Medarbeidere med egenerfaring for økt brukermedvirkning - En ...

2. TEORETISK REFERANSERAMMEDette kapittelet vil presentere relevant teori for belysning av problemformuleringen. Da detfinnes lite konkret om bruk av erfaringskonsulenter som presentert i denne oppgavenskontekst, er brukermedvirkning på generelt grunnlag viet oppmerksomhet for å poengterehvorfor vi har kommet dit hen å ansette personer på grunnlag av deres erfaring. Da detteogså til dels er en teoretisk beskrivende oppgave om norske forhold skrevet ved et danskuniversitet, vil det være hensiktmessig å vie norsk brukermedvirkning en del plass.2.1. BrukermedvirkningDet finnes flere definisjoner av begrepet brukermedvirkning, en Stortingsmelding fra1996-1997 gir følgende definisjon: ”De som berøres av en beslutning, eller er brukere avtjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming avtjenestetilbud.”(Regjeringen, 1997).Innenfor helsetjenesten har det vært tradisjoner for en biomedisinsk tilnærming, og relasjonmellom fagperson og bruker har vært preget av en paternalistisk vinkel i den grad atfagperson har definert brukerens behov gjennom hvilken hjelp som skal gis. Brukeren har iden sammenheng vært redusert til en informasjonskilde fagpersonen kan velge å benytteom behov (Mainz, et al., 2011). Innenfor psykisk helsevern har paternalismen gjerne værtenda tydeligere, dette kan i Norge bl.a. hevdes å ha hatt grunnlag i Lov om psykiskhelsevern (Bøe & Thomassen, 2003). Loven oppfordrer til brukemedvirkning og bruk avfrivillighet, men det vil fremdeles kunne finnes elementer som eksempelvis åpning forbruk av tvang, som kan påstås å vedlikeholde paternalistisk tilnærming.Avedis Donabedian (1992) omtaler i artikkelen ” The Lichfield Lecture” pasienten ellerbrukeren som en forbruker, og ser analytisk på hva forbrukeren i så måte kan bidra med iforhold til kvalitetssikring i helsetjenesten. Han beskriver brukeren som bidragsyter, sommål, og som reformator. Han definerer helsearbeid i denne sammenheng som to ting; enteknisk oppgave og en mellommenneskelig utveksling. Ved den mellommenneskeligeutveksling mener han at det er kun brukeren som kan definere hva som er ønskelig elleruønsket, og det er kun brukeren som kan sette standarden for hva er tilgjengelig, praktisk,komfortabel, eller rettidig. I forhold til utøvelse av den tekniske oppgave sier Donabedianat det er mange som hevder at det ikke kan forventes at den enkelte (for)bruker kan hakunnskap eller formening om hva som er rett eller galt, og at derfor er påstått at dette måvære opp til den profesjonelle. På tross av dette sier Donabedian, for 20 år siden, at de15