Medarbeidere med egenerfaring for økt brukermedvirkning - En ...

1.3.3. BrukermedvirkningBrukermedvirkning beskrives på ulike nivåer i litteraturen. I Norge brukes tre nivåer iinndelingen, men det sees ulike definisjoner på disse nivåene. Helsedirektoratet beskriverde ulike nivåene som individ, system og politisk (Helsedirektoratet, 2011).Helsebiblioteket.no, som er et offentlig finansiert nettsted som gir helsepersonell ogstudenter innen medisin og helsefag gratis tilgang til sentrale kunnskapskilder, beskrivernivåene som individ, tjeneste og system, med overglidninger i nivået system fra tjeneste ogtil politisk nivå (Bakke, 2009a). I Danmark blir inndelingen hovedsaklig gjort over tonivåer, individuell deltakelse i eget forløp og organisatorisk inddragelse. Det siste blir avVidencenter for brugerinddragelse i sundhedsvæsenet (VIBiS) beskrevet som”…inddragelse af brugere som repræsentanter i forhold til brugerperspektivet ibeslutningsprocesser af betydning for organisering, udvikling og evaluering afsundhedsvæsenet” (VIBiS, 2012b). Denne oppgaven vil bruke begrepene individ-, tjeneste-, og systemnivå. Det enkelte nivå blir definert nærmere senere. Da erfaringskonsulenteneformelt er ansatt i ledelsessjiktet av klinikken, vil brukermedvirkning på tjeneste- ogsystemnivå romme mest plass.Det vil være ulike måter å beskrive en brukers eller pasients mulighet til å delta i egenbehandling, eller kunne påvirke utformingen av tjenester på generelt grunnlag. Ilitteraturen blir ord som pasientinvolvering, pasientsentrering, pasientinndragelse ogpasient-/brukermedvirkning definert og brukt ulikt fra forsker til forsker (Mainz et al.,2011). I denne oppgaven vil noen av de nevnte begrep forklares, men det vil værebrukermedvirkning som er det benyttede begrep, og dette omhandler alt som søker å styrkebrukerens posisjon innenfor helsetjenesten.1.3.4. OrganisasjonsteoriAv organisasjonsteori er det valgt utelukkende å se på Henry Mintzberg’s teorier fra 1983,da spesielt på hans teori om profesjonsbyråkratiet og dens underalternativer. Det villekunne være flere andre ledelses- eller organisasjonsteorier som kunne vært interessant åbelyse tematikken i, valget på nettopp denne teorien falt bl.a. på at det finnes en nyeremasteroppgave som ser på denne teorien i min klinikk opp mot begrepetinformasjonskvalitet (Hausvik & Henriksen, 2011). Dette i tillegg til at man som ansatt istabsfunksjon opplever elementer av det som kan være profesjonsbyråkrati, i det dagligeforbedringsarbeidet i klinikken.13