Rica Hotell i Bodø - Høgskolen i Narvik

Hovedprosjekt B-BA 

Bacheloroppgave i teknologi 

Rica Hotell i Bodø 

Mathias Andreassen 

Peter P Fure 

09.06.2012 

Avdeling for teknologi 

Høgskolen i Narvik 

0


Tittel: Rica Hotell, Tollbugata 5 i Bodø Dato:09.06.2012 

Forfattere: 


Peter P Fure 

Avdeling for teknologi: 

Studieretning: 

Allmenn bygg 

Veileder: 

Eigil Roaldset 

Oppdragsgiver: 

Skanska AS, Bodø 

Oppdragsgiver kontaktperson: 

Bjørn-Wiggo Hansen 

Sammendrag: 

Gradering: 

Åpen 

Antall sider: 

36 

Vedlegg: 

18 + filer på cd (Filer 

fra focus, tegninger fra 

Skanska og 

prosjektplan) 

Oppgaven tar for seg bæresystemet i hotellet, brann, vindlast, armering, og dimensjonering 

av søyler. 

Det er brukt både manuelle beregninger, og digitale beregninger ved hjelp av programmet 

Focus Konstruksjon. 

Abstract: 

The task deals with the grid system in the hotel, fire, wind, and reinforcement, and structural 

design of columns. It is used both manual calculations, and digital calculations using the 

program Focus Construction. 

Av: Mathias Andreassen og Peter P Fure Side 1

Forord 


Dette prosjektet er vår avsluttende oppgave ved bachelorstudiet Allmen Bygg ved Høgskolen 

I Narvik. Oppgaven skal være et praktisk prosjekt der våre tilegnede kunnskaper fra de 3 

årene fra studiet skal anvendes, i tillegg har man måtte lære seg nye dataprogrammer, og nye 

metoder og teorier for å finne løsninger på problemer. 

Vi kontaktet Bjørn-Wiggo Hansen i Skanska i desember 2011, for å undersøke muligheten for 

å få et prosjekt hos dem, som vi kunne skrive bachelor oppgave av. De hadde to forskjellige 

oppgaver, men vi mente at Rica Hotell virket interessant og valgt denne. 

Oppgaven bestod i å se på bæresystemet for hotellet som er 17 etg høyt, og dimensjonere 

dette. Vi valgte å ta med om brann, og en del armering og søyler. 

Vi har benyttet Focus Konstruksjon for dimensjonering og statikk, og Autocad er blitt brukt 

for tegninger og skisser. 

Vi retter en stor takk til følgende personer for sin veiledning, tålmodighet og bistand: 

Eigil Roaldset Veileder ved HIN 

Bjørn-Wiggo Hansen Skanska Bodø 

Erling Kristiansen Lærer ved HIN 

Bodø, 9 Juni 2012 

_________________________________ __________________________________ 

Mathias Andreassen Peter P Fure 



Innhold 

Forord ......................................................................................................................................... 2 

0 Sammendrag ............................................................................................................................ 5 

1.0 Innledning ........................................................................................................................ 6 

1.1 Bakgrunn .......................................................................................................................... 6 

1.2 Formål .............................................................................................................................. 6 

1.3 Byggets utforming og beliggenhet ................................................................................... 6 

1.4 Forutsetninger og begrensing av oppgave ........................................................................ 7 

1.5 Gjennomføring av prosjektet ............................................................................................ 8 

2 Egenlast ................................................................................................................................... 9 

3 Nyttelast ................................................................................................................................ 10 

3.1 Nyttelast ......................................................................................................................... 10 

3.2 Etasjereduksjonsfaktor ................................................................................................... 10 

4 Snølast ................................................................................................................................... 11 

5 Vindlast ................................................................................................................................. 12 

5.1 Beregning ....................................................................................................................... 12 

5.2 Last som oppstår pga vindlast (horisontale krefter) ....................................................... 13 

5.3 Heis- og trappesjakt ........................................................................................................ 14 

6 Betongen ................................................................................................................................ 15 

6.1 Eksponeringsklasser ....................................................................................................... 15 

6.2 Overdekning ................................................................................................................... 15 

6.3 Fasthetsklasser ................................................................................................................ 15 

6.4 Armerings føring ............................................................................................................ 16 

6.5 Armering i de enkelte dekker ......................................................................................... 17 

6.6 Armering over søyler ..................................................................................................... 18 

6.7 Armering i søyler ........................................................................................................... 19 

6.8 Samvirkesøyle – dimensjonering ................................................................................... 20 

6.8.1 Tverrsnitts egenskaper for samvirke søyle. ............................................................. 20 

7 Laster ..................................................................................................................................... 23 

7.1 Seksjoner ........................................................................................................................ 23 

7.2 Lastkombinasjoner ......................................................................................................... 24 

7.3 Laster som vil gå ned i søyle .......................................................................................... 25 

7.4 Alternativ seksjonering .................................................................................................. 26 

7.5 Utfordringer i hjørnene ................................................................................................... 27 

8 Brann ..................................................................................................................................... 28 

8.1 Risikoklasse og brannklasse ........................................................................................... 28 

8.2 Bærende bygningsdeler .................................................................................................. 28 



8.3 Branncelle ....................................................................................................................... 29 

8.4 Søyler og brann .............................................................................................................. 30 

9 Focus Konstruksjon ............................................................................................................... 31 

9.1 Om Focus Konstruksjon ................................................................................................. 31 

9.2 Modellering .................................................................................................................... 31 

9.3 Problemer og utfordringer med Focus ........................................................................... 31 

9.4 Om modellene ................................................................................................................ 32 

9.5 Øvrige dataproblemer ..................................................................................................... 33 

10 Konklusjon / 0ppsummering ............................................................................................... 34 

11 Videre arbeid ....................................................................................................................... 34 

12 Kilder ................................................................................................................................... 35 

12.1 Standarder ..................................................................................................................... 35 

12.2 Faglitteratur .................................................................................................................. 35 

12.3 Figurer .......................................................................................................................... 36 

1 Vindlast ................................................................................................................................... 3 

1.2 Vindlast på de ulike soner ................................................................................................ 4 

2 Armering i de enkelte dekker .................................................................................................. 5 

3 Lastkombinasjoner i forhold til aksialkraft som går ned til søyle ........................................... 9 

3.1 Utregning av laster som går ned i søylen. ...................................................................... 14 

4 Kapasitet\knekk til søyle ....................................................................................................... 17 


0 Sammendrag 


Oppgaven tar for seg prosjektering av nye Rica Hotell i Bodø. Bygget skal bygget på kaia i 

sentrum i Bodø, med adresse Tollbugata 5. Bodø har noen hoteller fra før, men kapasiteten er 

i minste laget i forhold til behovet som er, og Rica-kjeden har dermed besluttet å bygge et 

nytt, 17 etasjers hotell i sentrum. I dag er det et eksisterende bygg der, som blir brukt som 

lager, som skal rives i løpet av sommeren 2012. 

Vi tok kontakt med Bjørn-Wiggo Hansen i Skanska i Bodø, som foreslo at vi skulle se på 

bæresystemet i hotellet, noe vi syntes hørtes ut som en spennende oppgave. Vi syntes det var 

relevant å ta med gulv, vegger, søyler, brann, og vind i oppgaven, da for å få bruke litt av det 

vi har lært gjennom disse årene på skole. Bygget blir å få en høyde på i overkant av 60 meter, 

og bestå av hotell, konferansesenter, restaurant og det andre som hører til et hotellbygg. 

Bygget er dimensjonert for nytte-, snø-, vind-, og egenlast, i tillegg har vi sagt litt om brann i 

bygget. Dimensjoneringen er gjennomført ved hjelp av Focus Konstruksjon, og manuelle 

beregninger. Eurokoden har vært flittig brukt gjennom hele prosessen, og Autocad er blitt 

brukt for å måle, og få en bedre oversikt over bygget. 

På grunn av byggets størrelse og kompleksitet har vi foretatt en del forenklinger, og 

forutsetninger er også blitt gjort. Disse er nevnt i punkt 1.4 nedenfor. 


1.0 Innledning 

1.1 Bakgrunn 


Vi tok kontakt med Skanska i Bodø for å få tips og innspill til en Bacheloroppgave for oss 

som går siste halvåret Bygg og Anleggsingeniør ved HIN. Etter møte med Bjørn-Wiggo 

Hansen, var et av alternativene nye Rica Hotell i Bodø, dette syntes vi hørtes ut som en 

spennende oppgave. 

Vi skulle ta for oss bygget og dimensjonere det, i forhold til de utfordringene som ligger i å 

bygge et 17 etg hotell. 

1.2 Formål 

Formålet med oppgaven er å få bruke de kunnskapene vi har tilegnet oss gjennom 

bachelorstudiet vi har gått, og lære av denne prosessen, i forhold til fremtidig jobb. 

For oppdragsgiver håper vi at vi kan være med på å gi “inspirasjon” til hvordan ting kan 

gjøres, enten ved å komme med et eksempel, eller via møter med oppdragsgiver. 

1.3 Byggets utforming og beliggenhet 

Figur 1.1 - Bildet viser byggets plassering I Bodø sentrum. 



Figur 1.2 Plantegning 1 etg, der 

utkragingen er på kote 6,5 meter, 

befinner 3 og 4 etg seg, mens på 10,5 

meter begynner 5 etg og strekker seg 

opp til toppen av bygget. 

1.4 Forutsetninger og begrensing av oppgave 

Figur 1.3 Fasade sett fra sør 

Vi har valgt å forenkle oppgaven på grunn av tid og kompetanse. Det å skal dimensjonere 

bygget tar veldig mye tid, da vi har et halvt år på oss, i kombinasjon med andre fag, har vi sett 

oss nødt til å gjøre forenklinger. 

Begrensninger: 

� Oppgaven tar ikke for seg jordskjelv, da dette vil bli meget omfattende. 

� Vi har valgt å beregne hele konstruksjonen ut fra den ene plantegningen vi har tilgang 

til. Det vil si at vi har valgt å si at 1-17 etg er like, noe som til dels er tilfelle, men 1-4 

etg er litt forskjellig fra 5-17 etg. 

� Noe uklart i forhold til hvor søylene er plassert, vi har laget et utkast med plassering 

av søyler. 

� Veggene antas plassert over søyler, og kreftene i veggene antas fordelt jevnt over. 

Forutsetninger: 

� Fundamentering på fjell 

� Nyttelasten settes til 3,0 kN/m 2 da vi heller vil overdimensjonere og ikke 

underdimensjonere. Vi tar hensyn til en etasjereduksjonsfaktor i forhold til hva 

søylene skal ta. 

Forenklinger som er blitt foretatt, er alltid utført slik at man havner på den sikre siden, slik at 

det ikke blir underdimensjonert, etter “bedre føre var prinsippet”. 



1.5 Gjennomføring av prosjektet 

Vi begynte å skrive på oppgaven, med den filosofi at vi begge skulle gjøre alt sammen, slik at 

læringsutbyttet ble maksimalt på begge to. Dette viste seg at det ikke lot seg gjøre i praksis, da 

vi skjønte at tiden gikk for fort i forhold til hva vi skulle gjøre. Da ble vi nødt til å sitte separat 

å arbeide, men samtidig så kunne man både rådføre og oppsummere hva man hadde gjort. 

Vi har jevnlig hatt møter med veileder, og oppdragsgiver ble mye kontaktet i begynnelsen av 

prosjektet, etterhvert ble det mye kun oppgaveskriving, da vi følte at tiden begynte å renne ut. 


2 Egenlast 


Vi har valgt å dimensjonere og tenke oss til at bygget skal støpes i plasstøpt betong. 

Tykkelsen på dekkene er blitt diskutert i samråd med oppdragsgiver, og vi har også regnet 

med dette manuelt og i Focus for å sjekke at det faktisk er tilstrekkelig tykkelse på dekkene. 

I bygget vårt, har vi valgt å dimensjonere både gulv og vegger i størrelsen 0,2 m betong. 

Egenvekten til betong er 25 kN\m 3 , så pr meter vil dette utgjøre en last på 5 kN\m 2 . 

Egenlast Vekter Karakteristisk last 

20 cm gulv/tak 25 kN\m 3 

5 kN\m 2 

20 cm vegger 25 kN\m 3 5 kN\m 2 

Fasade 0,3 kN\m 2 

0,3 kN\m 2 

Figur 1.1 - Tverrsnitt av et typisk gulv, pr m bredde 

Fasade: 

I følge Sintef Byggforsk, så oppgis sandwichelementer med 200 mm mineralull til å veie 0,3 

kN\m 2 , og for energiglass, 3 lag til å også veie 0,3 kN/m 2 . 

Sandwichelementer 

Figur 2.2 - Snitt av utvendig kledning som er tenkt brukt 

Konstruksjon Egenlast 

kN/m2 Stålplater (0,6 mm) med isolasjon av 200 mm 

mineralull 

Stålplater (0,6 mm) med isolasjon av ca. 100– 

0,3 

175 mm polyuretanskum 

Glass 

0,2 

Byggevare/komponent Egenlast 

kN/m2 Rute med enkeltglass, 4 mm 0,1 

Sikkerhetsglass, laminert, 2 lag1) , 4–6 mm 0,3 

Lyd-/støyglass, 3 lag1) , 4–8 mm 0,4 

Energiglass, 3 lag1) , 4 mm 0,3 


3 Nyttelast 

3.1 Nyttelast 


Ut fra tabell 6.1/6.2; EC 1, del 1-1. 

Nyttelast på gulv for brukskategori C3, arealer uten hindringer for personer i bevegelse 

(hoteller) er qk lik 3,0 kN/m 2 . 

Figur 3.1 Hentet fra EC1, del 1-1, tabell 6.2 

3.2 Etasjereduksjonsfaktor 

I henhold til EC1, del 1-1 6.3.1.2.(11) vil etasjereduksjonsfaktoren bli tatt med i utregningen. 

Formelen for etasjereduksjonsfaktor er som følgende: 

n= 16 (etg over søyle) 

= 0,7 (fra NS-EN 1990, Tabell A1.1) 

( ) 

0,7375 * 3 = 2,21 kn/m 2 . 

Vi hadde først regnet oss frem til 0,77, og multiplisert dette med nyttelasten som er 3,0 kn\m 2 , 

vi fikk da 2,31 og har brukt dette tallet i Focus, dermed så er opplagerreaksjonene litt endret. 

Da all utregningen er basert på disse tallene, har vi valgt å si at vi bruker 2,31, ikke 2,21, dette 

er også i tråd med at vi regner på “worst case scenario”. Forskjellen på lasten ned i søylene B2 

og F2 vil være at det blir ca 81 kN ekstra med tallene vi har valgt å bruke. 


4 Snølast 

Formelen for snølast er følgende: 


� µi er formfaktoren, og vi har flatt tak, det gir verdien 0,8 (tabell 5.2; EC1 del1-3) 

� Ce er eksponeringsfaktor og vi velger å sette denne til 0,8 da Bodø som kjent er veldig 

vindutsatt. (Tabell 5.1; EC 1 del 1-3) 

� Ct = Termisk faktor, dennes settes til 1,0 for tak med normal varmeisolasjon 

(5.2(8);EC 1 del 1-3) 

� Sk er karakteristisk snølast, og for Bodø er den 4,0 kN/m 2 (fra tabell NA.4.1(901)) 

Snølasten blir da: 

S = µi* Ce* Ct* Sk 


5 Vindlast 


5.1 Beregning 

Vi har valgt en forenklet beregning av vindkreftene, det vil si at vi forutsetter at bygget er 

rektangulært. Bygget er egentlig ikke helt rekangulært, både på tanke på takkonstruksjon, og 

at hjørnene ikke er i vinkel, men ”skrår inn”. 

Figur 5.1 - Hentet fra EC1, del 1-4 figur 7.4 



5.2 Last som oppstår pga vindlast (horisontale krefter) 

qdim vegg: (h ≥ 29,6m) kN/m 2 = 6,69 kN/m 2 

qdim vegg: (h ≤ 29,6m) kN/m 2 = 5,92 kN/m 2 

Vindlast langs vindretning kN/m 2 (med ¥) Tilhørende 

vindareal 

(M 2 ) 

F (kN) 

17. Etasje 6,69 64,8 433,51 

16. Etasje 6,69 64,8 433,51 

15. Etasje 6,69 64,8 433,51 

14. Etasje 6,69 64,8 433,51 

13. Etasje 6,69 64,8 433,51 

12. Etasje 6,69 64,8 433,51 

11. Etasje 6,69 64,8 433,51 

10. Etasje 6,69 64,8 433,51 

9. Etasje 6,69 64,8 433,51 

8. Etasje 5,92 64,8 383,62 

7. Etasje 5,92 64,8 383,62 

6. Etasje 5,92 64,8 383,62 

5. Etasje 5,92 64,8 383,62 

4. Etasje 5,92 77,76 460,34 

3. Etasje 5,92 77,76 460,34 

2. Etasje 5,92 86,4 511,5 

1. Etasje 5,92 86,4 511,5 

Tabell 5.1 Tabellen viser vindkreftene (i kN) som påføres dekket i hver etasje, denne lasten går inn i sjakta. 

17. Etasje 

15. Etasje 

13. Etasje 

11. Etasje 

9. Etasje 

7. Etasje 

5. Etasje 

3. Etasje 

1. Etasje 

0 100 200 300 400 500 600 

Tabell 5.2 - Grafisk fremstilling av krefter 

Vindlast langs 

vindretning 

kN/m2(med ¥) 

Tilhørende vindareal 

(M2) 

F (kN) 


5.3 Heis- og trappesjakt 


Heis- og trappesjakten har flere viktige funksjoner i et høybygg. De viktigste funksjonene er 

avstiving av bygget og transport av mennesker, samt være rømningsvei ved en eventuell 

brann. Sjakten blir også brukt til å føre bla VVS, strøm og datakabler opp gjennom bygget, da 

det er relativt lett å legge kabler og rør her pga sjaktens oppbygging. 

Figur 2.2 Størrelsen på sjakten er 12,2 x 6,5 meter, her merket i blått. 

Vindkreftene som oppstår skal tas opp av sjakten, og det er dermed viktig at denne er stiv slik 

at ikke resten av konstruksjonen blir forskjøvet hvis denne beveger seg. 


6 Betongen 


6.1 Eksponeringsklasser 

For betongskonstruksjonseksponeringsklasser ut fra EU2 tabell 4.1 – Eksponeringsklasser 

knyttet til miljøforhold i overensstemmelse med NS-EN 206-1. 

Krav til overdekning er gitt i EC2, tabell NA.4.2 og NA.4.4N 

Utvendig betongkonstruksjoner: Tabell 4.1.4 korrosjon framkalt av klorider fra sjøvann. 

XS1: Utsatt for luftbårne klorider, men ikke i direkte kontakt med sjøvann, og konstruksjoner 

nær eller på kysten. 

Innvendigkonstruksjoner: Tabell 4.1.2, korrosjon framkalt av karbonisering. 

XC1: Tørt, betong inne i bygninger med lav luftfuktighet. 

6.2 Overdekning 

Ut fra tabell NA.4.4N- krav til minste overdekning cmin, dur av hensyn til bestandighet for 

armeringsstål i overensstemmelse med NS-EN 10080 

Eksponeringsklasse Bestandighetsklasse 

(minstekrav) 

Minste overdekning cmin, dur 

(i millimeter) 

50 års dimensjonerende 

brukstid 

XS1 M45 40 50 

XC1 M60 15 25 

100 års dimensjonerende 

brukstid 

NA.4.4.1.3(1)P Tillatte avvik, hensyn ved prosjekteringen. 

Største tillatte negative avvik ∆cdev settes lik 10 mm. Det kan velges større verdier. 

4.4.1.1(2) i EC2, generelt nominell overdekning. 

Den er definert som en overdekning cmin pluss avvik ∆cdev som skal ta hensyn til ved 

dimensjonering. 

cnom = cmin + ∆cdev 

For XS1 er overdekning cnom 60 mm. for 100 års dimensjonerende brukstid. 

For XC1 er overdekning cnom 35 mm. for 100 års dimensjonerende brukstid. 

6.3 Fasthetsklasser 

Ut fra tabell E.1N-Forventede minste fasthetsklasser. 

Eksponeringsklasser etter tabell 4.1, korrosjon framkalt av karbonisering XC1 er forventet 

fasthetsklasse C20/25 for innvendigkonstruksjoner. 

Korrosjon framkalt av klorider fra sjøvann XS1 er forventet fasthetsklasse C30/37 for 

utvendigkonstruksjoner. 

Vi har valgt å bruke C40 i konstruksjonen, grunnet trykkfastheten er større enn for C25. 

I tillegg eventuelle ombygginger i fremtiden vil være mulige da det er en “bedre” betong. 


6.4 Armerings føring 


Avstand mellom armering stengene skal i følge EC2, NA8.2.(2) være slik at betongen kan 

støpes og komprimeres slik at tilfredsstillende heft oppnås. Med dette menes at det er viktig å 

ha god nok avstand mellom armering stengene slik at det er mulig for betongen å komme 

direkte dit den skal være. Det skal også være tilgang til å bruke vibrator der det trengs. 

Der armering stengene er plassert i adskilte horisontale lag, bør stengene plasseres vertikalt 

over hverandre. Også her bør der være tilstrekkelig avstand mellom stengene slik at man 

kommer til med vibrator. Når stengene må skjøtes, må man sørge for at ikke alle skjøter 

kommer rett ved siden av hverandre. 

Minimumskrav i forhold til EC2, NA8.2.(2) om fri avstand mellom armering stenger: 

Vertikalt: 

Av ≥ største av: 

� 1,5 * stangdiameter 

� (dg + 5 mm) 

� 20 mm. 

Ah ≥ største av: 

� 2,0 * stangdiameter 

� (dg + 5 mm) 

� 20 mm. 

Figur 6.1 - Viser avstand mellom 

armeringsjern 



6.5 Armering i de enkelte dekker 

Hvert enkelt dekke vil ikke bli berørt av etasjereduksjonsfaktoren, og nyttelasten vil her bli 

3,0 kN/m, og egenlasten vil være 5,0 kN/m. Nedenfor vises en skisse på hvordan armeringen 

er tenkt plassert, samt mengde og lengde på armeringen. 

Akse B og C 

Figur 6.2 - Figuren viser mengden og plasseringen av armeringsjern som må legges i gulv 

Tallene ovenfor viser først antall stenger som skal legges fra X1 til X2 med en avstand Z fra 

bunnen og Ø diameter på armeringsstålet som legges. 

Eks: 17 armerings stenger fra 2185 mm til 4370 mm i en avstand 164 mm fra bunn av 

konstruksjonen, med en diameter på 12 mm armeringsjern. 

Man kunne brukt færre armerings stenger og dermed fått større avstand mellom dem ved å gå 

opp på diameteren og dermed få større åpning mellom dem. Dette vil også gjøre at betongen 

lettere vil komme til og ikke danne luftlommer og andre svakheter i støpningen. 

For de andre feltene, se vedlegg, 2 Armering i de enkelte dekker. 



Manuellutregning for hvor mye lengdearmering som kreves for et dekke: 

Med =124,5 kNm 

K (B20-B45) = 0,275 

d= 171 mm 

fcd = 17,0 MPA 

b = 1000 mm 

fyd=fyk/Ys= 500/1,15= 434 

Z= (1-0,17*(Med/Mrd)*d= ((1-0,17*(124,5/136,7))*171 = 144,5 

Mrd = 

Med≤Mrd -> Trykksonen er bare delvis utnyttet 

As = 

armeringsstål trengs. 

Går i tabellen og leser av at 12 mm armerings stang er 113 mm 2 . 

Dette stemmer overens med det focus har foreslått, 17 stenger der det er størst moment. 

6.6 Armering over søyler 

Over søylene vil det oppstå ekstra strekk\trykk, og dermed må man armere ekstra i disse 

sonene. 

Figur 6.3 - Figuren viser en enkel beskrivelse av hvordan man skal forsterke gulvet\drager over søyle. 


6.7 Armering i søyler 

Metode 1: 

Vi har valgt i bruke en 508mm 

stålsøyle, med 18ø25 armeringstål, og 

en 8mm bøyle plassert i henhold til 

overdekningskrav gitt i oppgaven, som 

er 35 mm. 

Aksialkraften som går ned i søylen, er 

på 11819 kN, og kapasiteten for søylen, 

er 11937 kN. 

(Se utregning i 5.8 Samvirkesøyle) 

I henhold til EC2, 9.5.2.(4), for søyler 

som har et mangekantet tverrsnitt, skal 

det være minst èn stand plassert i hvert 

hjørne. Det bør bære minst fire stenger 

i lengderetningen i sirkulære søyler. 

Figur 6.5 Mål på søyle 


Figur 6.4 - Figuren viser hvordan søylen er tenkt laget 


6.8 Samvirkesøyle – dimensjonering 


Vi har valgt å bruke et stålrør ø 508 mm, fylt med 

B40 betong og armert med 18ø25 av kvalitet B500C. 

Dimensjonerings kriterie for samvirkesøyle finner vi i 

EC 4-1-1, avsnitt 6.7. 

Ned er er dimensjonerende last som går ned i søyle, og 

den er på 11819 kN som kommer fra focus og vedlegg 

3.1 last som går ned i søyle. 

Det gjelder for søyler som er helt eller delvis støpt, 

eller betongfylte rørprofiler. 

EC 4-1-1, avsnitt 6.7.1 (1) viser de forskjellige 

tverrsnitt av samvirke søyler. 

Vi har valgt å bruke figur (e), rundt stålrør fylt med 

armeringsjern og betong. 

Dimensjoneringskriteriet er begrenset med at stålets 

flytegrense skal være mellom S235 til S460. Betong 

fasthetsklasse C20/25 til C50/60. For og kunne si at 

det er samvirke søylen skal stålbidraget (δ) være: 

0,2 ≤ δ ≤ 0,9, vårt stålbidrag er på 0,40. 

EC 6.7.3.3(1), δ definert som 

Vi kan se bort fra effekten av lokal knekk, dersom krav på bredde/ tykkelse forhold er oppfylt. 

For rund profil, med betongfyll skal d/t ≤ 90ε 2 

90ε 2 = 59,6 

( ε = √ 

). 

50,8 < 59,6. 

6.8.1 Tverrsnitts egenskaper for samvirke søyle. 

For å dimensjonere tverrsnitt av aksialkraftkapasiteten av søylen, bruker vi plastisk 

aksialkraftkapasitet 

Npl,Rd = Npl,Rd = Aa ƒyd + α* Ac ƒcd +As ƒsd 

Npl,Rd = 13171 kN i samvirkesøylen. 

Videre må vi undersøke kapasitet med hensyn til knekking. Dimensjonering av samvirkesøyle 

bruker vi metoden for stålsøyle i EC 3-1-1. Knekkberegningen definerer til den relative 

slankhet ( ̅ ), som er uttrykk ved ̅ √ 

Ncr,eff = ( ) 

(EI)eff = Ea Ia + 0,6 Ec,eff Ic + Es Is 

(EI)eff = 1,95*10 14 Nmm 2 

Av: Mathias Andreassen og Peter P Fure Side 20 

. 

Figur 6.6 Er hentet fra EC 4-1.1, avsnitt 6.7.1 (1) 

Figur E


Npl,Rk = karakteristisk plastisk aksialkraftkapasitet hvor material koeffisienten = 1,0. 

Npl,Rk = 16032 kN 

Relativ slankhet blir 

̅ √ 

= 0,35. 

Når vi har funnet hva relativ slankhet blir, kan vi deretter gå til knekkurver i EC 3-1-1 for å 

finne reduksjonsfaktor (χ). Følge av EC 4-1-1, tabell 6.5, sirkulærstålrør med armerings 

forhold 3% < 𝜌s ≤ 6% skal vi bruke knekkurve b. 

Vårt 𝜌s er på 4,96 %. 

Ut fra knekkurven er reduksjonsfaktor (χ) på 0,95. 

NRd = χ * Npl,Rd = 12513 kN 

= 

OK 

Tverrsnittets karakteristiske plastisk beregning for aksialkraft for samvirkesøyle, EC 4-1-1, 

6.7.3.2(1), 

Npl,Rd = Aa ƒyd + α*Ac ƒcd +As ƒsd 

Npl,Rd = 13171 kN 

Dimensjonerende knekk-kapasitet ved sentrisk trykk blir: 

NRd = Npl,Rd* χ = 13171* 0,95 = 12513 kN 

Ned / NRd ≤ 1,0 dvs. søylen vil ikke knekke. 

Som vi ser av tallene, vil søylen tåle 12513 kN, og aksiallasten som går ned i søylen er i 

bruddgrensetilstand 11819 kN. Dette er for så vidt nok, ca 700 kN over, men vi presiserer at 

dette er i bruddgrensetilstand, så det holder. Man kan vurdere å putte inn litt mer 

armeringsstål, for å være på den sikre siden. Dette gjelder spesielt i forhold til brann og 

lignende hendelser. 

Fordelene med å bruke en slik type søyle er mange: 

� Overflaten til søylen vil bli helt slett, og søylen vil bli mye slankere enn hvis man 

skulle bruke en tradisjonell betongsøyle, se alternativ 2 og 3. 

� Stålrører fungerer som støpeform, så man trenger ikke å lage forskaling, heller ikke å 

rive denne. 

� Betongen beskyttes også fra mekaniske skader, da stålrøret vil “ta av” mesteparten av 

støtet. 

� Stålrøret er ferdig herdet, og kan ta laster fra dag 1, slik at man kan begynne å bygge 

overfor uten problem, mens betongen i røret trenger tid til å herde før full belastning. 

Bakdeler: 

� Ved brann vil kapasiteten til stålrøret bli merkbart redusert. En måte å kompensere for 

dette er å bruke litt mer armering, samt brannhemmende maling. 

Dette er den metoden vi anbefaler å bruke, da vi ser mest fordeler med dette, og få klare 

bakdeler. 


Alternativ 2 


En alternativ metode er å ikke bruke stålrør, da støper man kun betongsøylen med 

armeringsjern i, og da ville man trenger 22ø25, og gå opp på søylediameteren til 650 mm. 

Ned = 11851 kN 

Betong B40 og armering B500C. 

Areal betong, 650 mm søyle: R* π = 325 2 *π = 33,18*10 4 mm 2 

Nrd = fcd(Ac – As’) + fyd*As ≥NEd 

Fcd = 

Fyd = 

As’≥ 

Vi velger å bruke 25 mm armering, med 491 mm 2 overflate pr stang. Da vil vi trenge: 

Metode 3 

Ved å bruke Focus, med å legge inn søylen med 650 mm diameter, og en last på 11851 kN, 

fikk vi ut følgende forslag: 

Focus foreslo å legge to lag med armering, 

først 33ø25 55,5 mm overdekning, så 

9ø25 105,5 mm fra kant. 

Figur 6.7 Slik er alternativ 3-søylen tenkt armert 


7 Laster 

7.1 Seksjoner 


Figur 7.1 Bygget er seksjonert slik og tegnet inn i Focus Konstruksjon etter disse linjene 



7.2 Lastkombinasjoner 

Tar for oss seksjon A-G, begynner med seksjon A-B, her har vi brukt 

etasjereduksjonsfaktoren, og da kommer nyttelasten på 2,31 i tillegg til egenlasten på 5 kn. 

Dette er for kreftene som går ned i søylen, med etasjereduksjonsfaktoren inklusiv. 

Akse A-B 

Figur 7.1 - Moment- og skjærkraftdiagram for akse A-B 

Figur 7.2 M/V/U og egenskaper til figuren akse A-B 

På opplegg 2, der søyle B2 og F2 står, blir oppleggsreaksjonene følgende: 

Tegning i Focus A-B: 117,3 * 3,6 m 

Tegning i Focus B-C: 116,8 * 1,8 m 

Til sammen: 632,52 kN. 

Har også målt lengden på veggene som tilhører, arealet med yttervegg og tilhørende snølast, 

disse resultatene kan man se i vedlegg 3.1 Utregning av laster som går ned i søylen. 



7.3 Laster som vil gå ned i søyle 

Ut fra Focus, har vi hentet følgende data, med 0,2 m tykkelse på gulv og vegg, og 25 kn/m 3 

egenvekt på betong\stål. Dette utgjør en egenlast på 5,0 kN\m, og nyttelasten er satt til 2,31 

kN/m. 

Total last ned i søyle B2 og F2, som er den søylen som blir mest belastet 

Søyle B2 og F2 Total 

aksialkraft 

(kN) 

Gulv 632,52 

Tilhørende vegg 92,4 

Isolasjon\eksteriør 9,72 

Tilhørende snølast 64,512 

Totalt 789,15 

(Gulv+vegger+Isolasjon\eksteriør)*16 etg + snølast 11818,75 

Her ser vi at den største aksialkraften vil være 11819 kN, i søylene B2 og F2. Dette er grunnet 

den store utkragingen man har i begge retninger, fler feltet bjelke og det store arealet som 

tilhører søylen. 



7.4 Alternativ seksjonering 

Vi ser også på en alternativ metode å seksjonere opp bygget, her mellom akse A-G og 1-3, i 

hele lengden. Slik vi ser av resultatet under, vil nedbøyningen på enden bli hele 383,9 mm, 

nesten 40 centimeter, da kan man si at dette ikke vil gi noe positivt bidrag til hjørnene i A1 og 

G1. 

Figur 7.3 Alternativ seksjon mellom akse A-G, 1-3 

Det er heller ikke plass til tilstrekkelig med armering i denne, da dekket er 20 cm. Største 

kapasitetsutnytting er på hele 25,61 med et 20 cm dekke. Hvis vi bruker et 30 cm dekke og 

armerer dette, vil man enda få en nedbøyning på 137,1 mm, noe som enda er i overkant av det 

som kan tolereres. 


7.5 Utfordringer i hjørnene 


Slik vi har laget modellen, har vi seksjonert opp bygget, og det står søyler i B2 og F2. Ut fra 

her vil det krages ut i 45° 5,09 meter. Her 

vil det oppstå store strekk- og trykkkrefter, 

samt en nedbøyning på 34,7 mm, noe som 

i og for seg er ganske mye. Det vi ikke har 

hatt mulighet til å skissesere i Focus, er at 

når dette er en plasstøpt konstruksjon, så 

vil resten av konstruksjonen ha et positivt 

bidrag til disse hjørnene. 

Hvis man tar bort nyttelasten, og ser på 

egenlasten isolert, så vil nedbøyningen bli 

på 28,1 mm. Dette er det mulighet å 

kompensere med å montere forskalingen 

slik at betongen er litt høyere under 

støpe\tørke prosessen, og ikke belaste 

betongen før den har tørket tilstrekkelig. 

Etter ca 30 dager vil betongen ha oppnådd 

tilstrekkelig fasthet slik at man kan fjerne 

støttene, og da har man kompensert en del for 

nedbøyningen. 

Figur 7.4 - Hjørner 

En måte å konstruere dette på slik at det bli best mulig, er 

å se på dette som en toveisplate, og da vil dragerne (som 

er gulvet) ta opp kreftene i større grad enn hvis man bare 

hadde armert slik som ellers. Dette gjøres ved at 

armeringen legges på tvers av hverandre ut mot hjørnene 

og over søylene. 

Figur 7.5 - Toveis gulv 



8 Brann 

Vi har valgt å se litt på dette emnet, bare tatt for oss hovedtrekkene ved brann i bygninger. 

8.1 Risikoklasse og brannklasse 

Teknisk veiledning (Tek10) beskriver hvordan man skal bestemme risikoklasse og 

brannklasse. 

Figur 8.1 Tek10, §11-2 Bestemme risikoklasse 

Slik vi ser av tabellen over, ligger hotell i risikoklasse 6, går deretter inn i tabellen under for å 

finne brannklassen: 

Etasjer 

Risikoklasse 1 2 3 og 4 5 eller flere 

1 - Brannklasse 1 Brannklasse 2 Brannklasse 2 

2 Brannklasse 1 Brannklasse 1 Brannklasse 2 Brannklasse 3 





Figur 8.2 Tek10 §11-3 tabell 1 

8.2 Bærende bygningsdeler 

Ser her at bygget vårt ligger i brannklasse 3, og i følge §11-4(4) TEK10 lyder følgende: 

(4) Bærende hovedsystem i byggverk i brannklasse 3 og 4 skal dimensjoneres for å kunne 

opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp, slik 

dette kan modelleres. 

Bygningsdel Brannklasse 3 

Bærende hovedsystem R 90 A2-s1,d0 [A 90] 

Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og 

R 60 A2-s1,d0 [A 60] 

takkonstruksjoner som ikke er en del av hovedbæresystem eller 

stabiliserende 

Trappeløp R 30 A2-s1,d0 [A 30] 

Bærende bygningsdeler under øverste kjeller R 120 A2-s1,d0 [A 120] 

Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og A2-s1,d0 [ubrennbart] 

strålevarme 

§11-4 Tabell 1 

Slik vi ser av tabellene, skal bæresystemet, herunder vegger, søyler og sjakt ha en 

brannmotstand på R90, mens etasjeskillene (gulv\tak) skal ha en brannmotstand på R60. 

Med for eksempel R90 menes det at bygningsdelen skal tåle brann i 90 minutter, og R60 i 60 

minutter før sammenbrudd. 


8.3 Branncelle 

Figur 8.3 Branncelledeling i bygget 

Utdrag fra TEK 10 § 11-7 og § 11-8. 

§ 11-7. Brannseksjoner 


(1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir 

urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, 

kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. 

(2) I brannseksjon med ulike brannklasser skal egenskaper til brannskiller mellom ulike 

brannklasser bestemmes av den høyeste brannklassen. Underliggende etasje skal ha 

brannklasse minst som overliggende etasje. 

§ 11-8. Brannceller 

(1) Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko 

for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre 

andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. 

(2) Brannceller skal være slik utført at de forhindrer spredning av brann og brann gasser til 

andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. 

Bygningsdel Brannklasse 3 

Branncellebegrensende konstruksjon EI 60 



Bygningsdel som omslutter trapperon, heissjakt, og installasjonssjakter 

over flere plan 

EI 60 

Heismaskinrom EI 60 

Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmluftsaggregat for fast brensel EI 60 

E = Integritet (helhet\tetthet – hindre brannspredning pga strømning) 

I = Isolasjon (hindre brannsprening pga ledning) 

8.4 Søyler og brann 

Søylene våre består av et stålrør, med armert betong på innsiden av røret. Ved brann i bygget, 

vil ved ca 400° røret rundt søylen ganske raskt svekkes, og vil etter hvert miste sin bæreevne, 

og da vil betongen og armering måtte overta kraften som tas opp. En måte å gjøre det på, er å 

behandle stålrørene med brannhemmende maling helt opp til R120. Et eksempel på en slik 

søyle er ferdige søyler fra Peikko. 


9 Focus Konstruksjon 

9.1 Om Focus Konstruksjon 


Vi har valgt å bruke Focus Konstruksjon for å beregne statikken i bygget. I programmet kan 

man modellere i 2D og i 3D, vi har valgt å hovedsakelig bruke 2D etter tips fra dem vi har 

snakket med som har brukt programmet før. Grunnen til dette er at å bruke 3D, vil det bli 

veldig avansert, og samtidig vanskelig å få det riktig. Programmet beregner både i Eurokoden, 

og i Norsk Standard, vi har valgt å beregne etter Eurokoden da det er denne som er gjeldene, 

samt at tidligere i utdanningen er det den vi har brukt. 

9.2 Modellering 

Vi har tatt mål av bygget ut fra gitt plantegning, og delt bygget inn i seksjoner (Del A – 6.1). 

Disse seksjonene har vi målsatt og modellert i Focus, og fått ut det vi trenger av moment, 

skjærkraft, oppleggs reaksjoner, og nedbøyning. Tegning av dette foregår i modellrommet, 

mens i resultantrommet vises utnyttelsesgrad og andre data. 

I resultatrommet vises utnyttelsesgraden av for eksempel bjelken, etter at man er ferdig å 

armere den. Hvis utnyttelsesgraden er under 1,0, er det tilstrekkelig med armeringsstål i 

bjelken, og fargen er hvit\gul\oransje. Hvis utnyttelsesgraden stiger over 1,0, vil bjelken bli 

rød, og vi har brudd i bjelken. 

9.3 Problemer og utfordringer med Focus 

Et av problemene med Focus Konstruksjon er at man bare kan tegne 1 m i bredde, ikke 3,6 

meter, samt at man ikke kunne tegne hele konstruksjonen sammenhengende. Da ble det 

vanskelig å tegne bygget i sin helhet, og vi seksjonerte det opp. 

Har prøvd å tegne bygget i sine 17 etg, og konkluderte med følgende: 

� Når man i 3D tegner flere enn 3 etg, har programmet en tendens til å komme opp med 

feilmeldinger, og låse seg. (Se screenshot) 

� Har hørt at man kan kombinere Revit Architecture og Focus Konstruksjon, og da ville 

det nok bli lettere og få beregnet konstruksjonen i sin helhet, og ikke bare seksjoner. 

På den måten vi har gjort det, vil ikke kreftene og nedbøyningene fra en seksjon tas 

opp av en annen, som er mindre belastet. Dette vil i praksis skje hvis man har fått 

“koblet” sammen de forskjellige bygningsdeler. 

� Vi har brukt veldig lang tid på å lære oss programmet, har fulgt en webinar-serie som 

har gått gjennom 3 samlinger i begynnelsen av oppgaven, samt sett youtube snutter 

om hvordan programmet virker. Så i forhold til gantt-diagrammet har vi brukt mye 

mer tid enn vi hadde sett for oss på forhånd. 

� Presiserer at dette mest sannsynlig ikke er programvaren sin feil, men helst mangel på 

kompetanse og nok stor datamaskin fra vår side. 


9.4 Om modellene 


Figur 8.4 Et utvalg av feilmeldinger i Focus 

Som sagt, har vi valgt å seksjonere bygget, da det ble vanskelig å lage en helhetlig modell i 

3D. På disse seksjonene, har vi valgt å bruke en egenlast på 5,0 (20 cm gulv\vegger), og en 

lastfaktor på 1,35. Nyttelasten har vi ut fra Eurokoden satt til 3,0, med en lastfaktor på 1,5, og 

snølasten er satt til 2,56. 

Vi har valgt å bruke “Betong – Plate200” til gulvdragere, disse er i B45, med B500C armering 

lagt inn i dragerne. 

Velger å presisere at dataene som kommer ut av Focus er i bruddgrensetilstand, så vi har 

regnet med worst-case scenario hele tiden. “Bedre føre var, enn etter snar” prinsippet er det vi 

har tenkt på gjennom hele oppgaven. 



9.5 Øvrige dataproblemer 

Den 22.05 satt jeg og jobbet med oppgaven, og mens jeg holdt på, fikk jeg plutselig opp en 

blåskjerm, der det stod: “Dumper fysisk minne”, og datamaskinen slo seg av. Dette gjentok 

seg 7-8 ganger, i løpet av denne tiden, fikk jeg kopiert over mesteparten av oppgaven, men 

ikke de sist oppdaterte filene fra Focus Konstruksjon. Heldigvis hadde vi en backup på 

minnepenn, men disse tegningene var ikke helt oppdaterte, samt et par filer ble borte. 

Vi har etter beste evne prøvd å gjenskape modellene slik de skal være, tror det skal være OK. 


10 Konklusjon / 0ppsummering 


I prosjektplanen er effektmålet " Å få til å gjennomføre konstruksjonen i henhold til materiell 

vi har fått hos byggherre. Arkitekten har tegnet bygget på sin måte, og vi prøver å regne på 

om dette går, og viser alternative løsninger". 

Ved hjelp av Focus har vi dimensjonert og regnet på dekker og søyler av betong basert på 

tegninger som vi har hatt tilgjengelig fra Skanska. For samvirkesøyler har vi benyttet 

verdier/krav EC. Videre har vi simulert statikkmodeller og dimensjonering av armering på 

søyler og dekker med Focus Konstruksjon 2012. 

Våre valg av løsninger og de presenterte beregninger viser at konstruksjonen kan 

gjennomføres i tråd med tegninger fra arkitekt. 

11 Videre arbeid 

Vi har ikke hatt tid til å gå inn i alt som skal gjøres, pga byggets størrelse og kompleksitet. 

� Dimensjonering av sjakt 

� Innfesting i sjakt 

� Beregning av fundament 

� Beregning av evt jordskelv 

� Samvirke av fasader, dekker og vegger 

� Detaljprosjektering av armeringsberegninger av vegger 

� Ekstern kontroll av vårt arbeid 


12 Kilder 

12.1 Standarder 


NS-EN 1991-1-1:2002+NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner - Del 1-1: 

Allmenne laster - Tetthet, egenvekt og nyttelaster 

i bygninger 


Allmenne laster – Snølaster 


Allmenne laster – Vindlaster 

NS-EN 1992-1-1:2004+NA:2008 Eurokode 2: Prosjektering av 

betongkonstruksjoner - Del 1-1: Allmenne regler 

og regler for bygninger 

NS-EN 1993-1-1:2005+NA:2008 Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner - 

Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger 

NS-EN 1994-1-1:2004+NA:2009 Eurokode 4: Prosjektering av 

samvirkekonstruksjoner av stål og betong - Del 1- 

1: Allmenne regler og regler for bygninger 

Tek 10 Forskrift om tekniske krav til byggverk 

(Byggteknisk forskrift) 

http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100326-0489.html 

12.2 Faglitteratur 

1. www.peikko.no 

Informasjon om samvirkesøyler, samt dimensjoner på stålrør. 

2. Sintef Byggforsk, innhenting av informasjon i databladene i byggforsk serien 

471.031 - Egenlaster for bygningsmaterialer, byggevarer og bygningsdeler 

471.041 - Snølast på tak. Dimensjonerende laster 

471.043 - Vindlaster på bygninger 

471.044 - Vindlaster på bygninger. Forenklet beregning av vindkasthastighetstrykk 

3. Scandinavian Weldtech www.swt.eu 

Informasjon om samvirkesøyler 

4. Fritjov Irgens (2006) 7.utgave, Tapir Akademisk Forlag 

Knekking, spenninger ++ 

5. Svein Ivar Sørensen 2010 Tapir Akademisk Forlag 

Betongkonstruksjoner, betong ++ 

6. Forelesninger fra foregående år på HIN 



a) Bygningstatikk og konstuksjonsteknikk 

b) Husbygging 

c) Mekanikk 1 og 2 

d) Bygningsmaterialer 

e) Stål- tre- og betongkonstruksjoner 

12.3 Figurer 

Figur 1.1 Hentet fra http://maps.google.com 

Figur 1.2 Hentet fra tegningsgrunnlag fra Skanska 

Figur 1.3 Hentet fra tegningsgrunnlag fra Skanska 

Figur 2.1 Snitt av gulv pr m laget i Autocad 

Figur 2.2 hentet fra Byggforskserien 471.031 Egenlaster for bygningsmaterialer, 

byggevarer og bygningsdeler 

Figur 3.1 Hentet fra EC1, del 1-2 tab 6.2 

Figur 5.1 Hentet fra EC1, del 1-4 fig 7.4 

Figur 6.1 Figur laget i Autocad, avstand mellom armeringsjern 

Figur 6.2 Figur laget i Focus Konstruksjon av armering og armeringsmengde for gulv 

mellom B og C 

Figur 6.3 Hentet fra byggdetaljblad 522.874 betongdekke understøttet av søyler 

Figur 6.4 Figur laget i Autocad, viser hvordan stål\betongsøylen er tenkt. 

Figur 6.5 Målsetting av søyle, laget i Autocad 

Figur 6.6 Samvirkesøyle, hentet fra EC 4-1.1 avsnitt 6.7.1 (1) 

Figur 6.7 Laget i Focus Konstruksjon 

Figur 7.1 Plan over seksjonering av bygget, tegnet i Autocad 

Figur 7.2 M/V/U diagram for Akse A-B, laget i Focus Konstuksjon 

Figur 7.3 M/V/U diagram for alternativ seksjonering, laget i Focus Konstruksjon 

Figur 7.4 Hjørnene i bygget, og målsetting av disse. Laget i Autocad 

Figur 7.5 Toveis gulv 

Figur 8.1 Hentet fra TEK10 §11-2 

Figur 8.2 Hentet fra TEK10 §11-3, tab 1 

Figur 8.3 Branncelledeling i bygget, laget i Autocad 

Figur 8.4 Utvalg av feilmeldinger i Focus Konstruksjon 



VEDLEGG 

Bacheloroppgave i teknologi 



Peter P Fure 

09.06.2012 

Avdeling for teknologi 

Høgskolen i Narvik 



Innhold 

1 Vindlast ................................................................................................................................... 3 

1.2 Vindlast på de ulike soner ................................................................................................ 4 

2 Armering i de enkelte dekker .................................................................................................. 5 

3 Lastkombinasjoner i forhold til aksialkraft som går ned til søyle ........................................... 9 

3.1 Utregning av laster som går ned i søylen. ...................................................................... 14 

4 Kapasitet\knekk til søyle ....................................................................................................... 17 


1 Vindlast 

Sted: Bodø 

Terrengkategori 1 


Referanseharstighet: Vb,0 = 30 m/s (100 års returperiode) 

Vi får følgende grunnverdi for hastighetstrykket for hhv z < 29,6 m og > 29,6 m: 

Da grafene bare viser 2,15 KN/m 2 opp til 50 meter, og bygget vårt ligger på 60 meter, legger 

vi på 0,05 til 2,2 KN/m 2 

Qp0 (Z) = qp0 (60m) = 2,2 KN/m 2 

Qp0 (Z) = qp0 (29,6m) = 1,95 KN/m 2 

K1 = 1,0 ved flatt terreng (punkt V.4.2) 

K2 = 1,0 siden bygget ligger i et flatt terreng (Punkt V.5) 

K3 =1,15 da avstanden fra bygget til hav er 10 meter, og dette ikke finnes i tabell i V.6, så 

bruker vi 0,5 km. Delta nba = 1-0 = 1 

Cdir = 1,0 (punkt V.1) 

Vb0 = 30 m\s og V0 = 30 m\s 

Vb0 ≥ V0 


Calt = 1,0 

Velger en returperiode på 100 år: 

K=0,2 

p =0.01 

n= 0,5 

CSeason =1,0 (punkt V.1) 

Qp (60) = 

Qp (29,6) = 

( ( )) 

( ( )) 

1.2 Vindlast på de ulike soner 

Sikkerhetsfaktor ˠ settes til 1,5 (lasttilfelle B2) 


Sone A B D (Lo side) E (Le side) 

h/d =2,65 -1,4 -0,8 1,0 -0,6 

We 

(h≥29,6m)kN/m 2 -3,9 * ˠ 2,23* ˠ 2,79* ˠ 1,67* ˠ 

q dim 

(h≥29,6m)kN/m 2 

We 

(h≤29,6m)kN/m 2 

q dim 

(h≥29,6m)kN/m 2 

Tabellen viser dimensjonerende vinlast på vegger 

-5,85 -3,34 4,19 -2,5 

-3,46* ˠ -1,98* ˠ 2,47* ˠ -1,48* ˠ 

-5,19 -2,97 3,7 -2,22 

qdim vegg: Sone D + Sone E (h ≥ 29,6m) kN/m 2 = 4,19-(-2,5) = 6,69 kN/m 2 

qdim vegg: Sone D + Sone E (h ≤ 29,6m) kN/m 2 = 3,7 – (-2,22) = 5,92 kN/m 2 


2 Armering i de enkelte dekker 

Akse A-B 



Akse E-F 



Akse F-G 



Akse C og E 

Akse 7 og 8.1 




3 Lastkombinasjoner i forhold til aksialkraft som går ned til søyle 

Akse B-C 


Akse E-F 



Akse F-G 



Mellom C og E, akse 1-3 



Mellom akse B og F, 7 og 8.1 




3.1 Utregning av laster som går ned i søylen. 

Gulv 

Felt 1 Felt 2 

Søyle Opplagerreaksjon Opplagerreaksjon Lengde Lengde Total kN 

nr: (kNm) 

(kNm) 

Seksjon (m) Seksjon (m) 

B2 og 

F2 

117,3 116,8 3,6 1,8 632,52 

B3 og 

F3 

15,94 15,91 3,6 3,6 114,66 

B4 og 

F4 

50,48 62,31 3,6 3,6 406,044 

B5 og 

F5 

15,94 46,9 3,6 3,6 226,224 

B6 og 

F6 

117,3 53,15 3,6 3,6 613,62 

B7 17,7 15,26 3,6 2,15 96,529 

F7 123,81 55,95 3,6 2,15 566,0085 

E7 156,69 3,6 564,084 

C7 156,69 3,6 564,084 

E8.1 156,69 3,1 485,739 

C8.1 156,69 3,1 485,739 

D2 59,95 7,1 425,645 

E2 24,43 7,1 173,453 

C2 59,95 7,1 425,645 

R8.1 7,28 3,6 26,208 

W8.1 7,28 3,6 26,208 



Vegg 

Lengde (m) egenvekt vegg 

(kNm) 

Total (kN) 

B2 og 

F2 

5,5 16,8 92,4 

B3 og 

F3 

7 16,8 117,6 

B4 og 

F4 

7 16,8 117,6 

B5 og 

F5 

7 16,8 117,6 

B6 og 

F6 

7 16,8 117,6 

B7 3,4 16,8 57,12 

F7 3,4 16,8 57,12 

E7 3,1 16,8 52,08 

C7 3,1 16,8 52,08 

E8.1 3,1 16,8 52,08 

C8.1 3,1 16,8 52,08 

D2 7 16,8 117,6 

E2 7 16,8 117,6 

C2 7 16,8 117,6 

R8.1 16,8 0 

W8.1 16,8 0 

Isolasjon/eksteriør 

Egenvekt Areal Total 

B2 og F2 0,3 32,4 9,72 

B3 og F3 0,3 10,8 3,24 

B4 og F4 0,3 10,8 3,24 

B5 og F5 0,3 10,8 3,24 

B6 og F6 0,3 10,8 3,24 

B7 0,3 15,3 4,59 

F7 0,3 15,3 4,59 

E7 0,3 0 0 

C7 0,3 0 0 

E8.1 0,3 24,9 7,47 

C8.1 0,3 24,9 7,47 

D2 0,3 10,8 3,24 

E2 0,3 10,8 3,24 

C2 0,3 10,8 3,24 

R8.1 0,3 16,2 4,86 

W8.1 0,3 16,2 4,86 


Snølast Bodø 

Snølast Bodø Kvm 


B2 og 

F2 

2,56 25,2 64,512 

B3 og 

F3 

2,56 25,2 64,512 

B4 og 

F4 

2,56 25,2 64,512 

B5 og 

F5 

2,56 25,2 64,512 

B6 og 

F6 

2,56 25,2 64,512 

B7 2,56 14,61 37,4016 

F7 2,56 14,61 37,4016 

E7 2,56 20,34 52,0704 

C7 2,56 20,34 52,0704 

E8.1 2,56 20,34 52,0704 

C8.1 2,56 20,34 52,0704 

D2 2,56 23,2 59,392 

E2 2,56 25,2 64,512 

C2 2,56 23,2 59,392 

R8.1 2,56 6,66 17,0496 

W8.1 2,56 6,66 17,0496 

Total last ned i søyle: 

Søyle: Total aksialkraft 

(kN) 

B2 og F2 *16 etg 11818,75 

B3 og F3 *16 etg 3832,512 

B4 og F4 *16 etg 8494,656 

B5 og F5 *16 etg 5617,536 

B6 og F6 *16 etg 11815,87 

B7 *16 etg 2569,226 

F7 *16 etg 10080,9 

E7 *16 etg 9910,694 

C7 *16 etg 9910,694 

E8.1 *16 etg 8776,694 

C8.1 *16 etg 8776,694 

D2 *16 etg 8803,152 

E2 *16 etg 4773,2 

C2 *16 etg 8803,152 

R8.1 *16 etg 514,1376 

W8.1 *16 etg 514,1376 


4 Kapasitet\knekk til søyle 

Tverrsnitt plastisk aksialkraftkapasitet 


Npl,Rd = Aa + α Ac + +As = Aa ƒyd + α Ac ƒcd +As ƒsd 

A Tverrsnittarealet for delene stålprofil (Aa), betong (Ac) og armeringsjern (As) 

ƒd Dimensjonerende trykkfasthet for respektive deler, stålprofil (ƒyd), 

betong (ƒcd) og armeringsjern(ƒsd) 

α Korreksjonsfaktor 

α = 1,0 for betongfylte rør 

α = 1,0 for alle andre tilfeller 

Materialkoeffisienter 

stålprofil (𝛾Ma) = 1,05 

betong (𝛾c) = 1,5 

armeringsjern (𝛾s) = 1,15 

Aa = π(( 

As = 18* π( 

) 

- ( 

) 

Ac = Ac,tot - As = π( 

Npl,Rd = 15645 mm 2 * 

) 

) = 15645 mm 2 

=8838 mm 2 

) 

- 8838 = 178199 mm 2 

+ 1,0* 178199 mm2 

( ) 

Npl,Rd = 

Relative slankhet blir 

̅ √ 

= 13171 kN 

+ 8838 mm2 * 

Karakteristisk plastisk aksialkraft (Npl,Rk) kapasitet hvor materialkoeffisient er lik 1,0. 

Npl,Rk = 15645 mm 2 * 

+ 1,0* 178199 mm2 

( ) 

Npl,Rk = 

δ er definer i EC 4-1-1 avsnitt 6.7.3.3(1) 

stålbidraget (δ) være 0,2 ≤ δ ≤ 0,9 

δ = 

= 

Den kritiske aksialkraft (Ncr). 

Ncr = ( ) 

= 0,401 

= 16031 kN 

+ 8838 mm2 * 

L = 3800 mm (Knekklengde) 

(EI)eff = Ea Ia + Ke* Ecm Ic + Es Is Effektiv bøyestivhet.(sirkulær tverrsnitt er I like stor i y og 

z-aksen) 



Ke Korrigerings faktor som er 0,6 

E Elastisitetsmodul for delene, stålprofil (Ea), betong (Ecm) og armeringsjern (Es) 

Ea = 21000 N/mm 2 

Ecm, B40 = 34000 N/mm 2 

Es, B500 = 200000 N/mm 2 

I Annet arealmoment for delene , stålprofil (Ia), betong (Ic) og armeringsjern (Is) 

Ia = ( 

) 

= ( ) 

= 485202460,6 mm 4 

Is = (As *y 2 as) * 2 = 204241270 mm 4 (vi beregnet i excel pga sirkelformasjon for 

armeringsjern, se nedenfor) 

Ic = Ic, tot - Is = 

= 

(EI)eff = Ea Ia + Ke* Ecm Ic + Es Is 

(EI)eff = 21000 *485202460,6 + 0,6 *34000* + 200000*204241270 

(EI)eff = 1,95 * 10 14 Nmm 2 

Ncr = 

Den relative slankheten 

̅ √ 

√ 

= 133530 kN 

χ (knekkurver b med relativ slankhet) er 0,95 

NRd = χ * Npl.Rd (kN) 

NRd= 13171,35*0,95 =12513 kN 

Ned/NRd ≤ 1,0 

11819/12513 = 0,944 

Ned/NRd ≤ 1,0 OK! 

I for hvert enkelt armeringsjern i søylen 

Is zas 

1379219 53 

7188731 121 

15036875 175 

21038859 207 

22485836 214 

18862256 196 

11644556 154 

4246659 93 

237644 22 

204241270 

Antall arm. Ø 25 mm 

18 491

Rica Hotell i Bodø - Høgskolen i Narvik

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?