Boligkvalitet og kommunal planlegging - Husbanken

78slag. Når det gjelder å sette krav til boligens tilgjengelighet(tilgangen til boligen) kan det forstås som ytre atkomst og gir sliksett ikke noen ny hjemmel.Videre kan det i reguleringsbestemmelsene gis funksjons ogkvalitetskrav for å sikre blant annet universell utforming. Vi går utfra at det vil komme en avklaring av hvordan en kan stille slikekrav til funksjoner på området og hvilke funksjoner en har itankene. Kan det stilles krav til funksjoner som går ut overfunksjonskravene i tekniske forskrift eller kan dreie seg om kravder det ikke er direkte krav i teknisk forskrift? I tilfelle en tillater atdet stilles kvalitetskrav ut over teknisk forskrift, innebærer det enkommunalisering av boligkvalitetsspørsmål og en mulig utfordringfor boligprodusentene. Dette vil vi komme tilbake til isluttkapittelet.FunksjonskravFlere av dem vi har snakket med, er kritiske ikke bare tilkravsnivået i teknisk forksrift, men også til utformingen av den. Iteknisk forskrift er kravene formulert som funksjonskrav.Hva innebærer det å stille funksjonskrav og hvordan får de etkonkret innhold? Funksjonskrav uttrykker et predefinertminimumskrav. Men nivået på ytelsen må defineres og vi har i dagpreaksepterte fortolkninger av hvilket ytelsesnivå som gjelder.Dette ligger i veiledningen eller i spesiell dokumentasjon. Ut fra etgitt ytelsesnivå, kan en definere en eller flere tekniske løsning sompreaksepterte løsning. Flere mener at det når det gjeldertilgjengelighet og brukbarhet ville vært enklere og bedre å angikonkrete krav som minstebredder på dører og minste størrelse pårom ol.Vi vil derfor kort minne om årsaken til at forskriften har fått enslik utforming (temaet blir tatt opp igjen i drøftelser i siste kapittel).Teknisk forskrift var tidligere en deskriptiv forskrift som hjemletkonkrete krav. Omleggingen skjedde for å kunne fange opputviklingene innen material- og bygningsteknologi. Tanken var atnye løsninger kunne anvendes uten at forskriften må endres. Enslik tilnærming vil gi større smidighet og variasjonsmulighet, ogbidra til utviklingNIBR-rapport: 2009:8