pasientinnflytelse som ett av fire satsningsområder (Mainz, et al., 2011), og man ser gjerneat dette er i ferd <strong>med</strong> å endre seg, bl.a. gjennom nevnte tilpasninger i DDKM versjon 2.Også i Norge ser man den samme satsningen i Nasjonal strategiplan <strong>for</strong> Kvalitetsutvikling(Helsedirektoratet, 2005).Man kan gjerne se samme trend innen<strong>for</strong> <strong>for</strong>skning og beslutningsgrunnlag innen<strong>for</strong>helsetjenesten, da tidligere evidens som gjerne nøyde seg <strong>med</strong> <strong>med</strong>isinsk evidens og denfagprofesjonelles erfaringer, <strong>med</strong> tiden også har tatt <strong>med</strong> seg brukerens erfaringer ogbegrepet bruker<strong>med</strong>virkning (Kunnskapsbasertpraksis.no, 2012). Begrepet <strong>for</strong> dette som ersagt å skulle være framtidens beslutningsgrunnlag er i Norge kalt <strong>for</strong> ”kunnskapsbasertpraksis” og modellert vises det på følgende måte:Figur 2 – Kunnskapsbasert praksis(Jamtvedt, 2002)2.7. Paradigmeskifte i helsetjenestenI følge (Riiskjær, Mainz, & Rhode, 2011) er helsesektoren i ferd <strong>med</strong> å bevege seg fra et”akutt-pleieparadigme” til et ”empowerment-paradigme”. Empowerment-begrepet blir avWHO beskrevet som ”<strong>for</strong>utsetningen <strong>for</strong> helse” og ”et proaktivt partnerskap og enpasientmestringsstrategi <strong>for</strong> å <strong>for</strong>bedre helse-outcome og livskvalitet blant kronisk syke”(Riiskjær, et al., 2011). I samme kapittel henvises det til Aujoulait et. al, som hevder athelsepersonell må tilegne en pasientsentrert tilgang, dersom empowerment skal anvendes,26
noe som innebærer en personlig involvering mellom personal og pasient. Dette igjeninnebærer en dreining av den profesjonelles rolle, fra tekniker til person, og fra ekspert tiltilrettelegger (Brandsø, 2011; Riiskjær, et al., 2011)2.8. Paradigmeskifte i offentlig ledelseGenerell ledelsesfilosofi i det offentlige har <strong>for</strong>andret seg en del de siste årtier, fra et sterktprofesjonsbetinget styringsparadigme, via rent byråkrati, og til New Public Management,(NPM) som den siste tiden har vært den anerkjente måten å lede offentlig institusjoner på(Lerborg, 2010). Tross denne utviklingen, vil de to <strong>for</strong>egående paradigmer også i dagkunne sees i hvordan offentlige institusjoner ledes. NPM’s opprinnelige grunnideologiligger i at det frie marked styrer, og tilbud-etterspørsel regulerer alt. <strong>En</strong> ser nok i størregrad kontraktsstyring og benchmarking av drift, og man har fått en variant av NPM som avLerborg (2010) kalles ”NPM-kontrakt”. NPM har, både i markeds- og kontraktvariant etbetydelig fokus på kunden, og kundens innvirkning på tjenestene. NPM har der<strong>med</strong> bidratttil å sette bruker<strong>med</strong>virkning inn i ledernes agendaer også via ledelsesfilosofien direkte(Lerborg, 2010; Mainz, et al., 2011).Når man i tillegg ser at pasienter og brukere organiserer seg i større grad, og at det er blitten allmenn <strong>for</strong>ståelse av at pasientene har en viktig rolle i egen situasjon, ligger det i størregrad til rette <strong>for</strong> å bryte ned tidligere paternalistiske pasienttilnærminger, ogpasientsentrering vil kunne bli et førstevalg når man planlegger sykehusets framtid. I følgeMainz et al. (2011) er ikke pasientsentrering noen døgnflue innen<strong>for</strong> helsevesenet, menkommer som et resultat av en grunnidè <strong>med</strong> dype røtter i samfunnsmessige holdninger,verdier og teknologier. Dette stammer fra en utilfredshet <strong>med</strong> den konvensjonellebio<strong>med</strong>isinske modell rundt lege-pasient-<strong>for</strong>holdet. (Ibid) (Brandsø, 2011).2.9. Organisasjonsstruktur og profesjonsbyråkratiProfesjonsparadigmet som styringsparadigme regjerer gjerne ikke som det ledende idagens kontekst, men det kan hevdes at det allikevel har sterk innflytelse påbeslutningsprosesser, og kanskje spesielt innen<strong>for</strong> sykehusorganisasjoner (Lerborg, 2010;Mintzberg, 1983). Teorien om profesjonsbyråkrati er en av Mintzbergs modeller <strong>for</strong>organisasjonsoppbygging, og den vil være gjeldende i organisasjoner hvor kunnskap ogekspertise er blant hoved<strong>for</strong>utsetningene <strong>for</strong> samarbeid og handling, som blant annetsykehus og universiteter (Mintzberg, 1983)Mintzberg (1983, p. 2) gir en <strong>for</strong>enklet definisjon av strukturen til en organisasjon:27