Skriva och växa” - Skolverket

Jon Smidt, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim:”Skriva och växa”Forelesning på konferansen ”Språk och lärande”, Linköping 28. januar 2008Hva jeg vil snakke om:1. VEIENE GJENNOM SKRIFTEN Hva kan skriving brukes til?2. SKOLEN OG SKRIVEUNDERVISNINGEN Hva vil vi med skriveundervisningen?3. SKRIVEUNDERVISNINGENS HVERDAG Hva vet vi i dag, og hva gjør vi videre?Jeg tilbyr to enkle hjelpemidler til å tenke rundt dette:• en trekant• og et hjul1. VEIENE GJENNOM SKRIFTEN Hva kan skriving brukes til?1) Perspektiv: Den spennende utviklingsveien fra å kunne skrive bokstaven sin og åknekke skrivekoden til presentasjonsmappa i gymnaset eller avisinnlegget ellerdoktoravhandlingen …! Veien gjennom barne- og ungdomsliv og skole byr på stadigemøter med nye måter å skrive på i nye sammenhenger, for nye mottakere og nyeformål (syften) (= nye sjangrer og skriveroller). Det vil si muligheter til å utvikle nyeskriftlige ”stemmer” (”skriftlige identiteter”)2) Hva bruker vi skriving til? –La oss se på noen eksempler på hva barn kan bruke skriving til (hva de lærer seg omdette, er naturligvis forskjellig i forskjellige oppvekstmiljøer):• Brevet til oldemor• Det argumenterende sinnabrevet• Invitasjonen (til påskefest)• Plakaten (om rockeshow)• Spillereglene• Avisa (”Dagens Nyheter”)• Dyreboka (”Katten”)Alle disse eksemplene representerer det vi må kalle ”meningsfylteskrivesituasjoner”. Hva er felles for meningsfylte skrivesituasjoner? Her kommertrekanten inn for første gang:Å HA NOE EN VILSKRIVE OMÅ HA SPRÅK OGMØNSTER FOR DETEN VIL UTTRYKKEÅ HA MOTTAKEREOG FORMÅL (= syfte)Å ”VÆRE NOEN” I TEKST vil si å gå inn i en meningsfylt ”skriverolle”.

3) Hva bruker vi skriving til? ”Skrivehjulet” eller ”skrivekompetansehjulet” bleutarbeidet som hjelp til lærere av arbeidsgruppa for de nasjonale (tverrfaglige)skriveprøvene i Norge. Modellen skal vise hva skriving brukes til i samfunnet vårt idag.Skrivekompetansehjulet kan finnes på http://skrivehjulet.lesesenteret.noHjulet viser at vi bruker skriving på mange ulike måter og for mange ulike formål. Vitrenger altså mange ulike ”skriveroller” og ”stemmer”!2. SKOLEN OG SKRIVEUNDERVISNINGEN Hva vil vi med skriveundervisningen?Et raskt historisk blikk på skoleskrivingens hva, hvordan, hvorfor• Samfunnets behov for lesing og skriving fra 1700-tallet har skiftet, og lese- ogskriveopplæringen har ikke alltid vært sett på på samme måte!• Et eksempel fra 50-tallet: En ”stil” (uppsats) med lærers retting og kommentarer siernoe om hva slags skrivekompetanse skolen/samfunnet mente var viktig på den tida:Hva fikk eleven skrive om? Hvordan? (I hva slags språk?) Hvorfor? ( Med hva slagsformål? Hva ble vektlagt av læreren (rettskriving, tegnsetting osv)?)Hva har vi lært de siste tjue åra om skrivingens hva, hvordan, hvorfor?o Prosessorientert skrivepedagogikks (POS) bidrag:• fra skriveøvelser til skrivesituasjoner• oppmerksomhet om elevens prosjekt (”hva vil du med dette?”)• oppmerksomhet om prosess og mottakere• syn på elevtekster som virkelige ”tekster” (ikke bare oppgaver, stiler..)• vekt på veiledning (å gi meningsfylt respons) ..

o Ny-retorikkens bidrag til POS i Skandinavia har ført til at POS hos oss ikke harlagt ensidig vekt på det ekspressive, men for eksempel også vært opptatt avhvordan skriving kan brukes til å lære fagstoff, i argumenterende skriving osv.o Den australske sjangerskolens bidrag (Halliday, Martin m.fl.): understreking avat det er ofte er nødvendig med eksplisitt sjangerundervisning for å mestresamfunnets ulike krav – dette synspunktet har fått større gjennomslagskraft desiste åra.Dagens situasjon og behov kan leses ut av for eksempel norskplanen i den nye norskelæreplanen fra 2006 (”Kunnskapsløftet” LK06):Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse ogidentitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og imøte med andres innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv. Norskfaget åpner en arenader de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Slikrepresenterer faget en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv ogarbeidsliv. Mer enn noen gang krever samfunnet mennesker som mestrer språk og tekst.Målet er altså deltakelse i samfunnet. Eller (med litt andre ord): Caroline Libergsier om målet for lesing og skriving: att röra sig i texter och sätta texter i rörelseDet går an å tenke på skolen som en scene og en offentlighet (se Smidt 2004), der hverelev er en aktør, læreren iscenesetter og medspiller/motspiller og viktig ”significantother” (Mead) og medelevene også medaktører og ”significant others”.To teoretikere som hjelper oss å tenke om språk og tekst er russeren Mikhail Bakhtin(1895-1975) og den britisk-australske grammatikeren Michael Halliday (1925 -).Bakhtin er ikke pedagog og svært skriver lite om skole og undervisning, men villeantakelig tenkt på den skrivende eleven som en som YTRER seg i en stor samtaleOM NOE (avbetydning)PÅ EN BESTEMTMÅTESOM SVAR PÅ NOEOG HENVENDT TILNOENJf. Mikhail Bakhtin om talesjangrer (”speech genres” Bakhtin 1986/1998)3. SKRIVEUNDERVISNINGENS HVERDAGProsjekt SKRIV: Hva slags skriving for hvilke formål?Prosjekt SKRIV er et skriveprosjekt ledet fra Høgskolen i Sør-Trøndelag i Trondheim.SKRIV ser på skriveundervisning og skriveutvikling i ulike skolefag (norsk, naturfag,samfunnsfag, kristendom-religion-livssyn, matematikk) fra femårsalder (barnehage) til

femtenårsalder (videregående skole/gymnas). ”Skrivehjulet” framhever betydningen avå kunne skrive (ulikt) for ulike formål (i ulike fag/diskurser). Et spørsmål vi stiller tillærerne er derfor: Hva er formålet(syftet)med denne skriveaktiviteten? Vi spør altså:Hva brukes skriving til – på skolen, i ditt fag? Jf. ”skrivehjulet”:• Samhandle, kommunisere, informere og holde kontakt med andre?• Undersøke, uttrykke og reflektere over egne erfaringer, tanker og følelser; vurdereog reflektere over eget arbeid?• Bruke skrift som støtte for kognitive operasjoner (å bevare informasjon, å huske, åorganisere stoff, å lære, å tenke, å utforske ideer)?• Beskrive, fortelle om, organisere kunnskap, undersøke, utforske, diskutere,analysere, forklare, tolke, reflektere, resonnere?• Fortelle, finne på, underholde og teoretisere?• Vurdere, uttrykke meninger, argumentere, drøfte, tilrå og overtale?Skrivehjulet kan altså brukes til å bli mer bevisst på ulike formål og ulike sjangrersmuligheterProsjekt SKRIV bekrefter det vi kanskje alle vet, at en stor del av skrivingen i skolenhandler om kunnskapslagring og strukturering av eksisterende kunnskap, eventuelt ogsåkunnskapsutvikling (skrivhjulets felt 3a og 3b). Dette er viktig nok, men hva med andreskrivekompetanser?Prosjekt SKRIV har som mål å bidra til læreres tekstkompetanse/skrivekompetanse.Spørsmålet kan stilles sånn: HVORDAN HJELPER VI BARN OG UNGE TIL ÅUTVIKLE FLERE ”STEMMER”? - OG TIL Å ”RÖRA SIG I TEXTER” OG ”SÄTTATEXTER I RÖRELSE”? Dette vet vi:Betydningen av• Meningsfylte skrivesituasjoner/kontekster• Gode (tekstlige) mønster og (sosiale) forbilder (for å utvikle egne”stemmer”)• God støtte og veiledningKontekstens betydning. Michael Hallidays modell av situasjonskonteksten (foreksempel en skrivesituasjon på skolen) kan tegnes slik:Field/verksamhetmode/kommunikationssätttenor/relation(De svenske oversettelsene av Hallidays begrep field, tenor og mode er hentet fra Holmberg & Karlsson,Grammatik med betydelse (2006) – den boka gir en god innføring i Hallidays funksjonelle grammatikk.)

Et viktig poeng for Halliday og hans medarbeidere er at elever trenger konkret hjelpog støtte når de skal skrive. Anders Mehlum (1994) utarbeidet det han kalte en”hjelpmodell” for skriveundervisning. Han skriver bl.a. om betydningen av å gielever• emnehjelp• språkhjelp• mottakerhjelp• (osv.)= Hjelp med å definere prosjektet sitt og å posisjonere seg – OG å mestre sosialekravMin forenklede trekant til skolebruk: FFF-trekanten:å hjelpe elever med Fokus, Form, FormålFokusFormFormålMange formål og behov for ulike slags skriving i skolen:Eksempelvis:• den utforskende og den befestende skrivingen – når, til hva/hvorfor, hvordan?Og hva slags opplæring trengs for å kunne utnytte dette?Utforskende skriving (f. eks. skriving som tenkeskriving som forberedelse til enmuntlig samtale)Befestende skriving (skriving som befesting av begrep og lagring av kunnskap inotater, arbeidsbok, ”ta vare på til …?”)• Rød og blå skriving - når, til hva/hvorfor, hvordan? Og hva slags opplæringtrenger elevene her?Rød skriving (tenkeskriving, ”privat” utforskende skriving)Blå skriving (formidlingsskriving) (Torlaug Løkensgard Hoel)• Fragmentert skriving – sammenhengende skriving - når, til hva/hvorfor,hvordan? Og hva slags opplæring trenger elevene her?Fragmentert tekst: lister, stikkord, punkter, tankekart, kortsvar på oppgaver• Fra avskrift til egen tekst - når, til hva/hvorfor, hvordan? Og hva slagsopplæring trenger elevene her?• Skriving for presentasjon eller ”publisering” - muntlig eller skriftlig eller påannen måte. – når? til hva/hvorfor? hvordan? Og hva slags opplæring trengerelever her? (Skrivingen som sosial praksis: Hva skjer med tekstene?

øvingsoppgaver på løsark, arbeidsbøker, ”regelbok”, mapper, presentasjoneller ”publisering” …?)• Skriving som opplæring i en bestemt faglig skrivemåte eller sjanger – foreksempel ”forsøksrapporten” i naturfag eller ”novellen” i norsk – når? tilhva/hvorfor? hvordan? Og hva slags opplæring trenger elever her?4. AVSLUTNINGÅ utvikle egne ”stemmer” i tekst vil si å prøve ut sjangrer og skriveroller imitasjon, modeller finne egen stemme/egne stemmer å ”være” noen i tekst åposisjonere seg i egen tekst (jf. Smidt 2004)”Skriva och växa”:Skolens spennende mulighet er å bygge skrivesituasjoner som utfordrer til å prøveut nye skriveroller og stemmer, og gi konkret hjelp til å mestre dem!Referanser til Jon Smidts forelesning i Linköping 28.01.08Bakhtin, Mikhail (1986). Speech genres and other late essays. Austin TX: University of Texas Press.Bakhtin, Mikhail (1998). Spørsmålet om talegenrane. Omsett og med etterord av Rasmus T. Slaattelid: Bergen:Ariadne Forlag.Berge, Kjell Lars; Coppock, Patrick; Maagerø, Eva (red.) (1998). Å skape mening med språk : en samlingartikler av M.A.K. Halliday, R.Hasan og J.R.Martin, Oslo: LNU/Cappelen Akademisk Forlag.Cope, Bill and Kalantzis, Mary (eds) (1993) The Powers of Literacy: A Genre Approach to Teaching Writing.Pittsburgh, PA: University of Pittsburgh PressEvensen, Lars Sigfred (1997). ”Å skrive seg stor : utvikling av koherens og sosial identitet i tidlig skriving.” I:L.S.Evensen & T.L.Hoel, Skriveteorieer og skolepraksis. Oslo: LNU/Cappelen Akademisk Forlag, s.155-178.Halliday, M.A.K. (1975). Learning how to mean : explorations in the development of language. London: EdwardArnold (reprinted 1983).Halliday, M.A.K. (1978). Language as social semiotic : the social interpretation of language and meaning.London: Edward Arnold.Holmberg, Per & Karlsson, Anna-Malin (2006). Grammatik med betydelse : En introduktion till funktionellgrammatik. Uppsala: Hallgren & Fallgren.Liberg, Caroline (2004). ”Rörelse i texter, texter i rörelse”. I: Ingegerd Bäcklund, Ulla Börestam, Ulla MelanderMarttala & Harry Näslund (red.) Text i arbete/Text at work. Festskrift till Britt-Louise Gunnarsson,den 12 januari 2005. Uppsala, s. 106-114.Lykknes, Annette og Smidt, Jon (under utgivelse). ”’Strukturert og ordentlig’ – om å skrive forsøksrapport i naturfagpå ungdomstrinnet”. I Lorentzen, Rutt og Smidt, Jon (red.) Å skrive i alle fag. Oslo:Universitetsforlaget.Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). Midlertidig utgave juni 2006. Oslo:Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet.Mead, G. H. (1967). Mind, self, and society from the standpoint of a social behaviorist. Chicago & London: TheUniversity of Chicago Press, Phoenix Books. (Original work published 1934)Mehlum, Anders (1994). Skriveundervisning. Mellom styring og frihet. Oslo: Tano.Skrivekompetansehjulet kan finnes på http://skrivehjulet.lesesenteret.noSmidt, Jon (2004). Sjangrer og stemmer i norskrommet : kulturskaping i norskfaget fra småskole tillærerutdanning. Oslo: Universitetsforlaget.Smidt, Jon (under utgivelse) ”Skriving og skriveformål : barns og unges veier til ulike fag.” I: Lorentzen, Rutt ogSmidt, Jon (red.) Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.Smidt, Jon (under utgivelse). ”Dialoger og posisjoneringer - felt, relasjon, mediering : Utprøving av hallidayskeog bakhtinske begrep i analyse av elevtekster og skrivesituasjoner i skolerelevant forskning”.(kommer i tidsskriftet FoU i praksis 2008).Thavenius, Jan (1991). Klassbildning och folkuppfostran : om litteraturundervisningens traditioner.Stockholm/Stehag: Brutus Östlings Bokförlag Symposion.

Thygesen, Ragnar og Fasting, Rolf (2007). ”Skriveferdighet som nasjonal prøve : vitner resultatene om etforsømt felt i skolen?” I: Matre, S. og Hoel, T.L. (red.) Skrive for nåtid og framtid, bind 1: Skriving iarbeidsliv og skole. Trondheim: Tapir, 292-306.