Støyrapport Bestemorenga skytebane.pdf - Forsvarsbygg

Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfeltStøyberegninger kortholdsbane Bestemorengaskytebaner Bodø kommuneRapportStøykartlegging av forsvarets skytebaner,skyte- og øvingsfelt.Bestemorenga skytebaner30.09.2004 Side 1Oslo 30/9-2004

Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfeltStøyberegninger kortholdsbane Bestemorengaskytebaner Bodø kommuneSammendragForsvarsbygg (FB) Divisjon Rådgiving ved Kompetansesenter Miljø- og Kulturminnevern hargjort beregninger og utarbeidet støysonekart for militær skyteaktivitet på Bestemorenga.Rapporten med støysonekart gir et bilde av lydutbredelsen fra dagens militære aktivitet vedBestemorenga. Beregningene er basert på industristøymodellen, som sikrer at støysituasjonenikke undervurderes. I denne rapporten er ikke sivil aktivitet ved banen vurdert.Støysonekartene vedlagt viser beregnet maksimalt og årsekvivalent lydnivå for den militæreaktiviteten. De vedlagtestøysonekartene er kommentert i resultatkapitelet.SummaryForsvarsbygg have calculated noise pressure from military shooting activity and developednoise zone maps for military shooting activity at Bestemorenga field in Bodø Commune.Due to today’s level of military activity, this report gives a picture of the emitted noise fromthe field. Calculations are based on the industry noise method, and only military shootingactivity is taken into account.30.09.2004 Side 2

Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfeltStøyberegninger kortholdsbane Bestemorengaskytebaner Bodø kommuneInnholdsfortegnelse1. INNLEDNING................................................................................................................................................... 42. GENERELT OM LYD OG DEFINISJONER ............................................................................................... 52. BEREGNINGSGRUNNLAG........................................................................................................................... 82.1 AKTIVITET..................................................................................................................................................... 82.2 SKUDDMENGDER, SKYTERETNINGER OG KOORDINATER................................................................................ 83. SKYTEBANEN OG OMRÅDET RUNDT ..................................................................................................... 93.1. BESTEMORENGA SKYTEBANER..................................................................................................................... 93.2 ANDRE STØYENDE AKTIVITETER ................................................................................................................. 104. FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER................................................................................................... 104.1 SKYTEBANER .............................................................................................................................................. 104.2 FORSLAG TIL NYE RETNINGSLINJER FOR AREALBRUK I STØYUTSATTE OMRÅDER ........................................ 115. BEREGNINGSVERKTØY OG DIGITALT KARTGRUNNLAG ............................................................ 115.1 MILSTØY II.................................................................................................................................................. 115.2 FORHOLD SOM HAR INNVIRKNING PÅ LYDUTBREDELSE............................................................................... 127. FORSLAG TIL STØYAVBØTENDE TILTAK.......................................................................................... 12BESTEMORENGA ER I UTGANGSPUNKTET EN STØYMESSIG OG BANE. DET VIKTIGSTESTØYAVBØTENDE TILTAKET SOM KAN GJENNOMFØRES ER Å LEGGE ØVINGSAKTIVITETMED RØDPLAST I DEN NORDLIGE DELEN AV OMRÅDET. DETTE FOR Å UNNGÅLYDUTBREDELSE MOT BOLIGENE I SØR. 8. REFERANSER .............................................................. 128. REFERANSER................................................................................................................................................ 13VEDLEGG - STØYSONEKART ...................................................................................................................... 14KART 1. MAKSIMALE LYDNIVÅER (LAI) FRA MILITÆR AKTIVITET MED LETTE VÅPEN...................................... 14KART 2. EKVIVALENTE LYDNIVÅER (LADEN) FRA MILITÆR AKTIVITET MED LETTE VÅPEN ............................ 1430.09.2004 Side 3

Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfeltStøyberegninger kortholdsbane Bestemorengaskytebaner Bodø kommune1. InnledningGjennom St. meld. nr.8 av 99/00 er det fattet et nasjonalt mål om å redusere støyplagen iNorge med 25 % innen 2010 i forhold til 1999. Forsvarets miljøhandlingsprogram av 2003 girForsvarsbygg ansvaret for denne oppfølgingen, der kartlegging av vesentlige støykilder iForsvarets virksomhet skal være utført innen utgangen av 2004. Videre vil Forsvarsbyggivareta buffersoner rundt støykilder som skytebaner, skyte- og øvingsfelt og flyplasser. Dettegjøres ved å synliggjøre aktiviteten i de ulike feltene ved bruk av støysonekart.Rapporten kan bli benyttet til å vurdere sivil utvikling i nærområdet til Bestemorenga og kaninnarbeides i sivile utbyggingsplaner der det er viktig å ta hensyn til støy. Det kan utarbeidesnye og oppdaterte støysonekart på bakgrunn av endret aktivitet. Rapporten vil videre bli brukti arbeidet med oppfølgningen av Forsvarets miljøhandlingsplan.30.09.2004 Side 4

Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfeltStøyberegninger kortholdsbane Bestemorengaskytebaner Bodø kommune2. Generelt om lyd og definisjonerLyd og dBHørbar lyd er små variasjoner i lufttrykket. Det menneskelige øret kanoppfatte trykkvariasjoner over et veldig stort område – fra 20 mikropascal (høreterskelen) til over 100 pascal (smerteterskelen). Forholdetmellom disse to er 5 millioner, og det vil være upraktisk å arbeide meden slik skala. Hørselen responderer nærmest logaritmisk på lyd har envalgt å innføre en logaritmisk skala til beskrivelsen av lydtrykket iforhold til høreterskelen. Denne skalaen kalles dB. Det menneskeligeøret kan registrere en forskjell på 1 dB, mens en forskjell på 3 dB er denminste endringen som en kan huske fra gang til gang. En økning på 8-30.09.2004 Side 5

Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfeltStøyberegninger kortholdsbane Bestemorengaskytebaner Bodø kommune10 dB oppleves som en dobling av lydnivået. Til høyre er det vist dBnivåerfor forskjellige typiske enkelthendelser.StøyFrekvensveiingA-veiingC-veiingStøy kan beskrives som lyd, som på et gitt tidspunkt og en gitt hendelseer uønsket.Lydens innhold kan karakteriseres ved frekvenser – dype toner (bass) erlavfrekvent mens lyse toner (diskant) er høyfrekvent. Menneskeøret ermindre følsomt ved lave og meget høye frekvenser. Dette justeres vedat lave og høye frekvensene er dempet (veiet) mer enn mellomregisteretder øret er mer følsomt.Etterligner ørets følsomhet for frekvenser. De laveste frekvensene somøret ikke oppfatter så godt dempes. Se figur under.Etterligner ørets følsomhet ved ulike frekvensområder, når lydnivået erhøyt. De laveste frekvensene dempes mindre enn for A-veiing. Se figurunderdB100-10-20-30-40-50-60-70-8010256316040010002500630016000FrekvensA-filterC-filterLette våpenVåpen med kulediameter opp til og med 20 mm.EkvivalentnivåMaksimalnivåDet gjennomsnittlige lydnivået over en tidsperiode.Høyeste observerte lydtrykknivå i løpet av en måleperiode.StøysonekartKart som viser lydutbredelse fra en eller flere støykilder30.09.2004 Side 6

Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfeltStøyberegninger kortholdsbane Bestemorengaskytebaner Bodø kommuneStøykoteSELStøyskjermerVegetasjonLAILADENEn linje gjennom punkter med samme lydnivåSound Exposure Level (lydeksponeringsnivå).En støyskjerm vil i vesentlig grad bidra til å redusere lydnivået formidlere og høyere frekvenser.Tett skog mellom kilde og mottaker kan bidra til å redusere støynivået.I beste fall kan en regne med 5-10 dBA reduksjon for de mest vanligestøykildene når lyden går gjennom minst 100m tett skog. Hekker, småskogholt og trerekker vil ha liten målbar innflytelse på støynivået. Mende kan likevel i noen grad påvirke menneskets subjektive vurdering avstøyforholdene.Lydens styrke i veiekurve A, med tidskonstanten Impuls (35 ms).A-veid årsekvivalent lydtrykknivå med døgnvekting. Det gis + 5 dB foraktivitet i kveldsperioden, (kl.18-22) og +10dB for aktivitet om natta(kl. 22-07) DEN = day, evening, night.30.09.2004 Side 7

Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfeltStøyberegninger kortholdsbane Bestemorengaskytebaner Bodø kommune2. Beregningsgrunnlag• Befaring Bestemorenga skytebaner 04/05-2004. Deltakere: Knut Andreassen FB MOBodø, Willy-Arnt Olaussen og Øystein Sanderud FB Eiendomsutvikling Fagsenterplan og Laila Sidselrud FB Rådgivning fagkontor Luft- og støyforurensning og 3medlemmer av Bodø Østre skytterlag.• Grunnkart: N50 kartdata 2.0 fra Statens kartverk (Forsvarets avtale) Norgeseiendommer.• Støyberegningsprogrammet Milstøy II versjon 2.1.27 og ArcView GIS 3.1• Skuddmengder for planlagt militær skyte-og øvingsaktivitet 2004 og døgnfordelinggitt av EBA koordinator Atle Hundeide under møte 04/05-2004Resultatet i denne rapporten er reproduserbart med data fra tabell 1 og 2, samt programmenenevnt ovenfor. Databasen for beregningene er lagret digitalt og inneholder alle beregningsdatasom er nødvendig for å gjenskape resultatet.2.1 AktivitetDen militære aktivitet på Bestemorenga fordeler seg over dagtid og kveldstid. Detforekommer ikke natteskyting. Det er militær aktivitet både på 100m bane 200m bane og tofelt skytebaner.2.2 Skuddmengder, skyteretninger og koordinaterTabell 1 viser skuddmengdene og fordeling på forskjellige våpen for Bestemorenga.Skuddmengdene er benyttet i støyberegningene.Tabell 1. Skuddmengder og fordeling for lette våpenBane Rødplast 7.62mm 9mm200m - 165 000 -100m - - 7000FeltbaneøvreFeltbanenedre- 6500 -- 6500 -Øvingsområde 200 - -Siden skuddmengdene med rødplast er så små som 200 skudd årlig har vi valgt å se bort i fra disse iberegningene.30.09.2004 Side 8

Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfeltStøyberegninger kortholdsbane Bestemorengaskytebaner Bodø kommuneTabell 2. koordinater for skoleskytebaner og feltbanerBane X-UTM33 Y- UTM33 skyteretning200m 479120 7464336 272100m 479170 7464294 208FeltbaneøvreFeltbanenedre479103 7464419 250479089 7464407 2503. Skytebanen og området rundt3.1. Bestemorenga skytebanerBestemorenga skytebaner er sivile baner tilhørende Bodø Østre skytterlag. Forsvaret haravtale om bruk av banene. Bestemorenga ligger øst for Bodø by i en dal omgitt av skogkledteåser. Anlegget består av 100m bane, 200m bane og 2 feltbaner. Standplass for 100m bane og200m bane er overbygd med et godt isolert skytebanehus.Vest for skytebanene, dog i en viss avstand, ligger et boligfelt. Det er også boligbebyggelsesør for bana, denne er imidlertid bra støyskjermet av terrenget. Øst og nord for skytebaneneer det kun spredt fritidsbebyggelse og turområder.Bilde 1. Bestemorenga skytebaner30.09.2004 Side 9

Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfeltStøyberegninger kortholdsbane Bestemorengaskytebaner Bodø kommune3.2 Andre støyende aktiviteterDet er lite annen støyende aktiviteter i nærområdet når vi ser bort ifra sivil skyteaktivitet ved dissebanene og transport inn til skytebanene.Det er ikke gjort noen videre vurdering av sivil skytestøy og veitrafikkstøy inn tilskytebanene.4. Forskrifter og grenseverdier4.1 SkytebanerMiljøverndepartementets retningslinjer på støy fra skytebaner er gitt i Rundskriv T-2/93,”Retningslinjer for begrensing av støy fra skytebaner” [3]. Retningslinjens fremste siktemål erå forhindre vesentlige støyulemper forårsaket av nye baner. Eksisterende baner omfattes iutgangspunktet ikke, og vil i prinsippet kunne drives som før. Bare der man på eneksisterende bane ønsker å foreta endringer i utforming og bruk av banen, og dette vilmedføre vesentlig økt støyulemper for omgivelsene, kan det være aktuelt medkonsesjonsbehandling. Dette ansvaret et delegert til Fylkesmennene.” Veiledende støygrenserfra Miljøverndepartementet er oppsummert i tabell 3.Tabell 3: Utdrag av veiledende støygrenser for støy fra skytebaner (Rundskriv T-2/93)Rundskriv T- 2/93Støy fra skytebanerI.Forretning/kontor/industriII.BoligFritidshusIII.Sykehus/pleiehjem o.lSkole/barnehage o.lFriluftsområdeUtendørs lydnivå, dB (A,I), dag og kveld, kl. 07-22< 65.000 skudd pr. årNORMALKRAV≥ 65.000 skudd pr. årSKJERPET KRAV70-75 dBA 65-70 dBA65-70 dBA 60-65 dBA60-65 dBA 55-60 dBAUt over dette heter det i rundskrivet: ”Grenseverdiene bør skjerpes med 5 dB dersom en ellerflere av følgende situasjoner foreligger”:a) Kveldsskyting (etter kl. 18.00) forekommer oftere enn fire ganger pr. uke og / eller skytingsøndag og helligdager forekommer oftere enn to ganger pr. måned.b) Dersom det forekommer mer enn 20 boliger/fritidshus innenfor støygrenseintervallet itabell 3.c) Det skytes mer enn 150 000 skudd i året.d) Det forekommer reflekslyd med lydnivå tilnærmet lik eller over direktelyd.30.09.2004 Side 10

Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfeltStøyberegninger kortholdsbane Bestemorengaskytebaner Bodø kommuneVidere heter det at grenseverdiene skal skjerpes med 10 dB når det forekommer nattskyting(mellom kl 2200-0700).4.2 Forslag til nye retningslinjer for arealbruk i støyutsatte områderStatens forurensingstilsyn (SFT) har på oppdrag for Miljøverndepartementet (MD) i 2002 og2003 gjennomført prosjektet ”Nytt støyregelverk” i samarbeid med de viktigste sektoretatenepå støyfeltet herunder Forsvarsbygg. Som en del av dette prosjektet er det utarbeidet forslagtil ny retningslinje for arealbruk i støyutsatte områder oversendt MD juni 2003. Forslaget harvært på høring, og er nå til behandling hos SFT. I høringsutkastet defineres skytebaner somfaste sivile og militære anlegg for skyting med våpen med kaliber mindre enn 20mm samtjegerbaner (leirduebaner og lignende). Aktiviteten dekker også bruk av militæresprengladninger inntil 50 gram ekvivalent TNT. Det er nedenfor gjengitt aktuellegrenseverdier i høringsutkastet til SFT.Tabell 4. Kriterier for soneinndeling. Alle tall i dBA, frittfeltverdier- utdrag fra tabell 1 i høringsutkastetStøysoneGul soneRød soneStøykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivåi natteperioden kl23-07Utendørs støynivå Utendørs støynivåi natteperioden kl23-07Skytebaner30 L denAktivitet bør ikke60 L pAImax forekomme35 L den70 L pAImaxAktivitet bør ikkeforekomme5. Beregningsverktøy og digitalt kartgrunnlag5.1 Milstøy IIMilstøy II er et støyberegningsprogram som beregner lydnivåer fra en gitt kilde. Programmeter utviklet for å beregne støy fra militære aktiviteter, som f.eks støy fra skyte- og øvelsesfeltog skytebaner. Programmet beregner med forskjellige parametere og standard forberegningene i dette kartleggingsarbeidet er en industristøymodell fastsatt av Statensforurensingstilsyn (SFT). Industristøymodellen er en Nordisk beregningsmetode. I dennerapporten ligger det til grunn styringer med hensyn på temperatur, vind, luftfuktighet ogbakketype. Dette er alle viktige parametere med hensyn på lydutbredelse. For temperatur ogluftfuktighet krever industristøymodellen verdier satt til +15 °C, 70 % fuktighet og en positivtemperaturgradient på 0.65°C/100 meter.Skjermingseffekt fra bygninger vil dempe lydnivået til de bakenforliggende områder. Det erikke tatt hensyn til denne skjermingseffekten i beregningene.Vertikale harde flater, for eksempel fjellvegger, kan føre til at lyden reflekteres. Dette kallesrefleksjonslyd. Refleksjonslyd er ikke tatt med i beregningene.Produktet fra beregninger i Milstøy II er digitale kartfiler som innholder støykoter ogberegningspunkter. Beregningsfilene behandles med ArcView 3.1 hvor det fremstillesstøysonekart for de aktuelle aktivitetene.30.09.2004 Side 11

Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfeltStøyberegninger kortholdsbane Bestemorengaskytebaner Bodø kommune5.2 Forhold som har innvirkning på lydutbredelseTopografi og meteorologi har stor innvirkning på hvordan støyen brer seg til omgivelsene.Andre faktorer som har betydning er markdemping og avstandsdemping. Myk mark (gress,snø) vil absorbere og virke mer støydempende enn harde flater som bart fjell og vannoverflatesom har en reflekterende og transporterende effekt. Vegetasjon med en viss tetthet og breddevil kunne redusere støyen mellom kilde og mottaker. Støykildens frekvensspekter og lydnivåvil være sentral i lydforplantningen til omgivelsene.6. ResultaterBeregningsresultatene er fremstilt som støysonekart og gir et bilde av lydutbredelsen meddagens militære aktivitet på skytebanene på Bestemorenga. Nedenfor er hvert kart gitt enkommentar.Kart 1.Dette kartet viser maksimal lydutbredelse(LAI) fra dagens militære aktivitet vedBestemorenga skytebaner. AG3 skarp er det dimensjonerende våpenet her. Skytebanene erlagt slik at de ikke i vesentlig grad gir støyplage hos naboer. Innenfor de forskjelligestøysonene finner vi dette antallet boliger:Støysone55-60dBAI60-65dBAI65-70dBAI70-75dBAI> 75dBAIAntallboligerFritidsbolig Samfunnshus Utleiehytte Skolelaboratorie38 32 22 95 1 112 1Kart 2Kartet viser ekvivalentnivå (LADEN) for den militære skyteaktiviteten på Bestemorenga.7. Forslag til støyavbøtende tiltakBestemorenga er i utgangspunktet en støymessig og bane. Det viktigste støyavbøtende tiltaketsom kan gjennomføres er å legge øvingsaktivitet med rødplast i den nordlige delen avområdet. Dette for å unngå lydutbredelse mot boligene i sør.30.09.2004 Side 12

Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfeltStøyberegninger kortholdsbane Bestemorengaskytebaner Bodø kommune8. ReferanserHandlingsplan, Forsvarets miljøvernarbeidForsvarsdepartementet, 2003St.meld. nr.8 99/00Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstandRundskriv T-2/93Retningslinjer for begrensing av støy fra skytebaner – behandling etter forurensingsloven ogplan- og bygningsloven.Forslag til nye retningslinjer for arealbruk i støyutsatte områder. Høringsutkast fra SFT.Saksbehandler hos SFT Gunnar Bratheim.30.09.2004 Side 13

Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfeltStøyberegninger kortholdsbane Bestemorengaskytebaner Bodø kommuneVedlegg - StøysonekartKart 1. Maksimale lydnivåer (LAI) fra militær aktivitet med lette våpenKart 2. Ekvivalente lydnivåer (LADEN) fra militær aktivitet med lettevåpen30.09.2004 Side 14

Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfeltStøyberegninger kortholdsbane Bestemorengaskytebaner Bodø kommune30.09.2004 Side 15

Støykartlegging av Forsvarets skyte- og øvingsfeltStøyberegninger kortholdsbane Bestemorengaskytebaner Bodø kommune30.09.2004 Side 16