Hovedprosjekt 2012 Forord - Høgskolen i Narvik

Forord 

Hovedprosjekt 2012 

Hovedoppgaven er avsluttende del av et treårige bachelor utdanning i allmenn bygg ved 

Høgskolen i Narvik. Denne skal reflektere de kunnskaper vi har tilegnet oss under 

utdannelsen, og utdypende for de felt vi har berørt. 

Høsten 2011 tok vi kontakt med Rambøll Narvik, og denne oppgaven ble foreslått for oss. 

Oppgaven virket veldig interessant og utfordrende. Det var en oppgave som kunne ta for 

seg forskjellige hensyn. Valget falt på en relativt fullstendig forprosjekt-utredning i 

forbindelse med oppføring av to ekstra etasjer på en eksisterende boligblokk. 

I slutten av januar overtok Multiconsult, avdeling Narvik rollen som oppdragsgiver og 

ekstern veileder. 

Gruppen har bestått av: 

� Ole Marius Jensen 

� Jack Lorentzen 

� Lars Eckle 

Veiledere og oppdragsgiver: 

� Eigil Roaldset – Høgskolen i Narvik 

� Hugo Remlo – Multiconsult 

Gruppen har hatt ukentlige interne møter. Eksterne møter med veiledere har vært utført 

ved behov. Oppgaven har vært utfordrende og bydd på mange nye problemstillinger. 

Resultatet er en rapport som ikke er totalt uttømmende for hele prosjektet, men gir 

vurderingsgrunnlag for beslutninger. Det er mulig å basere videre arbeid på grunnlag av 

denne rapporten. 

Ønsker å rette en stor takk til våre veiledere for god hjelp og veiledning, samt andre som 

har bistått med nødvendige, nyttige kunnskaper og innspill. 

Narvik juni 2012 

Ole Marius Jensen 

Jack Lorentzen 

Lars Eckle 

Allmenn bygg Side 1


Innhold 

Forord ......................................................................................................................................... 1 

Sammendrag ............................................................................................................................... 3 

Innledning ................................................................................................................................... 4 

Bakgrunn ................................................................................................................................ 4 

Mål og begrensninger ............................................................................................................. 4 

Innhenting av tegninger og informasjon..................................................................................... 5 

Tegninger ................................................................................................................................ 5 

Samtaler .................................................................................................................................. 5 

Tilstandsvurdering .................................................................................................................. 6 

Vurdering og beregning av konstruksjonen ................................................................................ 7 

Materialvalg ........................................................................................................................... 7 

Kapasitetsvurderinger av eksisterende konstruksjon, med påbyggning av 2 ekstra etasjer ... 8 

Vegger .................................................................................................................................... 8 

Grunnforhold ......................................................................................................................... 11 

Fundamenter .......................................................................................................................... 11 

Dekke .................................................................................................................................... 11 

Vind ....................................................................................................................................... 11 

Beregning av stålramme ....................................................................................................... 13 

Beregning av Peva samvirkedekke ...................................................................................... 14 

Samvirke mellom stål og betong .......................................................................................... 15 

Jordskjelvanalyse ................................................................................................................. 16 

Ulykkeslaster ........................................................................................................................ 17 

Brann, lyd, U-verdi og TEK 10 generelt .................................................................................. 18 

Brannkrav ............................................................................................................................. 18 

Lydkrav ................................................................................................................................ 19 

U-verdi krav ......................................................................................................................... 20 

Planløsning og utforming etter TEK 10 ............................................................................... 21 

Ventilasjon, elektriske installasjoner og VVS ...................................................................... 22 

Tegninger .................................................................................................................................. 23 

Totalt kostnadsoverslag ............................................................................................................ 24 

Konklusjon ............................................................................................................................... 25 

Tilbakeblikk/diskusjon ............................................................................................................. 26 

Videre arbeid ............................................................................................................................ 27 

Kilder og hjelpemidler .............................................................................................................. 28 

Internett ................................................................................................................................ 28 

Standarder ............................................................................................................................ 28 

Bøker .................................................................................................................................... 29 

Hjelpemidler ......................................................................................................................... 30 

Vedleggsliste ............................................................................................................................. 31 

Allmenn bygg Side 2

Sammendrag 


Hovedrapporten Påbygging av to ekstra etasjer på eksisterende boligblokk tar for seg 

sentrale emner innenfor bygging og prosjektering av bygg – boligblokk. Det er per i dag 

tenkt en boligblokk på nabotomten som skal oppføres i seks etasjer hvorav de to 

øverste skal være tilbaketrukket. Det er derfor foreslått å øke den eksisterende 

boligblokken med to tilbaketrukne etasjer. Foreslått reguleringsplan er under 

behandling pr. dags dato. 

Rapporten er ment som et detaljert forprosjekt - et grunnlag for å vurdere om dette er 

et prosjekt som er gjennomførbart. Dette med tanke på bygningstekniske forhold ved 

eksisterende konstruksjon, ny konstruksjon og lønnsomhet. 

Viktige emner som er betraktet er: 

� Innhenting av tegninger og informasjon 

� Vurdere, og beregne konstruksjonen 

� Vurdere forsterkning, materialer, jordskjelv og eventuelle ulykkeslaster 

� Brann, lyd og U-verdi 

� Tegninger av bygget 

� Byggekostnader 

De ulike postene er vurdert og evaluert. Beregningene som er utarbeidet i rapporten 

tar utgangspunkt i Norsk Standard samt tegninger av eksisterende konstruksjon. 

Dimensjoneringer og kontroll er utført manuelt, og ved hjelp av ulike 

beregningsprogrammer. Viktige nøkkeltall kommer frem av tabeller og tegninger. 

Rapporten er hovedsaklig basert på: 

� TEK 10 med veiledninger 

� Byggforsk-serien fra SINTEF 

� Norsk Standard/Eurocode 

Tekniske tegninger, deriblant armeringstegninger ble tilskaffet i begynnelsen av 

prosjektet. Tegningene, og annen informasjon har vært til stor hjelp. 

Ulike materialvalg er blitt utført, og påbyggingen består av stålramme og samvirkedekke. 

Valget falt på denne løsningen på grunn av egnevekt og vindlaster. Forsterkninger er ikke 

nødvendig med dette materialvalget. 

Brann, lyd og U-verdi tilfredstilles gjennom egnede materialvalg. 

Tegninger og illustrasjoner av nytt bygg er utført i Revit Architecture. 

Økonomiberegninger viser at en påbygging vil kunne gi avkastning for borettslaget. 

Prosjektet er gjennomførbart. 

Allmenn bygg Side 3

Innledning 

Bakgrunn 


Vi var i utgangspunktet ikke sikker på hvilken type oppgave vi ønsket å skrive om, men 

valget falt raskt da denne oppgaven ble foreslått av Rambøll. En omfattende 

prosjekteringsoppgave som ville kunne belyse alle de mest interessante områder av vår 

utdanning. 

Temaet konstruksjon er interessant og spennende, og noe som ville kunne gi et bedre 

grunnlag i jobbsøkersammenheng. 

Utvikling i markedet og byggenæring går hurtig, og det er større og større behov for 

kompetanse på prosjektering av bygg. Ved å gå inn i ett så utfordrende prosjekt, hvor en 

må vurdere den eksisterende konstruksjonen, og den nye opp mot nye krav og vedtekter, 

vil man dekke et stort faglig interesseområde. 

Mål og begrensninger 

Denne rapporten er ment til å gi et vurderingsgrunnlag for om prosjektet er fornuftig å 

fortsette med. Den vil også kunne være et grunnlag for eventuelt videre arbeid. 

Rapporten dekker tema som er aktuelle og mest kritiske i et forprosjekt. Skjønnsmessige 

begrensninger har blitt utført med bakgrunn i de antall timer som var til rådighet. 

Prosjektering som ikke er utført er markert i kapittel ”videre arbeid”. 

Allmenn bygg Side 4


Innhenting av tegninger og informasjon 

Tegninger 

Rambøll hadde tegninger av bygget. Etter vurdering av disse tegningene fant man ikke 

armeringstegninger. Disse hadde derimot Multiconsult Narvik, som hadde kjøpt opp 

arkivet til A. Stoltenberg. 

Tegningene omfatter fundamenter, armering og detaljer. 

(se vedlegg 1.1 til 1.6) 

Samtaler 

Kjetil Kristiansen (NaBBL) opplyste at bygget er fundamentert hovedsaklig på fjell med 

unntak av trappehus som er fundamentert en halv til en meter over fjell. 

Anne Lise Kristensen (styreleder) ga oss generelle opplysninger om bygget. 

Allmenn bygg Side 5

Tilstandsvurdering 


Bygningen, Herjangsveien borettslag er en plass-støpt betongbygning i 4 etasjer pluss 

kjeller. Denne ble prosjektert av Siv.ing. Adolf Stoltenberg i 1976-77. Stoltenberg var kjent 

for å være flink og kreativ med sine løsninger. 

Kreative løsninger er noe en må være oppmerksom på ved tolkning av tegninger og 

konstruksjon. 

Det ble utført en enkel tilstandsvurdering av bygget basert på Byggforsk 700.305. 

Tilstandsvurderingen viste ingen alvorlige skader eller mangler på bygget. Horisontale riss 

på utvendige vegger mot nord og sør (se vedlegg 17) er største bekymring. Disse blir tildekt 

ved utlekting og etterisolering av gavlveggene i forbindelse med oppføring av ekstra 

etasjer. Videre eksponering av fukt, karbonatisering og eventuelle klorider blir dermed 

begrenset. 

Det er ikke vurdert om bygget har noen verneverdige aspekter. 

(se vedlegg 2 og 17) 

Bilde av Herjangsveien borettslag: 

Fotograf: Lars Eckle 

Allmenn bygg Side 6


Vurdering og beregning av konstruksjonen 

Materialvalg 

Allerede i oppstartsfasen ble materialvalg vurdert. Dette er en viktig faktor med tanke på 

konstruksjonens egenvekt, vindkrefter, brann, økonomi og energi. 

Konstruksjon i ulike kombinasjoner av tre, stål, betong, samvirkekonstruksjoner og 

forskjellige elementer er vurdert. 

Første kriteriet er at eksisterende konstruksjon skal kunne bære den ekstra lasten som 

påbygging medfører. Ny konstruksjon må derfor ikke påføre for stor belastning. 

Overslag av laster med tanke på ulike materialer er gjort. Det har vist seg at dersom 

betongvegger benyttes som nye konstruksjonsdeler vil det ikke være mulig å oppføre 2 

ekstra etasjer uten å måtte forsterke fundamentene mht forankring av armeringen. Det 

er derfor benyttet stålrammer som bærende veggkonstruksjon. Lavere egenvekt er 

dermed oppnådd. Utfordringen med denne løsningen er opptak av horisontale 

vindkrefter og sammenbinding av konstruksjonen mot eventuelle ulykkeslaster. 

Dimensjonerende vindkrefter krever at konstruksjonen må ha en tilpasset egenvekt. 

Dersom de nye etasjene har for lav egenvekt, vil det være problematisk å sammenbinde 

dekker og stålrammer. 

Beregninger med tanke på denne problemstillingen er utført i statikkprogrammet Focus. 

Nyttelaster er fjernet og kun egenlaster med lastfaktor lik 1,0 er tatt med i beregningene. 

Målet var å fastslå eventuell vertikal strekk på ny konstruksjon, og om eventuell 

mekanisk sammenbinding kunne oppnås. 

Disse kriteriene, samt lange spenn, legger føringer for materialvalg. 

De lange spennene er et resultat av hvor bærende vegger befinner seg i eksisterende 

konstruksjon. 

Ulike krav i TEK og PBL legger føring for valg av vinduer, dører, vegg og tak oppbygging, 

samt hvordan disse bør utføres. 

Dekket utføres som et Peva samvirkedekke. Forklaringen bak dette er at man vil oppnå et 

skreddersydd og stiv løsning for dette bygget. Stålet i platene og armeringsstålet generelt 

vil være mer identisk med eksisterende bygg, enn hva hulldekkeelementer vil være. 

Resultatet blir et relativt homogent bygg. 

Ulempen med denne typen dekke er at det krever understøttelse i byggeperioden på 20 

dager. Understøttelsen bidrar til reduksjon av varig nedbøyning. 

Økonomiske vurderinger er gjort i Holteprosjekt, og vi har funnet at denne løsningen vil 

være et noe rimeligere alternativ enn hulldekkeelementer. Valg av denne løsningen 

kommer også på bakgrunn av interesse for samvirkekonstruksjoner. 

Allmenn bygg Side 7


Kapasitetsvurderinger av eksisterende konstruksjon, med påbygging av 

to ekstra etasjer 

Påbyggingen skal utformes av stålrammer og Peva samvirkedekke. 

Denne ekstra belastningen inngår i beregningene som egenlast. I tillegg er det tatt med 

snø-, vind- og nyttelast. 

Eksisterende vegger, dekke og fundamenter besår av betong, kvalitet B20. 

(se vedlegg 3) 

Vegger 

Veggene innehar ikke minimumsarmering iht NS-EN-1992-1-1. 

Kapittel 12 i standarden omhandler akkurat denne type betongkonstruksjoner, og dette 

kapittlet har blitt benyttet. 

Uarmert/lette armert betong er mindre duktil enn betong som er fullt armert. På dette 

grunnlaget reduseres αcc som er 0,85 til αcc,pl som er 0,80. Dette gir utslag i 

dimensjonerende styrke. 

(α er en faktor som tar hensyn til langtidslastlast, som igjen reduserer trykkfastheten over tid) 

Beregninger med hensyn til trykk og knekking er utført med utgangspunkt i to mest 

kritiske snitt. 

Allmenn bygg Side 8


Illustrasjonen viser kritisk snitt ved et av byggets hjørner i 1 etasje: 

Hentet fra vedlegg 1.1. 

Dimensjonerende last er beregnet til 160 kN/m for dette snittet. 

Det er konservativt vurdert en eksentrisitet på 30 mm. 

Veggen har 20mm isolasjon mht kuldebro i etasjeskiller (se vedlegg 1.5). Tverrsnittet for 

betongen reduseres dermed med 20 mm. Veggen er fastholdt på tre sider. 

Beregninger er utført, og dimensjonerende kapasitet er 390 kN/m. 

Allmenn bygg Side 9


Illustrasjonen viser kritisk snitt i kjelleretasjen hvor innervegg er 150mm tykk. 

Belastningsbredden settes til 4,8 meter: 

Hentet fra armeringstegning over fundamenter. 

Dimensjonerende last er beregnet til 341 kN/m for dette snittet. Det er konservativt 

vurdert en eksentrisitet på 20mm. Vurderingen settes opp mot det andre snittet. Veggen 

har ingen isolasjon, noe som gir fult tverrsnitt. Veggen er her fastholdt i fire retninger. 

Reduksjonsfaktor vil ved utregning gi en større verdi enn det andre snittet, og dermed 

oppnå en vesentlig økning av kapasiteten. 

Det er ikke behov for noen videre beregning. 

Konklusjonene er at de eksisterende veggene er funnet sterke nok for å tåle en 

påbyggning av ovenfornevnt type konstruksjon med god margin. 

Allmenn bygg Side 10

Grunnforhold 


Grunnforholdene antas å være utsprengt og planert på fjell. Betraktningen gjøres med 

hjelp av byggtegninger, samtale med personer som var på befaring under oppføringen av 

bygget, og ut i fra gamle bilder av området. 

Byggegrunnen formodes konservativ å ha et tillatt grunntrykk på 0,3 MPa. 

Dimensjonerende trykk er beregnet til 0,25 MPa. 

Fundamenter 

Fundamentenes armering med tanke på moment er på 523,6 mm 2 . Behovet for å oppnå 

tilstrekkelig kapasitet er 177,6 mm 2 , men minimumsarmeringen krever 285 mm 2 . 

Fordelingsarmeringen er på 201 mm 2 , med et krav til minimumsarmering på 105 mm 2 . 

Kravet til maks avstand mellom stengene på 450 mm er også innfridd. 

Fundamentene innehar ikke skjærarmering. Ut i fra NS-EN-1992-1-1 er det ikke krav om 

dette. 

Heftkapasiteten til strekkarmeringen vurderes ut i fra ulike innfallsvinkler. Fundamenter 

som er mest kritiske har størrelser på 900*300 og 800*250 (b*h). 

Vurdering av heft er utført på to måter, ut i fra ren momentbetraktning, og etter NS-EN- 

1992-1-1, 9.8.2.2. 

Fundamentene er vurdert til å ha kapasitet for en påbygning av to ekstra etasjer som 

består av samvirkedekke og stålrammer. 

Dekke 

Dekke som nå fungerer som tak til bygget, er identisk med øvrige dekker. Armering, 

sammenbinding og tykkelse er helt lik. Videre vurderinger gjøres ikke på dette stadiet, da 

det vurderes som akseptabel løsning at taket vil fungere som dekke. Tak vil ha en større 

belastning enn dekke etter NS-EN 1990 og NS-EN 1991-1-3. 

Vind 

Grunnverdier for Narvik og lokalisering er hentet fra NS-EN 1991-1-4 

Forenklet metode etter NS-EN 1991-1-4 beskriver metode for å finne vindtrykkhastighet. 

Sammenstilling av resultatet etter manuelle beregninger med verdi funnet i RIF regneark 

(se vedlegg) gir høyest verdi i RIF beregningen. Da denne er størst ble denne brukt videre 

i oppgaven. 

Vindtrykkhastighet q(z)p = qp0(z) ≈ 1,4 kN/m² 

Verdien er brukt for å finne trykk og sug på vegger og tak (Se vedlegg 4.1). Resultatet her 

er videre brukt i beregninger av kapasitet. 



Det ble gjort forenklede betraktninger med hensyn til konstruksjonen. 

Stabiliteten til bygget er enkelt vurdert med tanke på denne vindkraften. Tyngdepunktet 

av bygningsmassen ble beregnet, og egenvekten til konstruksjonen er så stor at bygget 

ikke vil vippe eller få strekk på grunn av løft (se illustrasjonen under). Det samme gjelder 

vegg med minst egenvektbelastning. Når det gjelder den eksisterende konstruksjonen er 

det gjort enkle overslag med tanke på ekstra trykkraft ut fra tyngdepunktet til bygget. 

Vurderingen gjøres ved å se på byggets bærevegger som en stor veggskive. Dette gir 

veggene et svært stort annet arealmoment I lik 1,4x10 15 mm 4 i forhold til moment fra 

vindkraft lik 185 kNm, noe som resulterer i en ubetydelig trykkraft (vedlegg 4.3). 

Per Kr. Larsen konstruksjonsteknikk 2008 - side 112 sier: ”Boligblokker ble tidligere ofte 

bygget i plasstøpt betong, med bærende gavl- og innervegger. Dette gir en monolittisk 

konstruksjon med stor stivhet i alle retninger. Det er derfor ikke nødvendig å gjøre 

spesielle vurderingerav stabiliteten til slike bygg”. 

Vindkrefter er spesielt vurdert med hensyn til den nye delen av konstruksjonen. Dette 

gjelder beregninger som er gjort i Focus med tanke på vindkryss og stål-stavenes 

dimensjon og kapasitet, samt beregninger som gjelder forankringer. 

(se vedlegg 4.1, 4.2 og Focus- beregninger 5.1(mappe)) 

Illustrasjonen viser skisse med beregnede krefter – brukt til momentberegninger. 

Egenvekt er adskillig større enn maksimalt opptredende vindkraft: 


Beregning av stålramme 


Alle beregninger er utført i Focus statikkprogram. Det er utført manuell kontroll av disse 

beregningene. 

Det benyttes kun stål i kvalitet S 235. 

Stål-stavene er utførte i UPE 80, 100 og 120, samt noe i HEA 120. Dette varierer mellom 

etasjene. 

Vindavstivninger er utført i samme profiler som stål-stavene, men det er også lagt inn en 

del rundstål. Rundstålet er kun beregnet for strekkrefter. 

(se vedlegg 5.1 og 5.2) 

Oversiktsbilde av vegger som understøtter dekke/tak i 5 og 6 etasje tegnet i Revit: 

Illustrasjonen viser metodikken til hvordan stål rammenes belastninger er fordelt. 

Verdiene til egenlast, nyttelast, vindlast og snølast vises fram i datafiler i Focus 

konstruksjon, samt utførte beregningsrapporter i pdf format. 


Beregning av Peva samvirkedekke 


Beregninger er utført manuelt, og kontroller opp mot Peva beregningsprogram. 

Dette beregningsprogrammet innehar ikke oppdatert NS-EN. 

De ulike beregningsformene samsvarer ikke helt, og da spesielt med tanke på 

nedbøyning. Manuelle beregninger resulterer i halvparten av nedbøyningen (20,5 mm og 

26,1 mm), mens Peva program gir (50 mm og 47 mm) 

Dekketykkelsen måtte økes fra 200 mm til 220 mm i Peva beregningsprogram. Dette 

gjelder kun takdekket. 

Begge metoder gir kapasitetsvurderinger som er innenfor tillatte verdier. (se vedlegg 6.1 - 

6.5) 

Illustrasjon av Peva samvirkedekke: 

Hentet fra: http://www.alsvag.no/PEVA-R-45 

Snittegning av Peva 45: 

Hentet fra: 

http://x1.norbye.no/alsvag.no/index.lasso?cat=Samvirkeplaten%20PEVA%AE45&site=als 

vag.no 


Samvirke mellom stål og betong 


De horisontale vindkreftene mellom stålsvill og Peva dekke tas opp ved bruk av 

sveisbolter. Ved endeopplegg, dvs yttervegger, bøyes det i tillegg armeringsjern rundt 

sveisbolter som forankres inn i betongdekket, samt parallel lengdearmering på motsatt 

side av sveisboltene. 

Kreftene mellom stålstaver og Peva dekke tas opp med Hilti bolter og forankringsplater. 

Beregninger av Hilti bolter og størrelse av forankringsplater er utført med Hilti PROFFIS 

anchor. 

Det er ingen horisontale krefter som tas opp ved ytterveggenes kanter. Dette er spesielt 

viktig på dekke i 5 etasje, som både har større belastning og lavere kvalitet på betongen, 

satt opp mot 6 etasje. 

Opplegg/fot på stålstaver mot betongdekke er ikke konstruert. Stav som har største 

vertikal kraft (5 etg) har behov for kontaktflate på ca 120mm*210mm. Stålfot må gi en 

jevnt fordelt kraft mot betongen. 

(se vedlegg 7.1 - 7.9) 

Illustrasjon fra beregning utført i Hilti PROFFIS anchor program: 

(se vedlegg 7.6) 


Illustrasjon av sveisbolter: 


Hentet fra: http://www.jamestownprofiling.com/gallery/index/plate-girders/20 

Jordskjelvanalyse 

Bygget er sjekket opp mot NS-EN 1998 – Prosjektering av konstruksjoner for seismisk 

påvirkning. 

Standarden angir kriterier for når det må tas hensyn til- og når det ikke trengs å tas 

hensyn til seismiske laster i standarden. 

Påvisning av seismisk last kan unnlates hvis (NS-EN 1998) : 

- ag*S ≤ 0,49 m/s². - ag ≤ 0,39 m/s² 

- Konstruksjoner i seismisk klasse I, og lette byggverk av tre. 

Beregningene viser nivå under terskelverdi. Det vil si at lokaliseringen betegnes som et 

område med svært lav seismisitet. 

Bestemmelsene i Eurokode 8 viser dermed at det ikke er nødvendig å påvise kapasitet 

som inkluderer seismiske laster. 



Ulykkeslaster 


Boligblokken er i konsekvensklasse 2b. Dette er på bakgrunn av at det er en boligblokk 

som overskrider 4 etasjer. 

NS-EN 1991-1-7 oppfordret til å gjennomføre tiltak for å redusere risikoen for 

ulykkeslaster. Eksempel kan være å sette opp beskyttelse som stolper eller rekkverk. På 

denne måten vil en forhindre at en kraftpåvirkning oppstår direkte på bygget. 

Med tanke på støt fra kjøretøyer anbefales at egnet rekkverk/autovern settes opp rundt 

byggets utsatte sider. Vurderinger angående støt ved prosjektering av eksisterende bygg 

er noe usikkert. 

Bygningen befinner seg i konsekvensklasse 2b, og det bør settes krav til horisontal og 

vertikal sammenbinding. Bygningen skal prosjekteres for å motstå brudd som følge av et 

lokalt brudd uten spesifikt årsak (se NS-EN 1991-1-7, tillegg A). 

Vurderinger av horisontal og vertikal sammenbinding er utført, og det er vist at dette er 

gjennomførbart. Riktignok kreves dette et rikelig antall bolter og en viss størrelse av 

forankringsplatene. Sveisbolter, og eventuelle gjennomgangsbolter som er ment for å 

sammenbinde toppsvill og dekke gjennstår som videre arbeid. 




Brann, lyd, U-verdi og TEK 10 generelt 

Brannkrav 

TEK 10 angir krav for utførsel av bygninger for å motstå brann. 

Eurocode 2 og 3 gir beregningsgrunnlag opp mot brann. Dette betraktes og beregnes i 

«Vurdering og beregning av konstruksjonen.» 

Risiko- og brannklasse for bygget: 

� Risikoklasse 4 

� Brannklasse 3 

Eksisterende bygg er med på å bestemme løsninger med tanke på utforming og bærende 

konstruksjon. 

Vedlegg nr 10 viser krav til detaljer og flere løsninger. 

Hver nye leilighet utføres som egen branncelle med rømningsvei til trapperom og balkong 

med god tilgang for eventuell redningsinnsats. 

Hele blokka utstyres med brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer. 

De fleste brannkrav blir tilfredsstilt når utførelsen av vegger, tak, gulv, vinduer og dører 

utføres i lydabsorberende materialer og lydhemmende kostruksjon. 

Trapperommet, tr1, er egen branncelle og utføres i brannhemmende materialer. 

Illustrasjonen viser skisse over brannklassifisering av hovedsystem i boligblokk : 

Kilde: www.bks.byggforsk.no (se vedlegg 10) 


Lydkrav 

Krav, NS 8175: 


Klasse C tilfredsstiller bygningsmyndighetenes minstekrav (TEK 10). 

Dette bygget er dimensjonert etter klasse C. 

Laveste grenseverdi for veid feltmålt lydreduksjonstall, R'w: 

Mellom boenheter, fellesarealer o.l. : R'w ≥ 55 dB 

Høyeste grenseverdi for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L'n,w : 

Mellom boenheter: L'n,w ≤ 53 dB 

I boenheter fra toalett, bad, terrasse L'n,w ≤ 58 dB 

Høyeste grenseverdi for etterklangstid, T: 

I trapperom/fellesarealer/fellesgang T ≤ 1,3 s 

Krav til støynivå fra tekniske installasjoner: 

Lp,AFmax ≤ 32 

Lp,AeqT ≤ 30 

Lp.CFmax ≤ 47 

Grenseverdier for støy utenfra (dB) 

Dag Lp,Aeq,24h ≤ 30 

Natt Lp,AFmax ≤ 45 

Bygget blir utført med lydreduserende vinduer, lydvegger, lydabsorberende materialer på 

gulv og andre detaljer for å komme innenfor angitte grenseverdier. 

Vedlegget angir krav og viser detaljerte valg av løsninger. 


Illustrasjon hentet fra bks.byggforsk.no Illustrasjon hentet fra rockwool.no 


U-verdi krav 


Krav til u-verdi, etter TEK 10: 

Yttervegg ≤ 0,18 W/( ) 

Tak ≤ 0,13 W/( ) 

Glass, vindu/dør ≤ 1,2 W/( ), maks 20 % av oppvarmet BRA 

Beregnet u-verdi: 

Yttervegg front og bakvegg – 0,17 W/( ) 

Yttervegg gavl – 0,18 W/( ) 

Tak – 0,12 W/( ) 

Glass, vindu/dør -1,0 W/( ), Under 19 % av oppvarmet BRA 

Yttervegger mht langsider er oppbygd med 198 mm trestender og 48 mm innvendig 

utlektning. 

Gavlveggene er oppbygd med 120 mm UPE stålstender, 70 mm innvendig utlektning og 

100 mm utvendig. Dette for å opprettholde krav til lyd, brann og u-verdi. 

(se vedlegg 12.1 - 12.3) 

Illustrasjon over oppbygging av ulike yttervegger: 

Yttervegger langsider Yttervegger kortsider 

Hentet fra org.ntnu.no/byggverksted Hentet fra Handbok for ytterväggar 



Planløsning og utforming etter TEK 10 

Leilighetene er utført på best mulig måte med tanke på utforming da det var en del 

begrensninger med hensyn til eksisterende bygg. Bredde i korridor ved leilighetsdører vil 

ikke tilfredsstille krav, og det må søkes dispensasjon på dette punkt. 

Alle de fire leilighetene får et bruksareal på 77 og er identiske bortsett fra terrassene 

som varierer noe. 

Hver leilighet inneholder: 

� Kjøkken - 15,8 

� Bad - 7,3 

� To soverom – 7,2 og 10,4 

� Stue/oppholdsrom – 30,9 

� Bod – 2,25 

� Gang/garderobe – 3,1 

� Terrasse 5.etg – 26 

� Terrasse 6.etg – 17,4 

Vedlegg viser plantegninger. 


Utformingen av leilighetene er basert på TEK 10 kapittel 12. Planløsning og bygningsdeler 

i byggverk. 

Det er heis i bygget og trinnfri adkomst. Alle dører skal ha minimum 900 mm bredde og 

terskelhøydene maksimum 25 mm. Vinduer utføres som rømningsvinduer fra sov- og 

oppholdsrom. 

Badet vil få gulvplass foran toalett med radius minimum 1,5 meter, fri gulvplass på den 

ene siden av toalettet på minst 0,9 meter og minst 0,2 meter på den andre siden samt 

trinnfri dusjsone. 

Hver av leilighetene vil også ha bod, samt sportsbod i kjeller og god bredde på terrasser. 



Ventilasjon, elektriske installasjoner og VVS 

Blikkenslagerbedrift Chr. Føre AS og elektrikerfirma Haneseth avdeling Narvik AS har 

foreslått tilfredsstillende løsninger angående mekanisk balansert ventilasjon og 

standard elektriske installasjoner, med kostnadsoverslag. 

Med hensyn til VVS har vi plassert bad og kjøkken strategisk ovenfor hverandre slik at 

rørgater kan videreføres til nytt påbygg. 

Illustrasjonen viser løsning av mekanisk balansert ventilasjon 



Tegninger 


Nye tegninger er basert på de originale tegningene som er tilskaffet, samt befaring. 

Tegneprogrammet som er benyttet er Revit Architecture. 

Tegningene omfatter fasader av eksisterende bygg, fasader nytt bygg, samt 

plantegninger. Alle tegningene er i 3D. 

I tillegg er det laget tegninger som viser plassering av stålstaver. 

Opprinnelige tegninger legges ved som egne vedlegg. Golv-, tak-, snitt- og plantegninger 

legges ved. Armeringstegninger legges ikke ved. Dette er grunnet opphavsrett da 

rapporten blir offentliggjort. 

(se vedlegg 1.1 – 1.6, 14 og 16) 

Bygget tegnet i Revit – Før og etter. 


Totalt kostnadsoverslag 


Huskostnad (1-6) 5 920 503 kr 

Entreprisekostnad (1-7) 5 952 553 kr 

Byggekostnad (1-8) 6 246 665kr 

Grunnkalkyle (1-9) 8 320 832 kr 

Sikkerhetsmargin + tillegg 5% (6 000 000) 300 000 kr 

Rammekostnad 8 620 832 kr 

Har ekstra sikkerhetsmargin i arbeidsgiveravgift som ikke er justert ned fra 14,1 % til 5,1 

% i Narvik (regjeringen.no). 

Forventet prosjektkostnad pr leilighet (Rammekost/ant leiligheter) 2 155 208 kr 

Pris pr kvadratmeter leilighet med fellesområder (Prosj.kost. / m2) 23 684 kr 

Forventet salgspris pr m2 i Nordland (mars 2012) 

(http://www.dn.no/eiendom/bolig/article1598387.ece) 28 800 kr 

Denne er litt lav da dette er et snitt for hele Nord Norge. 

(Tromsø 32 300 kr) 

Ca kvadrat pr leilighet med felles område er 364/4 = 91 m2 

Forventet inntekt på salg av leilighetene (forventet salgspris * m2) 2 620 800 kr 

Total salgsinntekt (forventet inntekt pr leilighet * ant leiligheter) 10 483 200 kr 

Total differanse prosjektkostnad og salg – forventet overskudd 1 862 368 kr 

(se vedlegg 15.1 – 15.3) 


Konklusjon 


Etter 1280 timer med prosjektarbeid er det opparbeidet et detaljert forprosjekt med 

resultater som absolutt er mulig å bygge videre på. 

Rapporten viser at det eksisterende bygget har tilstrekkelig kapasitet for påkjenningen av 

to nye etasjer. 

Påbygging av Herjangsveien borettslag vil kunne gi økonomisk avkastning. 

Bygget er foreslått med terrasse på tak som utnytter solforhold. 

Det er utarbeidet en rapport med vedlegg som inneholder tegninger, beregninger, 

beskrivelser og diverse prosjektdokumenter. 


Tilbakeblikk/diskusjon 


� Vertikale staver som er utført som HEA profiler kan med fordel reduseres til UPE 

profiler hvis senteravstanden endres fra 1200mm til 600mm. Trykket på betongen 

vil dermed bli mer jevnt fordelt over akkurat disse områdene, og fot/trykkplate til 

stavene blir mindre i areal. 

� Ulike vertikale strekklaster og horisontale forskyvningskrefter på staver gjør at det 

i noen tilfeller er utfordrende å sammenbinde stål og betong. Ved eventuell 

forsterkning av fundamentene kan vegger oppføres i betong, men da til øke 

kostnader. Sammenbinding av betong og armering mellom etasjene er mindre 

krevende. Betongen vil samtidig få jevnt fordelt trykkbelastning istedenfor rene 

punktbelastninger. 

� Det er svært vanskelig å beregne u-verdien i en vegg oppbygd av stålstender på 

grunn av at stålet høye varmekonduktivitet. Det er vanlig at steget i en 

stålstender blir delvis perforert med hull for å begrense varmekonduktiviteten. I 

et slikt tilfelle bør man beregne u-verdien ut ifra en numerisk tabell som kan 

håndtere dette. 


Videre arbeid 


Det er en del relevant materiale og beregninger som ikke er rukket over i dette 

forprosjekt. 

Detaljer som må ses mer nøye på: 

� Dimensjonering av fot til staver 

� Knutepunkter mellom stav og toppsviller, samt stav og fot. 

� Vertikal sammenbinding mellom sveisbolter og dekke/tak – ulykkeslast. 

� Økonomi på et mer grundig nivå. (Erfaring) 

� Byggetid og okkupering av område utenfor (Erfaring) 

� Reguleringsplan arbeid. 

� Søknadsprosess - noen krav bør søkes fritak for. 

� Tekniske installasjoner må utdypes mer nøyaktig. 

� BIM – modellering. 

� Trappehus med heis 

� Veranda og terrasser. 


Kilder og hjelpemidler 

Internett 


Sintef Byggforsk Kunnskapssystemer 

www.bks.byggforsk.no 

Datablader: 

522.513 Lydisolerende tunge etasjeskillere 

524.325 Lyd – lette innervegger 

527.307 Støy – korridorer og trapperom 

421.425 Isolering mot utendørs støy 

321.022 Oversikt over krav og løsninger ved brannteknisk prosjektering 

520.315 Brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner 

520.322 Brannmotstand for vegger 

700.305 Tilstandsvurdering 

471.017 Kuldebroer 

Rockwool 

www.rockwool.no 

U-verdi beregningsprogram 

NorDan 

http://www.nordan.no/wp-content/uploads/2010/12/Vindu-prisliste-2010.pdf 

Norsk Stål 

http://www.norskstaal.no/ 

Jamestown 

http://www.jamestownprofiling.com/gallery/index/plate-girders/20 

Alsvåg 

http://x1.norbye.no/alsvag.no/index.lasso?cat=Samvirkeplaten%20PEVA%AE45&site=als 

vag.no 

http://www.alsvag.no/PEVA-R-45 

Standarder 

NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner 

NS-EN 1991-1-1 Tetthet, egenvekt, nyttelast. 

NS-EN 1991-1-3 Snølaster 

NS-EN 1991-1-4 Vindlast 



NS-3491-4 Vindlast – eldre standard. 

NS-EN 1991-1-7 Ulykkeslaster 

NS-EN 1992 Prosjektering av betongkonstruksjoner 

NS-EN 1993 Prosjektering av stålkonstruksjoner 

NS-EN 1994-1-1 Prosjektering av samvirkekonstruksjoner for stål og betong 

NS-EN 1994-1-2 Prosjektering av samvirkekonstruksjoner for stål og betong - Brann 

NS-EN 1998 Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning 

NS 8175:2008 Akustikk og støy 

NS 3453 Kostnader ved byggeprosjekt 

Bøker 

Betongelementboka 

Forsen, Vennesland, Vinje 

bind D – Brannmotstand, bestandighet og tetting – 1997 

ISBN: 9788299188074 

Østreng, Alexander, Knutstad 

bind E – Varmeisolering og lydisolering – 1997 

ISBN: 9788299188081 

Bygningsteknisk forskrift med veiledning – TEK 10 

Edvartsen og Ramstad 2010 Trehus, håndbok 53. Norges byggforskningsinstitutt. 

ISBN: 9788253609195 

HB 248 - Statens vegvesen – Lyd. 

Holte prosjekt, Kalkulasjons-nøkkelen 2011. 

Irgens 2000– Statikk - Statiske beregninger 

ISBN: 8251916003 

Jensen og Hansen 2010 – Bygnings-beregninger- 

ISBN: 9788757127249 

Kolstad 2011 – Revit Architecture 

ISBN: 9788205407350 

Larsen, 2008 - Konstruksjonsteknikk – Laster og bæresystemer 

ISBN: 9788251923750 

Røhne og Vangestad – 2001- Betongkonstruksjoner 

ISBN: 8205295077 



Røhne og Vangestad – 1982- Betongkonstruksjoner dimensjonering 

ISBN: 82-00-28220-1 

Beton-Kalender 1987 Teil 1 

ISBN: 3-433-01102-8 

Svensson Tengberg 2004 – Handbok för ytterväggar 

ISBN: 917127040 X 

Sørensen 2010 – Betong konstruksjoner 

ISBN: 9788251925396 

Tyren 2010 - PBL 

ISBN: 9788215017471 

Utsi og Lagerquist - Kompendie – Etter NS-EN 1994-1-1 

Hjelpemidler 

Revit architecture 

Focus konstruksjon 2012 – Studentversjon 

Peva 45 versjon 1.1.6 

Hilti proffis anchor versjon 2.3.0 

RIF regneark – Vindberegning etter NS 3491-4 

Rockwool web-basert beregningsprogram. 

Paint – skisser 

MS- Office. 


Vedleggsliste 

Finnes på vedlagt CD 


1.1 Tegninger gulv over 1 etg 

1.2 Gulv over 2 og 3 etg 

1.3 Gulv over 4 etg 

1.4 Plantegning 1 2 3 4 etg 

1.5 Snittegning overgang yttervegg dekke 

1.6 Tak tegning 

2 Tilstandsvurdering 

3 Kapasitetsvurderinger av eksisterende bygg 

4.1 Vindlaster 

4.2 Vind RIF vindhastighetstrykk 

4.3 Trykk og strekk pga vind 

5.1 Focus beregning av bindingsverk i stål (MAPPE) 

5.2 Stikkontroll av Focus 

6.1 Peva samvirkedekke 5 

6.2 Peva samvirkedekke – 6 

6.3 Støttearmering over midtfelt 

6.4 Peva program 5etg (MAPPE) 

6.5 Peva program 6etg (MAPPE) 

7.1 Forbindelse sveisebolter 

7.2 Hilti midtvegger 5etg 

7.3 Hilti midtvegger 6etg 

7.4 Hilti ved trappehus 5etg 

7.5 Hilti ved trappehus 6etg 

7.6 Hilti yttervegg 5etg 

7.7 Hilti yttervegg 6 etg 

7.8 Hilti ulykkeslast 5 etg midtvegg vertikal sammenbinding 

7.9 Hilti ulykkeslast 6 etg midtvegg horisontal sammenbinding 

8 Jordskjelv 

9 Ulykke 

10 Brann 

11 Lyd 

12.1 U-verdi 

12.2 U-verdi Rockwool Evaluering mot TEK 10 

12.3 U-verdi Rockwool konstruksjonsdata 

13 Ventilasjon 

14 Nye tegninger (MAPPE) 

15.1 Kostnadsoverslag 

15.2 Prisoverslag elektriker 

15.3 Stålpriser 

16 Revit programfiler (MAPPE) 

17 Bilder (MAPPE) 

18.1 Microsoft Project - Prosjektplanlegging - red 06.06 

18.2 Microsoft Project – timer 

18.3 Notat om fremdrift gjennom prosjektet 

18.4 Regneark timeforbruk - S-kurve - revidert juni 

18.5 Uke oppfølging_ gjennomførte aktiviteter

Hovedprosjekt 2012 Forord - Høgskolen i Narvik

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?