Martin takker av - Det teologiske Menighetsfakultetet

sr-lederenMisjonsuka med fokus på NMSProsjektet for misjonsuka denne gang var NMSs arbeid med bibeloversettelse tilfulani, Mali-dialekten. Engasjerte og oppfinnsomme studenter samlet inn 12 500kr. Her under den fargerike utlodningen; fra venstre Lena Morken, Silje Sørebø,Oddbjørn Stubhaug og studentprest i NMS Øyvind Refvik.Skidag på Norefjell i strålende solMF-studentene og noen av de ansatte hadde skidag på Norefjell 17. februar. Det varstrålende sol og flott skiføre. Fra venstre Marte Dalane, Sara Utnem, HeidiSandvand og Eirik Næsheim.Foto: Eirik NæsheimTaizé-besøk avbror JohanEn av brødrene fra Taizé-samfunnet,bror Johan fra Sverige deltokpå andakten i kapellet nylig. JanBjarne Sødal (til høyre) fraNorges Kristne Råd, prosjektUngdom og Taize, var med.God > bedre> best?Nå er vel de fleste godt i gang medsemesteret og vi har virkelig fått kjennede endringene den nye studie-reformengir. Nye studieteknikker må tas i bruk,mappeevalueringer og en hel del andreting.Studentrådet jobber på spreng for å fåreformavviklingen til å bli så bra sommulig; gode overgangsordninger kaller videt. Det er en stor oppgave og en viktigoppgave. Spesielt viktig er det jo at informasjonensom gjelder studentene når heltut til oss. Dette er nok noe det må jobbesmer med. Samtidig er det óg viktig medfokuset på veiledningen, som i dennereformen har vært sentral. Poenget er åfå til gode veiledningsformer og gode evalueringsformersom gir konstruktive tilbakemeldingerog gode råd videre. Dettekrever mer av lærerne enn tidligere, ogher er det også viktig å gi signaler tilbake,fra student til lærer. Hvordan fungerte detegentlig med veiledningen og evalueringene?Svaret gir seg ikke selv.Studentrådet prøver etter beste evne åsamle sammen oppfatninger av detteblant studentene. Dette for å kunne ytrevåre forslag til endringer og utbedringerpå en bedre måte. Dette er et tidkrevende,men viktig arbeid.Teologistudiet har blitt kortere, og detbetyr at noe av det som har vært en delav pakka «teologistudiet», faller vekk.Hvordan la noe falle vekk uten at det blirfor store «hull» i utdannelsen? Det eringen lett oppgave å håndtere, for noe måprioriteres foran andre ting. Studentrådetarbeider for at valgfriheten til hver enkeltstudent skal bidra til å gjøre oss til bedrestudenter med bedre kompetanse. Vi trorvalgfriheten er viktig, for den vil væremotiverende og engasjerende.Kanskje tenker du at denne reformen ergod. Eller kanskje tenker du at dennereformen kunne vært bedre. Eller er dukanskje blant de som mener at dennereformen er den som gir oss studenterbest kompetanse. Viktig er det å gi tilbakemelding,gi en evaluering tilbake tillærere og gjerne også til student-rådet,bare slik kan vi finne utom det «funker».Jeg ønsker dere alleen god og oppbyggeligpåskefeiring!Pål Kristian BalstadStudentrådsleder

Side 9Bachelor360 p330 p300 p270 p240 p210 p180 p150 p120 p90 p60 p30 pProfesjonsstudiet i teologi (cand.theol-grad)Tverrfaglig emne– Spiritualitetog ekklesiologiFordypningsstudier300PTm/institusjonspraksisFordypningsstudier300ST300Bibelfag300GT 200HebraiskKRL 112Fra teksttilprekenAvhandlingFordypningsstudier300Tverrfaglig emne– etikk og antropologiKH300NT 200GreskHebraiskExfacKRL 200KRL 111Ev.luth.bekj. ogkrd. forståelsePTPTm/5 ukersstiftspraksisFordypn.studier300Tverrfaglig emne– betydningen av Jesudød og oppstandelsePTm/menighetspraksisPTex.philMetode(5 p)12. sem11. sem10. sem9. sem8. sem7. sem6. sem5. sem4. sem3. sem2. sem1. sem1. år 2. år 3. år 4. år 5. år 6. årHer er noeneksempler påpraktisk-teologiskeemnebolker i detnye profesjonsstudieti teologi:PT 1: Kirkekunnskap ogtrosformidling (10 p)Emnet gir grunnleggendeinnføring i praktiskteologiog i noen sentralepraktisk-teologiskeemneområder som a)kirkeforståelse og kirkekunnskap,b) trosformidling,c) identitet ogspiritualitet.PT 2: Forkynnelse oggudstjenesteliv medmenighetspraksis (10 p)Emnet gir innføring ihvordan forkynnelsenskal kunne opplevessom gyldig livstolkningfor dagens mennesker.Emnet gir også innføringi liturgisk intensjon,funksjon, teologiog dramaturgi.Menighetspraksis.PT 3: Sjelesorg ogdiakoni med institusjonspraksis(10 p)Skal gi grunnleggendeinnføring i den kristnesjelesorgens egenart,samt i diakoniens teologiskebegrunnelse ogekklesiologiske forankring.Institusjonspraksis.PT 4: Stiftspraksis/pastoralpraksis i menighet.Gudstjenesteøvelser(10 p)5 ukers veiledet, menselvstendig lønnet prestetjenestei studentensaktuelle bispedømme.Bidra til å utvikle studentenespersonligeliturgiske uttrykk.PT 5: Menighetsbyggingog prestetjeneste (20 p)Består av 6 del-emner.Skal bl.a. gi god kunnskapom prestetjenestensteologi, ferdighettil å gjennomføre konfirmantarbeid,evne tilkreativt prekenarbeidog kunnskap om kirkeligforvaltningsrett.

Side 10Skjerpede krav til presten– Antyder du at det er en spenning mellomhøy faglig kvalitet og den praktisk-orientertedelen av studiet?– Teologistudiet har tradisjonelt værtet studium med høy faglig status, og slikmå det fremdeles være. I tidligere tiderhadde presten – omtrent som legen oglensmannen – en særegen posisjon ilokalsamfunnet. Dagens krav til prestetjenestener betydelig skjerpet i retningav personlige kvalifikasjoner og egnethet;gode forkynnergaver, en vinnendepersonlighet, sjelesørgeriske evner, administrativinnsikt, osv. Vi kan gjerne beklagedet, men det er et faktum at det erlangt vanskeligere å være prest i dag ennfør. En utdanningsinstitusjon som MFmå derfor ta høyde for denne virkelighetog i sitt fagtilbud være i stand til å sikrebåde god teologisk kompetanse og samsamtalenom MFMedlem av MFs forstanderskap, gen. sekr. i MisjonsalliUtviklingen gleder, men– Jeg er glad for det MFhar betydd for norsk kirkelivog for meg personlig,og jeg gleder meg ikkeminst over signalene omen strerkere praktisk-teologiskorientering i det nyeprofesjonsstudiet i teologi.Men jeg savner MF-apologetenei den offentligedebatt om kirke, tro ogetikk.Tekst og foto: Terje HegertunDet sier en av landets mest profilertekristenledere, Nils-Tore Andersen, til Lys& Liv. I et par ti-år har han fulgt MF pånært hold, både i kraft av sine tillitsvervved fakultetet og ved at to av barna,Elisabeth og Nils Terje, har vært teologistudenterved fakultetet.Praktisk-teologi– Hva er ditt umiddelbare inntrykk avMF slik det framstår nå?– Gjennom Lys & Liv har jeg lest omde nye studieordningene og jeg synsdette ser lovende ut. Det er viktige steg iriktig retning. Ikke minst gleder jeg megover at de praktisk-teologiske disiplinerser ut til å bli sterkere intergrert i heleteologiløpet, noe jeg mener er nødvendig.Tidligere har jeg tatt til orde for atteologistudiet kanskje skulle dele seg eteller annet sted og skreddersys dem somhadde henholdsvis en prestetjeneste elleren forskningspreget karriere i tankene.Bakgrunnen var at jeg ikke har vært såsikker på om de spesifikke kravene tilselve prestetjenesten har vært gjenstandfor den samme oppmerksomhet som denNils-Tore Andersen (66) er gen. sekr. i Misjonsalliansen, enorganisasjon som driver NORAD-støttede diakonale misjonsogutviklingsprosjekter i åtte land i Latin-Amerika og i Asia.NMA har et budsjett på ca 85 millioner kroner og ca. 27 500støttespillere i Norge. I fjor ble Andersen tildelt kongens fortjenestmedaljei gull for stor og mangfoldig innsats i kirkeligeorganer, kristent organsiasjonsarbeid, forlagsbransjen og i andrekultur- og samfunnsorganisasjoner. Andersen er medlem avMFs forstanderskap. Han har tidligere vært styremedlem i 8 år,i en periode også nestleder. Han er formann i menighetsrådet iSkårer kirke i Lørenskog.«Det er alltid en fristelse foren akademisk institusjonat den tenker mer fag enntjeneste.»Nils-Tore Andersenmer fagteologiske delen av studiet. Sidende fleste studentene skal videre i prestetjenesteeller i jobb i norsk skole, måfakultetet etter min oppfatning anstrengeseg mye for å kvalifisere studentene fornettopp den menighetstjenesten sompresteyrket er.

Side 11alliansen, Nils-Tore Andersen:en hvor er apologetene?– Jeg tror at de beste teologene samtidig kanvære de beste til å kommunisere evangelietenkelt og med ord og bilde som berører modernemennesker, sier gen. sekr. Nils-Tore Andersen idenne samtalen med Lys & Liv.tidig fange inn de nye kravene som stillestil denne tjenesten i Den norske kirke.Det er alltid en fristelse for en akademiskinstitusjon at den tenker mer fag enn tjeneste.Derfor er det en glede at praktiskteologiskemoduler spres over hele studiet,noe som gjør at studentene på et tidligtidspunkt kan gjøre seg refleksjoner bådeover prestetjenestens praktiske virkelighetog over egen egnethet.Mye å glede seg over– Som predikant i mange menigheterrundt om i hele landet møter du MF igjen iden forstand at du ser studenter i praktisktjeneste etter avsluttet studietid. Hva er detdu da ser?– Da ser jeg mye som gleder meg! Jegblir betatt av den sterke nød prester ogandre kirkelig ansatte har for sin egenkirke og for gløden i deres evangeliskevitnesbyrd. Jeg er ikke blant dem somsyns det står dårlig til med landets prestestand.Det kan så være at noen er mertoneangivende og dermed roper høyereenn andre, men vi har mye å være gladfor – og mye vi kan takke MF for. Detteinntrykket forsterkes bare med de internasjonaleerfaringene jeg gjør i møte medkirkeliv i andre land.Hvor er MF-apologetene?Nils-Tore ønsker seg en tydeligere MFrøstog et mer offensivt engasjement iden løpende offentlige debatt om teologiog etikk, tro og kirkeliv, ikke minst i norskemedier.– Jeg vet om faren for å bli stigmatisertog om den akademiske frykten for åsette egen teologisk integritet i fare. Menvi ser at noen lykkes i sine bestrebelseretter å popularisere teologiske temaer påen slik måte at det blir tilgjengelig forfolk; uten at det dermed blir billig ogflatt. Det sies gjerne at «bakom det uklartsagte, ligger det uklart tenkte». Min posisjoner at MF har et stort potensiale avmedarbeidere som kunne ha vært endamer synlige apologeter på det torg deråndskampen nå utkjempes. Det kanhende at noen ville bli beskyldt for å forenkle,men det er som sagt nettoppevnen til å gjøre det vanskelige enkeltsom er nødvendig i dag; og da får noenheller våge skinnet sitt... Jeg tror at debeste teologene samtidig kan være debeste til å kommunisere evangeliet enkeltog med ord og bilde som berører modernemennesker.– Gjelder dette også kontroversielle teologisketemaer?– Ja, jeg mener at det i den offentligedebatt skal være både takhøyde og diskusjonsrom,men en slik virksomhet skaljo naturligvis skje i lojalitet til den institusjonman representerer og til de læreuttalelsersom er gitt. Det finnes romsligplass mellom ensretting på den ene sideog signaler som spriker som staur.Dessuten tror jeg at institusjonens fagligenivå vil borge for den seriøsitet som forventesi omgangen med viktige verdispørsmålfor norsk kirke og kristenliv.MFs kommende store utfordring– Du er kjent som talsmann for økt kirkeligdåpsopplæring. På hvilken måte kan MFspille en rolle når det gjelder utdanning avkateketer og dåpsopplærere?– Jeg håper stortingsmeldingen omdåpsopplæring kommer til å bli vedtatt iStortinget i løpet av våren, og da står MFoverfor en kjempeutfordring; større ennpå lenge. Det omfattende kirkeligeundervisningsprogrammet kommer til åkreve flere hundre nye stillinger overnoen år. Kateketutdanningen kommer påmasternivå og blir en selvstendig yrkesgruppesom kirken vil etterspørre i stigendegrad. Det vil også være behov forvidereutdanning av annet pedagogiskpersonale som, i kombinasjon med andreyrker, påtar seg undervisningsoppgaverpå forskjellige alderstrinn, enten somansatte eller frivillige. Dette er en utfordringsom MF vet å ta på alvor, kjennerjeg dem rett...

Side 12MisjonsvitenskapBrasiliansk misjons- og kirkeleder har underviCentro de Pastoral e Missao(CPM), misjons- og fornyelsessentereti Curitiba i Brasil somprofessor Valdir Steuernagel erleder for.- Kirken er levmennesker, ikkProfessor Valdir Steuernageler leder for Centro de Pastorale Missao (CPM), et misjonsogfornyelsessenter i Curitiba iBrasil som også tilbyr pastoralestudier. Han er også leder avstormøtebevegelsen MovimentoEncontrao i den lutherske kirkeni Brasil og har i mange årvært leder for The LatinAmerican TheologicalFraternity, foreningen av evangelisketeologer. I tillegg erSteuernagel styreleder for deninternasjonale nødhjelpsorganisasjonenWorld VisionInternational. Steuernagel hari flere år vært tilknyttetInternational Fellowship ofEvangelical Students´ NationalStudent Movement i Brasil, ogpå 80-tallet tjente han som pastori Southern LutheranChurch. Steuernagel var i 1974ferdig med sin teologiskeutdannelse ved TheologicalSchool of the EvangelicalChurch of Lutheran Confessionin Brazil, og senere tok han sindoktorgrad ved LutheranSchool of Theology i Chicago.Han er mye benyttet som konferansetalerog foredragsholderbåde i Sør-Amerika og i andredeler av verden.Ved MF har Steuernagelundervist i misjonsvitenskap,misjonsteologi og latin-amerikanskkirkehistorie i et vikariatfor professor TormodEngelsviken. Fra april og framtil sommeren skal han underviseog forske vedMisjonshøgskolen i Stavanger.Steuernagel har tyske røtter,men selv ble han født i Brasil i1950. Hans kone heter SilvedaSilva, og sammen har de firevoksne barn.Tekst: Terje Hegertun Foto: Marianne Torp– Kanskje den største forskjellenmellom sør-amerikank ogeuropeisk kirkeliv er synet påkirken. Våre kirkebygningerfinnes ikke som attraktive måli turistkataloger. Derimot erde befolket av en ung generasjonmed vilje til misjon.Det sier den brasilianskemisjons- og kirkelederen,professor Valdir Steuernagel,som har undervist på MFdenne vinteren.Steuernagel er tilknyttet fornyelsesbevegelsenMovimento Encontrao, en bevegelse som startetmed store massemøter for en del år tilbake.– En nominell kirke som den lutherske i Brasilhadde behov for å fokusere sterkere på evangeliseringog disippelskap, og på et frivillig ogforpliktende menighetsengasjement, fortellerValdir. – For meg handler alt dette om misjon ibred forstand. Det er den store utfordringenfor alle kirkesamfunn; å holde misjonstankenlevende, gå videre med evangeliet, sette evangeliseringog menighetsvekst på dagsorden påså mange arenaer som mulig.FornyelsessenteretFornyelses- og undervisningssenteret CPM ,der Valdir er leder, mottar økonomisk støtte,men er for øvrig en uavhengig organisasjoninnenfor den lutherske kirken i Brasil.– Vi er misjonsagenter og vi «leverer» fraoss unge mennesker som så tilknyttes lokalemenigheter og deres misjonsprogram. De somreiser ut som misjonærer og menighetsplantere– spesielt i den nordlige del av landet – ordineresi sin egen kirke.Undervisningssenteret, som startet for 11 årsiden, ble utviklet etter ideen om «å motta ogsende»: – Vi har ca. 100 studenter som bor påsenteret. Disse har kommet til oss for å bliutdannet i tjenester som har ulike former formisjons-profil. Studietiden kan strekke segover 4 1/2 år, men det er også kortere seminarer-og kurstilbud.Missiologi og dens indre dynamikkStauernagel sier at han som teolog i et etablertkirkesamfunn er blitt sterkt utfordret avmissiologi-dimensjonen i verdens kristenhet,slik den har framtrådt de siste tiårene.– Dette representerer en indre dynamikk forkirken – det er så å si en kirke i kirken – ogkonteksten er global. Dette er på mange måternytt for oss, fordi vi normalt tenker at tro ogteologi er kontekstuell. Misjonsbevegelsene detsiste hundreåret har derfor gitt oss en ny agenda.Europeiske kirker har en rik tradisjon på åsende ut misjonærer og det har vært økonomiskeressurser tilgjengelig. For kirker i andredeler av verden representerer dette en storutfordring: hvor lenge vil det gå før vi serandre typer misjonærer med en enklere strategi,og der misjon ikke bare blir et prosjekt manbetjener langt der ute, men blir en del av selvekirketanken her hjemme?Utfordringen fra pentekostalkristendomStauernagel sier at den sterke veksten somhar skjedd innenfor den evangelisk-protestantiskedel av latin-amerikansk krisenliv, ikkeminst på grunn av de pentekostale strømningene,er en utfordring til de mer tradisjonellekirkesamfunn.– Lutheranere og presbyteranere har ikkehatt tilsvarende vekst. I dag har omlag 75 prosentav de protestantiske kirkene en pentekostalog karismatisk profil, sier Steuernagel.– Selv om jeg her ser trekk av separatistiskkarakter og tendenser som bekymrer meg, larjeg meg likevel positivt utfordre av noen avderes verdier. Det gjelder i første rekke deresevangeliserings- og misjonsiver, den folkeligeprofilen og deres evner til å anvende moderneetermedier for å gjøre evangeliet kjent. Jeg setterogså pris på deres lidenskap for Skriften,forståelsen av at Gud taler, og mer levende ogvarierte gudstjenesteformer. Det er i det hele

Side 13rvist på MF i vinter:vende«Det viktige med kirken er menneskene,atmosfæren, forkynnelsen, pasjonen,oppdraget. Gjennom dette er kirken blittviktig for unge mennesker i Brasil»Professor Valdir Steuernagelke bygningeneMed felles interesse for missiologi og kirkevekst: professorne Valdir Steuernagel fra Brasil (t.v.)og MSs egen Tormod Engelsviken, som Valdir har vikariert for dette semesteret.tatt en friskhet og et engasjement som tiltalermeg og som jeg mener vi har mye ålære av.Appell til en ung generasjonSteuernagel mener at kirkene i Sør-Amerika med sin profil har en sterkereappell til unge mennesker. – Det er tankevekkendeat mange kirker i Europaoppfattes som turistmål fordi deres kirkebygger så vakre, mens man på mitt kontinenttenker helt annerledes om kirken:det er de levende menneskene, det eratmosfæren, det er forkynnelsen, det erpasjonen og oppdraget! Gjennom detteer kirken blitt viktig for unge menneskeri Brasil. Det er et uttrykk for livsmeningog relevans å være tilknyttet en protestantiskkirke. Dessuten er hungeren større,dørene er åpne og evangeliet forkynnesi mange sammenhenger, ikke minster det stormønstringer under karnevalstiden.Hele konteksten er tilpasset deunge; ikke minst gjelder det musikkformer,stil og vilje til misjon. Dermed blirkirken det mest relevante og levendealternativet for en ung generasjon.Kanskje er nettopp dette den største forskjellenmellom brasiliansk og europeiskevangelikal kristendom.RøtterSteuernagel har etterlatt seg et godtinntrykk både blant studenter og lærerede tre månedene han har undervist vedMF. Han er forsiktig med å uttrykke segom fakultetet etter så kort tid. – Det harvært en glede å være her og jeg og minkone så fram til å komme til Norge dettehalve året. Når det gjelder MF som teologiskinstitusjon, vil jeg bare si følgende:det er viktig for enhver organisasjon atden reflekterer over egen «troshistorie».En besinnelse på egne historiske røtterkan sees på som et anker som gir stabilitet.Dette kan forenes med den ønskedeakademiske standard og behovet for åfinne sin respekterte plass i det teologiskeutdanningstilbudet.Engelsviken: – Misjon er en dimensjon i all teologi– Missiologi og misjonsvitenskap er påmange måter tverrfaglig i den forstand atdet er en dimensjon i all teologisk tenkning,sier professor Tormod Engelsviken.– Kirkens eksistens er avhengig av at dendriver misjon. NTs skrifter presentererfor oss en misjonerende og grenseoverskridendekirke som hele tiden var opptattav å kle de gode nyheter i et språksom tiden forsto.Engelsviken sier at missiologi hjelperteologi- og kristendomsstudentene til åfå et globalt fokus på sin kirketenkning.– Vi er alltid en lokal kirke i et globaltfellesskap. Vi spør etter hvilke impulservi kan hente fra andre kirker i verden,samtidig som vi programmatisk spør omhva vi kan bidra med. Dermed fremmervi et ekumenisk klima. Den misjonerendekirke minner oss dessuten om at oppdragetikke er fullført. Det er enda mangesom ikke har hørt evangeliet. Derfor ermisjonsvitenskap også opptatt av evangeliseringog kirkevekst.– Hvilken plass får misjonsvitenskap i denye studieplanene?– Faget får en sterkere posisjon, bl.a.gjennom 200-modulen «Reformatoriskkristendom, vekkelse og misjon».Dessuten kan faget studeres sammenmed både NT, PT og ST. I tillegg håperjeg at teologistudentene reiser til for eks.Malajsia, Etiopia og Brasil for å se hvordankirker som ikke var gjennom 1700-tallets opplysningstid leser og praktisererdet bibelske materiale.TH

Leder Side 15– Den karismatiske bevegelse haddeogså gitt meg viktige åndelige impulser,selv om jeg nærmet meg den med adskilligskepsis. Det var nok både mitt hovmodog min usikkerhet som tilsa at jeg deførste gangene måtte ha en særskilt oppgaveå utføre for at jeg kunne delta iOase-sammenheng. Men den nye pentekostaledimensjonen gjorde meg snart tilen forsvarer av urkristen åndserfaring.Ikke minst på grunn av hva dette ga megog min familie, men også fordi jeg fikknye perspektiver på hva det er vi kanmangle midt i et intellektualisert, teologiskfagmiljø. Fremdeles sliter vi jo medden store avstanden det kan være mellomhode og hjerte...Disse refleksjonene forsterket seg ytterligereunder Martins halvt år lange undervisningsoppholdi Mekane Yesu-kirken iAddis Abeba. – Å være omgitt av studentersom dag og natt ba til Gud, for sinemenigheter og for sine lærere, satte dypespor i meg. Jeg kunne der ute også erfarepå nært hold demonbesatte personer etterforbønn stå fram som integrerte mennesker.Jo, jeg har betydelige forventninger tilhva vi skal lære av levende kirkeliv i densydlige verden. Personlig mener jeg atOase-bevegelsen har tilført kirken viktigeimpulser, og deres årlige storstevne harhatt en omfattende sjelesørgerisk funksjonfor mange prester og kirkelig ansatte.– Jeg gir ikke opp å ha forventninger til den kirke som har gitt meg troen og så mange flotteoppdrag gjennom livet, sier Martin Synnes, her flankert av to av sine studenter, Knut HelgeHøyland og Margrete Schmidt.hatt et annet spesialfelt i sitt fag, nemligJohannes åpenbaring.Pastoral erfaring ogåndelig fornyelseMen han utviklet ikke sin spesialkompetansei retning av en doktorgrad; hanfikk etter offentlig bedømmelse opprykktil førsteamanuensis. Martin valgte å gjørenoe som få av hans kolleger har benyttetseg av, et særskilt permisjonsreglement:han tok permisjon i fire år for å tjenestegjøresom sokneprest i Skårer menighetutenfor Oslo.– Da de fire årene var over, slet jeg medspørsmålet om hvorvidt jeg skulle tilbaketil forelesningssalen. Jeg hadde begynt åfå prestetjenesten i ryggmargen og jeg varfascinert over det veldige prosjektet det erå bygge menighet.Martin lot det være med de fire åreneog han kom tilbake – ydmyk innfor nyeog krevende oppgaver ved fakultetet,men med solid teologisk ballast og forsterketpastoral erfaring.Å ta ansvar for evangelietVed tampen av sin lærergjerning vedMF er det noen følelser som er tydeligereenn andre for Martin:– MF er ikke bare en enkel og fredeligarbeidsplass. I auditoriet har jeg, som fagmannog formidler, opplevd både nederlagog seire. Studentene er både flotte ogkrevende. Jeg har fått ha en utfordrendeog god arbeidsplass. Min egen fagseksjonhar betydd mye for meg. Jeg håper åkunne beholde noe av det faglige og sosialefellesskapet med kollegene mine. Deter min overbevisning at institusjonen ogfagmiljøet vil tjene mye på å investere inære og trygge relasjoner. Også MF-lærerehar behov av «å bli sett».For øvrig er det mer sant enn noengang at de fleste spenninger i vår kirkegår gjennom huset, slik må det visst være.Og vi kan lære mye i denne tid som er såannerledes enn da fedrene startet. Men jeger alvorlig spent på om MF skal makte åbevare sin sanne identitet, i tråd med dengrunntanke som skapte dette fakultet. Detligger ingen garanti i det å bli en stor akademiskinstitusjon. MF vil fortsatt trengemye omsorg utenfra.– Jeg regner med at du fortsatt har drømmerog håp for den kirke du har tjent?– Jeg gir ikke opp å ha forventninger tilden kirke som har gitt meg troen og såmange flotte oppdrag gjennom livet. Jegber til Gud om at de enkelte lokale menigheter(min menighet!) med frimodighet,varme og liv tar et tydelig ansvar forevangeliet i landet vårt. For meg er detumulig å tenke seg en inkluderende kirkeuten et fulltonende evangelium. Det kreverogså ledere med profetisk mot til å sihva evangeliet vil skape av lydighet ogetterfølgelse, en forpliktelse på Guds viljesom en postmoderne tid nok vegrer segmot å lytte til.– MF, på sin side, må leve midt i spenningenmellom akademia og en fast forpliktelsepå et fantastisk utgangspunktsom er gitt oss: At Gud er kommet til ossgjennom den inkarnerte Guds sønn, JesusKristus. Jeg tror at rett teologi dessutenkrever lydhør avhengighet av Gud i bønnensrom. – Jeg gleder meg over drivet påhuset, og jeg fryder meg ikke minst overen styrket praktisk-teologiske dimensjon iteologistudiet. Det er nettopp dette det tilsist handler om: å bygge menighet!

personaliaSide 17rdringaktuelle situasjon stor usikkerhet omkonsekvensene av en mulig krig i forholdtil konsekvensene av at Irak ikkeblir avvæpnet. Risikoen er stor for atuskyldige sivile, ikke minst barn, vil blihardt rammet av en krig. En krig kandessuten få uante ødeleggende konsekvenseri hele Midt-Østen-regionen,muligens også globalt.Ikke tilstrekkelig grunnEn etisk vurdering av den aktuellesituasjon peker klart i retning av at altmå gjøres for å unngå en krig mot Irak,selv om det kan være grunn til å tro atlandet fortsatt besitter lagre av masseødeleggelsesvåpen.Selv om dette skullevære tilfelle, er det ikke i seg selv en tilstrekkeliggrunn til å gå til krig. MFslærerråd vil på det sterkeste anmodenorske myndigheter om å basere sinevurderinger på disse kriteriene og gjøredem gjeldende både nasjonalt og internasjonalt.Norge bør unnlate å støtte eneventuell krig i den nåværende situasjonog gjøre det klart at det ikke vilvære aktuelt å la norske tropper delta ien eventuell krig».Nytt brosjyremateriellfra MFMF har produsert flere informasjonsbrosjyrertil bruk i fakultetets rekrutteringsarbeid.MF har også fornyet sine internettsiderwww.mf.noMetodistkirken: «Vi har fåttstort handlingsrom på MF»– Vi er både blitt møttmed respekt og handlingsrompå MF, siermetodistenes egenfakultetslektor vedfakultetet, Roar G.Fotland. Nå tegnes detut en egen mastergradi teologi med metodistiskprofil, i tillegg tilførstesemesterstudiet.Fotland sier til Lys & Liv at det samarbeidsom metodistene har innledetmed MF hadde som forutsetning atdet var reell frihet for trossamfunnet iutformingen av de metodiske fagmodulenesom nå bygges inn i studietilbudet.– MF har vist en god ekumeniskholdning. Vi hadde et ønske om athele vår teologiutdanning skulle værekompetansegivende. Vi kom inn i retttid i forbindelse med studiereformene,og fakultetet har heller tilskyndet osstil en tydelig metodistprofil enn dehar begrenset oss. Vi har fått gode tilbakemeldingerså langt i våre styrendeorganer, og vi kommer derfor til ålegge fram både førstesemestermodellenog mastergradsstudiet til anbefalingfor trossamfunnet påMetodistkirkens sommerkonferanse.Fotland sier man legger opp til atmastergraden vil være det offisielleutdanningsløpet for kommende pastoreri Metodistkirken i årene somkommer, mens førstesemesterstudietvil legges til grunn for dem som skalha forkynner- og diakonitjenester imenighetene.– Den såkalte 123-modulen i førstesemesterstudietsom heter «Metodistenesteologi og historie», planleggervi også å holde som kompetansegivendekurs i menighetene våre.Praktisk-teologisk pregFotland understreker overfor Lys &Liv at samarbeidet mellom MF ogMetodiskirken har framskyndet utviklingenav en egen mastergrad i teologiparallelt med og til dels i samarbeidmed det nye profesjonsstudiet i teologi.– Her vil vi ha et sterkt fokus på depraktisk-teologiske modulene som vilskje i samabeid med våre menigheter.Klart til høstsemesteretBåde førstesemesterstudiet og mastergradsløpetvil være klart fra høstenav. – Jeg har allerede hatt personermed teologisk utdanning fra oss somvil oppgradere den til en mastergrad,og jeg håper vi skal ha 3-5 studenterpå mastergradsløpet og minst likemange på førstesemsterstudiet frahøsten av.– Hva med faren som kan være forutvanning av den metodiske profilen?– Faren er der alltid, men jeg serheller at dette gir oss en god mulighetfor å gjøre metodismen kjent for flere.MF har oppmuntret oss til å væretydelige, og denne likeverdighet erviktig for oss.TH

Side 18nytt fra MFStudentrådet2003Studentrådet ved MF har en viktigfunksjon, både som studentorgan og sombrobygger mellom studenter og lærere/administrasjon. Blant de viktigste sakenesom studentrådet jobber med, er å fåprogramfestet en bedre likestillingsstrukturnår det gjelder fakultetetslærerstab; å sikre gode overgangsordningeri forbindelse med den nyestudiereformen; å gjøre det nye biblioteketså studentvennlig som mulig, og arbeidefor at det blir etablert studier i samiskkultur- og kristendomsforståelse.Nye studenter vedMF våren 2003Sortert alfabetisk etter fylker:AkershusFuruseth, Lise Kragset, 2050 JESSHEIMHansli, Sveinung, 1358 JARKlevberg, Inge, 1340 SKUILøvik, Håvard Øiestad,1914 YTRE ENEBAKKNæsheim, Eirik Lundblad, 1340 SKUIStensen, Mona, 1454 FAGERSTRANDØksnes, Janneke Riskild, 1388 BORGENAust-AgderSandkjær, Sigrid, 4886 GRIMSTADBuskerudFosen, Gerd-Hanne, 3478 NÆRSNESSandvand, Heidi, 3370 VIKERSUNDHedmarkLøvseth, Margrethe Sagdahl, HEDMARK,2560 ALVDALHordalandHystad, Elisabeth, 5416 STORDKvernenes, Ingrid, 5419 FITJARNygaard, Karoline Lie, 5353 STRAUMEAadland, Johan, 5416 STORDAadland, Ingunn, 5580 ØLENMøre og RomsdalSeljedal, Therese, 6090 FOSNAVÅGNord-TrøndelagDalane, Marte Holmeide,7600 LEVANGEROsloArnøy, Marte Kilde, 0358 OSLOGillebo, Elise, 1176 OSLOGlidje, Tor Magne, 0355 OSLOHoddevik, Eli Karin, 0166 OSLOHuseby, Karoline Rüsing, 0368 OSLOJobling, William, 0789 OSLOJortveit, Oddbjørn, 0350 OSLOKaslegard, Ingvild, 1152 OSLOLeyton, Ema Aída Zambra, 0574 OSLOMatre, Vibeke Foss, 0854 OSLOReme, Maria, 0552 OSLOTjelle, Leiv Christoffer, 0366 OSLOUtnem, Sara Flæten, 0480 OSLORogalandMogstad, Marte, 4007 STAVANGERSkjerpe, Olav, 4020 STAVANGERRogalandFjelde, David Einarson, 4056 TANANGERKnutsen, Bodil-Merete, 4265 HÅVIKRisanger, Ragnhild Elisabeth,5522 HAUGESUNDVest-AgderHåland, Kirsti, 4638 KRISTIANSAND SSmedsland, Georg,4528 KOLLUNGTVEITTelstø, Kari, 4700 VENNESLAVegge, Annlaug, 4645 NODELANDAagren, Miriam Terese Yri,4645 NODELANDVestfoldMyrvang, Gjermund, 3223 SANDEFJORDLandmark, Øivind, 3267 LARVIKØstfoldAndersen, Morten Dahle,1626 MANSTADMangen, Espen Østang,1738 BORGENHAUGENSvendsen, Pål, 1663 ROLVSØYAasbø, Elisabeth Bjor, 1712 GRÅLUMFra venstre foran Knut Helge M. Moe, AmundGillebo og Bård Haugstvedt. 2. rekke: OleKristian Nordsveen og Pål Kristian Balstad(leder). Bak: Arne Skare og Maria H. Junttil.personalnyttOpprykk tilprofessorkompetanseKarl William WeydeSverre Dag MogstadTerje StordalenKjell Olav SannesFørsteamanuensis i GT, Karl William Weyde ogTerje Stordalen, førsteamanuensis i religionsvitenskap,Sverre Dag Mogstad og førsteamanuensisi dogmatikk, Kjell Olav Sannes, er tilkjentkompetanse som professorer. Styrets tilsettingbygger på lærerrådet innstilling og utnevnelse,og på bedømmelseskomiteenes vurderinger oganbefalinger.

annonser Side 19Fagkonferanse påMF om kirkeligledelseMenighetsfakultetet er en av tre arrangørerfor fagkonferansen «Kirkelig ledelse –å sortere et landskap og utvikle det».Konferansen er lagt tilMenighetsfakultetet 2. og 3. juni, og desom inviterer er, foruten MF, KirkensArbeidsgiverorganisasjon ogDiakonhjemmets Høyskolesenter.Målgruppen er i første rekke ledere i Dennorske kirke samt fagpersoner med interessefor kirkelig ledelse og organisering.Arrangørene mener at ledelse i kirkener et flerfaglig felt som bør bli utfordretNormisjons visjon erå nå de unådde oggjøre dem til disipler.Du/Din menighet kan støtte vårtarbeid gjennom• forbønnstjeneste• givertjeneste• innsending av brukte frimerker• frivillig tjeneste/samarbeidom konkrete oppgaver.Ta kontakt med avdelingenNormisjon i Norge for merinformasjon, tlf 23 30 10 00.Våren er turtid!Si-REISER ønsker DEG velkommenpå tur denne våren.Opplevelser. Fellesskap. Ferie.Hvile. Tilkobling. Inspirasjon.• BUDAPEST Langweekend 26/5• UNGARN Helseferie……...28/4• HOLLAND Blomstr. tur… 30/4• TYSKLAND Luthertur……30/4• KØBENHAVN 17 mai….....15/5• ST. PETERSBURG 300 år..24/5• DANMARK Pinsetur…….....5/6DU pakker kofferten!VI ordner resten!av andre disipliner og fagmiljø. Manønsker å skape et tverrfaglig forum derulike typer ledere i kirken og andre fagmiljøinnen ledelse, kirke og teologi kanmøtes for faglig refleksjon om lederutfordringeri kirken. Hvordan er mulighetenefor å utvikle et tverrfaglig språk og et fellesbegrepsapparat for å drøfte berøringspunktenemellom bibelfaglig og praktiskteolog, ledelsesfag og organisasjonssosiologi?Tanken med konferansen er å bidratil faglig utvikling innen feltet kirkeligledelse.Det aktuelle bakteppe for konferansener kirkeloven fra 1996 med nye ledelsesforholdi lokale menigheter, endringer iledelse og organisering av prestetjenesten,økende interesse for faglig pastorallederskap i presteskapet og den de utfordringerfor kirkelig ledelse som ligger iforlengelsen av stat/kirke-debatten.Fra MF vil Nils Aksel Røsæg, HaraldHegstad og Halvor Nordhaug delta medforedrag og seminarledelse.Brosjyremateriell og påmeldingsblanketter sendt ut til de aktuelle målgruppene.Påmelding sendesKirkens Arbeidsgiverorganisasjon(ka@ka.no, tel. 23310440).THSØK FØRST................STILLHET MED HERRENTOMASGÅRDEN, 1796 KORNSJØ69 19 78 20 tomasgarden@c2i.netSANDOM RETREASENTER,2685 GARMO61 21 27 45 sandom@online.noVelkommen til retreat!mer info: www.sandomstiftelsen.noAsbjørn FinholtAdvokatPostboks 72001 LillestrømTlf 63 81 60 80

Ettersendes ikke ved varigadresseforandring, men returneresMenighetsfakultetet medpåført ny adresse.B-BLADRetur: MF KartotekPostboks 5144 Majorstuen0302 Oslosist,men ikke minst...Kateketutdanningpå mastergradsnivåTekst: Terje Hegertun Foto: Marianne TorpHøstens kirkemøtevedtok at kateketutdanningenskalvære på mastergradsnivå,på linjemed diakoner ogkantorer. Dette harMF tatt konsekvenseneav og tilbyrderfor allerede frahøsten av en «disiplinbasertmastergradi menighetspedagogikk».Primært har graden som mål ågi utdanning til et framtidigyrke som kateket. Men den girogså fordypning i fagområdetmenighetspedagogikk og kirkeligundervisning.Den har et omfang på 120studiepoeng fordelt over 2 år oginkludert et selvstendig arbeid(avhandling) på 30 studiepoeng.Studieinspektør MaritRypdal og fakultetslærerKristine Aksøy Alveng leggerikke skjul på at de har forventningertil det nye studietilbudet:– Vi håper at kateketutdanningentar av!Dåpsopplæringsreformen somblir behandlet i Stortinget iløpet av våren vil bidra til ågjøre kateketene til en profesjonsgruppei kirken med vektpå undervisning på bred front.Stortingsmeldingen opererermed flere hundre nye stillinger iløpet av noen år. Vi vil gjerneligge i forkant og har derfor gledenav å starte opp mastergradsstudietallerede til høsten,sier Rypdal og Alveng.Marit Rypdal (t.v.) og Kristine Aksøy Alveng har, sammen med Fagråd forteologi og kateketutdanningen, utarbeidet mastergradsstudiet.120 p90 p60 p30 pFordypningsstudier(10p)ForutsetningerDen 5-årige mastergradenbygger på grad eller utdanningpå bachelornivå med 80 studiepoengKRL og 30 studiepoengrelevant pedagogikk. Opptakkan i tillegg skje på grunnlag avdokumenterte kvalifikasjonersom ansees likeverdig meddisse utdanningskravene. SelveAvhandling (30p)Menighetsbyggingog katekettjeneste(20p)Kirkekunnskapog trosformidling(10p)Fordypningsstudier(10p)Forkynnelse oggudstjenestelivm/menighetspraksis(10p)Fordypningsstudier(5p)Kateketikk II(10p)Sjelesorgog diakoni(5p)Metodelære(5p)KateketikkI(5p)Opptakskrav:Bachelorgrad eller cand.mag.grad med 80 studiepoeng KRLog 30 studiepoeng relevant pedagogikk, eller tidligere godkjent utdanning4. sem3. sem2. sem1. semmastergradsstudiet har etomfang på 120 studiepoeng fordeltpå 2 år, inkludert et selvstendigarbeid på 30 studiepoeng.Det første året er en praktisk-kateketiskutdanning, mensdet andre året legges opp til fordypningsstudieri ulike valgemnerinnenfor kristendomskunnskap/teologi; gjerne orientertmot det selvvalgte temaet iavhandlingen (se for øvrig grafiskskisse).Tilbud til personer med kateketutdanning– Men hva med dem som alleredehar en fireårig kateketutdanning?– De som er utdannet etterde gamle kvalifikasjonskravenevil fortsatt regnes som fullt kvalifisertekateketer. I disse dagermottar alle disse et tilbud ompåbygningsstudium på full tidover 1 år eller som deltidsstidumover 2 eller 3 år for å fåkompetanse på masternivå. Vier spent på hvilken respons vifår på denne hendvendelsen. Atkompetansekravet til katekettjenestener høynet, tror vi nemliger viktig ved tanke på de utfordringersom vil møte kirken pådette felt i årene som kommer.Vi ønsker derfor å være fleksibleslik at det vi tilbyr er kompatibeltmed annen yrkesbakgrunnog undervisningserfaring.Kirken vil nemlig habehov for ulike former forundervisningstjenester; bådehele stillinger og personer somfor eks. vil kombinere en lærerjobbi skolen med en viss stillingsprosentsom dåpslærer imenigheten. Det er imidlertidviktig at de som skal lede framtidigdåpsopplæring, har tilfredsstillendefaglig kompetansefor å lede undervisningstjenesteni menigheten. Det har vilagt til rette for i vår nye mastergradi menighetspedagogikk,sier Alveng og Rypdal.Ta kontakt!De som er interessert i flereopplysninger om det nye kateketstudietkan ta kontakt medenten Marit RypdalMarit.Rypdal@mf.no ellerKristine Aksøy AlvengKristine.A.Alveng@mf.no