Medarbeidere med egenerfaring for økt brukermedvirkning - En ...

Master i Kvalitet og Ledelse i social- og SundhedssektorenSYDDANSK UNIVERSITETMasterprojekt:Medarbeidere med egenerfaring for økt brukermedvirkning -En beskrivelse av erfaringskonsulenter ved en klinikk for psykisk helse i etnorsk sykehus, sett i lys av profesjonsbyråkrati.Coworkers with User Experience for Increased User Involvement –A descriptive study of experience consultants in a mental health clinic at aNorwegian hospital, viewed in a perspective of professional bureaucracies.Navn: John Conrad BrandsøStudieårgang: 2010Opgavetype: Skriftlig oppgaveAntal anslag(uden mellemrum): 124.990Afleveringsdato: 31.07.2012Udlån: Ja XNej

ForordDenne masteroppgaven representerer avslutningen på en masterutdannelse i Kvalitet ogLedelse i Social- og Sundhedssektoren (MPQM) ved Syddansk Universitet, Odense.Oppgaven er skrevet i perioden mars til juli 2012.Oppgaven er gjennomført som en individuell oppgave, og omhandler erfaringer medansettelse av personer med egenerfaring som bruker/pasient, og deres medvirkning tilbrukermedvirkning på ulike nivåer. Formålet er å beskrive disse personers egne erfaringer,og se dette i lys av organisasjonen og profesjonsbyråkrati.Jeg ønsker å takke de fire erfaringskonsulentene som stilte opp i intervju, på tross av tildels store individuelle utfordringer med dette. Vil også takke alle dem som tok seg tid til åsvare på spørreundersøkelsen jeg sendte ut til alle ansatte på to avdelinger, ogavdelingslederne Arne Thomassen og Henning Garsjø som tillatte utsendelsen. Ellers viljeg takke min arbeidsgiver, klinikksjef Anders Wahlstedt, som har gjort det mulig for megå gjennomføre oppgaven, og studiet for øvrig, på siden av en full jobb. Det er i dennesammenhengen også på sin plass å takke alle mine kollegaer i klinikksjefens stab, som harvist forståelse for tidvis arbeidspress i skolearbeidet.Takk til min veileder, overlege og professor Jan Mainz, for hjelp til å finne tema, for klarerammer under utarbeidelse av synopsis for oppgaven, og for viktige pekepinner underveis iskriveforløpet. Jeg ønsker også å takke mine hjelpsomme kollegaer Geir Inge Hausvik ogAnna Maria Andresdottir, for god sparring og metodiske tilbakemeldinger.Vil også takke min kjære far Nils, som på tross av egen sykdom nesten daglig har spurt ogoppmuntret meg i forbindelse med studiene, og ikke minst i forbindelse med denneoppgaven siste halvår.Til sist vil jeg rette en stor takk til min kjære Linn for en utrolig tålmodighet. Du har tattdeg av hus og små barn samt egne fulltidsstudier med mer, mens jeg pendlet tilundervisning i Odense, - og samtidig støttet du meg i mine tidvise frustrasjoner.Kristiansand, 12. juli 2012John Conrad Brandsø3

English AbstractUser participation is a concept that increasingly is about to be adopted in agendas in healthinstitutions, and the topic is actualized at all levels from the political, right down to theindividual user participation. Some institutions have hired people into the health service,based on their previous experience as a user of social or health services. Clinic for MentalHealth at Sørlandet Hospital has since 2006 had employed so-called experiencedconsultants who work with user participation at all levels in the clinic, and the clinic iskind of a pioneer in this field in Norway. This paper seeks to describe the experience of theconsultants' experiences in their positions, and see this in the perspective of theorganization they belong to, and professional bureaucracies.The experience consultants express mostly positive experiences with their position and theopportunity to be a positive contribution to the user participation at different levels in theclinic. They feel that they have a free role without too much control from the management;this leads to that they can move in different parts of the organization. This free roleprovides, on the other hand, a positive effect in that the various professional groups seemsto be considered experienced consultant to belong to the organization's operational core,which involves acceptance of receipt of their advice. This gives the experienced consultanta unique opportunity to influence at all user levels, in all parts of the organization.However, to establish a system of staff experienced consultants takes time, and six yearsafter the "start" it’s called for a clearer framework for the experience consultant's role andthe desire for greater marketing from management.The paper concludes that experienced consultants in the form it’s seen in KPH, is a goodinitiative for increased user participation at all levels. It may, if considering anestablishment of something similar in other organizations, be appropriate to be aware ofMintzberg's theory of professional bureaucracies, allowing experienced consultants to actfreely in their duties from the start.In terms of quality and use of any models for quality improvement, user participation isincreasingly claiming its space. KPH uses the Danish Quality Model, and the employmentof experienced consultants can claim to fulfill many of the standards that deal with userparticipation in this model.Tags: user involvement, experienced consultant, experience expertise, professionalbureaucracies5

INNHOLDForord ................................................................................................................................... 3Norsk resymé ....................................................................................................................... 4English Abstract .................................................................................................................. 5Figur og tabellfortegnelse ................................................................................................... 91. INNLEDNING ............................................................................................................ 101.1. Bakgrunn og hensikt for valg av tema .............................................................. 101.2. Problemstilling, forskningsspørsmål og formål ............................................... 111.3. Avgrensning og begrepsforklaring .................................................................... 111.3.1. Erfaringskonsulent ...................................................................................... 111.3.2. Om utdannelse av erfaringskonsulenter ................................................... 121.3.3. Brukermedvirkning ..................................................................................... 131.3.4. Organisasjonsteori ....................................................................................... 131.4. Tidligere forskning ............................................................................................. 142. TEORETISK REFERANSERAMME ..................................................................... 152.1. Brukermedvirkning ............................................................................................ 152.1. Pasientsentrering ................................................................................................ 162.2. Brukermedvirkning på ulike nivåer ................................................................. 162.3. Lover og endringer i lover .................................................................................. 182.4. Erfaringskonsulenter som ansatte ..................................................................... 202.4.1. Erfaringskonsulenter i Klinikk for psykisk helse ..................................... 212.4.2. Annen bruk av erfaringskompetanse i psykisk helse feltet ..................... 222.4.3. Erfaringskonsulenter i andre land ............................................................. 232.4.4. Aktuelt lovverk for erfaringskonsulenters yrkesutøvelse ........................ 232.5. Brukermedvirkning i Den Danske Kvalitetsmodell ........................................ 242.6. Politiske initiativ for økt brukermedvirkning .................................................. 252.7. Paradigmeskifte i helsetjenesten ........................................................................ 266

2.8. Paradigmeskifte i offentlig ledelse ..................................................................... 272.9. Organisasjonsstruktur og profesjonsbyråkrati ............................................... 272.9.1. Organisasjonens oppbygning ..................................................................... 292.9.2. Profesjonelle byråkrati................................................................................ 312.10. Avrunding ........................................................................................................ 343. METODE .................................................................................................................... 353.1. Metode .................................................................................................................. 353.2. Flermetodedesign ................................................................................................ 363.3. Egen forforståelse og hermeneutikk.................................................................. 363.4. Kvalitativ metode og intervju som metode ....................................................... 373.4.1. Om fokusgruppe .......................................................................................... 383.4.2. Validitet og reliabilitet ................................................................................ 383.4.3. Analyse av kvalitative data ......................................................................... 393.5. Kvantitativ metode og spørreundersøkelse som metode ................................. 393.5.1. Analyse av kvantitative data med SPSS og anvendte statistiske begreper423.6. Forskningsetikk ................................................................................................... 433.7. Begrensninger ...................................................................................................... 444. ANALYSE OG RESULTATER ............................................................................... 464.1. Erfaringskonsulentene ........................................................................................ 464.1.1. Beskrivelse av erfaringer erfaringskonsulentene har gjort seg............... 464.1.2. Om erfaringskonsulentene og profesjonsbyråkratiet .............................. 494.1.3. Lojalitet til arbeidsplassen .......................................................................... 514.1.4. Erfaringskonsulenter vs. brukerrepresentanter ....................................... 514.1.5. Erfaringskonsulenter som utøvere av helsehjelp ...................................... 524.2. Ansatte for øvrig – spørreundersøkelse ............................................................ 524.2.1. Brukermedvirkning generelt ...................................................................... 527

4.2.2. Om erfaringskonsulentene .......................................................................... 564.3. Andre konkrete tilbakemeldinger i fritekst fra spørreundersøkelsen ........... 645. DISKUSJON / DRØFTING ...................................................................................... 665.1. Om erfaringskonsulentenes beskrivelser av egne erfaringer. ........................ 665.2. Om erfaringskonsulentene og profesjonsbyråkratiet ...................................... 685.3. Om plassering i Mintzbergs modell for profesjonsbyråkratiet og mulighet forå kunne samarbeide med andre profesjoner ............................................................... 685.4. Lojalitet til arbeidsgiver ..................................................................................... 715.5. Erfaringskonsulenter vs. brukerrepresentanter .............................................. 715.6. Erfaringskonsulenten som utøver av helsehjelp. ............................................. 725.7. Diskusjon av metodiske aspekter ...................................................................... 726. KONKLUSJON OG AVSLUTNING ....................................................................... 746.1. Konklusjon .......................................................................................................... 746.2. Perspektivering ................................................................................................... 766.3. Avslutning ............................................................................................................ 777. LITTERATUR ........................................................................................................... 78Vedlegg I – Forespørsel om ressursbruk i KPH ............................................................. 82Vedlegg II – Intervjuguide ................................................................................................ 83Vedlegg III – Spørreundersøkelse .................................................................................... 89Vedlegg IV – Stillingsbeskrivelse erfaringskonsulent .................................................... 988

1. INNLEDNINGKlinikk for psykisk helse (KPH) ved Sørlandet sykehus har allerede siden 2006 ansattpersoner med tidligere erfaring innenfor psykisk helse eller rus til å jobbe medbrukermedvirkning på ulike nivåer i klinikken. Erfaringen deres kan komme av kontaktmed helsevesenet som følge av egen sykdom, eller som pårørende av psykisk syke,rusmiddelavhengige eller alvorlig somatisk syke. Det finnes flere såkalteerfaringskonsulenter i Norge, som arbeider på forskjellige nivåer i organisasjonen, fraklinisk kontakt med pasienter til arbeid på systemnivå og innenfor forskning, tallet er per idag rundt 100 (Lund, 2012). Når det kommer til ansettelse av erfaringskonsulent som enstilling for brukermedvirkning på systemnivå, er Klinikk for psykisk helse å regne som enpioner, og er i dag arbeidsgiver til fire erfaringskonsulenter på et slikt nivå, hvorav en avdisse er har den uoffisielle tittelen ”Norges første erfaringskonsulent” (Lund, 2011). Denneoppgaven har til hensikt å beskrive bruk av erfaringskonsulentene i klinikken, mye pågrunn av at klinikken er blant dem med lengst fartstid innenfor slike ansettelser i Norge.Oppgaven er bygd opp på tradisjonell kapittelstruktur. Generelle skriftlige retningslinjerfor SDU er fulgt for skrift og sideoppsett, og det er anvendt Endnote x4 for allkildehenvisning med stil APA 6th. Det er også gitt kildehenvisninger der eget arbeid frastudietiden på MPQM er benyttet.1.1. Bakgrunn og hensikt for valg av temaPå tross av en del års erfaring med ordningen, og på tross av at KPH i dennesammenhengen er en pioner på området i Norge, har vi liten oversikt over hvordanordningen i praksis fungerer ut mot andre ansatte. Vi vet lite om hvordanerfaringskonsulentene som gruppe har det, og hvordan deres opplevelse av samarbeid medorganisasjonen for øvrig fortoner seg.Våre erfaringskonsulenter sitter på erfaringer som vi i klinikken kan anvende internt, mendet finnes sannsynligvis mye kunnskap om deres rolle og ordningen med ansettelse avdisse, som kan ha verdi også for andre utenfor denne organisasjonen, og for så vidt ogsåutenfor Norges landegrenser. Det har under tiden med undervisninger vedmasterutdannelsen MPQM, blitt vist interesse for klinikkens erfaring med bruk averfaringskonsulenter, og valg av tema kommer delvis også på grunn av veileders og andreeksterne parters interesse for fenomenet, og KPH’s pionerrolle i dette.10

1.2. Problemstilling, forskningsspørsmål og formålFormålet med oppgaven er å beskrive de erfaringer man har etter 6 år med ansatteerfaringskonsulenter, dette med hovedtyngde på hvordan erfaringskonsulentene selvopplever deres eget virke, og hvordan andre ansatte ser på erfaringskonsulentene.Underliggende dette formålet ligger det en hypotese om at det foreligger organisatoriskefaktorer, i henhold til at sykehuset kan påstås å være et profesjonsbyråkrati, som kanvanskeliggjøre deres arbeid, og deres interaksjon med organisasjonen for øvrig. Dissefaktorene og implikasjonene vil jeg forsøke å avdekke ved å intervjueerfaringskonsulentene, og sende ut spørreundersøkelse til alle ansatte på to avdelinger somhar erfaringskonsulenter.Da dette til dels vil bli et teoretisk masterprosjekt, vil følgende todelte problemformuleringligge til grunn for oppgavens videre gang:Beskrivelse av ansatte erfaringskonsulenter på systemnivå ved Sørlandet sykehus,Klinikk for psykisk helse, og deres egne erfaringer med ordningen.I hvilken grad kan profesjonsbyråkratiet observeres og ha betydning ierfaringskonsulentenes arbeid, og deres muligheter til å fremme brukermedvirkning iklinikken?1.3. Avgrensning og begrepsforklaringOppgaven tar kun for seg feltet psykisk helse. Bruk av erfaringskonsulenter på somatiskeemneområder virker av litteratur å være mindre framtredende, og da det kun ererfaringskonsulenter innenfor psykisk helse som er blant mine respondenter vil dette væreen naturlig avgrensning.Oppgaven skrevet ved et dansk universitet, men i norsk kontekst. Litteratur oglovreferanser vil derfor i størst grad være rettet mot norsk innhold.1.3.1. ErfaringskonsulentBegrepet erfaringskonsulent går igjen i oppgaven, og brukes da dette er blitt det etablertebegrepet som benyttes i egen klinikk. Ved søk etter tidligere forskning på området, samtoppsamling av begreper fra nettsteder og intervju med erfaringskonsulenter, vil følgendebegrep også kunne ha tilnærmet samme betydning: Brukerlærer, likemann,likemannskonsulent, likemannsarbeider, erfaringsarbeider, erfaringsformidler, samt11

erfaringskoordinator som pr juni 2012 fremdeles er tittel i følge KPH’s stillingsbeskrivelse.Da vi har ansatt flere erfaringskonsulenter, og jeg ser på disse til dels igruppesammenheng, vil begrepet ”ordningen” til tider bli brukt som samlebetegnelse.På grunn av kapasitet og kjent stort begrepsbruk, er ikke begrepene forsøkt søkt på utenforNorge.Oppgaven tar kun for seg erfaringskonsulenter som arbeider på avdelingsnivå, hvorstillingsbeskrivelse på klinikknivå gjelder. KPH har andre erfaringskonsulenter i ulikeroller, på avdeling for rus- og avhengighetsbehandling er det ansatt flereerfaringskonsulenter som arbeider bl.a. i vurderingsteam for vurdering av henvisninger. Vihar også erfaringskonsulenter som har ansettelsesforhold både i KPH og på Universitet iAgder. Deres arbeid ville også kunne vært hensiktsmessig å se på denne oppgavenskontekst, men er valgt fra i avgrensningen opp mot nevnte stillingsbeskrivelse.1.3.2. Om utdannelse av erfaringskonsulenterDet har i Norge vært to steder som tilbyr en såkalt MB-utdanning, i Bærum og Bergen(Bjørnson, 2008). Begge bygger på en ide fra Århus som startet som et prosjekt i 2001, ogsom kort fortalt skal utdanne tidligere brukere med erfaring fra psykiatri ellersosialtjeneste, til å bli rustet til arbeidslivet i løpet av en ettårig utdannelse. Formålet harvært å gi kompetanse til å kunne møte og hjelpe dagens brukere hovedsaklig påindividnivå. Nettstedene til MB-utdannelsen henholdsvis i Norge og Danmark virker noeutdaterte, siste aktivitet finnes på den danske side og er fra september 2009(Godsocialpraksis.dk, 2009; Mølla-kompetansesenter, 2008). Det siste som er å spore påinternett om MB finner jeg på Region Midt’s nettside, som hevder at MB-utdannelsen nåer gått over i kommunal regi i Danmark, uten å kunne se hvordan dette organiseres(Kristiansen, 2011). Man ser også henvisning til en evaluering på den norske MB side, somanmoder at ordningen bør startes opp igjen, uten at det kan finnes noe om at ordningen erstanset (Mølla-kompetansesenter, 2008).Da erfaringskonsulentene som er i fokus i denne oppgaven hovedsaklig arbeider på systemog tjenestenivå, kan det diskuteres hvor relevant en slik utdannelse ville vært. På grunnlagav dette, nevnte tegn på at det kan virke som ordningen er delvis lagt ned, samt vanskermed å finne noe nyere litteratur om emnet i Norge eller Danmark, velger jeg å ikke gå noemer inn i denne tematikken senere i oppgaven.12

1.3.3. BrukermedvirkningBrukermedvirkning beskrives på ulike nivåer i litteraturen. I Norge brukes tre nivåer iinndelingen, men det sees ulike definisjoner på disse nivåene. Helsedirektoratet beskriverde ulike nivåene som individ, system og politisk (Helsedirektoratet, 2011).Helsebiblioteket.no, som er et offentlig finansiert nettsted som gir helsepersonell ogstudenter innen medisin og helsefag gratis tilgang til sentrale kunnskapskilder, beskrivernivåene som individ, tjeneste og system, med overglidninger i nivået system fra tjeneste ogtil politisk nivå (Bakke, 2009a). I Danmark blir inndelingen hovedsaklig gjort over tonivåer, individuell deltakelse i eget forløp og organisatorisk inddragelse. Det siste blir avVidencenter for brugerinddragelse i sundhedsvæsenet (VIBiS) beskrevet som”…inddragelse af brugere som repræsentanter i forhold til brugerperspektivet ibeslutningsprocesser af betydning for organisering, udvikling og evaluering afsundhedsvæsenet” (VIBiS, 2012b). Denne oppgaven vil bruke begrepene individ-, tjeneste-, og systemnivå. Det enkelte nivå blir definert nærmere senere. Da erfaringskonsulenteneformelt er ansatt i ledelsessjiktet av klinikken, vil brukermedvirkning på tjeneste- ogsystemnivå romme mest plass.Det vil være ulike måter å beskrive en brukers eller pasients mulighet til å delta i egenbehandling, eller kunne påvirke utformingen av tjenester på generelt grunnlag. Ilitteraturen blir ord som pasientinvolvering, pasientsentrering, pasientinndragelse ogpasient-/brukermedvirkning definert og brukt ulikt fra forsker til forsker (Mainz et al.,2011). I denne oppgaven vil noen av de nevnte begrep forklares, men det vil værebrukermedvirkning som er det benyttede begrep, og dette omhandler alt som søker å styrkebrukerens posisjon innenfor helsetjenesten.1.3.4. OrganisasjonsteoriAv organisasjonsteori er det valgt utelukkende å se på Henry Mintzberg’s teorier fra 1983,da spesielt på hans teori om profesjonsbyråkratiet og dens underalternativer. Det villekunne være flere andre ledelses- eller organisasjonsteorier som kunne vært interessant åbelyse tematikken i, valget på nettopp denne teorien falt bl.a. på at det finnes en nyeremasteroppgave som ser på denne teorien i min klinikk opp mot begrepetinformasjonskvalitet (Hausvik & Henriksen, 2011). Dette i tillegg til at man som ansatt istabsfunksjon opplever elementer av det som kan være profesjonsbyråkrati, i det dagligeforbedringsarbeidet i klinikken.13

1.4. Tidligere forskningSom nevnt under kapittel 1.3.1 er det anvendt mye ulik begrepsbruk rundt det konkreteemne, og det er på grunn av kapasitet ikke gjort søk utenfor det norske språk, selv om detville vært svært adekvat å gjøre søk på engelsk. Det er gjort systematiske søk på tidligerenevnte termer for erfaringskonsulent i BIBSYS og på Helsebiblioteket.no, samt generellesøk på google og google scholar. Dette gir en del ulike treff, men få som kan sies å væreumiddelbart relevante. Det er på denne måten imidlertid funnet to masteroppgaver som kansies å være nærliggende denne oppgavens felt. Den ene er en masteroppgave fra Høgskoleni Akershus skrevet av Arild Ringstad, med tittel ”En kvalitativ studie av brukerlæreres sinopplevelse med brukermedvirkning i møte med kommunens psykiske helsetjenester”.Oppgaven ser på brukermedvirkning i lys av empowermentteori, og et sentralt funn ioppgaven er at utfordringene ved ytterligere brukermedvirkning ligger påsystem/tjenestenivå, og ikke så mye på individnivået (Ringstad, 2011). Det andre treffet eren masteroppgave fra Universitet i Agder skrevet av Monica Danielsen med tittel ”En avoss?”. Denne oppgaven er en beskrivelse av utfordringer og muligheter ved ansettelse avbrukere med egenerfaring innenfor psykisk helsefeltet, og er derfor i nærhet av denneoppgavens tematikk. Studien ser på erfaringskonsulenter i samme klinikk som jeg gjør idenne oppgaven, men informantene er slik jeg kan lese det ut av beskrivelsen,erfaringskonsulenter som kun arbeider klinisk ut mot pasienten, og ibrukermedvirkningsperspektiv ivaretar individnivået. Studiet ser på erfaringskonsulentenesog den fagprofesjonelles arbeidssamarbeid, i lys av relasjoner og makt avmakt, ogkonkluderer blant annet med at noen fagpersoner enkelte ganger tar noen særlige hensynnår de står overfor en erfaringskonsulent (Danielsen, 2010).Det finnes imidlertid også en oppsummering gjort av Olav Nyttingnes (2008), hvor en harsett på internasjonale erfaringer med ansettelse av medarbeidere på bakgrunn avegenerfaring. Denne artikkelen oppsummerer da for fire år siden med at det finnes litegjennomgående litteratur på området, men at det finnes en del studier, men at disse gjerneer små studier. Det finnes lite negative beskrivelser av denne typen ansettelse, men det eruvisst om dette skyldes at slike ansettelser skjer på områder hvor motivasjonen er høy,eller om det skyldes underrapportering av negative tilfeller.14

2. TEORETISK REFERANSERAMMEDette kapittelet vil presentere relevant teori for belysning av problemformuleringen. Da detfinnes lite konkret om bruk av erfaringskonsulenter som presentert i denne oppgavenskontekst, er brukermedvirkning på generelt grunnlag viet oppmerksomhet for å poengterehvorfor vi har kommet dit hen å ansette personer på grunnlag av deres erfaring. Da detteogså til dels er en teoretisk beskrivende oppgave om norske forhold skrevet ved et danskuniversitet, vil det være hensiktmessig å vie norsk brukermedvirkning en del plass.2.1. BrukermedvirkningDet finnes flere definisjoner av begrepet brukermedvirkning, en Stortingsmelding fra1996-1997 gir følgende definisjon: ”De som berøres av en beslutning, eller er brukere avtjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming avtjenestetilbud.”(Regjeringen, 1997).Innenfor helsetjenesten har det vært tradisjoner for en biomedisinsk tilnærming, og relasjonmellom fagperson og bruker har vært preget av en paternalistisk vinkel i den grad atfagperson har definert brukerens behov gjennom hvilken hjelp som skal gis. Brukeren har iden sammenheng vært redusert til en informasjonskilde fagpersonen kan velge å benytteom behov (Mainz, et al., 2011). Innenfor psykisk helsevern har paternalismen gjerne værtenda tydeligere, dette kan i Norge bl.a. hevdes å ha hatt grunnlag i Lov om psykiskhelsevern (Bøe & Thomassen, 2003). Loven oppfordrer til brukemedvirkning og bruk avfrivillighet, men det vil fremdeles kunne finnes elementer som eksempelvis åpning forbruk av tvang, som kan påstås å vedlikeholde paternalistisk tilnærming.Avedis Donabedian (1992) omtaler i artikkelen ” The Lichfield Lecture” pasienten ellerbrukeren som en forbruker, og ser analytisk på hva forbrukeren i så måte kan bidra med iforhold til kvalitetssikring i helsetjenesten. Han beskriver brukeren som bidragsyter, sommål, og som reformator. Han definerer helsearbeid i denne sammenheng som to ting; enteknisk oppgave og en mellommenneskelig utveksling. Ved den mellommenneskeligeutveksling mener han at det er kun brukeren som kan definere hva som er ønskelig elleruønsket, og det er kun brukeren som kan sette standarden for hva er tilgjengelig, praktisk,komfortabel, eller rettidig. I forhold til utøvelse av den tekniske oppgave sier Donabedianat det er mange som hevder at det ikke kan forventes at den enkelte (for)bruker kan hakunnskap eller formening om hva som er rett eller galt, og at derfor er påstått at dette måvære opp til den profesjonelle. På tross av dette sier Donabedian, for 20 år siden, at de15

fleste vil være fullstendig i stand til å ha rasjonelle verdifulle meninger om den tekniskeutførelsen, og mange vil ha det i kraft av tidligere opplevelser med mottak avomsorgssoppgaver. Han påstår at evaluering av teknisk omsorg ikke gjøres på grunnlag avhva som er gjort, men heller på hva som er oppnådd. Dette er det brukerne som sitter medførstehåndsinformasjon om.Donabedian (1992) sier videre at han mener brukere burde oppføre seg noe mer somforbrukere. Mindre tålmodige, mer kritiske og mer selvsikre. Han er klar over at det vilkunne forekomme tilfeller av skuffede brukere, i den grad forventingene har vært for høye,men slike situasjoner vil deretter kunne spilles tilbake til den profesjonelle som ikke harbidratt til realistiske justeringer av en slik forventing i forkant av helsearbeidet. Det liggerallikevel en del faktorer til grunne for at en slik rolle skal kunne fungere, blant annet måinformasjonen forbrukeren skal ta valg på være korrekt, det må være reelle muligheter forå velge behandlingssted og forbrukerens valg må gi konsekvenser hos dem som blir valgteller fravalgt. I tillegg til dette blir mange perspektiver og faktorer nevnt som elementærefor å skape en bærekraftig brukermedvirkning som er med å styre fremtidens helsetjeneste.2.1. PasientsentreringPasientsentrering er nevnt å kunne være et begrep som kan anvendes synonymt medbrukermedvirkning, men det kan også beskrives å være en egen ideologi som omhandler åsette pasienten i sentrum av egen behandling. I følge Mead & Bower (2000), hvilerpasientsentrering på fem temaer. Et bredere biopsykososialt perspektiv som ser helepasienten utover det konkrete biologiske problem, fokus på den individuelle pasient, enlikeverdig deling av kompetanse og ansvar, fokus på kvaliteten i relasjon mellom pasientog profesjonell hvor selve relasjonen har terapeutisk verdi i seg selv. Til slutt er fokus pålegen som person, som ikke kun er en utskiftbar fagprofesjonell (Mead & Bower, 2000).Pasientsentrert praksis kan defineres som en helsetjeneste som etablerer partnerskapmellom klinikere, pasienter, og deres familier om nødvendig, og som sikrer at beslutningerrespekterer pasientenes ønsker behov og preferanser. I dette ligger også at pasientene harden utdannelse og støtte som trengs for å kunne treffe beslutninger og delta i egenbehandling (Mainz, et al., 2011, p. 127).2.2. Brukermedvirkning på ulike nivåerBrukermedvirkning er i Norge en lovfestet rett som gis alle brukere og pasienter gjennomPasient- og brukerrettighetsloven (1999), denne retten omhandler medvirkning på både16

individ og systemnivå (Lovdata, 1999b). Individnivå dreier seg om den enkeltes rett til åmedvirke i egen behandling, og å kunne påvirke beslutninger som gjøres i behandlingen.På system- og tjenestenivå handler brukermedvirkning om å ivareta pasienters ogpårørendes interesser som brukergruppe, da også i forbindelse med utvikling og evalueringav fag og tjenestetilbud. Dette har i stor grad vært ivaretatt gjennom pasient- ogbrukerorganisasjoners tilstedeværelse på politiske arenaer, og direkte i institusjonene(Helsedirektoratet, 2005). Helsedirektoratet har i en rapport om brukermedvirkning forpsykisk helsefeltet gitt følgende punkter for hva brukermedvirkning på systemnivå børomhandle:Kommunene og spesialisthelsetjenesten har et opplegg for systematisktilbakeføring av brukererfaringer for å utvikle og kvalitetssikre tjenesteneLedere og øvrige ansatte har kunnskap om brukermedvirkningBrukermedvirkning er en del av tjenesteutøvers internkontrollsystemDet er etablert brukerstyrkende tiltak lokalt i kommunene og i helseforetakBrukermedvirkning inngår i all utdanning og opplæring av fagpersoner(Helsedirektoratet, 2006, s. 15).Punktene over stadfester at brukermedvirkning fanger opp flere områder enn kun at denenkelte pasient skal medvirke i hvert individuelle tilfelle. Det forutsetter også at utøverehar systemer for bruk av brukererfaringer, og det forusettes også at ledere og øvrige ansattehar kunnskap om brukermedvirkning.Ser man litt nærmere på de ulike nivåene, deler opp systemnivå i to, for å se det som treulike nivåer, kan følgende beskrive innhold og krav som ligger til tjenesteutbyderne:Brukermedvirkning på individnivåDen enkelte bruker skal ha mulighet til å medvirke i egen behandling, og i densammenheng ha påvirkningskraft overfor beslutninger som tas i behandlingen ellertjenester som utøves. Sentralt i dette ligger at bruker skal ha all relevant informasjon for åkunne medvirke på informert grunnlag, og den enkelte skal oppfordres til å bidra. Dersomdet er behov for koordinerte og langvarige tjenester skal brukeren ha en ”individuell plan”.Brukerens interesser kan også ivaretas av en representant for vedkommende, en slikrepresentant skal tilbys medvirkning både i planlegging og gjennomføring av tiltak. Detligger en forutsetning for brukermedvirkning på individnivå, at brukeren opplever at eget17

idrag har betydning, og at det oppleves reell innflytelse på tilbudets utforming (Bakke,2009a).Brukermedvirkning på tjenestenivåBrukermedvirkning på tjeneste/systemnivå innebærer at brukerne inngår i et likeverdigsamarbeid med tjenesteapparatet, og er aktivt deltakende i planlegging og beslutninger, ihele prosessen. Dette ivaretas igjennom valgte brukerrepresentanter, og disse skal bidramed sin kunnskap til andre parter i samarbeidet på ulike nivåer. Slik deltakelse skal skje påalle nivåer i tjenesteapparatet. Utover dette skal alle helseforetak som en del av sininternkontroll, ha systemer for inndragelse av pasienters erfaringer, og bruke dette i sittforbedringsarbeid. I tillegg skal det sørges for at det finnes brukerrepresentanter ikontrollkommisjoner og kvalitetsutvalg (Helsedirektoratet, 2006).Brukermedvirkning på systemnivåPå system/politisk nivå innebærer brukermedvirkning at brukergrupper ogbrukerorganisasjoner involveres i prosesser før eventuelle politiske beslutninger foretas.Brukerrepresentanter bør oppnevnes til råd og utvalg som legger premisser forbeslutninger. På politisk og administrativt nivå bør det vurderes en kombinasjon mellomnevnte representasjon og inndragelse av større brukerhøringer i utviklingsprosesser(Bakke, 2009a)2.3. Lover og endringer i loverBrukermedvirkning kan påstås å være forankret i internasjonal rett gjennom FN’smenneskerettserklæring fra 1948, som stadfester at alle mennesker har rett til å leve etverdig liv uansett samfunn, tilstand og situasjon (FN, 1948). De fleste medlemsland har ierklæringens kjølvann styrket retten til brukermedvirkning gjennom sine lands lover(Helsebiblioteket, 2009).Fra 1. januar 2012 er en del endringer gjort gjeldende i norsk helselovgivning. TidligereKommunehelselov og Sosialtjenestelov er satt sammen til en Helse- ogomsorgstjenestelov, hovedsakelig med den hensikt å styrke samhandlingen mellomspesialisttjeneste og kommuner. Lovendringene er en del av den såkalteSamhandlingsreformen satt i gang av den norske regjering. I kjølvannet av disseendringene, er det også gjort noen endringer i andre lover. Blant annet harPasientrettighetsloven endret navn til Bruker- og pasientrettighetsloven, noe som kan18

tolkes som en styrking av rettigheter til tjenestemottakere utover det isolerte begrepetpasient (Syse, 2011).Brukermedvirkning er som nevnt regulert og omhandlet flere steder i norsk lov. Angåendebrukermedvirkning på individnivå, er Pasient- og brukerrettighetsloven den mest sentrale(1999b).Lovens kapittel 3, hjemler retten til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen, dvs.rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- ogbehandlingsmetoder. Pasient/bruker gis også rett til den informasjon som er nødvendig forå få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen, inkludert rett til å få informasjonom mulig risiko og bivirkninger. § 4-9 gir også pasienten rett til å nekte å ta i mot hjelpunder visse forutsetninger.Loven hjemler også en rett til Individuell Plan (Lovdata, 2010), denne retten er forbeholdtpasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Formålet med planener blant annet å bidra til at de får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpassettjenestetilbud, samt sikre at det til en hver tid finnes tjenesteyter med hovedansvar foroppfølgingen av pasienten. Både Helse- og omsorgstjenesteloven ogSpesialisthelsetjenesteloven regulerer tjenesteutøvers plikt for å sørge for at individuellplan tilbys og utarbeides ved behov. I følge Spesialisthelsetjenestelovens § 2.5 (Lovdata,1999c) skal kommunen sørge for at arbeidet med planen settes i gang og koordineres ”…dersom en pasient har behov for tjenester både etter loven her og etter helse- ogomsorgstjenesteloven. Helseforetaket skal så snart som mulig varsle kommunen når det serat det er behov for en individuell plan som omfatter tjenester både fraspesialisthelsetjenesten og kommunen, og skal i slike tilfeller medvirke i kommunensarbeid med individuell plan”. Ser man så på definisjonen for å ha rett til en slik plan,innebærer dette mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester, ergo vil detbety de også vil ha behov for tjenester fra begge hold.Forskrift om individuell plan gir brukeren rett til å delta i arbeidet med planen, og det skallegges til rette for dette. Det understrekes i Veileder til individuell plan (Helsedirektoratet,2010) at planen skal være tjenestemottakerens egen plan, og at det skal tas utgangspunkt ibrukernes egne mål.19

Innenfor psykisk helse sier Psykisk helsevernloven noe om den enkeltes rett til å medvirke.Loven innledes med at gjennomføring av psykisk helsevern skal ta utgangspunkt ipasientens behov og respekt for menneskeverdet, og det skal tilstrebes at det så langt det ermulig skal bygges på frivillighet. Samme lov hjemler også i § 6.2, tidligere nevnte krav/rettangående brukerrepresentasjon i kontrollkommisjoner (Lovdata, 2001a).På tjenestenivå er Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten sentral, dennesformål er å bidra til faglig forsvarlige tjenester, og at det gjennomføres systematisk styringog kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. Forskriftens § 4 gir et detaljert bilde av hvasom skal inngå i et internkontrollsystem, herunder bruk av pasienters og pårørendeserfaringer til bruk i forbedringsarbeid. Forskriften setter krav til system, men gir ingeneksplisitte krav til hvordan slike systemer skal bygges opp (Lovdata, 2002). Dette blirdermed opp til den enkelte organisasjon å finne ut av.På systemnivå er Helseforetaksloven § 35 sentral, denne lovfester at alle helseforetak skalsørge for at pasienters og andre brukeres synspunkter blir hørt i forbindelse medplanlegging av fremtidens tjeneste. De kreves at virksomhetsplaner således inneholderinformasjon om hvordan brukeres syn er tatt til følge, jfr. samme lov § 34, annet ledd annetpunktum (Lovdata, 2001b). Underlagt dette er det et krav om at alle helseforetak, regionaleog andre, oppretter brukerråd (Bakke, 2009b).2.4. Erfaringskonsulenter som ansatteDet finnes ingen lovverk, og heller lite offentlige føringer for ansettelse av personer medbrukererfaring. Anbefalinger som ble gitt av Helsedirektoratet (2006) hevder at ansettelseav personer med egenerfaring innenfor psykisk helsefeltet er omdiskutert. Sentralebrukerorganisasjoner har stilt seg kritisk til direkte ansettelser, og det er blitt ønsket atansettelser bør gå via brukerorganisasjoner, for å unngå svekkelse av brukerperspektivetsom en følge av sosialisering og lojalitet til arbeidsplassen over en tid. Deres forslag er aterfaringsarbeidere derfor ansettes og lønnes av brukerorganisasjonen, med refusjon fra denaktuelle arbeidsplassen. Det konkluderes ikke hva Helsedirektoratet (2006) mener er riktigi denne sammenheng, og det avsluttes med at det finnes eksempler på ansettelser direkte ikommuner og høyskoler, med gode erfaringer.Nasjonalt nettverk for erfaringskompetanse innen psykisk helse, forkorteterfaringskompetanse.no, ble etablert gjennom et prosjekt drevet av organisasjonen Mental20

Helse, og i fra 1. januar 2009 har senteret vært i permanent form, finansiert avHelsedirektoratet (Erfaringskompetanse.no, år ukjent). Deres visjon er å skape likeverdmellom erfaringskompetanse og fagkunnskap, og deres oppgave er å samle det som finnesav erfaringskompetanse innenfor psykisk helse, litteratur om dette fra både ut- og innland.En slik samling kan finnes på deres nettsider under fanen ”Kunnskapsbase”(Erfaringskompetanse.no, 2012)I følge en artikkel på erfaringskompetanse.no som omhandler et møte i nettverk forerfaringskonsulenter i Norge, finnes det nærmere 100 mennesker som arbeider somerfaringskonsulent eller medarbeider med brukererfaring. Man finner dem i bådespesialisthelsetjenesten og kommuner (Lund, 2012). Seniorrådgiver Eva Svendsen vederfaringskompetanse.no hevder at hensikten med å ansette erfaringskonsulenter ”… er åstyrke tjenestene ved at brukerperspektivet blir mer påaktet blant ledelse og fagfolkene.Samtidig har mennesker som selv har erfart hvordan det er å være avhengig av andreshjelp, andre spørsmål og får en annen kontakt med pasientene enn de profesjonelle.”(Lund, 2012)Erfaringskonsulenter blir av Eva Svendsen beskrevet som en ny yrkesgruppe, ogerfaringskompetanse.no har jfr. sitt mandat påtatt seg oppdraget å samle erfaringer knyttettil erfaringskonsulenter som er ansatt i tjenester rundt om i Norge (Lund, 2012). I dennesammenheng blir det presisert et behov for et nasjonalt forskningsprosjekt for å kartleggehvilke krav til ansettelse, stillingsbeskrivelser, suksessmål og forventninger som stilles tilerfaringskonsulentstillinger rundt om i Norge.2.4.1. Erfaringskonsulenter i Klinikk for psykisk helseKPH har i dag fire ansatte på avdelingsnivå i stillingsbrøk fra 50 – 100 %, som forholderseg til en felles stillingsbeskrivelse. Deres oppgaver er hovedsakelig å medvirke tilbrukermedvirkning på systemnivå, dette ved blant annet ved å være rådgivere fororganisasjonen knyttet til erfaringen. De vil også kunne bli forespurt om å være tilgjengeligfor samtale, om dette ønskes av pasienter i det området de befinner seg i (Lindvig et al.,2011).Deres ansettelsesforhold er i følge stillingsbeskrivelsen at de er ansatt på klinikknivå, detvil si på klinikksjefens nivå. De rapporterer til avdelingsleder på den avdelingen de erplassert rent fysisk. Følgende modell beskriver KPH som organisasjon, og forklaring avnivåbegreper:21

”Klinikknivå”Klinikksjef”Avdelingsnivå”KlinikksjefsstabABUP DPS DPS Psyk avdeling DPSRus ogavhengighetsbehPoliklinikk forpsykosomatikk ogtraumerDPSBarnsBestekompetanssenterFigur 1 – Organisasjonskart KPHBokser med grønn farge indikerer plasseringen av de fire erfaringskonsulentene som erpresentert i denne oppgaven. Avdelingene har igjen opptil flere døgnenheter ogpoliklinikker under avdelingsnivå, som driver klinisk virksomhet, ved direktepasientkontakt vil følgelig erfaringskonsulentene utføre oppgaver på det enkelteenhetsnivået.Deres erfaring er ulik, og dekker psykisk helse og rusavhengighet, både frivillig og tvungetvern, samt erfaring som pasient og nær pårørende. En av konsulentene har vært ansattsiden 2006, og har arbeidet på både system-, tjeneste-, og individnivå. Denne konsulentenhar i følge gruppen for øvrig ”banet vei” for erfaringskonsulenter i klinikken, og er titulertsom Norges første erfaringskonsulent av erfaringskompetanse.no(Erfaringskompetanse.no, 2012). Stillingen ble i 2006 til ved at vedkommende kontaktetklinikksjef, og oppfordret ham til å ansette henne i en erfaringskonsulentstilling, da blantannet i forbindelse med erfaring av å være barn og pårørende av en psykisk syk mor. Påsystemnivå har vedkommende arbeidet med innføring av barneansvarlige på alle enheter iforetaket, og har i dag oppgaven som ”koordinator” for de barneansvarlige i hele Sørlandetsykehus HF. De tre andre konsulentene er ansatt de siste årene, to av disse er ansatt veddistriktspsykiatriske sentre (DPS), og en er ansatt ved avdeling for barn og unges psykiskehelse (ABUP).Stillingsbeskrivelsen for erfaringskonsulent ligger som et styrende dokument i sykehusetsdokumentstyringssystem EKWeb, denne ligger vedlagt denne oppgaven som vedlegg IV.2.4.2. Annen bruk av erfaringskompetanse i psykisk helse feltetErfaringskompetanse er ikke noe man kun ser gjennom ansatte erfaringskonsulenter i denform KPH anvender disse i henhold til stillingsbeskrivelse. Man vil kunne se det gjennomfrivillige og andre ansatte som opererer i større grad på individnivå, gjerne omtalt somlikemannsarbeid. Flere organisasjoner tilbyr slikt arbeid, og man ser det også innad i KPH,22

En annen ny standard som omhandler brukerinvolvering på individnivå er standard ”2.17.5Udskrivningsplanlægning i samarbejde med patienten”. Som standardteksten indikererkrever denne standarden at det forefinnes retningslinjer som omhandler hvordan pasienteninvolveres i planlegging av egen utskrivelse.Når det gjelder brukerinvolvering på annet nivå enn individnivå, kommer det førstestandardsettet noe til kort. Dette er det gjort noe med i versjon 2, som etter høring erpublisert på IKAS hjemmesider i mai 2012. Det er blant annet tilføyd en ny standard 1.2.11Inndragelse av borgeres erfaringer og forventninger. Dette er en standard som omhandlerinnhenting av erfaringer og forventninger fra borgere generelt, og trenger ikke værebrukere, men gir et brukerinvolveringsaspekt i den grad de innhentede resultater brukes tilå forme kommende tjenester.Den kanskje mest betydningsfulle tilføyelse i brukerinvolveringsperspektiv på tjenestenivåi versjon 2, er standard 1.1.7 Inddragelse af borgerne i udviklingen og tilrettelæggelsen afsygehusets ydelser. Denne standarden krever i denne omgang ikke annet enn at sykehusethar en politikk for involvering av brukere ved utvikling og tilretteleggelse av ytelser, og atsykehuset anvender denne politikken i adekvat sammenheng. 2. versjon avakkrediteringsstandardene for sykehus blir anvendt ved eksterne surveys gjennomført fraog med 1. januar 2013 (IKAS, 2012a).2.6. Politiske initiativ for økt brukermedvirkningSom tidligere nevnt, er brukermedvirkning og involvering av brukerkompetanse iutforming av fremtidens tjenester et satsingsområde i helseforvaltningen i flere land.Opptrapningsplanen for psykisk helse er i tillegg til lovendringer klare indikasjoner for atman i Norge følger en slik tankegang. I 2002 startet den nasjonale opptrapningsplan forpsykisk helse opp i Norge, et av dennes viktige punkter var styrket brukermedvirkning.Den satte ikke bare økt krav til brukermedvirkning på individnivå, men krevde også atbrukeren skulle delta i utforming og planlegging av tjenestetilbud (HOD, 1998). Dannelsenav tidligere nevnte erfaringskompetanse.no kommer som et resultat av denneopptrapningsplanen.I følge Vibis.dk ligger Danmark etter land som England og Australia når det kommer tilforpliktende initiativer til involvering av pasienter og brukere (ViBIS, 2012a). DenNasjonale Strategi for Kvalitetsudvikling har valgt brukermedvirkning og25

pasientinnflytelse som ett av fire satsningsområder (Mainz, et al., 2011), og man ser gjerneat dette er i ferd med å endre seg, bl.a. gjennom nevnte tilpasninger i DDKM versjon 2.Også i Norge ser man den samme satsningen i Nasjonal strategiplan for Kvalitetsutvikling(Helsedirektoratet, 2005).Man kan gjerne se samme trend innenfor forskning og beslutningsgrunnlag innenforhelsetjenesten, da tidligere evidens som gjerne nøyde seg med medisinsk evidens og denfagprofesjonelles erfaringer, med tiden også har tatt med seg brukerens erfaringer ogbegrepet brukermedvirkning (Kunnskapsbasertpraksis.no, 2012). Begrepet for dette som ersagt å skulle være framtidens beslutningsgrunnlag er i Norge kalt for ”kunnskapsbasertpraksis” og modellert vises det på følgende måte:Figur 2 – Kunnskapsbasert praksis(Jamtvedt, 2002)2.7. Paradigmeskifte i helsetjenestenI følge (Riiskjær, Mainz, & Rhode, 2011) er helsesektoren i ferd med å bevege seg fra et”akutt-pleieparadigme” til et ”empowerment-paradigme”. Empowerment-begrepet blir avWHO beskrevet som ”forutsetningen for helse” og ”et proaktivt partnerskap og enpasientmestringsstrategi for å forbedre helse-outcome og livskvalitet blant kronisk syke”(Riiskjær, et al., 2011). I samme kapittel henvises det til Aujoulait et. al, som hevder athelsepersonell må tilegne en pasientsentrert tilgang, dersom empowerment skal anvendes,26

noe som innebærer en personlig involvering mellom personal og pasient. Dette igjeninnebærer en dreining av den profesjonelles rolle, fra tekniker til person, og fra ekspert tiltilrettelegger (Brandsø, 2011; Riiskjær, et al., 2011)2.8. Paradigmeskifte i offentlig ledelseGenerell ledelsesfilosofi i det offentlige har forandret seg en del de siste årtier, fra et sterktprofesjonsbetinget styringsparadigme, via rent byråkrati, og til New Public Management,(NPM) som den siste tiden har vært den anerkjente måten å lede offentlig institusjoner på(Lerborg, 2010). Tross denne utviklingen, vil de to foregående paradigmer også i dagkunne sees i hvordan offentlige institusjoner ledes. NPM’s opprinnelige grunnideologiligger i at det frie marked styrer, og tilbud-etterspørsel regulerer alt. En ser nok i størregrad kontraktsstyring og benchmarking av drift, og man har fått en variant av NPM som avLerborg (2010) kalles ”NPM-kontrakt”. NPM har, både i markeds- og kontraktvariant etbetydelig fokus på kunden, og kundens innvirkning på tjenestene. NPM har dermed bidratttil å sette brukermedvirkning inn i ledernes agendaer også via ledelsesfilosofien direkte(Lerborg, 2010; Mainz, et al., 2011).Når man i tillegg ser at pasienter og brukere organiserer seg i større grad, og at det er blitten allmenn forståelse av at pasientene har en viktig rolle i egen situasjon, ligger det i størregrad til rette for å bryte ned tidligere paternalistiske pasienttilnærminger, ogpasientsentrering vil kunne bli et førstevalg når man planlegger sykehusets framtid. I følgeMainz et al. (2011) er ikke pasientsentrering noen døgnflue innenfor helsevesenet, menkommer som et resultat av en grunnidè med dype røtter i samfunnsmessige holdninger,verdier og teknologier. Dette stammer fra en utilfredshet med den konvensjonellebiomedisinske modell rundt lege-pasient-forholdet. (Ibid) (Brandsø, 2011).2.9. Organisasjonsstruktur og profesjonsbyråkratiProfesjonsparadigmet som styringsparadigme regjerer gjerne ikke som det ledende idagens kontekst, men det kan hevdes at det allikevel har sterk innflytelse påbeslutningsprosesser, og kanskje spesielt innenfor sykehusorganisasjoner (Lerborg, 2010;Mintzberg, 1983). Teorien om profesjonsbyråkrati er en av Mintzbergs modeller fororganisasjonsoppbygging, og den vil være gjeldende i organisasjoner hvor kunnskap ogekspertise er blant hovedforutsetningene for samarbeid og handling, som blant annetsykehus og universiteter (Mintzberg, 1983)Mintzberg (1983, p. 2) gir en forenklet definisjon av strukturen til en organisasjon:27

”The structure of an organization can be divided simply as the sum totalof the ways in which its labor is divided into distinct tasks and then itscoordination is achieved among these tasks”En organisasjons struktur formes ut fra både interne og situasjonsbetingede faktorer (ibid.).Med interne faktorer menes det at organisasjoner formes slik at intern konsistens ivaretas,som bidrar til at strukturen er sammenhengende i alle ledd. Med situasjonsbetingedefaktorer, menes blant annet også at organisasjonens alder, miljø, størrelse, og omgivelseden eksisterer i, representerer elementer i organisasjonsstrukturen. Mintzberg (1983) kallersamspillet mellom de interne og situasjonsbetingede faktorene for en organisasjonskonfigurasjon, og han hevder at noen få og enkle konfigurasjoner kan forklare hvorfornoen organisasjoner er effektive, eventuelt brukes til å forklare problemer og ineffektiviteti andre organisasjoner (ibid.).I følge definisjonen av en organisasjons struktur, er koordinering av oppgaver ett av togrunnleggende krav. Måten en organisasjon koordinerer sine oppgaver på, deles inn i femfundamentale mekanismer:Gjensidig tilpasning (Mutual Adjustment)Koordinering av arbeidet skjer gjennom uformell dialog og gjensidig tilpasningmellom personene som utfører oppgavene. Denne koordineringsmekanismen serman oftest i enkle organisasjoner med få personer. Oppgavenes kompleksitet kanimidlertid være både enkle og svært komplekse.Direkte overvåkning (Direct Supervision)Koordinering av arbeidet skjer her ved at en enkelt person har ansvaret for andresarbeid, da ved å instruere og overvåke deres arbeid. Denne typen koordinering serman gjerne blant annet i små organisasjoner som snekker, rørlegger etc.Standardisering av prosesser (Standardization of Work Processes)I noen organisasjoner består oppgavene i relativ liten grad av kompleksitet, og de erav en slik karakter at prosessene kan beskrives i sin helhet. Oppgavene kan følgeligløses ved å følge standardiserte prosessbeskrivelser. Slik koordinering finner mangjerne innen prosessindustri, produksjon, regnskapsføring etc.Standardisering av produkt (Standardization of Outputs)I noen organisasjoner, vil koordinering av oppgavene kunne håndteres gjennomstandardisering av selve produktet eller tjenesten. Man stiller mindre krav til28

prosessen som fører til denne varen eller tjenesten, men retter kravene mer inn moteksempelvis kvaliteten, mengden samt kostnader.Standardisering av ferdigheter og kunnskap (Standardization of Skills andKnowledge)I noen organisasjoner er det vanskelig å standardisere både arbeidet og/ellerproduktet, det lar seg ikke gjøre å standardisere tjenesten fullt ut. Årsaken ligger istor kompleksitet i oppgavene som skal utføres, som gjerne forutsetter enindividuell tilnærming med dedikert ekspertise. Selv om prosessen rundt produktet,eller tjenesten ikke er mulig å standardisere, vil det være behov for å standardiserekoordineringen av disse prosessene. Så lenge man har spesifisert hvilken typetrening, opplæring og/eller utdanning som kreves for å utføre arbeidet, kanferdighetene og kunnskapen standardiseres. En slik koordineringsmekanisme, ervanlig å finne på sykehus, universitet og tjenesteytere av sosiale tjenester (ibid)(Hausvik & Henriksen, 2011).Etter hvert som organisasjoner utvikler seg i retning av større kompleksitet, er det vanlig atmekanismene for koordinering endrer seg. Fra gjensidig tilpasning, direkte overvåkning,standardisering (kan være av prosesser, produkt eller ferdigheter), for til slutt å ende oppmed gjensidig tilpasning igjen, når oppgavene blir for komplekse (ibid.). Sykehus er somnevnt naturlig å plassere i kategorien standardisering av kunnskap og ferdigheter, dette serman forholdsvis tydelig gjennom de krav til utdanning og autorisasjoner som kreves for åkunne inngå i oppgaveløsningen. Samtidig ser man en økning av standardisering avprosesser og produkter, eksempelvis standardiserte krav til innholdet i behandlinger ogkrav til rutinebeskrivelser, samt bruk av diagnosespesifikke pasientforløpsbeskrivelser(IKAS, 2012a; Mainz, et al., 2011). Allikevel vil det i kraft av krav om innlært kunnskapog kompetanse for å kunne utføre oppgavene tross standardisering, kunne påstås atsykehus fremdeles bruker standardisering av ferdigheter og kunnskap som den primæremekanismen for koordinering.2.9.1. Organisasjonens oppbygningMintzberg påpeker at det ikke er enkelt å tegne et fullstendig bilde av organisasjonersoppbygning, som tar hensyn til alle partene i organisasjonen, og relasjonen mellom alledisse partene. På et overordnet nivå, blir imidlertid fem parter identifisert og deres relasjontil hverandre blir beskrevet. Disse partene kalles Operating Core (Operative kjernen),29

Strategic Apex (Toppledelsen), Middle Line (Mellom-/linjeledelsen), Technostructure(Teknostrukturen) samt Support Staff (Støttetjenesten) (ibid.). Figur 3 illustrerer en grafiskframstilling av organisasjoners oppbygning, etterfulgt av en kort gjennomgang av denevnte partene.Figur 3 – Organisasjonens fem parter(Mintzberg, 1983)Den operative kjernen (Operating Core)Alle som utfører arbeid direkte knyttet til kjernevirksomheten, danner den operativekjernen, blir gjerne kalt arbeider eller operatør. Den operative kjernen ved sykehus,består blant annet av leger, sykepleiere, fysioterapeuter, psykologer etc.Toppledelsen (Strategic Apex)Toppledelsens hovedoppgave er å sørge for at organisasjonen på en effektiv måteutfører og forvalter de produkter eller tjenester som oppfyller organisasjonensformål. Dette gjøres blant annet ved å se til at strategiske målsetninger blirgjennomført, i henhold til føringer gitt av instanser som har kontroll og makt overorganisasjonen. Slike instanser vil gjerne være eiere, statlige styringsorganer,arbeidstakerorganisasjoner, og andre interesse- og pressgrupper. Toppledelsen vedet sykehus, vil gjerne bestå av en administrerende direktør, ledere for de størstefagområdene/klinikkene/divisjonene i sykehuset, leder for kvalitet eller fag, samtledere for økonomi og personal, drift, med mere.30

Mellom- /linjeledelsen (Middle Line)Mellom- / linjeledelsen er som det ligger i begrepet, linjen i organisasjonen sombinder sammen toppledelsen og den operative kjernen. Mellom- / linjeledelsenbestår av alle de personer som er gitt formell myndighet og autoritet overfor denoperative kjernen, samt de tilhørende prosesser og oppgaver. Avhengig avorganisasjonens størrelse og struktur, vil mellom- / linjeledelsen kunne bestå avflere ledd. Mellom- / linjeledelsen ved eksempelvis et sykehus, vil gjerne bestå avavdelingsledere med sine respektive enhetsledere.Teknostrukturen (Technostructure)Organisasjoner vil i varierende grad ha behov og mulighet for standardisering avoppgaver og prosesser, som et tiltak for å kunne koordinere arbeidet.Administrative oppgaver knyttet til standardisering av prosesser, utføres av det mankaller teknostrukturen i organisasjonen. Teknostrukturen består av mennesker somer til dels frikoblet linjeledelsesstrukturen, og som utfører arbeid parallelt medlinjeledelsen. Teknostrukturen ved et sykehus, vil gjerne bestå av såkalte”stabsfunksjoner”, som man kan se av diverse rådgivere innen flere felt somkvalitetsarbeid, medisin/farmasi, IKT med flere.Støttetjenesten (Support Staff)En organisasjon vil også ha behov for tjenester som støtter opp underorganisasjonens kjernevirksomhet, men som ikke er direkte knyttet til utøvelsen avdenne. Støttetjenester i et sykehus vil gjerne være utøvere av bygningsmessigvedlikehold, kafeteria, sentralbord, regnskap, lønn, vektere med flere (Hausvik &Henriksen, 2011; Mintzberg, 1983)2.9.2. Profesjonelle byråkratiOrganisasjoner som bruker standardisering av ferdigheter og kunnskap som den primæremekanismen for koordinering, klassifiseres som profesjonelle byråkrati (Mintzberg, 1983).Som nevnt, er sykehus i følge Mintzberg et tydelig eksempel på en slik organisasjon, hvoroppgavene regnes som forutsigbare, stabile og komplekse.På grunn av oppgavenes ofte komplekse art, består den operasjonelle kjernen i slikeorganisasjoner av personer som innen tilsetning er spesialister på sitt område, gjennomformell utdanning og ofte også lengre praktisk erfaring. Den operative kjernen arbeiderrelativt ofte uavhengig av kolleger, og har til dels stor kontroll og myndighet over sitt egetarbeid. Dette resulterer i at profesjonelle byråkrati vil få en annen vektlegging på31

organisasjonens fem deler, enn andre typer organisasjoner. Hovedfokus i profesjonellebyråkrati ligger på kjernevirksomheten, og de personer som arbeider direkte ikjernevirksomheten, altså den operative kjernen (ibid.).Teknostrukturen i slike organisasjoner vil gjerne være betydelig mindre fremtredene enn iandre organisasjoner. Gjennom individuell formal- og realkompetanse, bringer ansatte iden operative kjernen selv med seg standardisering av oppgaver og prosesser. Her liggergjerne årsaken i den operative kjernens selvstendige rolle og myndighet, ogkjernevirksomhetens krav til formal- og realkompetanse. Med formalkompetanse meneskompetanse ervervet gjennom utdannelse, og med realkompetanse menes det som erkommet gjennom jobberfaring og lignende.Med en stor operativ kjerne og hovedfokus på kjernevirksomheten, vil man støte på etspesielt behov for en rekke understøttende tjenester. En av årsakene til at støttetjenestene erså fremtredende i profesjonelle byråkrati, er at ressursene i den operative kjernen vanligvisvil være kostbare. Mange av disse ressursene vil dessuten ofte være svært knappe ogvanskelig å rekruttere. Siden støttetjenester er langt rimeligere og mer tilgjengeligarbeidskraft, er organisasjoner derfor tjent med å tilrettelegge slik at den operative kjerneni størst mulig grad, kan bruke sin tid til å arbeide direkte mot kjernevirksomheten (ibid.).Figur 4 illustrerer det profesjonelle byråkrati, hvor organisasjonens fem parter er forsøktdimensjonert i henhold til både størrelsesforhold og fokus.Figur 4 - Fem parter i det profesjonelle byråkrati(Mintzberg, 1983)32

Profesjonelle byråkrati kan karakteriseres som både vertikal og horisontal desentralisertorganisasjonsstruktur (Mintzberg, 1983). I dette ligger det at den reelle makten iorganisasjonen befinner seg på ”gulvplanet”, i den operative kjernen, dette sidenkjerneoppgavenes kompleksitet ikke alltid lar seg direkte overvåkes av mellom- /linjeledelsen, men av operatøren selv eller operatører seg i mellom. Slike organisasjonerkalles gjerne for Kollegiale organisasjoner (ibid.).Ansatte i et profesjonsbyråkrati viser seg i følge Mintzberg (1983) å opptre forholdsvisautonomt på grunn av deres utdannede ekspertise og deres nære forhold til klienter. Dettemedfører igjen at man i stor grad kan arbeide uavhengig og således videreutvikle egneferdigheter uten for mye innblanding fra organisasjonen for øvrig. For å ivareta en kontrollover eget arbeide og unngå andres kontroll over dette, vil den profesjonelle forsøke å gjøresitt arbeide enda mer profesjonelt og spesialisert blant annet for å unngå at teknostrukturenkan rasjonalisere deres arbeide.I tillegg til kontroll og makt over eget arbeid, søker den operative kjernen også kollektivkontroll over administrative beslutninger som påvirker deres arbeid. Dette ser man gjerne islike organisasjoner, ved at mellom- / linjeledelsen ofte rekrutteres fra den operativekjernen. Fagpersoner, rekruttert fra den operative kjernen, som arbeider i mellom- /linjeledelsen eller toppledelsen, refereres som Profesjonelle administratorer (ibid.). Enperson som rekrutteres fra den operative kjerne vil, dersom oppgaven utføres riktig, kunneinneha en reell maktposisjon. Det poengteres i denne sammenheng at en slik makt kun ertil stede dersom den operative kjerne anser den profesjonelle administratoren å tjene demselv på en effektiv måte (ibid.).Med maktsenteret plassert i den operative kjernen, vil gjerne mellom- / linjeledelsen ogtoppledelsen av de ansatte sees på som et middel for å utføre kjernevirksomheten, og ikkemotsatt som i andre organisasjonsformer. Dette betegnes som en invertert pyramide (ibid.),hvor operatørene er på toppen, overordnet den formelle ledelsesstrukturen.Ledelsesstrukturen oppfattes dermed hovedsakelig som støttetjeneste til operatørene. Detteresulterer i at profesjonelle byråkrati da får to parallelle hierarkiske strukturer: ett formelthierarki med ledelsen på topp, og ett uformelt og ansett demokratisk hierarki, med denoperative kjernen på toppen. Det parallelle hierarkiet illustreres grafisk i figur 5, man serher at det formelle hierarki er plassert i området for støttetjenester.33

Figur 5 - Parallellhierarki i profesjonelle byråkrati(Mintzberg, 1983)Med et invertert hierarkisk system og autonome profesjonelle arbeidstakere i den operativekjerne, vil forandringer og råd fra ”utsiden” kunne medføre vanskeligheter eller treghet.Man opplever gjerne at den operative kjerne reagerer med generelle mønstre på forslagsom kommer fra andre hold en den operative kjerne selv, da hovedsaklig i negativ forstand.Dersom andre beveger seg inn i den profesjonelles fagområde, vil dette hovedsakelig blioppfattet som støy (Mintzberg, 1983).2.10. AvrundingMed den teoretiske referanserammen presentert, vil jeg poengtere at dette ikke er enoppgave som skal gjøre en større analyse av organisasjonen i lys av Mintzbergs teorier.Grunnlaget for bruk av Mintzberg, ligger i som tidligere nevnt, å se om de sannsynligefaktorer som presenteres innenfor teorien, kan observeres i settingen ansettelse averfaringskonsulenter, og hvilke innvirkninger dette kan ha på erfaringskonsulentenesmulighet for å utføre sine arbeidsoppgaver.34

3. METODEI dette kapittelet vil jeg beskrive de metodiske overveielser og konkrete valg av metode jeghar gjort. Det vil også være en beskrivelse av metode på generelt grunnlag, samt envurdering av metodiske styrker og svakheter.På bakgrunn av min problemformulering vil jeg redegjøre for valg avundersøkelsesmetoder og analysemetoder.3.1. MetodeMetode kan sees på som en samlet betegnelse for hvilke framgangsmåter en velger åbenytte, når en ønsker å undersøke fenomener, slik at resultatet blir ny viten (Andersen,2008). Kvaale (1999) definerer metode ganske enkelt som en beskrivelse av veien tilmålet.Hovedformålet med å gjøre undersøkelser som har som mål å vise faktiske forhold, kallesempirisk forskning, og grunnen for gjennomføringen er å få svar på et spørsmål, å fåavkreftet eller bekreftet en antagelse. En ønsker å konfrontere våre antagelser medvirkeligheten, eller det som forskningen kaller empirien. Under alt dette ligger en hensikt iå framskaffe kunnskap. Det er vesentlig at det i dette ikke ligger krav til banebrytendekunnskap, ofte ser en etter sammenhenger på lavere lokale nivå, der en faktisk erinteressert i å finne ut noe (Jacobsen, 2005).Tross hensikten om ny kunnskap, finnes det forskjell om hva slags kunnskap det siktesmot:- Beskrivelse: en ønsker å bringe på det rene hvordan et fenomen ser ut,for eksempel beskrivelse av et arbeidsmiljø i en organisasjon.- Forklaring: en ønsker å bringe på det rene hvorfor et fenomen oppstår,for eksempel hvorfor slutter så mange å jobbe i organisasjonen.- Prediksjon: en ønsker å forutsi hva som kommer til å hende i fremtiden,og sannsynligheten for dette (Jacobsen, 2005).Bakgrunnen til undersøkelser som foretas i denne oppgaven kan hovedsakelig å sies ådekke det første punktet, beskrivelse. Målet er å beskrive de erfaringererfaringskonsulentene har gjort, og hvilke syn andre i organisasjonen har. I tillegg vil detvære elementer av forklaring, da jeg vil se etter sammenhenger i forhold til Mintzbergsprofesjonsbyråkrati.35

3.2. FlermetodedesignOverordnet sett finnes det to metodiske tilganger til vitenskapelige undersøkelser, denkvantitative og den kvalitative. Ved kvantitativ metode er formålet å produsere viten omhyppighet av kvalitative egenskaper, samt vise styrke i ulike årsakssammenhenger.Hellevik (2006) beskriver da data man håndterer i kvantitativ sammenheng for ”hard-data”.I kvalitativ tilnærming, er formålet å frembringe viten om den subjektive livsverden, hvorman ønsker å få fram den enkeltes historier. Kvalitativ metode er egnet for å generereproblemstillinger, og det er åpenhet for det ukjente. Man vil i en kvalitativ tilnærmingsåledes kunne se at fokuset vil kunne dreie underveis i innsamlingen av viten (Mainz, etal., 2011). Hellevik (2006) definerer data i denne sammenheng for ”myk-data”, menpresiserer at definisjonsbruken ikke må brukes som en nedvurdering av de ”bløtemetodene”.Jeg har valgt å benytte meg flermetodedesign, har benyttet meg av både kvalitativ ogkvantitativ metode. Kvalitativ metode for å få ut erfaringer fra de individene som nå medtiden har fått en del erfaring i rollen som erfaringskonsulent. Ved kvalitativ tilnærming her,har jeg i større grad fått historier om det de selv tenker er viktig å formidle av egenhistorie. Det er delvis blitt gjennomført som gruppeintervju, dette har gitt verdier i detsamspillet som gruppen fikk i diskusjonen av sine egne erfaringer.Den kvantitative undersøkelsen har gitt en form for statusangivelse av brukermedvirkninggenerelt på de avdelingene som har erfaringskonsulent, samt en referanse på de ansattesholdninger til, og bruk av erfaringskonsulent. Således har den kvantitative undersøkelsenvært et supplement til erfaringskonsulentenes angivelse av deres opplevelse av egen rolle,og avdelingenes bruk av dem. Den kvantitative undersøkelsen er lagt opp slik at jeg blantannet har mulighet til å kunne se om det finnes sammenhenger mellomerfaringskonsulentene og Mintzberg’s påstander relatert til profesjonsbyråkratiet.3.3. Egen forforståelse og hermeneutikkNår man skal gjøre en undersøkelse, vil det være naturlig at man har en egen forforståelseav fenomenet man se på. Jeg har for min del noen ideer og tanker knyttet tilbrukermedvirkning generelt knyttet til tidligere klinisk arbeid og fra egne bruker- ogpårørendeerfaringer. I tillegg har jeg tanker rundt brukermedvirkning som en del avkvalitetsarbeid, samt tanker rundt ledelsesteori og praktiske opplevelser til ledelse ogforandringer i organisasjonen. Disse forforståelsene er med meg inn i36

undersøkelsesprosessen, og vil følgelig kunne påvirke min måte å undersøke på, som i sintur vil kunne gi påvirkninger på informanter og respondenter, og deretter i min tolkning avdata. En slik forforståelse er til stede, og en skal ikke søke den fjernet, men det er vesentligat en er den bevisst under hele prosessen og tilstreber at den ikke påvirker resultatene iform av skjevheter (Creswell, 2009).Det vil ved kvalitativ forskning og undersøkelse av et fenomen som i denne oppgavenskarakter, være naturlig å innta en hermeneutisk holdning til undersøkelsesprosessen(Creswell, 2009). Hermeneutikk blir også kalt forståelseslære, og ved gjennomføring avundersøkelser sees dette ved at en underveis i prosessen samler de deler en har samlet inn,ser de i et større bilde, for så å anvende dette i den videre undersøkelsen. Man mottar data,bearbeider og fortolker, og generer nye data på grunnlag av dette. Ved å bruke detnyervervede og sette dette sammen til en ny helhet, legges det til grunn for utvidelse av enshorisont for videre undersøkelse (Creswell, 2009).3.4. Kvalitativ metode og intervju som metodeIntervju som metode er i følge Jacobsen (2005) den mest vanlige måten å gjennomføre enkvalitativ undersøkelse på. Dette egner seg best når en er interessert i å undersøke relativtfå enheter, når man har som formål å vite hva det enkelte individ sier og mener, og når denenkeltes fortolkning av et fenomen er interessant. Intervju som metode kan væretidkrevende, da gjennom planlegging og tilrettelegging, gjennomføring av selve intervjuet,samt transkribering og analyse. Derfor er det en fordel at mengden en ønsker å undersøke,ikke er for stor. Fire erfaringskonsulenter var min målgruppe for intervjuene, hvor tre bleintervjuet i gruppe, og en ble intervjuet individuelt.Et intervju gir mer personlighet og mindre anonymitet enn et spørreskjema ville gitt, og detvil i tillegg til respondentens verbale tilbakemeldinger, også kunne bringe til veie anneninformasjon, som tonefall, kroppsspråk etc. Slik nonverbal informasjon gir intervjuerenmulighet til å vurdere behov for oppfølgningsspørsmål eller lignende (Kvaale, 1999).Grad av strukturering vil ha betydning for intervjuet. Man strukturer ut i fra de tematiskeaspekter man vil fange, og således blir disse temaene en ramme for intervjuet. (Ibid).Guiden som er brukt for gjennomføring av intervjuer i denne oppgaven er bygget opp påforholdsvis få temaer, dens hovedintensjon er å kunne holde en struktur i intervjuene,samtidig som det åpnes opp for å gi rom til innspill utenfor tematikk. Mintzbergs37

profesjonsbyråkrati og erfaringskonsulentenes stillingsbeskrivelse underbygger majoritetenav spørsmålene.Det vil være naturlig å spørre seg om generaliserbarheten ved resultatene i gjennomføringav intervjuene, om resultatene er overførbare. Kriterier her vil gjerne være hvem jeg spør,hvor mange jeg spør, og eventuell spredning i utdannelse, kjønn eller profesjon vil kunnebety noe. Uansett vil man ikke kunne si med sikkerhet eller bevise at data er overførbare,man kan kun argumentere for overførbarheten, man kan sannsynliggjøre det. Ved åintervjue erfaringskonsulenter innen klinikken, er det spredning på noen områder, men detvil fort kunne bli vanskelig å si at eventuelle resultater er overførbare, til det måtte engjerne gå noe bredere ut, og fanget også andre områder. Samtidig er det slik at KPH erblant pionerene på feltet, og resultatene vil kunne være interessante å se på for andre, utenat man må kunne si at dette vil gjelde hundre prosent utenfor KPH.3.4.1. Om fokusgruppeBruk av fokusgrupper har vært et anvendt fenomen fra ca 1940, den gang først omtalt bruktfor å se på gruppers opplevelse av krigspropaganda (Halkier, 2003). Med varierende gradav bruk har metoden blitt brukt siden, den er sett mest brukt innenfor kommunikasjons-,marketing- og medieforskning, men i senere tid også i større grad også innenfor ulikesamfunnsvitenskapelige områder.Mitt formål med dette fokusgruppeintervjuet var å få frem elementer av både likhet ogulikhet hos erfaringskonsulentene. Deres bakgrunn og formalkompetanse, tid i stillingen,og organisatorisk plassering er så forskjellig, at jeg forventet at en samtale dem i mellomkunne bringe faktorer til overflaten. Jeg forventet at interaksjonen i seg selv ville kunne giverdier utover rene utsagn fra den enkelte.For å lede et fokusgruppeintervju anvendes en moderator, dennes rolle er å observere og åholde gruppesamtalen innenfor de grenser man vil operere innenfor, samt ta feltnotaterunderveis. Jeg selv fungerte som moderator i dette fokusgruppeintervjuet, og som nevntfikk jeg med en assisterende observatør med intervjuerfaring, for å hjelpe med feltnotater.3.4.2. Validitet og reliabilitetEn må, også i kvalitativ forskning, se på begrepene validitet/gyldighet ogreliabilitet/pålitelighet, som beskrevet tidligere. Enkelte vil mene at disse begrepene erforbeholdt kvantitativ forskning, men i følge David Silverman er: …”gyldighet viktig38

uansett ens teoretiske innfallvinkel, eller bruk av kvantitative eller kvalitative data”(Jacobsen, 2005 s. 213). Ved personlige intervju er det mulighet for å korrigere underveis,som gjør at man oppnår å få svar på det en faktisk vil vite, således kan en av denneintervjuformens styrker være nettopp god validitet (Mainz, et al., 2011).3.4.3. Analyse av kvalitative dataDe data en bringer fram gjennom intervjuene må så analyseres, og settes i system. I førsteomgang er notater og lydopptak fra intervjuene transkribert, med transkribering menes idenne sammenheng å overføre fra muntlig til skriftlig form. Ved overføring er det mulig åbruke ulike nøkler for transkribering, som kan være med på å hente ut også andre signalerenn de rent språklige i intervjuet, som stemmeleie, pauser etc. Uansett system en velger åbruke for transkribering, er det viktig å huske at man ikke kan fange absolutt alt i fraintervjuet, og få det over på papir (Kvaale, 1999).Intervjuene er gjennomført som et gruppeintervju, samt et individuelt intervju, beggegjennomført på grunnlag av samme intervjuguiden. Analysemetode som er benyttet erfortetting, med dette menes det at intervjuet kortes inn i tekstform, lengre setningerforkortes og det produseres konsise formuleringer (ibid.). Dette kommer i denne oppgavensom et resultat av notater underveis og gjennomgang av lydopptak to ganger.Gruppeintervju og individuelt supplerende intervju er sammenfattet i ettertid og dissedanner et felles intervjunotat.3.5. Kvantitativ metode og spørreundersøkelse som metodeSom nevnt vil kvantitativ metode ofte brukes for å kunne si noe om hyppighet avkvalitative egenskaper, eller vise styrke i ulike årsakssammenhenger (Mainz, et al., 2011).Kvantitativ metode omhandler det som er målbart, kvantifiserbart, og vil således dreie segom tallfesting av resultater (Hellevik, 2006).Det finnes ulike måter å designe en kvantitativ undersøkelse på, en av dem erspørreundersøkelse. Dersom man ønsker å undersøke områder for sammenligning medandre allerede undersøkte områder, vil det være en fordel å anvende de sammemåleinstrumentene som er brukt tidligere. Ofte finnes det etablerte, såkalte validtertespørreskjema som anbefales brukt for dette. Dersom en skal undersøke et område som detikke finnes slike etablerte skjema på, vil egenadministrerte skjema kunne være et alternativ(Creswell, 2009).39

Jeg har valgt å benytte meg av et egenprodusert spørreskjema, med mål om å få bekrefteteller avkreftet erfaringskonsulentenes uttalelser i intervju, samt å se holdninger ogkjennskap til erfaringskonsulentene fra et bredere fagmiljø.Før en setter opp spørsmål til en spørreundersøkelse, bør man konkretisere de begrepene enønsker å måle, dette blir i metodelæren beskrevet som operasjonalisering. Dette blir ekstrabetydningsfullt når en skal måle abstrakte begreper som for eksempel kvalitet elleropplevelse av viktighet (Andersen, 2008). Spørsmålene må utformes så korrekt som mulig,for å unngå at misforståelser gir uønskede resultater. En må også ta stilling til hvordan enønsker å distribuere spørreundersøkelsen.Ved begrepet validitet i relasjon til kvantitativ metode og spørreundersøkelse, vil det værenaturlig å skille mellom konstruksjonsvaliditet og innholdsvaliditet. Førstnevnte dreier segom en har klart å skape overensstemmelse mellom de teoretiske variabler man ønsker åmåle på, og det undersøkelsen faktisk måler. Man snakker her gjerne om hvor godt manhar klart å operasjonalisere sine teoretiske begreper i form av spørsmål (Mainz, et al.,2011). Innholdsvaliditet omhandler hvorvidt man klarer å dekke ulike sider av det emnetman forsøker å undersøke med spørreundersøkelsen (ibid).Hellevik (2006, p. 53) modellerer forholdet mellom validitet og reliabilitet på følgendemåte:Definisjonsmessig validitetReliabilitetTeoretisk definert variabelOperasjonelt definert variabelDataFigur 6 – Datas validitetDatasvaliditetDefinisjonmessig validitet er som ved konstruksjonsvaliditet et begrep for samsvar mellomteoretisk og operasjonalisert definisjon. Denne validiteten er avgjørende for at man kanpåberope seg reliabilitet (nøyaktighet) i forhold til de innsamlede data.Ved gjennomgang av svar, og forsøk på å se disse i en forklaringssammenheng, ser jeg atjeg kunne brukt noe mer tid på operasjonaliseringen. Det kunne vært interessant i størregrad å undersøke hvilke syn den enkelte ansatte har på ”sin” erfaringskonsulent, og ihvilken grad personlige aspekter hos erfaringskonsulenten kan ha betydning. Samtidig kan40

det dette by på utfordringer med tanke på personifisering i resultater, med den konsekvensat noen ville lide overlast. Oppgaven har som mål å beskrive ordningen, og i densammenheng finne generelle trekk som kan beskrive styrker eller svakheter medorganiseringen av erfaringskonsulenter, derfor oppleves valg av spørsmål som rimeligadekvat for besvarelse av problemstillingen.Da jeg med spørreundersøkelsen også ville finne ut om det var en del som ikke kjente tilerfaringskonsulenter, innledet jeg med å spørre litt om brukermedvirkning generelt, ogikke gi noen forforståelse av at det var en forutsetning å ha hørt om erfaringskonsulent forå svare. Det er ingen spørsmål i undersøkelsen som omhandler deres syn på organisasjonenog Mintzbergs profesjonsbyråkrati, da jeg i forkant anså det som lite hensiktsmessig å ginoen innføring i dette for å få svar på det jeg ønsket. Eventuelle sammenhenger medMintzbergs profesjonsbyråkrati blir derfor kun begrunnet ut i fra hva Mintzberg selv menerkan ha betydning i samarbeid i organisasjonen. I ettertid ser jeg at jeg med fordel kunnestilt noe mer spørsmål om organisasjonen og syn på ledelse til alle ansatte, da dette villekunne gitt noe mer direkte svar enn jeg klarer å trekke ut i denne sammenheng nå.Med utforming av spørsmål, er utforming av svarmuligheter avgjørende, man bruker oftebegrepet måleapparater. Følgende målenivåer finnes og alle er anvendt i denneundersøkelsen:- Kategorisk (nominal). Brukes for å gruppere svaralternativer inn ikategorier. Det eneste en kan trekke ut av slike svar er om de tilhørersamme eller forskjellige kategorier, eksempelvis kjønn.- Rangordning (ordinal). Svarene her gir også mulighet for gruppering,men her vil man også kunne si noe om forholdet til andre svar,eksempelvis at det ene er større eller mindre i forhold til det andre.- Forholdstall (metrisk/skala). Svarene her gir muligheter for lik bruk somdet overfornevnte, men gir også mulighet for nøyaktig gruppering ogforhold til andre verdier. Man kan si at en som er 30 år, ikke bare ereldre enn en på 25 år, men man kan si at han er 5 år eldre. Skalaer sombrukes er ikke avhengige av å starte på null, men kan brukes innenforannet måleintervall, eksempelvis Celcius-skalaen. (Jacobsen, 2005).41

To avdelinger som har erfaringskonsulent er valgt ut, alle ansatte utenom de toerfaringskonsulentene i disse avdelingene har fått mail med forespørsel om å delta.Deltakelse har skjedd ved at link i mail har ledet dem til skjema på internett. Svarfrist blesatt til en og en halv uke, og alle som ikke hadde svart innen en uke, vil få en påminnelseom svarfrist, og ny oppfordring om å bidra med svar. Svartid var noe kortere enn ønsket,men grunnet tidspress i forhold til oppgave, ble dette bevisst valgt. Antallet utsendteskjema er 335, antall innkomne svar ble til slutt 151, tilsvarende 45 % svarende. Vedlengre svartid ville en sannsynligvis fått innlitt flere svar, da en erfaringsmessig vet at flereåpner sin mail sjeldent, spesielt vikarer. Det bør i denne sammenheng tas høyde forskjevhet i utvalget som har svart. Grunnen for at de to avdelingene ble valgt, er at disse harhatt erfaringskonsulenter de siste to år som har operert noenlunde likt, og i henhold tilstillingsbeskrivelsen. Ved at samtlige ansatte i disse avdelingene er valgt ut, foreligger detikke noen skjevheter i utvalgskriteriene i denne sammenhengen, men det ville kunne væreforskjeller dersom andre avdelinger ble valgt ut. Det vil derfor være vanskelig å påstå atresultatene fra spørreundersøkelsen er overførbare til andre avdelinger i klinikken, og ikkeminst derfor si at resultatene representerer klinikken som helhet.3.5.1. Analyse av kvantitative data med SPSS og anvendte statistiskebegreperDet er anvendt SPSS til behandling av data fra spørreundersøkelsen. SPSS er etstatistikkprogram som håndterer de fleste statistikkspørsmål som dukker opp underveis ianalyse av data. Programmet kan anvendes både for kvalitative og kvantitative data, mener fortrinnsvis brukt i forbindelse med analyse og frembringelse av kvantifiserte data(Hellevik, 2006; IBM, 2011). SPSS er i denne oppgaven brukt for å analyseresammenhenger i tall fra Easyresearch-rapportene, til dette er det hovedsakelig anvendtbivariate korrelasjonsanalyser som presenteres ved tabeller fra SPSS.Sammenhengen en bivariat korrelasjonsanalyse regner ut heterproduktmomentkorrelasjonskoeffisienten, populært kalt Pearson’s r. Verdiene presenteres iet spekter fra -1 til 1, hvor ytterpunktene presenterer det ”korrekte”. Verdien 0 vil følgeligbety ingen sammenheng (Hellevik, 2006). Tabeller presentert senere i oppgaven flaggereventuelle signifikante sammenhenger i korrelasjoner. Da testen automatisk gjennomføres iSPSS, blir det ikke presentert hvordan utregningen foregår.42

Ved bruk av SPSS og ved analyse av kvantitativ data vil begrepet signifikans være sentralt.Signifikans er et statistisk begrep som beskriver hvorvidt det er sannsynlig at et resultatoppstår på grunn av tilfeldigheter. Dersom man sier at noe er statistisk signifikant, betyrdette at det er lite sannsynlig at det beror på tilfeldigheter. Begrepet p-verdi (probability)angir signifikanssannsynligheten (Hellevik, 2006). Jo lavere verdi, jo større ersannsynligheten for signifikans. En p-verdi på 0,05 angir at det er mindre enn 5 % sjansefor at resultatet kommer av tilfeldigheter, en verdi på 0,01 angir at det er mindre enn 1 %sannsynlighet for at det beror på tilfeldigheter.Bokstaven N som går igjen i flere tabeller betyr antall, dette angir hvor mange gyldige svarsom er kommet inn på det aktuelle spørsmål. Svar som ikke står i samsvar medsvarformatet eller inneholder feil blir tatt ut. Enkelte steder vil også antall svar sommangler fra det totale svarantall bli angitt, da som ”Missing”.Begrepet standardavvik vil dukke opp i et par tabeller, kort forklart indikerer dette et målpå spredning omkring gjennomsnittet, verdien angir snittavstanden alle svar har i forholdtil gjennomsnittet. Et standardavvik oppgis alltid i samme verdi som måleverdiene sominngår i utvalget.I enkelte korrelasjonstabeller er doble kolonner fjernet dersom det er lengre tabeller, for åfrigi plass. Det som er fjernet er kun dupliserte tabellceller som gir samme svar av det somer interessant å undersøke. Eksempelvis vil en tabell som sjekker brukermedvirkning oppmot alder og kjønn, også gi en sammenheng mellom parametrene alder og kjønn, dette ergjerne fjernet da det gir lite mening i denne sammenheng å bruke tabellplass til.3.6. ForskningsetikkDet er tilstrebet en anonymisering ved presentasjon av all data, samt ved presentasjon avinformanter. Da enkelte utsagn og beskrivelser fra erfaringskonsulenter kan medføre enrisiko for gjenkjennelse av dem som personer, er det forsøkt å tilpasse dette etter besteevne. Det er i tillegg gitt en bekreftelse på at det ikke kreves anonymitet fraerfaringskonsulentenes side. Det er forsøkt å fjerne kjønnsrelatert henvisning i presentasjonav funn, da dette ville avsløre hvem som har sagt hva i intern sammenheng.All data fra spørreundersøkelsen samles inn som anonymiserte data gjennom tjenestenEasyresearch/Questback. Enkeltskjemainnhold og personopplysninger, som kjønn, alder,arbeidssted og lignende som vil kunne medføre avsløringer, blir ikke gjort tilgjengelig43

utenfor passordbeskyttet område. Alle skjema slettes etter gjennomført studie, er kunrapporter som bevares.Det er ikke gjort en pasientundersøkelse på området, da dette ville medført innhenting avgodkjenning fra Regional Etisk Komité (REK). Det er innhentet godkjenning fraklinikksjef og aktuelle avdelingsledere for bruk av ressurser med tanke på gjennomføringav intervjuer og utsendelse av spørreskjema (se vedlegg 1). Da det ikke blir lagretopplysninger eller er personhenførbare data etter at oppgaven er ferdig skrevet, er det ikkesendt forespørsler fra andre godkjenningsmyndigheter, som for eksempel Datatilsynet.3.7. BegrensningerVed forskning i egen organisasjon, som Creswell (2009) kaller ”bakgårdsforskning” er detfare for blant annet bias i tolkning av data, samt beskyttelse av kompromitterendeavsløringer. Jeg har forsøkt å la erfaringskonsulentene gi et bilde uten for mye preg av minvinkling, samt sett på data på en nøktern måte. Det vil allikevel kunne forekommeskjevheter i den sammenheng at enkelte informanter har hatt sterke meninger, som ertilpasset noe før presentasjon, for å unngå overlast hos informanten i ettertid. Dette er i såfall av mindre karakter, og vil sannsynligvis ikke gi effekter på resultatet/funn.Fire informanter vil gjerne kunne påstås å være noe lite for å hevde at disse gir etrepresentativt bilde av erfaringskonsulenter generelt. Både innad i organisasjonen ogutenfor, vil det gjerne kunne være erfaringskonsulenter eller andre som kjenner til dette,som ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene disse fire gir. Dette er en oppgave som kun serpå erfaringskonsulenter som er ansatt på systemnivå, og er ment å gi en beskrivelse av denordningen de fire er en del av. Ved å se det i sammenheng med en teori som de flesteinnenfor sykehustjenesten sannsynligvis kjenner til å eksistere, vil det antageligvis kunnefinnes sammenhenger mellom de beskrevne forhold i denne oppgaven, opp mot andresammenlignbare situasjoner.Det er i behandling av kvantitative data i SPSS sett etter sammenhenger, eventuelt fraværav sammenheng. Alle korrelasjoner kan ikke presenteres, og det er gjort uttrekk av det jeghar opplevd som relevant og interessant. I flere tilfeller er det gjort korrelasjonsanalyser iSPSS, som av manglende resultat derfor ikke er presentert i oppgaven. Det vil derfor forleser kunne forekomme opplevelse av mangel på korrelasjonsanalyser for enkelte felt.44

Spørsmål som er anvendt i spørreundersøkelsen vil kunne romme diskusjon i hvilken gradalle spørsmål er formulert slik at de ikke er til å misforstå. Spørreskjemaene er gjennomsettav tre kollegaer, samt sendt til de fire erfaringskonsulentene i forkant av utsendelse, det blegjort mindre endringer etter innspill fra disse. Ingen av erfaringskonsulentene haddeinnsigelser på noen av spørsmålene. Av alle innkomne svar er det lite mangler iutfyllingene, de fleste har svart på alle spørsmål. Det er kommet inn en poengtering isvarmassen om at det kan være uklart i hva jeg legger i begrepet ”brukermedvirkning”. Enkunne gjerne med bakgrunn i dette med fordel gjennomført en testundersøkelse medskjemaene dersom det hadde vært tid til dette.45

4. ANALYSE OG RESULTATERI dette kapittelet vil jeg presentere det jeg har ansett å være av verdifull informasjon ogbetydning for besvarelse av problemstillingen. Presentasjonen vil skje over tounderkapittel, først presenteres innhold fra intervju med erfaringskonsulenter, deretterpresenteres funn fra spørreundersøkelse til øvrige ansatte i avdeling.4.1. ErfaringskonsulenteneAlle dagens fire erfaringskonsulenter sa seg villige til å stille opp til gruppeintervju, dettepå tross av individuelle utfordringer som gjorde det vanskelig å stille. En deltaker ble sykrett i forkant av intervjuet, og det ble derfor utført et separat intervju med denne deltakeresen uke etter gruppeintervjuetGruppeintervjuet hadde en varighet på en og en halv time, gruppen ble delvis redusert etteren time, da en deltaker da måtte gå. Siste ti minutter av intervju ble gjennomført med kunen erfaringskonsulent til stede. Selve effekten av gruppeintervju ble derfor noe fraværendei siste del av intervjuet, men det oppleves at relevant informasjon allikevel ble fremskaffet.Funn i underliggende kapittel presenteres hovedsakelig på gruppenivå. Det er kommetindividuelle uttalelser som er utelatt presentert dersom det er ansett at uttalelsen vil væreidentitetsavslørende.4.1.1. Beskrivelse av erfaringer erfaringskonsulentene har gjort segFormålet med å intervjue erfaringskonsulentene var som tidligere nevnt å kartlegge deerfaringer de selv sitter med i fra deres virke, både positive og negative. I tillegg var det etformål å se i hvilken grad profesjonsbyråkratiet er til stede i deres hverdag, og eventueltpreger deres oppgaver.Generelt beskriver alle erfaringskonsulentene at de opplever at de gradvis aksepteres somansatte erfaringskonsulenter, men at det fremdeles finnes skepsis og uavklarte forholdenkelte steder. De etterlyser en klar beskrivelse av den enkelte erfaringskonsulents rolle ogmandat, og det etterspørres en klar markedsføring av den enkeltes oppgaver overfor alleansatte. Det opplyses i denne sammenheng at det arbeides med ny stillingsbeskrivelse, somforventes å gi noen avklaringer å så henseende.I nevnte markedsføring av erfaringskonsulentene, blir ledelsens rolle i dette poengtert. Detoppleves en del forskjeller mellom avdelingene på hvordan erfaringskonsulentene blir46

synliggjort. De fleste erfaringskonsulentene formidler et positivt bilde av hvordan de anserledelsens oppbakking og prioritering av deres rolle på generelt grunnlag, men enkelte villegjerne sett at ledelsen presenterer dem på en tydeligere måte innad i avdelingen. Det blirbeskrevet noen opplevde forskjeller om hvordan den enkelte avdelingsledelse ansererfaringskonsulentens rolle og betydning. Det blir samtidig poengtert av dem selv at de haren rolle i markedsføringen selv, og at det for flere av dem, har blitt liten tid av ulike årsakertil å drive markedsføring av seg selv, og rollen som erfaringskonsulent.Flere av konsulentene kommer innom en del av de definerte oppgavene istillingsbeskrivelsen, men det er mer avdelingen og den enkelte erfaringskonsulent somdefinerer hva som skal gjøres. Det blir beskrevet at man ”lager veien mens man går”, og atoppgaver kommer som et resultat av at man konstruerer stillingen. Det er lokale forskjeller,men alt i alt er det enighet om at stillingsbeskrivelsen som ligger i dag gir et dårlig bilde aven erfaringskonsulents hverdag, derfor er beskrivelsen nå under revidering.Om ikke stillingsbeskrivelsen er fullt ut dekkende for erfaringskonsulentenes arbeid, er detallikevel en del av deres oppgaver som kan finnes igjen i dagens beskrivelse. Følgendeoppgaver peker seg ut som sentrale i løpet av intervjuet:- Flere er ofte involvert i undervisning, enten på eget eller andres initiativ.- De blir invitert inn i pasientsamtaler sammen med behandler.- Det utføres enkeltsamtaler med pasienter etter pasientens forespørsel.- Spesielt høyt fokus på arbeid med barn som pårørende.- Det pågår arbeid med opprettelse av brukerråd i KPH, for samling avressurser knyttet til bruker- og erfaringskompetanse.- Opprettelse av Kulturhjørner på alle enheter, dette er etinformasjonshjørne med adekvat informasjon til brukere frabrukerorganisasjoner med mer.- Avdeling for barn og unges psykiske helse arbeider mye utadrettet, dehar opprettet mange kulturelle tiltak og en såkalt endringsfabrikk.Erfaringskonsulent har også vært en sterk pådriver i opprettelse avungdomsgruppe hvor en kan komme uten henvisning.- Enkelte er medforskere i forskningsarbeider i mellom klinikken ogUniversitetet i Agder47

I tillegg til oppgaver og resultater innenfor klinikken, blir erfaringskonsulentene også oftebedt av eksterne parter om beskrivelse av deres arbeide og erfaringer, og deres erfaringvirker som høyt verdsatte råd for andre som ønsker å innføre liknende ordninger. Eninformant forteller om henvendelser og forespørsler fra Fylkesmannen.Pr. i dag er det fire avdelinger som har erfaringskonsulent i den form som presenteres her.På sikt etterlyses det fra informantene en økning i dette antallet. Alle avdelinger medpasienter bør minst ha en erfaringskonsulent, enkelte bør gjerne ha flere. Det presiseresbehov for å dekke flere diagnoser og typer erfaringer ved ansettelse av nye konsulenter. Idenne sammenheng blir det også poengtert at samarbeid mellom erfaringskonsulentene og”bytte av erfaringer” på tvers av avdelinger er noe man må jobbe for. Det ønskes ensterkere gruppering av erfaringskonsulentene, og i den sammenheng en tydelig definisjonpå hvem de er og hva deres oppgaver er. Det kan, i følge en informant, til tider opplevesnoe ensomt å være erfaringskonsulent i en avdeling, og det vil ofte være slik at en sitteralene med ”problemet”. En gruppering og samling av deres kompetanse vil følgelig kunneavhjelpe dette, hevdes det.I erfaringskonsulentenes møte med enkeltbrukere, oppleves det som om at en gjennom ensrolle som erfaringskonsulent kan fungere som en troverdig rådgiver, og ikke minst være enformidler av håp. Det ligger ikke de store krav til innhold og behandling i samtalen, det er”… rett og slett en samtale med et språk som gjerne er lettere for brukeren å forholde segtil”, hevder en informant. Samtalen kan som nevnt gi håp og styrke til å ta tak i egensituasjon, nylig nevnte informant har opplevd at flere har sagt noe som: ”dersom du harklart å komme deg dit du er i dag, er det ikke umulig for meg heller”. Dette har da gjernehatt relasjon til både psykisk sykdom og rusmisbruk.En generell oppsummering etter denne delen av intervjuets del, er at erfaringskonsulenteneselv mener at deres rolle virkelig har noe for seg, og at deres arbeid gagnerbrukermedvirkning på flere nivåer. De hevder det burde være flere av dem, og de burdetydeliggjøres enda mer. Det siste beror på et delt ansvar mellom den enkelteerfaringskonsulent og ledelsen.De beskrevne erfaringer bygger på intervjuguidens rammer, det ville sannsynligvis kunnevære en god del erfaringer på spesifikke områder som ikke er tatt med i den sammenheng,på grunn av disse rammene.48

4.1.2. Om erfaringskonsulentene og profesjonsbyråkratietMintzbergs teori om profesjonsbyråkratiet la grunnlag for deler av intervjuguiden,beskrivelse av deres opplevelser i denne sammenheng er inndelt etter kategorier:4.1.2.1. Koordinering av oppgaverFor å undersøke i hvilken grad profesjonsbyråkratiet er tilstede i erfaringskonsulenteneshverdag, ble de spurt om rutiner og/eller prosedyrer legger føringer for utførelse avoppgaver. Det ble også spurt om deres oppgaver, andre veien, øker omfang av rutinerog/eller prosedyrer for andre i organisasjonen. Til dette svare gruppen tilnærmet unisont, atde opplever svært liten styring fra rutiner etc. Det er heller tvert i mot, de opplever at detvil kunne være mer regulering av deres oppgaver, og sikter blant annet til en klareredefinert stillingsbeskrivelse.Når det gjelder hvorvidt deres arbeid fører til økt antall rutiner for organisasjonen forøvrig,hevdes det fra en av informantene at det håpes at det vil bli slik at deres arbeid gir økterutiner for andre ansatte, og refererer til at ”målet er at alle skal ha oss i bakhodet”.Erfaringskonsulentene ytrer et ønske om å i større grad gruppere seg som en type ansattgruppe.I dette ligger et behov for standardisering av oppgaver, og det ønskes mulighet forutveksling av tjenester på tvers av avdelinger basert på pasienters behov og konsulentenserfaringsrelevans overfor den enkelte pasient/bruker.4.1.2.2. Erfaringskonsulentens opplevelse av plassering iorganisasjonen og mulighet til å gi råd til andre profesjoner.For å se i hvilken grad profesjonsbyråkratiet gir mening for erfaringskonsulentene, ble debedt om å plassere seg selv i Mintzberg’s organisasjonsmodell, dette etter at modellen erblitt forklart dem. Alle mener de vil kunne plassere seg selv flere steder, og at de i størstgrad beveger seg, enn å være plassert på ett sted. Til tider beskriver de at de befinner seg iteknostrukturen, andre ganger i den operative kjerne. Enkelte oppgaver kan også medføreat de befinner seg i mellom-/linjeledelse. Det beskrives at en slik bevegelse oppleves somdet riktige for dem, dette opplever de vil føre til relasjoner til andre ansatte, samtidig somen arbeider med tjenesteutvikling, strategi eller lignende. Av utfordringer som nevnes i enslik sammenheng, er at man vil kunne oppleve vanskeligheter når man kommer inn i denoperative kjerne, og står overfor en pasient. I disse tilfeller er det ikke klare rutiner forerfaringskonsulent som ansatt, og dens rolle overfor pasienten. Som nevnt i forrigekapittel, etterlyses det klarere rammer for hvordan erfaringskonsulenten skal håndtere49

eventuelle forespørsler, skiller mellom det å være en person med erfaring og ansatt, samtretningslinjer for håndtering av selve samtalen.Et interessant funn er beskrivelsen av erfaringskonsulentenes opplevelse av egen rolle iorganisasjonen for øvrig. Som nevnt beveger de seg på ulike steder iorganisasjonsmodellen, og beskriver denne bevegelsen som en relasjonsskaper. Deopplever seg selv å være ufarlige i andres øyne, og opplever liten eksklusjon fra andreprofesjonsgrupper. Et unntak her er en av erfaringskonsulentene, som har en høyereutdannelse, som til tider selv kan føle noe mer truende i kraft av utdanningsnivå.Samtidig med at det dukker opp utfordringer med å være på det ”laveste nivå” i modellen,gir det også som nevnt fordeler. På spørsmål om muligheter for erfaringskonsulentene omde kan gi råd til andre profesjonsgrupper, er det nettopp her den muligheten åpner seg. Detbeskrives at fagpersoner har oppsøkt erfaringskonsulentene for å be om råd i forhold tilderes erfaringskompetanse, da rettet inn mot konkrete individuellepasientproblemstillinger. Flere profesjonsgrupper har benyttet seg av dette, det blir sagt ”tilog med leger har kommet for å be om råd”. En av informantene sier det oppleves som atdet virker enklere for en sykepleier enn eksempelvis en psykolog å komme tilvedkommende, men sier samtidig at dette kan ha like mye med at sykepleierne gjerne kanvære mer erfarne generelt, på den aktuelle arbeidsplassen.Flere av erfaringskonsulentene opplever at de blir invitert inn i internundervisninger ellerseminarer, ledere og fagpersoner ønsker deres stemme inn i slike sammenhenger. I forholdtil lederes bruk av erfaringskonsulentenes rolle som rådgivere er det angivelig forskjellerfra leder til leder, hos noen oppleves direkte rådspørring, mens andre sjeldent eller aldri berdirekte om råd. Det oppleves allikevel at de innspill som kommer gjennom fora somseminar og lignende blir brukt av ledere. To av erfaringskonsulentene påpeker atklinikksjef har forespurt dem direkte om rådgivning i konkrete saker. En av informantenebeskriver et opplevd savn av å ha en leder ved sin side i perioder, da en del av oppgavenetil nå har medført behov for ”grønt lys” fra leder underveis.I forbindelse med at gruppen blir bedt om å plassere seg selv og sin stilling inn iMintzberg’s modell, blir det igjen presisert at deres stilling i svært stor grad er tuftet påtillitt fra ledelsen. Stillingen og oppgavene er rimelig ”frie”, og det er lite kontroll med hvasom gjøres. Det presiseres at denne friheten er essensiell for å kunne fungere i stillingen.Stillingene slik som de er i dag, er blitt til gjennom frihet og mulighet til å forme den slik50

som erfaringskonsulentene selv mener er riktig. En av konsulentene beskriver at en har fåtten del til, ved å være ”litt bråkete”. Tross enighet om viktighet av å være ”fri”, beskrivesdet forskjeller fra avdeling til avdeling, i hvilken frihet som gis hver enkelt. En informanter tydelig på at man på sikt bør resultatundersøke og innføre kvalitetsmål på hva enerfaringskonsulent skal oppnå, og at dette bør inngå i en jevnlig måling. Denneinformanten etterlyser systematiserte tilbakemeldinger blant annet fra pasienter hvordan deopplever bruk av erfaringskonsulenter.4.1.3. Lojalitet til arbeidsplassenInformantene fikk spørsmål om deres lojalitet og identitet som bruker. En av informantenepresiserte tydelig at de nå ikke ”er brukere”, men ansatte. Det tydeliggjøres at en er ansattpå grunnlag av erfaring, og det er erfaringskunnskap som ligger til grunn for stillingen. Detpresiseres i samme sammenheng at erfaringen ikke går ut på dato, og i og med at detjobbes med, og på grunnlag av, erfaringer, er det liten risiko for at en forsvinner bort fragrunnintensjonen i rollen som erfaringskonsulent. Det blir hevdet at det å være i stillingen ifremtiden vil virke i mot faren for sosialisering og usunn lojalitet for arbeidsplassen, ”ved åjobbe menneskers erfaringer, gjør vi også nye erfaringer selv.”En informant formidler et tidligere syn på at en slik stilling bør baseres på åremål, og at detfinnes en fare for å brenne ut i sin brukeridentitet i sammenheng med en sosialisering medarbeidsplassen. Dette er et syn som nå har endret seg hos informanten, arbeidsoppgavenevedlikeholder engasjementet og det er vanskelig for vedkommende å se at dette vil bli etproblem på sikt.Erfaringskonsulentene har til nå ikke opplevd å bli ”brukt” av ledelsen som motiv ellerrambukk i negativ forstand. I de tilfeller hvor en blir brukt for å fronte en sak i kraft av sinrolle, er dette kun opplevd relevant og riktig for erfaringskonsulentene ibrukermedvirkningsperspektiv. Det blir poengtert at likt tidligere nevnt, skulle det ønskesat ledelsen til tider kunne opptre som rambukk for erfaringskonsulentene, da det opplevesat til tider må være sin egen rambukk.4.1.4. Erfaringskonsulenter vs. brukerrepresentanterHva kan så erfaringskonsulentene gjøre, som ikke kan oppnås gjennombrukerrepresentanter i råd og utvalg? Gruppen er igjen klar på at de ikke er ansatt sombrukere, men som personer med erfaring fra det å ha vært bruker. En av informantenebeskriver brukerrepresentanter som i større grad en vaktbikkje, som skal sørge for at51

ukerperspektivet er ivaretatt i forkant av avgjørelser og lignende. En erfaringskonsulentskal ikke passe på at folk gjør jobben sin, de er der ”som en meningsyter ogsamarbeidspartner med alternativt perspektiv”. Det blir også poengtert at man ikke kanvære erfaringskonsulent uten å ha en relevant erfaring som bruker, mens man sombrukerrepresentant kan være en oppnevnt person fra en bruker- eller interesseorganisasjon,men at det i dette ikke er et eksplisitt krav om relevant erfaring som bruker.En informant har erfaring fra begge roller, og har inntil nylig vært brukerrepresentant foren av de større organisasjonene. Denne informanten uttaler at ”man sombrukerrepresentant har en friere rolle, på godt og vondt”. Som erfaringskonsulent er detlettere å se hvordan ”systemet” virkelig fungerer, og ens uttalelser er tilpasset for å kunnegi mening og effekt i organisasjonens kontekst. Som brukerepresentant ville en i sammesammenheng gjerne kunne si hva som helst for å fremme brukernes interesser, men det erikke sikkert uttalelsen ga noe særlig resultat. Det hevdes videre at som ansatt oppleves detsom at en blir mer lyttet til av andre ansatte, enn hva opplevelsen frabrukerrepresentantrollen tilsier.4.1.5. Erfaringskonsulenter som utøvere av helsehjelpEn del av oppgavene som erfaringskonsulentene utfører kan gjerne påstås å være ikategorien helsehjelp, jfr. tidligere presiserte oppgaver. Det framkommer blant annet atdokumentasjon av samtaler per i dag ikke gjøres systematisk, og det beskrives averfaringskonsulentenes egne uttalelser, at dette ikke er en oppgave for enerfaringskonsulent. I enkelte tilfeller vil pasientens behandler dokumentere samtalermellom pasient og erfaringskonsulent, og det blir også hevdet at det bør være pasientensbehandler som foretar slik dokumentasjon.4.2. Ansatte for øvrig – spørreundersøkelseDet ble sendt ut spørreundersøkelse via Questback til 335 ansatte i to avdelinger som harerfaringskonsulent (se bilag 3), hvorpå 151 ansatte svarte. Undersøkelsen ba om en delpersonlig informasjon, samt en del spørsmål om brukermedvirkning generelt, og deretterspørsmål om erfaringskonsulenten.4.2.1. Brukermedvirkning genereltAlle ansatte ble bedt om å gradere deres opplevelse av hvor viktig brukermedvirkning er ipasientbehandlingen, og deres opplevelse av brukermedvirkningsfokuset på egen avdeling.Som tabell 1 viser er, er det forholdsvis stor enighet om syn på brukermedvirkning. Et52

gjennomsnitt på 4,1 på en skala fra 1 til 5, indikerer at de ansatte har en klar formening omat brukermedvirkning er ”det riktige”.Tabell 1 – Brukermedvirkning har betydning i pasientbehandlingenSom tabellen under viser, er det lite forskjeller mellom avdelingene i deres vurdering avviktighet av brukermedvirkning generelt, og av brukermedvirkningsfokuset på egenavdeling. Det som gjerne utmerker seg i tabellen under, er at dem som graderer viktighetav brukermedvirkning i pasientbehandlingen høyt, også anser dette å være ivaretatt i størregrad på egen arbeidsplass.53

Tabell 2 – Brukermedvirkningsfokus, sammenlignet mellom avdeling.CorrelationsGroupIDGrad_BrukermedvirkGrad_Fokus_arbGroupIDPearson Correlation1.000 -.007 -.015Sig. (2-tailed) .936 .856N 151.000 146 145Grad_Brukermedvirk Pearson Correlation-.007 1.000 .519 **Sig. (2-tailed) .936 .000N 146 146.000 144**. Correlation is significant at the 0.01 level (2-tailed).Ser man på så på hvordan leger og psykologer i forhold til andre yrkesgrupper, antall årmed utdanning, kjønn og alder har betydning for samme vurdering, oppstår det noenulikheter. Jo flere år med utdanning man hevder å ha, jo høyere vurderes viktigheten avbrukermedvirkning generelt, det samme gjør opplevelse av brukermedvirkningsfokuset påegen enhet. Ellers sees ingen klare sammenhenger i forhold til parametreneleger/psykologer i forhold til andre yrkesgrupper, kjønn eller alder.54

Tabell 3 – Brukermedvirkning i forhold til utdanningslengde, yrkesgruppe, kjønn og alder.Et ”Stem an leaf plot” for antall år med utdanning sett opp i mot gradering av viktighet avbrukermedvirkning generelt gir en bekreftende vinkling av den samme sammenhengen.Man ser at av dem som graderer viktighet av brukermedvirkning lavt (1 eller 2), liggerutdanningslengden i nedre del av skalaen. Samtidig ser vi at dem som graderer høyt (4 eller5), har i snitt 5 år utdanning.Tabell 4 – Svarfordeling antall år utdanning vs. gradering av viktighet brukermedvirkning generelt55

4.2.2. Om erfaringskonsulenteneErfaringskonsulenten ble deretter en faktor som er tatt inn i spørsmålene, første spørsmålom dette er i hvilken grad en anser erfaringskonsulentene som et fremmende aspekt forbrukermedvirkningen i avdelingen. Det viser seg en jevn fordeling i graderingen 1 til 5, ogdet er et gjennomsnitt på litt under 3. Det som gjerne peker seg ut i dette bildet, er at en avfire faktisk ikke kjenner til erfaringskonsulent. Alternativet ”kjenner ikke tilerfaringskonsulent” er behandlet som ”vet ikke” og er følgelig ikke med i gjennomsnitteller standardavvik.Tabell 5 – Erfaringskonsulenten fremmer brukermedvirkning i avdelingen.Majoriteten av dem som ikke kjenner til erfaringskonsulent, angir at de rett og slett aldrihar hørt om dem. Kun et lite fåtall sier at de er vikar eller nyansatt, eller angir andregrunner for at de ikke vet hvem erfaringskonsulenten er. Som tabellen under viser er detingen signifikante sammenhenger mellom dem som ikke kjenner erfaringskonsulent ogavdelingen de tilhører. Av de valgte parametrene er det igjen antall år med utdannelse somgir sammenheng. Denne gangen bekreftes det at dem med lite utdanning også kjennermindre til erfaringskonsulenten.56

Tabell 6 – Kjenner ikke erfaringskonsulent vs. avdeling, år med utdanning og alderCorrelationskjenner_ikke_2 GroupID Aar_utdanning Alderkjenner_ikke_2 Pearson Correlation 1.000 .118 -.225 ** .083Sig. (2-tailed) .160 .007 .334N 143.000 143 143 137**. Correlation is significant at the 0.01 level (2-tailed).Ser man nærmere etter forskjeller i graderingen av erfaringskonsulentens påvirkning påbrukermedvirkningsfokuset, finner man igjen sammenheng mellom antall år medutdanning og høy gradering. Som tabellen under viser, ser en i tillegg også at det nåforekommer forskjeller mellom de spurte avdelingene. Spørsmålet som ligger til tabellenunder, er det samme som sees i tabell 5, hvor dem som ikke kjenner erfaringskonsulentener tatt ut som ”vet ikke”, og derfor ikke er med.Tabell 7 – Erfaringskonsulenten påvirker brukermedvirkningsfokuset på avdelingen sett mot årutdanning, yrkesgruppe, kjønn, alder og avdelingCorrelationsErfaringskons_Paavirker_Medvirk Aar_utadanning Lege_Psyk Kjonn_2 Alder GroupIDErfaringskons_Paavirker_MedvirkPearson Correlation 1.000 .272 ** .122 -.142 -.126 -.248 **Sig. (2-tailed) .001 .147 .092 .141 .003**. Correlation is significant at the 0.01 level (2-tailed).N 143.000 143 143 143 137 1434.2.2.1. Ansattes syn på erfaringskonsulentens rolleDet ble lagt fram fem påstander som skulle beskrive ens syn på erfaringskonsulentene,hvor en skulle svare på den eller de alternativene som best samsvarer med svarerensmening. Det er ikke en systematisk gradering i svarene, men det er en viss skalering somgår fra en unison positiv formening til det å ikke kjenne noe særlig til dens oppgaver:57

Tabell 8 – Enighet i påstander om erfaringskonsulentenSvarfordeling:Er en styrke, som medfører økt fokus på brukermedvirkning, og fordeler forpasientene i avdelingen.Prose Antant ll59% 57Er en styrke, kunne gjerne vært flere. 18% 17Sørger for at brukermedvirkning ivaretas på systemnivå, men kunne vært mersynlig ellers i avdelingen.33% 32Anser erfaringskonsulenten å være "ledelsens alibi" for brukermedvirkningsfokus. 12% 12Har hørt om at det finnes erfaringskonsulent, men jeg kjenner ikke til dennesarbeidsoppgaver.17% 16Svarende 96Ikke svar 11Spørsmålet ga mulighet for flere svaralternativer, av de 96 svarende kom det ut til sammen134 svar. Nesten 60 % av de svarende mener at erfaringskonsulenten ” Er en styrke, sommedfører økt fokus på brukermedvirkning, og fordeler for pasientene i avdelingen”.Samtidig sier over 30 % at erfaringskonsulenten ” Sørger for at brukermedvirkning ivaretaspå systemnivå, men kunne vært mer synlig ellers i avdelingen”.58

4.2.2.2. Ansattes bruk av erfaringskonsulentenErfaringskonsulentene hevder at de blir rådspurt og invitert inn i samtaler ogundervisninger, og er generelt fornøyd med hvordan ansatte benytter seg av dem. Overhalvparten av dem som svarer på spørsmålet i tabellen under er med å bekrefte dette, ogsier de har benyttet seg av erfaringskonsulenten på en eller annen måte.Tabell 9 – Brukt erfaringskonsulentSer man så på sannsynligheten for bruk av erfaringskonsulenten i fremtiden, viser det segat kun 17 % velger 1 eller 2 på en skala fra 1 til 5 som kan ansees å dekke kategorien”mindre sannsynlig”, og over 80 % prosent anser det som forholdsvis rimelig sannsynlig atde vil anvende erfaringskonsulenten.59

Tabell 10 – Sannsynlighet for bruk av erfaringskonsulent i framtidenVed undersøkelse av sammenhenger i forhold til bruk av erfaringskonsulenten, sees det ensammenheng også her med antall år med utdanning. Jo flere år med utdanning den ansattehar, jo mer har den benyttet seg av erfaringskonsulenten. Samtidig viser det seg faktiskogså at menn i større grad enn kvinnene har benyttet seg av erfaringskonsulenten. Ellerssees det ikke noen signifikante sammenhenger på de andre måleparametrene, som aldereller avdeling.60

Tabell 11 – Benyttet seg av eller kommer til å benytte erfaringskonsulent sammenlignet mot alder,avdeling, år utdanning, kjønn.CorrelationsBenyttet_EKBruke_EK_FremtidAlder Pearson Correlation -.031 -.136Sig. (2-tailed) .762 .182N 100 98GroupID Pearson Correlation -.066 -.173Sig. (2-tailed) .503 .081N 106 103Aar_utadanning Pearson Correlation .296 ** .167Sig. (2-tailed) .002 .091N 106 103Kjonn_2 Pearson Correlation -.203 * -.176Sig. (2-tailed) .037 .075**. Correlation is significant at the 0.01 level (2-tailed).N 106 103*. Correlation is significant at the 0.05 level (2-tailed).4.2.2.3. Erfaringskonsulentens tilgjengelighetPå spørsmål om en anser erfaringskonsulenten å være lett tilgjengelig, svarer nesten 6 av10 positivt på dette. 1 av 4 har for øvrig ingen formening om deres tilgjengelighet.Tabell 12 – Erfaringskonsulentens tilgjengelighet61

4.2.2.4. Ulike yrkesgruppers bruk av erfaringskonsulentEn analyse av de ulike yrkesgruppers meninger om parametre som hvorvidt en menererfaringskonsulenten påvirker brukermedvirkningsfokuset på avdelingen, eller om en harbenyttet/kommer til å benytte seg av erfaringskonsulenten viser noen sammenhenger.Ledere virker å være dem som har benyttet seg mest av erfaringskonsulentene til nå, mensderes formening om framtidig bruk ikke gir en like tydelig sammenheng. Det vises også idenne tabellen en tydelig sammenheng mellom avdeling og opplevelse averfaringskonsulentens tilgjengelighet. En annen sammenheng er de merkantilt ansattesopplevelse av høy tilgjengelighet hos erfaringskonsulentene, samtidig som de gradererviktighet av brukermedvirkning generelt lavt.Tabell 13 – De ulike yrkesgrupper vs. diverse parametreCorrelationsGrad_BrukermGrad_FokErfaringskons_PaaBenyttet_Bruke_EK_EK_tilgjengeligedvirkus_arbvirker_MedvirkEKFremtidGroupID Pearson Correlation -.365 ** -.007 -.015 -.248 ** -.066 -.173Sig. (2-tailed) .001 .936 .856 .003 .503 .081N 78 146 145 143 106 103Lege_Psyk Pearson Correlation -.185 -.015 .056 .122 -.041 -.049Sig. (2-tailed) .104 .860 .505 .147 .677 .624N 78 146 145 143 106 103Sykepleier Pearson Correlation -.034 .060 .078 -.041 .047 .051Sig. (2-tailed) .767 .471 .352 .623 .629 .612N 78 146 145 143 106 103Leder Pearson Correlation .185 -.029 .075 .147 .215 * .057Sig. (2-tailed) .105 .732 .371 .079 .027 .568N 78 146 145 143 106 103Merkantil Pearson Correlation .278 * -.201 * -.111 .068 -.063 -.099Sig. (2-tailed) .014 .015 .183 .418 .523 .319N 78 146 145 143 106 103annet_yrke Pearson Correlation .083 .037 -.075 -.034 .126 .098Sig. (2-tailed) .468 .661 .367 .688 .197 .325**. Correlation is significant at the 0.01 level (2-tailed).N 78 146 145 143 106 10362

CorrelationsGrad_BrukermGrad_FokErfaringskons_PaaBenyttet_Bruke_EK_EK_tilgjengeligedvirkus_arbvirker_MedvirkEKFremtidGroupID Pearson Correlation -.365 ** -.007 -.015 -.248 ** -.066 -.173Sig. (2-tailed) .001 .936 .856 .003 .503 .081N 78 146 145 143 106 103Lege_Psyk Pearson Correlation -.185 -.015 .056 .122 -.041 -.049Sig. (2-tailed) .104 .860 .505 .147 .677 .624N 78 146 145 143 106 103Sykepleier Pearson Correlation -.034 .060 .078 -.041 .047 .051Sig. (2-tailed) .767 .471 .352 .623 .629 .612N 78 146 145 143 106 103Leder Pearson Correlation .185 -.029 .075 .147 .215 * .057Sig. (2-tailed) .105 .732 .371 .079 .027 .568N 78 146 145 143 106 103Merkantil Pearson Correlation .278 * -.201 * -.111 .068 -.063 -.099Sig. (2-tailed) .014 .015 .183 .418 .523 .319N 78 146 145 143 106 103annet_yrke Pearson Correlation .083 .037 -.075 -.034 .126 .098Sig. (2-tailed) .468 .661 .367 .688 .197 .325*. Correlation is significant at the 0.05 level (2-tailed).N 78 146 145 143 106 1034.2.2.5. Erfaringskonsulenten i møtet mellom fagperson og brukerAvslutningsvis er det på sin plass å vise til at 96 prosent av dem som kjenner tilerfaringskonsulent, mener at erfaringskonsulentene tilfører verdi i relasjon mellomfagperson og bruker/pasient. Spørsmålet er stilt alle som kjenner til erfaringskonsulentene,det var kun anledning til å svare ja eller nei, eventuelt avstå fra å svare.63

Tabell 14 – Erfaringskonsulentens tilførsel av verdi i relasjon mellom fagperson og bruker4.3. Andre konkrete tilbakemeldinger i fritekst fra spørreundersøkelsenSom en oppsummering og avrunding av resultatkapittelet presenteres noentilbakemeldinger som er gitt av respondenter i spørreundersøkelsen. Som kommentareneviser, er det meninger om ordningen, det er også i dette en god del konkrete forslag til hvasom kan gjøres bedre, ut i fra den enkeltes egenopplevelse. Punktene representerer etutdrag fra rundt 30 innkomne kommentarer: Jeg tenker at dette er en bra ordning, som gjerne kan være mer omfattende. Formin del vil jeg ønske å samarbeide med folk som har blitt friske av alvorligeangstlidelser, og som kan hjelpe andre til å se håp og gi råd om hva de selv kangjøre. Kunne være fint å ha vedkommende med f eks ved bruk av tvang som en slags"tillitsvalgt" for pasienten Ville vært bra om vi hadde en oversikt over hvilke erfaringskonsulenter som finnes,og at det kunne gå an å bestille time sammen med pas, erfa.kons. og behandler nårulike problematikker var til stede Styrken er at de kjenner til hvor man kan forbedre seg i miljøtiltak, hvordan mankan møte mennesker, komme med ideer som slår beine vekk på etablerte sannheter,svakheten er at man står gjerne alene mot det etablerte, gjerne ha2-3 stykker påsamme sted, slik at de kan sloss mot den etablerte ekspert rollen64

Mener det vil være en styrke å ha erfaringskonsulenter på alle avd. dabrukerperspektivet bør være rådende for behandling innen psykisk helse ogrus/avhenighetsbeh. Mer synlig kontor, med div tilbud, film litteratur kurs o.l. Må markedsføres bedre i avdelingene, og bli "mer godtatt" av ledelsen. Informasjon om deres kompetanseområde og hvilke type saker de er forventet å taeller konkrete områder de jobber innenfor, er forutsetninger som mangler for åkunne bruke dem.(Direkte sitater fra undersøkelsen, er kun gjort mindre korrektur).65

5. DISKUSJON / DRØFTINGJeg vil i dette kapittelet drøfte elementer fra foregående resultatkapittel, opp i mot denteoretiske referanserammen. Da deler av oppgaven er av teoretisk og beskrivende karakter,vil noe av drøftingen basere seg på erfaringskonsulentenes egne opplevelser. Inndelingen ikapittelet følger hovedsakelig inndelingen i forrige kapittel, men hvor den kvalitative delener sammensatt med den kvantitative for å kunne drøfte dette i en sammenheng.Hovedresultater drøftes sammen med teori gjennom hele kapittelet, og de metodiskeaspekter drøftes deretter avslutningsvis.Enkelte funn som gir liten mening å diskutere i den grad det ikke har sammenheng medteori, som for eksempel kjønnsforskjeller i bruk av erfaringskonsulent, er ikke tatt med idette kapittelet.Tabell 1 og 2 viser at det på generelt grunnlag er en formening om at brukermedvirkninghar høy viktighet, og at det er rimelig likhet i dette synet på tvers av avdelingene. Dette girgrunnlag for å kunne drøfte på tvers av avdelinger der hvor forskjeller ikke er en del avtematikken.5.1. Om erfaringskonsulentenes beskrivelser av egne erfaringer.Det presiseres av erfaringskonsulentene, at dagens stillingsbeskrivelse ikke nødvendigvisgir et riktig bilde av deres oppgaver. Samtidig gir deres beskrivelser av oppgaver allikevelet bilde av at mye i stillingsbeskrivelsen blir oppfylt. Det beskrives arbeid som dekkerbrukermedvirkning på alle nivåer, og det virker som om at flere resultater enn det somgjerne blir framstilt i det daglige, enten er oppstått eller er i ferd med å komme tiloverflaten. Det er vanskelig å si om dette er godt i forhold til hva som egentlig kanforventes på nåværende tidspunkt, spesielt siden det ikke er bundet noen resultatkrav tilstillingen. Men ser man også på eksterne parters interesse for disse erfaringskonsulenters”nybrottsarbeid”, vil en gjerne kunne se med stolthet på deres innsats til nå, og satse påflere, og kanskje innoverende resultater i framtiden.Det utarbeides en ny stillingsbeskrivelse, og deres arbeid til nå til dels har vært en del av”konstruering” av egen stilling. Dette vil gjerne kunne ha stor verdi forerfaringskompetanse.no, som har poengtert behov for å kunne bygge opp enerfaringskonsulentstilling som en ny yrkesgruppe på nasjonalt nivå. Det vil i dennesammenheng være særdeles viktig at nivået erfaringskonsulentene opererer på i KPH, blirgrundig poengtert og gjerne avgrenset i en eventuell nasjonal stillingsbeskrivelse. I en slik66

avgrensning vil det også være vesentlig å se på utførelse av oppgaver på individnivået, ogse dette i en lovkontekst for etablering av klare premisser for hvilke plikter dette utløser forerfaringskonsulenten.Ledelsens oppbakking blir med noen uenigheter i gruppen presentert med positivt fortegn,men det etterlyses mer markedsføring av erfaringskonsulentene fra ledelsens side. Det kangjerne diskuteres om stillingsbeskrivelsens organisatoriske plassering på øverste nivå iklinikken, og deres rapporteringsnivå til avdelingsledelse gir en uheldig effekt i såhenseende, og det kan i intervju virke som om at det er lokale uklarheter i forhold tilhvordan ledelsen skal legge føringer og myndighet til ”sin” erfaringskonsulent. Detbeskrives lokale forskjeller i opplevelsen av hvor stort fokus avdelingsledelsen gir til sinerfaringskonsulent, og ser man dette i forhold til svar på spørreundersøkelse i tabell 7 påhvorvidt erfaringskonsulenten påvirker brukermedvirkningsfokuset i avdelingen, kan detvære bekreftelser på at denne forskjellen eksisterer og gir effekter. En enda klarerebekreftelse sees i tabell 13, hvor det viser seg å være klar sammenheng mellom avdeling ogopplevelse av tilgjengelighet hos erfaringskonsulenten. Denne bekreftelsen vil gjernekunne brukes av den aktuelle erfaringskonsulent i samtale med sin leder i eventuelleforhandlinger om forbedringer. På den annen side er det gjerne verdt å nevne at det ikke erklare sammenhenger mellom den enkelte avdeling og dem som hevder å ikke kjenne til atdet finnes erfaringskonsulent.Tabell 13 gir et annet interessant resultat, da det viser seg at merkantilt ansatte er dem sommener at erfaringskonsulenten er mest tilgjengelig, men samtidig dem som gradererviktighet av brukermedvirkning lavest. Det trenger for øvrig ikke være noensammenhengsforhold i dette, og kan gjerne forklares med den enkeltes kontorplassering ogmerkantilt ansattes lite fokus på og manglende møte med klinikkens brukere. Det kanallikevel romme forbedringer å opplyse og informere denne gruppen.Det at en av fire ikke kjenner erfaringskonsulenten vil kunne påstås å bekrefte behovet formarkedsføring generelt. Hvorvidt det er ledelsen som skal gjennomføre en markedsføring,skal en muligens være litt forsiktig med derom man ser det i relasjon til Mintzberg, ogledelsen innvirkning på den operative kjerne. Kanskje burde det tilrettelegges til aterfaringskonsulentene selv får tid og øvrig handlerom til å kunne presentere seg selv istørre grad.67

5.2. Om erfaringskonsulentene og profesjonsbyråkratietErfaringskonsulentene hevder at det er lite føringer for deres arbeid i form av rutiner ogprosedyrer, samtidig som det oppleves at deres arbeid resulterer i for liten grad i rutiner forandres utførelse av sine arbeidsoppgaver. Hvorvidt dette er en oppfatning som stemmermed virkeligheten kan diskuteres, da det gjerne ville kunne foreligge generelle rutiner somi utgangspunktet også vil gjelde for erfaringskonsulentens arbeid. Men det dette kan påståså bekrefte, er at erfaringskonsulentene inngår i en kontekst som rimer medprofesjonsbyråkratiet. De er ansatt på grunnlag av egne erfaringer, og det er dennespesialkompetansen som inngår i koordineringsmekanismen som tidligere nevnt kallesstandardisering av kunnskap og ferdigheter. Arbeidsgiver legger til dels opp til at det følgermed en definert kunnskap som også legger føringer for hvordan oppgavene og prosesseneutføres. Dette bekreftes gjerne også gjennom erfaringskonsulentenes uttalelse om at dempå sikt øker deres erfaringskompetanse i utførelsen av sitt arbeid, også ved å møte nyeerfaringer fra andre.Samtidig ytres det et ønske om deres arbeid skal medføre regulering i form av rutiner forandres arbeid. Dette ligger gjerne sannsynligvis i deres ønske om bedretbrukermedvirkning, og ikke i økte rutiner for økt byråkrati. Ser man isolert på dette isammenheng med Mintzbergs teorier, finnes det allikevel en form for bekreftelse på at vibefinner oss i profesjonsbyråkratiets tankesett. Når det hevdes at en ønsker mer rutiner forandres arbeid, sies dette gjerne i en kontekst av at erfaringskonsulenten sitter som en ansatti ledelsen, og til dels kanskje også i teknostrukturen.5.3. Om plassering i Mintzbergs modell for profesjonsbyråkratiet og mulighetfor å kunne samarbeide med andre profesjonerErfaringskonsulentene hevder å ikke være plassert et spesielt sted i modellen, men vil væreplassert litt ut i fra hvilke oppgaver de utfører, eller hvilke andre de står overfor. Ved åvære plassert i den operative kjerne er de delaktige i utførelse av kjernevirksomhet, og vedrådgivning overfor er de gjerne plassert i teknostrukturen eller støttetjenesten. De beskriverselv at de opplever seg ufarlige for andre ansatte, og gir et bilde av å kunne være frilanserei et system. Eneste utfordringen som beskrives å kunne forekomme er forholdet til mellom-/linjeledelse jfr. opplevde uklarheter med prioritering og mandat. Det poengteres i dennesammenheng at denne plasseringen er deres fysiske plassering formelt, i følgestillingsbeskrivelse.68

Dersom erfaringskonsulentene klarer å inneha en slik nevnt frirolle, vil dette kanskje kunnepåstås å likne på det Mintzberg beskriver som en profesjonell administrator. De erriktignok ikke rekruttert fra den operative kjerne i organisasjonen, men kan gjerne anses åkomme fra noe som oppleves som personell fra en operativ kjerne. Dette bekreftes i så fallgjennom deres uttalelser om mulighet for å gi råd til andre profesjoner og grupper, samtpåvirke til endring flere steder i organisasjonen. Dersom man ser på profesjonsbyråkratietsteori og den operative kjernes evne til å motta råd fra andre deler av organisasjonen, vilman kunne hevde at erfaringskonsulentens plassering i ledelsen umuliggjør en slikrådgivningsrolle. Således kan det igjen gjerne påstås at de innehar en form for profesjonelladministrator-rolle. Dette må i henhold til teorien i neste rekke bety at den operative kjerneanser erfaringskonsulenten å tjene dem, og da gjerne i deres evne til å forsterke deresrelasjon til klienten.Resultat fra spørreundersøkelse bekrefter erfaringskonsulentenes påstand om å kunnerådgi, og det bekreftes også de i fremtiden vil bli rådspurt i følge ansattes utsagn om dette.Hva skjer så dersom erfaringskonsulentenes ønske om standardisering av deres rolle og engruppering av erfaringskonsulenter som en egen yrkesgruppe? Det kan være nærliggende åstille seg spørsmålet om deres frie rolle da blir utsatt for den operasjonelle kjernes behovfor å beskytte seg selv. Dersom en får en slik gruppering med flere erfaringskonsulenter vildet kunne påstås, i kraft av deres rådgivningskompetanse, å være naturlig i større gradplassere dem på ett sted i modellen, og da gjerne i teknostrukturen. Hvis så skjer sierteorien at deres råd i mindre omfang er velkomne fra den operative kjerne. Det er ikke sagtat et slikt scenario nødvendigvis er riktig, men man bør gjerne være dette bevisst når manorganiserer ”ordningen”.En av frikommentarene som er presentert, viser delvis samme syn hos en ansatt som hoserfaringskonsulentene når det kommer til etablering av erfaringskonsulenter som ensammensatt gruppe, og antallet av dem. Jo flere erfaringskonsulenter, jo flere er det til og ”å stå opp mot det etablerte”. Tanken er gjerne selvsagt og i utgangspunktet fornuftig, mendet kan gjerne romme diskusjon om dette er det riktige, jamfør nylig nevnte motstanden iden operative kjerne å ta i mot råd ”fra øvrigheten”. Det vil også kunne snike seg inn etmoment av å gå bort fra samarbeidsrollen og inn i en ”vaktbikkjerolle”, dersom mantilstreber et økt antall for å kunne markere seg. Det skal sies at erfaringskonsulentene ikkeetterlyser økt antall for å kunne stå sterkere, men på bakgrunn av at det trengs for å kunnegi flere pasienter på flere avdelinger det samme tilbudet, ved at erfaringskonsulentene69

arbeider på tjenestenivå flere steder, og er tilgjengelig på individnivå flere steder. Somover tenker jeg at det i lys av Mintzbergs teori, allikevel i forbindelse med antall og brukav antallet er viktig å være bevisst hvordan dette anvendes.Ser man erfaringskonsulentene i KPH opp mot erfaringsarbeiderne i Nederland, og serdette i sammenheng med Mintzbergs teori, er det rimelig klart at erfaringskonsulentene iNederland er plassert ett sted, i den operative kjerne. Dette kan forklare deres fullverdigemedlemskap i teamet, og deres innpass i forhold til rådgivning i den operative kjerne. Minpåstand vil, basert på egen opplevelse fra besøk i Nederland, være at dette viser øktefrukter for brukermedvirkning på individnivå, men heller lite resultater på høyere nivå. IKPH ser man noen resultater også på tjeneste og systemnivå, og ved aterfaringskonsulenten blir akseptert i den operative kjerne, vil dette kunne gi store fordelerfor påvirkning av brukermedvirkning på flere nivåer også i den operative delen avorganisasjonen, dersom kortene spilles riktig.Erfaringskonsulentene beskriver et delvis problem med plassering i mellom-/linjeledelse,da spesielt i forhold til opplevelse av forskjeller i prioritering og mandat fra avdelingensledelse. Da dette er deres formelle ansettelsessted, (dersom man slår sammenledelsesstrukturen fra klinikksjefnivå til avdelingsnivå), er det gjerne grunnlag for å stilleseg spørsmål om denne problembeskrivelsen kan være et resultat av erfaringskonsulentensrolle i den operative kjerne? De opererer delvis på ”gulvet” og har i følge bådespørreundersøkelse og intervju til dels kollegiale forhold til flere i den operative kjerne,ergo vil det også kunne forekomme at erfaringskonsulentene adapterer synet på ledelsenspåpekninger som støy? Blant frikommentarene som er presentert blir det påstått aterfaringskonsulentene ”må bli godtatt av ledelsen”. Dette kan bekrefte at den operativekjerne anser dem som en av sine egne, og ikke er klar over at erfaringskonsulentene perdefinisjon er en del av ledelsen.Man kan stille seg spørsmål om hva som vil skje når tiden har fått virke noe lengre, og omen ser en utvikling mot at erfaringskonsulentene i større grad sementerer seg i denoperative kjerne. Vil det kunne medføre at ledelsen mister et talerør forbrukermedvirkning, eller betyr det at brukermedvirkning i større grad blir en naturlig delav den operative kjernes utførelse av oppgaver?70

5.4. Lojalitet til arbeidsgiverSom nevnt har det fra brukerorganisasjoners side tidligere vært ytret skepsis til ådirekteansette erfaringskonsulenter i klinikk. Dersom man ser på det som i dennesammenheng må kunne ansees å være rimelig lang fartstid på opptil 6 år i en slik rolle, erdet ingenting som til nå tyder på sosialisering inn i en rolle med misforstått lojalitet overforarbeidsplassen. Det presiseres også en entydighet for at man også i framtiden vil kunne habrukerrollen med seg som kompetansegrunnlag, og det sees ingen farer forbundet meddette fra erfaringskonsulentene i dag. Men dersom man ser dette opp mot ønske om å bliflere, og det arbeides med en organisering og samling av rollen som en yrkesgruppe, kandet gjerne stilles spørsmålstegn til om man får en interessegruppe som i større grad blir likbrukerorganisasjonenes representanter. Da vil det være vesentlig at det nevnte synspunktet”en samarbeidspartner med alternativt perspektiv” blir stående klart, og at det er samarbeidmed organisasjonen for øvrig som er den klare målsettingen også ved en gruppering averfaringskonsulentene.Det har til nå som tidligere nevnt, i følge erfaringskonsulentene ikke oppstått konsekvenseri forbindelse med at ledelse bruker erfaringskonsulenten med motiver som strider moterfaringskonsulentens meninger eller etikk, eller som såkalt rambukk for egne motiver.Dersom man anser Mintzbergs teorier å stemme, har dette vært et riktig trekk av ledelsen,og man skal gjerne på sikt vokte seg for å la erfaringskonsulentene være representanter forbrukermedvirkning ut i fra ledelsens premisser. Det vil i så fall eksistere risiko for at denoperative kjerne ”gjennomskuer” motivene, og beskytter sitt eget domene. Dette kan væreriktig å være bevisst i det som til tider kan oppleves som et mantra for suksess fra flerehold; ”det er viktig å forankre det i ledelsen”. Kanskje bør man vurdere forankring hoserfaringskonsulentene?5.5. Erfaringskonsulenter vs. brukerrepresentanterErfaringskonsulentene er klare på at de i større grad er samarbeidende personell enn en”vaktbikkje” som kan være et dekkende begrep for brukerorganisasjonenes representanter.Disse representantene er formelt valgt og tilstede i dag i de fleste beslutningsfora isykehusets drift, og kan således se å være en viktig faktor i brukermedvirkning påsystemnivå. Ser man dette i lys av profesjonsbyråkratiet, vil avgjørelser som tas i disselederfora ansees som støy i den operative kjerne, og derfor ha vansker med å skapebevegelse. Der har gjerne erfaringskonsulenten som nevnt en unik rolle til å påvirke, og detkan gjerne diskuteres hvilken rolle erfaringskonsulenten skal ha i formidling av budskap71

fra ledelsens side i brukermedvirkningsperspektiv, som nevnt i forrige kapittel. Detarbeides som nevnt med opprettelse av et brukerråd i klinikken, dette er ment å fungeresom et knutepunkt for brukermedvirkning, hvor brukerrepresentanter ogerfaringskonsulenter skal samarbeide, og dette vil gjerne kunne ha en formidlingsoppgavesom begge de nevnte parter tar med seg ut i organisasjonen på sine forskjellige måter.Angående forankring i ledelse eller hos erfaringskonsulenter, vil gjerne brukerrådet væredet riktige stedet for forankring i tillegg til hos ledelsen.5.6. Erfaringskonsulenten som utøver av helsehjelp.Det kan kanskje diskuteres hvilken rolle erfaringskonsulenten har, i eksempelvis ensamtale med en pasient. Dersom det stemmer at erfaringskonsulenten befinner seg i denoperative kjerne til tider, og det er slik at pasienter får et individuelt tilbud averfaringskonsulenten, vil det gjerne også være belegg for å påstå at det utløses en delplikter jfr. Helsepersonelloven. Lovverket er rimelig klar på at enhver utøver av helsehjelphar dokumentasjonsplikt, og som ansatt i spesialisthelsetjeneste og tilbyder av samtale tilpasient, kan det gjerne konkluderes med at dette er utøvelse av helsehjelp. Derfor synes detrimelig klart at en har behov for beramming av hvilke plikter som utløses, dette bør væreen prioritert oppgave å få ordnet opp i. Man beveger seg på grensen av det som kan hevdeså være uforsvarlig rent faglig. Eventuelle uønskede hendelser som oppstår i situasjonerhvor det i ettertid er uklarheter og/eller spørsmål som blir vanskelig å gi konkrete svar pågrunnet manglende dokumentasjon, vil dette fremstå som svært uheldig.5.7. Diskusjon av metodiske aspekterFramtid bruk av erfaringskonsulenter blir i tabell 10 presentert med en hovedtyngde medalternativ tre, som er det midterste valget, med et gjennomsnitt noe over midten. Hvorvidtdette er et godt resultat, eller kommer som et resultat av en velger midtkategori i den graddet er vanskelig å si noe om framtidig sannsynlighet, er vanskelig å si. Allikevel kan detvirke som om at det er en positivitet i tallene dersom man ser det opp mot frikommentarerog generelt høye skåre på andre spørsmål.Avslutningsvis ble det stilt et spørsmål til alle ansatte som kjente til erfaringskonsulent,hvorvidt de mener at erfaringskonsulenten tilfører verdi i relasjon mellom fagperson ogpasient. De fleste som svarer på spørsmålet, vil selv sitte i en slik relasjon som fagperson,og hele 96 % svarte ja på dette. Det skal nok i denne sammenheng sies at et ja-nei spørsmålgir lite nyanser, og at en gradering ville kunne vært riktigere å bruke. Allikevel er det72

interessant å se at så mange ansatte, og derav en del fagpersoner, mener aterfaringskonsulenten tilfører verdi i en slik setting. Man kan gjerne diskutere hvorfor ikkelike mange prosent ser på det som veldig sannsynlig at de vil bruke erfaringskonsulenten iframtiden, men dette kan selvfølgelig bero på mange andre faktorer.Spørreundersøkelsen legger opp til et skille rimelig tidlig, hvor dem som ikke kjenner tilerfaringskonsulent ikke får spørsmål om bruk av disse. Dette medfører at mange spørsmålfår en svarprosent på grunnlag av antallet som har fått spørsmålet. Eksempelvis vises dettei tabell 9, som viser hvor mange som har brukt erfaringskonsulent. Svarende her er kundem som kjenner til at det finnes erfaringskonsulent, dersom man tok med dem som ikkehar fått spørsmålet, ville prosenten sunket til ca. 37 %. Det ville være lite hensiktsmessig åstille en mengde spørsmål om erfaringskonsulenter til dem som ikke har hørt om dem. Manville gjerne også kunne påstå at en del av disse gjerne ville kommet med tilsvarendepositive svar dersom de kjente til erfaringskonsulenter i forkant av spørreundersøkelsen.Derfor anser jeg de gitte prosentsatsene å gi et riktigere totalbilde enn å ta med total antall inevneren i en slik sammenheng.Avdelingene ble valgt på grunnlag av likhet jfr. stillingsbeskrivelse og tid ordningen harvært på plass. Samtidig er det en del forskjeller mellom avdelingene og de toerfaringskonsulentene som representerer avdelingene. Kjønn, alder, erfaringsbakgrunn,formalkompetanse (utdanning), fylkesplassering med mer. Dette må det tas forbehold til ienkelte sammenhenger som trekkes i forhold til teori.73

6. KONKLUSJON OG AVSLUTNING6.1. KonklusjonDersom man skal konkludere i forhold til erfaringskonsulentenes erfaringer, er det ikke tvili følge dem selv om at deres rolle og tilstedeværelse som ansatt er noe som kan anbefalestil andre. Det oppleves at brukermedvirkningsfokuset styrkes som et resultat, og manivaretar brukermedvirkning på tjenestenivå på en måte som gagner brukerne på alle nivåer.Det virker allikevel å være riktig å legitimere behov for tid, for å etablereerfaringskonsulentene i de ulike avdelingene.Det vil også kunne konkluderes med at den ser profesjonsbyråkratiets tilstedeværelse, menat dette ikke nødvendigvis vanskeliggjør erfaringskonsulentenes arbeide. Tvert i mot,virker det som om at de klarer å flytte seg innen hierarkiene og bruke dette til fordel fordem selv og brukermedvirkningsarbeidet.Det kan ligge uforløste potensialer i bruk av erfaringskonsulentene, da det kan virke somom de på tross av sin formelle plassering i mellom-/linjeledelse er akseptert i, og faktiskogså ansett å tilhøre den operative kjerne. Ofte vil det være individuell brukermedvirkningsom praktiseres og som er fokus i den operative kjerne, da en her snakker om tett forholdmellom profesjonell og klient jfr. Mintzberg. Erfaringskonsulenten vil kunne ha mulighettil å bære med seg inn også perspektiver fra høyere nivå i brukermedvirkning inn i denoperative kjerne, og således bidra med noe som ledelse ikke vil kunne ha mulighet for i sittformelle hierarki. Ser man dette i perspektiv av erfaringskompetanse.no’s uttalelse om atmålet med erfaringskonsulenter er å sørge for at brukermedvirkning blir mer påaktet blantfagfolk og ledere, kan man konkludere med at dette på lang vei vil bli fullført gjennomerfaringskonsulentenes organisering i KPH.På grunnlag av det sistnevnte kan det påstås at klinikksjef Anders Wahlstedt i 2006 gjordeen særdeles riktig handling, da han aksepterte kravet om ansettelse fra Norges førsteerfaringskonsulent. Erfaringskonsulentene vil kunne være grepet som skal til for atorganisasjonen får et ekte brukermedvirkningsperspektiv, og ikke bare et alibi for at enfølger trenden.Dersom man ser oppgavene og resultatene erfaringskonsulentene viser til, vil det medrimelig stor sikkerhet kunne påstås at kravene i DDKM, er godt ivaretatt. Dette gjelderogså de nye standardene som kommer i versjon 2. Standard 1.1.7 ” Inddragelse af borgernei udviklingen og tilrettelæggelsen af sygehusets ydelse” krever som sagt en politikk for74

hvordan brukere kan forme tjenestene, og en plan for anvendelse av politikken, dette vilved ansettelse av erfaringskonsulent kunne sies å være godt dekket.Man vil også kunne konkludere med at profesjonsbyråkratiet finnes i deres hverdag, men atdet på grunnlag av deres evne til å bevege seg fra en rolle til en annen, og at de er ansettinnenfor den operative kjerne, er lite negative implikasjoner som følge avprofesjonsbyråkratiet. Dette ville gjerne kunne sett svært annerledes ut dersom man ikkelot stillingsbeskrivelsen gå over alle nivåer av brukermedvirkning, hvorpå mangelen avarbeid på individnivå kunne gitt eksklusjoner fra den operative kjernes side.Det er ingen fare for uhensiktsmessig lojalitet og sosialisering til arbeidsgiver, i den gradKPH’s fartstid med erfaringskonsulenter kan være nok for å gi indikasjoner i så henseende.Det har vært snakk om åremål fra en erfaringskonsulent, denne har nå sett at engasjementetikke avtar, og det vil være uhensiktmessig å gi seg på grunnlag av tidsfrist. Det vil i dennesammenheng være svært vesentlig at det gjøres en fortløpende vurdering av seg selv, og aterfaringskompetansen skal være det som gir erfaringskonsulenten dagens ogmorgendagens oppgaver. Ved å treffe andre med sine erfaringer, vedlikeholdes også deresfokus på at erfaringskompetanse er grunnlaget for arbeidet.Skal en forsøke å konkludere noe rundt KPH’s organisering vs. nevnte organisering iNederland, vil jeg nok påstå at det som skjer i KPH er av noe større omfang, ogsannsynligvis vil få større betydning for brukermedvirkning i den retning av attjenesteutviklingen påvirkes til fordel for brukerne. Samtidig vil det ikke være det ene ellerdet andre i en slik sammenheng, og det ville nok med fordel kunne vært ansatt flereerfaringskonsulenter med hovedvirke i det kliniske arbeidet også i KPH. Her har vi da ogsåinterne erfaringer å trekke på, relatert til nevnte erfaringskonsulenter innenfor rusfeltet.Selv om konklusjonen stort sett er positiv og det i denne oppgavens perspektiv anbefalesandre å gjøre som KPH, er det vesentlig å se på de 25 prosentene som ikke har hørt om atdet finnes erfaringskonsulent i avdelingen de tilhører. Økt markedsføring, som etterlyses iintervjuene med erfaringskonsulentene vil gjerne ha noe for seg. Oppslag oginformasjonsbrosjyrer kan gjerne være et enkelt og effektivt tiltak, og kanskje burdeerfaringskonsulentene inngå i det faste introduksjonsprogrammet alle nyansatte skaligjennom.75

Klinikken har også et rimelig stort forbedringspotensial når det kommer til opplysning ogendring av holdninger til de merkantilt ansatte. Det er riktignok lite pasientkontakt dennegruppen har, men det vil kunne være hensiktsmessig at det læres opp i tankesett for hvorforbrukermedvirkning er noe man velger å fokusere på, og det vil gjerne kunne være mangeoppgaver en merkantilt ansatt vil kunne ha i forhold til etablering av kontakt mellombrukere og erfaringskonsulenter.Det vil være et behov for å sette opp klare juridiske rammer for erfaringskonsulentensarbeid rettet mot andre brukere. Det er klart at dette ikke er et område som er godt nokprioritert å få på plass i KPH, og man løper sjanser med risiko for feil ved ar det utøveshelsehjelp uten at det er satt opp krav til blant annet dokumentasjon. Slike rammer børvære på plass i forkant av ansettelse av en gruppe som skal utføre arbeid også rettet motpasienter.6.2. PerspektiveringBrukermedvirkning som resultat kan gjerne anses som et suksessmål som gir mening nårman snakker om erfaringskonsulenter, dette ville det kunne være hensiktsmessig å måleopp mot undersøkelser rettet mot brukere og pasienter. Denne oppgaven har gjernefokusert for lite på resultatene erfaringskonsulentene har ”oppnådd” og i større grad sett påsannsynligheten for suksess opp i mot Mintzbergs teorier. På sikt bør en gjerne målesuksesskriterier som nevnt, da kan faktorene relatert til profesjonsbyråkratiet værehensiktsmessige å ha i mente for å unngå en tradisjonell tanke om at det alltid er riktig åforankre alt i ledelsen, og tenke at det er dette som gir størst effekt ute i den operative delav organisasjonen.En erfaringskonsulent poengterer et behov for resultatmåling av erfaringskonsulentenesarbeid og suksess. Det er interessant at et slikt tiltak ikke kommer som enledelsesformidling for å ivareta kontroll, men fra en av dem som skal levere resultatene. Enslik måling er den siste tiden diskutert og det satses på å få tilrettelagt for indikatorer formåling i løpet av høsten 2012.Det ville kunne være interessant å gjøre en kartlegging av brukermedvirkning ogerfaringskonsulenter i alle avdelinger, det ville da være vesentlig at det utføres en grundigoperasjonalisering i forkant. I dette vil noen av de funnene som går på kjønn ogutdanningslengde som er presentert i denne oppgaven, men som ikke er drøftet i stor gradgrunnet mangel på relevant teori, kunne være interessante å bygge videre på.76

Selv om en har fått noen år med erfaring, er det slett ikke sikkert at man ser samme trendeninnenfor profesjonsbyråkratiets rammer om noen år. Kanskje er erfaringskonsulentenesementert i den operative kjerne, eller kanskje de er en tydelig del av teknostrukturen og altde formidler har en tung vei inn i den operative kjerne? Det vil være hensiktsmessig og ifremtidige målinger være bevisst deres plassering i organisasjonen, og se det i en kontekstmed hvordan andre ser på erfaringskonsulentene i klinikken. Det kan nå se ut som det i allefall bør være en viss grad av arbeid på individnivå for alle erfaringskonsulenter, slik at dehar ett ben i den operative kjerne.6.3. AvslutningOppgaven er skrevet ut i fra en kontekst hvor jeg selv er ansatt som kvalitetskonsulent iklinikkledelsen i Klinikk for psykisk helse, og jeg ser derfor på erfaringskonsulentene i storgrad fra en vinkel hvor jeg ønsker å se dem som en del av en organisasjon. Det ville kunnevære hensiktsmessig å se ordningen fra en annen vinkel, og en kunne sågar se for seg enkartlegging gjort av brukerorganisasjonene og/eller brukere i annen form.Resultatene fra denne oppgaven vil kunne gi ideer og ikke minst være en tankevekker forandre som ønsker å styrke brukermedvirkning i deres organisasjon. Det er hevdet at detledelsesmessige fokus må endres for å oppnå empowerment og pasientsentrering, det åansette erfaringskonsulenter vil på lang vei kunne være tiltaket som skal til for atorganisasjonen som helhet begynner å bevege seg mot disse idealer.Dersom man ser på den hermeneutiske tilnærming nå avslutningsvis, kan det værefristende å påstå at det var nå jeg skulle gått i gang med oppgaven, da min læringshorisontinnenfor dette konkrete emnet er rimelig utvidet sammenlignet med i mars måned. Spesieltser jeg at spørsmålene ut til ansatte skulle hatt en mye mer direkte karakter opp motteoretisk referanse, og jeg skule gjerne gjennomført intervju med lokale ledere, ansatte ogikke minst helst også pasienter.Til informasjon har en av erfaringskonsulentene fått øket sin stilling fra 50 % til 100 %etter eget ønske. Økningen trer i kraft sommeren 2012, og kan sees på som en styrkning ogsom et tiltak som vil kunne ha betydning for utjevning av de forskjeller mellom avdelingersom er nevnt i oppgaven.77

7. LITTERATURAndersen, I. (2008). Den skinbarlige virkelighed - om vidensproduktion inden forsamfundsvidenskaberne. Fredriksberg: Forlaget Samfundslitteratur.Bakke, T. (2009a). Brukermedvirkning på tre ulike nivå Retrieved 12.06.2012, fromhttp://www.helsebiblioteket.no/Kvalitetsforbedring/Brukermedvirkning/Om+lovverket/Brukermedvirkning+p%C3%A5+tre+ulike+niv%C3%A5.32819.cmsBakke, T. (2009b). Lovverk som regulerer brukermedvirkning på systemnivå Retrieved 11.06.2012Bjørnson, R. (2008). Medarbeidere med brukererfaring – en systematisk utdannelse avbrukerkompetanse. Tidsskrift for psykisk helse, 04/2008.Brandsø, J. C. (2011). Synopsis i ”Brukerorientering og borgerinndragelse”. Synopis, SDU, Odense.Brandsø, J. C. (2012). Prosjektforløp - utenlandsbesøk. Odense: SDU.Bøe, T. D., & Thomassen, A. (2003). Mot en mer menneskelig psykiatri (2. opplag ed.). Oslo:Universitetsforlaget.Creswell, J. W. (2009). Research Design - Qualitative, Quantitavie and Mixed Methods Approaches(Third ed.). Los Angeles: SAGE.Danielsen, M. (2010). ”En av oss? – En studie av muligheter og utfordringer ved ansettelser avpersoner med erfaringskompetanse i psykisk helsevern. Master, Universitetet i Agder.Erfaringskompetanse.no. (2012). Kunnskapsbase, fromhttp://www.erfaringskompetanse.no/kunnskapsbaseErfaringskompetanse.no. (år ukjent). Om Erfaringskompetanse.no, fromhttp://www.erfaringskompetanse.no/ossFN. (1948). FNs verdenserklæring om menneskerettigheterGodsocialpraksis.dk. (2009). MB-uddannelsen- Medarbejdere med Brugererfaringer Retrieved 27-05-2012, from http://www.godsocialpraksis.dk/ShowExample.aspx?ExampleID=448Halkier, B. (2003). Fokusgrupper. Fredriksberg: Samfundslitteratur & Roskilde Universitetsforlag.Hausvik, G. I., & Henriksen, K. M. (2011). Identifying Information Quality Mechanisms: AComparative Case Study of Professional Bureaucracies. Master, Universitetet i Agder,Kristiansand.Hellevik, O. (2006). Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget.Helsebiblioteket. (2009). Internasjonalt lovverk om brukermedvirkning Retrieved 01.06.2012,from http://www.helsebiblioteket.no/Kvalitetsforbedring/Brukermedvirkning/32824.cmsHelsedirektoratet. (2005). Og bedre skal det bli. . Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosialoghelsetjenesten - Til deg som leder og utøver Retrieved 03-01-2012, fromhttp://www.ogbedreskaldetbli.no/Om_kvalitetsstrategien/IS-1162_4390a.pdf78

Helsedirektoratet. (2006). Brukermedvirkning – psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak iOpptrappingsplan for psykisk helse. Oslo.Helsedirektoratet. (2010). Individuell plan 2010.Helsedirektoratet. (2011). Brukermedvirkning.HOD. (1998). St.prp. nr. 63. Oslo: Retrieved fromhttp://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stprp/19971998/stprp-nr-63-1997-98-/4.html?id=201919.IBM. (2011). IBM SPSS Statistics - Solve research problems easily and efficiently. NY.IKAS. (2010). Akkrediteringsstandarder for sygehus Retrieved 24.05.2012, fromhttp://ikas.dk/Sygehuse/Akkrediteringsstandarder-for-sygehuse.aspxIKAS. (2012a). Akkrediteringsstandarder for sykehuse, 2. versjon (Vol. 24.05.2012).IKAS. (2012b). Akkrediteringsstatus Retrieved 24.05.2012 fromhttp://ikas.dk/Sygehuse/Akkrediteringsstatus.aspxJacobsen, D. I. (2005). Hvordan gjennomføre undersøkelser – Innføring i samfunnsvitenskapeligmetode. Kristiansand: Høyskoleforlaget.Jamtvedt, G. (2002). Kunnskapsbasert praksis.Kristiansen, H. (2011). Notat om ansættelser på særlige vilkår i Psykiatri og Social: RegionMidtjylland.Kunnskapsbasertpraksis.no. (2012). Kunnskapsbasert praksis Retrieved 01-07-2012Kvaale, S. (1999). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad Notam Gyldendal AS.Lerborg, L. (2010). Styringsparadigmer i den offentlige sektor (Vol. 1). København: Jurist- ogøkonomforbundets Forlag.Lindvig, G. R., Skaug, E., Torjussen, E., Andersen, A. M., Bygland, G., Mathisen, B. S., . . .Thomassen, A. (2011). BRUKERMEDVIRKNING PÅ SYSTEMNIVÅ I KPH - en veileder. Internveileder. Klinikk for psykisk helse. Sørlandet sykehus HF.Lovdata. (1999a). Lov om helsepersonell Retrieved 15-05-2012, fromhttp://www.lovdata.no/all/hl-19990702-064.htmlLovdata. (1999b). Lov om Pasient- og brukerrettigheter, from http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-063.htmlLovdata. (1999c). Lov om speialisthelsetjenester Retrieved 25.05.2012, fromhttp://www.lovdata.no/all/hl-19990702-061.htmlLovdata. (2001a). Lov om gjennomføring av psykisk helsevern, from http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-062.html79

Lovdata. (2001b). Lov om Helseforetak, from http://www.lovdata.no/all/tl-20010615-093-007.html#35Lovdata. (2002). Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten, fromhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20021220-1731.htmlLovdata. (2010). Forskrift om Individuell Plan, from http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20101119-1462.htmlLund, A. B. (2011). En å snakke med Retrieved 04.07.2012, fromhttp://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/en-aa-snakke-medLund, A. B. (2012, 19.01.2012). Framtidas yrkesgruppe? , fromhttp://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/framtidas-yrkesgruppeMainz, J., Barthels, P., Bek, T., Pedersen, K. M., Krøll, V., & Rhode, P. (2011). Kvalitetsudvikling ipraksis (Vol. 1). København: Munksgaard Danmark.Mead, N., & Bower, P. (2000). Patient-centredness: a conceptual framework and review of theempirical literature. Social Science & Medicine, 51, 1087-1110.Mintzberg, H. (1983). Structure in Fives : Designing Effective Organizations. Englewood Cliffs, N.J:Prentice-Hall.Mølla-kompetansesenter. (2008). Om MB-utdanningen Retrieved 27-05-2012, fromhttp://mbnorge.info/Nyttingnes, O. (2008). Er brukeransettelser mulig og ønskelig? – Internasjonale erfaringer medbrukeransettelser i psykiske helsetjenester. Tidsskrift for psykisk helse, 04/2008.Regjeringen. (1997). Resultater og erfaringer fra Regjeringens handlingsplaner forfunksjonshemmede og veien videre, fromhttp://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/stmeld/19961997/st-meld-nr-34_1996-97.html?id=191142Riiskjær, E., Mainz, J., & Rhode, P. (2011). Brugerinvolvering. In J. Mainz, P. Barthels, T. Bek, K. M.Pedersen, V. Krøll & P. Rhode (Eds.), Kvalitetsudvikling i praksis (Vol. 1, pp. 125-147).København: Munksgaard Danmark.Ringstad, A. (2011). BRUKERERFARING OM BRUKERMEDVIRKNING - En kvalitativ studie avbrukerlæreres sin opplevelse med brukermedvirkning i møte med kommunens psykiskehelsetjenester. Master, Høgskolen i Akershus, Lillestrøm. Retrieved fromhttps://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/1007/2/maeh_ringstad_2011.pdfSyse, A. (2011). Ny helsereformslov - mange nyheter, store konsekvenser. Kompendium for kurs iny helselovgivning. Faglig forum for helse- og sosialtjenesten.Thomassen, A., & Lindvig, G. (2010). Stillingsbeskrivelse - Erfaringskoordinator KPH.ViBIS. (2012a). Fordele ved at inddrage brugere Retrieved 22062012, fromhttp://vibis.dk/brugerinddragelse/fordele-ved-inddrage-brugere80

VIBiS. (2012b). Niveauer af inddragelse Retrieved 22062012, fromhttp://vibis.dk/brugerinddragelse/niveauer-af-inddragelse81

Vedlegg I – Forespørsel om ressursbruk i KPHVår datoVår referanseDeres datoDeres referanseAnders WahlstedtKlinikksjef KPHForespørsel om innsamling av data ved avdelinger i KPHI forbindelse med masterprosjektoppgave vår/sommer 2012, trenger jeg å samle inn data forbelysning av tema. Arbeidstittel for oppgaven er ”Ansatte erfaringskonsulenter i psykisk helse –hva har vi erfart?”, og jeg har valgt å se litt nærmere på erfaringskonsulentene i lys av HenryMintzberg’s organisasjonsteori, og spesielt i forhold til hans ”profesjonsbyråkrati”.Jeg ønsker å gjøre et kvalitativt intervju med fire erfaringskonsulenter, samt sende ut en kvantitativundersøkelse til alle ansatte i to av de avdelingene som har erfaringskonsulent. Disse to velges åvære DPS Strømme og DPS Aust-Agder, dette ut i fra at erfaringskonsulentene her er i følge demselv sammenlignbare, og begge har operert etter stillingsbeskrivelse på EKWeb siden ansettelse.Intervju med erfaringskonsulentene vil bli gjennomført som gruppe, anslår total tidsmengde for alletil sammen å være ca 8 timer.Spørreundersøkelse til avdelinger vil bli distribuert via mail på avdelingenes distribusjonslister iOutlook, totalt antall forspurte er 334 ansatte. Det vil bli sendt en forespørsel med lenke tilundersøkelsen, med en svarfrist på 10 dager fra utsendelsestidspunktet. Dem som ikke har svartinnen 7 dager, får en påminnelse. Svar vil bli samlet igjennom Questback/Easyresearch og blibehandlet anonymt. Det anslås en svartid på maksimum 3 minutter, totalt tidsforbruk vil derfor ved100 % svar bli maksimum 17 timer.Hensikten med spørreundersøkelse er å se litt på brukermedvirkningsfokus generelt, og se påansattes kjennskap til, og bruk av erfaringskonsulentene. Det etterspørres en del informasjon ominformanten, for å kunne se problemstillingen opp i mot et teoretisk perspektiv, i forhold tilMintzbergs profesjonsbyråkrati.I denne forbindelse etterspør jeg godkjenning av klinikksjefen, for å kunne anvende deressurser nevnte datainnsamling krever.Erfaringskonsulenter og de aktuelle avdelingsledere informeres om utsending avspørreundersøkelse i forkant av utsendelsen.Med vennlig hilsenJohn Conrad BrandsøKvalitetskonsulent82

Vedlegg II – IntervjuguideIntroduksjonPresentasjon av dem som er til stedePresentasjon av masteroppgavenEmne og grunnlag for oppgaven.Forskningsspørsmål. Vil vite om hvilke erfaringer dere sitter med etter tida somer gått, samt se det i lys av Mintzberg’s modell for profesjonsbyråkrati.Presentasjon av Mintzbergs modell, og forsøk på å plassere informantene imodellen.Forespørsel om opptakFor å sikre best mulig gjengivelse av alt innhold, og avklaring av eventuelleuklarheter i ettertid.Intervjuet vil bli sammenfattet på bakgrunn av opptak og notater, og deretterslettet når oppgaven er ferdig skrevet.Intervjuets formIntervjuet er et fokusgruppeintervju som vil ha en antatt varighet på inntil totimer.KonfidensialitetI den grad det lar seg gjøre og er hensiktsmessig, vil data forekomme somanonyme i dets endelige form. Der hvor anonymisering er vanskelig og det erdata som ønskes presentert, vil samtykke om bruk bli etterspurt av den enkelte.Målet med denne seansen er å løfte opp ordningen litt, og se den i et litt annerledes lys, ogse litt etter hva som kunne vært annerledes, og eventuelle faktorer som medfører vanskerfor ordningen. Målet er ikke at intervjuet skal ha et kritisk syn i negativ forstand, vi ønskerbare å få fram det gode og forbedringspotensialer gjennom deres erfaring med stillingene.83

Plassering ifht modell, og beskrivelse av oppgaverHvordan vil dere beskrive deres plassering i organisasjonen? – jfr modelleno Hvor ville det være ideelt å være plassert i modellen? –o Hvorfor ville det vært bra?o Dersom du kom nær pasienten (OC), ville det være noen dilemmaer? –ifht kompetanse/manglende fagkompetanse? (individuelle samtaler,hvordan håndtere den faglige siden ifht at vi er i spesialisthelsetj)?Hvordan opplever dere deres rolle (rennomè som EK) er sett på?o AWo Avd.ledere og enh.ledereo Fagpersoner/profesjonsgrupper (forskjeller mellom disse)?Hvordan vil dere beskrive deres ansvar og oppgaver?o Stillingsbeskrivelse, hva er ikke nevnt?o Hva tenker en om eventuelle manglende punkter fra stillingsbeskr?o Hva mangler i dagens stillingsbeskrivelse?84

Grad av profesjonsbyråkratiI hvilken grad opplever dere at deres oppgaver blir regulert i form av rutiner,prosedyrer etc?o Hva hadde vært optimalt?I hvilken grad opplever dere at deres egne oppgaver fører til øktregulering/administrative byrder for andre i organisasjonen?o Hva hadde vært optimalt?85

Brukerinvolvering og erfaringer med EK-ordningenBrukerinvolvering på tjenestenivå, hva er det som gjør at dette er det riktige?Hva gir det av resultater for brukeren?o Hvilke resultater har det gitt for KPH’s brukere til nå?Hva er det dere kan bidra med, som ikke andre (med livserfaring) kan?o Hva med andre pasientgrupper enn det dere representerer? – kan dererepresentere brukere på generelt grunnlag uavhengig av diagnose?Hva kan dere som ansatt i KPH gjøre vs. brukerrepresentanter for øvrig (somikke har ansettelsesforhold)?o Hvilken påvirkning og/eller medvirkning har dere eller repr?o Kanaler i systemet? Oppover eller nedover?o Er det noen bakdeler med å være en ansatt EK vs. være en representant(loyalitet)?Hvordan ser dere for dere egen fremtid i påvirkning av brukermedvirkning iKPH?o Vil dere kunne forme EK-ordningen? – hvordan gjør dette? – hvordanskal den se ut?o Hvor mange EK bør det være i KPH? – hvorfor?Dersom en ser fem år fram i tid, vil dere fremdeles være brukereidentitetsmessig?o Vil loyalitet til arb.giver øke?o Vil man kunne stå i samme stilling som EK livet ut, og gi sammeengasjement for brukerne?86

Forhold knyttet til profesjonsbyråkratiVil fagpersoner kunne ta i mot råd fra dere?o Har dere noen opplevelser å dele, gode eller dårlige fra rådssituasjoner?o Forskjell på profesjonsgruppero Forskjeller mellom avdelingene?Blir dere mye brukt/etterspurt av fagpersoner?o Opplevelser fra slike situasjoner?o Hvem er det som spør? Og hvem spør evt ikke?Blir dere mye brukt/etterspurt av ledere?o Hvilke type etterspørslero Hvis nei, hva mener dere om at dere ikke etterspørres mer, og hvorfor trordere det er sånn?o Hvilket nivå finnes disse lederne på? Hvis mangler på ett nivå, hva tror dereer grunnen?Hvordan opplever dere eget mandat ifht råd og avgjørelser? Dersom dere har engod ide, hvordan går dere frem, og føler dere støtte fra organisasjonen? Forskjellermellom avdelinger/ledere?Tenker dere at intervensjoner/endringer som skjer i organisasjonen på grunn avderes engasjement, har større sjanse for suksess/implementeringsgrad?o Hvorfor tror dere det?o Føler dere at dere blir brukt som rambukk for ledelsens endringer/føringernoen ganger? Positivt eller negativt?87

FremoverHva tenker dere at dere kan bidra med ifht kvalitet og kvalitetssikring iframtiden i KPH?o Vil dette være noe dere bygger på deres erfaringer fra sykdom?o I så fall, hva er det nettopp den erfaringen kan medføre av verdi tildenne typen arbeid?Hvordan tenker dere at en kan gjøre en systematisk evaluering av EK-ordningenpå?o Bruk av tilfredshetsmålinger eller andre brukerundersøkelser?o Måle på gjennomførte oppgaver?o Måle på målsetningen ved EK-ordningen?Tusen takk for deres tid og vilje til å stille opp!Som nevnt vil opptak bli slettet etter at oppgaven er ferdig.88

Vedlegg III – SpørreundersøkelseBrukermedvirkning i avdelingenDu vil først få noen innledende spørsmål som dreier seg om deg.Deretter vil det komme noen spørsmål som omhandlerbrukermedvirkning.Utfylling er beregnet til ca 3 minutter.Spørsmål markert med stjerne (*) er obligatoriske, disse må svarespå for å komme videre.Hvilken avdeling tilhører du? * DPS Strømme DPS Aust-AgderHvilken type enhet tilhører du?Flere valg mulig89

Døgnpost Poliklinikk Dagpost Ingen av deleneHvilke følgende alternativer beskriver deg best? * Leder Merkantil/administrasjon Sykepleier Vernepleier Sosionom Lege Psykolog AnnetEr du: Kvinne MannHvor gammel er du?90

Valg 18 -80 årHvor mange år med høyskole/universitetsutdannelse har du? * Ingen høyere utdanning 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år mer enn 6 årI hvilken grad har brukermedvirkning betydning ipasientbehandlingen?Vennligst gi ett svar på en skala fra 1 til 5 (hvor 1 betyr "liten" og 5betyr "svært stor") 1 2 391

4 5I hvilken grad mener du at brukermedvirkning har et prioritertfokus på din arbeidsplass?Vennligst gi ett svar på en skala fra 1 til 5 (hvor 1 betyr "liten" og 5betyr "svært stor") 1 2 3 4 5Kjenner du til noen brukermedvirkningstiltak som er iverksattsiste året? Ja --> hvilke? ___________ NeiI hvilken grad opplever du at erfaringskonsulenten iavdelingen er med å fremme brukermedvirkningsperspektivet?92

*Vennligst gi ett svar på en skala fra 1 til 5 (hvor 1 betyr "liten" og 5betyr "svært stor") Kjenner ikke til erfaringskonsulent 1 2 3 4 5Dersom svar “kjenner ikke til erfaringskonsulent på forrige spørsmål”:Hva tenker du er grunn til at du ikke har hørt om at det ererfaringskonsulent i avdelingen? Nyansatt Vikar Har aldri hørt noen informere om erfaringskonsulentAnnet:93

________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________Dersom svar 1-5 på spørsmål før forrige (gjelder alle neste spørsmål unntatt siste spm)Har du noen gang fått råd/informasjon, eller på annen måtebenyttet deg av erfaringskonsulenten? Ja NeiAnser du erfaringskonsulenten å være lett tilgjengelig iavdelingen? Ja Nei Har ingen formeningHar du registrert noen tiltak i avdelingen de siste årene somhar vært relatert til erfaringskonsulenten? Ja94

NeiHvor sannsynlig er det at du vil bruke erfaringskonsulenten iframtiden?Vennligst gi ett svar på en skala fra 1 til 5 (hvor 1 betyr "litesannsynlig" og 5 betyr "svært sannsynlig") 1 2 3 4 5Dersom svar 1 eller 2 på forrige spørsmål:Du angir at det er lite sannsynlig at du vil benytte deg av enerfaringskonsulent i framtiden (svaralternativ 1 eller 2 påforrige spørsmål).Hva er grunnen til dette?Flere svar mulig95

Kan ikke se nytten i å anvende erfaringskonsulent. Vet ikke hvordan jeg skal kontakte erfaringskonsulent. Noen som bestemmer må ta ansvaret å invitereerfaringskonsulenten inn til min enhet (utenfor min myndighet). Ikke aktuelt for min type arbeid (arbeider ikke pasientrelatert)Annet:________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________Hvilke utsagn beskriver best dine syn på erfaringskonsulenten?Flere svar mulig, eventuelt fritekstsvar. Er en styrke, som medfører økt fokus på brukermedvirkning, ogfordeler for pasientene i avdelingen. Er en styrke, kunne gjerne vært flere. Sørger for at brukermedvirkning ivaretas på systemnivå, menkunne vært mer synlig ellers i avdelingen. Anser erfaringskonsulenten å være "ledelsens alibi" for96

ukermedvirkningsfokus. Har hørt om at det finnes erfaringskonsulent, men jeg kjenner ikketil dennes arbeidsoppgaver.Annen beskrivelse________________________________________Tenker du at erfaringskonsulenten kan tilføre verdi, i relasjonmellom fagperson og pasient/bruker? Ja NeiAlle får dette avslutningsspørsmålet:Har du konkrete tilbakemeldinger om styrker, svakheter ellerforbedringsforslag om temaet erfaringskonsulenter i KPH?________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________97

Vedlegg IV – Stillingsbeskrivelse erfaringskonsulent98

(Thomassen & Lindvig, 2010)(Rutinen er under revisjon, ny rutine er under utvikling og til behandling i Fågråd KPH prjuni 2012).99