en Halden-spesialitet Bonderoman fra Børke Hva er det ... - Byline

4 Tekst og foto: Stein AndersenStatens 122. Kunstutstilling eller Høstutstillingen, somdet heter på folkemunne, åpnet i år, som tidligere, iseptember. Og som før er Kunstnernes Hus i Oslo stedetå besøke for å se kunstverkene. Det skapes alltid debattom kunsten som juryen velger, er god eller dårlig. Ogsåi år er det blandet kost. Man finner alt fra malekunst,tegning, trykk og video, foto og tekstil. Skulptur,installasjon og digital print på aluminium. Noe forenhver smak.Høstutstillin– en årlig happening for elever med kunst ogElever studerer installasjoner og billedkunst under åretshøstutstilling.Det sies at høstutstillingen har etannet publikum enn vanlige gal lerigjengere. Mulig at det stemmer, fordet er ganske mange som inntar husetnår dørene åpner for publikum.Publikumsbesøket er alltid stort, ogikke minst er dette et veldig fint tilbudtil skoler i østlandsområdet.Om vi fra Halden videregåendeskole Risum er et annet publikumenn vanlige gallerigjengere, er nokriktig. Oslotur med høstutstillingsom hovedmeny er en årlig gjengangerfor elevene ved formingslinja.For mange av dem er detteførste galleribesøk, og ikke minstførste møte med kunst som liggerutenfor kjente, vante og tradisjonelleoppfatninger. Norsk samtidskunster ikke hverdagskost for ungemennesker med estetiske interesserog form og design i blikket. Denneførste gangen er derfor viktig i oppdragelsesprosesseni våre fag.En søvnig gjeng med elever fylteopp to busser med tidlig avreisefra skolen. Halden–Oslo er ingenuoverkommelig distanse i våre dager.Kunstnernes Hus er for førsteklassingeneet nytt bekjentskap.Uinspirerende guideOmsider innenfor og klare forkunsten på gulv og vegger, møterde en noe uopplagt, og til tideruinspirerende guide som følgergruppa rundt i huset og messer omkunstnernes mening med verketeller hysjer på elever som omsiderhar våknet til liv. Dette viktige førstemøte med en kunstutstillingskal gi unge mennesker en positivopplevelse. En omviser som klarerå fange elevenes oppmerksomhet,være inspirerende og kanskje ogsålitt morsom, er gull verd i dennesammenheng. Det er dessverre ikkealltid dette er tilfelle, verken her iKunstnernes Hus eller i andre sammenhenger.De utstilte kunstverkene har blittvalgt ut av en jury. Det ble sendt inn4.595 verk av 1.768 søkere. Etter tojuryeringer (1.og 2. juryering) ble112 kunstverk fra 81 kunstnere godtatt.I år som tidligere har mangedebutanter kommet gjennom nåløyet.Resultatet har blitt en varierendeog spennende utstilling. KarolineMoen og Martine Ørnelund er toelever som har vært på høstutstillingtidligere. De mener å kunneobservere at årets utstilling er denbeste de har sett. Flere malerier, installasjoner,og spesielt Sverre Mallings«Spirit Caravan», imponerer.Det er et stort format (165 cm x 380cm), fargelagt tegning som beskriverlivet, fra fødsel til grav. Et motivsom har gått igjen gjennom flerehundreår, men i Mallings versjonfra vår egen tid.Karoline og Martine forteller atårene på Risum har gitt dem verdifulltog nyttig grunnlag for å kunnemene noe om kunstverk. De harflyttet fokus fra nasjonalromantikkensom den saliggjørende og bestekunst, til å kunne se, og godta, ogikke minst like, installasjon, performance.De har også oppdaget nyerenorsk billedkunst. Høstutstillingenviser de fleste kunstuttrykk.«Hangman»Blant årets kunstverk finner vi SveinMøxvolds «Hangman», en installa­

Haldenmagasinet • Oktober 2009 5gendesi n i blikketKatinka Gerxhaliu og Ida Dalene studerer malerier på utstillingen.sjon som møter oss allerede før viinntar huset. Utenfor, hengende ien fallskjerm som har filtret seg inni greinene til et tre, ser vi figurensom skal forestille skipsreder JohnFredriksen. I hendene holder hanto vesker proppfulle av penger. Installasjonenforteller oss at veldigrike, velstående forretningsmennrømmer landet og tar med segrikdommene til lavskatteparadiserutenlands. En kommentar til SteinErik Hagens klage på skattetrykketi Norge.For å gi heder og ære til denkjente norske kunstneren KjartanSlettemark, som døde i fjor, harårets utstilling valgt å stille ut «Avrapport fra Vietnam». Dette bildetble i sin tid laget som en protest motUSAs krigføring i Vietnam. Det blestilt ut utenfor Stortinget og skapteskandale og store protester fra mange.Det ble til og med angrepet medøks. Bildet er et modernistisk materialbilde,en nonfigurativ collage,med innflytelse både fra popkunstog abstrakt ekspresjonisme.Det er noen, men på langt nærmange, etablerte kunstnere somdeltar på utstillingen. Jeg kan nevneMarianne Heske, som viser videokunst,Hariton Pushwagner meddigital grafikk, Arne Revheim medmaleri og Ester Maria Bjørneboe,en dyktig tegner og maler. Detteer kanskje ikke kjente navn for allmuen,men likevel etablerte navninnenfor norsk samtidskunst.Malerier i store formater dominererårets utstilling, men man kanogså finne videokunst, foto, grafikk,tegning, lyd og installasjon.Våre elever var stort sett fornøyde,både de som debuterte som galleribesøkere,og vi andre som harvært på tidligere høstutstillinger.En trøtt gjeng i bussen.Skipsreder John Fredriksen i fallskjerm utenfor Kunstnernes Hus.

6 Tekst: Øyvind Ottersen. Foto: Siri M. DalnokiHan skulle egentlig blitt profesjonell musiker og så for seg enkarriere som kjendis hjemme i Pakistan. Slik gikk det ikke. Såstartet han på økonomistudier, men familien var så fattig athan måtte hoppe av studiene. Så traff han en fetter som boddei Norge. Det endret alt. I dag er Gulzar Hussain Butt haldenserså god som noen. Han er mer norsk enn pakistansk og stortrivesmed familien i Halden. – Vi har det veldig godt. Nordmenn erverdens snilleste folk, sier han.– Jeg er blittså utrolig gladi HaldenButt’s Bistro & Tandoori på Sydsiden ble etablerti 1997. «Indisk restaurant med kongelige retter»står det på plakaten.– La oss få det avklart. Indisk restaurant, mendu er fra Pakistan. Trodde India og Pakistan ikkevar på talefot. Det får vi i hvert fall inntrykk av inyhetene.– Nei, det er ikke slik. Vi snakker om det indiskekontinent. Ikke landet India. Fra gammelt av,det vi kaller den kongelige tiden, var vi ett folk.Det som i dag er India, Pakistan, Bangladesh,Nepal. Vi hadde mye til felles, og en av de gamlekongene konstruerte et felles språk. Urdu. Detvar opprinnelig et krigersk språk ment for militæret.Men nå forstås det av alle. Ved siden avurdu har vi våre egne språk i ulike regioner. Detble også laget en felles religion, men den fikkaldri fotfeste. Etter at britenes kolonirike gikki oppløsning, ble Pakistan opprettet i 1947. Detindiske kontinentet består av flere land, menvi er på mange måter ett folk med felles kultur.Den indiske matkulturen er viktig for oss. Og deter denne vi tilbyr våre gjester, sier Gulzar HussainButt.– Tandoori. Hva er det?– Det er en spesiell ovn av leire. Kan minne littom de gamle bakerovnene i Norge. De som fyresopp med ved. All mat som lages i slike ovner, ertandoori-retter, sier Butt.Sentralt på SydsidenI en gammel og ganske slitt bygård på Sydsidenholder han til, Butt og hans seks-sju norske ogpakistanske ansatte. Med HA som nærmeste naboog flunkende nye Brygga Kultursal rett overveien har Butt’s fått en svært sentral plassering.– Ja, det er kjempebra. Da jeg begynte, lå viutenfor sentrum. Nå er vi midt i det pulserendelivet på Sydsiden. Og vi har kjøpt gården av HA.Nå skal vi pusse opp å gjøre det ekstra fint forvåre kunder. Det gleder jeg meg til, for vi harhatt tolv gode år i Halden. Fantastiske kundersom vi er blitt veldig glade i.– Så konkurransen fra det nye hotellet og restaurantenepå brygga er ikke noe problem fordeg?– Nei, nei, nei, sier Butt,– Tvert imot. Det er kjempebra at det skjer noei sentrum. At folk går ut. Det er viktig for oss alle.Jeg ser det ikke som konkurranse. Det er bare etekstra godt tilbud til publikum. Og det virker,for folk går mer ut nå enn tidligere. Og BryggaKultursal er helt fantastisk å ha som nabo. Jegkoser meg hver dag når jeg ser ut og vet at det ermye spennende på gang tvers over gata.– Eneste gang det er helt folketomt i sentrumer under Allsang på Grensen. Jeg trodde at Allsangskulle gi restaurantnæringen et løft. Detble helt motsatt. Her har vi alle en utfordring.Allsang gir god Halden-reklame, men restaurantenehar ikke merket mye til det.Inne i Butt’s Bistro & Tandoori er det dunkelt.Nesten ikke lys i det hele tatt. Tak og vegger erpyntet, etter norsk standard vil vi vel si overlesset,av pakistanske effekter. Bilder, lamper, tøystykkerog gjenstander. Det meste i sterke farger.Klokka er 13, og en blid mann, ulastelig antrukket,serverer kaffe. Gulzar Hussain Butt har akkuratstått opp.– Du skjønner. Vi jobber om natta. Må jo soveogså, så jeg står ikke opp før i 12-tiden. Vi åpnerførst om et par timer, sier han.Reflektert og positivHvem er så denne Butt? Mannen vi har sett ogvekslet noen ord med ved ulike anledninger sidenhan kom til byen for tolv år siden? Mannenvi har hørt om, men som mange kanskje ikke vetså mye om. Pakistaner. I lille Halden.Samtalen med Butt varer i flere timer. Makentil hyggelig, spennende, positiv og reflektertmann skal det letes lenge etter. Butt snakker omPakistan, om politikk, muslimer, Osama bin Laden,pakistanske gjenger som lager kvalm i Oslo.Terrorisme, mullah Krekar. Om nordmenn. Omhaldensere. Om barn, tvangsekteskap, penger,fattigdom. Om fremtidshåp og familiebånd.Om meningen med livet og ønsket om velstand.Gulzar Hussain Butt er en stille, beskjeden, hyggeligog usedvanlig sympatisk mann med massehumor og en smittende latter. I denne mannensselskap er det umulig å bli noe annet enn glad.– Du er med i noe som heter Norsk AsiatiskMusikk & Kulturforening. Hva er det?Butt’s Bistro & Tandoori har vært et eksotiskinnslag i Haldens restaurantmiljø sidenåpningen i 1997. Innehaveren GulzarHussain Butt er en usedvanlig trivelig ogreflektert mann som stortrives i Halden.– Vi er noen venner som liker musikk. Når vihar tid, spiller vi asiatisk musikk. Holder konserter.Det var mer før. Nå har jeg ikke så god tidlenger, sier Butt.– Konserter for å spe på økonomien?– Nei, slett ikke. Vi elsker musikk, og jeg eregentlig musiker. Vi gjør dette for moro skyld.Men vi tjener noen kroner på konsertene. Dissebruker vi på fattige i Pakistan. Vi fikk opprettetet lite sykehus med fem-seks senger i en fattiglandsby i Pakistan. I Norge kjøper vi brukt utstyr,som blodtrykksmåler, blodsukkermåler ogandre instrumenter. Det koster nesten ikke noeher, men kan bety forskjellen på liv og død i Pakistan.Vi spiller musikk og gjør det vi elsker heri verdens beste land. Og resultatet blir at fattigemennesker i vårt hjemland får medisinsk hjelp.Jeg kommer selv fra en veldig fattig familie, sådette er noe jeg virkelig føler for.

8 «Nordmenn erflinke, men de mågjerne sparkes litt igang.»– Jeg skulle egentlig ha blitt profesjonellmusiker, men slik gikk det ikke.Men jeg elsker asiatisk musikk ogspiller så ofte anledningen byr seg, sierGulzar Hussain Butt.Etter bruddet dro jeg tilbake til Oslo, menville til en mindre by. Hadde spart opp littpenger og så tilfeldig at det var lokaler tilleie i Halden. Jeg skrev kontrakt med Breisteinog startet restaurant i Halden. Huskergodt mitt første møte med kommunen. Måtte iall hast søke om bevilling, og formannskapssekretærSven Stranger var velvilligheten selv. Haner en veldig god representant for Halden kommune,sier Butt.Året er 1997. Butt’s Bistro & Tandoori er etablerti Halden. Restauranten har gått bra. Butt erstrålende fornøyd med sine kunder. Både stamgjesteneog alle andre som vil ha noe eksotisk.– Jo, det har gått bra. Jeg har vært heldig.– Litt flink også, kanskje?– Jeg har vært heldig og jobbet hardt, sier hanbeskjedent.– Og blitt rik og velstående?– Nei. Rikdom er ingen drivkraft for meg. Jegjobber for å leve. Ikke for å bli rik. Man blir ikkelykkeligere av mange penger. Men i pakistansksammenheng er jeg selvsagt rik. Alle nordmenner rike. Nordmenn er født med sølvskje i munnen.– Derfor er vi late?– Nordmenn er ikke late. Nordmenn er flinke,men de må gjerne sparkes litt i gang. Jeg harlært utrolig mye av nordmenn. Jeg har mangenorske venner.– Liker du norsk mat?– Ja, jeg elsker laks og ørret. Men det må værehunnlaks. Den har det beste kjøttet. Jeg jobbetlitt på et fiskemottak i Ålesund. Fjordlaks. Da lærtejeg hvordan god fisk skal behandles. Jeg likerogså den sunnmørske spesialiteten kumle, og jeger glad i kjøttkaker med brun saus. Men indiskmat er selvsagt viktig for meg. Kryddersammensetningenog ingrediensene. Vi bruker mye ferskhvitløk og gurkemeie. Dette er helsebringendeingredienser. Indisk mat er sunn mat, sier Butt.Vel fortjent– Er det urettferdig at vi her i Norge er rike,mens folk i Pakistan er fattige?– Nei, jeg ser det ikke slik. I Norge har manhatt gode politikere som har vært flinke til å byggedemokrati og et godt samfunn. Det får nordmennbetalt for nå. I Pakistan og andre fattigeland er det mye korrupsjon. De rike blir rikere.De fattige blir fattigere. Skulle ønske at de kunnelære mer av Norge. For Norge var også en gangfattig. Norge har skapt sin egen velstand. Da erdet også fortjent. At Norge fant olje er for så vidtet lykketreff, men det er samfunnets oppbyggingog moral som har gjort Norge til en fantastiskland. Nordmenn er verdens snilleste folk, sierButt.– Korrupsjon er et kjempeproblem. Et samfunnmå ta et oppgjør med sin ukultur. Kanskjemå det en revolusjon til. Med utgangspunkt ifolkedypet. Jeg husker at Bondevik ble tatt forå ha kjørt for fort. Han måtte be om unnskyldningpå TV. Det er utrolig bra. Når et samfunnbehandler sine topper på den måten, er det ikkeufortjent at det går bra.– Har du noen gang opplevd ubehagelighetersom pakistaner i Norge?– Nei, aldri. Men i Oslo er det et tøft miljø.Gjengene av pakistanske ungdommer gjør detvanskelig for pakistanerne. Disse ungdommeneer til stor skade for alle som ønsker å leve i fredog ro.– Hvorfor er det blitt slik?– En årsak ligger langt tilbake i tid. Da førstegenerasjon pakistanere kom til Norge, jobbet develdig hardt. De brukte lite tid på barna. Det fårman «betalt» for nå. Ungdommene vokste opputen foreldrekontakt. Det utviklet seg til negativemiljøer.– Du har egne barn. Hvordan takler du denneutfordringen?– Jeg har fire barn, tre jenter og en gutt, i alderen3 til 10 år. Jeg tilbringer veldig mye tid meddem. Er med på mange aktiviteter. Dette er viktig.Alt jeg og kona gjør på fritiden har fokus påbarna. Jeg vil at barna skal vokse opp i trygghet.Derfor er det så flott å bo i Halden. Vi stortrivesder vi bor i nærheten av Rød Herregård. Tryggheter et viktig ord i Pakistan. I Norge har alletrygghet. I Pakistan må man skape seg sin egentrygghet.– Både du og kona er fra Pakistan. Er barnadine norske eller pakistanske?– De er norske.– Men er de så norske at døtrene dine slipperå bli tvangsgiftet?– Ja, selvfølgelig. Skal de gifte seg, er det avkjærlighet og egen fri vilje. Det med tvangsgifteer ikke slik mediene ofte skal ha det til. Det harikke noe med religion å gjøre. Det er helt og holdentøkonomiske grunner. Man sikrer familieeiendommerog velstand ved å styrke familiebåndgjennom ekteskap. Men det er ikke så utbredtsom folk tror. Det blir som med flytrafikken. Duhører om flyene som faller ned, men ikke så myeom alle som går hver dag.Muslimer og terror– Muslimer har ikke det beste ryktet i Vesten etterulike terrorhandlinger de siste årene. Forstårdu det?– Ja. Dessverre er det slik. Jeg er muslim, menikke noen spesielt god muslim. Går en gang iuken til moskeen i Busterudgata. Jeg forsøkerå leve som et godt menneske. Islam er en godreligion som vil det beste for mennesker. Dessverreer det noen som bruker islam til å fremmeøkonomiske interesser. De vil ha krig med Vesten.Det går ut over alle muslimer. Osama binLaden er blitt et symbol. Jeg tror ikke han harsærlig makt. Han har kun symbolverdi. Men deter mange andre som har makt, og det er skremmende.For dette har ikke noe med religion ågjøre. Men det får konsekvenser for muslimerover hele verden. Vi blir mistenkeliggjort. Deter synd.– Og her i Norge har vi mullah Krekar. Han eret dårlig eksempel for islam og muslimer.– Lille Halden er en fredelig plass hvor Buttskal tilbringe sine gamle dager?– Ja, det tror jeg. Jeg er mer norsk enn pakistansk.Det merker jeg når jeg en gang i åretbesøker Pakistan. Der er jeg en fremmed. Minegamle venner og familiemedlemmer er entenspredt eller borte. Det er interessant å besøkePakistan, men jeg hører ikke hjemme der. Jeg ernorsk og i ferd med å bli haldenser. Jeg stortrivesher, og det gjør også familien. De opprinneligeplanene om å studere i Norge og deretter reisehjem er skrinlagt. Nå driver jeg restaurant i Haldenog åpnet en tilsvarende i Sarpsborg i fjor.Målet er å ha et godt liv, gjøre noe for andre ogpusse opp restauranten i Halden slik at jeg fortsattkan behandle mine gjester som konger. Liveter godt i Halden. Jeg har vært utrolig heldig!– Og dyktig?– Jeg har i hvert fall vært utrolig heldig. I dengrad jeg savner noe må det være at jeg aldri bleden profesjonelle musikeren jeg drømte om.

12TeKST: ØyviND OTTerSeN. fOTO: Siri M. DAlNOKiI Halden har vi noe godt som resten av landet ikkehelt begriper. Vi har purke som også kan nytesav vegetarianere. Purke er et bakverk med langetradisjoner i Halden. Utenfor kommunegrensener det få, om noen, som forbinder ordet purkemed baker’n. Vi har jaktet på purka og dens lokalehistorie. Synger den på siste verset?Ikke noeer mer haldenskenn e’ purke– Klart vi har purke, sier baker TorSamuelsen, innehaver av BørkesBakeri i Skippergata.– Men purkas historie? Nei, jammenom jeg vet. Vi har hatt purke iHalden så lenge jeg har levd. Skaljeg tippe, må det være at purka sådagens lys i Halden på 1920­30­tallet.Den har nok sin opprinnelse fraSverige. Er sikkert i slekt med detrunde brødet med hull i. Det somkunne henges opp. Det vi kjennerigjen fra filmene om Emil i Lønneberga,sier han.Ei purke, takk!Vi som var barn og unge på 1960­tallethusker purke som en stor, deiligbolle som vi rett og slett kunnenyte på vei hjem fra skolen. For iGimle­området holdt«verdens beste bakertil». Det var BakerKarlsen, en institusjonet steinkast fra dagensGimlekryss. Et krysssom nå ikke er noekryss, men en rundkjøring, og somden gang ikke fantes i det hele tatt.Da lå «Gimlekrysset» utenfor BakerKarlsen, og den fantastiske luktenfra bakeriutsalget sugde barn ogvoksne inn til den hyggelige damenbak disken. «Purke», sa vi, ogda var lykken oppnådd. Ikke tenktevi på verken gris eller kjøtt. Purkeer purke. I Halden. At en og annenutenbys gjest kunne overhøre vårbestilling og riste på hodet, se detfikk vi aldri med oss.Fortsatt pop med purkeEtter at Motz la ned i forrige måneder det bare et par bakerier igjen iHalden. Børkes Bakeri selger purke.Tor Samuelsen forteller at hanbaker førti­femti purker hver dag.Har ingen planer om å gi seg meddet.– Jo da, purka rusler og går. Menden er ikke helt som før. Vi gjørsom Ingerid Espelid Hovig; vi «jukserlittegrann», sier Samuelsen ogforklarer:– Før var det litt rugmel i deigenog dessuten mindre sukker og fett.En slags blanding av brød og bolle.Nå ligner deigen mye mer på hvetebolle,sier han.– Så dere fører oss purketilhengerebak lyset?– Ja, du kan si det slik. Men folkliker dagens purker også. Og det ermorsomt å holde på tradisjonen, ihvert fall delvis, sier Samuelsen.Bak disken i forretningen står konaSissel. Hun merker god interessefor Haldens spesielle bakverk.– Det er mange som vil ha purke.Mest ungdommer,men også eldre«Jo da, purka ruslerog går. Men den erikke helt som før.»folk. Og mange vilha den smurt medost og skinke.– Hva sier utenbysfolk?– De skjønner ingen ting. Herom dagen ringte en mann fra Sarpsborg.Han hadde fortalt kona omat det selges noe som heter purkehos bakern’n i Halden. Det troddeikke kona noe på, så han ringte forå få det bekreftet, sier hun og lerhjertelig.Også i Tistedal er purke en populærvare. Kringla Konditori ogBakeri selger purker i massevis.– Jo da, vi selger mye purke. Bådeher i butikken og i leveranser tilkantiner på bedrifter, sier en alltidlike blid og imøtekommende MarieF. Nilsen bak disken.SvenskekakaRobert Denis er for lengst pensjonertbaker, men selvfølgelig harhan meninger om purka.– Jeg vet ikke når purka kom tilHalden. Selv begynte jeg som bakeri 1938. Da var purka allerede vel etablerti byen og en populær artikkel.Jeg husker at pappa snakket myeom purke. Skal jeg tippe, vil jeg troat den ble lansert i Halden tidlig på1930­tallet, sier Denis.– Hvor kom det spesielle navnetfra?– Det vet jeg ikke. Har aldri hørtnoe om det. Tror ikke du finnerdet ut heller. Det er jo ikke mangeigjen av oss gamle bakere, vet du,sier han.– Jeg er imidlertid ganske sikkerpå at purka kommer fra Sverige.Det er nok en lokal variantav svenskekaka. Halden­purka varveldig god. Nesten som en dessert.En fin artikkel. Jeg er veldig glad ipurka, og det er haldenserne også.I gamle dager var det både rug ogsirup i purka. Nå er det nok litt annerledes.Halden-fenomen– Har purke alltid vært et Haldenfenomen?– Ja, helt klart. Purke er veldigtypisk Halden. Jeg vet at baker Larseni Tune begynte å lage purke på1960­tallet, men jeg vet ikke om hankalte den for purke. Uansett er purkealdri blitt noen slager andre steder.I hvert fall ikke under sammenavn, sier Robert Denis.– Hjemme i Garvergata var detalltid stas da vi ungene fikk purke,sier Denis.– Forresten. Baker Karlsen påGimle var min svigerfar. Karl AugustKarlsen var en veldig flink baker.Og Baker Karlsen var et naturligstoppested for alle haldenseresom skulle ut i marka på ski. Depasserte bakeren på Gimle, og sværtofte havnet det ei purke eller to iryggsekken.PurkeI Norge er purke navnet på enkjønnsmoden hunngris. Bildetviser ei norsk purke med unger,hvorav noen forhåpentligvis vilvokse opp til å bli purke fremforkotelett og svinestek. I Halden,derimot, er purke noe helt annet …foto: dyrevern.no

14 Tekst: Øyvind Ottersen. Foto: Siri M. DalnokiHvor ble det av bondesamfunnet? Det erutgangspunktet for Sissel Margrethe Børkesnye roman. Etter debutromanen «Tårnsvalene»følger Børke opp med en bok som tar forseg den dramatiske endringen som har pregetbondesamfunnet de seneste tiårene.Bonderomanfra BørkeSissel Margrethe Børke bor i Halden,men har sterke bånd til Aremark.Flotte Aslakstrøm gård vedStrømsfoss har vært i familiens eiei ti generasjoner.– Vi tilbringer mye tid her, sierhun.Glad i å skriveSissel Margrethe Børke har alltidvært glad i å skrive. Men bokutgivelseble det først i fjor. Da kom«Tårnsvalene» på hennes eget FernandaForlag.– Jeg fikk mange gode tilbakemeldingerfra folk som leste «Tårnsvalene».Jeg trodde kanskje romanenville appellere mest til kvinneligelesere, men de bestetilbakemeldingenefikk jeg faktisk framenn, sier hun.«Tårnsvalene»henter mye av sinhandling fra Halden.Bakteppet oghistoriske hendelser er bygget pågrundig research. Selve handlingener diktet opp.– I boken beveger jeg meg på firetidsplan. En uke i Halden i 1912, deførste misjonærene som dro til Kinai 1891, Halden i 1963 og nåtiden.Det er en ganske komplisert handlingsom krever mye av leseren. Derforble jeg ekstra glad da en leser satil meg at han fant nøkkelen til heleboken i epilogen.BondesamfunnetNå er en ny bok kommet fra SisselMargrethe Børkes hånd. Den er alleredei salg hos byens bokhandlere.Nok en gang er det en oppdiktethistorie, men kulissene og miljøeter hentet fra et samfunn forfatterenkjenner godt. Bondesamfunnet.– Dette er en enklere og mer lettlestbok, sier Børke.Boken heter «Mannen fra fotografiet»og handler om Lise, en ungkvinne fra byen. Hun gifter seg meden odelsgutt ogGjennom Lise vil jegfortelle om drømmer,lengsler, kjærlighet ogvanskelige valg.flytter på gård.Hun har høyeforventninger,ikke minst byggetpå erfaringerfra tidensom barn. Dengang man hoppet i høyet og husdyrpreget gårdene. Men Lise oppdagerfort at bondesamfunnet har endretseg. Gårdene kan ikke lenger brødføstore familier. Bondesamfunneter ikke slik det var. Lise er alene pågården med sine to små barn mensmannen pendler til jobb. Når hankommer hjem, er han sliten og harlite overskudd til familien.I et gammelt fotoalbum ser hunbilde av en gammel mann. En dagtreffer hun mannen fra fotografiet,i levende live. Forholdet utviklerseg, men på et tidspunkt må Lise taet valg.Har mistet myeSissel Margrethe Børke har en storkjærlighet til Aremark. Hun huskerdet gamle bondesamfunnet og harmange gode minner fra barndommen.– Men tidene forandrer seg. Jegvet at vi ikke kan stille klokken tilbake.Det gamle samfunnet får viikke tilbake. Det er ikke sikkert atvi ønsker det heller. Men noe avdet gamle savner vi. Noe verdifullthar vi mistet. Det er dette jeg ønskerå formidle gjennom romanen.Skildre et samfunn og en tidsepokesom ikke lenger finnes. Alt gjennomen spennende historie medoverraskende poenger underveis.Gjennom Lise vil jeg fortelle omdrømmer, lengsler, kjærlighet ogvanskelige valg.– Er det Aremark du skildrer?– Nei, men jeg har dype røtteri Aremark, og mange vil nok drakjensel på landhandleriet til Holthog andre beskrivelser. Men dette erikke Aremark. Det er bare jeg somforteller historien med bilder jegselv har i hodet mitt.Flere bøker kommerSissel Margrethe Børke har grunnfagi litteraturvitenskap. Hun harstudert i Kina og snakker to kinesiskespråk. Hun jobbet i mange årsom translatør. Hun har også værtet aktivt medlem i Aremark Historielag.– Flere bøker på gang?– Ja. Jeg er veldig glad i å skrive.Har som mål å gi ut en bok hvertår. Så får vi se om jeg klarer det. Jeghar flere bøker på gang. Noen liggerferdige og venter på utgivelse.Men nå er det «Mannen fra fotografiet».Jeg håper selvfølgelig at veldigmange vil finne glede i å lese den,sier hun.Sissel Margrethe Børke fotografertpå den vakre slektsgårdenAslakstrøm i Aremark. Gårdenhar vært i familiens eie i tigenerasjoner. – Min nye bok«Mannen fra fotografiet» henterhandlingen fra bondesamfunnet,men det er ingen Aremarkbok,sier hun.

Haldenmagasinet • Oktober 2009 15

16 CarolineRolstad­Caroline Rolstad var i ettår sjef for Olavsdagenei Sarpsborg. I sommertakket hun etter nøyeoverveielse nei til åfortsette. Men nå er denavgjørelsen omgjort.Etter et kort mellomspillpå sin gamle arbeidsplasspå den videregåendeskolen på Risumhar Rollstad bestemt segfor å fortsette som sjeffor Olavsdagene.Kultursjef BorghildJohanne Øby i Sarpsborgkommune sier tilnettstedet sa.no at huner veldig glad for å haRolstad tilbake.Julebordmed AbbaDag Brandth, MoniaBerger, Christina Brynildsen,Kim Henskjold ogJune Svendsen inviterer inovember og desembertil «Abba – the julebord’09» i Centrum Scenehus,det gamle Samfundet.Det blir plass til 150gjester på hvert show.Centrum Scenehus fikkfor øvrig innvilget skjenkebevillingi september,så alt skal være på plassfor et vellykket julebordi huset.ThorsvennerI forbindelse med D/S«Turisten»s hjemkomsti juni ble det utført etomfattende vakthold iog rundt båten. Det var ihovedsak medlemmer iThors Venner som gjordejobben, og belønningenfikk båtentusiastene dadrøyt førti «venner» bleinvitert på tur med denrestaurerte Dronningenlørdag 12. september.– En kjempefinopplevelse. Dronningener blitt en berikelse forhele Haldenkanalen,sier Arne Seljevik, leder iThors Venner.Tekst og foto: Siri M. DalnokiNoen av bildene som stilles ut, inspirert av kystlandskap.Ansikter ogAnsikter og rene, åpnekystlandskap går igjen ikunsten til Stein Andersen.10. oktober åpner hanseparatutstillingeni Galleri Rød.Stein Andersen er billedkunstnerog lærer på Halden videregåendeskole avdeling Risum. Hjemme igarasjen har han innredet sitt egetlille galleri, hvor folk er velkomnetil å stikke innom og titte. Han skalogså ha en separatutstilling på Røddenne måneden.Snart ferdigHjemme hos Stein Andersen iKrokstien på Brødløs bærer atelieretpreg av siste innspurt før åpningav utstillingen.– Det pleier ikke å være så roteteher, sier Stein Andersen, mens han

Haldenmagasinet • Oktober 2009 17Stein Andersen legger en siste hånd på ett av cirka tretti malerier som han skal stille ut på Rød denne måneden.åpne landskapviser frem verkstedet og et av de sistebildene han jobber med. En kvinnepå stort lerret. Tomme Joika-bokserrommer en håndfull pensler, og etterrekvisittene å dømme går det iflere teknikker hos Andersen.– Jeg liker å jobbe med forskjelligeteknikker. Bruker både akvarellog oljemaling. Kan bli inspirert avbilder, filmer eller tilfeldige øyeblikkog opplevelser, sier Stein Andersenog går bort til kvinnen pådet store lerretet.– Den må snart være ferdig, menjeg må dempe bakgrunnen litt, forklarerkunstneren.KunstoppdragelseNaturen er for mange, også for SteinAndersen, en stor inspirasjonskilde.En tur til Lofoten ga mange ideertil motiver på nye bilder. Flere avbildene Andersen stiller ut er et resultatav denne turen. Mye mørkefarger, men også noe lyst, og renelinjer preger disse maleriene.– Jeg synes kystlandskap er veldigspennende, fordi det er åpentog rent. Jeg maler ikke skog. Blantmye annet er jeg opptatt av åpnelandskap og mennesker. Og spennendemotiver som gamle bilvrakkan også være inspirerende. Mende skal være rustne, understrekerAndersen.10. oktober åpner billedkunstnerensutstilling, og den er åpen tohelger på rad. I mellomtiden håperStein Andersen på å få besøk fra diverseskoleklasser.– Jeg pleier å invitere skoler til åse på utstillingen, fordi jeg menerdet er viktig å få kunstoppdragelse.En må lære å se og like kunst. Ikkeminst norsk kunst. Det finnes utroligmye fin, norsk samtidskunst. Somlærer oppfordrer jeg mine elever tilå se utstillinger, forteller han.En opplevelseJevnt og trutt er Stein Andersenmed på utstillinger, men en separatutstillinger ikke hverdagskostfor ham heller.– Som kunstner er det viktig åvise hva en lager, akkurat som i andrekunstformer. Men det er farligå «blottlegge» seg på denne måten,innrømmer Andersen og tillegger:– Målet er at folk skal få en opplevelse.At de liker det og synes deter spennende. Men selvfølgelig kanikke alle like det.

18 Tekst: Øyvind OttersenReissiger med medaljen som bevispå at han var slått til ridder af St.Olafs Orden. Etter et maleri avJacob Gløersen fra 1876.Reissiger – tyskeren som sattemusikkbyen Halden på kartet28. juli 1809 var en dag som skulle vise seg å fåstor betydning for musikklivet i Halden. Dendagen ble Friedrich August Reissiger født. Det ernå 200 år siden, men mange i dag har knapt hørtom tyskeren som bodde og virket i Halden i 33år. De skal imidlertid vite at Reissiger hjalp OscarBorg frem. Reissiger fikk blant andre Ole Bull tilbyen, og han jobbet tett med datidens størstekulturkjendiser. Reissiger har betydd mer forHaldens kulturliv enn kanskje noen andre.Selv om Reissigers navn er ukjentfor mange, er han slett ikke glemt iHalden. Som en forsmak på feiringenav 200 års jubileet ble det 1. novemberi fjor arrangert en stor konserti Immanuels kirke. Reissiger ergravlagt på Os kirkegård. 28. juli iår, på Reissigers fødselsdag, ble detgjennomført en blomsternedleggelsepå graven.BiografiLeif Ryan, kjent skolemann og kulturpersonligheti Halden, har skreveten fyldig biografi om den tyskekomponisten som viet store deler avsitt liv til Halden. «Friedrich AugustReissiger. Hans liv og virke fra 1809-1883». Her er det mye spennendelesning.Hvem var så denne Reissiger? Jo,Reissiger var tyskeren som tonesatteNorge i en tid da vi ikke haddeegne utdannede musikere. Han tonesatteblant annet dikt skrevet avlandets fremste poeter, navn somJohan Sebastian Welhaven, HenrikWergeland og Bjørnstjerne Bjørnson.En betydelig kulturbyPå 1800-tallet var Halden, ellergamle Fredrikshald, den betydeligstekulturbyen i Østfold. Immanuelskirke ble innviet i 1833, som empirestilensviktigste gudshus i Norge.Nytt teater med barokkscene varoppført i 1838, og der opptrådtemange kjente musikere. Blant demen av datidens superstjerner OleBull. I Fredrikshalds Teater ble detsatt opp teaterstykker som ble lagtmerke til også ut over landets grenser.Halden hadde på den tid DetMusikalske Selskab og Det DramatiskeSelskab, og på festningen fantesDet fredrikstenske Musikkorps,forløperen til Divisjonsmusikkenog Det Norske Blåseensemblet. Sivileorkestre vokste også fram, ogauditør Dahls strykekvartett, sombesto av både fem og seks mann,var viden kjent. Og i 1846 ble Norgesnest eldste mannssangforeningstiftet i Halden.Angret ikkeHvorfor valgte så den velutdannedetyske musiker, sangpedagog ogkomponist Reissiger å bli i Norge etterat han mistet sin stilling som kapellmesterved Christiania Theateri 1850? Svaret synes å være at Reissigerså mulighetene i musikkbyenHalden. Han ble samme år (1850)ansatt som organist i Immanuelskirke og ga senere uttrykk for athan ikke hadde angret på sitt valg.Før Reissiger kom til Halden,hadde han giftet seg i Berlin. Åretvar 1841, og med sin kone BerthaEmilie Loewe fikk Reissiger fembarn. Alle gikk etter hvert på skolei Halden. Familien bodde i annenetasje i en leilighet i Øvre Bankegate19.Reissiger klarte imidlertid ikke åbrødfø familien på sin faste lønn.Han måtte derfor både komponereog lage arrangementer for å få endenetil å møtes. Helt til han dødei 1883 hadde han oppdrag for CarlWarmuths forlag i Oslo.Kjente komposisjonerReissigers mest kjente komposisjonerer fra hans tid i Halden. Verksom «Olaf Trygvason» og «Dennorske Sjømand», med tekster avBjørnson, «En sangers Bøn», medtekst av Welhaven, samt arrangementetav Ole Bulls melodi «På solenjeg ser». Disse og flere regnesblant våre kulturskatter.Reissigers hovedverk må sies åvære «Olaf Trygvason» (Brede seilover Nordsjø gaar), tilegnet Dennorske Studentersangforening.Verket er beskrevet som «det berømmeligsteog mest dramatiskbevegede tonekvad i norsk mannssanglitteratur».I Halden ble verketførste gang fremført av Den norskeStudentersangforening under sangerfesten1870.For sin innsats for musikklivet iNorge ble Friedrich August Reissigeri 1875 utnevnt til «Ridder af St.Olafs Orden».Reissiger var leder for HaldenSangforening, og han var den førstefast ansatte dirigent for militærmusikkenpå Fredriksten. Blant annettok han opp den 13-årige fløytistenOscar Borg i orkesteret. Reissigersørget for at unge Oscar fikk musikkutdannelsei Stockholm. OscarBorg overtok alle verv innen sang ogmusikk da Reissiger døde i 1883.Gravlagt på OsReissiger og hans kone Emilie liggergravlagt på Os kirkegård. Sangervennerreiste en stor bauta pågraven i 1889.Etter ekteparets død var det ingenReissiger igjen i Halden. Eiendeleneble solgt på auksjon. Reissigerspianokrakk finnes i dag på engård i Aremark.I 1939 ble et imponerende monument,laget av billedhuggerenDyre Vaa, avduket i Busterudparken.I midterste felt er det reliefferav Reissiger og Borg. På toppenkneiser Prillarguri med sin lur somet symbol på byens sang- og musikklivden gang.I forbindelse med 200 års jubileetskal Reissiger lørdag 17. oktoberfeires med en åpen konsert i Frimurerlogeni Oslo.Reissigers hjem i hans fødeby Belzig. Familien bodde i annen etasje. I første etasjevar det skole. Huset står fortsatt.

Haldenmagasinet • Oktober 2009 19Friedrich August Reissiger.Litografi fra 1850-tallet.

20 Cedrik Watson og bandet hans gir ut sitt nye album «L’ésprit Créole» uka før besøket i Halden.Sterk, krydret musikkpå vei til HaldenDet kan med sikkerhet slås fast at det går år og dag mellom hver gang Haldengjestes av vaskeekte kreol-kultur. Sannheten er at de lærde strides om hvorvidtdet noen sinne har skjedd?Tekst: Tom Skjeklesæther3. november stiller amerikanskeCedric Watson med sitt ensemble,Bijou Créole, for en eksklusivkonsert på Siste Reis. Konsertener den eneste norgesstoppen i enskandinavia-turné som åpner medWOMAD-festivalen i Københavnog som også inneholder ni svenskekonserter.Cedric Watson er ingen nobodyi Louisiana-musikken, på trossav unge år ble han tidligere i årGrammy-nominert for sitt selvtitulertedebutalbum fra 2008.Uka før han kommer til Halden,slipper Watson og bandet hans detnye albumet «L’ésprit Créole».Mat og musikkKreol-kulturen strekker seg tilbakemange hundre år på det amerikanskekontinentet og kjennetegnesav en oppsiktvekkende blandingav fire etniske kulturer; fransk,spansk, afrikansk og indiansk.For folk på våre breddegrader erdet kanskje kreolsk matkultur somer mest kjent, der kreps og krydderer essensielle ingredienser. ForLoui siana-befolkningen er imidlertiddenne matkulturen uløseligknyttet til en like kryddersterk musikk,der trekkspill, fele og vaskebretter nøkkelinstrumentene.Cedric Watson er en mester påbåde trekkspill og fele!Musikken han fremfører syngespå kreol-fransk, et språk som harrøtter tilbake til tiden da Louisianavar en fransk koloni. I 1803kjøpte den daværende amerikanskepresidenten Thomas Jeffersondet såkalte Louisiana-territoriet avingen ringere enn Napoleon Bonaparte.Handelen, som er kjentsom «The Louisiana Purchase»,sørget for å overdra landområderi størrelsesorden 2 millioner kvadratkilometertil USA, mot den, ivårt perspektiv, gi-bort-prisen på3,7 millioner dollar.Men selv om Louisiana oggigantiske andre områder ble lagtunder amerikanskherredømme,flyttet ikke denetablerte kulturenseg fra området,og takket værevidereførere av Cedric Watsonskaliber lever den fortsatt i bestevelgående.Cedric Watson er enmester på bådetrekkspill og fele!Fra Texas til LouisianaWatson er riktignok opprinneligfra San Felipe i Texas, men somung flyttet han til et av kreolkulturenshovedsentra, Lafayette,Louisiana.Der var han en stund med i detledende unge kreol-bandet PineLeaf Boys, men har altså nå satsetpå en karriere under eget navn.Nestoren innen zydeco/cajunmusikken(som er mer spesifikkebetegnelser på disse regionale musikkuttrykkene),Michael Doucet,sier følgende om Watson på coverettil plata; «Å propellerevår Louisiana kreolkulturinn i fremtidenkan synes som litt av enoppgave, men om manlever for musikken,slik Cedric gjør, kan veien viderelikevel fremstå som lett. Dissesangene kan meget vel være tidligepenselstrøk i noe som kan være etliv fullt av muligheter, ikke bare forham selv, men for overlevelsen tilvår kulturs identitet».HaldenMagasinet oppfordrerherved haldensere til tidlig i novemberå bla seg til L for Louisianai kokeboken, sette til livs et solidmåltid kreps og finne veien tilbyens, for aftenen, fransktalendepub.

Haldenmagasinet • Oktober 2009 21Tekst: Tom SkjeklesætherHalden har opp igjennom årene hatt besøk av etoppsiktsvekkende antall betydningsfulle amerikanskesangerinner. Nanci Griffith, Emmylou Harris,Iris DeMent og Gillian Welch har alle latt sine unikestemmer strømme ut over jordene på GribsrødGård. Griffith til og med ved to anledninger. Detsiste halvannet året har Halden også hatt flerebesøk av up and coming Amy LaVere. Nå er tidamoden for neste kapittel i denne tradisjonen.Eilen JewellEn juvel av en stemmeSynes du det går for lang tid mellomhver gang Gillian Welch (somtrollbandt folk på Down on theFarm i 2007) slipper plater? Ellerer du ganske enkelt sulten på åhøre en ny sangerinne som har detsom skal til for å kunne sammenlignesmed Lucinda Williams, utenå måtte tåle tillegget «nesten likebra som»?Eilen Jewell er 29, egentlig fraBoise, Idaho, men residerer fortiden i Boston. Der vakte hun alleredei 2005 oppsikt med sitt førstealbum, «Boundary County».Jewell synger med en stemmesom amerikanere vil kalle «sultry»,forførerisk sexy er vel det nærmestevi kommer på norsk. Den kanav og til minne om Maria Muldaurog hennes 70-talls-hit «Midnight atthe Oasis», for dem som er gamlenok til å huske den. Bak der liggerbåde Billie Holiday og BessieSmith.Med et lydhørt band beståendeav trommeslageren Jason Beck,gitaristen Jerry Miller og kontrabassistJohnny Sciascia, turnererJewell country, blues, folk og jazzpå en måte som effektivt eliminerersjangergrensene.Norgesdebut i Halden22. oktober står Eilen Jewell forførste gang på en norsk scene,og hennes konsert på Erlandsendenne høstkvelden er faktisk ogsåden eneste norgeskonserten på enellers omfattende europaturné.Tidligere i år slapp Jewell sitttredje album, «Sea of Tears». Derdemonstrerer hun at hun er enartist i konstant utvikling.Overraskende har Jewell tattnoen steg i retning av 60-talletsbritiske blues/folk-forståelse.Innimellom kan hun fremstå somen ung utgave av Julie Driscoll(som hadde en stor hit i 1968 medDylan/Dankos «This wheels’s onfire»).Dette britiske kommer allermest til uttrykk i Jewells versjon avJohnny Kidd’s klassiker «Shakin’all over», som må være en åpenbaringfor alle som har de musikalskerøttene sine plantet i den førstebritiske rockbølga med Animals,Stones og Kinks i spissen. Bortsettfra det uvanlige her i at sangenfremføres av en kvinne, kunnedette vært hentet rett ut av 60-talletsHalden Popkjeller.Rosende omtaleJeg ble først oppmerksom på EilenJewell da hun slapp sitt forrigealbum, «Letters from Sinnersand Strangers» i 2007. Da skrevjeg følgende i en svært rosendeomtale på ABC Nyheter; «Fire avsangene på «Letters from Sinnersand Strangers» er skrevet av andre,Dylan («Walkin Down the Line»),Eric Andersen («Dusty BoxcarWall»), Charlie Rich («Thanks alot»), samt tradlåten «If you catchme stealing». Alle bidrar til å gjørelytteropplevelsen akkurat så variertat du ikke blir ferdig med plata pånoen få gjennomlyttinger. SpesieltAndersen-sangen sitter som etskudd. Men Jewell har åpenbare22. oktober står Eilen Jewell for første gang på en norsk scene, på Erlandsen iHalden. Dette er eneste norgeskonserten på hennes europaturné.evner også som låtskriver. Høydepunkteri så måte er «How Long»,en blues bygget på en tale somMartin Luther King holdt i 1965,det spretne åpningskuttet «RichMan’s World» og aller mest «HighShelf Booze», om drømmer om etbedre liv, velformulert som ønsketom å bestille drinker fra flaskenesom står øverst på barhylla.I likhet med hva som ofte ertilfelle i Gillian Welch musikalskeverden, tilhører ikke «Letters fromSinners & Strangers» noen av desiste fire-fem tiårenes produksjonsmessigeidealer. Den er såledesbefriende umoderne, out of timesom R.E.M. ville ha sagt det.I min bok er det få argumentersom er bedre for å anskaffe enplate, spesielt i en tid som så til degrader er preget av «here today,gone later today»-mentalitet som2007».

22ppåtettttenrEr idretten på ville veier?ErreiidppåtenDe største stjernene tjener svimlende summer. Andre forlaterarenaen i skam etter å ha blitt avslørt som juksere. Olympiske Lekerog andre store arrangementer er blitt rene pengemaskiner, og idrettsklubberer bedrifter med direktører, ansatte og svimlende budsjetter.Ute i verden har land gått til krig etter en tapt fotballkamp. Lokalt iHalden har flere klubber slitt. Nå sist Comet, som meget vel kan værehistorie når dette leses. Hva er galt med idretten? Ragnar Sande erbekymret, men likevel optimist.tetttErreridi

Haldenmagasinet • Oktober 2009 23Tekst: Øyvind Ottersen. Foto: Siri M. DalnokiFå kjenner den lokale idretten bedre enn Ragnar Sande. Han har i en årrekkejobbet for at idretten skal få bedre anlegg og bedre kår. Kunstgressbanen påRisum hadde neppe blitt laget uten Sandes iherdige innsats. Han har stor tropå idretten og dens betydning i samfunnet. Men ser også mange store utfordringerog innrømmer at idrettens troverdighet står på spill.– Løsningen ligger i en massiv kompetanseheving i alle ledd, sier han.Er idretten påEn sunn sjel i et sunt legeme.Selve slagordetfor idrettslig aktivitet.Alle har et forhold tilidrett. Alle mener atfysisk aktivitet er avdet gode. At mosjon og idrett ernoe positivt. Derfor er det fortsattmange barn og unge som søker segtil idretten. Eller blir geleidet dit avmer eller mindre ambisiøse foreldre.Men ikke fullt så mange er lengerlike begeistret for konkurranseidretten.Det er ikke lenger opplestog vedtatt at konkurranseidrettener like sunn og uskyldig som før.Det har skjedd noe med idrettende siste tiårene. Også her i vårt lillelokalsamfunn.Mangler kompetanse– Det er mye som har gått galt, menidrett er fortsatt viktig, sier RagnarSande.– Kanskje viktigere enn noengang. Skolen klarer ikke å gi barnaden fysiske aktiviteten de trenger. Vilever i en stillesittende tid med myedata og tv. Idretten har en stor samfunnsoppgavei å få unge i aktivitet.Men jeg ser mange utfordringer.Jeg tror mangelen på kompetanseer idrettens største problem og størsteutfordring. Ikke et vondt ordom ivrige mammaer og pappaer. Vitrenger dem, men de må kurses. Demå lære mer. Du kan ikke lære bortnoe du ikke kan. Det gjelder bådeinnenfor den aktive siden av idrettenog innen driften av klubbene.Jeg tror vi må gjøre noen fremstøti retning av å gjøre valgkomiteenemer kompetente. Der ligger nøkkelentil å skaffe gode og motiverteidrettsledere, sier Ragnar Sande.Få kjenner idretten, og spesieltden lokale idretten, bedre enn ham.I flere tiår har Ragnar Sande jobbetiherdig for idretten i Halden. Hanhar sittet i komiteer og utvalg. Vært iklubbledelse og idrettsråd. Han harfrontet saker og jobbet knallhardtfor å få på plass gode anlegg.– Jeg er svært resultatorientert.Liker å ha mange baller i lufta, mener også nøye på å få tatt noen avdem skikkelig ned. Selvfølgelig erdet hyggelig når folk mener at jeghar fått til noe. Slik er vi mennesker.Vi liker gode tilbakemeldinger, sierhan.KunstgressDet krever mye plass å ramse oppalt hva Ragnar Sande har gjort foridretten i Halden. Det skal vi ikkegjøre her. Bare nevne et par eksempler;kunstgressbane på Risum ogny tribune og fast dekke på Haldenstadion.– Du kjenner Halden-idretten bedreenn de fleste. Hva har gått galt?Fotballklubben Kvik slet voldsomtøkonomisk for noen år siden. Cometer i akutte problemer nå. Bådesmå og store breddeklubber slitermed rekruttering. Det er knapt enklubb som klarer å fylle opp listenmed tillitsvalgte på årsmøtet. Mangeklubber har nesten ikke råd til ådrive. Samtidig går publikumstalletned, og lagidrettene har stadig færrelokale spillere. De få talentenevi har forsvinner til andre klubber.Idretten er prisgitt næringslivets interesse.– Det er mye å sette fingeren på,men jeg er ikke enig i at det er noealvorlig galt. Tidene forandrer seg.Virkeligheten er en annen i dag.Idretten har store utfordringer.Disse må løses med kompetanseheving.Kvik fikk orden på sine problemer.Jeg er imponert over hvordanklubben har klart å rette opp skuta.Nå ligger klubben godt an til å kunnerykke opp i 2. divisjon.– Og da må det forsterkninger til.De må kjøpes inn, og så er runddanseni gang igjen. Er det ikke bedre åvære lykkelig som liten? Med egnelokale utøvere på laget?– Det ligger i idrettens vesen atman skal forsøke å vinne de konkurranseneman stiller opp i. Lykkesman med det, blir det seier ogopprykk. Men Kvik må ha to-treforsterkninger for å klare seg. Damå de få ambisiøse spillere mederfaring fra et høyere nivå. Ikke avdankedegamlinger som skal trappened. Kvik har jo en stamme av lokalespillere i dag. Det er positivt.Klubbpatriotisme– Mange foreldre følger opp barnai mange år. Stått på sent og tidlig.Klubber har lagt ned ressurser i talentutvikling.Så blir barna voksne,men får ikke plass på laget fordi enmiddelmådighet utenfra er kjøptinn. Blir det patriotisme av slikt? TaComet, for eksempel. Er Comet etHalden-lag når de fleste spillerneer halvgode svensker som ikke fårplass på sine lag hjemme i Sverige?Kan man forvente at haldenserneskal gå mann av huse for å heie pået annenrangs svensk lag som spillerkampene sine i Halden?– I idrett er det klubbpatriotisme.Publikum identifiserer seg med ogheier på sin klubb. Ikke på enkeltspillere.Det er blitt slik nå for tiden.Før var det trøndere på Rosenborg.Nå er det nesten ingen igjen. Da Liverpoolmøtte Real Madrid, var detflere spanjoler på Liverpool enn pådet spanske laget, sier Sande.– Jo da, greit nok det. Men kanman forvente at foreldre i Haldenskal legge ned masse tid på sinebarn når de opplever at barna havnerpå B-laget i konkurranse med enhalvgod lykkejeger utenfra? Er detikke fryktelig korttenkt av klubbeneå velge innkjøpte utøvere fremforegne talenter? Skal det være så vanskeligå bli profet i eget land?Viktige spørsmålRagnar Sande er en mann med meningerog temperament. Men medårene har han lært seg til å telle tilti. Problemstillingene han blir segforelagt er provoserende, men Sandemå innrømme at han har forståelsefor i det minste noen av dem.– Jeg skjønner at mange stillerdisse spørsmålene. Jeg sier ikke atalt idretten gjør er bra. For det erdet slett ikke. Men idretten gjørveldig mye bra. Vi trenger idrett.Vi trenger positive miljøer, og vitrenger barn og unge som brukerkroppen. Samfunnet vårt trengerdette. Her har idretten fortsatt enviktig oppgave. Derfor bruker jegmye tid på å få bygget ballbinger.Flotte nærmiljøtiltak. Snart blir deten ballbinge ved hver av Haldenskolene.Det er viktig å stimulereklubbene til økt innsats for å hevekompetansenivået i alle ledd. Deter viktig å heve idrettskompetanseni kommunen. I dag er det noen ytterstfå som jobber seg nesten i hjelinnenfor kultur og idrett. La noenbli idrettens kontaktperson. La folkfå bedre mulighet til å gjøre en godog viktig jobb.– De fleste har et positivt syn påbreddeidrett og aktivitet. Mangeargumenterer for å satse på breddeog kutte ut eliteidretten. Er det engod idé?– Absolutt ikke. Det vil rett ogslett ikke gå. Uten topp blir det ingenbredde. Vi må ha flaggskip. Vimå ha noe som barn og unge kanstrekke seg etter. Uten et godt A-lagvil ingen klubb kunne skape breddeidrettsom holder over tid. Slik erdet bare. Derfor er satsing på toppavgjørende for å oppnå god bredde.Og god bredde er viktig for å skapeen topp. Dette henger sammen. Sehva som skjedde med tennis i Sverigeda Bjørn Borg dukket opp. Aldrifør hadde så mange barn og ungespilt tennis. Slik er det i alle idretter.Gode forbilder skaper interesse ogaktivitet.– Også lokalt?– Ja, også lokalt. Derfor er detviktig at Kvik, håndballklubbene,Comet og de andre lykkes med sinebeste utøvere.Foregangsklubb– Det beste eksempelet av alle erkanskje Halden Skiklubb?– Ja, Halden Skiklubb har gjorten fantastisk jobb i mange år. Verdensbeste orienteringsklubb liggeri Halden. Klubben har jobbet godtmed å skaffe seg moderne kart. Forholdeneer blitt så gode at de besteutøverne fra hele verden vil løpe forHSK.– Men, Ragnar, det har kostet. Idag kommer de beste fra Sverige,Finland og andre utland. Dessutenhar det gjennom årene vært hardediskusjoner internt i HSK om veivalgene.– Ja, men vi har også mange godeutøvere fra Halden. Og vi har engod bredde i klubben. HSK er enforegangsklubb, men det er klart atdet har vært konflikter. Kjell Puckhar mye av æren for elitesatsingeni HSK. Han måtte tåle mye pepperunder marsjen. Men Kjell Puck eren kapasitet som i dag dessverreer tapt for Halden-idretten. Detgjør meg litt trist. Kjell jobber i daghøyt oppe i systemet i IFK Göteborg.Tenk det. En av våre flinkesteidrettsledere bor i Halden og jobberfor Göteborg!– Kompetanse er et nøkkelord.Vi må heve kompetansen i alleledd. Dessuten må vi være flinkeretil å både bruke og sette pris på næringslivet.Ikke bare syte over at næringslivetbidrar til økt pengebruki idretten. Uten næringslivet ville vivært langt fattigere på både anleggog aktivitet. Et godt samfunn byggerpå et solid samspill.– Vil du friskmelde idretten?– Nei, nei. Det er mye som ikkeer bra. Men det er enda mer som erbra. Vi må ta utfordringene. Jobbeknallhardt og få skuta på rett kjøl.Men vi må også innse at vi lever ien annen tid enn tidligere. Det erikke lenger Hjallis, Grønningen ogKupper’n som gir oss en idyllisk ogrosenrød idrettsopplevelse. Nå erdet helt andre forhold, men idretter viktig likevel. Kanskje viktigereenn noen gang. Både fysisk og i forholdetmellom mennesker og nasjoner.Men skal idretten overleveog utvikle seg i positiv retning, måvi bli flinkere. Derfor blir det vårthovedfokus. Vi må bli flinkere i alleledd. Og vi må ta kritikk og utfordringerpå alvor.

24 Til 4 personer trenger du:4 gode tomater (f.eks. plomme tomater)4 skiver chèvre, ca. 1,5 cm tykke8 skiver baconBakt tomat med chèvre og bacon(Jeg bruker den runde, pølseformedehvite geitosten, Chèvre. Finnes i hvertfall hos Meny.)Pensle en liten ildfast form med littolje i bunnen. Skjær av bunnen på tomatenså tynt du kan, men slik at denstår støtt. Skjær av toppen ca. 1,5 cm.Ta vare på denne. Sett tomatene, (ikketoppene) inn i bunnen av ovnen ca. 45minutter før hovedretten er ferdig.Ta ut tomatene når de er bakt,dryss med salt og pepper, legg en skivechèvre på tomaten. Du kan gjerne festeden med en tannpirker gjennom osten,men påse at det ikke er tannpirker medsmak! Sett det hele inn i ovnen ca. 15minutter, eller til osten begynner åsmelte.Sprøstek baconskivene på lav varmeca. 10-15 minutter, eller legg dem påtørkepapir og kjør dem i mikroen påfull effekt ca. 5 minutter.Legg 2 sprøstekte baconskiver på enliten tallerken, sett den bakte tomatenog osten oppå, legg på tomathattenog server. Ikke glem å fjerne eventuelltannpirker.Ønsker du å gjøre det litt mer elegant,kan du bake osteskivene for segselv, legg dem på bakepapir med godavstand og stek dem i ovnen. Når ostenbegynner å renne utover, må du følgemed. Ikke la det smelte for mye, prøvdeg frem med tykkelse på skivene førdu gjør dette foran gjester.Det vil danne seg et mønster, omtrentsom en helsetrøye, rundt osteskivene.Dette stivner når du tar ostenut av ovnen. Når du nå legger disseosteskivene på tomaten, vil det stå etgyllent «strutteskjørt» rundt tomatenved servering.Vin: Vil du ha en egen vin til denne,anbefales Schiller Riesling, en rimeligAlsace vin til kr 102,- hos Vinmonopolet.Vinen har en middels dyp grønngulfarge, smak og duft preges av guleepler og nesle, med innslag av mandelog smør.Rådyrlår med søtpotet og selleristappe1 rådyrlår, ca 2,5 kg8–10 einerbær75 gram smør½ liter god buljong (kalvebuljong av2 terninger er helt ok)Salt og pepperTil sausen:Ca 4 dl stekesky2–3 dl rødvin2 ss rognebærgelé ( evt. ripsgelé )1,5 ts maisennamel utrørt i 4 sskaldt vann25 g meierismørSalt og pepperStappeCa. 500 gram skrellet søtpotetCa. 500 gram renset sellerirot1 ss smør(Tre dråper trøffelolje)Du trenger:1 dl hvetemel1 dl sukker100 gram smør2 dl havregryn5-6 epler1 dl hakkede nøtter (evt. mandler,solsikkefrø)1 dl rosinerSukker og kanel.Litt perlesukker (1,5 ss)Fjern sener og hinner fra låret så godtdu kan. Knus einerbærene i en morter,bland med salt og pepper og gni låretgodt inn med krydderblandingen.Forvarm ovnen til 225 grader.Legg låret på en rist over stekeformeni ovnen. Legg halvparten avsmøret på låret og sett inn i ovnen ca.15 minutter.Ta formen ut av ovnen, demp varmentil 160 grader (la døren være åpen,så går det fort). Legg på resten av smøretnår du setter låret inn igjen. Hellbuljongen i stekeformen. Du må gjerneøse sky over låret under steketiden.Pass på at stekeformen ikke blir tørr.Bruk steketermometer og la detbli ca. 68 grader. Har du ikke steketermometer,kan du stikke i den tykkestekjøttdelen med en bakenål el. lignende.Væsken som kommer ut skalvære svakt rosa, da er kjøttet det også.Ca. steketid for et lår på 2,5 kg er 1,5timer, avhengig av ovnen, men ikkenoe mindre.Ta steken ut av ovnen, pakk den ialuminiumsfolie og dekk det hele medet kjøkkenhåndkle. La det hvile minst15 minutter. I mens lager du:Sausen: Sil stekeskyen over i en kjeleEplekake med isI en ildfast form fyller du på med skrelledeepler i båter. Er eplene sure, kan dudrysse litt sukker over, samt litt kanel.Mel, sukker, smør og havregrynblandes godt sammen til en deig ogsmuldres over som et lokk. Dryss påmed nøtter og litt perlesukker hvis duhar lyst på noe søtt og godt til kaffen.Stekes ca. 30 minutter på 200grader.Det passer fint å sette denne inn nårsteika tas ut.Server med vaniljeis eller bare vispetkrem. Og en god kopp kaffe.Har du ikke ferske epler, blir kakenlike god med en boks fruktcoctail iog tilsett rødvinen. Det bør være ca. 6dl til sammen. La dette koke inn noenminutter uten lokk på god varme. Rørmaisennamelet ut i kaldt vann og vispdette inn i sausen. La dette koke svaktet par minutter. Smak til med salt ogpepper. Visp inn et par ss rognebærgeléi sausen og la den koke opp. Like før duskal servere sausen visper du inn 25 gmeierismør, helst usaltet.Bruker du ripsgelé istedenfor rognebærgelé,vil du få en litt søtere saus.Personlig synes jeg den er litt bedrebunnen. Husk bare at du må sile av alllaken før du bruker frukten i kaken.enn rognebær, men den store massenvil helst ha rognebær i sausen.Pynt gjerne fatet med en klase rognebærmed litt løv på kvisten. Skyllesgodt først!Grønnsaker: Stekt sopp og koktblomkålSøtpotet- og sellerirotstappe: Kuttsøtpotet og sellerirot i passelige terninger.Disse kokes i vann tilsatt litt smørog salt. Når det er passe mørt, slår duav kokevannet og damper det godt.Mos så dette med en god klatt smør,pass på så ikke stappen blir flytende.Den skal være fast i «fisken». Hvis duhar må du gjerne tilsette et par-tredråper trøffelolje. Har du ikke brukttrøffelolje før, så vær forsiktig. En dråpefor mye dominerer retten fullstendig.Her må du prøve deg frem uten gjester.Stappen smaker også meget godt utentrøffelolje.Har du en anretningsring, ser detunektelig litt elegant ut hvis du servererpå tallerken og samler stappen idenne, for så å legge kjøttet delvis overved servering.Drikkeforslag: En chilensk vin, CartaVieja Cabernet Sauvignon & Carmenere.Mørk fiolett, god fruktighet pregetav solbær og paprika, hint av lakris ogpepper. 13 %. En enkel, men svært godvin. Kr 100,- hos Vinmonopolet.

Haldenmagasinet • Oktober 2009 25Välkommenpå julbord tillHotell Dalslandi Ed!Det bästa från svenska& norska mattraditionerJulbord med dans, övernattning och frukostbuffé27/11, 28/11, 4/12, 5/12, 11/12, 12/12, 18/12, 19/12Fredag–lördag eller lördag–söndagper person i NOK frånIndisk restaurantmed kongelige retterUnn deg noe godt hos oss!Bestill julebord allerede nå– en annerledes opplevelsePrøv vår rikholdige menyHaldenSarpsborgTollbugata 3www.indiske.noSt. Mariegt.77Tlf. 69 17 20 12 email: indiske@online.no Tlf. 69 15 55 60Kanske passar det bättre att samlas efter nyår?Fredag–lördag eller lördag–söndagMiddag, solrumsvistelse, övernattningmed frukostbuffé.Per person i NOK från925:-610:-• Spekemat• Koldtbord• Tapas• SnitterVarmt välkomna med förfrågan eller bokning!Tel. 0046 534 123 50 eller 0046 706 021 414E-mail: info@hotelldalsland.se • www.hotelldalsland.seVi har masse deilig hjemmelaget matog leverer ferske varer med få tilsetningsstoffer.Har vi verdens beste pølser? Prøv da vel!Bergstrøm Kjøtt & DelikatesseStorgt. 11, Halden • Telefon 69 18 56 20

26Gi bilen din enunik lakkbeskyttelseNå også medlakkbeskyttelsemed 12 % teflonmed garantiDu tør vel ikke la være…Ring meg allerede nå på69 17 52 85Vennlig hilsenKenneth TingelholmHALDEN BILPLEIEEnglekorveien 1, 1783 Halden. Tlf. 69 17 52 85SVEISE-PRODUKTERMASKINER & VERKTØYGimleveien 70, 1786 Halden. E-post: b@haugeby.noTelefon/fax 69 18 15 14. Mobil 905 23 250.BORDET ER DEKKET!Vi har utvalget og de ledende merkene, og vi vet hvilke dekk som passer deg.Den gode opplevelsen får du på kjøpet. Velkommen til oss!Halden Dekk ASKnivsøvn. 4, 1788 Berg - Tlf. 69 19 55 7520 %RABATTHaldenHER FINNER DU OSSTXFSementbasert avrettingsmasse.Fiberforsterket. Selvutjevnende.Innen- og utendørs.SCHÖNOX TXF er en sementbasert flytsparkelmed fiber. Spesielt beregnet for innstøing avvarmekabel på gulv som skal utstyret medgulvbelegg i boliger, kontor, sykehus, skoler mm.Også til utendørs bruk på balkonger,garasjer, terrasser og liknendefør gulvbelegging.Masse nyheter fra169,-pr. sekk à 25 kgTlf 48 30 81 00 - Olav Vs gt 1www.fagflis.noÅPNINGSTIDER:MAN- FRE KL 07.00–17.00. LØR KL 10.00–14.00

HAlDeNMAgASiNeT • OKTOber 2009 27– Fantastisk klarinettist– Denne cd’en med Fröst kjøpte jeg for tre årsiden. Han er en fantastisk klarinettist somlager fantastisk musikk, sier Asbjørn Nilsen om«Fröst Mozart», klarinettkonsert i A-dur medAmsterdam Sinfonietta.Asbjørn Nilsen elsker klassisk musikk –som for eksempel denne cd’en av MartinFröst.TeKST Og fOTO: Siri M. DAlNOKiAsbjørn­Nilsen­er­nok­godt­over­gjennomsnittet­opptatt­av­musikk.­Klassiskmusikk.­CD-hyllen­bugner­av­platersignert­storartede,­kjente­musikere.­Enav­mange­favoritter­er­Martin­Fröst.­Bare oppleverFröst­er­en­av­verdens­ledende­klarinettsolister,­født­i­Sverige­i­1970.­Hanbegynte­å­spille­klarinett­som­niåring.­Fröst­spiller­mest­klassisk,­men­også­noe­samtidsmusikk.­Asbjørn­Nilsen­nøler­ikke­med­å­sette­på­cd’en­og­setter­seg­godt­ned­i­stolen.­–­Hør­på­den­overgangen­her!­Sier­han­engasjert.­Så­blir­han­rolig­i­blikket.­–­Er­det­ikke­vakkert?­Asbjørn­Nilsen­har­hatt­mer­betydning­for­det­lokale­musikklivet­ennkanskje­noen­annen­de­siste­femti­årene.­I­en­årrekke­var­han­musikklærer­på­lærer­skolen,­som­det­het­den­gangen.­Han­har­en­vesentlig­del­av­æren­for­at­Halden­kommunale­musikkskole­bleopprettet.­Det­som­i­dag­heter­Kulturskolen.­Han­drev­kulturelt­barne-­ogungdomsarbeid­i­stor­stil,­og­han­harhatt­utallige­haldensere­som­elever­tilprivat­pianoundervisning.­Asbjørn­Nilsenhar­også­vært­sentral­i­forbindelse­med­Halden­Arbeiderblads­sang-­og­musikkpris.­Mange­av­Nilsens­elever­har­etterhans­kyndige­veiledning­skaffet­seg­ensolid,­profesjonell­musikerkarriere.Musikk­er­fortsatt­en­viktig­del­av­Asbjørn­Nilsens­liv.­Det­går­ikke­en­dag­uten­at­han­hører­på­musikk.­–­Jeg­tenker­aldri­når­jeg­hører­på­musikk.­Bare­opplever.­Jeg­hører­på­alt­muliginnenfor­klassisk­musikk.­Det­er­så­myeå­velge­mellom.­Har­også­masse­dvd’ermed­musikk,­som­jeg­gjerne­koser­megmed­sammen­med­kona­og­noen­venner,­forteller­han.… hjerte nær …KLARTDETVIRKER!Kraftig PC med meget bra batterikapasitetACER ASPIRE 5810Tkr 7.490,-- 15,6” LED skjerm- Intel Prosessor- 500GB harddisk- 4GB internminneGod PC – mye for pengene:LENOVO 4446kr 4.499,-- 15,4” skjerm- Celeron prosessor- 160 GB harddisk- 2 GB internminnePopulær mini-PCASUS 1000HEkr 3.500,-OBS! BEGRENSET ANTALL- 10,1” skjerm- Intel N280 Prosessor- 160GB harddisk- 1GB internminne- Flere forskjellige fargerHusk ogsåoffi ce-pakke …… og kanskjeen skriver?MobilData Halden, Storgt. 4b – 1767 Halden – Tlf. 69 17 96 10Åpningstider: 09 – 17 (15)

28 Kulturliste for Halden og AremaTorsdag 8. oktoberÅpent på Venåshytta frakl. 10.30 til 15.Åpent på Ertehytta frakl. 18.30 til 20.30.Torsdagsåpent på Nyborg påAspedammen fra kl. 18 til 21.«A Dance Tribute to the Art ofFootball» i Brygga Kultursalkl. 19.Fredag 9. oktober«One Night in Halden» påErlandsens Conditori.Josefin Winther spiller påTeaterkafeens scene i CentrumScenehus. Dørene åpner kl. 20.Tirsdag 13. oktober«Sputnik & GP med Damene»i Brygga Kultursal kl. 18.Onsdag 14. oktoberEventyrtime i Halden Bibliotekfra 11.15 til 12. Sang,lesing av billedbøker, tegningog maling for alle barn fra tretil fem år.Blåseensemblet spiller Zappakl. 20 i Brygga Kultursal.Torsdag 15. oktoberÅpent på Venåshytta fra kl.10.30 til 15.Åpent på Ertehytta fra kl.18.30 til 20.30.Torsdagsåpent på Nyborg påAspedammen fra kl. 18 til 21.«Fotografier forteller» påGamle Prestebakke kl. 19. KariGrindland fra Østfold FylkesBilledarkiv viser gamle bilderfra distriktet og forteller omarbeidet med bevaring avgamle fotografier.Onsdag 21. oktoberEventyrtime i Halden Bibliotekfra 11.15 til 12. Sang,lesing av billedbøker, tegningog maling for alle barn fra tretil fem år.Torsdag 22. oktoberÅpent på Venåshytta fra kl.10.30 til 15.Torsdagsåpent på Nyborg påAspedammen fra kl. 18 til 21.Åpent på Ertehytta fra kl.18.30 til 20.30.Eilen Jewell på ErlandsensConditori.Fredag 23. oktoberViseklubben spiller i Teatercafeeni Centrum Scenehus frakl. 20.Onsdag 28. oktoberEventyrtime i Halden Bibliotekfra 11.15 til 12. Sang,lesing av billedbøker, tegningog maling for alle barn fra tretil fem år.Tordag 29. oktoberÅpent på Venåshytta fra kl.10.30 til 15.Torsdagsåpent på Nyborg påAspedammen fra kl. 18 til 21.Åpent på Ertehytta fra kl.18.30 til 20.30.Fredag 30. oktoberHalloween show med «Swingof Death» i Centrum Scenehusfra kl. 21.Mandag 2. novemberBlåseensemblet avholderaudition for unge talenter iBrygga Kultursal. Både prøvespillog sang i alle sjangere.Fra mandag 2. november tillørdag 7. november.Tirsdag 3. novemberVeslefrikk Ungdomsteaterspiller «Proud Mary» i Teatercafeeni Centrum Scenehus og«For Lukkede Dører» i teaterkjellereni samme hus. Beggefra kl. 20.Cedric Watson med band påSiste Reis.Onsdag 4. novemberEventyrtime i Halden Bibliotekfra 11.15 til 12. Sang,lesing av billedbøker, tegningog maling for alle barn fra tretil fem år.Tordag 5. novemberÅpent på Venåshytta fra kl.10.30 til 15.Torsdagsåpent på Nyborg påAspedammen fra kl. 18 til 21.Åpent på Ertehytta fra kl.18.30 til 20.30.Lørdag 10. oktober«Havets festbord» på VertshusetCurtisen på Fredrikstenfestning.Stein Andersen åpner sinutstilling i Galleri Rød. Maleri,akvarell og trykk. Åpen til 18.oktober.Søndag 11. oktoberÅpent på Ertehytta og Ormtjernhyttafra kl. 10 til 15.Åpent på Venåshytta fra10.30 til 15. Fra 10.30 til 13.30inviterer Gimle IF til tippetrimi Venåsmarka.«IFEs Kulturkveld» i BryggaKultursal, med blant andreMarit Larsen og elever framusikk- og dramalinjen vedHalden videregående skole.Starter kl. 19.Fredag 16. oktoberGlad Dansen danser i storsaleni Centrum Scenehus frakl. 18.«Åpen Scene» på Teatercafeeni Centrum Scenehus fra kl. 20.Lørdag 17. oktober«Knytkalas i Borgfoss» fra kl.19.30. Ringen Danselag inviterertil dans i Tistedal.Beggars Blue, blues fra Danmark,på Erlandsens Conditori.Lørdag 24. oktober«BRA-bandet 20 år». Jubileumskonserti Brygga Kultursalkl. 18.«Oktoberfest» i Teatercafeen iCentrum Scenehus fra kl. 20.Søndag 25. oktoberÅpent på Ertehytta og Ormtjernhyttafra kl. 10 til 15. PåVenåshytta fra 10.30 til 15.Lars Demian gjester Blåseensemblet.Kl. 20.30 i BryggaKultursal.«Tellusalie» spiller på Feelgoodi Svenskegata.Lørdag 31. oktoberHalloween show med «Swingof Death» i Centrum Scenehusfra kl. 21.Søndag 1. novemberÅpent på Ertehytta og Ormtjernhyttafra kl. 10 til 15. PåVenåshytta fra 10.30 til 15.«Jul i Mummidalen» i BryggaKultursal kl. 17. Alle barn fårhilse på Mummifamilien etterforestillingen.Henning Kvitnes og JonasFjeld i Brygga Kultursal kl. 20.Fredag 6. novemberÅpning av utstillingen medFrans Widerberg i Galleri Rødpå Rød Herregård.Barbara Bush spiller på Teatercafeeni Centrum Scenehus.Dørene åpnes kl. 20.Livet Lever! i HamsunsUnivers. Forestilling i BryggaKultursal kl. 19.Foredrag ved Trond Haugenkl. 18.«Popkjeller’n Reunion» i BryggaKultursal. Dans og musikkmed blant andre Pedal and theMoving Targets, Empty Bottlesog Blues Edixion. Fra kl. 20.«Åpen Scene» på Teatercafeeni Centrum Scenehus fra kl. 20.Søndag 18. oktoberÅpent på Ertehytta og Ormtjernhyttafra kl. 10 til 15. PåVenåshytta fra 10.30 til 15.The Mighty Steff på ErlandsensConditori.Utstillinger:Galleri Rød 6.–22. november.Frans WiderbergTi år etter siste utstilling på Fredriksten festning skal FransWiderberg stille ut på Rød. Det er Galleri lille Martine som står forutstillingen, som åpner i Galleri Rød 6. november.Galleri Rød 10.–18. oktober.Stein AndersenStein Andersen viser maleri, akvarell og trykk i Galleri Rød. Åpninglørdag 10. oktober.

HAlDeNMAgASiNeT • OKTOber 2009 29rk: 8. oktober til 8. novemberGlad Dansen­arrangerer­dans­istorsalen­i­Centrum­Scenehusfra­kl.­18.­Lørdag 7. novemberDixie Freaks på­Erlandsens­Conditori.­Blues Brothers med TistedalensMusikforening­i­Brygga­Kultursal­kl.­20.­søndag 8. novemberÅpent på Ertehytta og Ormtjernhyttafra­kl.­10­til­15.­ÅPenT PÅ venÅsHYTTa­fra­10.30­til­15.­Fra­10.30­til­13.30­inviterer­Gimle­IF­til­tippetrim­i­Venåsmarka.­Blåseensembletmed sesongens størstekonserterI løpet av denne måneden serverer Blåseensemblet sinestørste konserter for sesongen. Zappa-tribute og konsertenmed Lars Demian blir spilt både i Halden og i Oslo.bum – «Pank». Dette inneholder enav hans mest kjente låter, «Alkohol».I forrige måned slapp han sin nyeplate «Att Inte Vara Pär Gezzle».Demian ble også i sin tid hentettil konsert på Siste Reis. InnehaverMagne Skaug var så fasinert av Demianat han hentet den svenske artisteni Stockholm og brakte ham tilHalden.Meld inn dittarrange mentTil alle arrangører avstore og små kultur- ogsportsarrangementer iHalden og Aremark:Meld inn ditt arrangementtil oss. Hver månedkommer HaldenMagasinet,og en oppdatertkulturkalender vil væretil glede og nytte forbåde publikum og arrangører.Opplysningene sendespå e-post til:post@byline.asTeKST: Siri M. DAlNOKiFredag 30. oktober stiller svenskeLars Demian med sin gitar oget fullt Blåseensemble på scenen iBrygga Kultursal i Halden. Dagenfør er det tilsvarende konsert i Parkteatereti Oslo.Svenske DemianLars Demian har vært i Halden tidligere.Det var under Krocketfestivaleni fjor. Den svenske trubadurener 52 år gammel og debuterte undernavnet Demian D med singelen«Tårar».I 1990 ga Demian ut sitt første al­Zappa-tributeMidt i oktober har Blåseensembletsin Frank Zappa Tribute. 14. oktoberi Brygga Kultursal og 15. oktoberi Parkteateret i Oslo. AmerikanskeZappa ga ut 60 album i løpet avsitt liv. Han var både sanger, gitarist,komponist og plateprodusent. Ogtil og med filmregissør. Frank Zappavar i sin samtid svært kontroversiell,men blir i dag sett på som en avverdens største innovatører innenmoderne musikk. Han var svært politiskengasjert og en ivrig debattantog samfunnskritiker.Blåseensemblets konserter erbygget på Zappas beste instrumentalmusikk.Arrangementene er spesielttilpasset Blåseensemblet. Underkonsertene vil ensemblets egnetrompetister Stian Aareskjold ogFrank Brodahl få boltre seg. De toer ansett å være blant Norges fremstetolkere av brassmusikk.Oktober og november:Spennendeviltmat på menyenJULEBORD?Bestill allerede nå!Toshiba varmepumperOHMES PLASS 3 • TELEFON 69 18 19 18 • 995 83 386Johan Stangs Plass 1, 1767 HaldenTlf 69 18 15 75 • www.riiselektro.noriis_elektro_90x55d.indd 1 26.03.2009 20:01:55

30Jakttid!• VÅPEN• AMMUNISJON• HUNDEPEIL/GPS• BEKLEDNINGNyhet! ULVEVEST FOR HUNDJac. Stuarts gt. 7 • Telefon 69 18 11 65 • E-post: knut@gilstedtjff.noTid forFra kloakk til rentWeho Mini minirenfra EcoBio A/S iAlleAllehusstanderhusstanderrundtrundtHaldenvassdragetHaldenvassdragetutenutentilkobltilkobforventeforventeetetkravkravomomrensingrensingavavkloakkkloakkinninnBE OMPRISTILBUDI samarbeid I samarbeidmed medTore ToreVestby Vestbyi iKjell Harlem Gravlevere levere totalenterprisepå på minirenseanleggtiltilKjell Kjell Harlem Harlem GravemaskinerAS ASog og EoBioAS ASer er opptattden den anledning inngått avtalemed AremarkIFIF om en spoPS! Vi utfører Avtalen PKK-kontroll gir giri tillegg i tillegg Aremark (EU-sjekk) IF IFet et ytterligere bidrag baserhenvises til til denne avtalen. Så Så ved å kjøpe anlegg avSentrum Bilserviceserviceellerregisterrem-skifteRING69181531KR. AUGUST GT. 6, HALDENE-post: sentrumbilservice@boschcarservice.norfaringLang innen erfaring inneng og transport: graving og transport:Lang erfaring innenVei, vann og kloakkgraving og transport:Sprengningsarbeideri, vann og kloakkengningsarbeidertting og asfaltering Stensetting og asfalteringe av tomter Opparbeidelse og hageanlegg av tomter og hageanlegg• Vei, vann og kloakkav jord- og grusmasser Levering av jord- og grusmasserTore Vestby er godt kjent i dette distriktet og har lang Hans Arne,Tore Vestby er godt kjent i dette distriktet og har lang Hans Arne, Perfaring i bransjen. Kjell Harlems Gravemaskiner A/S til å levere Kerfaring i bransjen. Kjell Harlems Gravemaskiner A/S til å levere har maskiner i riktig størrelse til ulike oppdrag.tor på Ramshar maskiner i riktig størrelse til ulike oppdrag.tor på Ramsfrister.• Sprengningsarbeiderfrister.Bio AS kanI vi samarbeid nå leveremed totalenterprise Eco Bio AS på kan • Stensetting vi nå levere totalenterprise og asfaltering påNLEGG TIL NÆR SAGT MINIRENSEANLEGG ALLE BEHOV. TIL• NÆR Opparbeidelse SAGT ALLE BEHOV. av tomter og hageanleggAnlegget tilfredstiller de strengeste krav til reAnlegget tilfredstiller de strengeste krav til rete- og fritidseiendommer) (Hytte- og fritidseiendommer)• Levering av jord- og grusmasser i tillegg til fosfor og nitrogen uten etterpolering. Fleksible løsnini tillegg til fosfor og nitrogen uten etterpolering. Fleksible løsninAS og EoBio ASKjell er opptatt Harlemav Gravemaskiner utvikling i lokalmiljøet AS og EoBio AS er opptatt av utvikling i lokalmiljøetpå bare 145 cm betyr lavere anleggskostnader. Om ønske• I samarbeid med Eco Bio AS kan vi nåått avtale med Aremark og har i den IF om anledning en sponsoravtale inngått avtale med Aremark IF om en sponsoravtalepå bare 145 cm betyr laverefraanleggskostnader.utslippssøknad tilOmnysåddønskeptil drift av idrettslaget.levere totalenterprise påfra utslippssøknad til nysådd prk IF et ytterligere Avtalen bidragir basert i tillegg påAremark antall solgte IF etanleggytterligere bidrag basert på antall solgte anleggavtalen. Så ved åhvor kjøpe det anlegg henvises av oss til denne styrkes avtalen. også idretts- Så ved å kjøpe anlegg av oss styrkes også idrettslaget.Tore Vestby (t.v) og BjørnSvarød står for den dagligeTAKT MED TA OSS, KONTAKT MED OSS,drifen av Kjell HarlemGravemaskiner AS.JERNE EN VI TAR PRAT GJERNE OM EN PRAT OMG UTEARBEIDER GRUNN- OG!!UTEARBEIDER !!Ta kontakt med en av oss for ytterligere informasjon eventuelMINIRENSEANLEGG TIL NÆR SAGT Ta kontakt med en av oss for ytterligere informasjon eventueltALLE BEHOV.Forhandler:(Hytte- og fritidseiendommer)Forhandler:Importør:Importør:TA KONTAKT MED OSS,VI TAR GJERNE EN PRAT OMGRUNN- OG UTEARBEIDER !!Avd: Aremark Entrepenør A/SAvd: Tore Aremark N. Vestby Entrepenør • Mobil 93A/S00 83 82Tore Bjørn N. Vestby Svarød • Mobil 92 93 22 00 52 83 94 82Bjørn Svarød • Mobil 92 22 52 94RENSERENSE

Mange har noe på hjertet.Vi hjelper til med å få det ut.www.byline.asTelefon 99 22 17 98 E-post: post@byline.as Adresse: Fosby, 1798 Aremark

Stemning ved Store ErteStore Erte en høstdag i 2009. Stillhet. Stemning. Ro.Idyll. Høsten byr på mange fine morgenstemninger.Ta deg tid til å stoppe opp og se!Foto: Runar Drønen.