Atrium 01/2010 - Atrium - Universitetet i Bergen

Studentmagasinet for Humanistisk fakultetUiB nr. 1 2008 16. årgang

LEDERhf-student = handlingslammet flegmatiker?Hf-studenter er bra folk. De er kreative, kunnskapstørste og gjerneidealistiske unge mennesker. De er også engasjerte, men ikke i sitteget fakultet. Statusen for studentorgan ved Det humanistiskefakultet vitner om det nærmest ikke-eksisterende engasjementetblant studentene. HFSU, studentutvalget ved HF har vært nede sideni høst fordi man ikke har vært i stand til å få noen til å besitte detminimum av verv som er nødwvendig for at studentene ved Hf skalha et fungerende interesseorgan.Med sine 3700 studenter er HF det største fakultetet ved UiB.HFSUs viktigste funksjon er å fremstå som et talerør for den samledestudentmassen ved HF, overfor ledelsen ved fakultetet og universitetet.At ikke én eneste av nærmere 4000 HF-studenter er tilstrekkeligengasjert i sitt eget fakultets studentdemokrati til å påta seg et vervsom skal sikre denne kommunikasjonen og dermed studentenesrettigheter, er oppsiktsvekkende, men ikke uforklarlig.Kontrasten til det overveldendeengasjementetblant juss-, medisin- og etterhvert også SV-studenterkan virke grell. Hellerikke fadderuken, et annetsentralt studentorgan,klarer å rekruttere nokfolk ved HF. Og kanskjeligger noe av forklaringenpå det manglende engasjementetfor fakultetetblant studentene her.For mange studenter erfadderuken en port innmot et sosialt nettverk medstudiene og faget som det sentrale referansepunkt. Dermed skapesdet en felles identitet, med utgangspunkt i studiet, og konstituert av etsosialt fellesskap. Juss-studentene har over 20 undergrupper knyttet tilsitt fag. HF-studenter har i skrivende stund én, og det er redaksjonen tilden blekka du leser i nå.Derimot er svært mange HF- studenter aktive i en rekke studentrelaterteorganisasjoner som ikke knytter seg spesifikt til studiene ellerfakultetet. Når vi ikke engasjerer oss i fakultetet som samlende enheter ikke dette fordi vi er late eller uengasjerte, men fordi vi er engasjert iandre ting. En annen forklaring er størrelsen og bredden av fag innenforDet humanistiske fakultet. Det er kanskje ikke til å undre seg over atman knytter seg til fagutvalg snarere enn til fakultetsorgan som ikkeangår fagspesifikke interesser. Eller man bruker fritiden sin på mindrefaglige organisasjon hvor tilhørighetsfølelsen er større og man virker ikraft av egenskaper som ikke knytter seg til studier.Dette betyr imidlertid ikke at den midlertidige nedleggelsen av HFSUikke er et problem. Tidligere leder for HFSU Anne Høy Horsberg girHF-ledelsen mye av skylda for det manglende engasjementet. Hun sier tilAtrium at ledelsen ikke later til å være opptatt av studentrepresentasjon.Til sammenligning har ledelsen på Det samfunnsvitenskapeligefakultetet bidratt til økt engasjement og aktivitet innenfor fakultetetsorganisasjonsliv. Ledelsen på HF bør gå i seg selv og ta inn over segkritikken fra bla. Horsberg. Det kan se ut som om fakultetsredaktørensmanglende forståelse for Horsbergs kritikk bekrefter at den erberettiget.På den annen side er det vi, studentene som må ta hovedansvaret forat HFSU nå ligger nede. Det er vi som skal representeres, det er vårerettigheter som skal ivaretas, derfor er det vi som må engasjere oss. Deter ikke bare ledelsen, men også studentene ved HF som må gå i segselv. Vi tror og håper at Atrium ikke beholder posisjonen som det enesteoppegående studentorganet ved HF.Ansvarleg redaktør:Beatrice M. G. Reedbmugr@hotmail.comJournalistansvarleg:Anders Ekelundaekelund@start.noRedaksjonssekretær:Vilde Sørbø NensethVilde85@gmail.comØkonomiansvarleg:Halvor RipegutuHalvor.Ripegutu@student.uib.noFotoansvarleg:Hjørdis Maria Longvapistasjeis@hotmail.comLayoutansvarleg:Bernt Humberseth Hagenbernthagen@gmail.comJournalistar:Clemet AskheimLive Havro BjørnstadAnniken GjesdahlMari Bakken HoemCharlotte HånesHilde KullerudAdrian MekkiHenrik Bjørge PedersenSynne Ytre ArneFotografar:Hilde BøAdrian MekkiCharlotte HånesAnniken GjersdalEkstern bidragsytar:Natalie Oppeide (foto)Layout/Illustrasjon:Anders EkelundAndrea Rudi LoraasHjørdis Maria LongvaMona Maria LøbergHalvor RipegutuFramside:Bernt Humberset HagenBakside:Hjørdis Maria LongvaAndrea Rudi Loråspubliserer biletmateriale i Atrium,og står ansvarlege for utforminga avPhotonsidene.Atrium kjem ut to gangar isemesteret. Magasinet vert gjeveut med stønad frå Det historiskfilosofiskefakultet og Kulturstyret.Desse står utan redaksjonelt ansvar.Atrium held til på rom nr. 404,Sydneshaugen skulekulturstyretRedaksjonsmøte torsdagar 1800.Bidragsytarar dette nummeret:Anniken GjersdalBernt Humberset HagenHjørdis Maria LongvaHilde BøAdresse:AtriumHumanistisk fakultetet, Sydnesplass 9,5007 BergenTlf: 55 58 20 79e-post: atriumkontakt@uib.noweb: http://atrium.hf.uib.notrykk: Bodoni

HUMANISTISK FAKULTETskylder på fakultetsledelseStudentrepresentanter fra HF mener fakultetsledelsen er medskyldig i det dårligestudentengasjementet på HF. - Uforståelig, sier fakultetsdirektør Audun Rivedal.tekst og foto: Halvor Ripegutuhalvor.ripegutu@student.uib.noOpptatt med annet. Fakultetsansvarlig AU i NSU Bergen, Renate Tråsavik, og tidligere leder i studentutvalgetved HF, Anne Høy Horsberg (t.v.), er bekymret for studentengasjementet ved HF. Ved siden av en uvilligledelse, peker de på HFs størrelse og engasjement andre steder som grunner til det svake studentdemokratiet.- Vi har en ledelse som ikke verdsetterstudentenes engasjement, sier AnneHøy Horsberg, tidligere leder i HFSU,studentutvalget ved Humanistisk fakultet.Hun mener ledelsen må ta sin del avskylden for at studentutvalget og andreHF-relaterte studentorganer sliter medrekrutteringen. Dette har senest vist seggjennom problemene med å velge et nyttstudentutvalg til HF (se sak side 6).- Vi har fått inntrykk av at de er veldiglite villige til å bruke tid og ressurser påstudentengasjementet. Det virker som om deikke tar studentene på alvor, sier Horsberg.Andre ting mer spennendeSamtidig trekker Horsberg også frem andregrunner til manglende engasjement fra HFstudenter- Det kan virke som om HF-studenteneikke er så opptatt av studentrepresentasjon.Jeg tror ikke de føler samme tilknytning tilfakultetet som de gjør for eksempel på jusseller medisin, sier Horsberg.- Samtidig har HF-studenter mangeandre interesser. Mange er knyttet til andrestudentorganisasjoner, som Kvarteret, Hulenog studentmediene. Disse bidrar nok også tilat engasjementet på HF blir mindre.- Fremmedgjort overfor ledelsenOgså fakultetsansvarlig i Arbeidsutvalget tilNSU, Renate Tråsavik, er enig i at ledelsen eren del av problemet med rekrutteringen tilHFs studentorganer.- Jeg tror studentene føler seg fremmedgjortoverfor ledelsen, sier hun, og peker blantannet på at ledelsen på SV-fakultetet erflinkere til å inkludere studentene enn HF.

n1. Engasjerer du deg utenforstudiene?2. Vet du hva HFSU er?det er helt klart en mer åpen holdning derenn på HF, sier han.Han trekker spesielt frem saken omtidsbegrensning på master som et eksempelpå hvordan han mener ledelsen overkjørerstudentene.- Som studentrepresentanter har vikjempet med nebb og klør mot innføringenav tidsbegrensing, men ledelsen har vært lite- Studenter ser ikkealltid hele bildet.– Fakultetsdirektør Audun Rivedal om HFsstudentrepresentanterMartin Vika (21), lærerutdanning medspesialisering i engelsk1. Nei, ikke så veldig2. Nei.Hun tror også at størrelsen på HF kan væreet problem.- HF er et veldig stort og uoversikteligfakultet. Nå har også instituttene blitt veldigstore. Jeg tror dette kan virke avskrekkendefor studentene.Kamp med nebb og klørEven Sørland er en av trestudentrepresentanter i fakultetstyret tilHF. Han bekrefter at han har møtt mangeproblemer i møte med fakultetsledelsen.- Jeg sitter også i Universitetsledelsen oginteressert i å høre på oss. De inviterer tilen åpen prosess rundt dette, men utfallet erallerede gitt.- UforståeligFakultetsdirektør Audun Rivedal forstår ikkekritikken fra studentrepresentantene:- Denne kritikken er overraskende og heltuforståelig for oss. Vi er opptatt av å etablereåpne linjer med studentene, men vårtinntrykk er at de ikke er tilgjengelige, sierRivedal.- Vi har invitert studentene med iprosessene som skjer på fakultetet, og ønskerfaste møtepunkter med studentene i løpet avsemesteret. Flere saker har også blitt justertetter at studentene har lagt frem sitt syn. Menstudentene kan ikke få gjennomslag for ett ogalt.Også angående saken om tidsbegrensingpå master, mener Rivedal studentene har blittlyttet til i tilstrekkelig grad:- Angående tidsbegrensing på master, harfakultetstyret gjort et formelt flertallsvedtakog studentene har også blitt hørt. Men nåret vedtak først er gjort, må vi forvente at alleforholder seg til det, selv om de er uenige. Vikan ikke ta stadige omkamper på dette, det erikke slik vi arbeider, sier han og legger til:- Studenter ser ikke alltid hele bildet.Rivedal sier likevel at han vil ta kritikken frastudentene til etterretning:- Hvis det er slik at vi oppleves som enlukket ledelse, så er selvfølgelig dette noevi må ta til etterretning, men det er ikke slikjeg opplever det. Vi ønsker nærkontakt medstudentene.Vidar Otterholm (21), grunnfag i engelsk1. Nei.2. Nei.Elisabeth Vollstad Moe (23), master i religion1. Ja, jeg er med i insituttstyret.2. Ja, selvfølgelig.Anne Katrine Flem Nogva (21), grunnfag iengelsk1. Jeg er med i menigheten Salem, men ellersingenting.2. Ja, det er studentutvalget ved HF, ikkesant?

HUMANISTISK FAKULTETHFSU fortsatt nedePå allmøte for HF 26. februar ble det klart at HF fortsatt måklare seg uten et studentutvalg en stund fremover.tekst og foto: Halvor RipegutuLegger planen videre. Eivind Møllerhaug, Kjartan Pedersen og Anders Tangen, alle fra fagutvalget tilrussiksk, har sammen tatt på seg hovedansvaret for å få studentdemokratiet på HF på fote igjen.- Det er viktig å være på banen nå. Myeskjer som har langsiktige konsekvenserfor studentene, men studentene er ikkemed i avgjørelsesprosessen. Hvis ikkestudentdemokratiet forbedres, vil studenteneha vanskelig med å følge med på hva som blirvedtatt på HF, sa allmøteleder og tidligereleder i HFSU, Anne Høy Horsberg. Hunoppfordret til at en av de drøyt 15 oppmøttepå HFs allmøte til å bli hennes etterfølger.Det lyktes ikke. Stillingene som leder,sekretær og lesesalsansvarlig i studentutvalgetforblir derfor ubesatte, slik de har vært sidenoktober 2007.Meldte sin interesseI stedet for å utpeke et nytt styre til HFSU,meldte fem studenter seg til ta ansvar forpraktiske arrangementer frem til man fårstudentutvalget på fote igjen. Av disse tokAnders Tangen, Eivind Møllerhaug ogKjartan Pedersen, alle fra fagutvalget tilrussisk, et spesielt ansvar for å kartleggeveien videre.- Det er synd at vi fortsatt ikke klarer åbemanne stillingene i HFSU, men jeg følervi nå i alle fall er på vei til noe, konkluderteAnne Høy Horsberg.Likefullt fortsetter den de store problemenesom studentdemokratiet på HF lenge har hattmed rekrutteringen. Det finnes noen spredtefagutvalg, men ingen samlet innsats.- Det finnes ingen organisering avstudentdemokratiet, sier Kjartan Pedersen.Høy Horsberg understreker dessuten at destudenter som sitter i Instituttrådene på HF,ikke har noe demokratisk mandat.- Studentrepresentanter i Instituttrådenestår ikke ansvarlig overfor noen, ettersomde ikke er demokratisk valgt. Også detteer et problem, sier Høy Horsberg som påsamme møte ble valgt inn som representanttil studentrådet. Studentrådet er det høyestestudentorganet ved UiB, og HF har ikke stiltmed representant der det siste halvåret.Starte på fagnivåPå et møte 4. mars, ble planene for utviklingenav studentdemokratiet på HF, lagt fram.- Vi mener at studentdemokratiet må startepå fagnivå. Det er på dette nivået vi kan gjøremest, sier Anders Tangen.Høy Horsberg er enig:- Det å drive fagkritikk kan først og fremstskje på fagnivå. Det er der det er lettest athvert enkelt problem kan tas opp og det erher studentene har best mulighet til å endresin egen studiesituasjon. Problemet i dag erat den muligheten ikke blir grepet.De videre planene inkluderer også utstudentdemokratiet på instituttnivå ogendelig på fakultutsnivå.- Instituttlederne har ansvar for åkonsultere studentene, men det er ikkenoe organ å henvende seg til, sier HøyHorsberg.Samtidig understreker hun betydningenav et velfungernde HFSU:- Det er mange studenter som kommermed henvendelser til HFSU, men det eringen som kan gjøre noe med dem. Så det erveldig mye å ta tak i.HFSU• Forkortelse for Humanistisk FakultetsStudentUtvalg.• Det øverste studentdemokratiskeorganet ved HF.• Blant studentutvalgets oppgaver erkoordinere innstats og informasjonmellom ulike nivå på fakultetet.• Er ansvarlig for velferd, både psykiskog fysisk, på fakultetsnivå.• Tar også videre saker som er tatt oppi fakultetet og i studentrådet.• Skal bestå av leder, sekretær,lesesalsansvarlig og fem representanterfor instituttene. Leder og sekretær erbegge 10 prosentsstillinger.

MASTERSTUDENTENSolveig Hjelleset skal medmasteroppgaven sin ispansk bidra til å danneet lingvistisk atlas overMellom- Amerika.tekst og foto: Adrian Mekkiadrian_mekki@hotmail.comFor Solveig Hjelleset blir ikkemasteroppgaven så enkelt som to år medskriving og kaffedrikking på Nygårdshøyden.I juni reiser hun for tre måneder tilGuatemala, hvor hun skal bidra til å kaste lysover et av lingvistikkens mørkeste områder.- Det blir litt action, smiler hun.35 spørsmål, 34 kvinnerOppgaven hennes skal inngå som del av etsamarbeidsprosjekt ledet av Miguel ÁngelQuesada-Pacheco ved UiB, i samarbeidmed en rekke forskere i Mellom-Amerika.Formålet med prosjektet er å få en bredereog dypere kunnskap om språket i Mellom-Amerika, som til nå i liten grad har værtforsøkt kartlagt. Prosjektet omfatterspråkgeografi, sosiolingvistikk (sammenhengmellom språkbruk og befolkningsgrupperinndelt etter alder, kjønn, utdanning,økonomi ol.), og ser på hvordan de mange(rundt 50!) ulike språkene i områdetintegrerer og integreres i spansk, som er detoffisielle språket i de fleste landene. Hjellesetskal konsentrere seg om Guatemala ogspråkgeografi, men bare i dette landet alenepraktiseres det 24 språk ved siden av spansk,hovedsakelig indianerspråk, så det er etomfattende prosjekt.- Språkgeografi går ut på å kartleggevokabular, fonetikk og morfosyntaksgeografisk, forklarer Hjelleset. - Foreksempel kan jeg finne hvordan et ordsbetydning varierer alt etter hvor i landetman befinner seg.Hjelleset skal samle inn data i ulike delerav landet og bearbeide dem til språkkart somkan inngå i prosjektets overordnede mål; etlingvistisk atlas over hele Mellom-Amerika.- Jeg skal samle inn data om folksspråkbruk ved å stille 35 spørsmål til 34kvinner på 13 steder spredt over hele landet,forteller hun.- Jeg skal spørre om mat og matkultur,så da er det mest naturlig å snakke medkvinner. Bortsett fra profesjonelle kokker erdet så godt som utelukkende kvinner sommatprat iguatemalaMattransport. Mat er kultur, og kultur kan være så mangt. I Guatemala er det vanlig å transportere matvarerpå hodet, ofte ganske store kolli over lange avstander. Solveig Hjelleset øver her med typiske ingredienser fraGuatemala: maistortillas og ris.står for matlagingen i landet, det er de somer bærere av den tradisjonelle matkulturen.Spørreskjemaet hun skal benytte er laget avQuesada- Pacheco, og brukes av alle sombidrar til den språkgeografiske delen avprosjektet.-Det er viktig at alle bruker sammemetode, slik at resultatene kansammenlignes og settes sammen i etoverordnet språkkart, forklarer hun.Et enkelt valgÅ intervjue folk om mat for å drivelingvistisk kartlegging av Guatemala kanvirke som et uvanlig valg, men for Hjellesetvar oppgaven knapt nok til å kommeutenom:- Landet gav selv; jeg har vært der ettår før som frivillig hjelpearbeider for ålære spansk. Lingvistikk ble det fordidet er det som interesserer meg mest.Metoden, geografisk lingvistikk, var fastlagti prosjektet fra før, og mat som tema forintervjuene valgte jeg fordi jeg synes det erspennende, og sier mye om kulturen. Mat,språk og kultur henger nært sammen. Åbruke mat som tema for å lage et lingvistiskatlas over et område er egentlig en måte åkartlegge kulturelle forskjeller lingvistisk,oppsummerer hun.Lys fremtidMer usikker er hun på spørsmålet om hvahun vil jobbe med siden:- Jeg vil ikke utelukke muligheten forat jeg fortsetter med språkgeografi ogsåetter innlevering, men jeg håper også på åfå et ganske nært kjennskap til språket ogkulturen i Guatemala, noe jeg kan få godbruk for som oversetter. Spansklærer kanogså være et alternativ, men jeg har foreløpiggod tid på å bestemme meg.For mer informasjon om UiBs prosjekt iMellom- Amerika sjekk ut:http://www.fremmedsprak.uib.no/forskning/prosjekter/sprakvariasjon/index.htmlOg for mer informasjon fra Guatemala:www.guate360.com

FAGPRESENTASJONsex og sånnLitteraturvitenskapen svinger med piskenog introduserer studentene for seksuelleperversjoner.tekst: Synne Ytre Arnesynnesol@hotmail.comfoto: Hjørdis Maria Longvaillustrasjon: Andrea Rudi LoråsEr du en av dem som uten å lykkes har forsøktå finne ut av hva de leser, studentene som medflaue miner og lett rødme i kinnene har blittobservert i lesesalene på Det humanistiskefakultet denne våren? I så fall kan du regnemed å få dine mistanker bekreftet her. Nårallmenn litteraturvitenskap inngår samarbeidmed kvinne- og kjønnsforskning, skjer detheftige saker. På pensum står sadistiskepamfletter og pornografiske klassikere.Lykken er kjedeligEllen Mortensen og Per Buvik er professoreri allmenn litteraturvitenskap, menMortensen har for tiden permisjon fralitteraturvitenskapen for å lede Senter forkvinne- og kjønnsforskning (SKOK). Påspørsmål om hvorfor de har valgt seksualitetsom tema for vårens seminar svarer Buvikspontant:- Handler litteraturen om noe annet da?Og han utdyper:- Seksualiteten og kampen om å definerehva det er og hvordan den skal arte seg, er såforankret i hele kulturen at det pipler ut somen tematikk i nær sagt ethvert litterært verk.På tross av at tematikken i våre dager gjerneforekommer hyppigere i massemediene enn isamtidslitteraturen, hevder begge foreleserneat litteraturen står i en særstilling når detgjelder muligheten til å ta opp seksualitetpå en seriøs og undersøkende måte. Det erproblematisering av seksualiteten de to førstog fremst er ute etter, og siktemålet viser segtydelig i valget av pensum.- Seksualiteten er, som Freud er inne på iUbehaget i kulturen, en destabiliserende kraft,og det er noe av det som gjør den veldiginteressant. Tragedien er for meg langt merinteressant enn komedien. Lykken er kjedelig,sier Mortensen.Ikke akkurat mainstream pornoOg ganske riktig er det få solskinnshistorierpå leselista, som rommer alt fra marquisde Sades beryktede Filosofi på kammersettil Vigdis Hjorths Om bare. På veien fraopplysningstiden til vår tid, stanser de vedSigmund Freud, Charles Baudelaire, HenrikIbsen og Almudena Grandes, for å nevnenoen. Felles for nær sagt alle verkene er enmørk undertone.- Nesten alle som skriver teoretiskom seksualiteten, betrakter den som enproblematisk kraft. En kunne jo tenke seget seminar om lykkelig kjærlighet, hvorseksualiteten bare var et solskinnsinnslag.En kunne også tenke seg et seminarom mainstream porno, hvor poengetaldri er å problematisere seksualiteten.Mainstream porno handler egentlig slettikke om seksualitet. Slik porno har ikke noemetaperspektiv, og det kreves hvis man skalha et seminar om litteratur og seksualitet,påpeker Buvik.Også Mortensen har klare tanker om hvorfordet er den problematiserende litteraturensom dominerer på seminaret.- Bøker om å leve lykkelig i alle sinedager fungerer nærmest som en sutteklut ihverdagen. De selger som hakka møkk, mende er jo også forbruksvarer, ikke sant? Dutrenger påfyll, for det vedvarer ikke. I seriøs

Sexprofessorer. Ellen Mortensen og Per Buvik er enige om at det viktigste med tekstene på kurset er å egge til debatt.litteratur er det mer motstand, og den ervanskeligere å forholde seg til. Det er ikkeen «feelgood»-effekt du får av den, men deter rett og slett et sted hvor mange av dinetilvante forestillinger blir utfordret. Derforsynes jeg det er veldig viktig at folk leser foreksempel Sade. Han er en skikkeligvekker i forhold til det vi ofte tar forgitt av forestillinger om hva som ernormalt, hva som er godt og hva somer vondt. Vi blir utspurt på et ganskefundamentalt vis, sier hun.Tradisjon møter samtidStudentene skal imidlertid ikke bare gjennomutfordrende litterære verker. Også denfilosofiske bakgrunnen inntar en sentral plasspå seminaret.- Det å kunne tale meningsfullt omseksualitet er et mål for seminaret, og damå vi forholde oss til de diskursene somhar tatt opp spørsmålet om seksualitet.Av disse diskursene er psykoanalysenden dominerende. Derfor leser vi FreudsUbehaget i kulturen. Grunnleggende er ogsåen tenker som Michel Foucault, som medsin Seksualitetens historie satte seksualiteteninn i et historisk perspektiv, og betraktetden som et symptom på større bevegelser ikulturen. Dialogen mellom den filosofiskteoretiskerefleksjonen omkring seksualitetMainstream porno handler egentligslett ikke om seksualitet- professor Per Buvikog de litterære verkene er det som er vårgrunntilnærming til temaet, og vi mener atbegge disse innfallsvinklene er nødvendige,forklarer Mortensen.Seksualiteten er imidlertid ikke like myedebattert i Norge som i det øvrige Europa,og professorene trekker fram studentenesinnlegg som utviklende for diskusjonenrundt temaet.- I Norge er det veldig lite tradisjon forå behandle seksualiteten som et kulturelt,filosofisk og litterært tema på linje med alleandre mulige slags temaer. Men hvis vi tenkerpå en del av de filosofene som har bidratttil revitalisering av humanvitenskapene,som Freud og Lacan, Foucault, Deleuze ogKristeva, så er refleksjonen over seksualitetnærmest kjernen i mye av det de har skrevet.Så dette kurset vil jo også bidra tilå normalisere et tema som gjernekarakteriseres som spesielt ellerpikant. Og samtidig er det viktigat det kommer fram nye, friskesynspunkter, fra studenter sombefinner seg i hjertet av en historiskepoke og en ungdomskultur som både Ellenog jeg kjenner dårligere enn dem. Det ermye vi ikke forstår av det som rører segblant dagens studenter, og noe av dette kangi viktige tilskudd til seminarets diskusjoner.Litteraturen er uansett et svært privilegertsted for å ta opp ganske mye, påpeker Buvik.Sosialpornografisk slaggDet er tydelig at de to professorene harvektlagt litteraturens evne til å stilleutfordrende spørsmål angående seksualiteten

når de har satt sammen pensum, og atverkene er ment å trigge til diskusjon.Spørsmålet om litterær kvalitet i sneverforstand mener de er underordnet bøkenesevne til å problematisere og engasjere. I hvertfall på dette seminaret.- Jeg synes at altfor mange litteraturvitereakkurat nå er opptatt av spørsmålet omhvem og hva som er best her i verden, sier enengasjert Buvik, og fortsetter:- Jeg skjønner ikke hva somhar skjedd når det viktigstemange norske litteraturviterenå mener de kan gjøre, er åbestemme hvem som skal haterningkast seks, og hvemsom skal ha fem eller fire, også videre. Jeg mener reelle lesere først ogfremst er opptatt av det som er interessant,det som trigger dem, tenner dem, noesom gjør tilværelsen mer komplisert, mersammensatt og får en til å stille nye spørsmål.Da kan en ukjent bok som ikke er nominerttil en eller annen pris, og kanskje utgitt fornoen hundre år siden, være vel så viktig somen mediefokusert eller kanonisert bok. Entekst som Dagbladet eller vennekretsen aldrisnakker om, kan være mye viktigere for degenn andre bøker.Som et eksempel på en bok som er blittoffer for feilaktige vurderinger trekker de toseminarlederne fram Vigdis Hjorths romanOm bare.- Hjorth tematiserer det skjøre ogvanskelige forholdet mellom seksualitetog følelser. Men hvis du ser på resepsjonenog debatten omkring hennes roman, er detingen diskusjon rundt det som romanenfaktisk tematiserer. Det debatten handlerom, er modellene for boken, hvorvidt VigdisHjorth virkelig er så forferdelig som dethun beskriver, om hun har opplevd alt detteog så videre. Noe som vi må bidra med pået seminar som dette, er å sette en parentesrundt dette sosialpornografiske slagget og seBøker om å leve lykkelig i alle sinedager fungerer nærmest som ensutteklut i hverdagen- professor Ellen Mortensenpå selve teksten, sier Mortensen og Buvik.- Ja, og det er veldig viktige ting Hjorth taropp. Hun tematiserer dette med familien ioppløsning, og hvordan det settes nye rammerfor kjærlighet og seksualitet i våre dager. Hunviser det komplekse feltet som dette bevegerseg i. Så om det er litteratur av verdensklasseeller ikke, er i grunnen litt mindre interessant.Det vesentlige er at romanen er et sted hvordisse spørsmålene blir tatt opp på en skikkeligmåte, understreker Mortensen.Ikke bøye hodetProfessorene framhever seminarformensom viktig for studentenes skolering i denakademiske kulturen. Kravet om forberedelsetil seminarene er absolutt, og foreleserneer bevisst på å få fram uenighetene demi mellom, for slik å åpne for innlegg frastudentene. Siktemålet er at studentene skalutvikle seg til reelle diskusjonspartnere.For vi har jo heller ingen endelige svar,men vi har kanskje jobbet med dettelenger enn studentene, så forhåpentligvishar vi noe å tilføre i våre fremlegg og ivår debattdeltakelse. Men det har ogsåstudentene, sier Mortensen.En pensumtekst eller en hvilken som helstannen litterær eller teoretisk tekster ikke noe som vi bare skal bøyehodet for og si halleluja til, ellerkomme opp med én tolkning av.Men den skal kunne være gjenstandfor diskusjon, og hvis teksten ergod eller interessant, egger denalltid til debatt, poengterer Buvik.Og med det i minne avslutter vi vårt lilledykk ned i det fruktbare møtet mellomlitteraturvitenskap og kjønnsforskning.Budskapet fra de to professorene erklokkeklart: Det bør være et mål forstudentene ved Det humanistiske fakultet åinnta en kritisk posisjon til det de lærer, forslik å kunne komme med selvstendige bidragi den akademiske debatten. For som begge topoengterer, er det i de situasjonene hvor detforegår en reell utveksling mellom studenterog forelesere at noe av lykken ved å være påuniversitetet ligger. Så da er det kanskje verdtpåkjenningen, å sitte litt halvflau på lesesalen,med Sades frilynte skildringer foran seg, ogmed nysgjerrige medstudenter snikende overskulderen. Det er kanskje det som er lykken.Og i denne forstand er lykken ihverfall ikkekjedelig.10

Me tek studentsenteret i nærare augesyn.11

SPRÅKEngelsk tar over for norsk i høyere utdanning,i forskning, i kulturlivet og i næringslivet. Ervårt eget morsmål uten fremtid?tekst: Anders Eklundaeklund@start.noillustasjon: Mona Maria Løberganglifisering tilbesværAt vi har en god engelsk språkkompetanseer viktig på mange måter. Den globaleverden blir stadig mindre, og i alle deler avsamfunnet foregår det samarbeid på tversav landegrenser og kulturer. Imidlertid erdet også et negativt aspekt ved den økendeengelske innflytelsen: den går på bekostningav vårt eget norske språk. Mange mener atdet nå har kommet til et punkt hvor man børreagere.Språkpolitikk ved UiBI følge Helge Sandøy, professor inordisk språkvitenskap ved UiB, er detbekymringsverdig at norsk høyere utdanningi stadig større grad preges av engelsk. Hanmener at dette ødelegger for bredden ogmangfoldet i norsk fagspråk. Sandøy er lederfor språkpolitikkgruppen ved UiB, som ifebruar i fjor skrev rapporten Både i pose ogsekk: Framlegg til språkpolitikk for Universiteteti Bergen. I dette skriftet legges det opp til enfremtidig språkprofil ved universitetet, sominkluderer at man skal bruke både norskog engelsk fagspråk i utstrakt grad, men atnorsk fremdeles skal være hovedspråket.Undervisning skal i utgangspunktet foregå pånorsk, heter det i rapporten.Helge Sandøy er ikke alene om åproblematisere norskens fremtid. Språkrådetsdirektør Sylfest Lomheim, Aftenpostensi amyou arehe she it iseverything.12

Akademisk elite– kun for engelsktalende?språkekspert Per Egil Hegge og en rekkeforskere og andre språkinteresserte haralle advart mot den økende engelskeinnflytelsen.Språkmestring og fagmestringDet kanskje viktigste argumentet mot å laengelsk ta helt over innen høyere utdanningog forskning er at det i denne delen avsamfunnet er spesielt viktig med et godtog nyansert språk. Nordmenn som harsnakket og skrevet norsk siden de var barn,får opplæring i akademisk språkbruk når debegynner å studere. Mange nye studenterføler at overgangen fra videregående skoleer stor når det gjelder språklig nøyaktighet.Akademisk språk er i det hele tatt noe annetenn vanlig hverdagsspråk.Tove Bull, språkprofessor ved Universiteteti Tromsø, er en av dem som har engasjertseg i debatten.. Hun er kritisk til densterke innflytelsen fra engelsk. I kronikken”Akademisk elite – kun for engelsktalende?”peker hun på problemer dette kan føretil. For det første kritiserer Bull norskeforskningsmiljøer for et ensrettet og ukritiskforhold til engelsk som fagspråk, noe somkan føre til at det ikke nødvendigvis er desom er flinkest i faget, men de som er mestspråkkyndige, som kommer best ut av det.«God språkmeistring blir (mis)oppfatta somgod fagmeistring», skriver hun. For det andreer det et problem at begrepet ”kvalitet” erblitt utvannet og mer eller mindre mistet sinbetydning. Siden det ikke finnes noen debattom hva kvalitet er, eller hva kvalitet bør være,er det vanskelig å få noen klarhet i hva somUtdrag fra UiBs språkpolitisk gruppes rapport Både i pose og sekk:Framlegg til språkpolitikk for Universitetet i Bergen:Norsk er hovudspråket til Universitetet iBergen. Det vil seie at undervisningsspråket,administrasjonsspråket og det daglegearbeidsspråket til vanleg er norsk.Universitetet legg også stor vekt på godkontakt med internasjonal forskning, nokosom krev at delar av verksemda må skjepå eit av det store internasjonale språka,oftast engelsk.Valet av språk bør vere formålsretta ogikkje styrt av politisk prestisje. Det skalpraktiserast godt språk både på norsk ogpå framandspråk.Universitetet i Bergen bør sikre mestmogleg parallellspråkleg praksis mellommenes med dette ordet, hevder Bull, og dettegjør hele språkdebatten uklar. For det tredjeer det et problem at globaliseringen ikke erfri.Flyten av kunnskap, skriver Bull, gårikke fritt mellom land og kulturer - den gårnesten utelukkende fra engelsktalende landog ut til resten av verden. Globaliseringener sterkt amerikanisert. Dette fører igjen tilat ikke-engelskspråklige samfunn forsøkerå kompensere ved å ta inn mer engelsk,blant annet ved å tilby mer engelskspråkligundervisning i høyere utdanning. Dermedhavner hele språksituasjonen i en slags ondnorsk og engelsk (og andre språk derdet er meir aktuelt) på alle faglegespesialiseringsnivå.Studentar som skriv masteravhandlingpå eit utanlandsk språk, skal ha medeit samandrag av oppgåva på norsk, ogtilsvarande skal masteravhandlingarskrivne på norsk ha eit samandrag på eitstørre internasjonalt språk.Det bør lagast kurs og systematisk rettleiingfor å styrkje den språklege kompetansen tildei som underviser på engelsk.sirkel som truer alle andre språk enn detengelske. Alle kaster seg på engelskbølgenfor ikke å fremstå som gammeldagse ogbakstreverske.«Mange norske studentar overvurderereigen kompetanse i engelsk, og erfarer at deter stor skilnad på dagleg-engelsk og vitskapengelsk»-,heter det i UiBs språkrapport. Forhar vi nordmenn blitt i overkant ukritiske tilvåre engelske språkkunnskaper? Vi snakkerflytende engelsk, men hva ligger egentlig ibegrepet flytende? Det er viktig å huske påat å kunne et språk flytende, langt ifra er detsamme som å ha det som morsmål. Dette13

Er engelsk et finere språk?er et velkjent problem for oversettere. Ikkealle ord kan oversettes, ikke alle uttrykk fårsamme betydning på et annet språk. Underoversettelsesprosessen må noe nødvendigvisgå tapt.Sosiale dommer og oppfatningerI musikkbransjen synes det å herske enoppfattning om at det høres bedre ut åsynge på engelsk enn på norsk. Et åpenbartargument for å synge på engelsk erselvfølgelig at man da treffer en betrakteligstørre målgruppe. Imidlertid later det detogså til å være andre fordeler med engelsk.Morten Harket sier i et intervju at han trordet kan ha sammenheng med at nordmennikke har en like umiddelbar kobling tilordene når teksten er på engelsk. Dermedkan man fokusere mer på melodien, altså påselve musikken. Anneli Drecker hevder atgrammatikkundervisningen i grunnskolenhar gitt henne et teoretisk forhold til detnorske språket, og at hun derfor velger åskrive låter på engelsk. Samtidig er det ogsået større marked for spillejobber i utlandet.«Stikker man på turné i Norge må det værehelgebasert. Ut i helga og hjem i fem dager.Mens i Spania, Tyskland, England og Japankan man stikke på turnè i tre uker og spillehver eneste dag», sier gitarist Yngve Hilmo iLukestar.Man blir ikke internasjonal rockestjerne avå synge på norsk. Men er det noe mer ennbare språklig utbredelse som ligger bak? Erengelsk et finere språk enn norsk? Er detvakrere, mer poetisk, kulere? Ifølge ToveBull er norsk verken et rikere eller fattigerespråk enn engelsk. – Det er nok ei kultureltskapt oppfatning, sier hun. Men språk ersterkt knyttet til sosial status. – Dommar somfolk fell om språk, eller oppfatningar dei harom språk, er i regelen sosiale dommar ogoppfatningar, konkluderer Bull.Engelskspråklig innflytelse på norsk språk:En av tre masteroppgaver i Norge skrives påengelsk.På VG-lista topp 20, uke 1/2008, hadde syvav syv låter av norske artister engelskspråkligtekst.I tilsvarende periode var åtte av de ti mestsette kinofilmene i Norge engelskspråklige,hvorav fem av åtte hadde beholdt sin engelsketittel i den norske oversettelsen.Språkrådets Sylfest Lomheim: Om hundre årkan norsk være et utryddet språk.Professor i nordisk språkvitenskap ved UiB,Lomheims fremtidsvisjonSpråkrådets Sylfest Lomheim har flere gangerantydet at norsk språk kan være utryddeti løpet av hundre år. Det er selvfølgeligvanskelig å skulle spå noe slikt om fremtiden,men han har utvilsomt et poeng. Imidlertider det mange andre språk som befinner segi en mer umiddelbar faresone enn norsk. Avomtrent 6 000 språk som finnes i verden idag, ligger norsk på rundt 100. plass i antallmorsmålsbrukere. De aller fleste språk er altsåmindre enn norsk. Bare i Norden finnes detspråk som er betraktelig mindre enn norsk.De tre språkene nordsamisk, sørsamisk oglulesamisk teller for eksempel ikke mer ennrundt 15 000 morsmålsbrukere tilsammen. Iandre verdensdeler, som i Afrika og Oseania,finnes det hundrevis av små, lokale språk somer betraktelig mindre enn norsk. Skal man sepå språksituasjonen som en slags darwinistiskutvikling, hvor de svakeste språkene naturligdør ut, er det altså ikke bare norsk som liggertynt an.Helge Sandøy: For mye engelsk ødelegger fornorsk som fag- og forskningsspråk.Musiker Anneli Drecker: Skolen er ansvarligfor at norsk kun blir et hverdagsspråk, og atmusikere og andre kunstnere hovedsakeligbruker engelsk.Hovedargument for å bevare norskspråket:det er kilden til vår historie og kulturarv - tilvår identitet.Hovedargument mot å bevare norsk-språket:i globaliseringens tidsalder er engelskfremtidens språk, også i samfunn som ikkehar engelsk som morsmål per i dag.«I alle studium bør språkpolitikken vereunderordna det kulturpolitiske ansvaret tiluniversitet og høgskolar om å halde oppenorsk fagspråk og formidling på norsk», heterdet i Både i pose og sekk. Så ser det ut til atUiB tar ansvar for å opprettholde det norskespråket i høyere utdanning. For de som velgerå ta Sylfest Lomheims fremtidsvisjoner tiletterretning, kan det være lurt å lese Ibsen,Hamsun og Undset,på originalspråket, mensdet ennå er mulig.Kilder:Både i pose og sekk: Framlegg til språkpolitikk forUniversitetet i BergenTove Bull: «Akademisk elite – kun forengelsktalende?»Sylfest Lomheim: «Språket på spel»Sylfest Lomheim: «Engelsk vinner terreng»Brit Mæhlum: «Engelsk eller norsk?»Tarald Lie: «Hvorfor synger vi på engelsk?»Svein Lie: «Truer engelsken det norskespråket?»14

15Foto: Hjørdis Maria Longva

LITTERATURJørgen Magnus Sejersted menervi har vokst fra nasjonalbygginga.Det betyr ikke at vi kan si ossferdige med verken Wergelandeller Hauge.tekst: Beatrice Marlén G. Reedbmugr@hotmail.comfoto: Nathalie Opeidepensum: wergeland- Wergeland er en minst like stor åndeligstørrelse som Ibsen. Han hadde en enormproduksjon i løpet av sine 37 leveår. Deter blitt sagt at med sitt følsomme sinngjennomlevde Wergeland mange mannsaldre,sier Sejersted om hovedpersonen i ett avvårens fordypningsemner på nordisk.Nasjonalisme eller overlevering?Wergeland-emnet blir arrangert i anledninghans 200-års fødselsdag. I fjor høst ble detholdt et lignende kurs om Welhaven somvar ett år eldre enn sin store åndsfiende. Meddenne typen emner knyttet til markeringenav ett forfatterskap bidrar universitetet tilden bølgen av jubileer som har preget detkulturelle Norge de siste årene: Ibsen-åreti 2006, Welhaven, Grieg, Rolf Jakobsen ogHalldis Moren Vesaas i 2007 og nå Wergeland,Hauge og Tveitt, for å nevne de største.Er det nødvendig å jubilere for å bli gjortoppmerksomme på vår egen kulturarv, ellerer all denne bursdagsfeiringen nok et utslagav den utskjelte norske selvtilfredsheten?Sejersted mener markeringen av etforfatterskap kan være en pedagogiskanledning til å få i stand et emne om våremest betydelige diktere.- Jeg forstår at man kunne få bismak avIbsen-markeringen. Ibsen er vår størsteinternasjonale dikter og Ibsen-året handletmye om merkevarebygging. Man må likevelkunne påstå at utenlandsk kultur også ergodt representert her til lands, ikke minstpå universitetet. Det man kan savne er flerekomparative studier av norske kunstnere.Vi kunne legge litt mindre vekt på den«indre linje». Nasjonalbygging har unekteligvært en viktig del av nordisk-faget, menen del vi nå burde være modne til å vie littHauge er vel rett og slett ikke typen til å breie seg ut overet helt emne, sånn som Wergeland kan tillate seg.- Førsteamunenis Jørgen Magnus Sejersted16mindre oppmerksomhet. På den annen sidemå vi heller ikke gå i den fella å reduserenorsk litteratur til et perifert uttrykk forden europeiske ånd. Vi må drøfte vårannerledeshet i forhold til det globale ogkontinentale fellesskapet som vi faktisk er endel av. Kanskje er litteraturen et egnet sted foren slik drøfting. Jeg tror faktisk den er sværtgodt egnet.En nynorsk kulturelite?Sejersted bidrar også under ett avarrangementene som holdes i anledningenHauge/Tveitt- jubileet i år. Nettoppkoblingen mellom det lokale og detkontinentale fremheves som trekk ved beggede to kunstnerne. I Morgenbladet nr 5 2008anklager Cato Schiøtz nynorsk akademiafor å ha underkommunisert den metafysiskeog åndelige siden av Hauges forfatterskap.Hauge har ofte blitt fremstilt som den fremsterepresentanten for den jordnære, nyenklenynorskdiktningen.- Kan vi snakke om et nynorsk akademia, erdu i så fall enig i at denne delen av kultureliten

nå til dags. Galskapen står nærmest som enmotpol til det jordnære og trauste. Dette ernok én av grunnene til at denne siden vedHauge ikke har blitt snakket særlig mye om,sier Sejersted.Hauge-emne?På spørsmål om mulighetene for et egetkurs om Hauge legger Sejersted vekt påulikhetene mellom de to dikterne, både igenre, produksjon og uttrykk.- Man kan arrangere et eget kurs omWergeland fordi han var så enormt variert.Han var innom alle genre og etterlot seg enformidabel produksjon. Hauge var av denselvkritiske, kresne typen og skrev for detmeste poesi. Han er vel rett og slett ikketypen til å breie seg ut over et helt emne, sånnsom Wergeland kan tillate seg.Mot lyrikkens død?Hauge er blant våre viktigste diktere,men det betyr ikke at han er blant de mestleste. Det leses stadig mindre lyrikk her tillands. Gjennomsnittlig lånefrekvens på endiktsamling ved et av folkebibliotekene erknapt ett lån per bok. Lyrikk på nynorsk lydersom en heller dårlig kombinasjon med tankepå statistikken over kjøp og lån av poesi samtvegringen mot nynorsk i skolen.Sejersted mener allikevel ikke det er grunntil å felle noen dødsdom over poesien avden grunn. Han legger vekt på den storeutbredelsen av musikklyrikk.- Det er svært få diktere unt å flest. Densmale lyrikken er ikke for de mange, sånnhar det aldri hvert. Jeg er enig med demsom mener at samtidslyrikken henger fasti en modernistisk tradisjon, men dette kanforandres.Han mener likevel at skolen har et stortansvar i forhold til formidlingen av den mervanskelig tilgjengelige lyrikken.- Når det gjelder produksjon er det i allefall ikke noe å bekymre seg for. Det utgis myepoesi i Norge i forhold til folketall. Vi må jotro at noen av disse faktisk lot seg fascinere avWergeland eller Hauge den gang de satt ogleste dikt i norsktimen.for normativ og ensidig i sin formidling av dikteresom Hauge?- Jeg tror absolutt vi kan snakkeom en nynorsk skriftkultur med fellesreferanseramme og identitet. Som minoriteter det klart at det er viktig med et samletuttrykk, både innad og utad.Sejersted mener allikevel det er feil åbeskylde nynorskbrukerne for å nedtone detmetafysiske hos Hauge.- Det var først og fremst Profilkretsen somlanserte Hauge som en modernistisk, nyenkeldikter. Han mener dog at vi kan gjenfinnedenne tendensen i nynorskmiljøet, men sierat dette skjeve bildet uansett er i ferd med åkorrigeres.- Etter at Samlaget utga Hauges dagbokgjennom 70 år, tror jeg den litt snevreresepsjonen som Profilkretsen la til rette for,er blitt mer nyansert. Selv om den åndeligedimensjonen absolutt er tydelig til stedei Hauges lyrikk, kommer den langt mereksplisitt til uttrykk i dagbøkene. Dennenyanseringen er en styrke. Hauge var jo gal,eller hadde psykiske problemer som vi sierWergeland-foreleser. Jørgen Magnus Sejersted er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiskestudier (LLE) og underviser på nordisk. Dette semesteret er han hovedansvarlig for et 15-poengs kurs viet én forfatteralene.17

LITTERATURden utslåttegenerasjonHva Zenbuddhisme, Bob Dylan, surrealistiske malereog en gjeng undergrunnspoeter har til felles.tekst: Vilde Sørbø Nensethvilde86@gmail.comHylJeg så min generasjons beste hjerner gå til grunne av galskap, sultendehysterisk nakneslepe seg gjennom negergatene i grålysninga på jakt etter ei hissigsprøyte,engleaktige hipstere som brandt av lengsel etter den urgamle himmelskekontakten med den stjerneglitrende dynamoen i nattas maskineri,som i fattigdom og filler huløyde og høge satt og røyka i det overnaturligemørket i kaldtvannståker som svever over høydedraga ibyens jazzdimensjoner,(...)Et røykfyllt lokale, summing av stemmer,et lys tennes over scenen, en ung mann vednavn Allen Ginsberg går fram. Han framførerHyl og starter med dette det som blir settpå som beatgenerasjonens opprinnelse.Han har brukt en natt på å skrive det, somdet meste av beatpoesien er det skrevethurtig, på kort tid. Året er 1955 og seks ungemenn framfører tekster på Six Gallery, enombygget garasje i San Francisco. GinsbergsHyl innleder det hele, et generasjonsdikt omdrømmer, jazz, bybeskrivelser, narkotiskestoffer, østlige kulturer blandet med mørkebakgater i USA. Dikterne er her, nå, de harnoe de vil si, de er sinte, ordene blir rytmiske,salen kommer med tilrop, en jazzsaksofonspiller i bakgrunnen. Beatpoetene blir fødtmed denne første offentlige seansen deretterkrigsgenerasjonen fikk skreket ut sinkollektive protest.Beatpoeten Michael McClure, som vartilstede under opplesningen, skriver: «Ingenav oss kunne huske å ha hørt slik åpenhjertigtale i poesi før – vi hadde nådd et punkthvor det var umulig å snu – og vi var redefor det. Ingen av oss ville tilbake til den grå,kalde, militaristiske tausheten – den åndeligekjedsomheten. Vi ville skape nytt og vi villeskape det selv og hele skaperprosessensamtidig. Vi ville en stemme og vi ville envisjon.» (Fra The Beat Surface, North PointPress, 1982.)Hvem var de?Navnet «beat» ble introdusert i 1944 av densmåkriminelle junkien Herbert Huncke.Sammen med Burroughs, Keruac, LucienCarr og Ginsberg så han på seg selv som endel av en utslått generasjon, derav navnetbeat. Etter hvert ble det lagt flere betydningeri ordet som beatitude og beatific, ordet fikkogså rytmiske assosiasjoner.18

Sentrale beatpoeter:William S. Burroughs: (1914-1997) Drepte sin kone ved et uhell i 1951 da de bodde sammen iMexico City. Debuterte i 1953 med romanen Junkie. Hovedverkene hans regnes som Naken Lunsj(1966), The Soft Machine (1961), og The Ticket that Exploded (1962). De to sistnevnte er «klipp opp»-versjoner av materiale som ikke ble brukt i Naken Lunsj. På norsk finnes Naken Lunsj oversatt avOlav Angell.Jack Kerouac: (1922- 1969) Gift og skilt mange ganger, endte sitt liv som alkoholiker. Debutertei 1950 med oppvekstromanen The Town and City. Hans litterære metode var «spontanous prose».Hovedverket hans regnes som romanen On the Road (1957), oversatt til norsk av Olav Angellunder tittelen På kjøret.Allen Ginsberg: (1926-1997) Ginsberg regnes som beatlitteraturens fremste talsmann. Hans mest åpneinnflytelser er William Blake, Walt Whitman, William Carlos Williams, og senere Zenbuddhismen.Han var forkjemper for galskap som litterært virkemiddel. Ginsberg er en av de første representanterfor åpent homofili i Amerika. Hovedverk: Howl and Other Poems (1956), Kaddish and Other Poems(1961), og romanen The Yage Letters (1963). Ginsberg var også fotograf.Beatpoesien brøt med et oppstyltetog akademisk amerikansk språk.Verdenssamfunnet etter andre verdenskrigvar preget av viktige kolonioppgjør ogsmåkonflikter mellom vesten og restenav verden, der USA figurerte som fremsteverdenspoliti til forsvar for Vestens ideologi.Den kalde krigen og jernteppet skapte enormsplittelse, det var vest mot øst, og en tid pregetav uroligheter mellom land. Derfor var detnå viktig for kulturen, så vel som i mangeandre felt av samfunnet, å ha en planlagtorden. Beatgenerasjonen ble et oppgjør motdette gjennom deres fokus på spontanitet,og deres samfunnskritikk. Jazzen var ogsåi fri utvikling etter krigen, og preget meddette beatpoesiens hang etter spontanitet.Beatpoesien var også med på å popularisereZenbuddhismen i Vesten. Vekselbrukenmellom vestlig oppgjør og buddhismeer et av de viktigste kjennetegnene vedbeatgenerasjonens litteratur.For mange av beatpoetene var rus en viktigdel av livet, alkohol og marihuana var sterktutbredt i miljøet. Forkjempere hevdet at detkunne forsvares på et intellektuelt nivå ved atmange rusmidler økte kreativiteten, innsiktenog produktiviteten.Ordoppklipping og spontanitetSom generasjon betraktet er beat enav de korteste i litteraturhistorien, fraopplesningen av Hyl i Six Gallery i 1955 tilden amerikanske utgivelsen av Naked Lunch i1969. Men rekkevidden av Beatgenerasjonenseksperimenter har forandret moderneamerikansk prosa og poesi. Litteraturenskulle ned fra pidestallen, den første tankenvar den beste tanken. «First thought, bestthought». proklamerte Keroauc. Det skullevære improvisorisk og spontant. Burroughsskriver i romanen Naken Lunsj: «Det er bareén ting en forfatter kan skrive om: Det somDet er bare én ting en forfatter kan skriveom: Det som ligger foran sansene hans idet øyeblikket han skriver- William S. Burroughsligger foran sansene hans i det øyeblikk hanskriver.»Foruten jazz og buddhisme, er beatpoesiensterkt inspirert av de kunstneriske retningenedadaismen, surrealismen og abstraktimpresjonisme. Dadaismen med sitt angreppå elitismen i høykulturen og med sinfeiring av spontaniteten. Surrealismenog impresjonismen med sitt fokus påunderbevissthetens avsløringer. Bådedadaistene og surrealistene brukte ogsåen «klipp opp»-metode som beatpoeteneadopterte: Klippe ut forskjellige ord, puttedem i en bag, plukke ut ett og ett ord og19skrive resultatet ned som et dikt.Denne spontaniteten var med på å gjørebeatpoetene forløperne til ungdomsoppgjøretpå 60-tallet. Beatgenerasjonen framstodmed en uflidd slentrende folkelighet, de bleet oppgjør mot det velpleide og elegante,høykulturen i samfunnet.Rockestjerner og beatpoeterRock´n’rollen har blitt sterkt influert avbeatpoetene. John Lennon var tilhengerav Kerouac og har sagt at navnet Beatles erer inspirert av nettopp beatgenerasjonen.Bob Dylan var nær venn med flere avbeatforfatterene, og hans tekster kan ofte lesessom beatdikt. Jan Erik Vold er en av Norgesfremste forkjempere for Beatgenerasjonen, oghar oversatt flere dikt og blant annet mangeav Bob Dylans tekster. U2 har også oppgittBurrougs som deres store påvirkning. Bildetav den rebelske rockestjernen ligner på mangemåter imaget til Beatpoetene. Beatpoesienfikk rytme og blues inn i rock´n´rollen.Jón Sveinbjørn Jónsson, forfatteren bakden norske antologien Beat, sier at for å forståbeatgenerasjonen burde du først og fremstlese Hyl, Naken Lunsj og Kerouacs romanPå kjøret. Bergen Offentlige Bibliotek harnylig hatt en utstilling om Beatgenerasjonen,og man kan finne et bredt utvalg avBeatlitteratur der. Så finn fram alpeluen,solbriller, rødvinsglasset og les taktfastegenerasjonsdikt til jazzrytmer.Kilder:Sveinbjørn Jonsson, Jon: Beat. Den norskelyrikklubben 1994

BOKANMELDELSEHvis du tror at verden forandrer seg fordi du går medpalestinaskjerf og buttons, har du latt deg bedra av enfeilslått motkulturell ideologi. Det mener forfatterneav Opprør til salgs.motkulturensuendelige letthettekst: Clemet Askheimikkekristinclemet@gmail.comillustrasjon: Mona Maria LøbergJoseph Heath Og Andrew Potter: Opprørtil salgs – Turbokapitalismens motkulturelledrivkraft, Kunnskapsfabrikken 2007.Hvis du lurer på hva «motkulturen» er, så kanikke denne boken hjelpe deg nevneverdig,men vil du vite hva som er galt med den såhar forfatterne opptil flere forslag. For at mindårlig skjulte holdning ikke skal domineredenne fremstillingen, skal vi behandle denlitt som en rettssak.Vi har altså å gjøre med to rettsprosesser,forfatternes prosess mot motkulturen og minprosess mot forfatterne, og for at avgjørelseneskal bli så rettferdige som mulig, starter vimed førstnevnte og gir ordet til aktoratet.Forfatternes hovedtiltale er kort oppsummertat Motkulturen lider av vrangforestillinger.Det gjør den gjennom å tro at den bedriversystemkritisk, undergravende og politiskvirksomhet, mens den i virkeligheten er blantdrivkreftene i systemet den innbiller seg åkritisere. Hvordan kunne det gå slik?Totalitær sublimeringHeath og Potter foreslår en rekkeforklaringer. For det første at Freudsteori om underbevisstheten, instinkterog sublimering ble koblet til «marxistiskkritikk av massesamfunnet», noe somresulterte i en altfor radikal, men populærsivilisasjonskritikk. Dette førte til at mangefremtredende teoretikere og senere aktivisterfikk for seg ideen om «systemet» som enundertrykkende og skadelig størrelse somman helst burde frigjøre seg og andre fra.Siden de fleste mennesker, institusjonerog normer kan sies å være en del av«systemet» oppstod en slags total ideologisom hadde en «alt-eller-ingenting»-holdningtil samfunnsendringer. Dette førte til at«den motkulturelle ideen» fra begynnelsenav var mer opptatt av «bevisstgjøring» ennkonkrete politiske forslag og reformer.Politisk virksomhet «innenfor» institusjonenevar fånyttes, siden institusjonene er en del av«systemet». Forfatterne sporer blant annetkulturjamming (å forstyrre kulturen, somhar blitt et totalitært ideologisk instrumentfor storkapitalen gjennom reklame,kommersialisering osv.) til en slik tankegang.Det andre elementet i forklaringen erat Motkulturen aldri har forstått Bourdieuog viktigheten av å være distingvert, eller20Veblen og teorien om konkurranseforbruk.Motkulturen har gått rundt og trodd at det er«systemet», markedskreftene og kapitalismensom koopterer («assimilerer motstand vedå tilegne seg dens symboler, tømme demfor (…) innhold og selge dem tilbake tilmassene som varer») deres opprør, mensdet i realiteten er jakten på kulhet og (sub-)kulturell kapital som driver Motkulturen overi masseforbruk.Frykten for konformismen gjør at alle måskille seg ut som «frie» individer. Dermedmå de motkulturelle pionerene kle seg påbestemte måter og ha bestemte frisyrer ogartefakter for å distingvere seg fra hopenog opprettholde kulheten, hipphetenog individualiteten. Andre følger på ogdet hele genererer konkurranseforbrukog vulgarisering av stilen. Slik tvingesMotkulturen til igjen å skape nye stiler oggenerere mer forbruk og slik går kapitalismensin seiersgang.Frittgående hønsDen siste delen av forklaringen går ut på atMotkulturen ikke har skjønt det forfatternemener å ha skjønt av rådene økonomisk teori.

Når Motkulturen ikke vil kjøpe så mangeting, og i hvert fall ikke ting som fremstilles påmiljøskadelig vis eller på grovt urettferdig ogutnyttende vis, så leder det til to problemer.Hvis de ikke kjøper ting, så må de spare depengene de ikke bruker. Disse pengene vil dabli brukt av andre gjennom at pengene finnesog vil bli lånt ut av banken eller på en ellerannen måte forbli i omløp. Med andre ordgår ikke forbruket ned, det bare flytter seg tilnoen andre som får kloa i pengene for så åbruke dem.Hvis man så kjøper etiske, sunne,rettferdige og miljøvennlige ting, så bidrarman til å generere et marked for den typenprodukter, som så vil føre til at kapitalistenekommer og tar over fordi det er større pengerå tjene. Et av eksemplene Heath og Potterbruker for å latterliggjøre motkulturen erfrittgående kylling, som hevdes å være en storløgn fordi kyllinger ikke går ut eller bevegerseg noe særlig uansett.Som sympatisør med deler av Motkulturentar jeg på meg å være dens forsvarer ogsom dens forsvarer vil jeg kort peke på treproblemer med Heath og Potters kritikk.Problem nummer en er at de aldri fortelleross hvem Motkulturen er eller hva dener. Snarere omtaler de Motkulturenkonsekvent i bestemt form entall og derav«den motkulturelle idé», «den motkulturellekardinalsynd» og så videre.Distinksjonene som trekkes opp er vage,begrepsbruken upresis, samt at flere avgeneraliseringene bidrar til å tilsløre, ikkeoppklare de forhold som analyseres. Forikke å snakke om generaliseringen selveboka er basert på, nemlig konstruksjonenMotkulturen. Hvis både dyrevernere,folk som driver med alternativ medisin,pønkere, hippier, globaliseringskritikere,psykoanalytikere og marxister er en del avMotkulturen, så blir en fornuftig analyse avden som enhet nærmest umulig. Resultateter ikke overraskende at kritikken trefferdeler av «Motkulturen», men bommergrovt på andre. Hvorfor ikke skille mellomfor eksempel kollektive og individualistiskemotkulturer?KulturimperialismeI sammenheng med dette finner vi det andreproblemet, nemlig at utgangspunktet heletiden er Nord-Amerika. Det er ingenting iveien med det, men det gjør at kritikken hellerikke treffer viktige motkulturelle strømningerandre steder. Dessuten er utvalget aveksempler så karikert at all motkultur i USAog Canada fremstår som individualistiskeselvrealiseringsprosjekter blotta for reeltpolitisk innhold og uten positive alternativereller løsninger. En ting er at enkelte hippierpå 60-tallet hadde et vel optimistisk syn påEnkelte hippier på 60-tallet hadde et vel optimistisksyn på narkotika og kjærlighetens kraft.21

Motkulturen haraldri forstått Bourdieunarkotika og kjærlighetens kraft og et littnaivt forhold til virkeligheten, men å sluttefra det til at all motkultur er kapitalismensglidemiddel virker noe søkt. Man får inntrykkav at forfatterne setter opp stråmenn, som dederetter modig nedkjemper.Det siste problemet henger igjen sammenmed det forrige og det handler både om detProblem nummer to erat de aldri forteller osshvem Motkulturen ereller hva den er.nevnte utvalget av eksempler, men mest ommangelen på dokumentasjon og referanser.Stadig dukker det opp påstander utenverken dokumentasjon eller argumentasjontil å underbygge dem. For eksempel underdrøftingen av dypøkologien (også en del avMotkulturen), nevnes først Arne Næss, førbevegelsen avfeies som verdensfjern og ikkeopptatt av faktisk politikk. Men at Næss (ogandre som tilhørte økofilosofien) deltok iflere sivile ulydighetsaksjoner (blant annetfor vern av vassdrag) nevnes ikke.En annen snodig påstand kommerfrem i en diskusjon om alternativ medisin(Motkulturen er mangfoldig) er følgende:«Den dypt inngrodde skepsisen overforvestlig medisin splitter og svekker denprogressive venstresiden.» (s. 279) Hvordette hentes fra lurer jeg veldig på. Har den«progressive venstresiden» en «dypt inngroddskepsis overfor vestlig medisin»? Fiender avvenstresida har alltid spøkt med tendensenetil sekterisme, men at synet på vestlig medisin«splitter og svekker» venstresida var nytt formeg.Gammelt godt nyttFra spøk til sidene i boka der det faktiskstår noe vettugt, nemlig kritikken avselvdiggende individualisme forkledd sompolitisk opprør og problematiseringen av«alt-eller-ingenting»-radikalisme. At manikke redder verden gjennom å kjøpe eggfra frittgående høns eller at det ikke blirsamfunnsomveltninger av å boikotte samtligeeksisterende samfunnsinstitusjoner, burdevære gammelt nytt, men skal man tro Heath22og Potter er det en leksjon som mange endaikke har lært. Et nærliggende eksempel fraNorge på sistnevnte fenomen er marginalegrupperinger ytterst på venstresiden somforkaster staten, parlamentarisme ogrepresentativt demokrati, samtidig som demottar støtte fra den samme staten som devil undergrave, for å bygge en organisasjonman hevder å være prinsipielt imot.Tankegangen rundt forbrukermakt somden eneste måten å stagge turbokapitalismenpå, er eksempel på førstnevnte fenomen.Man glemmer at det går an å ha to tanker ihodet samtidig. For eksempel kan man bådekjøpe fairtrade-kaffe og jobbe politisk i ulikeorganisasjoner og fora for at det innføresminstelønn og andre rettigheter for kaffearbeidereverden over, samtidig. HaddeHeath og Potter analysert dette gjennomen konkret og veldokumentert kritikk, såkunne Opprør til salgs vært både leseverdigog interessant, men slik den nå er druknerde få og innlysende poengene i en suppe avmotkultur som krydres med udokumentertepåstander, generaliseringer og upresisebegreper.

en dag på HFHvordan ser en vanlig dag ut på HF?5. februar 2008 gjorde vi 20 portretter fra hverdagen på Humanistisk fakultet.tekst: Halvor Ripegutu, Anniken Gjesdahl, Charlotte Hånes og Live Havro Bjørnstadhalvor.ripegutu@student.uib.no,anniken.gjesdahl@student.uib.no,Charlotte.Hanes@student.uib.no, Live.bjornstad@student.uib.nofoto: Hilde Bø, Anniken Gjesdahl, Charlotte Hånes, Halvor Ripegutu23

EN DAG PÅ HF08.23Lesesalen for masterstudenter vedInstitutt for fremmedspråkAlessandra Wendel leser en artikkelom arketyper.Sofakroken utenfor lesesalen er tom forstudenter nå på morgenkvisten, men deutslitte sofaene vil nok bli befolket når detnærmer seg lunsjtid. Taklyset på lesesalener på, og vitner om at et par flittige sjelerallerede har begynt dagen sin. AlessandraWendel sitter ved pulten sin, konsentrert, ogbøyd over bøkene.- Akkurat nå holder jeg på å lese en artikkelom arketyper i fortellingen, som inngår iitaliensk litteraturteori. Wendel har begyntpå sitt andre semester på master i italiensk.- Etter først å ha prøvd psykologi-studiet,fant jeg fort ut at det ikke passet for meg, ogat det var italiensk jeg hadde lyst til å studere.Jeg kunne litt av språket fra før etter å ha gåttpå språkkurs.Foreldrene hennes var alltid interessertei Italia, og moren hennes tok utdannelsensin i Firenze. Morens tilknytning til landetligger også bak det italiensk-inspirerte navnethennes.Masterstudenten legger opp dagene sinesom en vanlig åttetimers arbeidsdag fra 8.00-16.00.- Innimellom har jeg pauser, alt ettersomnår det passer for meg og folk jeg skal møte.09.01Første etasje, HF-byggetÅlesya Rødder vasker korridoren- Det er rent og fint i de etasjene jeg har ansvarfor; det er aldri noen som klager på arbeidetmitt, sier renholderen mens hun vrir opp enmopp i det lille vannet som er igjen i bøtten.- Jeg har ansvar for første, andre og fjerdeetasje. Tre ganger i uken vasker jeg allekontorene, mens toaletter og korridorer blirrengjort hver dag. Arbeidsdagen min variererfra kl. 06.30-07.00 til 13.00-14.00.Ålesya er opprinnelig fra Russland, og harbodd i Norge i fem år. Etter uttalen å dømmekunne det vært enda lengre. Akkurat nåjobber hun som vikar i AB Servicesystem, ogsammen med et par andre har hun ansvar forå holde HF-bygget rent og pent for ansatte ogstudenter.- Jeg er lei av det dårlige været nå. Jeg harklart å bli forkjølet og det er ikke noe særlig.24

08:40Lesesalen på rom 113 påSydneshaugen skoleHildegunn Hofsmo er tidlig pålesesalen.- Jeg prøver bare å komme gjennom pensum,forklarer Hildegunn Hofsmo på spørsmåletom hvorfor hun er på lesesalen så tidlig.- Er du på etterskudd med lesningen?- Jeg er ikke på forskudd i alle fall.Hofsmo er fra Rogaland og erførsteårsstudent på estetiske studier. Nåfordyper hun seg i kunsthistorie.- Akkurat nå leser jeg en introduksjon tilfransk kunst på 1800-tallet. Det er egentligganske spennende, når du først blir kjent meddet, forteller hun.09.13Fakultetssekretariatet HF, 3.etgHarald Hårfagres gate 1Førstekonsulentar Elisabeth Spildo(bilde) og Toril Ivarsøy fortviler overdatakollaps.Det er lett kaos-stemning på kontoret.Kopimaskina går. Dei tilsette ved HFsekretariatetvandrar utolmodige fram ogtilbake. Arbeidet står i stampe. Stress ligg ilufta.- Kva skjer?Toril Ivarsøy svinsar forbi:- Nei, i dag skjer det i hvert fall ingenting påHF, for datasystemet er nede, seier ho før hohastar vidare.- Akkurat no er det seksjonsmøte, derheile leiinga på HF er samla. Det varer somregel eit par timar, seier Elisabeth Spildo,førstekonsulent ved Sekretariatet.Ho fortel at det er problem meddatasystemet i dag.- Så det er ikkje så mykje me får gjort enno.Telefonar ringjer overalt. Spildo går inn påkontoret sitt att.09:15Bibliotek for humanioraUniversitetsbibliotekar Ane Landøyhar også dataproblemer- Det er heilt klart svært frustrerande nårslike problem oppstår, fortel ei oppriktig AneLandøy.- Men det er heldigvis ikkje så ofte slikthender. Ho kjem nett frå telefonen med dethumanistiske fakultetet si IT-avdeling, oghar fått forsikringar om at dei arbeider medå løyse problemet slik at universitetsnettettruleg vil vera oppe att om kort tid.- Grunna straumbrot i samband medtoreveret i natt, har me hatt problem meddatamaskinene, og internettilgangen har ein25ikkje fått opp att endå, forklarar ho.- Slike hendingar får konsekvensar for allestudentane som vil nytta datamaskinenevåre. Eg får berre trøysta meg med at allesom sit og les ikkje vil bli råka av dette. No situniversitetsbibliotekaren og skriv ein plakatsom ho vil henga opp ved inngangen, slik atalle skal vera klår over situasjonen.- Som du forstår er ein vanleg dag på jobbsvært varierande. Under biblioteksvakta kanmange ulike gjeremål dukke opp, og elles sitein ofte i møte. Før me opnar for dagen, erdet ikkje så mykje å gjera. Det er berre å fåslått på dei ulike apparata eigentleg. Og såtek dei på bakrommet seg av registrering avreserverte og innleverte bøker.20 minutt seinare er internettet i gang att,og universitetsbibliotekaren kan til slutt taned infoskiltet.

EN DAG PÅ HF09.47Personal- og økonomiavdelingaChristiesgate 18Else Marie Grepsly planlegger teaterturElse Marie Grepsly, førstebetjent vedPersonal- og økonomiavdelinga, held på åopne ein haug med konvoluttar.- Ein kollega trengde litt hjelp i dag, sidandet var ein som var sjuk, seier ho smilande.- Men eg jobbar mest med velferd fordei tilsette ved universitetet, eg arrangererteaterturar og andre sosiale hendingar.Eg sjekkar vanlegvis mail og ordnar medbillettbestillingar til ulike ting, men i dag erpcen nede.Det er roleg i ekspedisjonen akkurat no.Grepsly legg konvoluttane til side og venderseg mot luka.- Det neste som skjer er Hakkebakkeskogen16. februar. Då skal alle dei tilsette på teater.Dei melder seg på hjå meg og så bestiller egbillettar, fortel ho.- Eg har jobba her i nesten 40 år. Eg glermeg til å gå på jobb kvar dag. Det er einveldig kjekk jobb, veldig allsidig. Eg får ogsåvere med på tilstellinga i Håkonshallen kvarvår og haust, der dei nye doktorane vertutnemde. Det er ein veldig flott seremoni.Eg har ansvar for oppbevaring av kappene,skjønar du, så då får eg vere med.26

09:55HF-kantina på Sydneshaugen skoleKantinearbeidere Elisabeth Nesøy ogSkremka Sayuh har det traveltNesøy og Sayuh smører rundstykker forharde livet til lunsj-rushet som vil begynneom en kort stund.- Dagene varierer ganske mye. Noen dagerkan det være veldig stille, andre dager fulltkjør. Selv jeg som har jobbet her lenge, vetaldri sikkert hvordan dagen kommer til åbli, sier Nesey. Hun peker likevel på vissetendenser.- Tirsdager pleier å være ganske stressende,og så går det litt ned på onsdag og litt oppigjen på tordsdag. Men du vet aldri.Det er torskekarbonader som står påmiddagsmenyen i dag. Det skal alltid værefisk å få på tirsdager. Men snart er det sluttmed varmmatservering på HF-kantina.- Når studentsenteret åpner, blir det sluttpå middagsservering her. Vi får bare prøve ogse hvordan det fungerer, sier Nesøy.Når studentsenteret åpner, kommer detogså til å skje andre rokkeringer på HFkantinen.- Jeg skal slutte å jobbe på HF-kantina og gåover til kantina på studentsenteret, fortellerSayuh.- Jeg jobbet på det gamle studentsenteret tildet ble revet.10:17Auditorium A på SydneshaugenskoleKunsthistorieprofessor Sigrid Lienhar tekniske problemer- Denne dataen er litt treg i dag. Er det bedreå koble til min maskin?Sigrid Lien er professor i kunsthistorieog skal ha en forelesning i KUN103 omfotografiets historie. Hun har imidlertidkommet utfor visse problemer med dataen.På grunn av strømbruddet på universiteteti natt, trenger Lien hjelp fra datakonsulenteneTor Orlando Gjøsæter og Pia Jøsendal.- Hele systemet gikk til hundene. Det erhelt kaos, forteller Gjøsæter.Etter ti minutter får de endelig skikkpå problemene. Liens maskin blir koblettil projektoren i auditoriet og powerpoint-presentasjonen med overskriften«Fotohistorie fra 1800-tallet» kommer frempå lerretet bak kateteret.- Det har vært noen tekniske problemer,men nå er vi endelig i gang, sier Lien tilstudentene.10.59Institutt for fremmedspråk, andreetasje i HF-byggetInstituttleder Leiv Egil Breivik sitter itelefonen med IT-avdelingenDet er rolig på instituttet. Et par ansattehaster mellom ulike gjøremål i gangene.Vannmaskinen benyttes, og en telefon ringeri ny og ne.Instituttleder Leiv Egil Breivik sitteri telefonen med IT-avdelingen denneformiddagen:- Det var lynnedslag her i natt, så de internenettsidene fungerer ikke.Ifølge de på IT er det enda to timer til alt erordnet, sier han.- Nå må arbeidsdagen improviseres litt. E-posten fungerer heller ikke. Jeg hadde tenkt åskrive en strategisk plan for instituttet, menden må nok vente litt nå.Instituttlederen pleier å begynne dagen sinrundt kl. 08.00 om morgenen. Lunsj spiserhan sammen med kolleger i lunsjrommet påinstituttet.- Om det ikke er spesielle møter pleier jeg åspise lunsj i tiden mellom 11.30 og 12.30, forda er det kjekt å komme sammen med andreog være litt sosial. Ofte er jeg på jobb til kl.20.00-21.00 om kveldene.27

EN DAG PÅ HF11.07Fakultetssekretariatet HF, 3.etgHarald Hårfagres gate 1Trine Moe, assisterandefakultetsdirektør, er ferdig med eitganske viktig møteAssisterande fakultetsdirektør Trine Moereiser seg frå kontorstolen på kontoret sitt.Det er ryddig, romsleg og har utsikt mot gata.Ho tek plass ved det store bordet ved døra.- Kva har skjedd hittil i dag?- Me er nettopp ferdige med det ukentligedekanatmøtet. Dette er eit møte mellomden faglege og administrative leiinga påHF og det er vanlegvis 6 personar tilstades:Fakultetsdirektøren, ass. fakultetsdirektør,dekanen, 2 prodekanar og studiesjefen. Deter altså me som utgjer fakultetsleiinga på HF,fortel Moe.- På dette møtet tek me opp saker av ulik artknytta til studier, undervisning og forskning,men me har også ein del fordelingssaker ogsaker som går på det meir strategiske planet.Så det er eit ganske viktig møte, vil Moe hafram.- Me får dessutan ein del invitasjonar til ulikearrangement der UIB skal representerast,og det er her me avgjer kven som skal vererepresentantar på desse tilstelingane.Telefonen ringjer ein stad, nokon svarar.Datamaskina flimrar i bakgrunnen.- Akkurat no held eg på å fordele saker i detelektroniske sakssystemet vårt, EPHORTE.Det er heilt nytt, me tok det i bruk i november.Alle saker me mottek no vert skanna inn ogderetter handsama elektronisk, seier ho,reiser seg og vender tilbake til datamaskinen.- Elles går ein vanleg dag stort sett medtil møter litt forskjellige stadar på området.Dessutan stiller eg i fakultetsdirektøren sinstad når han ikkje kan møte, seier ho og snurseg mot skjermen.13.15Kantinen i HF-byggetInger T. Iversen tørker avbenkeplatenHF-kantinen har nettopp åpnet igjen etter atstore deler av første etasje har vært avstengti lengre tid. Det er en mulig grunn til at deter så stille og nesten folketomt i det storespiserommet; alle har kanskje ikke fått medseg at den har åpnet igjen.Inger T. Iversen står smilende bak disken.Hun har jobbet 30 år tilsammen i SiB, hvorav13 år har vært på HF.13:21Rom 301 på HF-byggetLene Johannesen, førsteamunensisi amerikansk litteratur, holder etforedrag for masterstudenter.Temaet for denne timen er Absalom,Absalom! av William Faulkner, en romanlagt til de amerikanske sørstatene før ogetter den amerikanske borgerkrigen. Bokenomhandler blant annet rasisme, incest og- Når jeg kommer om morgenen erdet mye som skal ordnes. Jeg må sette påkaffe, tevann, lage til brødvarene og ryddeoppvaskmaskinen.HF-kantinen er beregnet på ansatte ogstudenter, og det er nok mange som erglade for å slippe køen rundt lunsjtid påSydneshaugen.- Kantinen er åpen fra 08.00 til 13.30,men av og til får noen kaffe enda tidligere.Det pleier å være travlest her fra kl. 11.00og utover rundt lunsjtider. Min egen lunsjspiser jeg innimellom når jeg har tid.andre ubehageligheter:- What repulses us is, according to Kristeva,that which is in between, forteller hun.- But let’s look at time and space first.There is a number of ways which Sutpen’smansion fits the concept of the gothic castle,as it is something which is dark, gloomyand decaying. There is a very good exampleof this in chapter 2, sier hun og blar opp iboken.28

14:05Bibliotek for humaniora, det instekollokvierommet i kjellaren.Aslaug Fyllingsnes, Hege ElisabethHuse og Hanne Vasshaug gjerstudiearbeidet meir sosialt.Tre jenter sit bak store bøker om religion,engelsk grammatikk og Jane Austen, og medmobiltelefon, iPod, heimebakte bollar ogandre liknande nyttige hjelpemiddel innankort rekkjevidde.- Me er liksom dei som plagar alle andremed høgt snakk, innrømmer Fyllingsnes.- For å seie det slik, dei stakkarane påandre sida av veggen får del i mykje rart, skytVasshaug inn.Jentene brukar vera på biblioteket nærast kvardag, og skriv seg opp på kollokvierommetnokså ofte. På denne måten vert lesing oganna arbeid meir morosamt og ein får meirut av det sidan det er fleir hovud med iarbeidsprosessen.- Og så har me behov for litt fjas, sierFyllingsnes. Dei brukar halde på frå 12 til 16,med pausar inkludert.- Det er alltid nokon som bakar, seier Huse,og slik syter dei for jamn næringstilføringunder studieøkta. Sjølv har ho no oversett einheil tekst frå «old English» til meir forståelegengelsk, Fyllingsnes seier ho har vore flink til ålesa om mesopotamisk religion, og Vasshaugpeikar mykjeseiande mot Jane Austen-boka.Etter litt usemje om kva dei eigentleggjer mest av på kollokviemøta, prating ellerjobbing, kjem dei fram til at dei alt i alt fårgjort nokså mykje studierelatert. Huseoppsumerer diskusjonen, og seier:- Vert det for mykje tull er det til sluttnokon som kremtar, og då skundar me ossalle attende til bøkene.14:23Infosenteret på HFJulie Watkins får andre spørsmål ennde vanlige.- Det er ganske stille nå som folk harmeldt seg opp til eksamen, forteller JulieTønsaker Watkins, som sitter bak skrankenpå infosenteret til HF på Sydnesplassen 12-13. Watkins er studentveileder for fransk,italiensk og japansk, og hver tirsdag sitterhun på infosenteret. Hun synes det er en finavveksling fra de vanlige oppgavene hennes.- Det er greit å få spørsmål om andre fagenn de jeg vanligvis har. Dessuten får jegmøte studentene her. Resten av uka sitter jegmest i telefonen.Nå som fristen for å melde seg opp tileksamen har gått ut, får Watkins mestspørsmål fra studenter som vil på utveksling,samt noen fra de som har glemt å melde segopp til eksamen.- Vi har en nødløsning hvis folk ikke harmeldt seg opp til eksamen. Man kan nemligsøke om å bli etteropptatt. Men det er ikkesikkert søknaden vil bli innvilget.29

EN DAG PÅ HF15:10UB-kafeen, bibliotek for humanioraArnt Robert Leganger, kjentbiblioteksfjes, har matpauseMellom 20 og 25 timar i veka brukar Legangerpå biblioteket på HF.- Det er her og på kvarteret eg oppheldmeg, seier han. - Det fine med biblioteket herer at miljøet er triveleg og at alt er lagt oppslik at ein lett kan gå ut og ta ein liten pausei kafeen når ein møter nokon ein kjenner, ogdet gjer ein jo alltid her. Difor les Legangersnarare på biblioteket enn på lesesalane.Samstundes kjem han nærare kjeldene hannyttar i forskinga si når han sit her.- Eg kan gå til bokhyllene sjølv og deter gode fagfolk som kan hjelpa med detmeste, seier han nøgd. Leganger arbeidermot ei masteroppgåve i kunsthistorie somskal handla om det fruktbare kulturellesamarbeidet mellom Bergen og Nederlandsom har føregått sidan 1500-talet.Han forskar på kva vegar kulturimpulsarkan gå og korleis ulike kulturelle fenomenhar kome til Bergen. Frå før har hanhovudfag i historie, der han også fokusertepå den nederlandske innvandringa til Bergenpå 1500-talet, så masteroppgåva han skriv nokan sjåast som ei slags forlenging av denne.- Etter førelesingane brukar eg gå direktetil biblioteket, så eg brukar vera her frå ca12:30 til kring 18 på kvelden, fortel han.- Utanom i eksamensperioden då, for dåbur eg jo her!16:30UB-kafeen, bibliotek for humanioraNihat Naden er i ferd med å stengjakafeen for dagenNihat Naden står framfor ei nyreinsakaffimaskin, den siste kaffe latten for dagener seld og disken er tømt for smørbrød. Etterå ha arbeidd i eitt heile dagen er han sliten,men er likevel i godt humør.- Det er alltid travelt, men eg synst likevelarbeidet er svært morosamt. Eg likar åarbeide med menneske, fortel han.Særskilt ved lunsjtider, mellom kl. 11 og 13,er det hektisk å arbeide i bibliotekskaféen.Då er det alltid fullt av studentar som et ogdrikk kaffi, og Naden skulle ynskja dei hadderom til fleir. Han har snakka med leiinga om16:52HF-kantina på Sydneshaugen skoleMaylinn Sørensen spiser torskekarbonader- Det var veldig godt, sier Maylinn Sørensen.Førsteårsstudenten har akkurat spisttorskekarbonader, dagens middagstilbud påHF-kantinen.Hun studerer Midtøstenkunnskap og harnå tatt en pause fra lesesalen.- Jeg er her så sent på dagen fordi jeg uansettskal på et møte kl. sju. Det er et infomøte ommuligheten til å dra til Uganda med LionsClub, som virker veldig spennende.30

å endre på møbleringa for å få betre plass, ogvonar at dette kan koma i stand snarast.- Me har kring 400 kundar kvar dag, sådet seier seg sjølv at kaféen er populær, seierhan.- Det er nærast alltid folk i lokalet, frå meopnar og til eg dreg frå jobb. Sidan kaféenopnar ein time før biblioteket, sit mange ogventar her på å få koma inn på biblioteket ommorgonen.- Studentane som startar lesinga tidlegkjem ofte ut att til meg og kjøper ein kaffinokså snart, ler Naden.- Det kan eg godt forstå, ein er jo trøyttom morgonen! Så er det også vidt kjentat kaffien i UB-kafeen er svært god. I fleireavstemmingar har kafeen vorte trekt framsom ein av dei beste kaffibarane i byen.Dette er ein av grunnane Naden trekkjerfram for at mange studentar vel å eta lunsji her snarare enn i kantina på Sydneshaugenskule.Samstundes er det truleg heller ikkje einbakdel at kafépersonalet alltid fokuserer på åvera humørspreiarar. –- Når ein sit og arbeider med tunge studieheile dagen er det viktig at ein treffer påblide menneske når ein skal ta pause, meinerNaden.- Godt humør er essensielt!19:32PC-salen på Rom 318 påSydneshaugen skoleAudun Hole er et typisk B-menneskeAudun Hole er masterstudent i generelllingvistikk, noe som i følge ham selv er et avde minste fagene på fakultetet. Akkurat nåjobber han på en oppgave som må leveres omto dager:- Jeg skal lage et synopsis av en tekst,«Inateness and Emergence», som handler omnatur kontra miljø. Det gjøres i sammenhengmed et skrivekurs på master, forteller han.- Jeg er et typisk B-menneske, så det er ikkeuvanlig at jeg jobber til så sent som dette.22:28Entreen til HF-byggetSecuritas-vakt Erik André Tolleshaughar begynt nattevaktenDet er sent på kveld og HF er nestenfolketomt nå. Securitas-vakt Tolleshaug ståri første etasje på HF-bygget og ordner medalarmsystemet.- Det har vært problemer med alarmen.Studentradioen koblet den inn før alle haddegått, forklarer han.Securitas har ansvaret for overvåkingenav HF og de andre Universitetsområdene 24timer i døgnet. Tolleshaug jobber imidlertidbare om natten.31- Det er det enkleste selv om det er myetekniske ting å holde styr på. Går alarmen,kan det bli ganske stressende å være alene.Fra klokken 11 til 7 i morgen skal hanpatruljere de universitetseide bygningene påNygårdshøyden og Haukeland. Han beskrivernattevakten som en relativt rolig jobb.- Som regel er det greit, men det har værtnoen episoder. Det er som regel verre omsommeren enn vinteren. Narkomane er meraktive da, forteller han.- Studenter er det derimot ikke så mye bråkmed.

Foto: Hilde Bø32

33Foto: Bernt Humberset Hagen

Til ein soppStondom er det langt mellom nettene, dagane breier seg og skyv søvn og draum tilside. Kvar enn du snur deg ser du kvardag. Kvardag som spør om å få leie deg iveslefingeren, men som tek heile handa, trass i protesterande kremt og hengjandemunnvikar... Stundom smakar fruktte og kaffi nett det same og du kjenner degomlag like sprek som ein brukt sokk. Det kjem ei tid for å drikke seg sår på portvin.Det kjem ei tid for å leite etter vener du eingong hadde.tekst og illustrasjon: Hjørdis Maria Longvapistasjeis@hotmail.comKjære sopp...Korleis har livet fare åt med deg sidan sisst? Har du det vel? Er det nye hattar i sikte eller har du densame gamle kjeglekonstruksjonen enno? Eg pla ha eit skarpt auge for det meste, men tida har sløva megog no er eg knappast i stand til å studere min eigen navle med særleg entusiasme. Når vener og andrespør meg om den og den politiske omveltinga eller om særs heftige skogbrannar i fjerntliggjande strøk,ja då har eg for vane å jatte med i god tone etter beste evne utan eigentleg å ha peiling. Før eller seinarekjem nokon til å gjennomskue meg. Ordet vil bli spreidd. Ganske snart kjem alle til å få greie på kortomt hovudet mitt er. Det er sannsynleg at dei vil snu ryggane sine til meg. -Å! -Kor eg skulle ynskjeeg var hjå deg no. Djupt inne i buskaset hjå deg. Eg vil ut! Ut av mitt gode skinn og inn i skogen. Eg vilkrype meg inn under dei lågaste greinene, ligge der og lytte etter alle dei mjuke stemmene som pla syngei lufta rundt deg. Alltid.Det veg tungt om hjartet kjære... Det er samvitsbøra som tyngjer meg. Og visnakkar ikkje søte små kilogram, men fullvaksne tonn! -Takk gymlærar!-Du som lærte meg å løfte rett. Takk for at du pinte meg gjennom time ettertime med tvangsroing og utkrøpne kondisjonstestar. Eg kjenner no at dethar gjort meg godt. Nei aldri hadde eg elles kunne halde ut dette! Det kjennestsom om eit massivt beist med sugekopparmar har kleistra seg fast om halsenpå meg og ikkje vil sleppe taket. Eg kan kjenne korleis det dreg meg inntil segog stengjer luftvegane mine. Ein stram eim av masseprodusert kvardag drivinn gjennom nasebora mine og stengjer for surstoffet. Trass djupe magadragsløvast eg og gjer etter kvart ikkje anna enn det kvardagslege. Dette er kvaein får, når ein let livbøyene sine i stikken. Livbøyer som deg! I nærleikenav deg kunne eg alltid puste fritt.Store, stygge innpåslitne fysaken –og ja, vi snakkar ennoom samvitsbøra –klissar til øyrene mine med fjaseprat ogsyltynne forklaringar. Ho spør om eg ikkje skulle ha ryddai klesskåpa mi snart, om ikkje den og den pensumlistaskulle ha vore levert, om tinging av tannlekjartime ogsommarjobbsøknadar. Ho spør når i all verda eg hadde tenktdet skulle bli tid til fysisk fostring og intellektuell vekst,gneg og gnålar og legg ei ekstra feit fangarm over skuldrami, som eg hadde gjeve ansvaret for å ringe heim å gratuleremor mi med dagen førre søndag. Eg skjemst og knekk littmeir i knea. -Nei, nei, nei! Ikkje no igjen!

Oppvaskkosten får det, so bustane flagrar. Eg kjeftar til han om bot og betringog betre tider, men eg trur han har slutta å høyre etter. Du veit korleis det er medmeg. Små fjør formerar seg til høner i kjeften min so snart eg opnar han. Mendei legg ikkje egg. Dei berre kaklar.Samvitsbøra kviskrar stadig nye tvangstankar inn i øyret mitt. No idet siste har kviskringa gått i spinn og eit nytt ord har funne vegen opp frådrøveldjupet hennar. Ho seier «soppen», «soppen», «skrive til soppevennen» Egskulle sjølvsagt ha skrive til deg før! Du ville ha svara meg, og svaret ditt villeha vore som einhjørningtårer på dei såre netthinnene mine. Det var ingentingsom hindra meg, berre kvardag. Og kven bryr seg om hybelen ser ut som eitbomba horehus? Eg treng ikkje ryddig hybel eg, som har sjølvaste soppen somfrende. Eller har eg det? Hadde?Kjem du i hug då vi var små? Mor mi tok meg med ut i skogen for å lære megskilnaden på snaddersopp og skummel sopp. Kjært barn har mange namn somdei seier, og mor mi sparte ikkje på kallenamna! Du var stein-, sleip- og slør- ogpigg-. Somme gongar samanlikna ho deg med kremarhus og snakka til megom konsistensen på stilken din, andre gongar droppa ho formalitetane og lotmeg stå skrekkslagen att, medan ho kasta seg over deg med kniv og sekundærlitteraturi ein storslått vill soppmasakre! Ho forsikra meg stadig om at sopparóg kjem til himmelen, og synte meg korleis somme av deg kunne forvandlasttil mini-atomsoppar når eg trykte deg på magane dine.Er du eintal- eller fleirtalsform? Det er ikkje godt å seie. Du er ein sånntvitydig ein, som balanserar mellom mange kategoriar. Mykologanekallar deg fruktlekam. Men du er meir enn det. Eg har kjent deg somidéen sopp, den rare svampveksten som grør i grenselandet mellom blomeog porolonmadrass, eller kryp ned i halsen min for å reparere når eg ersjuk og svak. Du var Steinsoppen Fritjof, som eg ikkje lot vere å leikemeg med før du fall frå kvarandre. Ormane kravla or kadaveret dittog over på hendene mine. Ja tenk, det hender ennoeg vaknar med sveittetokter omnettene.Før i tida åt eg deg aldri. Flådde deg stundom, ogstuderte innvollane dine for å sjå om du var pigg-, eller rør-, eller skive- sånn for moro, men eg synstikkje du hadde noko i munnhola mi å gjere, korkjesom kyssepartnar eller næringskjelde. Det var ikkjefør eg vart ung og dum at smakslaukane mine tokdeg til seg.

Eg hadde forelska meg ein spore, slik pubertale tullhøner gjerne gjer frå tid til anna. Eg skulle til tigerstaden på helgevisitt ogkjempe for rettferd og fred på jord. Soveposen min skulle eg få rulle ut på golvet til den grommaste, finaste, mest klårtenkjandeguten eg i heile mitt korte liv hadde kjent. Vi var kjende berre via omtale og felles vener. Han var det maskuline motstykket til alteg hadde bestemt meg for å bli og opphav til dagdraum og søvnløyse. I byrjinga gjekk alt fint og eg var lukkeleg frå fingertuppartil hjarterot. So kom laurdagskvelden, og vi skulle mekke middag. Han såg meg inn i augene og sa at eg, eg såg ut som ei somhadde forståing for sopp... Eg tok på meg oppdraget med stor iver og flaug avstad til næraste daglegvarebutikk. Eg kjem aldri tilå gløyme denne kvelden. I andletet hans stod skrive ektefølt vantru då den teitaste, mest fjollete jenta han hadde kjent i heile sittflekkfrie liv kom attende med hermetisk sopp i handlenettet. Aldri. Aldri sidan har eg opplevd verre sosial falitt. Men, om inkjeanna godt kom ut av matlaginga, so fekk eg i alle fall smaken for deg. Ja, eg skulle ha fortalt deg dette før, men eg var redd duskulle bli sint på meg. Det var ikkje du som låg der i dei hermetiserte boksane. Det var berre ein tåpeleg parodi, og eg skjemst overå ha fare åt slik. Ung og dum. Du må ikkje ta det ille opp.Det var like etterpå at eg tok kontakt med deg igjen. Hugsar du då eg tok deg med på lokallagsmøte og introduserte deg for dennye venekrinsen min? Du held vel i hop med somme av dei enno, tenkjer eg. Det var ei fin tid, vi gjekk på førelesingar ilag og påkino. Vi heldt kontakten gjennom butikken i det daglege, men stundom kom eg heim til deg, under grangreinene i tjukkskogen.Du grødde der alle fargar og fasongar, i brytingspunktet mellom blome og porolonmadrass. Å, so vakker du var! Eg fortalte degom dei nye flammane mine, som som oftast hadde langt mindre forståing for sopp enn eg. Det var ei fin tid. Men kva skjedde?Vi møtest aldri slik lengre. Du har på eit vis bleikna for meg. Før var du lun og sjelfull. No er du sjampinjong. Punktum. Av ogtil skogssopp, men då berre i frysetørra og oppattbløytt form. Kutta sund til det ugjenkjennelege, elta saman med ein kremetesubstans i kantina på Sydneshaugen. Eg velta ein slik kopp med soppsuppe utover disken og heile meg sjølv og litt av einmedstudent ein gong. Eg tørka av meg sjølv og disken, men ditt ve og vel tenkte eg ikkje på. Du var berre masseprodusert ogkvardagsleg, nett som samvitsbøra.Samvitsbøra heng over meg no, og gjer det vanskeleg å finne tid til å sleppe frå. Men eg vildu skal vite, at eg kjem aldri til å gløyme dei fine stundene vi har hatt. Aldri har eg lengtaso inderleg etter ditt selskap som eg gjer no, no som kvardagen har kome mellom oss.Enn so lenge får vi nøye oss med krampeaktige møter i frukt og grønt-disken påbutikken. -Men ein dag, når livet mitt fell meir til ro, då kjem eg atter på vitjingtil tjukkskogen. For å nyte den gode tida, saman med deg og dine fantastiskepustehol. Send meg ein tanke i ny og ne, so lovar eg å gjere det same, til vimøtast igjen der inne under greinene...Svampaktig helsing, Hjørdis36

37Foto: Anniken Gjesdahl

KOMMENTARpassive huleboereI en hule i nord ligger det norske folk og sover, selvtilfredse og uten blikk for at verden harforandret seg. Rasismen som omgir dem møtes med lukkede øyne.tekst: Hilde Kullerudhildekullerud@yahoo.noillustrasjon: Andrea Rudi LoråsMange av våre nye landsmenn jobber på påRema. Den unge jenta ser spørrende på deneldre vaktmesteren, og han fortsetter: - Ja,svartinger. Det stinker svette av dem! Jentablir stum og ser ned. Dette er, dessverre,hverdagslige replikker. Jeg har selv hørt demi butikken.Et dobbeltspillDet siste året har det vært et økt mediefokuspå rasisme i Norge. Det har vært oppslag omAli som ble nektet ambulanse, og om Obiorasom døde under pågripelse av politiet. Folkhar gått i fakkeltog, og erklært sin protestgjennom demonstrasjoner. Dette er positivtsamfunnsengasjement.Likevel lyser det av dobbeltmoral. Ihverdagen lar de samme menneskenepassiviteten seire. For hva skjer når Ferozblir kalt svarting på bussen? Og hva skjernår Reza ikke får jobb? Nordmenn følger detkristne budskap og vender det andre kinn til.Hverdagsrasismen fortsetter uten motstand.NorskesykenProblemet med hverdagsrasisme er nettoppat den forekommer i hverdagen. Det gjørdokumentering vanskelig, og det ender oppmed ord mot ord situasjoner. Om alle somopplever slike hendelser åpner munnen, kansituasjonen bli ti ord mot ett. Men å åpnemunnen er ikke lett for en nordmann. Ideenom ikke å involvere seg ligger dypt forankreti den norske identitet. Kinnet vendes tilogså i andre sammenhenger enn ved direkterasisme. Når en norsk kvinne faller på isen,slår kneet ut av ledd og kaster opp av smerte,spaserer folk forbi som om de ikke har setthva som skjedde. Tror du det ikke? Det er ensann historie.Denne frykten for å involvere seg kanmuligens forklare passivitet også når detgjelder rasisme. Det skapes et kulturelthandikap. Du kan rope ulv så mange gangerdu vil, en nordmann vil likevel ikke reagere.Dette forklarer, men legitimerer likevel ikkeuviljen mot å gripe inn. Kanskje er det på tideå krype ut av hulen og klubbe hverandre litt ihodet?Trygghetens krybbeEn arena hvor hodeklubbing sårt trengs erdet norske arbeidsmarkedet. Dette er et avfå områder hvor hverdagsrasisme letteredokumenteres. Arbeidsledigheten blantinnvandrere er tre ganger så høy som fornorskfødte. Verst ut kommer afrikanere, hvorandelen ledige av arbeidsstyrken er på 12,6prosent. Mange skylder på dårlige holdningerblant arbeidsgivere. Arbeidsgiverne sitter påkontoret og nikker samtykkende til at tiltaker nødvendig, mens de samtidig tenker at: detgjelder ikke meg.Det kan virke som om få er seg bevisstesine holdninger. Espen Andersen, førsteamanuensisved Institutt for strategiog logistikk ved Handelshøyskolen BI,påpeker i en kronikk i Aftenposten atdet norske næringsliv rekrutterer folk tilbedriftsidrettslaget, ikke til bedriften. Medandre ord vurderes det om søkeren vil passeinn sosialt i bedriften. Mindre viktig blirdermed deres faktiske arbeidskvalifikasjoner.Dette betyr i praksis at det som oppleves somkjent og trygt settes foran det ukjente.IdentitetsmurDen afroamerikanske teoretikeren W. E. B.Du Bois hevdet på midten av 1900-tallet at«negre» i USA ble dratt mellom to identiteter.Den ene som del av den «hvite» amerikanskekultur og den andre som afrikaner. For åoppnå et fellesskap måtte afroamerikanereog de hvite lære av hverandre.Så langt kan det virke som om nordmennikke har tatt til seg dette budskapet. Dennorske kultur, identiteten, er vanskelig å tadel i. Dette fordi vi er lite villige til å læreav andre og inkludere deres væremåte i våregen. Dette kan være en grunn til manglendesolidaritet i hverdagen. Det heter at «dumobber ikke kameraten min», men betyr detat han der borte, han kan du mobbe?Det er på tide å våkne i nordboernes hule.Klubba ligger klar rett utenfor. Alt vi trengerå gjøre er å gripe den.Kilder: www.ssb.no38

39Foto:Bernt Humberset Hagen

FOTBALLblomstene somHistorien om åtte unge fotballspillere som bråttOne cold and bitter Thursday in Munich,Germany,Eight great football stalwarts conceded victory,Eight men will never play again, who metdestruction there,The Flowers of English football,the Flowers of Manchester.Slik lyder første verset av sangen The Flowersof Manchester, som omhandler skjebnen tilet av historiens mest berømte fotballag, desåkalte Busby Babes, Manchester Unitedslegendariske lag fra siste halvdel av 1950-tallet. Historien om dette laget er historienom et av de beste og mest talentfulle lageneengelsk fotball har fostret.Det er historien om et lag som vant seriento år på rad med en snittalder på spillernepå bare 22 år. Det er historien om det førsteengelske fotballaget som utfordret resten avden europeiske fotballeliten, og det er historienom et lag som på grunn av sin offensiveog attraktive spillestil skulle bli et av de mestpopulære lagene i verden.Samtidig er det også en av de tristeste ogmest tragiske historiene man har fra engelskfotball. 6.februar i år var det femti år sidendette laget ble så godt som utslettet på rullebanenved flyplassen i München. Flyulykken iMünchen har i 50 år vært en av de store identitetsskapernefor Manchester United.BegynnelsenHistorien om Busby babes starter egentlig såtidlig som i 1945. Da ble skotske Matt Busbyansatt som Manchester Uniteds nye manager.I løpet av de neste 26 årene skulle Busbyerobre posisjonen som en av de største fotballmanagernei England noensinne.Ironisk nok hadde Busby en fortid somspiller for Uniteds to største rivaler ManchesterCity, hvor han var med å vinne FA-cupeni 1934, og for Liverpool, hvor han til slutt blelagets kaptein. 2.verdenskrig satte en stopperfor Busbys karriere som fotballspiller. Somhele resten av det britiske samfunnet sto bådebyen Manchester og Manchester United overforstore utfordringer i årene etter 2.verdenskrig.Byen hadde i likhet med de fleste størrebritiske byer vært mål for tyske bombetokterog ett av disse hadde rammet Old Trafford,Uniteds hjemmebane.Den siste lagoppstillingen. Busby Babes stiller opp før kamp i Beograd, dagen før flyulykken. Bildet er ofte bare referert til somThe Last Lineup. På bildet ses blant annet Duncan Edwards ytterst til venstre. Fem av spillerne på bildet omkom 6.februar 1958.40

aldri visnertekst: Henrik Pedersenhenki22@hotmail.comble revet bort, men som aldri dør.Som følge av dette ble United tvunget tilå spille hjemmekampene sine byrivalen ManchesterCitys hjemmebane, Maine Road, helttil 1949. Til tross for at de utenomsportsligeforholdene var vriene klarte Busby raskt åbygge et godt lag. Men etter seier i FA-cupeni 1948 og seriegull i 1952 var laget blitt forgammelt. Det var nå man for alvor bestemteseg for å satse på unge talenter.Busby Babes blir fødtHelt fra starten av hadde Matt Busby lagt storvekt på talentarbeidet i United, og han haddeetter hvert bygget opp et stort apparat avtalentspeidere og trenere.Dette arbeidet skulle etter hvert gi sværtgode resultater. Busby var aldri redd for åsatse på unge spillere, og i løpet av 1950-talletskulle det bli meget vanlig at United sin lagoppstillingvar spekket med slike. Flere heltned i 16-17-årsalderen. Så mange spillereklarte man å få trent frem gjennom egnerekker at klubben etter hvert nesten sluttet åkjøpe spillere. Ungdomssatsingen skulle ogsåetter hvert vise seg å gi resultater og da ManchesterUnited ble ligamester i 1956 var detmed en spillerstall med en gjennomsnittsalderpå bare 21 år.Kallenavnet «The Busby Babes» kom somet resultat av nettopp de mange unge spillerne,og laget ble meget populært på grunnav sin underholdende og attraktive spillestil.Bedriften med å vinne ligaen ble gjentatt i1957 og dette året deltok United også, somdet første engelske laget, i Europacupen. Seieri denne turneringen skulle nå bli det nestestore målet for Matt Busby. I 1957 nådde mannesten helt frem, men tapte i semifinalen forReal Madrid. Nå satte man alle krefter inn påklare målet i 1958.Katastrofen inntrefferDet var etter en kamp i nettopp denne turneringenat historien om Manchester Unitedskulle forandres for alltid. United hadde akkuratslått ut Røde Stjerne fra Beograd i kvartfinalen,og var på vei hjem igjen med fly tilManchester. Det var etter å ha mellomlandeti München at alt gikk galt. Etter å ha måtteavbryte take off to ganger på grunn av dårligvær og snø på rullebanen bestemte piloten41

seg for å gjøre et siste forsøk. Klokken 15.03.10torsdag 6.februar 1958 fikk Brittish Europeanflight 609 tillatelse fra tårnet til å ta av. Mindreenn ett minutt senere krasjet flyet gjennomgjerdet på enden av rullebanen, traff en bygningog tok fyr.Nyheten om ulykken slo ned som enbombe, både i Manchester men også over heleEngland. 21 mennesker var bekreftet døde.Av disse var syv Manchester Unitedspillere.Tre personer fra Uniteds støtteapparat haddeogså omkommet i krasjet. Flere medlemmerav besetningen, journalister og vanlige passasjerervar også døde. I tillegg til dette lå flerepersoner hardt skadet på sykehus, blant annetMatt Busby som svevde mellom liv og død.De døde minnes. Minneplakett over de åtte spillerne og de øvrige ansatte i klubben som mistet livet i ulykken.Rester av flyvraket. 23 mennesker mistet livet i ulykken.Den største av dem alleLivstruende skadet var også 21 år gamleDuncan Edwards. Edwards debuterte for ManchesterUnited som 16-åring i 1953 og markerteseg raskt som et av de største talentene mannoensinne hadde sett både i engelsk fotball.Han var også selvskreven på det engelskelandslaget etter at han, som en av de yngstespilleren gjennom tidene, debuterte forEngland som 18-åring. I Duncan Edwardshadde Matt Busby spilleren han så for seg athan skulle bygge opp laget sitt rundt i flereår fremover. Også for England så man for segat Edwards hadde en stor karriere foran seg,og at han til slutt ville ende opp som kapteinbåde for United og for landslaget ble sett pånær sagt som en selvfølge. Slik skulle det ikkegå. 21.februar 1958 døde Duncan Edwards.Det heter seg at da Matt Busby flere ukeretter krasjet våknet fra koma var det første hanspurte om «Hvordan gikk det med Duncan?».Da han fikk det svaret han fryktet mest skalhan videre ha sagt: «Og så får dere fortellemeg resten». Duncan Edwards ble den åttendeUnitedspilleren som måtte bøte med livet i enulykke som til sammen krevde 23 menneskeliv.I tillegg til dette var flere spillere så skadet atdet skulle gå langt tid før de kunne spille fotballigjen, og noen av demkom aldri tilbake påfotballbanen igjen.Til tross for at klubben var i dyp krise valgteman å fullføre sesongen, for det meste medreservelags- og juniorspillere. I serien rastelaget raskt nedover tabellen og endte til sluttpå en niende plass. Men man klarte å kommeseg helt til finalen i FA-cupen. Til dennekampen var Matt Busby tilbake igjen for å ledelaget. For anledningen valgte man å fjerneklubbemblemet fra drakten og erstattet detmed en fugl Føniks. Og selv om United taptefinalen var symbolbruken like fullt åpenbar.United skulle reise seg.42

Så mange spillere klarte manå få trent frem gjennom egnerekker at klubben etter hvertnesten sluttet å kjøpe spillere.Arven etter Busby Babes6.februar 1958 har en mytisk status blant ManchesterUniteds tilhengere verden over. Det varpå en måte dagen da alt tok slutt, men samtidigogså dagen da alt begynte. Helt siden 1958 harflyulykken vært med på å definere ManchesterUnited som institusjon i internasjonal fotball.For ulykken førte ikke til at United gikktil grunne og forsvant ut i den fotballmessigeperiferien. Snarere tvert i mot. Føniksen reisteseg fra asken, selv om det i de første årene etterkatastrofen skulle se stygt ut ved flere anledninger.Matt Busby klarte til slutt å bygge opp igjenlaget sitt, og i 1968, ti år etter at Busby Babesdøde på rullebanen i München nådde han endeligmålet sitt: Europacupseier.Flere minnesmerker over Busby Babes erblitt reist på Old Trafford, blant annet en minneplakettog en klokke på utsiden av Old Trafford.Men det minnesmerket som gjør størstinntrykk er den delen av museet på Old Traffordsom er dedikert Busby Babes. Mens restenav museet fremstår slik man ville forvente aven stor fotballklubb; fokusert på legendariskespillere, hendelser og store seire, står Münchenseksjonenav museet i sterk kontrast til dette.Der man i resten av museet beveger seg istore, åpne og lyse rom og er omgitt av bilder,monitorer og gjenstander som gjengir de storeøyeblikkene i Manchester United sin historie,er München-seksjonen enkel og stille. Veggenei seksjonen er gråmalt, belysningen er dempetog utstillingen består av bilder, gamle avisartiklerog flere av spillernes personlige eiendeler.I tillegg til dette finner man også en presentasjonav alle de omkomne. Utstillingen fremstårsom et verdig og ydmykt minnesmerke over 23menneskers tragiske skjebne.Men mest av alt minnes Busby Babes hosklubbens tilhengere, gjennom sanger bannereog utallige andre referanser. Dette ble ikkeminst tydeliggjort under 50-årsmarkeringenav ulykken. De sterke følelsene og og det voldsommeengasjementet rundt denne markeringenviser at Busby Babes for alltid vil være ensvært viktig del av Manchester Uniteds historieog et symbol på hva klubben står for.Kilder:Tom Tyrrell & David Meek: Manchester United.The Official HistoryLance Bellers, Steve Absalom og Simon Spinks:The Unseen Archives: A Photographic History ofManchester UnitedTil minne om Edwards. I kirken i Duncan Edwards hjemby, Dudley, er det blitt laget et glassmaleri til minne om ham.43

MUSIKKmusikk uten grenserMagnetic Fields’ Stephin Merritt skriver bittersarkastiske sanger om livet og kjærligheten.Han har en stemme som Nick Cave, favorittbandet hans er ABBA, og hansynes Aquas «Barbie Girl» er et stort stykke kunst.tekst: Mari B. Hoemmari_hoem@hotmail.comStephen Merritt er en mann med mangeog store musikalske prosjekter. En dagbestemte han seg for å lage et album med 100kjærlighetssanger, før det gikk opp for hamhvor langt det kom til å bli. Så han slo seg tilro med 69.Foruten å være hjernen bak indiebandetMagnetic Fields, profilerer han seg gjennombandnavn som The 6ths, Future Bible Heroes,og The Gothic Archies. Gjennom alle dissefår han utløp for sine snodige påfunn, somå lage en sang til hver av bøkene i LemonySnicket-serien, å lage et tribute-album til segselv, og å lage et helt album der alle sangenebegynner på bokstaven i. Nå er han igjenaktuell sammen med Magnetic Fields.Det nye albumet har fått navnet Distortion,og den røde tråden denne gangen er at alleinstrumentene bortsett fra trommene erforvrengt. Ja, Stephen Merritt er en særmusiker. Spørsmålet er om han er noe merenn det.Synth og countryMagnetic Fields begynte svevende ogsynthpreget med Distant Plastic Trees fra 1991og The Wayward Bus fra 1992. Disse er senereblitt gitt ut som et dobbeltalbum. Her har demed seg 80-tallspunkeren Susan Anway påvokal, uten at resultatet blir særlig punketeav det. Hun bestemmer seg imidlertid etterhvert for å bli sølvsmed i stedet, noe somfører til at Stephin Merritt med sin særpregetebasstemme må ta over vokalen, til tross for athan egentlig er for sjenert.I 1994 kommer de med to nye album –elektropopaktige Holiday og countryhyllestenThe Charm of the Highway Strip. Sistnevnte erfor øvrig langt fra noe countryalbum – selvom både tekstmotivene og stil og oppbygginger hentet fra countrymusikken, er sangenegodt innhyllet i synthisizere også her.I 1995 kommer Get Lost, som muligenser deres minst enhetlige album til nå. Herfinner du alt fra Stephin Merritt alene meden ukulele på «With Whom to Dance?» tiloppspeedete elektrolåter som «You and Meand the Moon». Men alt i alt er elektronikkenroet ned på dette albumet, og dette, sammenmed den store variasjonen innen sjangre,peker fram mot deres neste album som skalkomme først fire år senere.Om Aquas «Barbie Girl» sier Merritt: «Thesinger really inhabited the character of the10-inch plastic doll. And her enthusiasm forbecoming a character, which is what youhave to do in a popular song in the first place,transcended her language barrier and...certain musical shortcomings. It was a greatart-object, I think.»69 kjærlighetssangerI 1999 kommer det store (i alle ordets betydninger)og kritikerroste opuset 69 Love Songs,som er en trippelcd med 23 sanger på hver.Men ifølge Stephen Merritt handler ikkealbumet om kjærlighet: «69 Love Songs is notremotely an album about love. It’s an albumabout love songs, which are very far awayfrom anything to do with love.» Her er lydbildetstrippet ned betraktelig, det er sjeldentmer en to til tre instrumenter til stede samtidig,og synthen dominerer ikke like myesom før. Tre timer med kjærlighetssangerkan kanskje høres ut som i meste laget, mendet blir langt fra ensformig, av noen få enklegrunner.SjangerschizofreniFor det første er ikke Merritt lenger aleneom jobben som vokalist, til sammen er defem stykker som bytter på å synge. For detandre er det ingen sjangerbegrensninger overhodet. Allerede i sangtitlene kan en se noe avbredden: «Love is Like Jazz», «Punk Love»,«Experimental Music Love» og «Blue You» ereksempler på det. «A Chicken With Its HeadCut Off» var visstnok et forsøk på å finne enklisjé som ennå ikke var blitt brukt som tittelpå en countrylåt.Well my heart’s runnin’ round like a chickenwith its head cut offAll around the barn yard falling in and out oflovePoor thing’s blind as a batGettin’ up, fallin’ down, gettin’ upWho’d fall in love with a chicken with its headcut off?44

Magnetic Fields. Fra ventre til høyre: John Woo, Claudia Gonson, Stephen Merritt og Sam Davol.Ellers kan gruppa by på reggae («It’s aCrime»), en cheerleadersang («WashingtonDC»), og en skotsk folkesang («Wi’ Nae WeeBairn Ye’ll Me Beget»), for å nevne noe. Pålisten over inspirasjonskilder finner en alt fraAqua via Frank Sinatra til Tom Waits.Under arbeidet med 69 Love Songsble det laget langt flere enn 69 sanger. Merritthevder å ha hatt minst femti sanger til oversetter utgivelsen. Også i ettertid har han lyttettil albumet og revurdert valgene han tok.Han angrer for eksempel på at han selv varvokalist på «I Don’t Want to Get Over You».Som han sier: «My voice always says, ‘I Don’tWant to Get Over You’. I could sing ’Zip-A-Dee-Doo-Dah’ and you’d remember it as’I Don’t Want to Get OverYou’.»SideprosjekterI tiden som kommer er detalle andre prosjektene tilMerritt som står i fokus, ogde er ikke få. Under sitt egetnavn lager han filmusikk ogteatermusikk. Ryktene vil hadet til bandet The 6hts ble dannet fordi detikke var blitt laget noe tributealbum til hamselv, så han tok saken i egne hender. Hanarrangerte låtene selv og lot andre syngedem. Bandnavnet og albumnavnene (Wasps’nest og Hyacinths and Thistles) er for øvrig allevalgt fordi de er så vanskelige å uttale.The Gothic Archies er det han selv kalleret gothic rock-bubblegum pop band, der hantillater seg og være hakket mer pessimistiskenn med Magnetic Fields. Tekster der manikke kan øyne noe håp får plass her. «Run,run run run run run run run /Or die, diedie die die die die die», synger han i «Screamand Run Away», en av sangene på albumetdedikert til hver av de tretten bøkene i serienom Lemony Snicket. Albumet ble fremført påturne med forfatteren selv, Daniel Handler,på trekkspill og Merritt på ukulele.Merritts fjerde band er Future Bible Heroes,som skiller seg stort fra de andre etter somdet mest er preget av elektronika og disco.Samtidig legger han bort synthen for godt påHer møter vi kurtisaner somheller tror på julenissen enn påkjærligheten – om Magnetic Fields’ siste plate.sitt neste album med Magnetic Fields, I, fra2004. Dette albumet lider selvfølgelig underå være oppfølgeralbumet til 69 Love Songs, ogmange av sangene her kunne like gjerne værtpå det forrige. Låtene er gode nok i seg selv,men albumet som helhet er mindre variert ogdermed hakket kjedeligere enn forgjengeren.DistortionPå det nye albumet Distortion er det gjort etenkelt grep som forandrer lydbildet totalt: alleinstrumentene er forvrengt og med feedback,inkludert cello og trekkspill. Målet var i følgeMerritt å ligne litt mer på 80-tallsbandet Jesusand Mary Chain enn de gjorde selv. Resultateter nok en ny og annerledes versjon avMagnetic Fields – mer rocka og støyete ennnoen gang. Samtidig er dette umiskjenneligMerrittsk. Tekstene er stadig like skarpsindige.Her møter vi kurtisaner som heller trorpå julenissen enn på kjærligheten, en nonnesom vil bli pornostjerne når moren dør, kjærlighetserklæringertil en zombie, og en somuttrykker sitt hat til «Mr. Misteltoe» fordi hanikke har noen å elske.Mange av melodiene ernesten skremmende fengende –«Too drunk to dream» kunne godtvært Sveriges bidrag til GrandPrix hvis det ikke hadde vært foralt bakgrunnsstøyet, og «CaliforniaGirls» kunne like gjerne værtBrian Wilsons verk, kanskje bortsettfra teksten: «I hate CaliforniaGirls». Det er ikke uten grunn at noen menerStephen Merritt er den beste låtskriveren iUSA for tiden, og med Distortion har han noken gang befestet sin posisjon. Oppskriften erenkel: En god tekst, en god melodi, og enhaug med skrudde ideer.45

KåseriJournalisten Simen Tveitereid skriver pent, men desverre kjedelig omhvordan regjeringen stadig nedprioriterer barna.Ren, pen og kjedeligTekst: Bjarne Halsenmail@gmail.comhva skal vi med barn?Simen TveitereidKagge forlag, 2008, 222 sider.Ut wisi enim ad minim veniam, quis nostrudexerci tation ullamcorper suscipitlobortis nisl ut aliquip ex ea commodoconsequat. Duis autem vel eum iriuredolor in hendrerit in vulputate velit essemolestie consequat, vel illum dolore eufeugiat nulla facilisis at vero eros et accumsanet iustoNu har jag det.Jag ska göra en lista.En lista på 365 saker man kan göra.Det är en sak per dag i ett år. I ett år skaden här listan fyllas på. Jag ska försökahålla tempot. Vissa gånger blir det svårtatt uppdatera men då kanske det blir tvåinlägg på en dag.Mitt uppdrag blir att också göra de härsakerna. Ditt uppdrag blir att också görade här sakerna. Det blir interaktivt. Detblir en kreativitet mellan dig som läseroch mig som skriver. Istället för att baratipsa varandra om musik och litteraturoch film så gör vi saker. Som paralellatåg. Jag kommer inte sluta blogga ompopulärkultur, tvärtom. Nu får allting ettsammanhang. Alla ska vara med. Deal?Jag ska få hjälp att designa om bloggenlite. Det kommer ta ett tag innan jag kommerigång mll att hoppa fallskärm menjag vill mer än gärna ha tips.Jag ska göra en lista.En lista på 365 saker man kan göra.Det är en sak per dag i ett år. I ett år skaden här listan fyllas på. Jag ska försökahålla tempot. Vissa gånger blir det svårtatt uppdatera men då kanske det blir tvåinlägg på en dag.Mitt uppdrag blir att också göra de härsakerna. Ditt uppdrag blir att också görade här sakerna. Det blir interaktivt. Detblir en kreativitet mellan dig som läseroch mig som skriver. Istället för att baratipsa varandra om musik och litteraturoch film så gör vi saker. Som paralellatåg. Jag kommer inte sluta blogga ompopulärkultur, tvärtom. Nu får allting ettsammanhang. Alla ska vara med. Deal?Jag ska få hjälp att designa om bloggenlite. Det kommer ta ett tag innan jagkommer igång men då blir det av. Maila18mig gärna idéer på saker man kan görapå navid.modiri@gmail.com. Jag har redanen lista på ungefär 100 element ochdet är alltifrån att göra egen streetarttill att hoppa fallskärm men jag vill merän gärna ha tips ur och film så gör vi saker.Som paralella tåg. Jag kommer intesluta blogga om populärkultur, tvärtom.Nu får allting ett sammanhang. Alla skavara med. Deal?. Prata om det och peppavarandra.Kör vi?Vi kör. Mitt uppdrag blir att också göra dehär sakerna. Ditt uppdrag blir att ocksågöra de här sakerna. Det blir interaktivt.Det blir en kreativitet mellan dig somläser och mig som skriver. Istället för attbara tipsa varandra om musik och litteraturoch film så gör vi saker. Som paralellatåg. Jag kommer inte sluta blogga ompopulärkultur, tvärtom. Nu får allting ettsammanhang. Alla ska vara med. Deal?Mitt uppdrag blir att också göra de härsakerna. Ditt uppdrag blir att också görade här sakerna. Det blir interaktivt. Detblir en kreativitet mellan dig som läseroch mig som skriver. Istället för att baratipsa varandra om musik och litteraturoch film så gör vi saker. Som paralellatåg. Jag kommer inte sluta blogga ompopulärkultur, tvärtom. Nu får allting ettsammanhang. Alla ska vara med. Deal?Jag ska få hjälp att designa om bloggenlite. Det kommer ta ett tag innan jag kommerigång mll att hoppa fallskärm menjag vill mer än gärna ha tips. Mitt uppdragblir att också göra de här sakerna. Ditt uppdragblir att också göra de här sakerna.Det blir interaktivt. Det blir en kreativitetmellan dig som läser och mig somskriver. Istället för att bara tipsa varandraom musik och litteratur och film så gör visaker. Som paralella tåg. Jag kommer intesluta blogga om populärkultur, tvärtom.Nu får allting ett sammanhang. Alla skavara med. Deal?Jag ska få hjälp att designa om bloggenlite. Det kommer ta ett tag innan jag kommerigång mll att hoppa fallskärm menjag vill mer än gärna ha tips.Mitt uppdrag blir att också göra de härsakerna. Ditt uppdrag blir att också görade här sakerna. Det blir interaktivt. Detblir en kreativitet mellan dig som läseroch mig som skriver. Mitt uppdrag blir attockså göra de här sakerna. Ditt uppdragblir att också göra de här sakerna. Det blirinteraktivt. Mitt uppdrag blir att ocksågöra de här sakerna. Ditt uppdrag blir attockså göra de här sakerna. Det blir interaktivt.Mitt uppdrag blir att också göra dehär sakerna. Ditt uppdrag blir att ocksågöra de här sakerna. Det blir interaktivt.Mitt uppdrag blir att också göra de härsakerna. Ditt uppdrag blir att också görade här sakerna. Det blir interaktivt.

Foreleser, hva leser du?Tekst: Kine Trine Salhusmail@gmail.comFoto: Arne YtrebogPensumfrittEirik Vassendenpost.docAllmenn litteraturvitenskapEg les både fagleg og meir for avslapping,det kjem heilt an på tidspunktet.Jag ska få hjälp att designaom bloggen lite. Det kommer ta etttag innan jag kommer igång mll atthoppa fallskärm men jag vill mer ängärna ha tips. Jag kommer inte slutablogga om populärkultur, tvärtom.Nu får allting ett sammanhang. Allaska vara med. Åkkei.Kristine HamnangerandreamanuensisNordiskDet er vanskelig å seie, det kjemheilt an på tidspunktet. Jag ska fåhjälp att designa om bloggen lite.Det kommer ta ett tag innan jagkommer igång mll att hoppa fallskärmmen jag vill mer än gärna hatips. Jag kommer inte sluta bloggaom populärkultur, tvärtom. Nu fårallting ett sammanhang. Alla skavara med ett tag innan jag kommerigång mll att hoppa fallskärm menjag vill mer än gärna ha tips.Jag kommer inte sluta blogga ompopulärkultur, tvärtom ett taginnan jag kommer igång mll atthoppa fallskärm men jag vill merän gärna ha tips. Jag kommer intesluta blogga om populärkultur,tvärtom. Nu får allting ett sammanhang.Alla ska vara med..Per BuvikprofessorAllmenn litteraturvitenskapEg er litt det kjem heilt an på tidspunktet.Jag ska få hjälp att designaom bloggen lite. Det kommer ta etttag innan jag kommer igång mll atthoppa fallskärm men jag vill merän gärna ha tips. Jag kommer intesluta blogga om populärkultur, tvärtom.Nu får allting ett sammanhang.Krim er jo alltid fint.13

eklame!