Boligkvalitet og kommunal planlegging - Husbanken

23I Rundskivet T-5/99B Tilgjengelighet for alle, påpekes det atkommunene innenfor rammen av gjeldende regler har mulighet tilå styrke funksjonshemmedes interesser i planleggingen og at det eropp til planmyndighetene å styre graden av ivaretakelse avhensynet til tilgjengelighet og brukbarhet for så vel bygninger somutearealer.Å styre kvaliteter gjennom plan, er et (lite) tema i de foreliggendeinnstillingene. Planlovutvalget ønsker å hjemle adgang til å fastsettefunksjonskrav til boliger i planbestemmelsene (NOU 2003:14). Åoppfylle boligpolitiske mål ser utvalget som en av de viktigsteoppgavene etter plan- og bygningsloven. Det har vært diskutert omen med hjemmel i plan – og bygningsloven kan gi reguleringsbestemmelserom typer av boliger/leieligheter og fordelinginnenfor et område. Etter planlovutvalgets forslag til planbestemmelserkan det stilles krav til boliger (ut fra beboers behov)for å ivareta tilgjengelighet og bevegelsesmuligheter (s 166).Utvalget ser det som ønskelig å klargjøre denne hjemmelen ogforeslår at dette formuleres klart i hjemmelsbestemmelsen forområdeplan og detaljplan.Hvor langt denne myndigheten kan strekkes, f. eks hvilke krav enkan stille til boliger gjennom reguleringsplan, har det vært ulikoppfatning om, blant annet hos fylkesmennene. Noen fylkesmennhar godkjent planer med slike bestemmelser, andre fylkesmenn hartrukket hjemmelsgrunnlaget i tvil. I desember 2004 ble detarrangert en konferanse i Oslo, ”Byplanlegging for alle” i regi avOslo kommune og Deltasenteret, for å belyse foreliggende praksispå området.Hvilke muligheter ligger i plan mht kvaliteter?Utgangspunktet for diskusjonen er hva § 26 Reguleringsbestemmelseri plan og bygningsloven av 1985 åpner for. Det heter i § 26:”ved regulering kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelserom utforming og bruk av arealer og bygninger i reguleringsområdet.Bestemmelsene kan sette vilkår for bruken eller forbyformer for bruk for å fremme eller sikre formålet medreguleringen”. Av kommentarer til loven (Thyren m. fl. 1997) gårdet fram at bestemmelsen er gitt en så generell form for at det ikkeskal være nødvendig med lovendring hver gang det dukker oppnye forhold som det er ønskelig å ta opp i reguleringsbestemmelsene.Av kommentarene går det fram at en med regulerings-NIBR-rapport: 2009:8