Boligkvalitet og kommunal planlegging - Husbanken

79En kan stille spørsmål ved om denne utviklingstenkningen har likestor relevans på all de områder som forskriften dekker. Det er ikkegitt at variasjonsmulighet og fleksibilitet er de viktigste verdier nåren skal fastsette f. eks krav til romforbindelser. Skal en bevege seginternt i en bolig med rullestol, kunne det være nyttig å setteminimumskrav til lysåpningen av dører. Vi kan ikke se at det her ernoen spesielle hensyn til f. eks materialteknologiskutvikling. Slikkan en kanskje se på en rekke av de funksjoner som ligger i kap X(Brukbarhet) i teknisk forskift.Ser vi på prinsippet om universell utforming er det en veg å gå fradagens situasjon fram til å fastsette ytelsesnivå for ulike funksjoneri bygg av ulike kategorier. Det er også et spørsmål om hvordandette skal gjøres. Vi vil tro at det også vil komme en avklaring avhva som ligger i teknisk forskrift ved kommende revisjon av denneforskriften.VeiledningerVi finner at Trondheim kommune har gjort et stort arbeidgjennom å utarbeide en veileder som etter hvert har fått status somet prosjekteringsverktøy. Flere kommuner jobber nå etter detsamme sporet. Dette har de gjort i samarbeid med bygningsteknisketat (BE)og arbeidet er delfinansiert av BE. Verktøyet er underutprøving. Det er åpenbart behov for veiledninger, men vi kan herikke ta stilling til kravsnivået som ligger i denne veiledningen. Denvar tenkt som en veileder som anga tilleggsytelser i forhold til tekniskforskrift og at bruken av denne veilederen var hjemlet ireguleringsbestemmelsene. Ut fra angivelsen av reguleringsformål iny planlov er det vel tvilsom om denne strategien fungerer.Men en skal ikke se bort fra det normative elementet som ligger ien slik veileder. Dersom innholdet i en veileder blir til ”slik gjør videt her hos oss”, vil veilederen ha gjennomslag selv om det ikkeeksisterer noen juridiske bindinger. Dersom innholdet blir det”normale” er det ikke gitt at noen stiller spørsmålstegn ved den.Problemet oppstår dersom det kommer inn utbyggere medkonsepter som ikke passer til den lokale standarden eller lokaleforståelsen og derfor ikke vil nytte den. I et byggmarked medmange nasjonale aktører må en regne med at slike kommunalestandarder har begrenset gjennomslagskraft.NIBR-rapport: 2009:8