Budsjett 2011 vedteke - Hordaland fylkeskommune

Budsjett 2011Økonomiplan 2011-2014TEKSTHEFTEOPPDATERT ETTER BUDSJETTVEDTAKET14. DESEMBER 2010

INNHALDInnhald .......................................................................................................................................................... 1Merknader til budsjettheftet ........................................................................................................................... 3ÅRSBUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN 2011-2014 .......................................................... 5Hovudpunkt i budsjettgrunnlaget ................................................................................................................... 5Budsjetthandsaminga i fylkestinget ............................................................................................................. 17Arbeidet med årsbudsjettet/ økonomiplanen ............................................................................................... 35Oversyn langsiktig gjeld .............................................................................................................................. 36INVESTERINGSBUDSJETT ÅRSBUDSJETT 2011 ØKONOMIPLAN 2011-2014 .......... 37Innleiing ....................................................................................................................................................... 39Fellesfunksjonar .......................................................................................................................................... 43Opplæring ................................................................................................................................................... 45Tannhelse ................................................................................................................................................... 47Regional utvikling ........................................................................................................................................ 48Samferdsel .................................................................................................................................................. 48Kultur ........................................................................................................................................................... 57DRIFTSBUDSJETT ÅRSBUDSJETT 2011 ..................................................................... 59Politiske organ og administrasjon ................................................................................. 61Samandrag .................................................................................................................................................. 61400 Politisk styring ...................................................................................................................................... 62410 Kontroll og revisjon ............................................................................................................................... 63420 Administrasjon ...................................................................................................................................... 63421 Eigedomsforvaltning ............................................................................................................................. 65430 Administrasjonslokale .......................................................................................................................... 65440 Personal- og rekrutteringspolitiske tiltak .............................................................................................. 65Fellesfunksjonar .............................................................................................................. 67471 Amortisering av tidlegare års premieavvik ........................................................................................... 67480 Diverse fellesutgifter ............................................................................................................................. 67Opplæring ......................................................................................................................... 71Samandrag/Viktige tiltak ............................................................................................................................. 72Hovudutfordringar ....................................................................................................................................... 75510 Skulelokale og forvaltning .................................................................................................................... 77515 Fellesutgifter og støttefunksjonar vidaregåande opplæring ................................................................. 77520 Pedagogisk leiing, pedagogiske fellesutgifter og gjesteelevoppgjer ................................................... 78521-532 Utdanningsprogramma ved dei vidaregåande skulane ................................................................ 79554 Fagskule ............................................................................................................................................... 80559 Landslinjer ............................................................................................................................................ 80560 Spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring ............................................................................ 81570 Fagopplæring i arbeidslivet .................................................................................................................. 81581 Vaksenopplæring etter opplæringslova ............................................................................................... 82590 Andre føremål ...................................................................................................................................... 83Tannhelse ......................................................................................................................... 87Samandrag .................................................................................................................................................. 87Hovudutfordringar ....................................................................................................................................... 88Årsbudsjett 2011 ......................................................................................................................................... 90Regional utvikling ............................................................................................................ 93Hovudutfordringar i 2011 ............................................................................................................................. 94700 Tilrettelegging og støttefunksjonar for næringslivet ............................................................................. 95705 Finansieringsbistand overfor næringslivet ............................................................................................ 99715 Lokal og Regional utvikling .................................................................................................................. 99716 Friluftsliv og miljø ............................................................................................................................... 103Fylkeskommunal næringsverksemd ............................................................................ 105Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 1

Samferdsel ..................................................................................................................... 107Hovudutfordringar ..................................................................................................................................... 107720 Fylkesvegar ........................................................................................................................................ 109730 Bilruter ................................................................................................................................................ 111731 Fylkesvegferjer ................................................................................................................................... 114732 Båtruter .............................................................................................................................................. 114733 Transportordninga for funksjonshemma ............................................................................................ 115734 Bybanen ............................................................................................................................................. 115Kulturføremål ................................................................................................................. 117Mål for verksemda ..................................................................................................................................... 117Utfordringar og tiltak i 2011-budsjettet ...................................................................................................... 117740 Bibliotek .............................................................................................................................................. 119750 Kulturminnevern ................................................................................................................................. 119760 Museum ............................................................................................................................................. 123771 Kunstformidling .................................................................................................................................. 125775 Idrett ................................................................................................................................................... 128790 Andre kulturaktivitetar ........................................................................................................................ 130Frie inntekter .................................................................................................................. 135800 Skatt ................................................................................................................................................... 136840 Rammetilskot ..................................................................................................................................... 136Renter og avdrag ........................................................................................................... 137Renter ....................................................................................................................................................... 137Avdrag ....................................................................................................................................................... 137Interne finansieringstransaksjonar .............................................................................. 139ØKONOMIPLAN 2011-2014 DRIFT ............................................................................... 141Samandrag ................................................................................................................................................ 143Politiske organ, administrasjon og fellesfunksjonar .................................................................................. 144Opplæring ................................................................................................................................................. 144Tannhelse ................................................................................................................................................. 145Regional utvikling og fylkeskommunal næringsverksemd ........................................................................ 146Samferdsel ................................................................................................................................................ 147Kultur ......................................................................................................................................................... 148Frie inntekter ............................................................................................................................................. 148Renter og avdrag ...................................................................................................................................... 149Interne finansieringstransaksjonar ............................................................................................................ 150VEDLEGG ....................................................................................................................... 151Budsjetthandsaming i utvala – møtebøker:Kultur- og ressursutvaletOpplærings- og helseutvaletSamferdselsutvaletFylkesutvaletHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 2

Merknader til budsjettheftetFylkesrådmannen la fram budsjettgrunnlaget den4. oktober 2010. Statsbudsjettet vart lagt fram 5.oktober.Etter dette utarbeidde fylkesrådmannen eit revidertbudsjettgrunnlag som vart lagt fram 1. november2010. Fylkestinget vedtok budsjettet for2011 og økonomiplanen for 2011 – 2014 i møtet14. desember 2010, sak 65/10.I det føreliggjande budsjettdokumentet er tabellaneoppdaterte med endringane som vart gjort framtil og med fylkestinget sitt budsjettvedtak. I tekstener det teke inn tillegg som omtalar endringarsom kom til i revidert budsjettgrunnlag og i fylkestingsvedtaket.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 3

Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 4

ÅRSBUDSJETT 2011ØKONOMIPLAN 2011-2014Fylkesrådmannen legg med dette fram budsjettgrunnlagetfor 2011 og økonomiplanen 2011 –2014. Budsjettgrunnlaget vert i samsvar med framdriftsplanenfor budsjettarbeidet lagt fram tidleg ioktober, før statsbudsjettet ligg føre. Denne framdriftsplanenmedfører at det må utarbeidast eit tilleggtil budsjettgrunnlaget – revidert budsjettgrunnlag– når innhaldet i statsbudsjettet er kjent.Revidert budsjettgrunnlag – saman med talbudsjettet– vert lagt fram innan 1. november 2010.Bakgrunnen for at denne arbeidsforma er valt, er atden sikrar betre tid til politisk arbeid med budsjettet.Statsbudsjettet for 2011 vert lagt fram 5. oktober2010.Budsjettarbeidet i avdelingane har teke utgangspunkti fylkesutvalet sitt vedtak i sak om førebelsøkonomiske rammer som vart handsama i juni.Budsjettet for 2011 er inndelt i samsvar med funksjonsinndelingai Kostra. Målsetjinga med inndelingetter Kostra-funksjonane er at det skal blienklare å samanlikna dei ulike budsjett- og rekneskapsdokumenta.Hovudpunkt i budsjettgrunnlagetNetto driftsresultat – økonomimålRekneskapen for 2009 vart gjort opp utan rekneskapsunderskot,men med eit monaleg lågarenetto driftsresultat enn fleirtalet av fylkeskommunanei landet.Netto driftsresultat er eit mykje nytta måltal for å tatemperaturen på kommunal og fylkeskommunaløkonomi. Måltalet viser kva som står att når driftsogkapitalutgifter er dekka. Det får fram kor mykjeein har att til finansiering av investeringar elleravsetjing til seinare års drift.For å få karakteren tilfredstillande er det vanleg åsetja netto driftsresultat til 3 % av driftsinntektene.Hordaland fylkeskommune hadde i 2009 eit nettodriftsresultat på 0,3 % medan gjennomsnittet forfylkeskommunane var 4,4 %Med bakgrunn i dei svake resultata både i 2008 og2009 vedtok fylkestinget å redusera budsjettet for2010 med 20 mill. kr i juni. Fylkesrådmannen varslasamstundes forslag om redusert budsjettrammefor 2011.Forvaltingsreforma – nye arbeidsområdeFrå 2010 overtok fylkeskommunane ansvaret for eirekkje nye arbeidsfelt. Området med størst omfangøkonomisk og på andre måtar var samferdselssektoren.Hordaland fylkeskommune overtok 1 146km ny fylkesveg.Innanfor regional utvikling og friluftsliv har fylkeskommunaneogså fått utvida ansvarsområde.Fylkesrådmannen meiner fylkeskommunane sålangt har løyst dei nye oppgåvene på ein god måte.Det er lagt opp til eit nært samarbeid med Statensvegvesen om utforminga av den fylkeskommunalevegpolitikken. I tida framover trur fylkesrådmannenat fylkeskommunen si rolle som den mest sentralesamferdselsaktøren vil koma klarare fram.Med fylkeskommunen som den dominerandeHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 5

Fylkesrådmannen sitt forslag til budsjettgrunnlagbyggjer på opplegget i rammesaka.Innanfor opplæringssektoren har ein teke omsyn tilat det er nye skular med heilårsdrift i 2011. I tillegger det under planlegging fleire nye skulebygg iøkonomiplanperioden, både i Bergen sentrum, påVoss og i Åsane. Desse utbyggingane vil krevjahøgare kapitalutgifter og auka driftskostnader.Budsjetta for dei vidaregåande skulane er samlareduserte med om lag 15 mill. kr frå 2010 til 2011.Dette er knapt 1 % av skulane sine budsjettrammer.I tertialrapporten til fylkestinget i oktober 2010, harfylkesrådmannen ein gjennomgang av den økonomiskesituasjonen for heile fylkeskommunen dersærleg samferdselssektoren viser overskriding inneverandeår. Fylkesrådmannen peikar i tertialrapportenpå at overskridinga i 2010 i stor grad ereingongsutgifter i 2010 som ikkje vil koma att i2011.Dei delane av samferdselsbudsjettet som viser segå vera for knapt budsjettert i 2010, har ein freista åta omsyn til i føreliggjande budsjettgrunnlag. Dettegjeld ny vurdering av inntektsbudsjettet og ein delkostnader som følgje av auka rutekøyring somfølgje av endringar i grunnskulemønsteret i kommunanem.v.Stikkordsmessig inneheld budsjettgrunnlaget dessepunkta innanfor kvar sektor:Opplæring• Liten reduksjon i budsjettrammene til vidaregåandeskular – om lag 15 mill. kr• Driftsmidlar til to nye skular som vart teknei bruk i hausten 2010 - heilårsverknad• Auke i driftsmidlane som følgje av tilbygg/ombyggingav tre skular - heilårsverknad• 4,5 mill. kr i styrking av budsjettet for fagprøver• Lærlingtilskotet redusert med 10 mill. krsom følgje av lågare tal lærlingarFylkestingetFylkestinget auka ramma til vidaregåande opplæringmed 5 mill. kr. Dermed vert reduksjonen iramma ca. 10 mill. kr.Tannhelse• Takstauke på 7% for vaksne kundar –framleis låge takstar i Hordaland samanliknamed andre fylkeskommunar• Arbeidet med samlokalisering av klinikkarheld fram• Rekrutteringsarbeid for tannlegar og tannpleiararprioritert – samlokalisering eit leddi dette arbeidetFylkestingetFylkestinget vedtok å auka takstane med 10%.Regional utvikling• Arbeid med Regional planstrategi heldfram• Midlar til regionalt forskingsfond – nyttarbeidsområde• Utviklingsmidlar fordelte til prosjekt i femkommunar– ny utlysing frå 2012• Løyvingar til Friluftslivets hus og Kystfriluftslivetshus med 1 mill. kr til kvart husSamferdsle• Fylkeskommunen den samlande samferdselsaktørensom følgje av forvaltingsreforma• Takstauke i gjennomsnitt 2,5% - minstetakstuendra på kr 25• Drifta av Bybanen i Bergen – heilårsdrift• Heilårsdrift rutepakke Bergen sør• Det vert lagt opp til to ferjer i sambandetKrokeide – Hufthamar i Austevoll• Rutepakkane Bergen sentrum og BergenNord startar opp drifta frå oktober 2011.• Kostnadene med driftskontraktane for fylkesvegvedlikehaldethar auka mykje – andrevedlikehaldspostar må bremsast.Kultur• Ny fylkeskommunal ording med tilskot tilkulturhus/arenaer på 10 mill. kr årleg.• Tilskot til Fartein Valen senter i Sveio med6 mill. kr i 2011• Tilskot til utbygginga Arena USF med 2mill. kr i 2011• Tilskot til båthall ved Hordamuseet med1,35 mill. kr i 2011• Kulturelt utviklingsprogram vidareført i2011 med 7 mill. kr til fordelingFylkestingetFylkestinget auka løyvinga til Usf verftet med 5mill. kr til 7 mill. kr. Vidare vart det m.a. ført opptilskot til Oseanna med 2,5 mill. kr og Grieghallenmed 1 mill. kr.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 7

Fellespostar• Heilårsverknad som følgje av stillingar isamband med forvaltningsreforma budsjettertepå regional utvikling, samferdsel ogkultur- og idrett• Rente på lån sett til 3,5% i 2011 og 4%kvart av åra seinare i perioden• Pensjonskostnadene byggjer på førebelsoverslag frå pensjonsleverandørane. Nyereglar for rekneskapsføring av pensjonskostnadenevarsla frå Kommunal – og regionaldepartementetmed verknad dels frå2011 og dels frå 2012.KommuneproposisjonenI kommuneproposisjonen for 2011 er det lagtopp til ein reell vekst i kommunesektoren sine samlainntekter i 2011 på mellom 4 og 5 milliardarkroner, av denne summen skal mellom 2,5 og 3milliardar kroner koma som frie inntekter(skatt og rammeoverføringar). 200 millionar kronerav veksten i dei frie inntektene skal i følgjeopplegget fordelast til fylkeskommunane.Utrekningar tyder på at kommunesektoren i 2011kan få meirutgifter i storleiken 2,4 milliardar kronerknytta til den demografiske utviklinga. Forfylkeskommunane denne summen om lag 170 mill.kr. Veksten i talet på 16–18-åringar flatar ut, ogdette påverkar fordelinga av dei frie inntektenemellom kommunane og fylkeskommunane.I budsjettgrunnlaget byggjer fylkesrådmannen pådei føresetnadene ein finn i kommuneproposisjonenfor 2011.Det er ikkje varsla endringar frå 2010 til 2011 ikostnadsnøkkelen som vert nytta i utrekningane avrammeoverføringane til fylkeskommunane.Ved utrekning av dei frie inntektene er det lagt tilgrunn ein pris- og lønsvekst (deflator) for kommunesektorenpå 2,7% frå 2010 til 2011, fordelt med3,5% lønsvekst og 1,5% prisvekst. Desse føresetnadenevil verta nærare avklara og eventuelt justerteetter at statsbudsjettet er lagt fram.Sak om budsjettrammer i fylkesutvalet ijuniSak om førebels økonomiske rammer vart lagt framfor fylkesutvalet sitt møte i juni 2010. Utrekninganei saka viste ein samla reduksjon i driftsrammenei 2011 i høve til 2010 på 40 mill. kr i faste prisar(2010-kroner). I dei førebelse rammene vart detlagt til grunn at innsparinga på 40 mill. kr skullegjennomførast hovudsakleg i opplærings- og samferdselssektoren.Rammene synte også ein mindrenedgang for åra etter 2011, og det vart lagt tilgrunn at desse reduksjonane skulle takast i samferdselssektorensom følgje av at kollektivtransportenvert lagt ut på anbod.I fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag er avdelinganesine driftsrammer auka i høve til saka omøkonomiske rammer. I saka var det lagt opp til ettermåten store overføringar av driftsmidlar til investeringsbudsjetteti rammesaka. Ein har fått plass tildei auka driftsrammene ved å redusera noko påoverføringane til investeringsbudsjettet.Utrekningane av rammeoverføringane til den einskildefylkeskommunen tek utgangspunkt i kostnadsnøkkelenog verdien av dei kriteria som inngåri inntektssystemet. Frå og med 2010 vil folketalet1. juli året før budsjettåret leggjast til grunn forutrekningane av rammeoverføringane. Desse tala erkjende når statsbudsjettet vert lagt fram, og det vertdermed ikkje justeringar i innbyggjartilskotet ogutgiftsutjamninga i ettertid.I rammesaka var det også lagt fram utkast til investeringsprogrami økonomiplanperioden. Investeringsprogrammetfrå rammesaka er innarbeidd ibudsjettgrunnlaget med nokre få endringar.Skisse for åra etter økonomiplanenInvesteringane i den økonomiplanen som no vertlagt fram, er høge. Konsekvensen av dette er atutgiftene til renter/avdrag er høge og tek ein ettermåten stor del av fylkeskommunen sine inntekter.I budsjettet for 2010 er 258,8 mill. kr av driftsmidlaneoverført til investeringsrekneskapen. Summener på 180 mill. kr pr. år i åra 2011, 2012 og 2013.Dette er i overkant av det som det nye regelverketfor rekneskapsføring av momskompensasjon krev.I 2014 skal heile summen av momskompensasjonfrå investeringar førast direkte i investeringsrekneskapen.Denne summen er i 2014 på 158 mill. kr,og dette året vil ein i følgje budsjettgrunnlaget ikkjeha driftsmidlar i tillegg til denne summen åoverføra til investeringsbudsjettet.Netto driftsresultat er som nemnt innleiingsvis detmest nytta måltalet for kommunal og fylkeskommunaløkonomi. Netto driftsresultat viser kva somstår att når drifts- og kapitalutgiftene er dekka. DetHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 8

får fram kor mykje ein har att til finansiering avinvesteringar eller til avsetjingar.Netto driftsresultat for åra 2011, 2012 og 2013 erårleg om lag 2 ½ %. Som nemnt er 3 % i nettodriftsresultat rekna til å vera tilstrekkeleg til å kunnahandtera svingingar i økonomien. Fylkesrådmannensitt forslag til budsjettgrunnlag og økonomiplan,er dermed svakare enn ønskjeleg, men einhar framleis noko att av handlefridomen som eitbrukbart netto driftsresultat medfører.Når ein kjem til 2014, vert situasjonen endra p.g.a.endringar i rekneskapsreglane. Frå og med 2014skal momskompensasjon for investeringar ikkjelenger rekneskapsførast i driftsrekneskapen, menskal gå i investeringsrekneskapen. På denne måtenmisser ein ei driftsinntekt – momskompensasjonen– som i 2014 er rekna til 158 mill. kr. Dermed vertnetto driftsresultat 0 dette året.Med uendra reglar også i 2014 ville netto driftsresultatvore vel 2%. Fylkesrådmannen reknar med atmåltalet på 3 % må justerast noko ned etter endringai rekneskapsreglane frå 2014 ettersom dettegjeld heile kommunesektoren. Det er likevel klartat med fylkesrådmannen sitt forslag, vil ein i 2014ikkje lenger ha noko netto driftsresultat ”å gå på”,og den handlefridomen ein har i økonomiplanperiodenvil i 2014 vera brukt opp.Opplegget i rammesaka var at ein skulle ha driftsmidlarpå 220 mill. kr å overføra til finansiering avinvesteringar. Fylkesrådmannen foreslår i budsjettgrunnlagetat denne summen vert sett til 180 mill.kr dei tre første åra i perioden, jf. ovanfor. I 2014 erdenne summen 158 mill. kr.Fylkesrådmannen har m.a.o. ikkje makta å oppretthaldamålsetjinga om 220 mill. kr i driftsmidlar tilinvesteringar, og budsjettgrunnlaget legg opp til åsvekka summen med 35 mill. kr i åra 2011-2013. I2014 er summen svekka med 62 mill. kr.Fylkesrådmannen har vidare sett på utrekningarsom går nokre år utover økonomplanperioden.Utrekningane viser at det høge investeringsnivåetvil medføra auka lånegjeld. Venta inntektsvekst deikomande åra vil dermed i hovudsak gå med til ådekka dei auka kapitalutgiftene.Med dei føresetnadene som er lagt til grunn i utrekninganevil det difor ikkje vera særleg vekst iinntektene som kan nyttast til vanleg drift. Det erdifor viktig at ein no viser stor varsemd med å aukainvesteringane ytterlegare.Netto driftsresultat er redusert til 0 i 2014. Skal einoppnå eit positivt driftsresultat også i 2014 og årautover må anten inntektene aukast eller utgiftenereduserast i høve til opplegget i det framlagde økonomplanutkastet.FormuebevaringsprinsippetFylkesrådmannen viser til at m.a. Det tekniskeberegningsutvalg for kommunal og fylkeskommunaløkonomi har gjort bruk av det såkallaformuebevaringsprinsippet for å koma med overslagpå ønskjeleg nivå på netto driftsresultat. Detvert peika på at avskrivingane i kommunesektorener høgare enn netto avdrag, og at ein må ha eit nettodriftsresultat likt differansen mellom avskrivingarog netto avdrag for å bevara formuen. Avskrivinganei Hordaland fylkeskommune i 2010 erpå 205,8 mill. kr, og i budsjettgrunnlaget er det for2010 innarbeidd avdrag på 198,0 mill. kr.I fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag er det reknamed følgjande avdrag og netto driftsresultat iøkonomiplanperioden:Mill. kr2011 2012 2013 2014Avdrag 198,0 248,0 285,0 319,0Netto driftres* 158,3 158,3 180,0 0,0Sum 356,3 406,3 465,0 319,0*For åra 2011 og 2012 påverkar tilskotet til Hardangerbruatalet.Sjølv om ein må leggja til grunn at avskrivingane i2011 vert ein del over nivået i 2010, vil summen avavdrag og netto driftsresultat i 2011 vera mykjestørre enn avskrivingane. Dermed vil formuebevaringsprinsippetverta oppfylt med god margin ibudsjettet for 2011. Det same gjeld utover i økonomplanperioden.For 2014 viser tabellen konsekvensen av endringa irekneskapsføringa for momskompensasjonen.Kommunesektoren samla vil då få reduksjon i nettodriftsresultat som følgje av regelendringa.Med fylkesrådmannen sitt forslag til økonomiplanvil alle reservar utover momskompensasjonen verabrukte opp, og ein står att med 0 i netto driftsresultatetter dei nye reglane. Med uendra reglar villesummen i 2014 i tabellen ovanfor vore 477 mill. kr– om lag uendra situasjon i høve til 2013.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 9

Revidert budsjettgrunnlagStatsbudsjettet 2011Statsbudsjettet for 2011 vart lagt fram 5. oktober2010. Fylkesrådmannen foreslår i Revidert budsjettgrunnlagbudsjettendringar som følgje av nyeopplysningar i statsbudsjettet.Regjeringa la i statsbudsjettet opp til ein reell veksti dei frie inntektene for kommunesektoren på 2,75mrd. kr. Av denne veksten går 200 mill. kr til fylkeskommunane.Dette er i samsvar med det somvart varsla i kommuneproposisjonen i vår – og isamsvar med det fylkesrådmannen har budsjettertmed i budsjettgrunnlaget.Gjennomgangen av statsbudsjettet viser likevel einauke samanlikna med budsjettgrunnlaget på om lag11 mill. kr som følgje av endra folketal og kriterieverdiari inntektssystemet og nokre andre justeringar.I denne summen er og verknadene av atkommunal deflator i statsbudsjettet er 0,1 % høgareenn den som er rekna med i fylkesrådmannen sittbudsjettgrunnlag.I tillegg til summen på 11 mill. kr kjem at ordningamed auka lærlingtilskot er vidareført i 2011-budsjettet med 19 mill. kr til Hordaland fylkeskommune.Samla verknad av statsbudsjettet vert dermed 30mill. kr samanlikna med budsjettgrunnlaget.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 10

Kort om investeringsbudsjettetOversyn over utgifter til investeringar i perioden2010–2014, fordelt på sektorar, er gjeve i følgjandeoppstilling:Mill. kr i løpande prisar2010 2011 2012 2013 2014Fellesfunksjonar 44,0 39,0 37,0 42,0 52,0Opplæring 434,4 436,0 464,0 594,0 500,0Tannhelse 10,5 14,5 14,5 14,5 14,5Regional utvikling 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0Samferdsel 1 608,5 2 137,7 1 778,2 1 281,8 960,5Kultur 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0BRUTTO INVESTERINGSUTGIFTER 2 099,4 2 629,2 2 295,7 1 934,3 1 529,0Avsetjingar 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0SUM FINANSIERINGSBEHOV 2 104,4 2 634,2 2 300,7 1 939,3 1 534,0I tillegg til forslag for perioden 2011–2014 er det itabellen ovanfor teke med budsjett for 2010 medreknabudsjettendringar vedtekne av fylkestinget i2010. Brutto investeringsutgifter går opp frå2 099,4 mill. kr i 2010 til 2 629,2 mill. kr i 2011.Deretter er det investeringar på 2 295,7 mill. kr i2012, på 1 934,3 mill. kr i 2013 og på 1 529,0 mill.kr i 2014.I økonomiplanperioden er det vidare ført oppfondsavsetjingar finansiert med sal av fylkeskommunaleeigedomar.Fylkesrådmannen har i hovudsak vidareført oppleggetfrå siste økonomiplan, som fylkestinget vedtoki desember 2009, men nye planar og vedtakmedfører nokre endringar.FellesfunksjonarInnan sektoren for fellesfunksjonar er det i perioden2011–2014 ført opp løyvingar til vidare ombygging/opprustingav Fylkeshuset og IT-løyvingartil fellessystem. Vidare er det midlar til energiøkonomiseringstiltakog investeringstiltak ved jordbruksskulegardarm.v. Dei største løyvingane iøkonomiplanperioden innan området fellesfunksjonargår til universell utforming av fylkeskommunalebygg. Samla vert det i perioden budsjettert med170 mill. kr til fellesfunksjonar.OpplæringInnan opplæringssektoren er investeringane tilAmalie Skram videregående skole i sentrum avBergen innarbeidde med i alt 730 mill. kr. For denneskulen vert det no rekna med ferdiggjering tilskulestart hausten 2013. Vidare er det i økonomiplanperiodenført opp midlar til tilbygg/rehabiliteringved Årstad videregående skole.Det er også teke med investeringsmidlar til ny skulestrukturpå Voss og til nybygg for Åsane videregåendeskole.Årleg budsjettramme for samleposten for ombygging/mindretilbygg på skular vart auka til 40mill. kr i 2010, og tilsvarande sum er ført opp alleåra i økonomiplanperioden. Samleposten for inneklimatiltakm.v. i skulesektoren er ført opp med einårleg sum på 35 mill. kr frå og med 2011, og detteer ein auke på 10 mill. kr i høve til 2010-budsjettetLøyvinga til større undervisningsutstyr er på 35mill. kr i 2010, og denne summen er vidareført iperioden fram til 2014.Budsjettet, jf. tabellen ovanfor, medfører skuleinvesteringarpå i alt 1 994 mill. kr i perioden 2011–2014.TannhelseTil tannklinikkar er det ført opp ei samleløyving på10 mill. kr kvart år frå 2011, og dette er ein auke på4 mill. kr i høve til 2010-budsjettet. Vidare er detpå investeringsbudsjettet ein årleg sum på 4,5 mill.kr til utstyr i tannhelsetenesta.Regional utviklingBudsjettsummen gjeld oppfølging av fylkeskommunensi regionale rolle. Fylkeskommunen kan t.d.gå inn i selskap innanfor innovasjon og nyskapingeller selskap med regional utvikling som fokus.SamferdselI investeringsbudsjettet for samferdsel er det medtil saman 74 mill. kr til bybanevogner i 2011 ogHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 11

2012. Dermed vil ein ha løyvingar til bybanevognerogså for strekninga Nesttun–Lagunen.Til billetteringssystemet er det ført opp 47 mill. kr i2011, og samla løyving er dermed på 234 mill. kr.Fylkestinget vedtok i april 2008 å kjøpa tomt forbussoppstillingsplass i Åsane. Sluttløyving forbussanlegget kjem i 2011. Til ruteinformasjonssystem(sanntid) er det teke med 20 mill. kr kvart årfrå 2011. Løyvinga i 2010 er på 10 mill. kr.Budsjettramma for fylkesveginvesteringar er i revidertbudsjett for 2010 på 1 279,7 mill. kr. Vidareutover i perioden er det ført opp 1 374,7 mill. kr i2011, 1 152,2 mill. kr i 2012, 1 138,8 mill. kr i2013 og 940,5 mill. kr i 2014. Tala tek utgangspunkti vedtekne planar for fylkesvegnettet og sistvedteken økonomiplan. Vidare er det for byggjesteg2 for Bybanen rekna med 595 mill. kr i 2011,563 mill. kr i 2012 og 123 mill. kr i 2013.KulturInnan kultursektoren er sett av ein årleg sum på 1mill. kr. til restaurering av verneverdige bygg ifylkeskommunal eige.Kort om driftsbudsjettetPolitiske organ og administrasjonTil gjennomføring av fylkestingsvalet i 2011 er detbudsjettert med 1,8 mill. kr i utgifter.Budsjettet for administrasjonslokale aukar med omlag 1,8 mill. kr samanlikna med 2010. Dette skuldastheilårsverknad av auka leigeareal i Wigandgården.Sekretariat for kontrollutvalet har avtale med 16kommunar om å vera sekretariat for deira kontrollutval.I tillegg har ein avtale med Forum for Kontrollog Tilsyn. Budsjettet for 2011 er ei vidareføringav 2010-budsjetett for kontroll- og revisjonsarbeidet.FylkestingetFylkestinget reduserte budsjettet for kontrollutvaletmed 1 mill. kr.I samband med arbeidet med ny kommunikasjonsstrategifor Hordaland fylkeskommune vil det hausten2010 verta gjennomført ei ekstern omdømemåling.Neste trinn i utviklinga av kommunikasjonsstrategiener ein identitetsprosess og ny visuellprofil, som begge delar får budsjettmessig verknadi 2011. Det er budsjettert med kr 1 200 000 til detteformålet.Fylkesrådmannen foreslår å auka tilskotet til Raftostiftelseni 2011 til kr 250 000 – kr 50 000 meir enni 2010.OpplæringPå opplæringsbudsjettet har fylkesrådmannen for2011 i stor grad makta å vidareføra budsjetta fordei vidaregåande skulane på 2010-nivå. budsjettrammaer redusert med 15 mill. kr samanlikna med2010 for dei vidaregåande skulane samla. Fylkeskommunener inne i ein sterk investeringsperiodefor skulesektoren med ei standardheving av undervisingslokalamange stader. Nybygg og rehabiliteringargjev sterk vekst i kapitalbudsjettet.I 2010 vart fleire nye skular tekne i bruk, og fleiretilbygg vart ferdigstilte. Fylkesrådmannen har settav driftsmidlar i 2011 til dei nye skulane/tilbyggasom medfører auka undervisningsareal.Veksten i talet på 16-18 åringar er låg komandeøkonomiplanperiode og lågare enn den har vore deiseinare åra. Fylkesrådmannen har difor ført opp einmindre sum på 1 mill. kr til klassejusteringar isamband med inntaket hausten 2011.Talet på lærlingar har vist nedgang den siste tida.Lærlingtilskotet et difor redusert med 10,5 mill. kr i2011 samanlikna med 2010. Budsjettet for fagprøvarer auka med 4,5 mill. kr frå 2010 til 2011.FylkestingetFylkestinget auka ramma til vidaregåande opplæringmed 5 mill. kr.TannhelseBudsjettforslaget for tannhelsetenesta i 2011 er istor ei vidareføring av budsjettet for 2010. Det erført opp vel 237 mill. kr i brutto driftsutgifter tiltannhelsetenester i 2010.Utfordringane ein står overfor i tannhelsetenesta er:• Rekruttering og tiltak for å halda på tannlegarog tannpleiarar, særleg i distrikta i fylket• Styrking av folkehelsearbeidet – trong for fleiretannpleiarar• Kompetanseheving – styrking av forsking ogopplæring• Område med sterk befolkningsvekstvekst –trong for auka bemanning.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 12

For å letta rekrutteringa i delar av fylket, skapagrunnlag for ei betre arbeidsfordeling mellom tannlegarog tannpleiarar og redusera utgiftene, er dettrong for å samlokalisera små tannklinikkar til størreeiningar.Fylkesrådmannen foreslår å auka takstane forvaksne betalande kundar med 7% frå 2011. Trass iden etter måten sterke auken, vil Hordaland fylkeskommuneframleis ha lågare takstar enn gjennomsnittetav fylkeskommunar i landet.FylkestingetFylkestinget vedtok å auka takstane med 10%.Regional utvikling og fylkeskommunal næringsverksemdTil regionalt utviklingsarbeid er det budsjettert medvel 250 mill. kr i 2011. Forvaltningsreforma hartilført fylkeskommunen mange nye arbeidsområdeinnanfor denne sektoren. Dette gjeld:• Akvakultur og havressursforvalting• Landbruk• Friluftsliv• Deleigarskap i Innovasjon Noreg• Regionale innovasjonsselskap• Regionale forskingfond• Vassregionmynde• FolkehelseTil utviklingsmidlar er det i 2011 sett av 12 mill. kretter at 3 mill. kr er overført til kulturbudsjettet somein del av Kulturelt utviklingsprogram. Tilskotet tilVil Vite-senteret er ført opp med 3,47 mill. kr.SamferdselSamferdselsbudsjettet viser sterk auke som følgjeav at fleire rutestrekningar vert lagt ut på anbod.Anboda vert tildelte som bruttokontraktar der fylkeskommunenhar hand om inntektene. Dette aukarbåde utgifts- og inntektssida i budsjettet samanliknamed den tidlegare ordninga med kvaliteteskontraktaretter nettoprinsippet.Det er budsjettert med 2 268 mill. kr i brutto driftsutgiftertil samferdselstiltak i 2011. Til fylkesvegvedlikehalder det innanfor denne summen sett av392 mill. kr, til buss- og bybanedrift 1 464 mill. kr,til ferjedrift 302 mill. kr og til drift av båtruter 65mill. kr. I tillegg kjem transportordninga for funksjonshemmamed 44 mill. kr.Fylkesrådmannen foreslår i budsjettgrunnlaget åauka takstane med 2,5% i gjennomsnitt. Minstetakstener foreslått uendra på kr 25. Det er budsjettertmed inntekter på 776 mill. kr.Bybanen får i 2011 det fyrste heile driftsåret. Det erbudsjettert med driftsutgifter på 67,4 mill. kr.I tillegg er det ført opp 18 mill. kr i tilskot til BybanenAS som er ansvarleg for infrastrukturdelenav bybandrifta.Hausten 2010 starta det opp anbodsruter i Bergensør/Os. I oktober 2011 vert det lagt opp til at rutepakkaneBergen sentrum og Bergen nord startaropp, og mot slutten av 2011 vil rutepakkane Sotra/Øygardenog Askøy starta opp. Då vil kollektivtrafikkeni heile fylket vera sett ut på anbod.For ferjedrifta foreslår fylkesrådmannen ei toferjeordningi sambandet Krokeide – Hufthamar. Det ersett av 7,35 mill. kr i 2011. Tiltaket er eit spleiselagmed Austevoll kommune og næringslivet i Austevoll.Fleire ferjestrekningar startar opp med anbodsdriftfrå komande årsskifte. Innan ferjedrifta er anbodautforma som nettokontraktar.KulturKulturbudsjettet er ført opp med 256,8 mill kr i2011. Netto er det ført opp 155 mill. kr – ein aukepå 15,6 % frå 2010.Fylkesrådmannen foreslår i budsjettet ei ny tilskotsordningtil kulturhus/arenar på 10 mill. kr. For2011 er det innanfor denne ordninga forslag om åløyva til båthall ved Bergen bymuseum (Hordamuseet)1,35 mill. kr, Arena USF 2 mill kr, kunsthusi Fartein Valens landskap 6 mill. kr og StiftelsenKlosteret 17 med 0,65 mill. kr.Til Kulturelt utviklingsprogram (KUP) er det påkulturbudsjettet sett av 7 mill kr – same sum som i2010.Tilskotet til Olav H. Hauge-stiftinga er i forslagetauka med kr 300 000 i 2011 til kr 407 000.Tilskotet til Litteratursymposiet i Odda er foreslåttdobla til kr 200 000 i 2011.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 13

FylkestingetFylkestinget auka løyvinga til Usf verftet med 5mill. kr til 7 mill. kr. Vidare vart det m.a. ført opptilskot til Oseanna med 2,5 mill. kr og Grieghallenmed 1 mill. kr.Frie inntekterDei frie inntektene for fylkeskommunen omfattarfylkesskatt og rammetilskot.I kommuneproposisjonen for 2011 heiter det atRegjeringa legg opp til ein reell vekst i kommunesektorensine samla inntekter i 2011 på mellom 4og 5 milliardar kroner. Av den samla inntektsvekstenskal mellom 2,5 og 3 milliardar kronerkoma som frie inntekter (skatt og rammeoverføringar).200 mill. kr av veksten i dei frie inntekeneskal i følgje opplegget fordelast til fylkeskommunane.Samla er dei frie inntektene førte opp med 4 836,3mill. kr i 2011, fordelt med 2 270,7 mill. kr på skattog 2 565,6 mill. kr på rammeoverføringar.Renter og avdragBrutto utgifter til renter og avdrag aukar frå om lag255,9 mill. kr i 2010 til om lag 356,0 mill. kr i2011 – ein auke på 39% eller 100 mill. kr. Fylkesrådmannenhar lagt til grunn 3,5% rente for lånmed flytande rente og for nye lån. Til samanlikningvart det i 2010-budjettet nytta 3,0% rente.Utrekningar syner at fylkeskommunen ved inngangentil 2011 vil ha ei brutto lånegjeld på 4 421,7mill. kr. Renteutgiftene for 2011 er utrekna til158,1 mill. kr, ein auke på 53,7 mill. kr i høve til2010-budsjettet.Renteinntektene er budsjetterte til 26,3 mill. kr i2011.I 2011-budsjettet er det ført opp 198 mill. kr i avdrag.Dette er ein auke på 46,5 mill. kr i høve til2010. Veksten i avdraga har samanheng med høgeinvesteringar og stor auke i samla lån.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 14

Økonomiplanperiodenkr 1 000 faste prisarBudsjett Endring2011 2012 2013 2014Frie inntekter + 4 836 300 23 600 58 600 94 200Renter og avdrag - 305 900 74 848 125 280 165 039Til disp. etter renter og avdrag 4 530 400 -51 248 -66 680 -70 839KommentarAvsetjingar/bruk av fond - -21 700 632 21 700 21 700Overf. til inv.bud. - 180 000 -5 243 -10 333 -180 000Momskomp. frå investeringar + 161 000 -6 631 13 380 -161 000Driftsramme til fordeling påsektorane: 4 533 100 -53 268 -64 667 -73 539Politiske organ og adm. netto 255 766 -1 800 -1 800 ValutgifterFellesfunksjonar netto 87 900 569 1 933 -5 139 Saldering tilleggsløyv.Opplæring netto 2 384 958 .Tannhelse netto 164 848Regional utvikling netto 81 887Fylkeskom. næringsverksemd netto -88 850 -1 037 -35 600 -35 600 Tilskot HardangerbruaSamferdsel netto 1 491 139 -51 000 -31 000 -31 000Kultur netto 155 452Sum netto driftsutgifter 4 533 100 -53 268 -64 667 -73 539DriftsutgifterTabellen viser at det vert nedgang i driftsrammene iøkonomiplanperioden. Ein legg til grunn at det erinnsparingar å henta på utsetjing av bussruter påanbod. Innsparingane er venta å bli store nok til atein kan få rom for ein liten auke i vegvedlikehaldetog friske midlar til drift av nye skulebygningar.Den sterke veksten i renter og avdrag går fram avlinje to i tabellen. Veksten er på heile 165 mill. krom ein samanliknar utrekningane for 2014 medbudsjettet for 2011.2012 er siste året det er budsjettert med tilskot tilHardangerbrua. I tabellen framfor kjem dette framsom ei innsparing i 2013 på 35,6 mill. kr.DriftsinntekterUtviklinga i dei frie inntektene i økonomiplanperiodener usikker. I kommuneproposisjonen for 2011vert det ikkje gjeve presise haldepunkt for veksten idei frie inntektene i åra etter 2011. I fylkesrådmannensitt budsjettgrunnlag er det – som i saka omøkonomiske rammer til fylkesutvalet i juni 2010 –lagt til grunn ein vekst i fylkeskommunane sine frieinntekter på ¾ prosent for åra 2012, 2013 og 2014.Inntektsveksten for kvar einskild fylkeskommunekan avvika noko frå den generelle veksten.AvdragUtgiftene til avdrag aukar frå 198 mill. kr i 2011 til248 mill. kr i 2012, 285 mill. kr i 2013 og til 319mill. kr i 2014. Den store auken i avdraga har samanhengmed at investeringane er høge utover iøkonomiplanperioden. For nye lån er det i utrekninganerekna med 5 års, 20 års og 30 års nedbetalingstidalt etter levetida for investeringane.RenterFor lån utan rentebinding er rentesatsen sett til3,5% i 2011 og 4% resten av økonomiplanperioden.Utrekningar basert på forslaget til investeringsbudsjettsyner at renteutgiftene aukar frå 104,4mill. kr i 2010 til 158 mill. kr i 2011, til 270 mill.kr i 2014.Renteinntektene 26,3 mill. kr i 2011 til 28,8 mill.kr årleg i resten av perioden p.g.a. auka rentesats. Itillegg er det inntektsført rentekompensasjon forein del skule- og veglån. Frå 2010 vart det ogsåinnført ei rentekompensasjonsordning for transporttiltaki fylkeskommunane. Ordninga er basert på eiårleg låneramme på 2 milliardar kroner for heilelandet. For veglån har ein rekna med at grunnlagetvert auka med 176 mill. kr årleg.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 15

Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 16

BUDSJETTHANDSAMINGA I FYLKESTINGETMØTEBOKFylkestingetDato: 14. desember 201015. desember 2010Kl.: 11.00 – 16.5009.00 – 11.35Stad:Radisson Blu Hotel Norge,Bergen65/10 ÅRSBUDSJETT 2011 - ØKONOMIPLAN 2011-2014Pål Kårbø sette på vegner av KrF, H og Frp fram slikt forslag:”Som innstillinga, med følgjande tillegg:• Auke i ramma til opplæring + 5,0 mill. kr.• Overføring frå drift til investering - 5,0 mill. kr.”Gisle Handeland sette fram slikt forslag:”Fylkesbudsjett 2011, ArbeiderpartietBudsjettet vert vedteke med desse endringane i høve til fylkesrådmannens budsjettgrunnlag av 01.11.2010 (imill kr):Den vidaregåande skulen 23,0Auka ramme (15,0)Elev- og lærlingombud (0,5)Kostbart undervisningsutstyr (2,0)Skulehelse/folkehelse, prøveprosjekt (2,0)Gratis læremidlar (2,5)Tiltak mot fråfall/bortval (0,5)Ekskursjonar, tilskott etter søknad (0,5)Regional utvikling/næringsretta tiltak 3,1Klimaplan (2,1)Til rådvelde for andre næringsformål (1,0)Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 17

Kultur 10,5Museer (0,5)Kunstformidling, tilskott (0,8)Ymse kulturføremål (Skrivekunstakademiet) (0,2)Idrett, barn og unge (1,0)Tilskott vern/vøling kulturminne (0,8)Tilskott barne-/ungd.organisasjonar (1,0)Filmproduksjon (1,0)Kulturtiltak mot rasisme (0,2)USF Arena (5,0)Samferdsel 18,5 25,0Fjerne nattakst (7,0)Styrka frekvens/suppleringstiltak, betre billettering• Auka frekvens hovudårene i Bergen• Fleire innfartsparkeringsplassar• Lågare pris på Periodekort• Red.pris på høgaste takstsoner(17,0)Ungdomskort, auke med ein årsklasse (4,0)Gratis skuleskyss (2,0)Drift/vedlikehald fylkesvegar (12,5)Utvida TT-ordninga (1,0)Tannhelse 3,0Auke i ramme (2,0)Prioriterte grupper (1,0)Personalpolitiske tiltak 1,0Attføringstiltak, omstilling, seniorpolitikk (1,0)Renteutgifter 3,0Sum utgifter 57,1InndekningOverføring frå investeringsbudsjettet 43,0Skyss, marknadsføring, nedtrekk 2,0Konsesjonskraft, meirinntekt 8,1Rente på lån, reduksjon 4,0Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 18

Mindreutgift Austevollsferje 2,65Redusert overføring til disposisjonsfond 2,35Belønningsordninga for kollektivtiltak i storbyområda 25,0Sum 62,1 25,0Totalt 87,1TekstforslagFinansiering av den vidaregåande skulenFylkestinget ber om at finanseringsordninga for den vidaregåande skulen vert gjennomgått med sikte på åretta opp uheldige verknader som teljedato, usikkert driftsgrunnlag for distriktsskulane og verknader av skilnaderi levekår.Fråfall/bortvalPraksisretta teori-eksamen.Det må satsast på å gjera teoriundervisninga meir praksisretta for å auka relevansen i praktiske fag. No synerdet seg at eksamensoppgåvene for ein del framleis er basert på opplæring i studieførebuande opplæring.Konsekvensen av dette er at elevar i yrkesretta klassar stryk eller får langt dårlegare karakterar enn dei skullehatt i forhold til pensum i teorifag.Fylkestinget ønskjer ein gjennomgang av desse problema og at praksisen skal endrast.Gratis vidaregåande skuleFylkestinget vil ha reell gratis vidaregåande skule i Hordaland, herunder• Gratis PC• Lærlingar får rett til å behalda PCen ut læretida• Gratis skuleskyssRett til å gå på næraste skuleFylkestinget går inn for å endra inntaksreglane i den vidaregåande skulen slik at dei elevane som ønskjer detfår rett til å gå på den næraste skulen som har det aktuelle faget/tilbodet.Elev- og lærlingombodDet skal snarast opprettast elev- og lærlingombod i Hordaland.Ombodet skal ha ei fri og uavhengig rolle etter mønster av pasientomboda i helsesektoren.Ombodet skal ivareta den enkelte elev/lærling sine interesser, gi råd – og når det er behov for det gi støtte oghjelp i enkeltsaker.Elev- og lærlingombodet vil vera ein viktig aktør i arbeidet mot mobbing og arbeidet for å unngå at elevar/lærlingarvel bort skulen/lærlingplassen.Mot rasismeFylkestinget vil styrkja arbeidet for eit inkluderande samfunn og mot rasisme, mellom anna i den vidaregåandeskulen og på kultursektoren.Det vert oppretta fast sekretariatordning for kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmakter(KIS).Pris for særleg innsats for barn og ungeDet blir oppretta ein pris for enkeltpersonar eller organisasjonar som gjennom ekstraordinær frivillig innsatsgjer barn og unge sin kvardag rikare og tryggare.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 19

USF ArenaFylkestinget viser til at det ligg føre fylkeskommunal løyving og intensjon om løyving på til saman 8 mill tilprosjektet USF Arena. Fylkestinget løyver 5 mill. kr ekstra.Fylkestinget har merka seg at det og ligg føre tilsegn om finansiering/finansieringsmedverknad til prosjektetfrå staten og Bergen kommune.Fylkestinget ber om at finansieringsløysingar som kan opna for naudsynt fylkeskommunal medverknad tilrealisering av prosjektet vert utgreidde, og ber vidare om at det snarast vert lagt fram sak om dette.Betre kollektivtilbod og mindre bilkøarKollektivtilbodet må utviklast kontinuerleg for å sikra høg kvalitet, punktlege avgangar og tilstrekkeleg kapasitet.Kollektivtilbodet må vera eit attraktivt alternativ til å nytta privatbil.Skal den omfattande satsinga på kollektivtransporten i bergensregionen få nødvendig effekt, må det og satsastpå tiltak som reduserer biltrafikken, og med det at kollektivtrafikken kjem fortare fram. Dette kan gjerastgjennom å innføra prøveprosjekt med sambruksfelt på innfartsårene til Bergen, oppretting av fleire innfartsparkeringsplassarog restriksjonar på parkering i Bergen sentrum. I tillegg kjem andre trafikkavgrensandetiltak, som tidsdifferensierte bompengar og på lengre sikt køprising.Takstane for kollektivreiser vert ikkje auka i 2011.Det er og eit ønskje å redusera prisen for dei som har dei lengste kollektivreisene i Hordaland. Vi vil difor haein gjennomgang av takstsonesystemet med sikte på å redusere talet på sonar og forenkla systemet. Vi vil ogsatsa på ei kollektivpakke for bergensområdet. I denne ligg auka frekvens og kapasitet i rushtida på linjenefrå bydelane og inn mot Bergen sentrum. Ein må vurdera å oppretta nye korte sentrumslinjer der dette kanvera tenleg.Fylkesvegnettet har stor trong for auka vedlikehald. Etter anbodsutsettinga av funksjonskontraktar for driftog vedlikehald, har ein opplevd stor prisauke i enkelte område. Dette dreg dermed midlar frå tyngre vedlikehaldog over på drift av vegnettet. Statens Vegvesen melder at trongen for vedlikehaldsmidlar er 100 millionarmeir i årlege overføringar. Dette er ein alvorleg situasjon, og vi vil prioritere dette feltet med auka løyvingar.Midlane skal gå til tyngre vedlikehald og trafikksikring.TT-ordninga blir styrka i 2011, med føremål å betra ordninga for brukarar med psykiske lidingar som oftefell utanfor dagens ordning.Skyss får eit nedtrekk på 2 mill kr på budsjettposten Marknadsføring i budsjettet for 2011. Desse midlaneblir overførde til konkrete kollektivtiltak.Gjennomgang av styringsordninga, formannskapsmodellenFylkestinget viser til fylkestingsvedtaket i oktober 2010 som slår fast at ein parlamentarisk styringsordningfor fylkeskommunen ikkje skal utgreiast vidare.Fylkestinget ber om at den eksisterande politiske styringsordninga blir gjennomgått. Målet er forenkling ogforbetring, god balanse mellom posisjon og opposisjon, funksjonelle arbeidsordningar for dei folkevalde ogeit honorarsystem som sikrar godt samsvar mellom ansvar, arbeidsbyrde og godtgjersle.Fylkestinget ber og om at delegasjonsreglementet blir gjennomgått med sikte på å opna god og effektiv arbeidsdelingmellom politikk og administrasjon.”Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 20

Kim Eirik Størksen sette fram slikt forslag:”Årsbudsjett 2011 – Økonomiplan 2011-2014A) Årsbudsjett 20111 a) Investeringsbudsjett, som rådmann, men med endra finansiering (jf. pkt 1b og pkt 2).1 b) Driftsbudsjettet som rådmann, men med følgjande justeringar:Område Tekst SumInnsparing/omdispPolitiskorg. / admOpplæringTannhelseRegionalutviklingMiljøSamferdsleAuka skatteanslag 15 000Red. rentutg (3,5>3,3% snitt) 10 000Redusert tilleggssløyving 5 000Redusert avsetting frå drift til investeringsbudsjett 15 000Auka belønningsmidlar 20 000Sum Område-65 000Stønad til politisk arbeid 500 500Undervisningstimar, spes /tilrettelegging' 10 000Læremiddel elevar – styrkja retten til gratis opplæring 3 000Undervisningsutstyr 4 000Førebygg /skulefrukt - prosjekt 1 000Miljøarbeidar "heiltid" auka stillingsdelar 1 000Psykisk helsesøsterteneste 1 000Fagoppl.kontoret; styrkja oppfølging av lærlingar med/utankontrakt1 500Tannpleiar; fleire på heiltid; tiltak for eldre / ungdom 2 000Utstyr 1 500Business Reg / Brg Hord Olje Gass -4 000Reiselivsprosjekt og FjordNorge 3 000Miljø- og klimatiltak, prioritert etter klimaplanen, 12 000Krisepakke Bergenslufta 1 000Yrkestransportfelt (+7,5 tonn) tilrettelegging/ skilting/ informasjon)1 000Kollektiv takst- og sonerevisjon 8 000Fri skuleskyss vgo 2 000Trolleybussansvar 5 000Ekspressbussruter -auka tilbod 2 500Snarvegen-styrking 1 000TT -ordninga for psykiatri 500Forum Nye Bergensbanen' 500Parkeringstiltak (park-skyss) 4 00021 5003 50012 00024 500KulturSekretær KIS. 500Kulturkortutviding 1 0003 000Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 21

Kulturell skulesekk .vgo 1 5002) a) Låneopptaket vert auka med 15 mill til kr. 1 173,3 millb) Opptak av kassakreditt: Innstilling som rådmann.Kontroll +/- 65 0003) Stønad til politiske parti: Innstilling som rådmann, men frikjøp vert sett til kr 45.000 pr.representant.4) IT-løyving: Innstilling som rådmann.5) Tannhelsetakst: Innstilling som rådmann.6) Kollektivsatsane vert ikkje auka %vis, men skal samordnast og favorisera daglege brukarar.B) Økonomiplan for 2011-2014som rådmannens innstilling, justert for endringar i ovanståande 2011-budsjett.C) TekstframleggOpplæring og helse1. For å styrka kvaliteten i opplæringa og betra tilrettelegginga, vil Fylkestinget m.a. auka opp stillinganefor miljøarbeidarane, redusera samanslåinga av klassar i fellesfag og setja av meir midlar til undervising/ gruppedeling. Yrkesretting av fellesfaga og meir praktisk tilnærming av undervisinga er ogsåviktige tiltak.2. Fylkestinget vil gje elevane gode, gratis og varierte tilbod om læremiddel, både tradisjonelle og digitale,på begge målføre, til same tid og pris.3. Fylkestinget vil vidareføra og styrkja samarbeid mellom ungdomsskulen og vidaregåande for at denenkelte eleven skal gjera betre val og få betre oppfølging.4. Fylkestinget vil samarbeida tettare med kommunehelsetenesta for å styrkja helsetilbodet til våre elevar,og mellom anna setja i gong prøveprosjekt med skulepsykolog (jf. tiltak i Ytrebygda).5. Fylkestinget vil styrkja skular som får høvesvis mange elevar med låge inntakspoeng6. Fylkestinget vil etablera eit samarbeidsprosjekt med kommunane for å styrka tannhelsa hos eldre ogpleietrengande, og for å kunna redusera omfanget av ufrivillig deltid i tannhelsetenesta.7. Fylkestinget vil styrkja fagopplæringskontoret og forsterka samarbeidet med partane i arbeidslivet forå få nok læreplassar og særleg oppmoda offentlege verksemder om å ta inn lærlingar.Klima8. For å følgja opp stategiar og tiltak i klimaplanen, set fylkestinget av kr 10 mill i 2011. Fylkestinget harsom mål innan 2014 å nytta omlag 1 % av det totale driftsbudsjettet til klimatiltak, i tråd med tilrådinganei Stern – rapporten. For Hordaland tyder det omlag kr. 50 mill årleg.Samferdsel9. Fylkestinget vil, saman med Bergen Kommune, intensivera arbeidet for å betra framkoma for kollektivtrafikkeni Bergen. Alle 4 felts innfartsårer og eksisterande sambruksfelt vert omgjort til ”yrkestransportfelt+ 7,5 tonn i ein overgangsperiode, til permanente kollektivfelt er etablerte.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 22

10. Fylkestinget vil innføra køprising som prinsipp (etter Stockholmsmodellen). For at belønningsordningafor kollektivtrafikken i Bergen skal fungera føremålsteneleg, må fylkestinget ha endeleg avgjerdslemyndei saka.11. Fylkestinget vil i revidert, samordna trafikkplan redusera talet på parkeringsplassar i Bergen sentrummed min. 10 % frå dagens nærare 18 000 plassar.12. Fylkestinget vil justera takst – og soneinndelinga for kollektivreiser for å stimulera til auka bruk. Prioritertegrupper skal vera ungdom og daglege brukarar (pendlarar)13. Fylkestinget vil gjeninnføra prinsippet om gratis skuleskyss. Ordninga med samordning av skulereisekortog ungdomskort skal vere frivillig.14. Fylkestinget ønskjer å vidareføra og utvida dagens Trolleybuss-liner, og vil setja som vilkår for anbudshavari Bergen sentrum, at Trolleybussen vert vidareført.15. Transportordninga for funksjonshemma vert utvida til også å inkludera psykisk helse.16. Fylkestinget vil ha som mål å korte ned reisetida mellom Oslo og Bergen til 4 timar innan 2020, og vilsærleg samarbeida med kommunar / fylke langs bana for å få realisert denne visjonen.17. Fylkestinget meinar Vossebanen må utviklast som forstadsbane til Bergen, det krev at utbygging avinfrastruktur Bergen – Voss inkludert vidareføring av stogg , vert prioritert Fylkestinget meiner nyhavn i Bergensområdet må sjåast i samanheng med auka transport på bil. Uavhengig av konklusjon forny havn, må ny trailerterminal utanfor Bergen sentrum utgreiast.’Kultur18. Fylkestinget ønskjer kulturkortet utvida til å gjelda fleire kulturtilbod og alle studentar.”Magnar Lussand sette fram slikt forslag:”Framlegg til fylkesbudsjett 2011UtdanningMill. krAuka råme 10,000Elev- og lærlingeombod 0,500Tilrettelagd opplæring 2,000O T- tenesta/hindra fråfall 2,000Tilskot distriktsskular (sikra elevgrunnlag) 3,000Skulehelsetenesta 2,500Prøve skulefrukost 1,550 21,550SamferdselTrygt heim 1,000Skuleskyss 4,000Takstfrys distrikt 16,000Ungdomskort utvida 1 år 4,000 25,000Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 23

Regional utviklingKlimaplan 2,100Vestlandssatsing reiseliv 1,000 3,100KulturTilskot almenne kulturføremål 0,500Tilskot barn og unge 0,500Tilskot bygningsvern 0,350 1,350Samla utgifter 51,00InndekningDisposisjonsfond 11,000Red. ferje 2 Austevoll 2,650Red. overføring drift til investering 24,000Red. renteutgift/auka skatt 5,350Auka konsesjonskraftinntekt 8,000Samla inndekning 51,00InvesteringRedusert overføring frå drift til investering 24,000Auka låneopptak 24,000Tekstforslag1. Følgjekort/ledsagerbevis kan nyttast i Rogaland , Sogn og Fjordane og i Møre og Romsdal, men ikkje iHordaland. Fylkeskommunen kan stilla krav til institusjonar, arrangørar og transportselskap som mottekøkonomisk støtte frå fylkeskommunen om at dei skal godta ordninga med følgjekort. Sp ber om at ordningavert innført i Hordaland og at fylkestinget får ei sak om dette.2. Fylkestinget opprettar eit særskilt tilskot til distriktsskular som har særlege utfordringar med tanke på åsikra elevgrunnlaget.3. Fylkestinget har redusert prisen på kollektivreiser i Bergensområdet gjennom takstsoneendringar ogtakstfrys. Dette har Sp støtta. Samstundes har distrikta som har eit dårlegare kollektivtilbod fått årlegeprispåslag. Sp vil innføra taksfrys i heile fylket for 2011 og ber fylkestinget slutta seg til dette.4. Køprising må innførast i Bergensområdet.5. TT-ordninga vert utvida til å omfatta psykisk helse.”Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 24

Harald Hove sette fram slikt forslag:”Venstres budsjettforslag 2011Endringer i forhold til fylkesrådmannens innstilling i revidert budsjettgrunnlag:SamferdselØkte utgifter/reduserte inntekterIngen takstøkning, reduksjon periodekort 20 000Økt ruteproduksjon 15 000Aldersgrense ungdomskort 21 år 4 000Studentkort, oppheving av aldersgrense 3 000Innfartsparkering utenfor Bergensområdet 3 000Prøveordning Bømlo-Stord 1 000Sjåføropplæring 3 000Veioppgradering 3 000Totalt 52 000Økte inntekter/reduserte utgifterOpplæringStyrking av skolebudsjettet – Lærertimer 15 000Kjøp av læremidler utenom NDLA 3 500Spesialundervisning 2 000Oppfølging av bibliotekplanen 1 000Flere lærlinger i fylkeskommunen 500Totalt 22 000Kultur og idrettØkt tilskudd til museene 900Smelteverkstomten i Odda 1 000Fylkesbiblioteket 300Økning tilskudd barn og unge 400Tilskudd andre kulturformål – økning 6 800Totalt 9 400Regional utviklingOppfølging av klimaplanen 2 000Vestlandsatsing, reiseliv (Fjord Norge) 2 500Totalt 4 500TannhelseStyrking 1 500Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 25

Totalt 1 500Økte midler fra Belønningsordningen 100 000Økt momskompensasjon 18 500Inntekter køprising 25 000Økte midler gjennom satsøkning tannhelse1 500betalende voksne til 10%Redusert avsetning/overskudd 11 000Redusert kostnad drift Austevollferje 2 600Ingen gratis kaffe, fylkeshuset 800Konsesjonskraft, økte inntekter 8 000Til sammen 89 400 167 400InvesteringsbudsjettetInvestering i infrastruktur kollektivtrafikk, fra drift 78 000Økt investering universell utforming 15 000Veivedlikehold, investeringer 30 000Økt lånefinansiering 45 000Tekstforslag:Program for finansiering av bedre framkommelighet i Bergensområdet – styrking av kollektivtrafikkenReduksjon av bilbruk i Bergensområdet er det viktigste tiltak fylkestinget har som på kort sikt kan redusereforurensingen i Bergen. Dette er også et viktig forebyggende helsetiltak, og dessuten god miljøpolitikk medsikte på reduserte utslipp av klimagasser, og god næringspolitikk. Det er en rekke steder i Bergensområdet iperioder av dagen lange køer som innebærer at folk tilbringer altfor lang del av dagen i kø, og nyttetrafikkengår altfor langsomt. Dette gir store omkostninger for den enkelte, og representerer en uforholdsmessig storøkonomisk belastning for næringslivet. For å redusere dagens køer og å unngå køer på nye strekninger er detnødvendig med en kraftig forbedring av kollektivtrafikken.Med sikte på å styrke grunnlaget for satsingen på kollektivtrafikk vedtas følgende:1. Køprising og bompengerKøprising der bompengesatsene kan variere på ulike tidspunkter av dagen må innføres så raskt som mulig.De økte inntektene skal i sin helhet brukes til å gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt. I tillegg må detsnarest legges til rette for flere restriksjoner på biltrafikk og parkering.2. BelønningsordningenInnføring av køprising sammen med investeringstiltak i samsvar med punkt 3 gir grunnlag for en solid søknadtil Samferdselsdepartementet knyttet til Belønningsordningen, og Fylkestinget finner derfor grunnlag forå budsjettere med 100 millioner kroner i økte belønningsmidler utover rådmannens budsjettforslag.3. FRAM og andre investeringerDet må tilføres midler til prosjekt i forbindelse med FRAM og andre investeringer i infrastruktur for kollektivtrafikk.Til innvesteringer, inklusiv forskutteringer settes av 78 millionerHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 26

4. Flere bussavgangerDet må opprettes langt flere bussruter, særlig i form av ekspressbusser i Bergensområdet i rushtiden, blantannet strekningen Fana - Lagunen - Sentrum.5. Redusert takstøkning på kollektivreiser – redusert pris periodekortDet gjennomføres ikke takstøkning. For periodekort innenfor enhetstakstområdet reduseres prisen for periodekorttil kr. 600,-. Dette gir i utgangspunktet reduserte inntekter med vel 30 millioner, men økning i antallreisende vil gi økte inntekter, stipulert til 10 millioner.6. Prøveprosjekt med redusert billettpris på distriktsruterDet bør innføres et forsøk med reduserte takst på en strekning i distriktet for å vurdere å få en økt kollektivandel,f.eks. strekningen Bømlo – Stord. Taksten bør halveres. Det settes av en million til et slikt prøveprosjekt.7. Båtruter – for kortere reiseDet settes i gang utredning av mulige båtruter som kan korte inn reisestrekninger for reisende i Bergensområdet.Utredning av en båtrute mellom Sund og Fleslandsområdet settes i gang snarest.8. Park and ride - for mindre biltrafikkDet opprettes parkeringsanlegg for å løse parkeringsutfordringer som spesielt er knyttet til snøggbåtterminaleneog knutepunkt for ekspressbussene og togstasjonene.9. TrolleybussFylkeskommunen viderefører tilbudet med trolleybuss i Bergen med de midlene som ligger inne i kollektivbudsjettet,og forventer at trolleybussene opprettholdes så langt som planlagt.Andre endringer i budsjettet:OpplæringKjøp av læremidlerPedagogene må stå fritt til å velge mellom ulike læremidler. Kvalitet må være viktigere enn pris. Den enkelteskole må ha myndighet til å velge mellom ulike læremidler.SkolebruksplanDet bør utarbeides en skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune.Mindre teori i yrkesfageneSatsingen på yrkesfagene må ta utgangspunkt i at elever som ønsker det skal gis muligheten til å gjennomføreopplæringsløpet med større fokus på praksisrettet teori enn det som er tilfelle i dag. Det må vurderes hvilkemuligheter det er til å tilby en mer praksisrettet opplæring.NærskoleprinsippetFylkestinget må endre opptakskriteriene til videregående skole slik at fritt skolevalg lar seg kombinere medretten til å gå på den nærmeste skolen som tilbyr det faget eller tilbudet eleven ønsker.KulturformålSmelteverkstomten i OddaForfallet ved kulturminnene på Smelteverket i Odda har pågått i mange år. Disse er en avgjørende del avverdensarven i Odda, som er oppført av regjeringen til UNESCO. Arbeidet med stans av forfall og istandsettingav ovnsområdet Karbid må komme i gang straks.Tilskudd andre kulturformål – ØkningMidlene skal dekke tilskudd til ulike kulturformål. Fylkestinget viser blant annet til fylkeskommunale løyvingerpå til sammen åtte millioner til prosjektet “USF Arena”. Fylkestinget merker seg at det også ligger tilHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 27

ette for finansiering av prosjektet fra Staten og fra Bergen kommune, og de avsatte midler i budsjettet kanbidra til nødvendig fylkeskommunal medvirkning til realisering av prosjektet.TannhelseNår det er vakante tannlegestillinger, spesielt i distriktene, bør man søke samarbeid med privatpraktiserendetannleger om kjøp av tjenester for å få tilbud om tannhelsetjeneste til målgruppen. Styrkingen av budsjettetskal dessuten nyttes til å nå målgruppene bedre enn i dag.Flere lærlingerFylkeskommunen må gjennomgå virksomheten sin for å ta inn flere lærlinger, og oppfordre kommunene,staten, og helseforetakene til å gjøre det samme. Beløpet på kr. 500 000 skal gi stimulans til fylkeskommunalevirksomheter til å ta inn flere lærlinger.Universell utformingDet må være et mål å nå kravene om universell utforming tidligere enn foreslått. Budsjettet økes derfor medkr. 15 millioner i 2011, og det samme for de seinere år i økonomiplanperioden.Øvrige tilslutningerDet gis tilslutning til innstillingens tekstforslag angående bindingstid for sjåføropplæring, og trase for ferjefrikyststamvei mellom Leirvik og Bergen.”Terje Kollbotn sette fram slikt forslag:”Styrk fagopplæringskontoret.Hordaland fylkesting styrkar fagopplæringskontoret med 6 stillingar, for å sikre behovet og nye oppgåverjfr. forslag frå NHO/LO i yrkesopplæringsnemnda 9.11.2010.Finansiering:Redusert overføring drift til investering: 3 mill.”Terje Kollbotn sette fram slikt forslag:”Tekstforslag:Hordaland fylkesting vil understreke behovet for å styrke realfaga innan dei vidaregåande skulane iheile Hordaland. Behovet for kompetent arbeidskraft innan realfag og tekniske fag er aukande innannæringslivet i Hordaland. Ikkje minst innan klimasatsing, fornybar energi, maritime næringar og industriutvikling,er realfagsatsing i heile skuleverket ein føresetnad.Hordaland fylkesting vil difor be administrasjonen og opplærings- og helseutvalet leggje fram eineigen opplæringsplan for å styrke realfaga si stilling i dei vidaregåande skulane i Hordaland.”Ola Johan Settem sette fram slikt oversendingsforslag:”Hordaland fylkesting ber fylkesordføraren/fylkesrådmannen om å utfordre Sogn og Fjordane fylkeskommuneom å ta del i opprusting av Rallarvegen.”Torill Vebenstad sette fram slikt forslag:”Nytt tekstforslag: Fergefri KyststamvegFylkestinget går inn for at det velges en fergefri trasé for Kyststamvegen E39 mellom Leirvik ogBergen som ledd i det nasjonale prosjektet med fremtidig fergefri kyststamveg langs vestlandet. Fylkestingetgår med dette bort fra alternativet med ferge fra Våge til Os, og vil i det videre arbeide forden fergefrie løsningen. Fylkestinget forutsetter at E39 Svegatjørn-Rådal startes opp i 2012 og ferdigstillesi tråd med plan.”Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 28

Sverre Kleivkås sette fram slikt oversendingsforslag:”Fylkestinget ber om ei sak i forkant av neste års budsjetthandsaming der ein avklarar desse punkta:1. Kva ordning har fylkeskommunen for etablering av nye gateljos på fylkeskommunale vegar?2. Kven tek seg av drifting av eksisterande gateljos og eventuelt nye gateljos på fylkeskommunalevegar?3. Det bør utarbeidast ein prioritert gateljosdel, der ein får oversikt over kva fylkeskommunalevegar som manglar gateljos, og kva veg som treng det fyrst.4. Det bør innarbeidast i budsjettet for 2012 ei satsing på dette området.”Aud Karin Oen varsla lovlegkontroll vedkomande forslaget om forsøk med toppklassar i realfag.Kim Størksen sette fram slikt forslag:”Tekstforslag: Rett til å gå på næraste skule.Fylkestinget går inn for å endra inntaksreglane i den vidaregåande skulen slik at dei elevane som ønskjerdet får rett til å gå på den næraste skulen som har det aktuelle faget/tilbodet.”RøystingKollbotn sine forslag fekk 2 røyster (R) og fall.Hove sitt forslag fekk 3 røyster (V) og fall.Størksen sine forslag fekk 6 røyster (SV, R) og fall.Lussand sitt forslag fekk 6 røyster (SP, R) og fall.Handeland sitt forslag fekk 16 røyster (A, R) og fall.Kårbø sitt forslag, med unntak av tekstforslaget kulepunkt 5 (tilbod om sjåføropplæring) og kulepunkt 7(ferjefri Kyststamveg) i innstillinga, vart vedteke mot 27 røyster (A, SV, R, SP, V).Settem sitt oversendingsforslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesrådmannen.Kleivkås sitt oversendingsforslag vart samrøystes vedteke oversendt til fylkesrådmannen.Tekstforslaget kulepunkt 5 og 7 i innstillinga vart vedteke mot 4 røyster (SV).VEDTAK (14.12.10)Årsbudsjett og økonomiplan vert vedtekne i samsvar med det utsende materialet og med følgjandepresiseringar og endringar:EndringarOmtale Avdeling Nye tiltak InnsparingStatsbudsjettet, inntektsramme Skatt/ramme 11 000Finans – reduksjon i overf. til kapitalbudsjett 5 000Ot/ppt Undervisning 500Bibliotekplan Undervisning 1 000Leksehjelp/sommarskole Undervisning 250Auke i ramma for opplæring Undervisning 5 000Berekna meirinntekt billett kollektivSamferdsel 2 000(jfr. justert grunnlagsdok.) reserven vert redusertmed 2 mill.Vegoppgradering (renter og avdrag) Samferdsel 3 000Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 29

Dette betyr 30 mill. i ekstra investering på samferdselSjåføropplæring Samferdsel 2 000FerjeAustevollBerekna rest i 2011 i forhold til 10 mill avsett,jfr. samferdselssjefens orientering 24/11.Samferdsel 2 650Museum Kultur 300Prisjustering idrettskrins Kultur 100Røldal pilgrimssenter Kultur 250Hordaland husflidslag Kultur 100Fossegrimen Kultur 70Skrivekunstakademiet Kultur 250Fjellberg gamle prestegard Kultur 50Rallarvegen Kultur 1 000Baroniet Kultur 150Tuba-prosjekt mot vold Kultur 150Tilskot til prosjektGrieghallen forprosjekt, tilskot Kultur 1 000Oseanna, investeringstilskot Kultur 2 500Friluftsliv, etablering friluftsråd Kultur 250Barn og unge, aktivitetstilskot Kultur 200Til disp. kultur og ressursutvaletUsf verftet,ombygging Kultur 5 000Vestlandssatsing, reiseliv (fjord Norge) Regional 2 500Vitensenteret, pris- og lønsjustering Regional 100Tilskot kommuneplanarb. m.m. Regional 100Til ekstraordinære utr. kontrollutvalet Admin 1 000Ikkje ny stilling arkiv Admin 500Takstauke 3% ekstra Tannhelse 1 000Innsparing enøk ved ny stilling Admin 1 000(vert fordelt der innsparinga skjer)Ikkje gratis kaffi fylkeshuset Admin 800Tilleggsløyvingskonto Admin 170Ekstraordinært vedlikehald Admin 50025 720 25 720Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 30

OversiktAvdeling Nye tiltak Innsparing EndringAdministrasjon 0 3 970 -3 970Skatt/ramme 0 11 000 -11 000Samferdsel 5 000 4 650 350Regional 2 600 100 2 500Tannhelse 0 1 000 -1 000Undervisning 6 750 0 6 750Kultur 11 370 0 11 370Finans – reduksjon i overf. til kapitalbudsjett 5 000 -5 000Total 25 720 25 720 0Tekst• Starte arbeidet med ein skolebruksplan for Hordaland fylkeskommune, der avklaring i forhold til eiteventuelt nybygg ved Austrheim vidaregåande skule vert gjeve prioritet.• Forsøk med toppklassar i realfag. Hordaland fylkeskommune har i dag stor aktivitet innanfor fornybarenergi, maritim verksemd, og marine næringar. Behovet for kompetent arbeidskraft er ein viktigføresetnad for vidare verdiskaping og innovasjon, og grunnlaget for denne kompetansen ligg i å veregod på realfag.• For å styrke rekrutteringa til næringa ønskjer fylkestinget å iverksetje eit forsøk, etter modell frå St.Olav videregående skole i Rogaland og Vardafjell videregående skole i Haugesund, med toppklassarinnan realfag, der elevar i 2. og 3. årskull får ekstra utfordringar mellom anna ved å tilby forskingsogundervisningstid i samarbeid med næringsliv, høgskolar og universitet. Forsøket vert evaluert ettertre år.• Det vert sett i gang eit prøveprosjekt med anonyme heildagsprøver ved tre vidaregåande skoler iHordaland første halvår 2011. Evalueringsrapport etter avslutta forsøk vert oversendt til opplæringsoghelseutvalet.• Deltakarar i sjåføropplæringstilbodet som er finansiert av Hordaland fylkeskommune må akseptereei bindingstid etter gjennomført kurs. Det vert teke sikte på å nytte intern kompetanse ved dei vidaregåandeskolane i opplæringa. Det er føresett at opplæring og finansiering vert koordinert medNAV.• Fylkestinget ønskjer fortgang i framdrifta for Sotrasambandet. Dette er ein av vegstrekningane medstørst køproblem, og er av stor regional betydning. Fylkestinget vil at prosjektstart skal skje så snartsom praktisk mogleg.• Fylkestinget går inn for at det vert valt ein ferjefri trase for Kyststamvegen E39 mellom Leirvik ogBergen som ledd i det nasjonale prosjektet med framtidig ferjefri kyststamveg langs Vestlandet. Fylkestingetgår bort frå alternativet med ferje frå Våge til Os, og vil i det vidare arbeide for den ferjefrieløysinga. Fylkestinget føreset at E39 Svegatjønn-Rådal vert starta opp i 2012 og vert ferdigstilt itråd med plan.Økonomiplanen vert justert i samsvar med framlagt budsjett.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 31

Dette gjev slike rammer:1 a) Investeringsbudsjettet for 2011 vert vedteke med slike rammer:1000 krBruk av lånemidlar 1 193 300Tilskot og refusjonar m.m. 1 255 900Salsinntekter 5 000Bruk av avsetjingarMidlar frå driftsbudsjettet 180 000SUM INNTEKTER 2 634 200Disponert slik:Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj. 39 000Opplæring 436 000Tannhelse 14 500Regional utvikling 1 000Samferdsel 2 137 700Kultur 1 000SUM INVESTERINGSUTGIFTER 2 629 200Avsetjingar 5 000SAMLA FINANSIERINGSBEHOV 2 634 200b) Driftsbudsjettet for 2011 vert vedteke med følgjande rammer:1000 krFrie inntekter (skatt, rammetilskot) 4 836 300Finansutgifter netto 329 800Avsetjingar netto -21 700Til finansiering av utgifter i investeringsbudsj. 180 000TIL FORDELING DRIFT 4 348 200Fordelt slik:Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj. netto 234 100Opplæring netto 2 386 151Tannhelse netto 164 848Regional utvikling netto 81 887Fylkeskommunal næringsverksemd netto -88 850Samferdsel netto 1 491 139Kultur netto 155 452FORDELT PÅ SEKTORANE netto 4 424 727Tilleggsløyvingskonto 4 203Lønsavsetjing 80 270Mva-kompensasjon (investering) -161 000TIL SEINARE FORDELING -76 527Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 32

2. Låneopptaka) Fylkestinget godkjenner låneopptak på totalt 1 193,3 mill. kr.b) Fylkestinget godkjenner opptak av kassakreditt på inntil 300 mill kr.3. Stønad til dei politiske gruppene i fylkestinget og frikjøpGruppestønad til fylkestingsgruppene kr 67 360Stønad pr. representant i gruppa kr 37 820Frikjøp pr. representant kr 35 3404. Disponering av IT-løyvingFylkesrådmannen får fullmakt til å inngå kontraktar som disponerer inntil 50% avIT-løyvingane i økonomiplanperioden.5. Takstane ved den offentlege tannhelsetenestaFylkestinget godkjenner at takstane ved den offentlege tannhelsetenesta vert auka med 10 % frå01.01.11.6. KollektivtakstaneTakstane for bil- og båtruter vert auka med 2,5% frå 01.01.11. Minstetaksten for einskildbillett (kr 25)vert likevel ikkje endra.Ferjetakstane følgjer riksregulativet (3,1%).Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 33

Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 34

Arbeidet med årsbudsjettet/ økonomiplanenEtter vedtak i fylkestinget skal budsjettarbeidetleggjast opp slik at det munnar ut i eit felles årsbudsjett-og økonomiplandokument.I det følgjande er eit oversyn som syner korleis eini store trekk har gjennomført arbeidet med Årsbudsjett2011/Økonomiplan 2011–2014. Arbeidet har ihovudsak vorte gjennomført i samsvar dei plananeein hadde for budsjettarbeidet.Tidsplan 201016. juniFylkesutvalet drøfta i møte 16. juni sak om økonomiskerammer for perioden 2011–2014 (fylkesutvalssak128/10). I saka vart det presentert eitframlegg til investeringar og overslag over samladriftsrammer i perioden. Det vart også presentertdriftsrammer for dei einskilde sektorane i fylkeskommunen.Fylkesutvalet vedtok å ta dei økonomiske rammene– slik dei var skisserte i saka – til orientering. Samstundesvedtok fylkesutvalet at rammene vert åjustera i den grad ein får nye haldepunkt som gjevgrunnlag for slike justeringar.Juni–juli–augustAvdelingane utarbeidde spesifiserte budsjettforslagmed utgangspunkt i budsjettrammene.August–september–oktoberI august og september arbeidde fylkesrådmannenmed investeringsbudsjettet, premissar for budsjettområdesom ikkje ligg under avdelingane og meddet samla budsjettgrunnlaget som vart lagt fram 4.oktober.Statsbudsjettet frå regjeringa vart lagt fram 5. oktober.November–desemberFylkesrådmannen la i revidert budsjettgrunnlag av1. november fram forslag til endringar i høve tilbudsjettgrulaget frå 4. oktober. I det reviderte budsjettgrunnlagetvart det mellom anna teke omsyn tilnye opplysningar i forslaget til statsbudsjett.Dei politiske utvala fekk til handsaming fylkesrådmannensitt samla budsjett-tilfang, som omfattabudsjettgrunnlaget av 4. oktober og revidert budsjettgrunnlagav 1. november. Handsaminga i utvalamedrekna fylkesutvalet fann stad i november.Fylkestinget gjorde budsjettvedtak i møte 14. desember,sak 65/10. Fylkestinget gjorde nokre endringari budsjettet i høve til fylkesrådmannen sineforslag. Nærare spesifikasjon av fylkestinget sineendringar framgår av fylkestinget si møtebok forsak 65/10, som er trykt opp i dette budsjettpremissheftet.Dette nye budsjettpremiss-heftet tek utgangspunkt idet tidlegare trykte budsjettgrunnlaget frå 4. oktober.I kommentarane til dei einskilde budsjettpostaneer det gjort særskilt merksam på eventuelleendringar i høve til det opphavlege budsjettgrunnlaget.Dette kan vera endringar i det reviderte budsjettgrunnlagetfrå 1. november eller endringar somvart gjort av fylkestinget 14. desember i sambandmed handsaminga av budsjettet.Det vert trykt eit særskilt talbudsjett-hefte basert påfylkestinget sitt budsjettvedtak 14. desember 2010.Utforminga av budsjettdokumentetBudsjettpremiss-heftet vert laga med følgjandeinndeling:1. Innleiing – omtale av totalbudsjettet2. Investeringsbudsjett3. Driftsbudsjett med følgjande inndelingfor kvart budsjettområde:-Tabell for budsjettområdet-Viktige tiltak-Hovudutfordringar-Kort omtale av kvar budsjettfunksjon4. ØkonomiplanInvesteringsbudsjettdelen omtalar både årsbudsjettetfor 2011 og økonomiplanen fram til og med2014. Punkt 3 i inndelinga gjeld forslag til driftsbudsjetti komande årsbudsjett for 2011, medanomtalen av driftsbudsjettet for åra vidare framovertil 2014 er samla i økonomiplandelen.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 35

Oversyn langsiktig gjeldBudsjett2011Økonomiplanen2012 2013 2014I løpande prisar, tal i mill kr2010Langsiktig gjeldFylkeskassen 4 493,9 5 489,2 6 223,9 6 930,2 7 676,2Fylkeskommunen si gjeld ved inngangen til 2011vil vera 4 493,9 mill. kr. Gjelda er venta å aukamed nær 1 mrd. i 2011. Auken held fram i økonomiplanperioden.I løpet av 4 år er det venta at gjeldavil auke med nær 3,2 mrd, eller vel 70%.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 36

INVESTERINGSBUDSJETTÅRSBUDSJETT 2011ØKONOMIPLAN 2011-2014Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 37

Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 38

INVESTERINGARInnleiing1. Oversyn over investeringsbudsjettetOversyn over utgifter til investeringar i perioden 2010–2014, fordelt på sektorar, er gjeve i følgjandeoppstilling:Mill. kr i løpande prisar2010 2011 2012 2013 2014Fellesfunksjonar 44,0 39,0 37,0 42,0 52,0Opplæring 434,4 436,0 464,0 594,0 500,0Tannhelse 10,5 14,5 14,5 14,5 14,5Regional utvikling 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0Samferdsel 1 608,5 2 137,7 1 778,2 1 281,8 960,5Kultur 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0BRUTTO INVESTERINGSUTGIFTER 2 099,4 2 629,2 2 295,7 1 934,3 1 529,0Avsetjingar 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0SUM FINANSIERINGSBEHOV 2 104,4 2 634,2 2 300,7 1 939,3 1 534,0I tillegg til vedteke budsjett/økonomiplan for perioden2011–2014 er det i tabellen ovanfor teke medbudsjett for 2010 medrekna budsjettendringar vedtekneav fylkestinget i 2010. Brutto investeringsutgiftergår opp frå 2 099,4 mill. kr i 2010 til 2 629,2mill. kr i 2011. Deretter er det investeringar på2 295,7 mill. kr i 2012, på 1 934,3 mill. kr i 2013og på 1 529,0 mill. kr i 2014.I økonomiplanperioden er det vidare ført oppfondsavsetjingar finansiert med sal av fylkeskommunaleeigedomar.På same måte som økonomi-tabellar elles i dettebudsjettheftet er tabellen ovanfor med tilhøyrandemerknader oppdatert slik at den er i samsvar medfylkestinget sitt vedtak. Teksten er i utgangspunktethenta frå fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag,men teksten er justert for endringar som kom irevidert budsjettgrunnlag og fylkestingsvedtaket.Fylkesrådmannen har i hovudsak vidareført oppleggetfrå siste økonomiplan, som fylkestinget vedtoki desember 2009, men nye planar og vedtakmedfører nokre endringar.Innan sektoren for fellesfunksjonar er det i perioden2011–2014 ført opp løyvingar til vidare ombygging/opprustingav Fylkeshuset og IT-løyvingartil fellessystem. Vidare er det midlar til energiøkonomiseringstiltakog investeringstiltak ved jordbruksskulegardarm.v. Dei største løyvingane iøkonomiplanperioden innan området fellesfunksjonargår til universell utforming av fylkeskommunalebygg. Samla vert det i perioden budsjettert med170 mill. kr til fellesfunksjonar.Innan opplæringssektoren er investeringane tilAmalie Skram videregående skole i sentrum avBergen innarbeidde med i alt 730 mill. kr. For denneskulen vert det no rekna med ferdiggjering tilskulestart hausten 2013. Vidare er det i økonomiplanperiodenført opp midlar til tilbygg/rehabiliteringved Årstad videregående skole.Det er også teke med investeringsmidlar til ny skulestrukturpå Voss og til nybygg for Åsane videregåendeskole.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 39

Årleg budsjettramme for samleposten for ombygging/mindretilbygg på skular vart auka til 40mill. kr i 2010, og tilsvarande sum er ført opp alleåra i økonomiplanperioden. Samleposten for inneklimatiltakm.v. i skulesektoren er ført opp med einårleg sum på 35 mill. kr frå og med 2011, og detteer ein auke på 10 mill. kr i høve til 2010-budsjettet.Løyvinga til større undervisningsutstyr er på 35mill. kr i 2010, og denne summen er vidareført iperioden fram til 2014.Budsjettet, jf. tabellen ovanfor, medfører skuleinvesteringarpå i alt 1 994 mill. kr i perioden 2011–2014.Til tannklinikkar er det ført opp ei samleløyving på10 mill. kr kvart år frå 2011, og dette er ein auke på4 mill. kr i høve til 2010-budsjettet. Vidare er detpå investeringsbudsjettet ein årleg sum på 4,5 mill.kr til utstyr i tannhelsetenesta.I investeringsbudsjettet for samferdsel er det medtil saman 74 mill. kr til bybanevogner i 2011 og2012. Dermed vil ein ha løyvingar til bybanevognerogså for strekninga Nesttun–Lagunen.Til billetteringssystemet er det i revidert budsjettgrunnlagført opp 47 mill. kr i 2011, og samla løyvinger dermed på 234 mill. kr.Fylkestinget vedtok i april 2008 å kjøpa tomt forbussoppstillingsplass i Åsane. Sluttløyving forbussanlegget kjem i 2011. Til ruteinformasjonssystem(sanntid) er det teke med 20 mill. kr kvart årfrå 2011. Løyvinga i 2010 er på 10 mill. kr.Budsjettramma for fylkesveginvesteringar er i revidertbudsjett for 2010 på 1 279,7 mill. kr. Vidareutover i perioden er det ført opp 1 374,7 mill. kr i2011 etter at fylkestinget auka løyvinga med 30mill. kr, 1 152,2 mill. kr i 2012, 1 138,8 mill. kr i2013 og 940,5 mill. kr i 2014. Tala tek utgangspunkti vedtekne planar for fylkesvegnettet og sistvedteken økonomiplan. Vidare er det for byggjesteg2 for Bybanen rekna med 595 mill. kr i 2011,563 mill. kr i 2012 og 123 mill. kr i 2013.Innan kultursektoren er sett av ein årleg sum på 1mill. kr. til restaurering av verneverdige bygg ifylkeskommunal eige.I tillegg til dei reine investeringane er det på investeringsbudsjettetfor 2011–2014 ført opp ei årlegavsetjing til kapitalfond på 5 mill. kr, finansiertmed sal av fylkeskommunale eigedomar. Ein måvera budd på at denne summen kan verta justert.Revidert budsjettgrunnlagI revidert budsjettgrunnlag vart løyvinga i 2011 tilbilletteringssystemet auka med 7 mill. kr til 47mill. kr. Bakgrunnen for auken var trong for reservematerilltil billetteringssystemet.FylkestingetFylkestinget løyvde for 2011 30 mill. kr i ekstrainvestering til vegoppgradering. Samla løyving tilfylkesveginvesteringar i 2011 er etter dette 1 374,7mill. kr.Investeringane etter fylkestinget sitt budsjettvedtakfordeler seg slik prosentvis på sektorar:%-vis fordeling2010 2011 2012 2013 2014 Perioden2011-14Fellesfunksjonar 2,1 1,5 1,6 2,2 3,4 2,0Opplæring 20,7 16,6 20,2 30,7 32,7 23,8Tannhelse 0,5 0,5 0,6 0,7 1,0 0,7Regional utvikling 0,05 0,04 0,04 0,05 0,07 0,05Samferdsel 76,6 81,3 77,5 66,3 62,8 73,4Kultur 0,05 0,04 0,04 0,05 0,07 0,05100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0Av tabellen ser ein at i revidert budsjettet for 2010går 76,6 prosent til samferdsel 20,7 prosent tilopplæring og 2,7 prosent av investeringane til deiandre sektorane. Prosentfordelinga mellom sektoraneendrar seg lite i 2011 og 2012, men i 2013 og2014 er tendensen at opplæring får ein større delav investeringane medan samferdsel sin del gårned. I perioden 2011–2014 går i gjennomsnitt73,4 prosent av investeringane til samferdsel, 23,8prosent til opplæring og 2,8 prosent til dei andresektorane.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 40

2. Finansiering av investeringsbudsjettetOversyn over finansieringa av investeringsbudsjettet etter fylkestinget sitt budsjettvedtak framgår av følgjandeoppstilling:FINANSIERINGBudsjett20102011Endringi %2012Endringi %2013Endringi %Mill. kr i løpande prisar2014Endringi %Nye lån 965,4 1 193,3 23,6 982,7 -17,6 991,3 0,9 1 065,0 7,4Driftsmidlar/momsk. 258,5 180,0 -30,4 180,0 0,0 180,0 0,0 158,0 -12,2Tilskot/86,0 102,0 18,6 108,0 5,9 203,0 88,0 98,0 -51,7forskotteringarKompensasjonsmidl. 43,0 61,0 41,9 47,0 -23,0 20,0 -57,4 0,0 -100,0Bompengar 746,5 1 092,9 46,4 978,0 -10,5 540,0 -44,8 208,0 -61,5Sal av fast eigedom 5,0 5,0 0,0 5,0 0,0 5,0 0,0 5,0 0,0Sum finansering 2 104,4 2 634,2 25,2 2 300,7 -12,7 1 939,3 -15,7 1 534,0 -20,9Vedteke budsjett/økonomiplan medfører at avsamla investeringsbudsjett på 8 408,2 mill. kr iperioden 2011–2014 vert 4 232,3 mill. kr finansiertmed lånemidlar. Dette tilsvarar 50,3 prosent.Driftsmidlar medrekna momskompensasjon forinvesteringar utgjer 698 mill. kr, og dette er 8,3prosent.Frå 2010 er fylkesveginvesteringane bruttobudsjetterte,medan ein tidlegare berre har budsjettertden delen som vert dekka med fylkeskommunalelån og driftsmidlar. Dette medfører høgare talbåde på utgiftssida og inntektssida i budsjettet.Vidare fekk ein frå 2010 verknaden av at dendelen av vegane som vert klassifisert som fylkesvegar,aukar monaleg. I tillegg til fylkeskommunalelån og driftsmidlar inngår bompengar, kompensasjonsmidlarog tilskot og forskotteringar fråkommunar og private i finansieringa av fylkesvegane.Frå 2011 er også rassikringstiltak finansiertmed statstilskot innarbeidd i budsjettet. Dei eksternefinansieringskjeldene er viktige bidragsytarari finansieringa av fylkesvegane. Bompenganeer på til saman 2 818,9 mill. kr i perioden, og dettetilsvarar 33,5 prosent av fylkeskommunen sinesamla investeringar desse åra.Regjeringa har vedteke nytt regelverk for rekneskapsføringav momskompensasjon. Denne kompensasjonenhar hittil vore ført i driftsrekneskapen.Det nye regelverket medfører at momskompensasjonfrå investeringar skal førast i investeringsrekneskapenfrå 2014. Det vil vera ein overgangsperiodefrå 2010 og fram til 2014, der detvert lagt stadig sterkare føringar på korleis momskompensasjonenfrå investeringar kan nyttast. Forbudsjettåret 2010 skal minimum 20 prosent avmomskompensasjon frå investeringar overførasttil investeringsrekneskapen. For 2011 er det minimum40 prosent, for 2012 minimum 60 prosent ogfor 2013 minimum 80 prosent. Frå og med 2014 måall momskompensasjon frå investeringar førast iinvesteringsrekneskapen. (I tabellen ovanfor er ogsåmomskompensasjon for investeringar i 2014 førtsaman med driftsmidlane).I budsjettet for 2010 er 258,8 mill. kr av driftsmidlaneoverført til investeringsrekneskapen. Summener på 180 mill. kr pr. år i åra 2011, 2012 og 2013.Dette er i overkant av det som det nye regelverketfor rekneskapsføring av momskompensasjon krev. I2014 skal som nemt ovanfor heile summen avmomskompensasjon frå investeringar førast direkte iinvesteringsrekneskapen. Denne summen er i 2014på 158 mill. kr, og dette året vil ein i følgje budsjettetikkje ha driftsmidlar i tillegg til denne summen åoverføra til investeringsbudsjettet.Revidert budsjettgrunnlagI revidert budsjettgrunnlag vart investeringane i2011 auka med 7 mill. kr i høve til opphavleg budsjettgrunnlag.Auken, som går til billettmaskiner, erfinansiert med lånemidlar.FylkestingetFylkestinget vedtok i budsjettet for 2011 å reduseraoverføringane av driftsmidlar til investeringsbudsjettetmed 5 mill. kr. Desse vert erstatta med lånemidlar.I tillegg vart fylkesveginvesteringane auka med30 mill. kr finansiert med lånemidlar. Auken i lånemidlarvert dermed på 35 mill. kr.Endringane i revidert budsjettgrunnlag og i fylkestingeter innarbeidde i tabellen ovanfor og i tekstomtalenav tabellen.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 41

3. Spesifikasjon av investeringane etterfylkestinget sitt budsjettvedtakMill. kr i løpande prisarJustertBudsjett2010Budsjett2011 2012 2013 2014Fellesfunksjonar07006 Fylkeshuset – Ombygging/opprusting 14,0 5,0 4,0 4,0 4,0Fylkeshuset – Påbygg/nybygg 5,007007 Maskinhall IT-seksjonen – Datasikring 9,009900 IT – Fellessystem 12,0 15,0 15,0 15,0 15,006999 Jordbruksskulegardar m.v. 2,0 2,0 1,0 1,0 1,005000 Energiøkonomiseringstiltak 2,0 2,0 2,0 2,0 2,000200 Universell utforming 5,0 10,0 15,0 20,0 30,0Sum sektor 44,0 39,0 37,0 42,0 52,0Opplæring03000 Ombygging/mindre tilbygg i skulesektoren 40,0 40,0 40,0 40,0 40,004000 Inneklimatiltak m.v. 25,0 35.0 35,0 35,0 35,008006 Utstyr skulesektoren 10,0 10,0 10,0 10,0 10,009515 Større undervisningsutstyr 35,0 35,0 35,0 35,0 35,006009 Nordahl Grieg videregående skole 121,906025 Amalie Skram videregående skole – Nybygg 29,0 250,0 210,0 120,006020 Årstad videregående skole – Tilbygg/rehab. 30,0 50,0 50,0 50,0 50,006022 Austevoll vidaregåande skule – Tilbygg 25,006023 Kvinnherad vidaregåande skule – Tilbygg 59,006024 Osterøy vidaregåande skule – Nybygg 36,006027 Etne vidaregåande skule – Kjøp av bygg 22,5Bergen maritime videreg. skole – Tilbygg 6,006026 Voss – Ny skulestruktur – Skulehaugen 5,0 34,0 180,0 50,0Voss – Ny skulestruktur – Skulstadmoen 1,0 5,0 24,0 130,0Åsane vidaregående skole – Nybygg 5,0 45,0 100,0 150,0Sum sektor 434,4 436,0 464,0 594,0 500,0Tannhelse08050 Utstyr tannhelsetenesta 4,5 4,5 4,5 4,5 4,501999 Tannklinikkar 6,0 10,0 10,0 10,0 10,0Sum sektor 10,5 14,5 14,5 14,5 14,5Regional utvikling07200 Næringsføremål 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0Sum sektor 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0Samferdsel07801 Billetteringssystem 40,0 47,007803 Bybanen i Bergen – Vognmateriell 45,8 31,0 43,007804 Bybanen i Bergen – Tilrettelegging 11,000001 Bussanlegg Åsane 57,0 70,007802 Ruteinformasjonssystem (Sanntid) 10,0 20,0 20,0 20,0 20,007602 Fylkesvegar 1279,7 1374,7 1152,2 1138,8 940,507901 Bybanen – Byggjesteg 2 165,0 595,0 563,0 123,0Sum sektor 1608,5 2137,7 1778,2 1281,8 960,5Kultur07505 Restaurering av verneverdige f.k. bygg 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0Sum sektor 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0Sum investeringar 2099,4 2629,2 2295,7 1934,3 1529,0Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 42

FELLESFUNKSJONARI økonomiplanperioden er løyvingar til utbetringav Fylkeshuset, felles IT-løyvingar, samleløyvingtil opprusting av jordbruksskulegardar og samleløyvingtil energiøkonomiseringstiltak budsjettertunder fellesfunksjonar. Frå 2010 er det også tekemed ein ny budsjettpost med løyvingar til universellutforming ved fylkeskommunale bygg.Vidare vert inntekter ved sal av fylkeskommunaleeigedommar budsjettert under Fellesfunksjonar.Samla investeringsutgifter til fellesfunksjonar erført opp med 39 mill. kr i 2011, og denne summenaukar til 52 mill. kr i 2014. Dei einskilde investeringstiltakaer omtala nærare nedanfor.Fylkeshuset – Ombygging/opprustingFylkeshuset nærmar seg 40 år og ein må reknamed aukande kostnader til opprusting/tilpassingfor endra bruk og aktivitet.For 2010 vart det løyvd 14 mill kr. Innanfor denneløyvinga legg ein opp til å fullføra arbeidetmed utskifting av heisane og ombygging av kontori fylkeshuset.I åra framover vil ein også ha trong for midlar tiloppussing og mindre ombyggingsarbeid.Tid- og temperaturtavlene er defekte og ein har i2010 jobba med å finna tenleg utstyr innanfor eiforsvarleg kostnadsramme. Ein har så langt ikkjelukkast i dette og rår til at dette prosjektet blirutsett.I økonomiplanperioden er det lagt inn 17 mill. krtil opprusting av fylkeshuset, fordelt med 5 mill.kr i 2011 og 4 mill. kr kvart av åra 2012, 2013 og2014.Fylkeshuset – Påbygg/nybyggPlanforslaget knytt til arbeidet med ny reguleringsplanfor mellom anna fylkeshuset er ferdigutarbeidd og vart hausten 2010 sendt ut til offentlegettersyn. Planforslaget omfattar Wigandgårdenog tomta nord for Bergen maritime videregåendeskole i tillegg til påbygg på fylkeshuset. For fylkeshuseter det føreslått eit påbygg på 7 etasjarmed tilsamen 8 000 m2 golvareal. Ein vonar atplanen kan stadfestast i løpet av 2011. Påbygget erførebels kostnadsrekna til 300 mill. kr.For 2011 er det ført opp 5 mill. kr til fullføring avreguleringsarbeidet og oppstart av programmeringsarbeidet.Maskinhall IT-seksjonen – DatasikringDet er løyvd 9,0 mill. kr til IT-sikringsprosjekt i2010. Det er ikkje ført opp nye løyvingar i økonomiplanperioden.IT – FellessystemKonto for felles IT-investeringar vert nytta til kjøpav felles programvare, felles teknisk IT-infrastruktur(kommunikasjonsutstyr, datamaskinar osv.) og fellesIT-prosjekt. Kjøp av t.d. fagsystem eller lokal ITinfrastruktur(PC’ar m.v.) vert dekka over budsjettafor kvar avdeling.I 2011 vil IT-satsinga m.a. for dei vidaregåandeskulane, innan kollektivtransporten og tannhelsetenestaleggja sterke føringar for disponering av sentraltIT-personale. Det er planlagt ei rekkje IT-tiltakog døme på slike tiltak i 2011 er:• Oppfølging av ny IT-strategi og prosessarfor IT-planar.• Oppfølging av rammeverk for systemanskaffingar,IT-leveransar og IT-avtalar• Innføring av nytt løns- og personalsystem• Planlegging av digital dokumentforvaltning• Oppgradering av kontorstøttesystem• Oppgradering av sentral IT-infrastruktur(Sentrale datamaskinar, programvare ognettverk i fylkeskommunen) i samband medinnføring av nye system, ved endringar avsystem, eller for å skapa betre IT-tryggleik.• Vurdera felles plattform for digital skilting iHFK• Vurdera strategi for telefoni• Fokus på videomøte i fylkesadministrasjonen.For 2011 fører fylkesrådmannen opp 15 mill. kr tilfellessystem innan IT. Dette er ein auke på 3 mill. krsamanlikna med budsjettet for 2010. Summen på 15mill. kr er ført opp kvart år i økonomiplanperioden.Jordbruksskulegardar m.v.Fylkeskommunale gardsbruk i drift er:- Stend jordbruksskulegard- Voss jordbruksskulegard- Hjeltnes gartnarskule- Valen og Handeland gardDet er trong for investeringar i driftsbygningar,driftsanlegg, utstyr og sikringsanlegg ved gardsbruka.Løyvinga i 2010 er på 2 mill. kr.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 43

Jorbruksskulegardane søkjer kvart år om meirmidlar enn det ein har til rådvelde. Det er eit sterktønskje om å skaffe mjølkerobotor til fjøsa påjordbruksskulegardane. Stend fekk løyving i 2010,og ein rår til å gå vidare med Voss Jordbruksskulei 2011. Fylkesrådmannen rår til at løyvinga vertvidareført med 2 mill. kr i 2011. Fordeling avløyvinga vert lagt fram for fylkesutvalet i eigasak.EnergiøkonomiseringstiltakDei siste åra har store delar av budsjettmidlane tilenergiøkonomiseringstiltak vore nytta til sentraldriftskontroll (SD-anlegg) og tilknytting av dessetil breidband/internett. Det er i samband med detteogså gjort utbetringar på automatikk-systema påvarme- og ventilasjonsanlegga.Det er tidlegare kjøpt inn eit energioppfølgingssystemsom heile bygningsmassen skal tilkoplast.Dette systemet vil, forutan å gje ei god oversiktover energiforbruket i den fylkeskommunale bygningsmassen,normalt også gje ei energiinnsparingpå 5–10%.Systemet vil gjera det enklare å samanlikna forbrukapå skulane og dermed prioritera bygg medhøgt energiforbruk, der sparepotensialet er størst.Ein forsterka innsats her vil og vera i samsvarmed fylkeskommunen sin strategi knytt til miljøfyrtårn.I samband med kartlegginga i 2008 vart det avdekkaom lag 3000 tiltak, med samla kostnad på om lag200 mill. kr.Utbetringa av tilhøva vart starta opp i 2010 medfokus på tilkomstar og toalettilhøve. Det er trong forvidareføring av dette også i 2011. I tillegg vil ein hafokus på utbetring av tilkomst innvendig, inkl. etableringav heisar.Det er i budsjettet for 2011 ført opp ei løyving på 10mill. kr aukande i budsjettperioden til 30 mill. kr i2014.Fordeling av løyvinga vert lagt fram for fylkesutvaleti eiga sak.Sal av eigedomarI tillegg til dei reine investeringane er det på investeringsbudsjettetfor 2011–2014 ført opp ei årleg avsetjingtil kapitalfond, finansiert med sal av fylkeskommunaleeigedomar. Årleg sum i perioden er setttil 5 mill. krFylkesutvalet har fullmakt til å ta avgjerd om einskildsalav eigedomar opp til eit beløp på5 mill. kr. Vert det spørsmål om å nytta salsinntektenefrå sal av eigedomar til konkrete prosjekt, mådet lagast eiga sak til fylkestinget.Det vil framleis vera stort behov for å gjennomføraenøk-tiltak, og i tillegg til SD-anlegg og automatikkmå det satsast breiare med tiltak både påeksisterande varmeanlegg og bygningsmessigetiltak som f. eks. etterisolering spesielt av tak ogkalde loft.Løyvinga til energiøkonomiseringstiltak i 2010 erpå 2 mill. kr. Fylkesrådmannen har også i 2011ogdei etterføljande åra ført opp ei årleg løyving på 2mill. kr til energiøkonomiseringstiltak.Universell utformingFylkestinget har i sak 36/06 vedteke Fylkesdelplan2006–2009 Deltaking for alle – universellutforming. Her heiter det mellom anna at eksisterandeoffentlege bygg, anlegg og opparbeiddeuteområde i Hordaland skal ha universell utformingfrå og med 2019, og ein skal utarbeidehandlingsplan med budsjett for oppgradering aveksisterande fylkeskommunale og kommunalebygg og anlegg.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 44

OPPLÆRINGInvesteringane i skulebygg har vore høge dei seinareåra og er også høge i økonomiplanperioden.Det vert investert både i nybygg og tilbygg tileksisterande skular.Den nye skulen i Bergen sør, Nordahl Grieg videregåendeskole, stod ferdig til skuleåret2010/2011. Også tilbygg/ombygging ved skulane iKvinnherad og Austevoll og nybygg på Osterøy erfullført til skulestart hausten 2010.Amalie Skram videregående skole – den nye skuleni sentrum av Bergen – er ført opp med i alt 730mill. kr. For denne skulen vert det rekna med ferdiggjeringtil hausthalvåret 2013.Til rehabilitering og tilbygg ved Årstad videregåendeskole er det rekna med løyvingar alle åra ilangtidsbudsjettperioden.Fylkestinget har vedteke ei restrukturering av deividaregåande skulane på Voss. Det skal vera toskular i den framtidige skulestrukturen på Voss,og det er trong for omfattande investeringar.Til nybygg ved Åsane videregående skole er detført opp 300 mill. kr i perioden fram til 2014.Samlekontoen for mindre ombygging/tilbygg påskular vart auka frå 18 mill. kr i 2007 til 30 mill.kr i 2009 og så til 40 mill. kr i 2010. Erfaringanehar synt at det er stor trong for slike løyvinar, ogbudsjettnivået på 40 mill. kr er vidareført alle åra iøkonomiplanperioden.Samleposten for inneklimatiltak m.v. i skulesektorener ført opp med ein årleg sum på 35 mill. krfrå 2011. I 2010 er løyvinga på 25 mill. kr.Løyving til større undervisningsutstyr er ført oppmed 35 mill. kr pr. år. Dette tilsvarar løyvinga i2010-budsjettet.I 2011 er innarbeidd 6 mill. kr til tilbygg for boresimulatorved Bergen maritime videregående skole.Totalt er det i økonomiplanperioden 2011–2014ført opp 1 994 mill. kr til investeringar i opplæringssektoren.I 2011 er investeringane 436 mill krog i 2012 er dei 464 mill. kr, i 2013 er dei 594mill. kr og i 2014 på 500 mill. kr.Ombygging/mindre tilbygg på skularSamlekontoen for mindre ombygging/tilbygg påskular vart auka frå 18 mill. kr i 2007 til 30 mill. kr i2009. Erfaringane har synt at det er stor trong forstyrking av denne budsjettposten, og budsjettnivåeter auka ytterlegare til 40 mill. kr frå 2010 og ut økonomiplanperioden.Løyvinga blir i hovudsak brukt til ombyggingar forå møte krava til ny pedagogikk og endring i klassestruktur.Inneklimatiltak m.v.Løyvinga på denne kontoen vert nytta til brannsikrings-,inneklimatiltak og miljøkrav.Dei seinare åra har løyvingane i hovudsak vortenytta til inneklimatiltak ved skulane, og det vil framleisvera trong for store investeringar på dette området.Nye brannforskrifter medfører behov for nye brannsikringstiltaksom også dei nærmaste åra vil krevjaca. 10% av denne budsjettposten.Forslaget for 2011 og dei etterfølgjande åra er på 35mill. kr, som er ein auke på 10 mill. kr i høve til2010-budsjettet..Utstyr i skulesektorenDet er innarbeidd ei eiga samleløyving for utstyrover kr 100 000 med meir enn 3 års levetid. Sliktutstyr vert ført i investeringsbudsjettet.På driftsbudsjettet vil ein ha ei tilsvarande negativsamleløyving.Driftsbudsjettet for den einskilde skulen kan i utgangspunktetnyttast til utstyr som skal førast bådepå driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet. I dengrad budsjettet vert nytta til utgifter på investeringsbudsjettet,vil driftsbudsjettet for den einskilde institusjonenverta tilsvarande redusert og løyvinga vertført på investeringsbudsjettet. Samstundes vert ogsådei to samleløyvingane reduserte tilsvarande.Ved å budsjettera desse samleløyvingane vil ein idet opphavlege budsjettet få meir korrekte tal forkorleis utstyrskjøpa vert fordelte mellom driftsbusjettetog investeringsbudsjettet.Ut frå erfaringstal dei siste åra er årleg sum sett til10 mill. kr. Ein må rekna med at det endelege taletfor utgifter til utstyr som skal overførast til investe-Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 45

ingsbudsjettet, vil avvika noko frå dei oppførtesamleløyvingane i budsjettet.Større undervisningsutstyrFylkestinget vedtok i 2009 ei ny løyving til utdanningsutstyrpå 10 mill. kr. I 2009-budsjettet vardet ei eiga løyving på investeringsbudsjettet på 11mill. kr til IT ved dei vidaregåande skulane. Ibudsjettet for 2010 er det ikkje med slik særskiltløyving til IT ved dei vidaregåande skulane, mendet er budsjettert med samleløyving på 35 mill. krtil større undervisningsutstyr som også kan nyttasttil IT-utstyr. Løyvinga kan og nyttast til utstyr tilnybygg der utgiftene ikkje ligg inne i byggekostnadene.Fylkesrådmannen fører opp 35 mill. kr pr. år alleåra i økonomiplanperioden.Nordahl Grieg videregående skoleSluttløyving til Nordahl Grieg videregående skoleer i 2010-budsjettet, og skulen vart teken i brukhausten 2010.Amalie Skram videregående skole – NybyggFylkestinget godkjende i sak 45/06 ein intensjonsavtalemed Bergen kommune om å samlokaliserabygging av ny vidaregåande skule i Bergen sentrummed kommunen sitt 50 meters symjeanlegg.Skulen vert dimensjonert for 900 elevar. I tilleggtil å erstatta Tanks videregående skole og Lønborgvideregående skole vil skulen gje ein netto aukepå 300 elevplassar i Bergen. Fylkestinget godkjendelinjevalet for skulen i desember 2006, sak84/06. Det er m.a. planlagt oppretta idrettsfag medspesialisering i symjing sidan skulen skal liggjarett ved nytt symjeanlegg på Nygårdstangen.Grunnarbeidet for bassengdelen har vorte sterktseinka, noko som fører til at opninga må utsetjastmed eitt år til 2013.Fylkesrådmannen legg førebels til grunn eit kostnadsoverslagpå 730 mill. kr. Det er hittil løyvd150 mill. kr, og fylkesrådmannen fører opp 250mill. kr i 2011, 210 mill. kr i 2012 og sluttløyvingpå 120 mill. kr i 2013.Årstad videregående skole – Tilbygg/ rehabiliteringFylkestinget godkjente i juni 2010 eit tilbygg tilskulen med ei kostnadsramme på 90 mill kr. Tilbyggeter ein lekk i eit større rehabiliterings- ogombyggingsarbeid som skal betra det fysiske ogpsykososiale arbeidsmiljøet ved skulen. Etter attilbygget er fullført, etter planen i 2012, vil ein haldefram med arbeid i eksisterande bygningsmasse. Detmå reknast med vidare løyvingar etter 2014.Løyvingar på til saman 42 mill. kr er budsjetterte i2007, 2008 og 2009. I opprinneleg budsjett 2010 erdet ført opp 30 mill kr. Forslaget for 2011 og deietterfølgjande åra er på 50 mill. krAustevoll vidaregåande skule – TilbyggUtbygginga var ferdig til oppstarten av skuleåret2010–2011, og det er ikkje ført opp nye løyvingaretter 2010.Kvinnherad vidaregåande skule – TilbyggOgså dette prosjektet er ferdig i 2010.Osterøy vidaregåande skule – NybyggNybygget på Osterøy var også ferdig til skulestarthausten 2010.Bergen maritime videregående skole - TilbyggDet er tidligare løyvd midlar til kjøp av ny boresimulator.For å huse simulatoren må det setjast oppeit tilbygg på taket til skulen. Tilbygget er kalkulerttil 9 mill kr. Summen vert finansiert med 1 mill. krav skulen sine midlar, og i sak til fylkestinget i oktoberføreslår fylkesrådmannen å løyva 2 mill. kr i2010. Restsummen på 6 mill kr. er ført opp somløyving i 2011.Voss – Ny skulestrukturFylkesrådmannen viser til fylkestinget sine vedtak imars og juni 2007 (sakene 1/07 og 37/07) om eirestrukturering av dei vidaregåande skulane påVoss. Det skal vera to skular i den framtidige skulestrukturenpå Voss, ein skule på Skulehaugen og einskule på Skulstadmoen, og det er trong for omfattandeinvesteringar.Det er førebels kostnadsoverslag på 270 mill. kr forinvesteringane på Skulehaugen. Det er tidlegareløyvd 1 mill. kr, og fylkesrådmannen har ført opp 5mill. kr i 2011, 34 mill. kr i 2012, 180 mill. kr i 2013og sluttløyving på 50 mill. kr i 2014.Når det gjeld investeringar på Skulstadmoen, erførebels kostnadsoverslag på 190 mill. kr. Det erløyvd 1 mill. kr i 2010, og det er vidare ført opp 5mill. kr i 2012, 24 mill. kr i 2013 og 130 mill. kr i2014. Opplegget er då at sluttløyvinga kjem etterøkonomiplanperioden i 2015.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 46

Åsane videregående skole – NybyggTil fylkesutvalet i juni vart det som melding orientertom eksisterande situasjon ved skulen og moglegnybygg.Åsane vidaregåande skule held i dag til i leigdelokalar fordelt på 3 bygningar der nokre er i særsdårleg stand. I Åsane senter har fylkeskommunentidlegare kjøpt ei tomt i tilknyting til U. Pihl videregåendeskole. Planen er ei samlokalisering avdei to skulane med eit nybygg på ca. 10.000 m2.For 2011 er det ført opp 5 mill kr. til oppstart avplanarbeidet. Skuleprosjektet er førebels kostnadsreknatil 400 mill. kr, kor dagens husleige kanfinansiera ca. halve kostnaden.Leigeavtalene løpar til sumaren 2015, og ein håparat eit nytt skulebygg kan stå klart til denne tid.TANNHELSESamla investeringar innan tannhelsetenesta er budsjettertmed 14,5 mill. kr årleg i økonomiplanperioden.Dette er 4 mill. kr utover nivået i 2010-budsjettet.Utstyr tannhelsetenestaBudsjettet for 2011 og dei andre åra i økonomiplanperiodener sett til 4,5 mill. kr. Dette er i samsvarmmed løyvinga i 2010-budsjettet. Denne utstyrsløyvingaskal berre nyttast til utstyr som vert rekneskapsførti investeringsrekneskapen. Frå 2010 skalogså IT-investeringar dekkjast av denne kontoen.Tidlegare var IT-investeringane på eigen post.Opprusting av tannklinikkarTil tannklinikkar er det i 2010-budsjettet ei samleløyvingpå 6 mill. kr. Det er trong for å auka dennesummen, og frå 2011 er årleg løyving auka til 10mill. kr. Ein vesentleg del av løyvinga i 2010 vil gåtil tannklinikken i nybygget for Osterøy vidaregåandeskule.I 2011 vil løyvinga gå til nye tannklinikkar på Søråsi Bergen og Stord. Det er vidare planar om utvidingav Årstad tannklinikk med fleire behandlingsrom.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 47

REGIONAL UTVIKLINGDet er sett av 1 mill. kr kvart år i økonomiplanperiodentil oppfølging av fylkeskommunen si regionalerolle. Fylkeskommunen kan t.d. gå inn iselskap innanfor innovasjon og nyskaping ellerselskap med regional utvikling som fokus.NæringsføremålFylkesrådmannen foreslår å setja av 1 mill. krkvart år i økonomiplanperioden til oppfølging avfylkeskommunen si regionale rolle.Fylkesrådmannen legg til grunn at fylkesutvalethar fullmakt til å fordela budsjettsummen i eignesaker i samsvar med delegasjonsreglementet.SAMFERDSELFylkeskommunen har ansvaret for drifta av Bybanenmedrekna kjøp av vognmateriell. Fylkestinget harvedteke å kjøpa ytterlegare fem vogner i tillegg tildei 12 som alt er kjøpte. I revidert budsjett for 2010er det sett av 29 mill. kr til dei nye vognene med einsamla kostnad på 103 mill. kr. Fylkesrådmannenforslår å løyva 31 mill. kr i 2011 og dei siste 43 mill.kr i 2012.Fylkestinget vedtok i april 2008 kjøp av tomt i Åsanetil bussanlegg. Kostnadsoverslaget for utbyggingav bussdepotet på tomta i Åsane er på 180 mill. kr.Til og med 2010 er det løyvt 110 mill. kr, og i budsjettetfor 2011 er det teke med sluttløyving på 70mill. kr.Det vert sett av 20,0 mill. kr til arbeidet med ruteinformasjonssystemi 2011 og kvart av åra i økonomiplanperioden.Sluttløyving på 40 mill. kr til billetteringssystemeter ført opp i 2011.Fylkeskommunen sine utgifter til fylkesveginvesteringarmedrekna rassikringstiltak er i budsjettgrunnlagetført opp med 1 344,7 mill. kr i 2011. Vidareutover i perioden er det 1 152,2 mill. kr i 2012,1 138,8 mill. kr i 2013 og 940,5 mill. kr i 2014.I tillegg kjem utgiftene til byggjesteg 2 av Bybanen,som er på 595 mill. kr i 2011, 563 mill. kr i 2012 og123 mill. kr i 2013.Frå 2010 får ein verknaden av at fylkesveginvesteringanevert bruttobudsjetterte, medan ein før 2010berre budsjetterte den delen som vart dekka medfylkeskommunale lån og driftsmidlar. No får einmed også den delen som er finansiert med bompengar,kompensasjonsmidlar, statstilskot og tilskotog forskotteringar frå kommunar og private. Dettemedfører høgare tal både på utgiftssida og inntektssidai budsjettet.Fylkeskommunen sine samla investeringsutgifter isamferdselsektoren er i følgje forslaget på 2 100,7mill. kr i 2011, 1 778,2 mill. kr i 2012, 1 281,8 mill.kr i 2013 og 960,5 mill. kr i 2014.Revidert budsjettgrunnlagI revidert budsjettgrunnlag var løyvinga til billetteringssystemeti 2011 auka med 7 mill. kr. Sjå nærareomtale nedanfor.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 48

FylkestingetFylkestinget auka løyvinga til fylkesvegar i 2011med 30 mill. kr. Sjå nærare omtale nedanfor.Etter dette er fylkeskommunen sine samla investeringsutgifteri samferdselssektoren i 2011 på2 137,7 mill. kr.BilletteringssystemTil nytt billetteringssystem er det til og med 2010løyvd 187 mill. kr. Prosjektet skal etter planenavsluttast i 1. kvartal 2011 og totalkostnaden errekna til 227 mill. kr.Fylkesrådmannen fører opp sluttløyving på 40mill. kr i 2011.Revidert budsjettgrunnlagReservemateriell til billetteringssystemetI billetteringprosjektet inngår innkjøp av 914 billettmaskinertil bruk i bussar og båtar. Det harsynt seg at det oppstår meir feil med utstyret enndet som var venta, noko som inneber at det ertrong for fleire reservemaskiner enn det var lagtopp til. Det er viktig at reservemaskiner er tilgjengelege.Slik kan ein førebyggja inntektstapnår billettmaskiner må skiftast ut. Vidare er dettrong for ekstra billettmaskiner i samband medoppstart av anbodet i Bergen Nord og BergenSentrum. Oppstarten finn stad samstundes. Detteinneber at ”gamle” bussar over natta skal avløysastav eit stort tal nye bussar med billetteringsutstyr.I billetteringsprosjektet har ein vurdert at det ertrong for 100 nye maskiner med tilhøyrande utstyr.Kostnaden med dette vil vera 7,0 mill kr.Fylkesrådmannen fører opp denne summen i budsjettetfor 2011.I alt er dermed løyvinga til billetteringssystemetpå 47 mill. kr i 2011.Bybanen i Bergen – VognmateriellFylkeskommunen har ansvaret for drifta av Bybanen.Med driftsansvaret følgjer også kjøp avvognmateriell. Det er inngått avtale med eit tyskfirma om kjøp av 12 vogner for til saman 240mill. kr som er løyvt over budsjettåra 2007-2009.Fylkestinget vedtok i sak 4/10 å kjøpa ytterlegarefem vogner i tillegg til dei 12 vognene som erskaffa. Vognmateriellet skal nyttast når 2. byggestegav Bybanen er ferdig og drifta fram til Lagunenstartar opp. Samla kostnad for dei fem vognene er103 mill. kr. Budsjettet for 2010 vart endra i fylkestingssak38/10. I saka vart det sett av 29 mill. kr tilvognkjøpet. Fylkesrådmannen fører opp den resterandesummen på 74 mill. kr fordelt med 31 mill. kri 2011 og 43 mill. kr i 2012.Bybanen i Bergen – TilretteleggingFor 2010 vert det budsjettert med 11,0 mill. kr itilretteleggingsmidlar fram til Bybanen starta driftasommaren 2010.Bussanlegg ÅsaneFylkestinget vedtok i april 2008, sak 16/08, kjøp avtomt i Åsane til bruk for bussoppstillingsanlegg m.v.Til utbygging av bussdepotet på tomta på Haukås iÅsane har fylkesrådmannen med utgangspunkt iforprosjektet vedteke av fylkestinget i juni 2010budsjettert med 180 mill. kr.Til og med 2010 er det løyvt 110 mill. kr til anlegget.Fylkesrådmannen fører opp restløyving på 70mill. kr i 2011. Dette er medrekna byggelånsrenterog restsum til veg fram til tomta.Føresetnaden er at utgiftene til bussdepotet og utgiftenetil den delen av tomta som vert nytta til bussdepotetskal vera grunnlag for ein leigesum som bussselskapamå betala i samband med anbod. Renter ogavdrag for lån på den delen av tomtekostnaden somikkje vert nytta til depotet, vert dekka av fylkeskommunenpå vanleg måte.RuteinformasjonssystemArbeidet med ruteinformasjonssystem – sanntidssystem– er under utprøving. Ein er i startgropa med eitpilotprosjekt knytt til m.a. Skysstasjonen i Knarvik.Når pilotfasen for systemet er over, vil ein tilretteleggjafor sanntidsinformasjon på linjenettet i Bergen.Fylkesrådmannen fører opp 20 mill. kr kvart avåra i økonomiplanperioden.Fylkesvegar og BybanenDet har vorte ein del endringar i framdrifta for nokreav dei store prosjekta i handlingsprogrammet. Anleggstartfor Ringveg vest byggjesteg 2 har vortenokre månader utsett og ein stor del av den føresetteinvesteringa vert følgjeleg ikkje nytta i 2010. Detsame er tilfelle med Jondalstunnelen. Denne endraframdrifta får naturleg nok konsekvensar for økonomiplanenfor åra 2012 til 2014.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 49

Omtale av store prosjekt utanom BergensprogrammetFv 546 Austevollbrua. Innsparte ferjetilskot. Isamband med Stortinget si handsaming av St. prp.nr. 30 (2004-05) vart det gjort vedtak om at prosjekteti ein femtenårsperioden skulle tilførast einårleg sum på vel 9 mill. kr i innsparte ferjesubsidiar.Delar av tilskotet vert prisjustert med 2,5%pr år.Fv 546 Austevollbrua. Ved handsaminga av handlingsprogrammetfor NTP 2002-11 gjekk Hordalandfylkeskommune inn for å setja av 20 mill.2002-kr til Austevollbrua i 2011. Dette er lagt tilgrunn i finansieringsplanen som Stortinget sluttaseg til i handsaminga av St. prp. nr. 30 (2004-05).Løyvinga på 20 mill. 2002-kr er prisjustert medanleggsindeksen til 29 mill. 2011-kr.Fv 48 Løfallstrand – Årsnes. Den nye ferjekaienpå Årsnes vart opna for trafikk 1. juli 2010. Einparsell frå Årsnes mot Løfallstrand vert ferdighausten 2010. Vidare utbetring av vegen til Løfallstrandvil bli lyst ut på anbod med det første ogi hovudsak bli fullført i 2011.Fv 567 Hauge – Lonevåg. Her ligg framdrifta itunnelarbeidet eit par månader etter ”skjema” pågrunn av stort vassinnsig i tunnelen, men det erventa at prosjektet vil stå ferdig i 2011 som føresett.Fv 107 Jondalstunnelen. Etter at plansituasjonenpå Jondalssida vart avklart har anleggsarbeidetgått for fullt frå begge sider. Framdrifta har voregod med små problem med fjellkvaliteten. Det erfor tidleg å seia noko sikkert om totalkostnaden,men den ligg truleg under kostnadsoverslaget.Fv 544 Tofte – Ranavik. Opprustinga av dennevegstrekkja har starta opp og vil bli fullført i 2011.Fv 7/fv 49 Kvammapakken. Arbeidet på tunnelenØystese – Nes tok til sommaren 2010 og det erventa gjennomslag våren 2011. Anbodet på parsellenNorheimsund – Vikøy på fv 49 vil bli lystut hausten 2010 og i hovudsak bli fullført i 2011.Vidare arbeid på fv 7 vil kunne ta til i 2011 dersomreguleringsplanane vert vedtekne tidleg i2011.Fv 541/fv 542 Bømlopakken. Arbeidet med Bømlopakkener godt i gang. I 2010 vart prosjektaHollundskjosen – Hollundsdalen og RundkjøringRubbestadneset sett under trafikk. ParsellenHollundsdalen – Stokkabekken er lyst ut på anbod,og anlegget er venta starta opp hausten 2010.Kostnad er om lag 60 mill. kr, og byggjeperiode 16månader. Miljøgate Rubbestadneset er venta gjennomførti 2011. Kostnad om lag 15 mill. kr.Ny veg frå Stokkabekken til Rubbestadneset vilventeleg starte opp i 2011. Dette er eit stort prosjektmed ei kostnadsramme på vel 100 mill. kr.Det er vidare føresett gjennomført mindre tiltak påvegen til Goddo. Kostnadsramme 6 mill. kr.Fv 48 Tunnel bak Tysse, Samanger. Prosjektet gjeldtunnel bak Tysse i Samanager. Vegen på strekningaer særs smal – særleg i Tysse sentrum. Tunnelen vilgje samanhengane god standard på heile strekningatil Eikelandsosen. Kostnadsoverslag for prosjektetvar i 2008 sett til 335 mill. 2008-kr. I økonomiplanperiodenvert det ført opp 250 mill. kr fordelt med10 mill. kr i 2012, 90 mill. kr i 2013 og 150 mill.kr i2014.Bergensprogrammet.Første byggjesteg av Bybanen og Ringveg vest varttekne i bruk sommar/haust 2010.På andre byggjesteg av Bybanen (Nesttun – Lagunen)vil det i i 2010 bli bygt eit par mindre parsellar,men i all hovudsak vil midlane bli nytta til grunnervervog prosjektering. Anleggsarbeidet vil ta til pånyåret 2011 og det er rekna med at strekninga kanopnast for trafikk i 2012/2013.Også for andre byggjesteg på Ringveg vest (Sandeidet– Liavatnet) vil løyvinga i 2010 i stor grad gå tilgrunnerverv og prosjektering. Anleggsarbeidet vil tatil på nyåret 2011, og det er venta at prosjektet stårferdig rundt årsskiftet 2014/2015.Bergensprogrammet inneheld og årlege løyvingar tilprogramområde som trafikksikring, gang- og sykkelvegar,kollektivtiltak og miljøtiltak (inkl. tiltak iBergen sentrum). I 2011 er det forslag om 200 mill.kr til slike tiltak. Ein stor del vil gå til oppgraderingav Bystasjonen.Mindre prosjektFv 555 Eide – Vorland. Dette er eit samarbeidsprosjektmed Sund VA, som er byggherre. Denne parsellenmed dårleg fylkesveg vil bli ferdig opprustamed gang- og sykkelveg og gul midtstripe i 2011.Fv 546 Hufthamar – Haugland. Dette gang- og sykkelvegprosjektetvil bli opna for trafikk seinhaustes2010. Sluttløyving er ført opp i budsjettet for 2011.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 50

Fv 565 Fotgjengarkryssing ved Alver. I tiltakspakkenvart det i 2009 løyvt 5 mill kr til ein undergangved Alversund skule. Reguleringsplanenkonkluderer med at ei fotgjengarbru er den besteløysinga. Det kan visa seg at dei 6 mill. kr som erlagt inn i budsjetta for 2010 og 2011, er i minstelaget for å fullfinansiera prosjektet. Ei eventuellekstraløyving vil bli lagt fram som eiga sak seinare.Prosjektet har vore lyst ut på anbod, men fekkingen kvalifiserte anbydarar og vil bli lyst ut pånytt.Fv 550 Utne – Herand. Til opprusting av dennevegen til 10-tonns akseltrykk og 19 meters vogntoglengdevart det løyvt midlar i tiltakspakken i2009. I handlingsprogrammet vart det sett av 15mill. kr i 2010 og 2011. Det har vore tidkrevjandeå få fram ein plan for denne opprustinga fordi einønskjer å bevara den spesielle karakteren dennevegen har. Men ein reknar no med å ha funne eiløysing som stettar krava til vegstandard og ønskjeom å bevara vegen sin karakter.Fv 209/fv 223 Brattholmen – Storskaret. Dettetrafikksikringsprosjektet er i hovudsak finansiertmed tilskot frå Fjell kommune. Anleggsarbeidetvil i hovudsak bli fullført hausten 2010.Fv 315 Bavallsvegen. Dette prosjektet fekk godkjentei forskotering på 14 mill. kr i 2009, men einkostnadsauke har gjort det naudsynt med ei fylkeskommunalløyving på 2 mill. kr i 2011, medanVoss kommune og Voss Resort har gått inn medeit tilskot på 4 mill. kr.Fv 563 Kleppestø – Ask. Arbeidet med parsellvisutbygging av denne strekninga er starta opp i 2010og vil bli ført vidare i 2011.Fv 79 Jensanesvegen. Dette er eit samarbeidsprosjektmed Stord kommune som er byggherre forprosjektet. Vegdelen av prosjektet er kostnadsreknatil 36 mill. kr Av dette er 15 mill. kr forskoteringfrå Stord kommune. Anleggsstart vinteren2010/2011 og byggjetid to år.Fv 209 Storskaret – Arefjordpollen. Prosjektet vilavlasta lokalvegnettet for trafikk samstundes somdet vert bygt gang- og sykkelveg. Førebels kostnadsoverslager sett til 60 mill. kr, men dette overslageter bygt på for gamle planar og må oppjusterast,og fylkesrådmannen vil koma attende til dette.I økonomiplanen er det ført opp 10 mill. kr i2012, 20 mill. kr i 2013 og 40 mill. kr i 2014.Fv 158 Grindavoll – Lepsøy bru. Prosjektet gjeldgang- og sykkelveg og å gje betre framkomst fornæringstransporten. Førebels kostnadsoverslag ersett til 50 mill. kr, men dette må konkretiserast nærarei det vidare arbeidet. Fylkesrådmannen har settav 20 mill. kr i 2013 og 36 mill. kr i 2014.Rv 13 Brattlandsdalen. For å sikre ei forskoteringfrå Suldal kommune, Ryfylkevegen AS og Oddakommune på 8 mill. kr til utbetring av nokre flaskehalsarpå denne vegen vil fylkeskommunen løyva 5mill kr som ei forskotering til dette prosjektet. Midlanevil bli refunderte over riksvegbudsjettet.Sekkepostar utanom Bergen. Desse midlane går tilmindre prosjekt utanfor Bergen kommune. Midlanegår i hovudsak til trafikksikringsprosjekt, gang- ogsykkelvegar og mindre utbetringar. Fordelinga påprosjekt og tiltak vil bli lagt fram for fylkestinget i eieiga sak.RassikringstiltakSamferdselsdepartementet gjorde i melding den 18.mars 2010 kjent tildelinga av tilskot til rassikringstiltakpå fylkesvegnettet for perioden 2010-2013.For denne perioden har Hordaland fylkeskommunefått tilsegn om 283 mill. kr, og i perioden 2014-2019er det gitt tilsegn om 175 mill. kr for å gjera ferdigdei prosjekta som starta i første periode. I 2010 fekkHordaland 13 mill. kr, og i 2011 er det gjeve 59mill. kr.Praktiseringa av ordninga med tilskot til rassikringvart lagt fram som melding for fylkesutvalet den 25.august 2010. Nedanfor er det ei omtale av prosjekta.Fv 344 Trefall nedre del, Vaksdal kommune.Detteraspunktet ligg på fylkesvegen mellom Nesheim ogGullbrå. Det er føreslege å leggja vegen lengre ut fråfjellsida. Prosjektet fekk ei løyving på 1 mill. kr i2010, og 10 mill. kr er ført opp i 2011. Tidlegare erdet laga ein enkel skisseplan. No held ein på medein reguleringsplan, men denne er ikkje ferdig. Einreknar med å ha ein godkjent plan tidleg i 2011 og atein får gjennomført rassikringstiltaket så snart detpraktisk let seg gjera.Fv 572 Eddagjelet, Eddagjelet sør, Torgildsberget,Ulvik kommune. På strekninga frå Ulvik til Brurarviker det registrert mange raspunkt og på ei strekningpå 4 km er det registrert 11 raspunkt.Eddagjelet, Eddagjelet sør og Torgilsberget er raspunktsom ligg tett ved kvarandre på ei strekning påca. 700 m. Det er i gang arbeid med reguleringsplanfor strekninga. Det er ikkje konkludert med kvaHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 51

løysing som gjev best sikring. Geolog har rådd tilein lang tunnel, men dette får høge kostnader. Deter og vurdert rasoverbygg, utsprenging av magasinog rasvoll. Eit anna alternativ er nett og bolting,men dette vert vurdert som ei dårleg og usikkerløysing.I prioriteringslista som er sendt til Samferdselsdepartementetog er det berre ført opp minimumsløysingfor dei tre prosjekta med ei samla kostnadpå 56 mill. kr. Departementet har gitt tilsegn omdenne summen med 46 mill. kr i 2011 og 10 mill.kr i 2012. Først når reguleringsplanen ligg førekan ein konkludere med kva løysing ein bør velje.Dersom konklusjonen vert lang tunnel, er det mykjesom tyder på at løyvinga på 56 mill. kr er forlåg. Men dette vil ein ta opp når endeleg konklusjonligg føre. Det kan då evt søkjast om meirmidlar frå departementet eller at andre prosjektmå skyvast ut i tid.Fv 7 Haukanesberget. Det er ca. 20 nedfall avstein, snø og is kvart år på ei rasstrekninga på ca.700 m. Ved bygging av tunnel kan heile strekningaverta om lag 2 km. Det er innarbeidd 195mill. kr til dette prosjektet, fordelt på åra 2012,2013 og 2014.Fv 7 Kattadalen. Det er ført opp 15 mill. kr i2012. Tiltaket omfattar rasgjerde og nett.Fv 7 Lussandberget. Tiltaket er bygging av omlag 800 m tunnel for å sikra mot ras. Førebelskostnadsoverslag er på 160 mill. kr. Det er førtopp 40 mill. kr kvart av åra 2013 og 2014. Restenav midlane må løyvast etter økonomiplanperioden.Diverse mindre rastiltak. Denne posten er meint ådekke arbeidet med sikring av mindre raspunkt påheile fylkesvegnettet i Hordaland.FinansieringEin stor del av investeringsutgiftene til fylkesvegarog Bybanen vert finansiert med bompengar. Prosjektmed bompengefinansiering i 2011 er desse:Hauge – Lonevåg32,9 mill. krRingveg vest byggjesteg 2 272,0 mill. krBybanen byggjesteg 2567,0 mill. krBømlopakken47,0 mill. krKvammapakken174,0 mill. krSum bompengar 20111 092,9 mill. krAndre eksterne finansieringsformer er forskotteringarfrå kommunar og private verksemder, tilskotfrå stat, kommunar og private, og bruk av fylkeskommunalekompensasjonsmidlar. Til samanutgjer desse andre eksterne finansieringskjeldene163,0 mill. kr i 2011.Eigne midlar medrekna fylkeskommunale lån utgjer683,8 mill. kr i 2011. Samla investeringsutgifter tilfylkesvegar og Bybanen er dermed på 1 939,7 mill.kr i forslaget for 2011.FylkestingetFylkestinget vedtok å løyva 30 mill. kr i ekstra investeringpå samferdsel til vegoppgradering i 2011.Samla investeringsutgifter til fylkesvegar og Bybanener dermed på 1 969,7 mill. kr i 2011. Av detteutgjer eigne midlar medrekna fylkeskommunale lån713,8 mill. kr. Resten er finansiert med eksternemidlar på i alt 1 255,9 mill. kr..Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 52

Tabellen nedanfor gjev oversyn over investeringar til fylkesvegar og Bybanen i 2011 og for åra i økonomiplanperiodenfram til og med 2014 basert på fylkestinget sitt budsjettvedtak.Budsjett2011Øk.plan2012Øk.plan2013Øk.plan2014Refusjonar utanom Bergensprogrammet 35 000 33 500 32 100 38 500Store prosjekt utanomBergensprogrammetFv 546 Austevollbrua, ferjetilskot 10 000 10 380 10 690 11 010Fv 546 Austevollbrua refusjon 29 000Fv 48 Løfallstrand - Årsnes 11 000Fv 567 Hauge - Lonevåg 75 900 7 300Fv 107 Jondalstunnelen 180 000 180 000 150 000 59 000Fv 544Tofte - Ranavik 10 000Fv 7/fv 49 Kvammapakken 189 000 119 000 85 000Fv Bømlopakken 103 000 66 000 63 000 60 000Fv 48 Tunnel bak Tysse 10 000 90 000 150 000BergensprogrammetRingveg vest. Byggjesteg 2 299 000 360 000 367 000 238 000Bybanen. Byggjesteg 2 595 000 563 000 123 000Sekkepostar 200 000 180 000 110 000 130 000Refusjonar i Bergensprogrammet 10 000Mindre prosjektFv 555 Eide - Vorland 6 000Fv 546 Hufthamar - Haugland 3 000Fv 565 Undergang Alver 3 000Fv 550 Utne - Herand 5 000Fv 209/233 Brattholmen-Storskaret 1 000Fv 315 Bavallsvegen 6 000Fv 563 Kleppestø - Ask 13 000Fv 70 Jensanesvegen, Stord 10 000Fv Storskaret - Arefjord, Fjell 10 000 20 000 40 000Fv 158 Grindavoll – Lepsøy, Os 20 000 36 000Rv 13 Bratlandsdalen - forskotering 5 000Sekkepostar utanom Bergen 81 800 78 020 78 010 79 990RassikringstiltakFv 344 Trefallstrand 10 000Fv 572 Eddagjelet/Torgilsberget 46 000 10 000Fv 7 Haukanesberget 70 000 70 000 55 000Fv 7 Kattadalen 15 000Fv 7 Lussandberget 40 000 40 000Diverse tiltak 3 000 3 000 3 000 3 000Vegoppgradering 30 000Sum 1 969 700 1 715 200 1 261 800 940 500Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 53

InvesteringsinntekterBompengar 1 092 900 978 000 540 000 208 000Forskottering kommunar 10 000Forskottering private 10 000 90 000Tilskot kommunar 30 000 -Tilskot private 3 000Kompensasjonsmidlar 61 000 47 000 20 000Statstilskot 59 000 98 000 113 000 98 000Sum finansiering 1 255 900 1 133 000 763 000 306 000Netto investeringsutgifter 713 800 582 200 498 800 634 500RefusjonarTabellen nedanfor viser fylkesrådmannen sittforslag til refusjon av forskotteringar i komandeperiode. I 2011 er det lagt opp til refusjonar på tilsaman 45 mill. kr.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 54

Forskotert avVeg.nrProsjektVedtekneforskotRest å refunderaEtter31.12.2010 2011 2012 2013 2014 2014AskøyAskøy kommune 562 Juvikflaten II 4 500 4 500 4 500 0Askøy kommune 562 Haugland, Fauskang.,Juvik 8 700 8 700 8 700Askøy kommune 562 Fauskanger 3 000 3 000 3 000Askøy kommune 562 Strusshamnkrysset 5 000 5 000 5 000AustevollAustevoll kommune Ny veg på Hundvåkøy 1 000 1 000 1 000Austevoll bruselskap Veg til Storekalsøy 21 700 1 700 1 700 0AustrheimAustrheim kommune 565 Årås - Heiane 2 000 2 000 2 000Austrheim kommune Veg til Vardetangen 1 800 1 800 1 800BergenBergen Kommune Sædalsvegen 87 500 79 700 6 300 7 000 8 000 15 000 43 400Nexi bygg m.fl. Håkonshellavegen 6 000 6 000 6 000BergensprogrammetNexi bygg AS 557 Kryssutbetring 5 000 5 000 5 000 0Bergen kommune Fv Steinsvikvegen 10 000 5 000 5 000 0179BømloBømlo kommune 542 Gilje - Alfsvåg 1 500 1 500 1 500 0Bømlo kommune 542 Stokkajuvet 15 000 15 000 15 000 0Bømlo kommune FV 14 Stavland 1 150 1 150 1 150Bømlo kommune Fv 18 Laurhamar -1 200 1 200 1 200UrangskjosenEtneEtne kommune Fv 34 Skånevik kai -15 000 15 000 15 000IdrettsanleggetFjellFjell kommune 555 Fjell Gard 2 000 2 000 2 000 0Fjell kommune 555 Fjell sentr. Skreiabrekko 3 000 3 000 3 000 0Fjell kommune 559 Fjell - Ulveset 14 000 14 000 14 000Fjell kommune 561 Kryss Fjæreidevegen 5 000 5 000 5 000Fjell kommune Foldnes - Våge 6 000 6 000 2 000 4 000FusaFusa kommune Fusa - Strandvik I 15 000 15 000 2 000 13 000Fusa kommune Fusa - Strandvik II 3 000 3 000 3 000Fusa kommune Fusa - Strandvik III 3 000 3 000 3 000Fusa kommune Fv 125 Holmefjord -1 400 1 400 1 400HolsundFusa kommune/Frank 48 Mundheimsdalen 4 000 4 000 4 000 0MohnFrank Mohn Fusa AS 552 Gangveg Venjaneset 3 500 3 500 3 500Fusa Kraft/Frank Mohn 48 Moshovdatunnelen 70 000 70 000 70 000Fusa Kraftlag m. fl. 48 Holmefjordparsellen 76 000 6 000 6 000 0Fusa Kraftlag m. fl. 551 Austrepo. - Løfallstrand 4 000 4 000 4 000Fusa Kraftlag m. fl.Fusa - Kryss veg Skjørsand 15 000 15 000 15 000kaiFusa Kraftlag m. fl. Skjørsand - Skåte 15 000 15 000 15 000KvamKvam herad 49 Strandebarmsvegen 5 750 5 750 5 750 0KvinnheradKvinnherad kommune 48 Seimsfoss - Rosend. sør 5 000 5 000 5 000 0Kvinnherad kommune 48 Rosendal nord - Neslia 5 000 5 000 5 000 0Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 55

Forskotert avVeg. ProsjektVedtekne Rest å refunderaEtternrforskot 31.12.2010 2011 2012 2013 2014 2014Kvinnherad kommune 48 G&s-veg Sandvoll 5 000 5 000 5 000Kvinnherad kommune 48 Erslandsmarka 6 000 6 000 6 000Kvinnherad kommune 551 Austrepo. - Løfallstrand 1 500 1 500 1 500Kvinnherad kommune 544 Tofte - Ranavik 40 000 40 000 40 000SKL Omvikdalen - Matre 10 000 10 000 5 000 5 000 0LindåsLindås kommune 565 Alverflaten 1 150 1 150 1 150 0Lindås kommune 565 Isdalstø - Alver 9 000 9 000 9 00028 verksemder 57 Espeland-Herland 70 000 70 000 70 000+ Lindås komMelandMeland kommune 564 Fløksand - Orrhøyen 6 500 6 500 6 500Frank Mohn Holding AS 564 Dalstø - Mjåtveit 25 000 25 000 25 000ModalenModalen/FV 313 OG FV 344 10 000 10 000 10 000Voss/V.Dal/BkkModalen/FV 313 OG FV 344 - II 1 300 1 300 1 300Voss/V.Dal/BkkOddaOdda kommune 550 Opheimsgata 10 000 10 000 4 000 6 000OsOs kommune Opprusting FV 158 Thuen 4 500 4 500 4 500Os kommune Opprusting Fv 158 Thuen 2 2 000 2 000 2 000Os kommune Fv 161 Kalvatræ 500 500 500Os kommune Fv 160 Lyseklostervegen - 10 000 10 000 10 000HjorthaugOs/Fusa/Frank Mohn 552 Osøyro-Hatvik 4 200 4 200 4 200 0RadøyRadøy kommune Opprusting av FV 409 2 000 2 000 2 000 0Radøy kommune Opprusting Lundsåsen 2 500 2 500 2 500SamnangerSamnanger kommune Tunnel bak Tysse 100 000 100 000 100 000StordStord kommune Fv 70 Jensanesvegen 15 000 15 000 15 000SundSund kommune 555 Høyland - Børnes 15 000 15 000 10 000 5 000 0BKK/Sund kommune Veg til Telavåg 15 000 15 000 15 000TysnesTysnes kommune Hodnanes - Nedrevåge 4 000 4 000 4 000UllensvangUllensvang herad 550 Nå sentrum 1 600 1 600 1 600UlvikUlvik herad 572 Opprusting Holven - Ulvik 5 500 5 500 5 500VaksdalVaksdal kommune Trollkjelsvegen 14 000 9 000 2 000 1 000 3 000 3 000 0Vaksdal, Modalen 569 Stamnes - Eidslandet 10 000 10 000 10 000VossVoss kommune Fv 315 Bavallsvegen 14 000 14 000 14 000Sum 860 950 753 150 45 000 33 500 32 100 38 500 604 050Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 56

KULTURPå investeringsbudsjettet for kultursektoren er detført opp løyvingar til restaurering av verneverdigebygg i fylkeskommunal eige.Den årlege summen på investeringsbudsjettet tilrestaurering av verneverdige bygg i fylkeskommunaleige er sett til 1,0 mill. kr kvart år i perioden2011–2014, og dette tilsvarar løyvinga i 2010-budsjettet.Restaurering av verneverdige bygg i fylkeskommunaleigeLøyvingane på denne posten har i stor grad vortefordelte til restaurering av verneverdige bygg påLeirvik gard ved tidlegare Fløksand vidaregåandeskule i Meland.Fylkesrådmannen ser det som viktig å halda frammed arbeida med å restaurera verneverdig bygg, ogvil peika særskilt på trongen for å vidareføra arbeidetmed restaurering av Stend Hovedgård. Vidareer det til dømes ved Hjeltnes vidaregåande skuleverneverdige bygg som treng restaurering.Løyvinga på dette kapitlet er på 1,0 mill. kr i 2010,og fylkesrådmannen rår til at tilsvarande årleg løyvingogså i 2011 og resten av økonomiplanperioden.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 57

Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2010 58

DRIFTSBUDSJETTÅRSBUDSJETT 2011Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 59

Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 60

POLITISKE ORGAN OG ADMINISTRASJONBudsjett2010Budsjett2011Tal i heile 1000 krEndring %400 Politisk styring Brutto driftsutgifter 20 849 23 086 10,7 %DriftsinntekterNetto driftsutgifter 20 849 23 086 10,7 %410 Kontroll og revisjon Brutto driftsutgifter 6 125 5 318 -13,2 %Driftsinntekter -1 650 -1 680 1,8 %Netto driftsutgifter 4 475 3 638 -18,7 %420 Administrasjon Brutto driftsutgifter 168 192 183 294 9,0 %Driftsinntekter -3 690 -4 903 32,9 %Netto driftsutgifter 164 502 178 391 8,4 %421 Eigedomsforvaltning Brutto driftsutgifter 17 841 20 660 15,8 %DriftsinntekterNetto driftsutgifter 17 841 20 660 15,8 %430 Administrasjonslokale Brutto driftsutgifter 19 677 21 290 8,2 %Driftsinntekter -3 250 -3 020 -7,1 %Netto driftsutgifter 16 427 18 270 11,2 %440 Personal- og rekr.pol. tiltak Brutto driftsutgifter 11 204 11 746 4,8 %Driftsinntekter -25 -25 0,0 %Netto driftsutgifter 11 179 11 721 4,8 %Sum brutto driftsutgifter 243 888 265 394 8,8 %Sum driftsinntekter -8 615 -9 628 11,8 %Sum netto driftsutgifter 235 273 255 766 8,7 %SamandragPolitisk styringBudsjetta for politiske organ er vidareført om laguendra frå 2010. Til gjennomføring av fylkestingsvaleti 2011 er det budsjettert med 1,8 mill.kr i utgifter.Kontroll og revisjonI budsjetta for kontroll og revisjon er det hellerikkje nemnande endringar i høve til 2010.AdministrasjonTabellen viser vekst på om lag 8 mill. kr samanliknamed eit nullvekstbudsjett. Auken kjem på fleireavdelingar i fylkesadministrasjonen. Arbeidet medkommunikasjonsstrategi og organisasjonsutviklingkrev ressursar. Det same gjeld elektronisk fakturahandsamingsom er under innføring hausten 2010 ogauka satsing innan innkjøpsfeltet for å få tryggeinnkjøpsrutinar og kopling mellom fakturasystem oginnkjøpssystem.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 61

Det er ført opp eit sparekrav på 5 mill. kr for fylkesadministrasjonen.Ein del av dette vil ein kunnespare inn ved vakansar som oppstår gjennomåret.EigedomsforvaltningStillingstalet på eigedomsseksjonen vert auka med1,8 årsverk.Løyvinga til arbeidet med å kartlegge bygningsmassener auka frå 1 til 2 mill. kr. No framoververt det særleg fokusert på kartlegging av miljøfarlegeog skadelege stoff.AdministrasjonslokaleBudsjettet for administrasjonslokale aukar medom lag 1,8 mill. kr frå 2010 til 2011. Dette skuldasti hovudsak heilårsverknad av auka leigeareal iWigandgården.Personal- og rekrutteringspolitiske tiltakFor dei fleste postane er det små endringar i høve til2010, men på to budsjettpostar finn ein auke. Personalopplæringer auka med 0,35 mill. kr til 1,2 mill.kr.FylkestingetFylkestinget vedtok følgjande innsparingar i høve tildet utsende budsjettgrunnlaget:kr 1 000Kontrollutvalet - 1 000Sentralarkiv, stilling -500Gratis kaffi -800400 Politisk styringBrutto driftsutgifter Budsjett 2010 Budsjett 2011 Endring %Fylkesting 7 630 7 800 2,2 %Fylkesutval 3 700 3 750 1,4 %Ymse møter, utval og råd 600 650 8,3 %Kultur og ressursutvalet 775 785 1,3 %Opplærings- og helseutvalet 775 785 1,3 %Samferdselsutvalet 775 785 1,3 %Frikjøp av representantar 1 883 1 949 3,5 %Stønad til politiske parti 4 711 4 782 1,5 %Val 0 1 800 -Sum brutto driftsutgifter 20 849 23 086 10,7 %Sum driftsinntekterSum netto driftsutgifter 20 849 23 086 10,7 %Frikjøp av fylkestingsrepresentantarI 2010 vart det budsjettert med kr 34.230 pr. representant.Ved reglementsrevisjonen i fylkestingsak42/07 vart det bestemt at beløpet pr. fylkestingsrepresentantskal regulerast i samsvar medtariffjusteringar.I budsjettarbeidet har ein førebels lagt til grunnein lønsvekst frå 2010 til 2011 på 3,5%. Oppjustertmed denne prosentsatsen vert frikjøpsbeløpetkr 34.430. Summen for 55 representantar utgjer dåkr 1.948.650.Stønad til fylkestingsgruppeneDei politiske partia sine grupper i fylkestinget fårein årleg sum som dei kan disponere til arbeidetsitt.Frå 2007 har ein regulert stønadssatsane med sameprosentsats som statsbudsjettet nyttar for løns- ogprisvekst i kommunesektoren (kommunal deflator).I 2010 vart det nytta følgjande satsar:Stønad til fylkestingsgruppene kr 65 530Stønad pr. representant kr 36 790Om ein justerer opp beløpa med 2,7% i 2011, får einfølgjande satsar:Grunnstønad kr 67.300Stønad pr representant kr 37.780Revidert budsjettgrunnlagNår ein legg statsbudsjettet sine løns- og prisføresetnadertil grunn, vert det nokre små justeringari stønadssatsane. Dei nye satsane vert slik:Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 62

Stønad til fylkestingsgruppene kr 67 360Stønad pr. representant i gruppa kr 37 820Frikjøp pr. representant kr 35 340StemmestøtteDet er ført opp same summen som i 2010, kr2.090.000.Fylkesutvalet gjorde i sak 57/92 vedtak om at summenskulle delast på dei politiske partia som varrepresenterte i fylkestinget.ValDet er ført opp 1,8 mill. kr til gjennomføring avfylkestingsval i 2011.410 Kontroll og revisjonBrutto driftsutgifter Budsjett 2010 Budsjett 2011 Endring %Sekretariat for kontrollutvalet 2 824 2 946 4,3 %Kontrollutvalet 1 401 412 -70,6 %Ekstern revisor 1 900 1 960 3,2 %Sum brutto driftsutgifter 6 125 5 318 -13,2 %Sum driftsinntekter -1 650 -1 680 1,8 %Sum netto driftsutgifter 4 475 3 638 -18,7 %Denne funksjonen omfattar kontrollutvalet, eksternrevisor (Deloitte) og sekretariat for kontrollutvalet.Sekretariat for kontrollutvalet har avtale med 16kommunar om å vere sekretariat for deira kontrollutval.I tillegg har ein avtale med Forum forKontroll og Tilsyn. Stillingstalet ved sekretariatet4 personar.Det er ført opp 1 mill. kr som kontrollutvalet kandisponere dersom det dukkar opp uføresette forholdsom gjer at det må kjøpast meir ekstern bistand.Dette kan vera ikkje planlagde aktivitetarsom måtte dukke opp t.d. forvaltningsrevisjon,selskapskontroll og utgreiingar.Budsjettforslaget vart handsama av kontrollutvaletden 25.08.2010, sak 26/10.FylkestingetFylkestinget reduserte budsjettet for kontrollutvaletmed 1 mill. kr.420 AdministrasjonØkonomiavdelingaDet vert budsjettert med følgjande stillingar:Økonomidirektør / budsjettseksj. 7 årsverkFylkeskasseraren 14 ”Innkjøpsseksjonen 9,45 ”Det er teke i bruk ei ny stilling hos fylkeskasserareni 2010. Dette har samanheng med innføring av elektroniskfakturabehandling..Det er behov for styrka bemanning på innkjøpsseksjonen.Stillingstalet er auka med 1. I dag nyttarbåde innkjøpsseksjonen og andre avdelingar storesummar til kjøpte tenester til innkjøpsarbeidet. Einhar eigen rammeavtale for slike kjøp.Eigedomsseksjonen vert budsjettert under kostrafunksjon:421 Eigedomsforvaltning.OrganisasjonsavdelingaOrganisasjonsavdelinga har sitt hovudfokus retta innmot å utvikle fylkeskommunen som organisasjon oghjelpe avdelingane i samband med dette. Dei størsteprosjekta i 2011 er knytt opp mot nytt løns- og personalsystem,utvikling av leiarskap, nytt kvalitetssystem,ny kommunikasjonsstrategi og IT-tekniskeløysingar for kollektivtrafikken.I 2011 vert avdelinga utvida med to av eingane somtil no har sortert under Fylkesrådmannen: Fylkesrådmannensin stab med informasjonstenesta ogjuridisk seksjon. Kontrollstaben, som også sorterteunder fylkesrådmannen, er lagt ned. Fleire av funksjonanesom låg til denne eininga vert tekne vare pågjennom det nye kvalitetssystemet som er underutvikling.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 63

Det er budsjettert med følgjande stillingar:Organisasjonsdirektør5,0 årsverkPersonalseksjonen 22,2 ”HMT-seksjonen 6,3 ”IT-seksjonen 30,0 ”Info-service/trykkeri 4,5 ”Sentralarkivet 10,4 ”Rådmannskontor/infotenesta 10,6 ”Juridisk seksjon 2,0 ”Totalt 91,0 ”I samband med arbeidet med ny kommunikasjonsstrategifor Hordaland fylkeskommune vil dethausten 2010 verta gjennomført ei ekstern omdømemåling.Samstundes skal vi spørje dei tilsettekorleis den interne kommunikasjonen fungerer.Neste trinn i utviklinga av kommunikasjonsstrategiener ein identitetsprosess og ny visuell profil,som begge deler får budsjettmessig verknad i2011. Det er budsjettert med kr 1 200 000 til detteformålet.Nye forskrifter frå 1.1.2010 krev at skular, tannhelseteneste,kantiner, reinhald o.a. har godkjentbedriftshelseteneste. Arbeidstilsynet har godkjendHMT-seksjonen som bedriftshelseteneste fram til31.12.2011 under føresetnad av at HMTseksjonenfår knytt til seg arbeidsmedisinar i deltidsstilling.Det er difor budsjettert med ei 30 %stilling som arbeidsmedisinar.I sentralarkivet vert det arbeidd med ny arkivplani år. Planen vil verte ferdig i løpet av hausten2010. Planen legg opp til at sentralarkivet vil fåauka ansvar for ytre einingar og dermed fleirearbeidsoppgåver. Sett i samband med at sentralarkivetover tid har fått auka arbeidsmengd. Det vertbudsjettert med ei ny stilling i 2011.Ved IT-seksjonen er det ført opp 1 ny stilling i2011.Til felles IT-utgifter er det budsjettert med 28,6mill. kr. Dette er ei vidareføring av budsjettet for2010. Dei største utgiftspostane gjeld datakommunikasjon,vedlikehald, bruk av datasentralarog telefoni i fylkesadministrasjonen.FylkestingetFylkestinget tok ut 0,5 mill. kr som var ført opp tilny stilling ved sentralarkivet.RegionalavdelingaI 2010 budsjettet vart det budsjettert med 46 årsverkpå avdelinga (tidlegare Strategi- og næringsavdelinga.)Som følgje av forvaltingsreforma og nye oppgåverer det i løpet av 2010 oppretta 7 nye årsverk på Regionalavdelinga.Desse stillingane får heilårsverknadi 2011. Til fråtrekk i 2011 kjem stillinga somvar knytt til HOG-energi, der lønsmidlane vert foreslåttomdisponert innanfor regionalutviklingTotalt vert det budsjettert med 52 årsverk på avdelingai 2011.Avdelinga har gått gjennom ei omorganisering sisteåret og stillingane er no fordelt slik etter kostrafunksjonarog ny organisering:420 Administrasjon 13,0 årsverk705 Næring 12,5 årsverk715 Lokal og regional. utv. 26,5 årsverk420 Administrasjon består av direktør, 4 årsverk istabsgruppe Analyse, utgreiing og dokumentasjon, 6i merkantil stabsgruppe og 2 ufordelte stillingar,som etter kvart skal fordelast på funksjonane705/715.Under 705 Næring (finansieringsbistand overf. næringslivet)fører vi opp løns- og driftsmidlar til stillinganepå Næringsseksjonen.Under 715 Lokal og regional utvikling fører vi oppløns- og driftsmidlar til 8 stillingar på Planseksjonen,9 stillingar på Klima- og naturressursseksjonen,6 stillingar på Internasjonal seksjon og 3,5 stillingarpå Utviklingsseksjonen.I tillegg til dei faste stillingane vert det nytta nokreprosjektstillingar, finansiert over eigne budsjettpostar.SamferdselsavdelingaSamferdselsavdelinga er inndelt i tre seksjonar;Vegseksjonen, Transportplanseksjonen og Forvaltningseksjonen.Samferdselsavdelinga har ei bestillarog oppfylgjingsrolle ovanfor Skyss. I tillegg haravdelinga ei rolle i samband med bybaneutbyggjingaog drift av infrastrukturen.Det vert budsjettert med 24 stillingar i 2011, einauke på ei stilling. Dette er ei stilling som sekretærfor Fylkestrafikksikringsrådet, jf. vedtak i fylkesutvalssak166/10.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 64

Kultur- og idrettsavdelinga8,6 av stillingane ved avdelinga er budsjetterteunder funksjon 420 Administrasjon.Tannhelseavdelinga7,4 årsverk på fylkestannlegen sitt kontor vertbudsjettert som administrasjon.OpplæringsavdelingaOpplæringsavdelinga er inndelt i fire seksjonar,administrasjonsseksjonen, fagopplæring, pedagogiskseksjon og drift og utviklingsseksjonen.Under kostra-funksjon 420 Administrasjon førerein utgiftene til Administrasjonsseksjonen ogdirektøren.Fellesutgifter fylkesrådmannen (kontingentarm.m.)Der er ført opp kr 6 970 000 til kontingentar. KSkontingentener på vel 6,7 mill. kr. Andre kontingentargjeld North Sea Commission, Assemblyof European Regions, Conference of PeripheralMaritime Regions of Europe, Landssamanslutningaav nynorskkommunar, KommunesektorensInnkjøpsforum og Kraftfylke-kontingent.Partane i kommunal sektor oppretta i 2002 ei”OU-ordning” (Opplæring- og utviklingsordning).KS administrerer ordninga. Finansieringa er deltmed 1/3 på arbeidstakar- og 2/3 på arbeidsgjevarsida.Fylkeskommunen (arbeidsgjevar) sin del avkostnaden er rekna å utgjera om lag 2 mill. kr.Det er ført opp tilskot på 0,65 mill. kr til VestNoregs Brusselkontor.Til representasjon og gåver er det ført opp 1 mill.kr. Innanfor denne summen er det meininga at einogså skal finne rom for passande gåver når skolarog institusjonar markerer jubileum.Til bedriftsidrettslaget Hordane er det budsjettertmed eit tilskot på kr 75 000.Det er ført opp ein negativ sum på 5 mill. kr someit sparekrav for fylkesadministrasjonen. Ein delav dette vil ein kunne spare inn ved vakansar somoppstår gjennom året.TillitsvaldeFor tillitsvalde er det budsjettert med 9,8 årsverk.421 EigedomsforvaltningDenne funksjonen omfattar eigedomsseksjonen,forsikring av bygningar og kartlegging av bygningsmassen.Eigedomsseksjonen er ein seksjon under økonomiavdelinga.Det er budsjettert med 23,3 årsverk i2011, ein auke på 1,8 i høve til 2010. Ei stilling ersett av til arbeid med energimerking / energiøkonomisering.Løyvinga til arbeidet med å kartlegge bygningsmassener auka frå 1 til 2 mill. kr. No framover vert detsærleg fokusert på kartlegging av miljøfarlege ogskadelege stoff.Forsikring av bygningar, er budsjettert med 2,74mill. kr. Summen aukar noko som følgje av nyeskular og større areal.430 AdministrasjonslokaleUtgiftene omfattar fylkeshuset i Agnes Mowinckelsgt.,leigde areal i Wigandgården og Aasegården.Ein budsjetterer i 2011 med brutto utgifter på 21,3mill. kr og inntekter på 3 mill. kr. Nettoutgifta aukarmed 1,8 mill. kr i høve til 2010. Auken skuldast ihovudsak heilårseffekt av auka leigeareal i Wigandgården.440 Personal- og rekrutteringspolitisketiltakVelferdsbyggFylkeskommunen har to eldre bustader som dei tilsettekan disponere på Fløksand og Gjerskvål(Voss). Det vert budsjettert med brutto utgifter på kr160.000 og inntekter på kr 25.000.Leiarutvikling og personalopplæringSom ledd i oppfølginga av Strategi for leiarutviklingi Hordaland fylkeskommune 2009–2013, vert detarrangert regelmessige samlingar for ulike leiarkategoriar.I 2010 vart alle leiarane i fylkeskommunensamla til storsamling. I 2011 vil det bli arrangerteigne leiarsamlingar for tre grupper leiarar: rektorar,leiarar i tannhelsetenesta og leiarar i fylkesadministrasjonen.Desse samlingane vil verta arrangert kvartår, medan storsamling vil verta arrangert annakvartår.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 65

Det vert lagt vinn på å auka kompetansen hos deitilsette i fylkeskommunen. Budsjettet til personalopplæringer foreslått auka frå kr 850 000 til kr1 200 000.RetrettstillingarTil retrettstillingar er det ført opp nær 5 mill. kr.Attføring, omstilling, seniorpolitikkFylkeskommunen har vedteke å satsa på ”livsfaseorientertpersonalpolitikk”, som mellom annagår ut på å hindra ”tidlegpensjonering”.Det er ført opp 4 mill. kr, det same som i 2010.Velferd for tilsetteDet er ført opp kr 524.000 til velferdspengar fortilsette, som utgjer ca. kr 130 pr. arbeidstakar.KantinetilskotDet er budsjettert med kr 1 688 000 som tilskot tilkantinedrifta i fylkeshuset. I samband med nyopningav kantina i 2009 vart det innført ei ordning der deitilsette får gratis kaffi og te. Det er budsjettert medkr 800 000 til dette tiltaket.Det er ført opp kr 360.000 under posten ”Aktiv KvarDag” til prosjekt som fremjar fysisk aktivitet mellomtilsette i fylkeskommunen.FylkestingetFor å spare inn kr 800 000 vert ordninga med gratiskaffi avvikla.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 66

FELLESFUNKSJONAR471 Amortisering av tidlegare årspremieavvikI følgje rekneskapsreglane skal pensjonskostnadeneleggjast til grunn for rekneskapsføringa av pensjonsutgiftene.Avviket mellom faktiske premiebetalingarog pensjonskostnadene vert kalla premieavviket.Opplegget er at frå og med 2003 skal premieavviketdekkast inn over ein periode på 15 år.På dette budsjettkapitlet vert budsjettert inndekkingav kjente premieavvik.Summen som er budsjettert for inndekking i 2011er 1/15 av premieavviket for kvart av åra 2003-2009, og kjem fram slik:ÅrBeløp2003 1 657 0002004 2 928 0002005 635 0002006 1 936 0002007 855 0002008 3 011 0002009 6 075 000Sum 17 097 000Storleiken på premieavviket for 2010 er enno ikkjekjent. Inndekking av premieavviket for 2010 erdifor ikkje ført opp på dette budsjettkapitlet i 2011-budsjettet, men må dekkast av lønsavsetjinga.480 Diverse fellesutgifterFylkeseldrerådTil fylkeseldrerådet er det ført opp kr 260.000.Dette er i samsvar med budsjettforslaget frå fylkeseldrerådet.Rådet for menneske med nedsett funksjonsevneRådet har i 2010 eit budsjett på kr 375 000. Fylkesrådmannengjer framlegg om ei prisjustering opp tilkr 385.000 i 2011.Ymse utgifter etter vedtak av fylkesrådmannenDette er midlar som vert disponert til mindre utgifteretter vedtak av fylkesrådmannen. Ein ser dettesom ei praktisk ordning, som gjer at små og kurantesaker kan handsamast administrativt. Det er førtopp kr 100.000, same summen som i 2010.Ymse tilskotHer vert det budsjettert tilskot til lag og organisasjonarsom ikkje høyrer naturleg inn under dei ulikesektorane.I tabellen nedanfor er det lista opp tilskota som vartløyvde i 2010, og forslag til løyving i 2011:2010 2011Norsk Pensjonistforbund 45 000 45 000Raftostiftelsen 200 000 250 000Ungdommens fylkesting 190 000 200 000Kirkens SOS 160 000 165 000FFO 175 000 200 000Samarbeidsforum for 60 000 60 000Funksjonsh. Org.Dysleksiforeningen i Bg. 10 000 10 000Det akademiske kvarter 100 000Sjømannskyrkja i Cardiff 200 000Sum 940 000 1 130 000For mange av organisasjonane vert det gjort framleggom same tilskot som i 2010, eventuelt med eiprisjustering av beløpet. Kommentarane nedanforHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 67

er avgrensa til organisasjonane der det vert foreslåttendringar.Raftostiftelsen søkjer om eit tilskot på kr 400.000.Støtta frå fylkeskommunen er viktig for at stiftelsenskal kunna drive undervisnings- og formidlingsarbeidom menneskerettane, mellom annaoverfor elevar og lærarar i den vidaregåande skulen.Stiftelsen tek i bruk nye undervisningslokale isiste halvdel av 2010, og har som mål å ta i mot ca.3000 elevar frå ungdomsskolar og vidaregåandeskolar i 2011. Fylkesrådmannen gjer framlegg omat tilskotet vert justert opp til kr 250.000 i 2011.FFO er ein paraplyorganisasjon med ca. 50 medlemsorganisasjonar.Tilskotet til organisasjonen harvorte trappa noko opp gjennom dei siste åra. Fylkesrådmannengjer framlegg om å gå opp tilkr 200 000 i 2011.Tilskotet til Det akademiske kvarter i 2010 var eiteingongstilskot til utstyr i samband med utbygging.Tilskotet fell bort i 2011.Fylkesutvalet løyvde i sak 99/10 kr 100 000 til eitrenoveringsprosjekt ved sjømannskyrkja i Cardiff.Fylkeskommunen skal stå for bygging av ein terrassekring kyrkja, kostnadsrekna til kr 300 000.Resten av tilskotet, kr 200 000, vert ført opp i2011.PersonalforsikringHer blir det ført premie for avtalefesta gruppelivogulukke/yrkesskadeforsikring for alle tilsette ifylkeskommunen, ulukkeforsikring for elevar vedvidaregåande skular og reiseforsikring til tilsette ogfolkevalde på tenestereiser.I budsjettforslaget for 2011 vert det ført opp 6 mill.kr, same summen som i 2010.Ein del av forsikringsordningane er oppgåvepliktige,og vert registrerte i lønssystemet på kvararbeidstakar. I rekneskapen gjer ein bruk av desseregistreringane slik at ein får fordelt kostnaden påalle einingar i fylkeskommunen. 2 mill. kr, som italbudsjettet vert vist som inntekt, er den delen avforsikringane som vert fordelt utover på alleeiningane.LønsavsetjingLønsavsetjingane skal dekkja venta lønsutgifterutover dei utgiftene som er innarbeidde til løn pådei einskilde budsjetta for skular, tannhelsetenestam.v. Lønsregulativet pr. 01.01.10 er nytta på deieinskilde budsjetta for 2011. Lønsavsetjingane i2011-budsjettet skal dermed dekkja lønsauken i2010 og venta lønsauke i 2011.Utrekningane av lønsavsetjingane for 2011 byggjerpå opplysningar om lønsendringane i 2010 ogoverslag for lønsauken frå 2010 til 2011. Det erlagt til grunn 3,5 prosent lønsauke frå 2010 til2011. Føresetnaden om lønsvekst i 2011 kan vertajustert etter at statsbudsjettet er lagt fram.Når det gjeld utgifter til pensjon i Vital og StatensPensjonskasse, er det pensjonskostnaden, som einog har kalla ”normalpremien”, som i utgangspunktetskal belasta rekneskapen. Pensjonskostnadenkan avvika frå pensjonspremien som vert betalt tilpensjonskassane.Lønsavsetjingane er førte opp med 75,67 mill. kr. Iutrekningane av denne summen er det teke omsyntil at pensjonskostnadene for 2011 i følgje dei sisteprognosane vil verta lågare enn pensjonspremianesom er lagt til grunn på dei einskilde budsjetta forskular, tannhelsetenesta m.v.Revidert budsjettgrunnlagI forslaget til statsbudsjett er lønsveksten sett til3,25 %. Denne reduksjonen vil gje ei innsparing på5,4 mill. kr samanlikna med budsjettgrunnlaget. Påden andre sida er det i statsbudsjettet varsla aukapensjonskostnader i 2011. Fylkesrådmannen harikkje nøyaktige oversyn over kor mykje pensjonskostnadenevil auka, men legg førebels til grunnein auke på 10 mill. kr.Nettoverknaden vert dermed at lønsavsetjinga måaukast med 4,6 mill. kr til 80,27 mill. kr.Tilleggsløyvingskonto fylkesutvaletBudsjettet for tilleggsløyvingar er for 2011 sett tilkr 4 233 000. I 2010 var tilleggsløyvingskontoen kr3 284 000.Revidert budsjettgrunnlag / fylkestingetTilleggsløyvingskontoen vart nytta til saldering avbudsjettet både i revidert budsjettgrunnlag og underbudsjetthandsaminga i fylkestinget. Nettoverknadenvart ein reduksjon på kr 30 000 til kr4 203 000.Momskompensasjon frå investeringarMomskompensasjon frå investeringar skal inntektsførasti driftsrekneskapen. Denne inntekta er vanskelegå budsjettere. Små endringar i framdrifta avprosjekt kan gje store avvik i høve til årsbudsjettet.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 68

Ein budsjetterer momskompensasjonen som einsamla sum. Summen vil bli fordelt på slutten avåret, i samsvar med det rekneskapen viser. Einfører opp 161 mill. kr i 2011.Eigendel forsikringarSummen som vert budsjettert på denne posten er eiavsetjing som skal dekkje utgifter til utbetring avskader under eigendelen på bygningsforsikring ogskader der fylkeskommunen ikkje er forsikra (innbrot,tjuveri etc.). Dei siste åra har det stått unyttamidlar igjen på denne kontoen. I 2011 fører ein oppsame summen som i 2010, 1,8 mill. kr,Tilbakebetaling av underskot frå skular /institusjonarDei vidaregåande skulane og tannhelsedistrikta fårbehalda overskot, men må dekka inn underskot 2 åri ettertid. Underskotsdekninga vert inntektsførtsentralt på denne kontoen med same storleik somutgiftsføringa på skulebudsjetta.Det er budsjettert med slik inndekking av underskotfrå tidlegare år:2009-underskot: Kr 1000Sentrum tannhelsedistrikt 109Tanks vgs. 1 510Langhaugen skole 1 270Bergen katedralskole 720Bømlo vgs. 107Odda vgs. 1 899Rubbestadnes vgs. 21Knarvik vgs. 2 332Arna yrk. 2 996Austrheim vgs. 1 022Bergen tekn. fagskole 125Fyllingsdalen vgs. 903Austevoll vgs. 1 686Voss Husflidsskule 454Stend vgs. 1 279Voss jbs. 1 439Garnes vgs. 1 336Stord vgs. 3 408Sum 22 616FylkestingetENØKEi stilling ved eigedomsseksjonen er sett av tilarbeid med energimerking / energiøkonomisering.Fylkestinget la til grunn at dette bør resultera iinnsparingar. Det er ført opp ein negativ sum på 1mill. kr, som vil bli fordelt seinare.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 69

Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 70

OPPLÆRINGBudsjett2010Budsjett2011Tal i 1000 krEndring %510 Skulelokale, forvaltning Brutto driftsutgifter 312 829 302 275 -3,4 %Driftsinntekter -1 000 -15 127 1412,7 %Netto driftsutgifter 311 829 287 148 -7,9 %515 Fellesutg og støttefunksjonar Brutto driftsutgifter 2 792 2 900 3,9 %vdg opplæring Driftsinntekter -519 -570 9,8 %Netto driftsutgifter 2 273 2 330 2,5 %520 Pedagogisk leiing, ped Brutto driftsutgifter 325 452 351 876 8,1 %fellesutg, og gjestelevoppgjer Driftsinntekter -26 930 -27 029 0,4 %Netto driftsutgifter 298 522 324 847 8,8 %521- Utdanningsprogramma ved Brutto driftsutgifter 1 088 811 1 158 199 6,4 %532 dei vidaregåande skulane Driftsinntekter -10 985 -5 314 -51,6 %Netto driftsutgifter 1 077 826 1 152 885 7,0 %554 Fagskule Brutto driftsutgifter 71 630 67 594 -5,6 %Driftsinntekter -6 -17 183,3 %Netto driftsutgifter 71 624 67 577 -5,7 %559 Landslinje Brutto driftsutgifter 13 433 13 481 0,4 %Driftsinntekter -10 756 -10 917 1,5 %Netto driftsutgifter 2 677 2 564 -4,2 %560 Spesialundervisning og Brutto driftsutgifter 225 087 229 528 2,0 %særskilt tilpassa opplæring Driftsinntekter -741 -721 -2,7 %Netto driftsutgifter 224 346 228 807 2,0 %570 Fagopplæring i arbeidslivet Brutto driftsutgifter 256 352 255 780 -0,2 %Driftsinntekter -20 629 -18 503 -10,3 %Netto driftsutgifter 235 723 237 277 0,7 %581 Vaksenopplæring etter Brutto driftsutgifter 27 820 30 944 11,2 %Opplæringslova Driftsinntekter -59 -69 16,9 %Netto driftsutgifter 27 761 30 875 11,2 %590 Andre føremål Brutto driftsutgifter 115 216 102 032 -11,4 %Driftsinntekter -63 137 -51 384 -18,6 %Netto driftsutgifter 52 079 50 648 -2,7 %Sum brutto driftsutg. 2 439 422 2 514 609 3,1 %Sum driftsinntekter -134 762 -129 651 -3,8 %Sum netto driftsutgifter 2 304 660 2 384 958 3,5 %Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 71

Tabellen viser brutto driftsutgifter for opplæringssektorenpå om lag 2,5 milliardar kr i2011.I 2010 vart det lagt inn ekstra midlar til aukadriftsutgifter for nye og ombygde skular og deter lagt inn 6 mill. kr i 2011 til heilårsverknadenfor drifta av desse skulane.Fylkesrådmannen har redusert ramma for skulanesine budsjett med 15 mill. kr samanliknamed 2010-nivået – ein reduksjon på knapt 1%.Drifta til dei tekniske og maritime fagskulaneligg no inne i budsjettet, etter overføring avansvaret for denne utdanninga pr. 1.1.10. Forhelsefagskulen kjem det også i 2011 øyremerkatilskot til fylkeskommunen.Den sterke auken i inntektene på funksjon 510Skulelokale, forvaltning skuldast budsjettekninskeomleggingar som gjeld internat og kantiner.FylkestingetFylkestinget auka ramma til vidaregåande opplæringmed 5 mill. kr.Samandrag/Viktige tiltakOpplæringssektoren i Hordaland fylkeskommuneomfattar opplæring i vidaregåande skule,fagopplæring i arbeidslivet, fagskule, vidaregåandeopplæring for vaksne, grunnskuleopplæringi sosiale og medisinske institusjonar,vidaregåande opplæring i fengsel, pedagogiskpsykologiskteneste og oppfølgingstenesta(OT/PPT).Hordaland fylkeskommune eig og driv 47 vidaregåandeskular, fire fagskular og ein folkehøgskule.Viktige tiltak i 2011Nybygg og tilbygg (+ 6,0 mill. kr)Hausten 2010 opna fylkeskommunen to nyeskulebygg. Den største er Nordahl Grieg videregåendeskole på Sørås med ein kapasitetpå om lag 900 elevar. Elevtalet skal trappastopp over tre år. Osterøy vidaregåande skuleflytta inn i nybygg hausten 2010. Skulen harkapasitet til å ta imot om lag 250 elevar.Fylkeskommunen har også teke i bruk tilbyggved Austevoll, Kvinnherad og Stord vidaregåandeskular. Totalt er undervisningsarealetauka med om lag 21 770 m 2 . Meirkostnadenfor auka undervisningsareal er rekna til 7,3mill. kr i 2011. Ved Osterøy vidaregåandeskule er det ei innsparing på kr 1,3 mill kr vedinnflytting i eige bygg grunna bortfall av husleigekostnader.Dette gir ein netto auke på 6,0mill. kr.Reduksjon i skulebudsjetta (- 15 mill kr)Med dei tiltaka som er gjort og den økonomiskeramma for Opplæring er det naudsynt åredusera skulebudsjetta samla med 15 mill kr.Auke i faste kostnadar (+ 2,7 mill kr)Dei faste kostnadane på skulebudsjetta aukarmed2,7 mill. kr. Det er særleg utgifter tilstraum og husleige som har auka.Reduserte kostnader til gjesteelevar (- 1,1 mill.kr)Det er budsjettert med kjøp av noko færreelevplassar og budsjettet for gjesteelevoppgjereter redusert med 1,1 mill. kr i 2011 samanliknamed 2010.Auka felleskostnader (+ 1,1 mill kr)Det er auka kostnader til lisensar, biblioteksystemm.m.Auka kostnader til avvikling av fagprøver (+4,5 mill kr)Budsjettet for fagprøver har vore knapt budsjettertdei siste åra. Budsjettet for 2011 erauka for å få samsvar mellom budsjett og reellekostnader.Reduksjon av kostnader til lærlingtilskot (-10,5 mill. kr)På dette tidspunktet er det vanskeleg å fastslånøyaktig kor mange nye lærekontraktar somvert inngått i 2010. Utbetaling av lærlingtilskottgår over to år. Det er nedgang i talet påinngåtte lærekontraktar i høve til 2008 og2009. Fylkesrådmannen trur difor at det errealistisk med ein reduksjon på 10,5 mill kr i2011.Revidert budsjettgrunnlagRegjeringa foreslo i statsbudsjettet for 2011 åoppretthalda den auka løyvinga til lærlingtilskot.I krisepakken frå januar 2009 vart lærlingtilskotetauka og dette er vidareført i stats-Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 72

udsjettet for 2011. I rammetilskotet til fylkeskommunaneer det sett av 195 mill. kr til dessemeirutgiftene. I budsjettgrunnlaget frå 4. oktobervar vidareføringa av dette tilskotet ikkjerekna med. Hordaland sin del av denne summener knapt 10 %, og fylkesrådmannen foreslårå auka budsjettet for lærlingtilskot med 19mill. kr.Mål for verksemda i 2011Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa iHordaland fylkeskommune for skuleåret 2010og 2011 er auka læringsutbytte og fullføring.For skuleåret 2010 – 2011 er dei to tiltaksområdafrå førre skuleår vidareført slik at ein skalha særskild merksemd på Vurdering av elevensi læring og Den digitale skule. Dei to områdaer valt ut på grunnlag av sentrale styringssignalog lokale vurderingar av tilstanden i opplæringssektoren.Den einskilde skulen skal synleggjere korleisdei utvalde tiltaksområda er eller vil bli følgdopp gjennom Utviklingsplanen for skulen. Utfrå vidareføringa av hovudmålsetjinga og tiltaksområdafrå skuleåret 2009/10 er det ikkjegjort store endringar i målsetjingane for opplæringsområdet.Tabellen under syner tiltaksområde,delmål og resultatkrav for komandeperiode:Tiltaksområde: Delmål: Resultatkrav:Vurdering avelevane si læringAlle skulane må vise korleis det blir arbeiddmed vurdering. Førre skuleår var utviklingsplananei stor grad retta mot arbeidet med vurderingskriteriumi faga. I inneverande skuleår måskulane prioritere klasseromsnære og læringsfremjandetiltak innan undervegsvurderinga.T.d. tiltak innan praktisk bruk av vurderingskriteriaeigenvurdering og praksis for tilbakemelding/framovermelding.1. Redusere del elevar medikkje greidd i matematikk,kroppsøving og naturfag med 5%.2. Redusere bortvalet ved dei vidaregåandeskulane med 5 %.3. Redusere talet på lærlingar somikkje greier fagprøven med 5 %.4. Betre resultatet på spørsmål omfagleg rettleiing i elevundersøkingamed 5 % over nivået i2010.Den digitaleskulenAlle skulane må vise korleis det blir arbeidd forå nå målet om digital kompetanse i alle fag.Kompetaneutvikling og erfaringsdeling er eitsentralt tema i skulane sine utviklingsplanar.For skuleåret 2010/11 må skulane også prioriteresystematiske tiltak som gir lærar og elevpraktiske erfaringar med bruk av digitale læringsressursar.5. Alle lærarar skal nytta SkoleArenaVurdering til karakter- og fråversføring6. Alle lærarar skal nytta It’s Learningtil administrasjon av/ kommunikasjonmed elevane.7. Alle elevar skal få deler av opplæringa,i alle fag, ved bruk avdigitale verktøy og læringsmiddel.8. Alle elevar skal kjenne til dømepå korleis IKT som grunnleggjandeferdigheit kan operasjonaliserasti det einskilde fagI tillegg er det er ei målsetting for Opplæringsavdelingaå auke svarprosenten på elevundersøkingatil 85%. Dette for å sikre at vi har eitbreitt utval å basere våre analysar på.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 73

Rapportering på måloppnåing 2010:Tabellen under syner resultatkrava i fylkesbudsjettetfor 2010 under tiltaksområda:Tiltaksområde: Resultatkrav: Måloppnåing:Vurdering avelevane si læringDen digitaleskulen1. Redusere del elevar med ikkjegreidd (stryk i einskildefag) vidaregåande skule med5 %.2. Redusere bortvalet ved deividaregåande skulane med 5%.3. Redusere talet på lærlingarsom ikkje greier fagprøvenmed 5 %.4. 75% av elevane skal nytte pcdagleg i skulearbeidet1. Talet på elevar med ikkje greidd (stryk ieinskilde fag) er redusert med 7% fråskoleåret 08/09 til skoleåret 09/10.2. Bortvalet ved dei vidaregåande skolaneer redusert med 9% frå skuleåret 08/09til skoleåret 09/10.3. På grunn av overgangen frå Reform 94til Kunnskapsløftet har det ikkje voremogeleg å lage god statistikk for måletom å redusere talet på lærlingar som ikkjegreier fagprøve.4. 94,6% av elevane i den vidaregåandeskulen oppgjer at det nyttar PC fleiregongar i veka.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 74

Måla vert følgt opp gjennom system for verksemdbasertvurdering. Skulane har utarbeidatilstandsrapportar for sitt arbeid, dette er oppsummerti eit eige dokument ”Tilstandsrapportfor vidaregåande opplæring i Hordaland fylkeskommuneskoleåret 2009/10.” Denne tilstandsrapportengjev ein detaljert gjennomgang av resultatmåla.HovudutfordringarElev- og lærlingdataTabellen under syner talet på elevplassar ved deividaregåande skulane samanlikna med tal 16-18-åringar. Av tabellen går det fram at det er ventaein auke i talet på 16-18 åringar frå 2010/11 til2011/12 på 196.Elevplassar samanlikna med 2010/ 2011/tal ungdommar 16-18 år 2011 2012Elevpl.i fylkesk.v.g skular 1) 18 539 18 849Elevpl. i private skolar 2 202 2 262Sum elevplassar 20 741 21 111Ungdom 16-18 år 19 207 19 403For mange elevpl. i høveungdom 16-18 år 1 534 1 708Tabellen viser at det er for tida er om lag 1 500fleire elevplassar enn årgangstala om ein ser privateog fylkeskommunale skular under eitt,aukande til vel 1 700 for mange plassar komandeskuleår.Tabellen under syner tal inntekne elevar samanliknamed elevplasstalet i dei fylkeskommunalevidaregåande skulane.Av tala går det fram at fylkeskommunen har formange elevplassar i høve til talet på inntekne elevar.Etter andre inntaket er ca 92% av kapasitetennytta. I gjennomsnitt er det om lag 1,2 ledige plassarpr klasse.2009/2010 2010/2011Elevpl.i fylkesk.v.g skular 1) 18 174 18 596Inntekne elevar førsteinntak 17 425 17 418For mange elevpl i høveinntekne elevar første inntak749 1 178Oppfyllingsgrad inntekne i 95,9 % 93,7 %høve kapasitet første inntakInntekne elevar andre inntak16 839 17109For mange elevpl. i høveinntekne elevar andre inntak1 335 1 489Oppfyllingsgrad inntekne ihtkapasitet andre inntak 92,7 % 92,0 %Kvalitetsvurdering av skulane og lærebedriftene– oppfølgingOpplæringsavdelinga har store utfordringar bådenår det gjeld å gje alle elevar relevant, individuellhjelp og tilrettelagt opplæring i ordinære klassar.Frå hausten 2010 er det integrert langt fleire elevari vanlege klassar enn tidlegare. Det krev atskulane må verta endå dyktigare til å leggja tilrette for denne elevgruppa.Opplæringsavdelinga har hatt fleire tilsyn frå fylkesmannen/Utdanningsdirektoratetsom det vertarbeidd vidare med. Det gjeld tilsyn for:§ spesialundervisning§ opplæring av barn og unge i barnevernsinstitusjonar§ fengselsundervisninga§ årstimetalet til elevaneRevisjonsfirmaet Deloitte har hatt forvaltningsrevisjoninnan følgjande felt:§ tilpassa opplæring§ læringsmiljø§ fråværsføringArbeidet med System for verksemdbasert vurderingog oppfølging av dei vidaregåande skulane erkome godt i gang. Alle skulane hadde vitjing aveit team frå Opplæringsavdelinga der oppføljingav dei nasjonale kvalitetsutviklingstema vartgjennomgått. Dette arbeidet vil gå vidare i to årtil, jf. sak om tilstandsvurdering i den vidaregåandeskulen.Den digitale skulenFylkestinget handsama i juni 2006 saka ”Læringog digital kompetanse 2006-2010 - Eit Programfor e-læring i Hordaland fylkeskommune”.Hovudmål for den digitale skule:§ I 2010 skal bruk av IKT i undervisninga skje ialle fag, på alle nivå på alle vidaregåande skulari Hordaland. Målet er at innføring av dendigitale skule skal føre til meir tilpassa opplæringog auka læringsutbytte for elevane.§ Skulane skal leggje til rette for å nå sentralemål om digital kompetanse hjå elevane i trådmed måla i Kunnskapsløftet.Skuleåret 2009/10 hadde alle elevar i den vidaregåandeskulen i Hordaland fylkeskommune sineigen berbare pc. Utfordringa ligg no i å nyttedette verktøyet på ein god pedagogisk måte fortilpassa opplæring. Pc’ar er eitt av fleire verktøyog læremiddel i Den digitale skulen for å nå målaHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 75

i Kunnskapsløftet om digital kompetanse som eingrunnleggjande dugleik. Hordaland fylkeskommunetar og i bruk andre digitale verktøy og har itillegg mellom anna satsa mykje på elektronisketavler og videokonferanseutstyr på skulane.For å heva kompetansen til lærarar i bruk av digitaleverktøy i undervisninga har Hordaland fylkeskommunem.a. oppretta eit system med ein e-Koordinator på kvar skule. Dette er ein ressurspersonpå kvar skule i høve til pedagogisk bruk avIKT.Når det gjeld innhald/læremiddel, held satsinga påNasjonal digital læringsarena (NDLA) fram, ogdet vert utvikla læremiddel i stadig nye fag.Satsing mot bortval i skule og i fagopplæringArbeidet mot fråfall i vidaregåande skule har eitlangsiktig perspektiv. Dette er også eit av måla ibudsjettet. Det er eit felt som både politikarar,elevar, føresette og samfunnet generelt er opptattav då fråfall i utdanninga får store konsekvensarbåde for den enkelte og for samfunnet i det heile.Satsinga mot fråfall i den vidaregåande skulen iHordaland held fram i 2010/11.§§§§§§§§Styrking av rådgjevingstenesta i heile grunnopplæringaRevidering av retningslinjer og kompetansehevingav kontaktlærararInformasjonsspreiing – konferanse om fråfallStyrke lærekandidtatordningaSommarskule/leksehjelpSkuleinterne tiltak som matteprosjekt, styrkingav ressursteam, leksehjelp, open skole,studieverkstad m.m.Informasjonsmøte for minoritetsspråklegeelevar og føresetteProsjekt Fleire fullfører, med hovudfokus påovergang ungdomsskole/vgsfagopplæringskontoret. Tema på møta er kva rolleog ansvar ei lærebedrifta har.Skolering av instruktørar og faglege leiararInstruktørkursa har funne ei god form, og detteopplæringstilbodet til faglege leiarar, instruktørarog yrkesfaglærarar har kome inn i ein driftsfase.Kursa legg vekt på ma kommunikasjon og rettleiing,læreplanforståing, vurderingsarbeid og dokumentasjon.Skolering av prøvenemnderFylkeskommunen stiller store krav til kvalitet påvurdering og gjennomføring av fag-/sveineprøver.I perioden blir prøvenemndene supplert med nyemedlemmer. I den samanheng vil det vere eit opplæringsbehov.Frå 1. januar 2012 skal ”nye” prøvenemnder oppnemnast,og vi reknar med ca. 300 nye medlemmer.Dei skal lærast opp i lov, forskrift og læreplanverket.I tillegg skal prøvenemndene i deieinskilde faga samkjørast.Intern kvalitetssikringRutinehandboka er eit verktøy for kvalitetssikringav sakshandsaminga ved fagopplæringskontoret,både i høve til opplæringslova, forvaltningslova,offentleglova og anna aktuelt lovverk. Både rutinarog standardbrev knytt til desse er med. Handbokagjer det lettare for nye medarbeidarar å fåoversikt over saksgangen i ulike saker, sikrar atlike saker vert handsama likt, og sikrar at all nødvendiginformasjon når fram til rett instans.Kvalitetsutvikling innan fag- og yrkesopplæringaArbeidet med kvalitet i opplæringa i bedrift er eitprioritert område. Årsrapportering blir no obligatorisk,og bedriftene skal ha internkontrollsystemfor opplæringa av lærlingar og lærekandidatar.Fagopplæringskontoret følgjer opp dette i form avbedriftsbesøk.Skolering av nye lærebedrifter:Alle bedrifter som søkjer godkjenning som lærebedriftblir kalla inn til informasjonsmøte i regi avHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 76

510 Skulelokale og forvaltningDette kapitelet inneheld driftsutgiftene ved deividaregåande skulane, tilskotskontoar for undervisningsutstyrog felleskostnader for dei vidaregåandeskulane. Vedlikehald av skulebygningane ogkostnadene med vaktmeistertenesta inngår ogsåunder denne budsjettfunksjonen.Av tabellen innleiingsvis går det fram at det nettoer budsjettert med 289,1 mill. kr på dette budsjettkapitlet.Tabellen viser nedgang samanlikna med2010, men dette skuldast budsjettekniske omsynder ein har endra budsjetteringa for ein del postar,m.a. skulebibliotek og kantinedrift. Endringaskuldast at ein i budsjetteringa følgjer opp endringapå sentralt hald for KOSTRA- rapporteringa.Drift og vedlikehald av bygningsmassenTil vedlikehald, driftstenesta og kartlegging avbygningsmassen er det samla budsjettert med 65mill. kr i 2011.Driftstenesta er budsjettert til 50 mill.kr og ekstraordinærtvedlikehald til 15 mill. kr. Dette er 2mill. kr meir enn i budsjettet for 2010. Budsjettetfor driftstenesta er auka med 1 mill. kr som følgjeav auka areal ved skulane. Fylkesrådmannen foreslårvidare å auka det ekstraordinære vedlikehaldetmed 1 mill. kr samanlikna med 2010.Nytt lovverk gjer at ein må ha ekstra fokus påenergisida og energimerking av fylkeskommunensine bygg. Vidare må arbeidet knytt til kartleggingav miljøfarlege og skadelege stoff halda fram.I budsjettet for 2010 var det på denne posten ogsåsett av ein sum til kartlegging av bygningsmassen.I 2011 er denne budsjettert under funksjon 421Eigedomsforvalting med 2 mill. kr.Innanfor budsjettsummen på 222,6 mill. kr, jf.ovanfor, er det budsjettert med 10 mill. kr til utstyrved dei vidaregåande skulane. Dette er samesummen som det har vore budsjettert med i fleireår. Det er framleis mange skular som har trong forutstyrsfornying. Fylkesrådmannen viser her ogsåtil investeringsbudsjettet der det er sett av 35mill.kr til større undervisningsutstyr kvart av åra iøkonomiplanperioden. Totalt er det etter dette settav 45 mill. kr til utstyr ved skulane. Denne summenkjem i tillegg til utstyrskjøp skulane dekkerover eige budsjett.Nybygg og tilbygg gjev ekstra kostnader tilstraum, kommunale avgifter, oppvarming m.m.Slike driftskostnader for bygga som vert tekne ibruk hausten 2010, er budsjetterte til 2,7 mill. kr.Dette gjeld Nordahl Grieg videregående skole,Osterøy vidaregåande skule, tilbygga ved Kvinnherad,Stord vgs og Austevoll vidaregåande skular.Det er vidare budsjettert med felleskostnader somt.d. lisensar til ulike dataprogram som skulanenyttar med 4,1 mill.kr. Denne summen er i 2011auka med 1 mill. kr.Tiltak 2011Felleskostnader vgs (+1,0 mill. kr)Faste kostnader vgs (+2,7 mill. kr)Ekstraordinært vedlikehald (+ 1,0 mill. kr)FylkestingetFylkestinget reduserte løyvinga til ekstraordinærtvedlikehald med 0,5 mill. kr.515 Fellesutgifter og støttefunksjonarvidaregåande opplæringDette kapitlet gjeld drift av Inntakskontoret. Deter budsjettert med 2,3 mill. kr netto.Drifts- og fellesutgifter ved skulaneTotalt er det budsjettert med om lag 222,6 mill. krnetto til drifts- og fellesutgifter ved dei vidaregåandeskulane. Driftsbudsjettet er delt på skulaneetter følgjande modell i 2011:Rekneskapsførte faste kostnader 2009 justert forprisvekst i 2010 og 2011. Faste kostnader er tildømes straum, husleige og kommunale avgifter.Særskilte kostnader vert kompensert på same måtesom faste kostnader. I tillegg kjem tiltak i perioden.Kvar skule får ein botnsum på kr 100 000.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 77

520 Pedagogisk leiing,pedagogiske fellesutgifter oggjesteelevoppgjerDette kapitlet inneheld pedagogiske fellesutgifterved dei vidaregåande skulane. Dessutan rommardet delar av budsjettet for opplæringsavdelinga,senter for yrkesrettleiing, fagleg pedagogisk verksemdog andre fellespostar m.a. innanfor prosjektetden digitale skulen. Samla for denne budsjettpostener det ført opp 318,6 mill. kr netto.Pedagogisk skuleleiingDen største posten innanfor dette området er pedagogiskskuleleiing ved dei vidaregåande skulane,der det er budsjettert med 178,6 mill. kr.GjesteelevoppgjerHordaland fylkeskommune har samarbeidsavtalemed Rogaland og Sogn og Fjordane fylkeskommunar.Det er spesielt for elevane frå Sveio og inokon grad frå Etne at Hordaland kjøper plassarav Rogaland fylkeskommune. Fylkeskommunensel i hovudsak plassar til Sogn og Fjordane, og deter spesielt Austrheim vgs. som har elevar frå Sognog Fjordane.For 2011 er det budsjettert med netto kjøp avplassar med 17 mill. kr til gjesteelevar. Dette erein reduksjon på 1,1 mill. kr i høve til 2010. Detskuldast nedgang i talet på gjesteelevar.Pedagogisk verksemdMidlane på denne posten går til etterutdanning ogleiarutvikling. Budsjettposten er på 11 mill kr.Digital skole - Elev- pcFrå og med skuleåret 2011/ 2012 skal elevanebetala lågaste læremiddelstipendsats (hausten2010 var denne kroner 870) i eigendel kvart skuleår.Inntekta frå eigenbetalinga er budsjettert med10 mill. kr. Samla kostnad for innkjøp og vedlikehaldav elev-pc er budsjettert til om lag 37 mill.kr. Netto vert det dermed budsjettert med 27 millkr til elev-pc ordninga.Auke i læretimetaletDet er lagt inn om lag 5,6 mill. kr til dette tiltaket.Ved mindre skular som har få parallellar er dettrong for eit breiare fagtilbod enn elevtalet skulletilseie. For at elevane skal få velja mellom fagtrengst det ekstra timar.SkuleportalenSkuleportalen er ein nettstad der fylkeskommunenog skulane får ut informasjon om si verksemd.Den er også inngangsporten til It’s learning, ogmidlane, 3,8 mill. kr, er i hovudsak nytta til driftav It’s learning og denne nettstaden.Justering i klassetilbodetDet går fram av innleiinga av opplæringsbudsjettetat prognosen for utviklinga av årgangstalet frå2010 til 2011 viser ein vekst på 196. Det er budsjettertmed 1 mill kr til justeringar hausten 2011.Gratis læremidlarDet er budsjettert med 23,2 mill. kr til gratis læremiddeli 2011. Av dette er det sett av midlar tilNDLA (6 mill. kr), til nyinnkjøp av bøker og tillisensar. Skuleåret 2010/11 er det fjerde året medmidlar til gratis læremiddel, slik at det frå detteskuleåret vert trong for supplering av læremiddeltil elevane. Samstundes utvidar NDLA tilbodet avdigitale læremiddel.SkulebibliotekTil bibliotekarar på skulane er det totalt sett av 5,8mill. kr. Det tilsvarar om lag 12 heile stillingar. Itillegg er det i skulebudsjetta kr 60 000 pr. skuletil dette føremålet.Pedagogisk leiing ved nye skularDet er på denne posten budsjettert med admininstrativeressursar på 3,6 mill. kr til Nordahl Griegvideregående skole. Skuledrifta skal trappast oppover tre år og summen gjeld aministrative ressursarutover det elevtalet skulle tilseia.Fylkesrådmannen har ført opp 0,3 mill. kr til rektorstillingved Amalie Skram videregående skolefrå hausten 2011. Den nye skulen skal etter planenstå ferdig i 2013.Fylkeskommunen har avtale med Olympiatoppenvest om bruk av trenarar til toppidrettsklassane påTertnes vgs og Voss gymnas. Denne summen harikkje vorte indeksregulert sidan vi starta opp, derforkjem dette tiltaket i 2011.Tiltak i 2011Gjesteelevar, reduksjon tal elevar (- 1,1 mill.kr)Nordahl Grieg vgs. ekstra adm. (+ 3,6 mill.kr)Rektor Amalie Skram(+ 0,3 mill. kr)Toppidrettsklassane indeksreg (+ 0,5 mill. kr)Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 78

FylkestingetFylkestinget la inn auka midlar til følgjande tiltak:kr 1 000Leksehjelp / sommarskole 250Bibliotekplan 1 000Auka ramme vgs. 5 000521-532 Utdanningsprogrammaved dei vidaregåande skulaneDette kapitlet inneheld lønsutgifter knytt til utdanningsprogramma(undervisninga) ved dei vidaregåandeskulane. I tillegg er skulegardane budsjettertsaman med utdanningsprogrammet naturbruk.Kapitlet er netto budsjettert med 1 152,9 mill. kr ibudsjettet for 2011 mot 1 077,8 mill. kr i 2010.Undervisningstilboda ved dei ulike skulane erkvart år under revisjon. Det vert lagt vekt på atutdanninga skal vera i samsvar med regionen sintrong for kompetanse og med omsyn til privat ogoffentleg næringsverksemd. Samstundes må elevanesine ønskje om fagtilbod vega tungt. Det erikkje alltid samsvar mellom desse to grunnleggjandeønskja.Omfanget av klassar må også tilpassast elevtalet idei ulike regionane, samstundes som elevane ikvar region skal ha eit variert utdanningstilbod.Blir tilboda veldig omfangsrike i regionane, førerdet til få elevar i dei ulike klassane, noko somigjen er kostbart. Å finna balansen mellom desseønskja er ei utfordring.Kostratal på områdetKostnad pr elev alle utdanningsprogramTotalkostnadHordalandLandssnitt utanOslo2009 2008 2009 200868536 64052 64914 60583Lønsutgifter 66124 61868 61454 57583Aldersamansetjing lærarane - i prosentHordalandLandssnitt utanOslo2009 2008 2009 200840 år og yngre 26,6 26,1 27,7 27,350 år og eldre 50,4 51,2 48,9 49,860 år og eldre 18,2 17,0 17,5 17,0Utdanningsnivå lærarane - i prosentUniv..-/høgsk.utd.høgare nivå m/ped.Univ..-/høgsk.utd.høgare nivå u/ped.Univ..-/høgsk.utd.lågare nivå m/ped.Univ..-/høgsk.utd.lågare nivå u/ped.Andel lærere medvidaregåande utd.Hordaland2009Elevtal pr skule/lærarårsverk2008Landssnitt utanOslo2009 200823,5 22,7 20,8 20,18,7 8,8 6,4 6,850,6 51,2 54,8 55,58,1 7,9 9,4 9,19,1 9,4 8,6 8,4Landssnitt utanHordalandOslo2009 2008 2009 2008Pr skule 403 387 491 477Pr lærarårsverk 8,6 8,4 8,5 8,4Når ein samanliknar lønsutgiftene i Hordalandmed landssnittet, ser ein at lønsutgifter pr elevhøgare enn gjennomsnittet. Forklaringa er bådealderssamansetninga til lærargruppa og utdanningsnivået.18,2% av lærarane var i 2009 eldreenn 60 år mot 17,5 % i landssnitt. Når det gjelddei yngre lærarane, er 26,6% under 40 år mot 27,7% som er landssnittet. I tillegg har heile 32,2% avlærarane i Hordaland universitets- eller høgskoleutdanningpå høgare nivå mot 27,2% i landssnitt.Ramma til dei vidaregåande skulaneI sak om budsjettrammer til fylkesutvalet var detlagt opp til ein reduksjon i ramma til opplæringssektorenpå 20,6 mill kr i høve til 2010. Fylkesrådmannenhar under budsjettarbeidet lukkast medå redusera dette til 9 mill. Samstundes vert nye ogombygde skulebygg tekne i bruk med ein aukakostnad på 6 mill. kr. Det medfører ein reduksjoni rammene til dei vidaregåande skulane på om lag15 mill kr.Budsjettet for 2011 for dei vidaregåande skulaneer sett opp i samsvar med budsjetteringsmodellensom ein gjekk over til å nytta frå og med 2008-budsjettet. Det er eigne utrekningsmåtar for lønsbudsjettetog for skulane sine driftsbudsjett elles.For 2011 har fylkesrådmannen redusert ramma tildei vidaregåande skulane med til saman 15 mill.kr som nemnt ovanfor. Fylkesrådmannen føreropp 1 147,1 mill. kr i nettobudsjett til utdanningsprogrammai 2011.Med den storleiken som er på skulebudsjetta samlaer 15 mill. kr eit marginalt tal eller knapt 1 %.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 79

SkulegardarDet er skolegardar ved dei tre jordbruksskulane ifylket, Voss jordbruksskule, Stend vidaregåandeskule og Hjeltnes gartnarskule. Gardsdrifta erbasert på læreplanane i naturbruk. Det er budsjettertmed 5,8 millionar på denne posten.Utdanningsprogram og elevtalTabellen ved slutten av opplæringskapitlet viseromfanget ved dei vidaregåande skulane i Hordaland.Av tabellen går det fram kva utdanningsprogramdei ulike skulane har og elevtalet for kvartprogram og for kvar skole samla.Tiltak 2011Skulebudsjetta,554 Fagskule(- 15 mill.kr)Det er fagskuleverksemd innanfor tekniske fagved Bergen tekniske fagskole, Bergen maritimevideregående skole, Rubbestadneset vidaregåandeskule, Voss vidaregåande skule, Austevoll vidaregåandeskule. Innan helsefag er det fagskuletilbodved Fitjar vidaregåande skule og Fusa vidaregåandeskule. Hjeltnes gartnarskule har fått godkjentfagskuleutdanning innan Arboristfaget. Dettetilbodet vart sett i gang hausten 2010.Revidert budsjettgrunnlagAnsvaret for fagskulane vart overført til fylkeskommunanefrå 2010. Overføringa omfatta ogsåei gruppe fagskular som låg under kap. 6A i privatskulelova.I statsbudsjettet for 2011 foresloregjeringa å trekkja ut midlane for dei tidlegare6A- fagskulane frå fylkeskommunane sitt rammetilskotog flytta løyvinga attende til Kunnskapsdepartementetsitt budsjett.For Hordaland fylkeskommune gjeld denne endringaKunstskolen i Bergen, og budsjettet kanreduserast med 4,9 mill. kr på utgiftssida.559 LandslinjerDette kapitlet gjeld landslinjetilboda i Hordaland.I små og/eller kostnadskrevjande fag er det opprettasåkalla landslinjer. Elevar frå heile landetkan søkje opptak til desse kursa. Hordaland harVg3 Yrkessjåfør og Vg2 og Vg3 Anleggsmaskinførar.Det er Os vidaregåande skule som har desse tilboda.Det er budsjettert med netto 2,6 mill. kr i fylkeskommunaleutgifter ettersom statstilskotetikkje er nok til å dekka utgiftene til denne undervisninga.Fagskuleutdanning er ei tertiærutdanning, sombyggjer på eksamen frå vidaregåande skule ogfagbrev. Tilbodet skal ha ei lengd på mellom eithalvt og to år på heiltid. Fagskulane tilbyr i dagtoårig heiltids utdanning og deltidsutdanning. Deter og tilbod innanfor nettbasert utdanning.På dette kapitlet er det ført opp netto 72,5 mill. kri driftsutgifter til fagskulane. Dette talet inneheldogså kompensasjon for gjestestudentane.I tillegg er det framleis ei ordning med øyremerkastatstilskot for fagskuletilbod i helse- og sosialfagfinansiert over Helse- og omsorgsdepartementetsitt budsjett. For 2011 er det budsjettert med eitstatstilskot på nær 6 mill. kr til denne undervisninga.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 80

560 Spesialundervisning og særskilttilpassa opplæringDette kapitlet inneheld løn til elevassistentane veddei vidaregåande skulane, løyvingar til tilrettelagtopplæring, ekstern spesialundervisning, Oppfølgingstenesteog Pedagogisk-psykologisk teneste(OT/PPT).Opplæringslova slår fast at elevar som ikkje kanfå tilfredsstillande utbyte av det ordinære opplæringstilbodet,har rett på spesialundervisning medeit innhald og omfang som er likeverdig med detandre elevar får.Spesialpedagogiske tenesterSpesialpedagogiske tenester er ekstra kostnader tiltilrettelagt opplæring for elevar ved dei vidaregåandeskulane i Hordaland. Midlane vert nytta tilundervisningstimar og elevassistentressurs. Deisiste åra har talet på elevar som søkjer om inntakpå særskilt grunnlag auka. Talet er no om lag 850.Ekstern spesialundervisningEkstern spesialundervisning er undervisningstenestersom fylkeskommunen kjøper frå staten,kommunar, private institusjonar og i nokre tilfellefrå andre fylkeskommunar.Tiltaka på denne tenesta kan grupperast i dessehovudkategoriane:§§§Elevar i grunnskulen i Hordaland med barnevernsvedtak.Elevar som er plasserte i barnevernsinstitusjonari andre fylke, men der opplæringsrettenligg i Hordaland fylkeskommune.Elevar i private skular som etter vedtak fårspesialundervisning.Tertialrapporten etter 2. tertial 2010 viste overskridingfor spesialundervisninga med opp mot 8mill. kr. Fylkesrådmannen peika i rapporten på atdet vanskeleg å budsjettera kostnadene for deneksterne spesialundervisninga. Kostnadene hergjeld i stor grad refusjonskrav frå kommunar ogandre fylkeskommunar som det vanskeleg å haoversyn over på førehand.Fylkesrådmannen har ikkje makta å styrkja budsjettetfor spesialundervisninga som er vidareført ibudsjettet for 2011 på 2010-nivå.DøvetolkarElevar som har trong for det, har rett på døvetolketenestei skulen. Nordahl Grieg videregåendeskole er knutepunktskule for denne tenesta.OT/PPTOppfølgingstenesta og Pedagogisk-psykologiskteneste (OT/PPT) skal vera ein reiskap for leiingaved dei vidaregåande skulane i arbeidet med åhjelpa vanskelegstilt ungdom. Samstundes er dettenesta si oppgåve å nytta og utvikla dei ressursanesom vidaregåande skolar har til å skapa eit godtlæringsmiljø for ungdom. Eit berande prinsipp fortenesta er derfor å auka samarbeidet med skulane.Tenesta er delt inn i seks regionar: Bergen sentrum/vest,Bergen sør, Bergen nord, Sunnhordland,Kvam og Voss/Hardanger.For å styrkja samhandlinga mellom skulane ogtenesta er det eit samarbeidsråd i kvar region.Rådet skal vera samansett av rektorane i regionen,leiaren for tenesta og regionsleiar.Tiltak 2011Husleigeauke OT/PPT Åsane/Bergen sør (+ 0,7mill. kr)FylkestingetFylkestinget auka budsjettet til OT/PPT med 0,5mill. kr.570 Fagopplæring i arbeidslivetKapitlet gjeld fylkeskommunen si verksemd rettamot lærlingar. Fagopplæringa rettleiar og følgjeropp lærebedriftene, lærlingane og lærekandidatane.Tabellen under syner årskostnad pr lærling. Detgår fram av tabellen at Hordaland sine kostnaderpr lærling er lågare enn landssnittet. Kostnad prlærling er i snitt kr 2359 eller om lag 4,4 % lågareenn landssnittet.Kostnad pr lærling/lærekandHordaland Landssnitt utanOslo2009 2008 2009 2008Fagopplæringi arbeidslivet50968 45007 53327 48471FagprøverDet er kalkulert med reduksjon i talet på lærlingari 2011. Men talet på fagprøver vil likevel i 2011Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 81

halda seg på eit høgt nivå sidan det tek to år fråkontrakt er inngått til fagprøven. I dei siste åra hardenne posten hatt eit meirforbruk i høve til budsjettet.Fylkesrådmannen har difor lagt inn einauke på 4,5 mill. kr2006 2007 2008 2009Tal nye lærekontr. 2154 2208 2186 1960Til saman er det for fagopplæring i arbeidslivetsett av 218,3 mill. kr.Fagprøver for lærlingar er ei kostnadskrevjandevurderingsform når ein samanliknar med andreavgangsprøvar i vidaregåande opplæring.Tiltak 2011FagprøverLærlingtilskot( + 4,5 mill. kr)(- 10,5 mill kr)YrkesopplæringsnemndaNemnda sine arbeidsoppgåver er m.a. å føra tilsynmed fagopplæringa, formidle elevar til lærebedriftene,oppnemne prøvenemnder for dei ulike lærefagasamt å skrive ut fagbrev, sveinebrev og kompetansebevisfor lærekandidatar. Fleirtalet avnemnda sine sju medlemmer er representantaroppnemnde etter framlegg frå arbeidstakar- ogarbeidsgjevarorganisasjonane.LærlingopplæringI dei tilfella der bedriftene sjølve ikkje tek seg avå gi teoriopplæring til lærlingane, pliktar fylkeskommunenå syta for slik opplæring. Denne undervisningaskjer i eigne klassar eller i nokre tilfelleintegrert i den ordinære opplæringa ved skolen.Organiseringa av undervisninga avheng avkor mange lærlingar som skal ha undervisning.Utgiftene gjeld løn til undervisningspersonale.LærlingtilskotInnan yrkesfag har elevane fleire opplæringsløp åvelje mellom. Hovudløpet er to år i skule og to år ibedrift, men elevane kan også velje fire års opplæringi bedrift etter ungdomsskolen.Tilskottet til lærebedriftene er avhengig av utdanningsløp,alderen på lærlingen, om lærlingen tidlegarehar fått oppfylt retten til vidaregåande opplæring,eller om det er eit verneverdig fag lærlingenhar fått læreplass i. Tilskotssatsane vert regulertkvart år i juni/juli av departementet, og dei hartilbakeverkande kraft frå 1. januar.I perioden fram til 2008 har det vore ein jamnvekst i talet på lærlingar. I 2009 og 2010 har vekstenstoppa opp og det har vore ein nedgang. Deter enno usikkert kor mange lærekontrakter somvert teikna i 2010 men det er venta ein nedgang ihøve til 2008 og 2009. Tilskotet er derfor redusertmed 10 mill. kr i 2011. Situasjonen for bedriftenedei siste åra har også innverknad på talet på lærekontraktarsom vert teikna.Oversyn over tal nye lærekontraktarRevidert budsjettgrunnlagRegjeringa foreslo i statsbudsjettet for 2011 åoppretthalda den auka løyvinga til lærlingtilskot. Ikrisepakken frå januar 2009 vart lærlingtilskotetauka og dette er vidareført i statsbudsjettet for2011. I rammetilskotet til fylkeskommunane erdet sett av 195 mill. kr til desse meirutgiftene. Ibudsjettgrunnlaget frå 4. oktober var vidareføringaav dette tilskotet ikkje rekna med. Hordaland sindel av denne summen er knapt 10 %, og fylkesrådmannenforeslår å auka budsjettet for lærlingtilskotmed 19 mill. kr.581 Vaksenopplæring etter opplæringslovaKapitlet omhandlar vaksenopplæringa.Utviding av vaksenretten og bruk av denne viltruleg føre til auka etterspurnad etter realkompetansevurderingog vaksenopplæring.Retten til vidaregåande opplæring for vaksne gjeldfrå det året ein fyller 25 år. Vaksenretten følgjersåleis direkte etter ungdomsretten.Hovudtyngda av opplæringstilboda er knytt tilutdanningsprogramma for studiespesialisering oghelse- og sosialfag.I fylket er det ni realkompetansesentra som vurdererrealkompetansen til dei vaksne og organisereropplæringstilbod. Sentra gjev også karriererettleiing.Budsjettet er vidareført på same nivå som i 2010med prisvekst og fylkesrådmannen fører opp28,9 mill. kr i 2011.FylkestingetFlylkestinget la inn 2 mill. kr til opplæring avbussjåførar. Summen er lagt inn her under vaksenopplæring.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 82

590 Andre føremålKapitlet omhandlar drift av eksamenskontor, ymseføremål, tilskot private skolar, kantiner, internat,oppdragsverksemd, undervisning i sosiale og medisinskeinstitusjonar og Manger folkehøgskole.Kapitlet er budsjettert med netto 50,7 mill kr.EksamenskontoretEksamenskontoret har ansvar for oppmelding,tilrettelegging og avvikling av privatisteksamen iheile Hordaland.I 2009 arrangerte eksamenskontoret ca 15 000eksamenar for ca 7 500 oppmelde kandidatar i omlag 500 fag.Talet på gjennomførte prøvar aukar og dermedaukar både utgifter og inntekter. Inntektene aukarikkje i same grad som utgiftene. Budsjettet erauka med 1,1 mill kr til auka kostnader og ein nystilling.Eksamenskontoret er budsjettert med 8,6 mill. kr.Sosialpedagogiske tilbodElevane til knutepunktskolen for døve vedNordahl Grieg videregående skole kjem frå heileHordaland og også frå andre fylke. Dei som ikkjekan bu heime, får tilbod om å bu på internat. Fylkeskommunenkjøper denne tenesta av Arbeid,service, vekst og opplæring (ASVO). Det er budsjettertmed om lag 2 mill. kr til dette føremålet.Butilbodet har auka frå år til år og vil verta lagt utpå anbod hausten 2010.KantinerDet er kantinedrift ved 35 vidaregåande skolar.Nokre skolar driv kantina sjølve, medan andre setdrifta ut til private. Alle kantinene skal vere sjølvfinansierte.Det inneber at salsinntektene må dekkjautgiftene til løn og matvarer. Fylkeskommunendekkjer utgifter til lokale og utstyr.InternatDet er internat ved fire vidaregåande skular: Vossjordbruksskule, Voss vidaregåande skule, Hjeltnesgartnarskule og Rubbestadnes vidaregåande skule.Internata er budsjettert med om lag 1 mill. kr inetto driftsutgifter som gjeld tilsyn ved Voss jordbruksskuleog Hjeltnes gartnarskule sine internat.På Slåtthaug videregående skole har dei overtekeeit internatbygg frå tidlegare Bjørkåsen videregåendeskole. Dette er no gjort om til lærarkontorog summen til internat 0,6 mill kr er teke bortUndervisning i sosiale og medisinske institusjonarFylkeskommunen har ansvar for grunnskoleopplæringfor pasientar/klientar ved sosiale og medisinskeinstitusjonar.Største delen av tilbodet var organisert under Ulrikenskolesenter, 19,6 mill. kr. Dette tilbodet vertfrå 1.1.2011 lagt inn under Nordahl Grieg videregåendeskole. I den politiske saka om omleggingavart det vedteke ei innsparing på 2 mill. kr.Dette er det teke omsyn til i budsjettforslaget.Det er også avdeling for sjukehusundervisningved Stord vidaregåande skule, 1,7 mill. kr. I tilleggblir det gjeve undervisning for menneskemed psykiske lidingar ved Kvinnherad vidaregåandeskule (Valekrossen) 2,7 mill. kr, Bjørgvinvgs (Kyrre) 8 mill. kr og Voss vidaregåande skule(Styve) 0,7 mill. kr. Ved Styve gard er det undervisningtil ungdom.OppdragsverksemdOppdragsverksemda hadde ein samla omsetnad på31,2 mill. kr i 2009 og eit overskot på 8,0 mill. kr.Det er noko auke i omsetnaden og overskotet ihøve til 2008, 3 mill. kr. Overskotet frå oppdragsverksemdaset skulane i stand til å løyse ei rekkjenaudsynte behov for vedlikehald og fornying avinventar og utstyr.FengselsundervisningOpplæring innanfor kriminalomsorga er finansiertmed statstilskot. Avtalen med Kunnskapsdepartementetbaserer seg på full refusjon etter revidertrekneskap på bakgrunn av godkjent budsjett. Deter staten som avgjer storleiken på aktiviteten.Opplæringa vert gitt ved Åsane videregåendeskole, avdeling Bjørgvin fengsel, Bergen fengsel.I tillegg er det ei oppfølgingsavdeling, Fossane.Fossane gjev tilbod til innsette som er på frigangeller er sett fri og treng oppfølging av vidare utdanning.Fengselsundervisninga er budsjettert med samedriftsnivå på 24,2 mill. kroner, og vidareført mednullvekst.Manger folkehøgskuleManger folkehøgskule er ein fylkeskommunalskule med 55 elevplassar. Til skuleåretHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 83

2010/11var søknaden stor og det er teke inn 63elevar. Dette skuleåret er det tre linjer: Musikkproduksjon,Band og Brassband.Tiltak 2011Auka utgifter eksamensk.Slåtthaug videregående skole,internatUlriken skolesenter/NordahlGrieg vgs(+1,1 mill.) kr(- 0,6 mill. kr)(- 2,0 mill. kr)Tabellen på neste side syner omfanget ved deividaregåande skulane i Hordaland. Av tabellengår det fram kva utdanningsprogram dei ulikeskulane har og elevtalet for kvart program og samlafor kvar skule.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 84

Elevtal pr. utdanningsprogramEiningsnamn AO BA DH EL HS ID MD MK NA RM SS ST PB TP TotaltArna vgs 31 15 48 46 140Askøy vgs 57 85 62 10 228 27 51 520Austevoll vgs 12 35 15 48 110Austrheim vgs 23 31 32 18 64 93 261Bergen Handelsgymn.46 53 352 451Bergen Katedral 15 415 430Bergen maritime125 165 290vgsBergen tekniske8 8fagBjørgvin vgs 98 120 309 27 554Bømlo vgs 12 38 25 111 44 230Etne vgs 21 26 15 24 86Fana gymnas 32 452 28 512Austevoll vgs 0Fitjar fag 0Fitjar vgs 53 85 41 56 235Fusa fag 0Fusa vgs 37 35 19 45 10 71 217Fyllingsdalen vgs 96 160 263 56 35 610Garnes vgs 72 144 63 279Hjeltnes vgs 13 23 36Knarvik vgs 94 58 109 120 54 304 28 210 977Kvinnherad vgs 10 41 23 48 20 15 137 44 44 382Laksevåg vgs 105 40 119 233 119 115 731Langhaugen vgs 160 422 582Lønborg vgs 89 54 143Nordahl Grieg vgs 38 48 31 187 6 310Norheimsund vgs 24 13 38 29 51 155Odda vgs 11 12 28 36 23 160 53 323Olsvikåsen vgs 17 51 106 7 236 29 446Os gymnas 258 258Os vgs 95 44 75 91 53 89 447Osterøy vgs 18 32 29 59 40 178Rogne vgs 73 26 99Rubbestadnes72 108 180vgsSandsli vgs 116 14 422 552Slåtthaug vgs 69 61 99 95 54 102 480Sotra vgs 67 56 85 91 69 71 33 289 54 97 912Stend vgs 79 159 58 296Stord vgs 17 85 13 112 75 75 51 31 329 59 83 930Tanks vgs 292 25 317Tertnes vgs 23 27 391 441U. Pihl vgs 81 238 319Voss gymnas 137 45 165 347Voss Husflid 87 26 113Voss jordbruks 6 149 3 158Voss vgs 8 45 42 38 41 70 54 298Øystese gymnas 7 203 17 227Årstad vgs 52 138 241 139 100 80 92 60 196 1098Åsane vgs 69 42 82 38 4 82 79 396Totalt 181 961 678 1142 1527 464 440 529 401 448 545 6753 1138 1857 17064Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 85

Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 86

TANNHELSETal i heile 1000 krBudsjett 2010 Budsjett 2011 Endring %Fellesfunksjonar Bto. driftsutg. 17 762 17 577 -1,0 %TannhelsedistriktAustTannhelsedistriktSørTannhelsedistriktVestTannhelsedistriktNordTannhelsedistrikt SentrumDriftsinntekter -4 441 -4 508 1,5 %Nto. driftsutg. 13 321 13 069 -1,9 %Bto. driftsutg. 26 057 26 786 2,8 %Driftsinntekter -8 084 -8 605 6,4 %Nto. driftsutg. 17 973 18 181 1,2 %Bto. driftsutg. 27 034 27 801 2,8 %Driftsinntekter -6 882 -7 328 6,5 %Nto. driftsutg. 20 152 20 473 1,6 %Bto. driftsutg. 47 095 48 544 3,1 %Driftsinntekter -10 831 -12 331 13,8 %Nto. driftsutg. 36 264 36 213 -0,1 %Bto. driftsutg. 44 167 45 442 2,9 %Driftsinntekter -14 316 -15 435 7,8 %Nto. driftsutg. 29 851 30 007 0,5 %Bto. driftsutg. 68 354 70 856 3,7 %Driftsinntekter -23 523 -23 951 1,8 %Nto. driftsutg. 44 831 46 905 4,6 %Sum tannhelsetenesta Bto. driftsutg. 230 469 237 006 2,8 %Driftsinntekter -68 077 -72 158 6,0 %Nto. driftsutg. 162 392 164 848 1,5 %SamandragTannhelsetenesta møter fleire utfordringar somkrev ressursar:§ Rekruttering av tannlegar og tannpleiarar,særleg i distrikta§ Styrking av folkehelsearbeidet – trong forfleire tannpleiarar§ Kompetanseheving – styrking av forsking ogfagopplæring§ Område med sterk befolkningsvekstvekst –trong for auka bemanning.For å lette rekrutteringa i distrikta, skape grunnlagfor ei betre arbeidsfordeling mellom tannlegar ogtannpleiarar og redusere utgiftene er det trong forå samlokalisere små tannklinikkar til størreeiningar. I plan for tannhelsetenester er det lagtopp til ein meir sentralisert klinikkstruktur, menkvart forslag til endring i klinikkstrukturen skalhandsamast i fylkesutvalet.Driftsutgiftene har auka på fleire område dei sisteåra, og vil slå ut med full effekt i 2011:Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 87

Auka bemanning i oral kirurgiAuka utgifter til bemanning av Senter for odontofobi(angst for tannbehandling).Elektronisk samhandling i tannhelsetenesta.Medlemskap i Norsk helsenettEventuelle innsparingar ved rasjonalisering avklinikkstrukturen kan brukast til å setje i verktiltak for å møte utfordingane som er nemndeover.Fylkesrådmannen foreslår å auka takstane fortannbehandling av vaksne betalande klientar med7% i 2011.FylkestingetFylkestinget vedtok takstauke på 10% og la tilgrunn at dette ville gje 1 mill. kr i auka inntekter.HovudutfordringarDen offentlege tannhelsetenesta i Hordland gjeveit oppsøkjande tilbod til prioritert klientell i fylketetter lov om tannhelsetenester § 1-3, og behandlari tillegg vaksne, betalande pasientar derdet er kapasitet og behov.Tannhelsetenesta har ansvar for rundt 130 000barn og unge frå 1 til 20 år, 1 450 personar medpsykisk utviklingshemming, og 12 500 eldre, uføreog langtidsjuke i institusjon og heimesjukepleie.Det blir og gitt eit tilbod til rusavhengigepersonar i kommunal omsorg og innsette i fengsel.I overkant av 20 000 vaksne personar får årlegbehandling i den offentlege tannhelsetenesta.Tabellen under viser kor stor del av det prioritertklientellet som var under offentleg tilsyn dei tosiste åra samanlikna med resten av Noreg.DEKNINGSGRAD Hordaland Noreg2008 2009 2008 2009Gr a, barn og ungdom95,5 95,3 97,4 95,71-18 årGr b, psykisk92,6 96,9 92,4 93.1utv.hemmaGr c2, eldre i heimesjukepleie30,2 31,2 33,4 33,5Gr d, ungdom 19-20 72,2 70,7 75,1 77,1årAlle prioritertegrupper90,3 86,9 92,5 88Den offentlege tannhelsetenesta sine utgifter gårtil behandling av prioriterte grupper og vaksne,betalande klientar. Behandling av vaksne, betalandepasientar gjev inntekter, og takstane er settslik at denne delen av verksemda skal vere sjølvfinansierande.Tabellen under viser netto driftsutgifterper innbyggjar og per prioritert klient undertilsyn i Hordaland, samanlikna med gjennomsnittetfor fylka i Noreg.TENESTE-Hordaland NoregPRODUKSJON 2008 2009 2008 2009Netto driftsutgifter 364 379 373 379per innbyggjar, krNetto driftsutgifter. prprioritert klientellunder tilsyn i kr.1 368 1 436 1 368 1 418SpesialisttenesterDei fleste spesialistane i Hordland arbeider i privatpraksis. DOT Hordaland har tilsett ein kirurg ihalv stilling ved Odontologisk klinikk. Tidlegarevart deler av utgiftene til kirurgisk behandlingrefundert av NAV, men denne ordninga er nåopphøyrd. Dette medfører at DOT vil få ekstrautgifter på om lag 0,4 mill. kr årleg. Det vart tilsettein ekstra oralkirurg i halv tilling sommaren2010Behandling av grupper med spesielleproblemPå grunn av omlegging av refusjonssystemet er nåsjukehusa sitt tilskot til tannbehandling i narkosekraftig redusert. Helse Bergen ønskjer å frigjereein av dagane som DOT Hordaland disponerer tilanna poliklinisk behandling som gjev høgare inntekter.DOT betaler Helse Bergen 2000 kr perpasient for å oppretthalde tilbodet.Den offentlege tannhelsetenesta i Hordaland hardelfinansiert Senter for Odontofobi (SFO) i Bergenmed 0.4 tannlegeårsverk. Tidlegare har leiarav senteret slutta utan å bli erstatta, og i 2010 vartden siste psykologstillinga ved senteret dratt inn.Dermed sto Senter for Odontofobi i Bergen i farefor å bli nedlagt og tannlegane som er tilsette vedsenteret ville heller ikkje få fullført opplæringa.Tannhelsetenesta har inntil vidare engasjert psykologi 30% stilling for å fullføre opplæringa tiltannlegane og halde senteret i drift inntil det eventueltkan inngå som ein del av det regionale kompetansesenteret.Geografisk utjamning - rekruttering og stabiliseringav personellDei siste 15 åra har det vore vanskeleg å rekrutteretannlegar til klinikkar i deler av Hordaland. ISunnhordland, Hardanger og Voss har tannlegestillingari enkelte periodar stått ledige i over eitår.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 88

Dei siste 5 åra har det i tillegg vore vanskeleg årekrutter tannpleiarar til dei same områda.Løna til offentlege tannlegar i Hordaland har aukameir enn gjennomsnittet for tilsette i fylkeskommunendei siste åra. Likevel er det vanskeleg åkonkurrere med privat praksis, og gjennomtrekkenav tannlegar i den offentlege tannhelsetenesta erdifor stor. Rundt 10% av tannlegane sluttar i denoffentlege tannehelsetenesta kvart år. Det fører imange tilfelle til ekstra belastning for resten avpersonellet og ustabile tenester til brukarane.Halvparten av tannlegane som vart tilsett i Hordalandi 2008 kom frå utlandet, Dei er anten rekruttertefrå Tyskland eller dei har gått gjennom kvalifikasjonsprogrammetfor tannlegar utanfor EØSområdet i Bergen. Staten dekker ikkje lenger utgiftenetil rekruttering av utanlandske studentar,t.d. norskopplæring for tyske tannlegar.Sosial utjamning - nye prioriterte grupperFolketrygda finansierer berre ein liten del av kostnadanetil tannlegebehandling i Noreg.Fleire grupper med til dels store tannhelseproblemfell utanfor både folketrygda sine støtteordningarog tilbodet frå fylkeskommunen, og regjeringa harsignalisert at nye grupper vil få eit offentleg tilbodi åra som kjem.I 2007 fekk personar i den kommunale rusomsorgatilbod om tannbehandling utan vederlag i denoffentlege tannhelsetenesta. Det viser seg atmange i denne gruppa har eit omfattande behandlingsbehov,og det blir forventa at tannhelsetenestadekker utgifter til tannimplantat og andre dyretannbehandlingar. Overføringane frå staten dekkerderfor etter kvart ikkje dei reelle utgiftene til behandlingav ruspasientar.Styrking av folkehelsearbeidetRegjeringa har i St.meld. nr 35 (2006/2007) signalisertauka satsing på helsefremmande og førebyggjandetannhelsearbeid og ei betre integreringav tannhelsetenesta i det generelle folkehelsearbeidet.Fylkeskommunen har også fått eit lovfestaansvar for folkehelsearbeidet.Tverrfagleg samarbeid og tverrsektorielle strategiarer nøkkelord i dette arbeidet.Som det går fram av tabellen under, er tannhelsatil barn og ungdom i Hordaland på nivå med restenav landet unntatt for 18-åringar. Tannhelsa til18-åringane i Hordaland ligg godt under gjennomsnittetfor fylkeskommunane i Noreg.Prosentvis del av 5-åringar utan tannråte eller fylling og gjennomsnittleg tal tenner med tannråte eller fyllinghos 12- og 18-åringane i dei fire Vestlandsfylka og Noreg under eitt(unntatt Oslo).NøkkelårskullHordalandNoreg2008 2009 2008 20095-åringar % utan tannråte 77,7 79,3 77,3 80,812-åringar Gj.snitt tenner med karies eller fylling 1,6 1,5 1,5 1,418-åringar Gj.snitt tenner med karies eller fylling 5,3 5,4 4,8 4,8Tannhelsetenesta i Hordaland har laga ein strategifor folkehelsearbeidet, og vil setje i verk tiltak forå betre tannhelsa til dei prioriterte gruppene i fylket.For å få dette til må talet på tannpleiarar i denoffentlege tannhelsetenesta auka.Kompetanse- og kvalitetsutviklingStortinget har gått inn for at det skal etablerastregionale odontologiske kompetansesentra i allehelseregionar i Noreg. Eit av hovudmåla meddenne satsinga er å sikre tilgangen på spesialisttenesterog styrke kompetansen i tannhelsetenestaHelse- og omsorgsdepartementet har løyvd pengartil eit prosjekt som skal greie ut lokalisering, organiseringog drift av eit kompetansesenter i helseregionVest.Både investeringar og driftsutgifter knytt til spesialistutdanningog forsking vil bli dekt av staten,men fylkeskommunane er ansvarleg for deler avutgiftene, m.a. til pasientbehandling, etterutdanningog rettleiing av allmenntannlegar. Pasientbehandlingvil gje inntekter til fylkeskommunane.Kompetansesenteret for helseregion Vest vil haspesialistavdelingar i kvart fylke. Det administrativesenteret for heile regionen vil bli lagt til Bergen.I 2009 inngjekk dei tre fylka ein intensjonsavtalemed departementet, og tek sikte på å inngåein samarbeidsavtale i 2010 når det blir fastlagtkva for selskapsform som skal veljast.Hordaland fylke si spesialistavdeling vil bli lagt tildet nye odontologibygget i lokala som opphavlegHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 89

var tiltenkt ein sentralklinikk for Bergen sentrum.Denne sentralklinikken vil i staden bli lagt tilOverlege Danielsens hus på Årstad. Den eksisterandetannklinikken vil bli utvida til 12 behandlingsrom.Etablering av ein rasjonell klinikkstrukturTalet på tannklinikkar i Hordaland er redusert deiseinaste åra, men det er framleis rom for ei ytterlegareredusering. Alle fylke i Noreg har sentralisertklinikkstrukturen og satsa på store klinikkarmed auka bruk av teamarbeid og utvida tenestetilbod.Det er lettare å rekruttere tannhelsepersonell tilklinikkar med eit breitt fagleg og sosialt miljø.Høgt utdanna nøkkelpersonell i helsetenesta utanforinstitusjon, legar, tannlegar og psykologar,ønskjer ikkje å arbeide i små einingar. Den viktigastegrunnen til dette er ikkje lønstilhøva, menmangel på eitt breitt fagleg og sosialt miljø påmindre stader.Driftsutgifter til husleige, vedlikehald, miljøtiltak,elektrisitet, reinhald og nettleige er blant dei størsteenkeltpostane i budsjettet til tannhelsetenesta.Færre og større klinikkar vil redusere desse utgiftenemonaleg.Det er vanskeleg å få til ei optimal fordeling avtannlegar og tannpleiarar i område med mangesmå tannklinikkar. Tannpleiarane må som regelarbeide på fleire klinikkar som ligg langt frå kvarandre.Ein stor del av arbeidstida går bort i reiser,og arbeidet blir oppstykka og urasjonelt.Ei samlokalisering av småklinikkar vil gjere detmogeleg å få ei betre fordeling av tannhelse- personellog ei betre oppgåvefordeling mellom tannlegeog tannpleiar.Under handsaming av plan for tannhelsetenester iHordaland vart klinikkstrukturen drøfta. Fylkestingetvedtok at alle forslag til endringar i tilbodetskal handsamast som eigne saker.Årsbudsjett 2011Driftsramma for tannhelsetenesta i fylkesrådmannensitt budsjettframlegg for 2011 er redusert medvel 2 mill kr i høve til 2010.Rekruttering og tiltak for å halde på nøkkelpersonell,kompetanseløft og styrking av det førebyggjandearbeidet er område som vil bli prioritert itannhelsetenesta dei komande åra.Etablering av eit regionalt odontologisk kompetansesenteri 2012 krev ekstra midlar både til investeringog drift.Driftsramma for den offentlege tannhelsetenestaer tilpassa dagens drift. Det er ikkje mogeleg åredusere driftsramma utan at tilbodet til prioritertgrupper blir ramma..TannklinikkstrukturI forslag til plan for tannhelsetenester i Hordland2010 – 2013 er det lagt opp ein meir sentralisertklinikkstruktur. Planen vart godkjent i fylkestingeti 2010, men kvar klinikk skal leggjast fram someiga sak før eit tilbod blir lagt ned.I 2010 er det sett fram forslag om å leggje nedtannklinikkane Røldal, Utne og Hatlestrand.Fleire klinikkar som er foreslått nedlagt i løpet avplanperioden, kan bli lagt ned i 2011. Det vil gjeinnsparingar som kan vera med å oppretthaldatilbodet til prioritert grupper.RekrutteringstiltakAuka støtte til kompetanseheving av tannlegar ogtannpleiarar i distrikta er eit tiltak som vil bidra tilå halde på tannhelsepersonell i DOT. Det er framleisvanskeleg å rekruttere tannlegar til Hardangerog Sunnhordland, og konkurransen med tilsvarandestillingar i distriktsstrok i andre fylke er skjerpa.DOT Hordaland kan gje stipend til tannlege- ogtannpleiarstudentar mot to års bindingstid, mendet er vanskeleg å finne midlar innanfor dagensdriftsramme.Det er også mangel på enkelte spesialistar i Hordaland,særleg kjeveortopedar, og det kan bli nødvendigå støtte kandidatar frå fylket for å sikre eitforsvarleg tilbod. Fleire fylke gjev stipend til spesialistkandidatari dag, m.a. Rogaland og Sogn ogFjordane. Kostnadane for eit slikt tiltak vil variereetter kor mange stipend som blir innvilga.Styrking av folkehelsearbeidetAuka satsing på folkehelsearbeidet er avhengig avat tannpleiarbemanninga blir styrka. Dei siste årahar ein del tannlegestillingar blitt gjort om tiltannpleiarstillingar, men nå er det ikkje lengerrom for å redusere tannlegebemanninga ytterlegare.Målsetjinga er at forholdet mellom tannlegarog tannpleiarar i skal vere rundt 3 : 1. I fleiretannhelsedistrikt er ikkje dette målet nådd, og iNordhordland er det trong for omlag ei og ei halvHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 90

ekstra tannpleiarstilling for å nå målet. Det er iførste omgang trong for to nye tannpleiarstillingartil DOT Hordaland.SpesialisttenesterEtter at NAV slutta med refusjon av utgifter tilkirurgisk behandling for personar frå 18 – 20 århar DOT Hordaland fått eit krav på kompensasjonfrå Odontologisk klinikk på 400 000 kr per år.Problemet kan løysast ved at DOT Hordalandaukar kirurgistillinga frå halv til full stilling. Detvil medføre ei ekstra utgift for DOT Hordaland pårundt 400 000 krFolkevekstI deler av fylket aukar folketalet jamt frå år til år. Ienkelte område har veksten over tid ført til attannlegebemanninga er blitt for lav i høve til oppgåvenesom skal løysast.I Fana/Ytrbygda bydel er det trong for å styrkatannhelsetilbodet pga av sterk befolkningsaukeKlinikkapasiteten i området er for tida sprengt,men tannklinikken på Sørås vil bli utvida i løpetav 2011 og vil kunne ta imot eit tannlegeteam/tannpleiar.Hordaland fylkeskommune har ansvar for at allesom bur i fylket har rimeleg tilgang på tannhelsetenester.Det er vanskeleg å redusere bemanningai område med ein viss tilbakegang i folketalet ogsamtidig ivareta dette ansvaret.Elektronisk samhandling i tannhelsetenestaFylkeskommunane i Noreg har gjennom eit eigeprosjekt, Elin-t, lagt til rette for elektronisk samhandlingi tannhelsetenesta. HELFO krev at allehelseinstitusjonar som har direkte oppgjer medNAV skal kommunisere elektronisk via NorskHelsenett frå 2011. Tannhelsetenesta i Hordalandmå derfor inngå avtale med Norsk Helsenett i2011. For å bli medlem må tannhelsetenesta oppfyllealle krav i ”Norm for infomasjonssikkerhet ihelsetjenesten”. Mellom anna må DOT Hordalandha utarbeidd eit styringssystem for informasjonstryggleikog skaffe eit elektronisk journalsystemsom oppfyller krav til tilgangsstyring m.m.. Kostnadanemed å etablere eit styringssystem for informasjonstryggleikblir omlag 0,3 mill kr ogtilsvarande for oppgradering av journalsystemet.I tillegg kjem kostnadane med tilknyting til NorskHelsenett og ei årleg lisensavgift. I 2001 vil utgiftenetil dette bli rundt 400 000 krTakstar for betalande klientellNivået på Hordland fylkeskommune sine takstarfor tannbehandling av vaksne betalande pasientarligg under landsgjennomsnittet. Takstane i Hordlandhar blitt sett opp med 2,5% ved dei siste reguleringane,medan departementet sine takstar harhatt ein årleg auke på 3,5% i gjennomsnitt.Fylkesrådmannen foreslår at takstane blir hevamed 7% frå 1. januar 2011. Nivået på Hordalandfylkeskommune sine takstar vil framleis liggeunder landsgjennomsnittet, og takstauken vil ikkjeramme tannhelsetilbodet til prioriterte grupper.FylkestingetFylkestinget vedtok takstauke på 10% og la tilgrunn at dette ville gje 1 mill. kr i auka inntekter.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 91

Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 92

REGIONAL UTVIKLING700 Tilrettel./støtte fornæringslivet705 Finansieringsbistandoverf. Næringslivet715 Lokal og regionalutviklingTal i heile tusenBudsjett 2010 Budsjett 2011 Endring %Brutto driftsutgifter 145 271 159 096 9,5 %Driftsinntekter -126 140 -137 898 9,3 %Netto driftsutgifter 19 131 21 198 10,8 %Brutto driftsutgifter 12 880 8 332 -35,3 %DriftsinntekterNetto driftsutgifter 12 880 8 332 -35,3 %Brutto driftsutgifter 34 049 73 980 117,3 %Driftsinntekter -30 718Netto driftsutgifter 34 049 43 262 27,1 %716 Friluftsliv og miljø Brutto driftsutgifter 9 790 9 399 -4,0 %Driftsinntekter -305Netto driftsutgifter 9 790 9 094 -7,1 %Sum brutto driftsutgifter 201 990 250 807 24,2 %Sum driftsinntekter -126 140 -168 921 33,9 %Sum netto driftsutgifter 75 850 81 886 8,0 %Budsjettområdet gjeld tiltak innanfor næringsføremål,lokal og regional utvikling, fordeling avøyremerkte statsmidlar, friluftsliv og miljø.Lønns- og driftsmidlar som knyter seg til dei ulikeføremåla, er inkludert i tabellen ovanfor, medunntak av administrative stillingar på Regionalavdelingasom er lagt inn på budsjettpost 420 etterKostra inndelinga.Samanlikna med budsjettet for 2010 er det ein goddel endringar i forhold til brutto driftsutgifter ogdriftsinntekter. Årsaka er at fylkeskommunane i2010 har fått fleire øyremerka statlege tilskot somfølgje av forvaltningsreforma. Fylkesrådmannenhar stipulert mest mogleg av dei statlege tilskotaein reknar med at fylkeskommunen får i 2011.Dette har ikkje noko å seie for netto budsjettramma,men denne budsjetteringsmåten viser det aukaomfanget regional utvikling har fått som følgje avforvaltningsreforma.I tillegg viser tabellen at det er gjort budsjettekniskeendringar mellom dei ulike funksjonane.Dette gjeld særleg funksjon 705 Finansieringsbistandoverfor næringslivet der ein del av lønsmidlanefrå 2011 vert budsjetterte på funksjon 715Lokal og regional utvikling.Auken i netto budsjettramme skuldast i hovudsakheilårsverknad av dei 7 nye stillingane som eroppretta som følgje av forvaltningsreforma.Som følgje av forvaltningsreforma og nye oppgåverhar fylkeskommunane frå 2010 fått nye statlegeoverføringar/øyremerka midlar. Dette vart ikkjebudsjettert opphavleg budsjett for 2010, fordidet ikkje var avklart då budsjettet for 2010 vartutarbeidd.I budsjettet for 2011 er det ført opp kva ein ventarå få av øyremerka midlar til dei nye oppgåvene/funksjonane.Dei endelege beløpa vert nærareavklara i statsbudsjettet.Det gjeld følgjande statlege overføringar:Regionalt forskingsfond29,0 mill. krLandbruk1,2 mill. krHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 93

Vassregionforvaltning0,6 mill. krVi har også i budsjettet for 2011 lagt inn følgjandestatlege overføringar (stipulert):Skjelsand0,1 mill. krTilskotsmidlar jakt og fiske 0,3 mill. krLUK (lokal samf.utv. i komm.) 1,0 mill. krSidan desse statlege overføringane ikkje var lagtinn i opphavleg budsjettet for 2010, aukar bruttodriftsutgifter og driftsinntekter i budsjettet for2011. I tillegg er til postane ovanfor er det påinntektssida budsjettert med 81,7 mill. kr til regionaltutviklingsprogram og 55,1 mill. kr til næringsrettautviklingstiltak, slik at samla inntekterer budsjettert til 168,9 mill. kr, jf. tabellen ovanfor.Regionalavdelinga skal vere ein ressurs, pådrivarog støttespelar for ei god regional utvikling i Hordaland.Avdelinga skal stimulere og styrke vekstkraft,nyskaping og gode levekår i heile fylket.Det inneber at avdelinga skal arbeide for§ Ei berekraftig utvikling av alle regionar i fylket§ Gode levekår og likeverd for innbyggjarane§ Framtidsretta utvikling av næringslivet§ Berekraftig forvaltning av areal- og naturressursane§ Attraktive og konkurransedyktige lokalsamfunn§ Tenleg infrastrukturInnan utgangen av 2010 vil det vera tilsett personari dei sju stillingane som vart oppretta somfølgje av forvaltingsreforma. Ei av utfordringaneblir å få den nye avdelinga til å fungere optimaltetter omorganiseringa slik at den får løyst både”gamle” og nye oppgåver tilfredsstillande. Måleter å kunna visa at det betyr ein forskjell at Hordalandfylkeskommune har teke over oppgåvene.Reiskapen for å få til regional utvikling er planar,planprosessar og bruk av verkemiddel. Desseverkemidla er dels økonomiske gjennom uliketilskotsordningar, dels rettleiing og dels ansvar forressurs- og arealforvalting.Regional planstrategi, regionalt utviklingsprogramog dei fylkespolitiske retningslinene er med på åkonkretisere oppgåvene og tilpasse nasjonale måltil situasjonen i Hordaland. Den regionale planstrategienvil gje retningsliner for og prioritereregional planlegging. Det er lagt opp til at regionalplanstrategi for perioden 2010-2012 vert vedtekenav Fylkestinget i desember 2010.Regionalt utviklingsprogram er det årlege handlingsprogrammetfor Regional planstrategi innanregional næringsutvikling.Fylkeskommunen har fått nye oppgåver innanforfølgjande område som følgje av forvaltningsreforma:§ Akvakultur og havressursforvalting§ Landbruk§ Friluftsliv§ Deleigarskap i Innovasjon Norge§ Regionale innovasjonsselskap§ Regionale forskingsfond§ Vassregionmynde§ FolkehelseDei nye oppgåvene blir nærare omtalt under deiulike budsjettpostane.Hovudutfordringar i 2011Regionalavdelinga fekk mange nye arbeidsområdei 2010. Det vart i løpet av året tilsett personell forå ta fatt på dei nye arbeidsoppgåvene.Utfordringar innanfor planområdetEi av utfordringane vert å klare å gjennomføreplanprosessane som skal starte opp i 2010 og2011, i tillegg til alle dei andre oppgåvene Regionalavdelingahar innanfor planområdet.Midlar til utviklingsarbeid har tidlegare kome fråbudsjettposten Fylkesplanprogrammet. Denneposten vil no vera retta mot regionalt planarbeidog det er difor viktig å styrkje posten for utviklingsarbeid.Fylkeskommunen har eit lovfestaansvar for å bidra med plankompetanse i kommunaneog har ansvar for Regionalt planforum. Nyplandel i plan- og bygningslova stiller aukandekrav til kommunane, og etterspørselen etter kompetansetiltaker stor. Mange kommunar slit med årekruttera fagfolk til planfeltet. Eit utviklingsarbeidretta mot planutdanning ved høgare utdanningsinstitusjonarpå Vestlandet kan gje kommunaneeit betre rekrutteringsgrunnlag for planleggjarari eit langsiktig perspektiv.Ei utfordring for planlegginga i fylket er samspeletmellom næringsutvikling og planlegging. Deter aktuelt å setja i gong utviklingsprosjekt innandette tema.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 94

Klima- og ressursforvaltningHavbruksforvalting, vassforvalting og viltforvaltinger nye oppgåver frå 2010. Det er behov forå utforme ein regional politikk på områda. I 2011skal arbeidet med forvaltingsplan for vatn vere igang.Handlingsprogrammet til Klimaplan for Hordaland2010-2020 skal rullerast årleg og vil involveremange andre aktørar.Statlege midlar har vore øyremerka i 2010. Det eruklart om øyremerkinga vil halde fram i 2011,særleg innanfor vassforvalting. Summen av fylkeskommunaleog statlege midlar set rammer foraktiviteten i 2011.FolkehelsearbeidetLov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidettok til å gjelda frå 2010. Lova gir fylkeskommunaransvar for å ivareta folkehelsearbeid ieiga tenesteyting, forvaltning, planlegging ogregional utvikling. Lova gjev fylkeskommunenauka ansvar for å støtta kommunar, frivillige organisasjonarog andre aktuelle aktørar i eit regionaltfolkehelsearbeid. I tillegg til den nye lova setden nye plan – og bygningslova og Samhandlingsreformakrav til langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.Arbeidet er i ein utviklingsfase, ogdet er vedteke å gå i gang med ein Regional planfor folkehelse.Budsjettmessig er den viktigaste oppgåva knytt tilarbeidet med Partnarskap for folkehelse. Partnarskapsarbeideter retta mot å utvikle og samordnafolkehelsearbeid i fylket og for tida er det storinteresse i kommunane for å bli med i partnarskapen.Målet er å samle alle kommunane saman medandre viktige partnarar innan 2012. I løpet av2010 vert talet på kommunar som er med i partnarskapenauka, og i tillegg vert Helse Bergenmed. Fylkeskommunen bidreg med stimuleringsmidlartil kommunane som deltek i partnarskapen.Etablering av ny Internasjonal seksjonRegionalavdelinga vil arbeide for å få på plass eingodt fungerande seksjon etter dei nye retningslineneder Europakontoret (EK)og Internasjonaltarbeidslag (IAL) sine arbeidsfelt og oppgåver skalvidareførast og nye oppgåver setjast i gang ettervedtekne prioriteringar.700 Tilrettelegging og støttefunksjonar for næringslivetTil rådevelde for næringsføremålBudsjett 2010opphavleg2011Tal i heile tusenEndring%Regionalt utviklingsprogram 82 140 85 075 3,6 %Næringsretta utviklingstiltak inkl. breibandssatsingOpphavleg 47 mill. kr, men fekk ei løyving på 54,2 mill. kr. i 201047 000 55 013 17,0 %Til rådevelde for næringsføremål 740 751 1,5 %Drift innovasjonstiltak 1 220 1 238 1,5 %Europakontoret 412 0Samarbeid skule næringsliv 1 000 0Prosjekt med mellombels driftstilskot 12 759 15 800 23,8 %Landbruk 1 218Sum brutto driftsutgifter 145 271 159 095 9,5 %Regionalt utviklingsprogram (160.302 og303)Budsjettposten omfattar øyremerka midlar fråKommunal- og regionaldepartementet til regionalutvikling og nyskaping og fylkeskommunale midlartil gode prosjektidear innanfor satsingane iRegionalt utviklingsprogram.For 2010 fekk Hordaland fylkeskommune tildelt79,14 mill. kr på denne posten. I tillegg vart detløyvd 3 mill. kr, slik at den totale ramma var på82,14 mill. kr.Vel halvparten av dei statlege midlane vert forvaltaav Innovasjon Norge til bedriftsretta tiltak. Omstillings-og nyskapingsprogrammet og Regionalenæringsfond er andre sentrale postar i den næringsrettasatsinga.Dei fylkeskommunale midlane til satsingane iRegionalt utviklingsprogram kan brukast friareenn statsmidlane, som i stor grad må nyttast isamsvar med eit stramt regelverk. Løyvinga ersåleis eit svært viktig supplement i arbeidet mednæringsutvikling i fylket. Ein del av lønnsmidlarfrigjort frå HOG energi, om lag kr. 300.000, fore-Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 95

slår fylkesrådmannen å omfordele til denne budsjettposten.Ekstra midlar er tenkt brukt til utviklingsprosjektinnanfor olje og gass. For 2011 førerfylkesrådmannen opp 3,408 mill. kr i tillegg til deistatlege midlane til Regionalt utviklingsprogram.Storleiken på overføringane for 2011 kjem iStatsbudsjettet, men det er stipulert med ein generellauke på 1,5%. Inklusive dei fylkeskommunalemidlane fører fylkesrådmannen opp 83,735 mill.kr til Regionalt utviklingsprogram i 2011. Fylkesrådmannenkjem attende til budsjettet på dettepunktet i revidert budsjettgrunnlag når innhaldet iStatsbudsjettet er kjend.Det vert lagt til grunn at ein tidleg i 2011 fordelerdesse midlane i samband med sak om tiltaka innanforRegionalt utviklingsprogram (RUP). Fylkesrådmannenlegg til grunn at 1 mill. kr av Kultureltutviklingsprogram vert finansiert av dessemidlane.Revidert budsjettgrunnlagI forslaget til statsbudsjett for 2011 er Hordalandfylkeskommune tildelt 81,64 mill. kr. Inntekts- ogutgiftssida i budsjettet kan etter dette aukast med1,34 mill. kr.Næringsretta utviklingstiltak (160.305 og313)Dei sju kommunane Modalen, Kvam, Jondal,Tysnes, Kvinnherad, Etne og Bømlo kjem innunder ordninga med kompensasjon for arbeidsgjevaravgift.Det er Regjeringa sin intensjon atordninga skal liggja fast i heile perioden 2007 –2013.I 2010 vart løyvinga 54,2 mill. kr. (opphavlegbudsjett 47 mill kr, men fekk 54,2 mill. kr.) Avdette var 48,3 mill kr øyremerka næringsrettautviklingstiltak i dei sju kommunane. Utpeikasatsingar er knytte til samferdsle, kompetanseheving,og ulike infrastrukturprosjekt. 5.9 mill krvert nytta til breibandutbygging og annan ”digital”infrastruktur i heile det distriktspolitiske verkeområdet.Fylkesrådmannen legg til grunn at løyvingane for2011 ligg på same nivå, med ein generell auke på1,5% som følgje av prisstigning.Til rådvelde for andre næringsføremål(160.306)Dette er fylkeskommunale midlar til finansieringav gode prosjektidear frå næringsliv, offentlegestyresmakter, FoU - miljø eller andre som kjemgjennom året. Hovuddelen av midlane vert fordelteav Fylkesutvalet etter særskild sakshandsaming.Fylkesrådmannen legg til grunn at midlar til Næringsbarometeretog andre næringsformål vertvidareført i 2011.Til rådvelde for andrenæringsføremål2010 2011 Endring %Næringsbarometeret 375 380 1,3 %Andre næringsføremål 365 371 1,6 %Sum bruttodriftsutgifter740 751 1,5 %Drift innovasjonstiltak (160.307)Kapittelet omfattar diverse tiltak for å støtta oppunder arbeidet med entreprenørskap. Midlar tilevalueringar eller utgreiingar som medverkar til atfylkeskommunen ytterlegare kan målretta innsatsenfor næringsutvikling i fylket, ligg også her.Drift og innovasjonstiltak2010 2011 Endring%Oppfinnarprisen 120 120 0,0Evaluering av verkemiddelbruk100 100 0,0og utgrei-ingarEtablererkurs 500 518 3,6Nyskapning og entreprenørskapHIB500 500 0,0Sum bruttodriftsutgifter1 220 1 238 1,5OppfinnarprisenPrisen er med å stimulera auka kreativitet og innovasjoni fylket. Fylkesrådmannen fører opp kr120 000 – same sum som i 2010.Evalueringar av verkemiddelbruk, utgreiingarFor å sikre at verkemidlar som er retta mot næringsutviklingblir brukte så effektivt som mogeleg,er det viktig å ha kunnskap om resultata avinnsatsen. Budsjettposten vert òg nytta til utgreiingari saker der ein ønskjer å påverke statlegerammetilhøve. Fylkesrådmannen fører opp kr 100000 – same sum som i 2010.EtablerarkursPosten vert brukt til å delfinansiere kurs for etablerarar.Kursa vert arrangerte av regionråda. Tiltaketer ein viktig del av etablerarsatsinga i Hordaland.For 2011 vert det ført opp kr 518.000.Nyskaping og entreprenørskap ved Høgskolen iBergenHøgskulen har etablert Senter for nyskaping, somer lagt under Avdeling for ingeniørutdanning.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 96

Senteret driv ein inkubator som arbeider medprosjekt for kompetanseoppbygging og kulturendringi høgskulen, og driv prosjekt for å fremjesamarbeid mellom høgskulen og næringslivet.Fylkeskommunen har løyvt kr 500 000 til dettetiltaket sidan 2006. Fylkesrådmannen fører opp kr500 000 også for 2011. Det er lagt opp til at tilskotetkan bli gitt fram t.o.m. 2012.Prosjekt, institusjonar med mellombelsedriftstilskot (160.308)Føremålet med løyvingane på dette kapittelet er ihovudsak å stø opp om organisasjonar og tiltaksom i vesentleg grad kan medverka til innovasjonog vekst i næringslivet i Hordaland. Organisasjonaneog tiltaka skal vera strategisk viktige for ågjennomføre næringsarbeidet i Regionalt utviklingsprogram.Dei som får stønad, skal som hovudregelstå på eigne bein etter ein avgrensa periodemed tilskot. Stønaden m.a. til regionråda/tiltakskontora, Fiskeriforum Vest, Fjord Norge ogHOG Energi, har eit noko meir langsiktig perspektiv.Stønad til desse tiltaka vert styrt etter eitmål- og resultatstyringssystem i særskilde samarbeidsavtalar.Budsjettposten viser ein liten aukepå grunn omlegging av tilskotet til HOG-energi.Det kjem stadig nye organisasjonar som søkjer omstøtte frå fylkeskommunen. I ein oppstarts- ogutviklingsfase vert desse organisasjonane støttamed midlar frå Regionalt utviklingsprogram. Forat ikkje desse organisasjonane skal leggje for stortbeslag på RUP-midlane, er det etter ei tid ønskjelegå støtte desse organisasjonane med midlar frådenne budsjettposten, men disponibel ramme setgrenser for kva som er mogeleg å få til.2010 2011 Endring %Fjord Norge 1 443 3 970 175,1 %Samarbeidsavtale med destinasjonar i Hordaland 975 990 1,5 %Fellesoppgåver på tvers av regionane i Hordaland 705 715 1,4 %Regionsenteret for husflidsnæringen 193 196 1,6 %Husflidskonsulenten 188 191 1,6 %Drift / regionale tiltakskontor 1 950 1 980 1,5 %Fiskeriforum Vest 264 300 13,6 %Utdanning i Bergen 214 217 1,4 %HOG Energi 807 1 081 34,0 %Bergen Vitensenter AS 3 370 3 470 3,0 %Bergensscenarier 150 152 1,3 %Business Region Bergen 2 500 2 538 1,5 %SUM 12 759 15 800 23,8 %Fjord Norge ASFjord Norge AS er ein marknadsføringsorganisasjonsom skal profilera Vest Norges reiselivi utlandet. Fjord Norge AS har ein tilnærma liksamarbeidsavtale med kvar av dei fire fylkeskommunanepå Vestlandet og får det same beløpetfrå kvart fylke. I samsvar med rammeavtalen skalsummen prisjusterast kvart år.Det ligg føre søknad til dei fire eigarfylka om å fåauka tilskotet frå kvar fylkeskommune til 5 mill.kroner pr. år. Grunngjevinga er at Fjord Norge notapar posisjon når det gjeld markandsføringstilskoti forhold til dei andre landsdelsselskapa somdriv slikt arbeid i sine regionar. Fylkesrådmannenhar ikkje funne for å auke tilskotet.FylkestingetFylkestinget la inn 2,5 mill. kr til auka reiselvsatsinggjennom Fjord Noreg AS.Samarbeidsavtalar med aktive destinasjonar iHordaland (3-års-avtale)For å sikra ein viss utviklingskapasitet innan reiselivspreidd over heile fylket, får aktive destinasjonsselskapeit årleg tilskott på grunnlag av eintreårig samarbeidsavtale. Tilskottet til kvart destinasjonsselskapvil ikkje vera nok til å ”bemannaopp” eit område som ikkje allereie har eit aktivtkontor. Tilskott går såleis til dei som allereie eraktive.Fellesoppgåver på tvers av regionane i HordalandFor å få til eit breitt samarbeid kring fellesoppgåverfor reiselivet i Hordaland er ein person tilsettmed arbeidsstad i Bergen Reiselivslag. Alle destinasjonaneer med på å styra arbeidet.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 97

Regionsenteret for husflidsnæringenRegionsenteret for Husflidsnæringen har somføremål å hjelpa til med næringsutvikling ogmedverka til etablering av lønsame verksemderinnan handverk- og husflidssektoren.HusflidskonsulentenHusflidskonsulenten skal saman med andre aktørarleggja til rette for vidare utvikling av husflid ifylketDei fylkesvise konsulentstillingane er ei samfinansieringmellom Norges Husflidslag og kvartfylke. Husflidskonsulenten er del av eit nasjonaltnettverk og arbeidet gir god synergi i høve tilsatsingsområda reiseliv/kultur/landbruk. Konsulentenbidrar til å styrke lokalsamfunnsutviklinga ifylket.Regionale tiltakskontor / regionrådDei regionale tiltakskontora/regionråda er eit viktigbindeledd mellom fylkeskommunen, og bedrifteneog kommunane i dei ulike regionane. Tiltakskontoramottek årleg tilskott frå fylkeskommunenfor å utføra næringsretta utviklingsarbeidfor Hordaland fylkeskommune. Forvaltning avRegionale næringsfond står sentralt i tiltakskontorasitt arbeid. Det er inngått samarbeidsavtalemellom fylkeskommunen og kvart av tiltakskontora.Fiskeriforum vestStiftinga Fiskeriforum vest er eit regionalt policyorganfor Vestlandsregionen og arbeider for åstyrkja og vidareutvikla marine næringar på Vestlandet.Det er ført opp 300 000 kr i tilskot i 2011.Utdanning i BergenDette er eit samarbeidsprosjektet mellom utdanningsinstitusjonanei Bergen, representert vedStudentsamskipnaden i Bergen, Hordaland fylkeskommune,Bergen kommune og Bergen næringsråd.Hovudmålsettinga er å utvikla og marknadsføraBergen som kunnskapsby og hovudmålgruppeneer nye og noverande studentar til / i Bergen.HOG EnergiHOG Energi er ein medlemsorganisasjon for fylkeskommunen,kommunar, organisasjonar, institusjonarog verksemder med oppgåver og interesserinnafor verdiskaping knytt til olje, gass, ogfornybar energi i Hordaland. HOG Energi har somføremål å syta for at energiressursane i Hordalandvert nytta til verdiskaping i fylket på ein optimalmåte. HOG Energi vil også i 2010 ha ei viktigoppgåve med å koordinera ei rekkje aktivitetar isamband med utviklingsarbeidet på Mongstad påbestilling frå fylkeskommunen. Som følgje avomdisponeringar foreslår fylkesrådmannen å aukatilskotet til HOG Energi i 2011 med kr 274 000samanlikna med 2010-tilskotet.Bergen vitensenterFylkesrådmannen fører opp 3,37 mill. kr i tilskot i2011 – same sum som dei to føregåande åra.FylkestingetFylkestinget auka løyvinga til Bergen vitensentermed kr 100 000 for å kompensera for løns- ogprisstigning.Business Region Bergen (BRB) -DriftsstøtteBRB vart etablert i 2007, er eigd av Hordalandfylkeskommune, Bergen kommune og ei rekkjeomlandskommunar. BRB er eit regionalt næringsutviklingsselskapsom fremjar samordning avarbeidet med strategiar og satsingar for næringsutviklingi Bergensregionen. Midlane på dennebudsjettposten går til driftsstøtte til organisasjonen.Fylkeskommunen gjev i tillegg prosjektstøttetil BRB.Samarbeid skule og næringsliv 160.310.I budsjettet for 2010 var det ført opp 1 mill. kr pådenne posten. For 2011 har fylkesrådmannen ikkjeført opp slike samarbeidsmidlar på eigen post.Landbruk (160.304)I samband med forvaltningsreforma fekk fylkeskommunaneansvar for fleire oppgåver direkteknytt til landbruket. Dei viktigaste av desse oppgåveneer kompetanseoppbygging, rekruttering oglikestilling. Hordaland fekk tilført 1,2 millionar krfrå Landbruks- og matdepartementet.Prioriterte områder for ordninga skal vera tilskottil kompetanseutvikling og -hevande tiltak innanfortradisjonelt landbruk og nye næringar. Midlaneskal sjåast i samanheng med fylkeskommunensine satsingar på rekruttering, likestilling og kompetansehevinginnanfor andre sektorar.VRI programmet (160.606)Programmet Virkemidlar for regional FoU oginnovasjon (VRI) er ei særskilt satsing på forskingog innovasjon i norske regionar. Hordaland fylkeskommunesamarbeider med Noregs forskingsrådom eit eige VRI prosjekt der målet er å betrasamhandling mellom forskingsinstitusjonane ogbedriftene i regionen.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 98

Viktige aktivitetar i prosjektet er Kompetansemeklingog Mobilitetsprosjekt som sikrar utvekslingav kompetanse mellom bedrifter ogforskingsmiljøa i fylket. Det vil også vereknytt innovasjonsfagleg forsking til prosjektaktiviteten.Hordaland fylkeskommune har søkt NoregsForskingsråd om deltaking i ny programperiodefor VRI frå 2011 - 2013. Økonomien i VRI ereit spleiselag der Forskingsrådet deltek med 50 %av finansieringa, 25 % er eigenfinansiering fråbedrifter og forskingsmiljø. Dei siste tre åra har eiregional medfinansiering på 25 % vorte dekkjaover Regionalt Utviklingsprogram. Forskingsrådetsi finansielle medverknad i VRI Hordaland er i2011 venta å vere kr. 3.150.000,-705 Finansieringsbistand overforNæringslivetRegionalavdelinga, nærings- og tiltaksarbeid(160.300)På denne budsjettposten fører ein driftsutgiftene iRegionalavdelinga som går til nærings- ogtiltaksarbeid. Etter KOSTRA-inndelinga skal altarbeid som ikkje er reint administrativt førast påfunksjonen som omhandlar arbeidsfeltet.715 Lokal og Regional utviklingTal i heile tusenBudsjett 2010 Budsjett 2011 Endring %Regionale utviklingsprosjekt) 12 000 12 000 0,0 %Program for lokalsamfunnsutvikling, Liv og Lyst og LUK 1 430 2 451 71,4 %Kommuneplan, tettstadarbeid og kompetanseoppbygging 600 1 109 84,8 %Regional planlegging 2 014 2 044 1,5 %Folkehelse 3 675 3 739 1,7 %Regionalt forskingsfond Vestlandet 29 000Vestlandsrådet 600 600 0,0 %Klimaplan 914Vassforvaltning 600Forvaltingsmynde skjelsandkonsesjonar 118Nordsjøprogrammet – Clean North Sea Shipping 750Internasjonal seksjon prosjekt 842Sum brutto driftsutgifter 20 319 54 267Regionalavdelinga, drift innanfor 715 13 730 19 813Total 34 049 74 080Store endringar i tabellen pga forvaltningsreform, nye oppgåver, omorganisering, nye statstilskot til regionalt forskingsfond,vassforvaltning med meir. Klimaplan var budsjettert under Miljøvenleg Hordaland i 2010Regionale utviklingsprosjekt (160.607)Midlane skal gå til regionale prosjekt der målet erå skapa noko unikt for heile eller delar av fylket,eller til prosjekt som verkar til å skape attraktiveog konkurransedyktige regionar. Midlane blir lystut til kommunane, og går primært til investeringsføremål.Ramma for midlane har dei siste åra vore 15 mill.kr. Delar av midlane på denne ordninga er ettertidlegare vedtak i fylkestinget bundne opp. Dettegjeld prosjektstøtte til Business Region Bergenmed 2,5 mill. kr. I tillegg har fylkesrådmannenbudsjettert med 3 mill. kr til Kulturelt utviklingsprogramfrå denne posten. Summen er ført opp påkulturbudsjettet. Årleg ramme for utviklingsmidlaneer etter dette 9,5 mill. kr.Fylkesutvalet tildelte midlar for 2010 og 2011 ijuni 2010. Tilsegn vart gitt slik:Tal i mill. kr.Prosjekt 2010 2011Os kunst- og kultursenter 3,0Fleirbrukshall i Vaksdal kommune 1,0 1,0Litteraturhuset "Bokbadet" på det1,5nedlagte smelteverket i OddaSmelteverkssmia i Odda, "Oddasmio"0,5Arrangørbygda Voss 2,5 2,5Steinriket Bømlo 1,0Sum tilsegn 3,5 9,5Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 99

Utover dette vart det løyvd ytterlegare 1,5 mill. kr.til Os kunst- og kultursenter og 5 mill. kr. til ArrangørbygdaVoss, under føresetnad av at det vertuendra rammer på ordninga i 2011 og at det vertavsett midlar på ordninga i 2012.Fylkesrådmannen foreslår uendra ramme for ordningai 2011. Det medfører at midlane som er tildisposisjon er fordelte slik at det ikkje vert fordelingsrundei 2011.Program for lokalsamfunnsutvikling(160.312, 314 og 315)LivOGlyst-programmet for lokalsamfunnsutviklinger fylkeskommunen si overordna oglangsiktige satsing på lokalsamfunnsutvikling.Programmet vert vidareført som treårig prosjekt.LivOGlyst har som føremål å stimulere lokalutviklingskraft på ein systematisk måte, gje støttetil lokal prosjektutvikling i bygd og by, legge tilrette for kompetansebygging, nettverksutviklingog å skape god integrasjon i lokalsamfunnsfeltetregionalt. Programmet føreset at lokalsamfunnsutviklinger tufta på ein nær samanheng mellomentreprenørskap og mobilisering for trivsel ogbulyst. Lokale tiltak skal på ulike måtar kunneinkludera ungdom, kvinner og migrantar og veratufta på samarbeid mellom anna med kommunen.Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen silandbruksavdeling, Innovasjon Norge Hordalandog Sparebanken Vest samarbeider om programmetog finansiering.LUK-2010-2015Fylkeskommunen får i 2010 eit statleg tilskot tilLUK-prosjektet (lokalsamfunnsutvikling i kommunane)på 1 mill kr, som ein legg opp til vertvidareført fram til 2015 med same sum årleg.Tiltaka i LUK er fyrst og fremst kontinuerleg,systematisk og relevant kompetanseutvikling, somskal bidra til at fleire kommunar vert dyktigare påå stø opp om lokale utvikingsprosjekt og ta samfunnsutviklarrollasi enda meir på alvor. LUK2010-2015 i Hordaland er ein paraply over eksisterandeog nye tiltaksprosjekt. Det vil hausten2010 bli sendt inn søknad til KRD om LUK 2010-2015.Kommuneplan, tettstadarbeid og kompetanseoppbygging(160.201 og 202)I 2010 vart det satt av 600.000 kr til kommuneplanog tettstadsamarbeid. I tillegg brukar Regionalavdelingai 2010 av sine driftsmidlar til diverseprosjekt innanfor kommuneplanarbeidet i 2010.Fylkeskommunen har ansvar for å tilby kommunanekompetanse i kommunal planlegging. Etterspørselener stor og behovet for midlar til kompetansetiltakaukande. Betre samspel mellom næringsutviklingog planarbeid er eit prioritert utviklingsområde.Kommuneplanlegging er eit verkemiddel for å nåmål i regionale planar og leggja til rette for eiberekraftig utvikling. Partnarskap i kommune- ogtettstadplanlegging stimulerer kommunane tilplanarbeid som oppfyller regionale mål gjennomrelevante analysar, planprosessar og planar. Tettstadutviklinger eit etablert fokusområde som harstor oppslutning i kommunane. Tilskotsordningastør opp om bruk av høg fagkompetanse og integrerandeprosessar i tettstadplanlegginga. Eit hovudmåler robuste og attraktive senter og tettstader.Midlane utløyser spleiselag mellom ulikeinteressentar lokalt.Arbeidsområdet er delt i to ansvarsfelt (ansvarsstadar):160.201 Planseksjonen – prosjekt: Midlar tiltiltak innan plankompetanse, rådgjeving , opplæringog utviklingsprosjekt innan plan160.202 Partnarskap i kommune- og tettstadplanlegging:– tilskot til kommunar til analysar, prosessarog planarbeid som ledd i kommuneplanleggingeller tettstadutviklingFylkesrådmannen tilrår å auke budsjettpostengjennom omprioritering av midlar internt på Regionalavdelinga,for å løyse nokre av dei utfordringanevi har innanfor dette ansvarsområde.FylkestingetFylkestinget reduserte løyvinga til kommuneplanarbeidmed kr 100 000.Regional planlegging (160.602)(tidlegare fylkesplanprogram)Regional planstrategi for Hordaland har kommeinn som det sentrale verktøyet for å prioritereregionale planoppgåver. I arbeidet med planstrategiener det foreslått nye planoppgåver fram til2012. Midlane til regional planlegging skal koplastopp til planstrategien og nyttast til å finansiereigangsetjing og utarbeiding av regionale planar.Fylkesutvalet fordelar midlane til regional planleggingi eiga sak som oppfølging av planstrategien.Det er ført opp kr 2 044 000 for 2011, som erein vidareføringa av 2010-budsjettet.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 100

Planstrategien har forslag om ei rekkje nye planoppgåversom blir starta opp i 2010 og 2011. Detkan vere behov for å kome attende til kva planoppgåvenevil krevje av ressursar i samband medplanprogrammet til den einskilde plan.Folkehelse (160.303)Fylkesrådmannen vidareførar ramma for 2010 til2011, justert for prisstiging. Midlane går til stimuleringstilskottil partnarskapskommunar (kr150.000 pr kommune), til drift av partnarskapen,til folkehelsetiltak i kommunane og til fylkeskommunalesatsingar m.a. innan livsstilsområda.Ei stilling som rådgjevar innan folkehelse er ogsåfinansiert over desse midlane.Regionalt forskingsfond Vestlandet(160.605)Regionale forskingsfond er ei ny satsing som skalstimulere til forsking på regionalt prioriterte tema.Ordninga er fullfinansiert gjennom ei statlegfondsavsetting. Regionalt forskingsfond Vestlandeter eit samarbeid mellom Sogn og Fjordane,Hordaland og Rogaland. Hordaland er vertsfylkeskommunemed ansvar for administrasjon ogøkonomi. Fondet har eit eige styre som i 2010lyste ut 25 millionar kr til forskingsprosjekt innanA) Bærekraftig matproduksjon, B) Energi og maritimsektor og C) Offentlege utviklingsprosjekt.Ordninga skal gjelde i 10 år, og fondsavsetningavert årleg bestemt i Statsbudsjettet. For 2011 erdet venta at overføringa til Regionalt forskingsfondVestlandet vil verte kr. 29.000.000,-.Vestlandsrådet (160.604)Midlane går til kontingent til Vestlandsrådet og tilmøter i regi av Vestlandsrådet som vert arrangert iHordaland. Det er avsett 600.000 til føremålet,som er nominelt same beløp som i 2010.Klimaplan (160 402) (tidlegare budsjettpostmiljøvenleg Hordaland i 2010 som også inkl. midlartil miljøsertifisering).Klimaplan for Hordaland 2010-2010 vart vedteke8. juni 2010 (FT-sak 23/10) . I vedtaket står detm.a.:”9. Fylkestinget vil kome attende til budsjettmessigebehov til handlingsprogrammet iden årlegebudsjetthandsaminga.”Handlingsprogram med tiltak skal handsamast iFylkestinget oktober 2010 og rullerast årleg. Koplingplan, handlingsprogram og budsjettprosess ereit krav i plan- og bygningslova. Det skal lagasteit opplegg for årleg rapportering på tiltaka.Klimaplanen gjeld for heile fylkeskommunen ogskal leggjast til grunn for kommunal og statlegaktivitet. Mål og strategiar gir breie føringar ogtiltaka i handlingsprogrammet vil involvere aktørari og utanfor fylkeskommunen. Mange tiltaktreng ei oppstartfinansiering som må dekkast overklimaplanbudsjettet. Store tiltak må i neste fasefinansierast over andre budsjettpostar (t.d. samferdsel,eigedom).Ikkje alle tiltaka i Handlingsprogrammet er kostnadsreknatil no. Summering av talfesta tiltak girein kostnad på 6,335 mill. kr. Av dette skal 1,9mill takast på miljøsertifiseringsposten, og andremå finansiera kr. 1,43 mill. Det står att kr. 3,005mill. som må finansierast over Klimaplanen, menfylkesrådmannen har ikkje funne rom til å kunnesette av meir enn i overkant av kr. 0,9 mill. i 2011.Tilskotet frå Enova i 2010 gjekk til utarbeiding avplanen. Det blir viktig framover å søkje om statlegdelfinansiering.Havbruk og Marine utviklingsmidlar(160 405)Akvakultur og havbruksforvalting er nye oppgåveri 2010, som ikkje var tatt med i opphavlegbudsjett. Arbeidet gjeld i hovudsak handsamingav søknader om lokalisering av og storleik påoppdrettsanlegg. Regelverk for sakshandsamingavert gjort greie for i sak til fylkestinget oktober2010. Staten overførte 15 mill. kr. i 2010 pga nyekonsesjonar til Hordaland i 2009. Fylkesutvalethar vedteke retningslinjer for bruk av midlane tiltilskot (FUV-sak 1476/10).Det er behov for midlar til å utvikle ein regionalpolitikk for havbruksforvalting i Hordaland. Inntilvidare føreset ein at utgifter vert dekt over seksjonensitt ordinære driftsbudsjett.Vassforvalting (160 406)Vassforvalting er ny oppgåve i 2010, som ikkjevart omtalt i budsjettet for 2010. Hordaland fylkeskommuneer vassregionstyresmakt og leierVassregionutvalet. Forvaltingsplan for vatn skalutarbeidast i medhald av vassforskrifta og planogbygningslova. Planprogram skal på høyring oggodkjennast i første halvdel av 2011. Vassregionenskal delast inn i mindre vassområde med eignestyre. Forvaltingsplanen med tiltaksprogramskal vere ferdig i 2015. Vesentlege spørsmål skalavklarast i 2011-2012. Framdrifta følgjer EU sittvassdirektiv. Statleg tilskot til arbeidet var400.000 kr i 2010. Ein forventar at det blir nokostørre og at det blir øyremerka i 2011. Tilskot fråHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 101

Regional planstrategi må halde fram i 2011. Medforventa utgifter er det behov for kr. 250.000 i2011.Skjelsand (160 408)Fylkeskommunen er forvaltingsmynde for tildelingav skjelsandkonsesjonar og krev inn avgiftpå bakgrunn av rapportering av opptak. Midlaneer frie, men det er ønskjeleg at dei vert tilbakeførttil skjelsandrelevante føremål, som kartlegging avressursane m.m.Nordsjøprogrammet ”Clean North SeaShipping” (CNSS).Hordaland fylkeskommune, ved Regionalavdelinga,skal leia arbeidet med å gjennomføraprosjektet ”Clean North Sea Shipping” (CNSS).Prosjektet skal fremje tiltak som kan reduseraluftforureining og utslepp av drivhusgassar fråskip både i hamn og til sjøs. Gjennom eit sterkttransnasjonalt partnarskap er målet å bidra tilbærekraftig utvikling gjennom politikkutforming,implementering av vedtekne, internasjonale regelverk,standardisering av infrastruktur i europeiskehamner, og ved å ta i bruk nye tekniske løysingarknytt til auka bruk av miljøvenlege energikjelder imaritim transportsektor, med særleg fokus påLNG og elektrisitet.CNSS-prosjektet er eit prosjekt som sorterer underNordsjøprogrammet/ INTERREG IVB. Budsjettrammaer over ein tre-års periode på brutto 35mill. kroner fordelt på 18 partnarar frå Sverige,Tyskland, Nederland, Belgia, UK og Noreg. FråHordaland er Hordaland fylkeskommune, Bergenkommune, Bergen og Omland Havnevesen, BKKog Gassnor partnarar.50% av kostnadene vert refunderte frå EU sittInterreg-program. For 2011 fører fylkesrådmannenopp kr 750 000 til prosjektet, som mellomanna skal gå til å finansiere prosjektleiarstilling.Prosjektet er i oppstartfasen.Internasjonal seksjon – prosjekt (160.501,502, 503 og 504)Europakontoret er tidlegare omtalt under kap. 700tilrettelegging og støttefunksjonar for næringslivet.I 2010 har ein omorganisert Europakontoretog Internasjonalt arbeidslag og oppretta ny Internasjonalseksjon. Ut frå dei oppgåve som er lagttil seksjonen er det meir riktig å plassere ansvarsområdetunder kap. 715 Lokal og regional utvikling.Seksjonen skal i sterkare grad enn tidlegare målretteinnsatsen mot tilsette og politikarar i fylkeskommunen.Ved omdisponeringar i regionalavdelingavert det foreslått sett av kr 842 000 til div.prosjekt for Internasjonal seksjon, av dette kr100.000 til ”igangsettingsmidlar” for internasjonaliseringstiltaki t.d. skular og kommunar. Spesiellfokus på målgruppene kommunar, ungdom, HFKtilsetteog politikarar.I tillegg til prosjektmidlane søkjer ein også i 2011om å få EU-midlar for å vidareføre prosjekta (EUprogram)Leonardo, Ung i Europa og Nordsjøprogrammet.Andre oppgåver og satsningsområder for ny Internasjonalseksjon:§ Etablere ny Internasjonal seksjon: Strategiutviklingog kompetansebygging på seksjonen,særleg med fokus på i større grad å støtteopp under og koordinere internasjonalt arbeidi dei ulike avdelingane/sektorane i HFK.§ Nettverk-/partnarskapsutvikling: Delta pårelevante europeiske og nasjonale møteplassarog utvikle samarbeidet med prioriterte regionari Europa/internasjonalt.§ Informasjon og marknadsføring.Utvikle ei moderne nettstads- og kommunikasjonsplattformsamt auke marknadsføring avInternasjonal seksjon sine tilbod. Desentralisereinformasjonsverksemda mht EU/EØSprogramved å hente europeiske og nasjonaleekspertar til Hordaland.§ Samarbeidsregionar, internasjonale organisasjonarog delegasjonsvitjingarGjennomføre ordinære oppgåver (t.d vinterfestivalar)og ekstraordinære arrangement(gjenopning av kyrkja i Cardiff og 1100-årsjubileet for det historiske Normandie) isamarbeidsregionane, samt koordinere innkomandedelegasjonar. Mobiliserer til prosjektsamarbeidetmed samarbeidsregionar. Fåfleire politikarar og adm. tilsette til å engasjereseg i tematiske undergrupper i AER ogNSC.§ Satsing – ”Kommunenettverk” - auke brukenav EU-program som verkemiddel i lokalsamfunnsutviklinga:Bistå med kompetanse-, prosjektutviklings-og nettverksaktivitetar, samttilby noko finansiering (insentivmidlar somreisestøtte mm) for å få i gang prosjekt.§ Vest-Norges Brusselkontor: God informasjonsverksemdog tenesteyting til medlemmar.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 102

Andre arbeidsområde – Regionalavd. driftinnanfor budsjettområde (160.101, 102,200, 400, 500 og 600)Under denne funksjonen vert også delar av driftsutgiftenefor Regionalavdelinga under direktør(160.101 og 102), Planseksjonen, Klima-og naturressursseksonen,Internasjonal seksjon ogUtviklingsseksjonen budsjetterte i samsvar medKOSTRA-inndelinga. Budsjettposten er aukanoko opp på grunn av at tidlegare Europakontoret(noverande Internasjonal seksjon) er flytta til kap.715.716 Friluftsliv og miljøTal i heile 1000 krBudsjett 2010 Budsjett 2011 Endring %Miljø 710 721 1,5 %Miljøsertifisering 2 800 1 929 -31,1 %Friluftsføremål 5 145 6 445 25,3 %Sum brutto driftsutgifter 8 655 9 095 5,1 %Netto driftsutgifter 8 655 9 095 5,1 %Miljø (160 403)Kultur- og ressursutvalet vedtek årleg handlingsprogram.Tildeling av tilskotsmidlar vert gjortadministrativt. Det er ført opp kr 721 000 på posteni 2011, som er ein vidareføring med indeksregulering.Miljøsertifisering (160 407)Tidlegare budsjettpost Eit miljøvenleg Hordalander no splitta i to postar miljøsertifisering - miljøsertifiseringog klimaplan (under kap. 715).Miljøsertifisering av Hordaland fylkeskommunestarta i 2009 og går føre seg i 2010, 2011 og 2012.I 2011 står vidaregåande skular i fokus.Miljøsertifisering av andre verksemder i Hordalander eit mål i Klimaplanen og bør ta utgangspunkti arbeidet med miljøsertifisering av fylkeskommunen.Kontinuitet i den faglege satsinga vilsikre kvalitet, forankring i fylkeskommunal erfaringog gje større legitimitet hjå våre samarbeidspartnarar.Fylkesrådmannen tilrår å vidareføresame beløp som var satt av i 2010 med indeksregulering,totalt kr. 1,929 mill.Viltforvalting (160 404)Forvalting av ”Ikkje-truga artar av vilt og innlandsfisk”er nye oppgåver i 2010, som ikkje varomtalt i eigen budsjettpost i opphavleg budsjett.Arbeidet gjeld i stor grad hjortevilt. Den primæreforvaltinga er lagt til grunneigarane og kommunane.Fylkeskommunen har ei samordnande funksjonog må sjå til at forvaltinga er berekraftig og isamsvar med naturmangfaldslova. Fylkeskommunenfordelar etter søknad tilskot til hjortevilttiltakog til lokale vilttiltak. Midlane kjem frå Direktoratetfor naturforvalting og har bakgrunn i innbetaltejegeravgifter.Det vil vere behov for midlar til å utvikle ein politikkfor viltforvalting i Hordaland og til nettverksarbeid.Inntil vidare føreset ein at utgifter vertdekt over seksjonen sitt driftsbudsjett.FriluftsføremålBergen og Omland Friluftsråd (BOF) er eit interkommunaltsamarbeidsorgan som har til oppgåveå sikra, tilretteleggja og stå for dagleg drift avfriluftsområde i bergensregionen.BOF er med på å realisere fylkeskommunen sittmål om å sikra grunnlaget for allemannsretten ogtilrettelegging for det enkle friluftslivet. Friluftsrådethar 15 medlemskommunar og forvaltar over190 friluftsområde i bergensregionen. Rådet harpåbyrja arbeidet med kystfriluftslivets hus.Friluftsrådet Vest (FV) er eit interkommunaltfriluftslivsorgan for seks kommunar i Sunnhordland.Hovudfokus i friluftslivsarbeidet er sikring, tilretteleggingog drift av regionale friluftsområde. Itillegg er informasjon, overføring av kompetanseog tilrettelegging av friluftslivsaktivitet sentralt iFV sitt arbeid.Vestkystparken er Vestlandets ”skjergardspark”.Saman med skjergardsparkane på Sørlandet ogHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 103

Austlandet, er det samanhengande skjergardsparkarfrå svenskegrensa til grensa mot Sogn ogFjordane.Vestkystparken er eit interregionalt samarbeidmellom Hordaland og Rogaland og har som føremålå gje eit godt friluftslivstilbod til brukarargjennom at friluftsområde knytt til sjø får eit effektivttilsyn, god skjøtsel og riktig tilrettelegging.Vestkystparken er basert på naturvennleg tilrettelegging,bruk og vedlikehald. Driftsoperatørar erfriluftsråd i Hordaland og Rogaland. Frå 2010 erHordaland fylkeskommune sekretariat for Vestkystparken.Bergen turlag er Vestlandet sin største friluftsorganisasjonsom er basert på frivillig engasjement.Hovudmålet er å få fleire ut på tur. Årleg tilbyrturlaget saman med dei sju lokallaga om lag 700arrangement for medlemmar og andre interesserte.Bergen turlag har også ansvar for friluftslivetshus.Løypekøyring på Kvamskogen er eit regionaltviktig område for friluftsliv heile året. Dei seinareåra har det vore fokus på kartproduksjon og graderingog merking av løypenettet. HFK sitt driftstilskothar stått stille på kr 50.000 i mange år.Tilskotet vert foreslått auka til kr 100.000 i budsjettetfor 2011.Fylkestinget la i 2010 inn 1 mill. kr til Friluftslivetshus og 1 mill. kr til BOF - kystfriluftslivetshus. Dette vert vidareført i 2011.FylkestingetFylkestinget la inn 1 mill. kr til Rallarvegen og kr250 000 til etablering av friluftsråd.Det vert budsjettert slik:Budsjett 2010 Budsjett 2011Friluftslivets hus i Hordaland 1 110 000 1 110 000Bergen og Omland Friluftsråd 903 000 903 000BOF kystfriluftslivets hus 1 000 000 1 000 000Bergen Turlag 225 000 225 000Haugesund Turistforening 15 000 15 000Arboretet på Milde 280 000 280 000Friluftsrådet Vest 237 000 237 000Tilskot til Voss Utferdslag 15 000 15 000Turløyper på Kvamskogen 50 000 100 000Vestkystparken 1 000 000 1 000 000Rallarvegen 1 000 000Etablering friluftsråd 250 000Lokale tiltak for fysisk aktivitet og friluftsliv 310 000 310 000Sum 5 145 000 6 445 000Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 104

710 FYLKESKOMMUNAL NÆRINGS-VERKSEMDBudsjett2010Budsjett2011Endring %Konsesjonskraftinntekter Brutto driftsutgifterDriftsinntekter -100 000 -100 000 0,0 %Netto driftsutgifter -100 000 -100 000 0,0 %Hardangerbrua Brutto driftsutgifter 35 600 35 600 0,0 %DriftsinntekterNetto driftsutgifter 35 600 35 600 0,0 %EidfjordavtalenBrutto driftsutgifterDriftsinntekter -17 500 -18 400 5,1 %Netto driftsutgifter -17 500 -18 400 5,1 %Utleige av eigedomar Brutto driftsutgifter 680 400 -41,2 %Driftsinntekter -7 345 -7 200 -2,0 %Netto driftsutgifter -6 665 -6 800 2,0 %Valen og Handeland gard Brutto driftsutgifter 3 100 3 400 9,7 %Driftsinntekter -2 400 -2 650 10,4 %Netto driftsutgifter 700 750 7,1 %Sum brutto driftsutgifter 39 380 39 400 0,1 %Sum driftsinntekter -127 245 -128 250 0,8 %Sum netto driftsutgifter -87 865 -88 850 1,1 %KonsesjonskraftinntekterHordaland fylkeskommune har rett til å ta utkonsesjonskraft og kan selja denne vidare imarknaden. Fylkeskommunen sit att med differansenmellom konsesjonskraftprisen ein måbetala til kraftlaga og salsprisen ein får i marknaden.Dette ”mellomlegget” kan svinga frå årtil år.Tilgangen på konsesjonskraft er for tida om lag435 GWh årleg.Gjennom dei siste åra har ein sett store svingningari kraftprisen. Ein har budsjettert med100 mill. kr i netto inntekt.Når det gjeld disponering av konsesjonskraftinntekter,er planen at fylkeskommunen overfører35,6 mill. kr til Hardangerbrua kvart årfram til 2012. Ein vil då ha nådd opp i 356mill. kr, som er den summen som skal finansierastmed konsesjonskraftinntekter.Pr. 31.12.09 hadde fylkeskommunen ståande43,4 mill. kr på disposisjonsfond til Hardangerbrua.Det vert budsjettert med bruk av halv-Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 105

parten av disposisjonsfondet kvart av åra 2011og 2012. Det må då løyvast 13,9 mill. kr avkonsesjonskraftinntektene kvart av dei to åra.Under regional utvikling vert det budsjettertmed 12 mill. kr til utviklingsprosjekt.EidfjordavtalenFylkeskommunen overlet på midten av 80-taletsin eigardel på 35% i Eidfjord-nord til BKK /SKL. Som kompensasjon skal ein frå og med2005 få utbetalt 1 øre pr. kwh. i 1985-prisnivå,rekna etter fastkraftproduksjonen.Ein fører opp 18 mill. kr i inntekt i 2011.Revidert budsjettgrunnlagOppdatert prognose tilseier at ein kan aukabudsjettert inntekt til 18,4 mill. kr i 2011.Utleige av eigedomarDet meste av eigedomsmassen som fylkeskommunenhar igjen i Olav Bjordalsvei (tidlegareVestlandsheimen) vert leigd ut til statenved Kriminalomsorgen. Det vert budsjettertmed ei netto inntekt på 4,5 mill. kr.Det er mogleg at eigedomen blir selt til staten.Leigeinntekta vil då falle bort. Ein vil i stadenfå ei salsinntekt i investeringsrekneskapen. Eintek også sikte på å selje barnehagen.I tillegg vert det budsjettert med inntekter på2,3 mill. kr frå andre eigedomar. Dette gjeld ihovudsak følgjande:§§§§§Leirvik gard er utleigd til Meland Golf ogNaturpark.Skuletomten i Åsane er utleigd til parkeringsføremål.Ibsensgt. 118 er utleigd til Helse Bergen.Fana stein AS betaler for uttak av stein iStendafjellet (etter utteken mengde)Vaskeribygningen på Valen er utleigd tilNor Tekstil Service AS.Valen og Handeland gardGardsdrifta ved Valen og Handeland gard gårikkje i balanse. Inntektene frå gardsdrifta aukarikkje i same grad som løns- og prisstiginga. I2011 budsjetterer ein med ei netto utgift på kr750.000. Valen og Handeland gard er på listafor eventuelle sal. I første omgangen tek einsikte på å få fram ein takst (landbrukstakst).Fylkestinget gjorde vedtak om dette i juni 2010– sak 33.Valen Kraftverk ASFylkesrådmannen har budsjettert med utbyttefrå kraftverket på 1 mill. kr. Summen er inntektsførtpå rentekapitlet.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 106

SAMFERDSELBudsjett2010Budsjett2011Tal i heile 1000 krEndring%720 Vedlikehald fylkesvegar Brutto driftsutgifter 386 359 392 154 1,5 %Driftsinntekter -20 000 -25 000 25,0 %Netto driftsutgifter 366 359 367 154 0,2 %730 Bilruter Brutto driftsutgifter 935 321 1 378 139 47,3 %Driftsinntekter -285 500 -696 718 144,0 %Netto driftsutgifter 649 821 681 421 4,9 %731 Fylkesvegferjer Brutto driftsutgifter 308 200 301 915 -2,0 %DriftsinntekterNetto driftsutgifter 308 200 301 915 -2,0 %732 Båtruter Brutto driftsutgifter 66 709 65 466 -1,9 %DriftsinntekterNetto driftsutgifter 66 709 65 466 -1,9 %733 Transportordn. for funksjonsh.Brutto driftsutgifter 40 000 44 600 11,5 %DriftsinntekterNetto driftsutgifter 40 000 44 600 11,5 %734 Bybanen Brutto driftsutgifter 37 692 85 583 127,0 %Driftsinntekter -19 700 -55 000 179,1 %Netto driftsutgifter 17 992 30 583 70,0 %Sum brutto driftsutgifter 1 774 281 2 267 857 27,8 %Sum driftsinntekter -325 200 -776 718 138,8 %Sum netto driftsutgifter 1 449 081 1 491 139 2,9 %HovudutfordringarFylkesvegarVedlikehaldFylkeskommunen tok over ansvaret for om lag1 150 km tidlegare riksveg frå 2010, og vartmed det vegeigar for meir enn 80% av detoverordna vegnettet i Hordaland. For å framståsom ein aktiv vegeigar og ta leiaransvar pådette området, har ein lagt vinn på å sikra bådegod samhandling med Statens vegvesen ogstyrka eigen administrasjon. Hovudutfordringavert likevel å sikra økonomiske rammer somset fylkeskommunen i stand til å ta vare på ogvidareutvikla fylkesvegnettet. Det er mellomanna store utfordringar knytt til forfall ogmanglande vedlikehald av vegnettet. I densamanhengen er det viktig å vera merksam påat kostnadane til funksjonskontraktane harauka vesentleg i andre anbodsrunde. Funksjonskontraktaneer reine driftskontraktar ogdekkar ikkje inn vedlikehald av vegnettet.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 107

KollektivområdetAnbodsutsetjing av bussruteproduksjonenI løpet av 2011 skal det vera sett i verk anbodsdriftpå heile bussruteproduksjonen ifylket.Etter planen vert rutepakkane Bergen sentrumog Bergen nord sette i drift i oktober 2011 ogdei resterande pakkane Sotra og Askøy idesember 2011. Ein vil med dette ha konkurranseutsettall ruteproduksjon i fylket, og medunntak av to ferjepakkar (Hardanger og Klokkarvik-Hjellestad)vil all rutedrift vera basertpå anbod.Utfordringane på kollektivområdet vil i hovudsakvera å sikra økonomiske rammer som setkollektivtrafikken i stand til å ta ein større delav veksten i persontrafikken. For å oppnå dettemå det vera fokus på frekvens, regularitet ogkapasitet i rutesystemet. Det vil vidare veraviktig å leggja til rette for god informasjon ogmarknadsføring.Økonomisk effekt av konkurranseutsetjingVed fleire høve er det stilt spørsmål om kvaden samla økonomiske effekten av konkurranseutsetjingavert.For bussdrifta står det store anbodspakkar att(Bergen nord, Bergen sentrum, Sotra/Øygardenog Askøy) før ein kan få ein oversikt over detnye kostnadsnivået.potensiale i å få hand om større inntekter vedmålretta tilrettelegging av ruteproduksjonen ogved å ha ein meir dynamisk takst- og rabattpolitikk.Fylkesrådmannen vil koma attende medei samla oversikt over dei økonomiske effektaneav konkurranseutsetjinga når alle anboda ifyrste anbodsrunde er tildelte.BilletteringUtrullinga av det nye billetteringssystemet vartavslutta sommaren 2010. Det står att å sjå ombilletteringssystemet har den kvaliteten ogfleksibiliteten som er ynskjeleg. I 2011 vertbilletteringsprosjektet sluttført med internettilknytingFerjedriftaFylkeskommunen har teke over driftsansvaretfor 15 tidlegare riksvegferjesamband. Allesambanda vart lagt ut på anbod i løpet av 2009.Ferjemateriellet i Hordaland har høg gjennomsnittsalder.Det vert ei utfordring for fylkeskommunenå vidareutvikla ferjedrifta i åraframover, m.a. på rutesida med opningstid ogfrekvens, miljøområdet, universell utformingog alderen på materiellet.BybanedriftBybanedrifta starta med redusert drift sommaren2010. Frå november 2010 skal bana vera ifull drift med 12 disponible vogner. Det er eirekkje utfordringar av teknisk og driftsmessingart som skal falla på plass for at drifta skal blivellukka. Det er viktig at matebussoppleggetfungerar tilfredstillande, og at det er nok billetteringskapasitetpå haldeplassane.Til no har dei i verksette anboda gjeve innsparingarpå inntil kr 10,- per rutekm samanliknamed gjeldande kvalitetsavtale.Den økonomiske innsparinga i anbodspakkaneisolert må sjåast opp mot det meirarbeidet –med tilhøyrande kostnader – som fylkeskommunenhar teke på seg ved overgangen til bruttokontraktar.Det gjeld m.a. drifta av Skyss,marknadsarbeid og kundekontakt herunderkundesenteret, drift av billetteringssystemet ogetablering og investering i nye bussdepot. Deter knytt vesentlege kostnader til desse aktivitetane.På den andre sida har bruttoanboda gitt fylkeskommunenfull råderett over kollektivtrafikkensitt inntektsgrunnlag, og her ligg det eit stortHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 108

720 FylkesvegarDrift og vedlikehald av fylkesvegnettetMed drift av vegnettet meiner ein alle oppgåverog rutinar som er naudsynte for at eit veganleggskal fungera som planlagt. Dette eraktivitetar som brøyting, strøing med salt ogsand, vegoppmerking, vask og reingjering,oppretting av skilt, stell av grøntareal, trafikkstyring,trafikantinformasjon osv.Med vedlikehald av vegnettet meiner ein tiltakfor å oppretthalda standarden på vegdekke,grøfter, bruer, tunnelar og tekniske anlegg/installasjonari tråd med fastsette kvalitetskrav.I Hordaland er det i alt ca 2 900 km fylkesveg.For 2011 er den økonomiske ramma til drift ogvedlikehald sett til 392,1 mill kr.Det har vore kraftig vekst i kostnadane til driftog vedlikehald. Til dømes er den nye driftskontraktenfor Stor-Bergen dobla i pris i høvetil tidlegare, og i budsjettet for 2011 er det førtopp 20 mill kr meir enn 2010.Den generelle kostnadsindeksen for drift ogvedlikehald av vegar (SSB), har auka med 5,1% frå 2. kv. 2009 til 2. kvartal 2010. Dette gjerat alle driftskontraktar aukar meir enn denkostnadsveksten som er lagt til grunn i budsjettet.Kostnadane til veglys har auka med ca 8mill kr i høve til 2010.Innmeldt behov frå dei ulike driftseiningane iStaten vegvesen er om lag 100 mill kr høgareenn ramma. Det er særleg innanfor følgjandeområde det er trong for midlar:• rehabilitering av bruer• utbetring av tunnelar• rehabilitering og nylegging av dekke,oppmerking og rekkverk• krattrydding, grøfter, kummar og røyr• strø- og brøyteberedskap for bynærestrok.Prioriteringar i komande planperiodeDriftsoppgåver som ivaretek trafikktryggleikenhar høgaste prioritet. Dette gjeld spesielt vinterdriftader brøyting, salting og strøing er deiviktigaste oppgåvene. Driftsoppgåver på strekningarmed mange ulukker skal følgjast spesieltopp.Innan vedlikehald vil tiltak i utgangspunktetverta prioritert slik:• Retta opp skader som kan føra til atvegen vert akutt trafikkfarleg eller atframkomsten vert redusert vesentleg.• Retta opp skader og slitasje som kan fåkonsekvensar for trafikktryggleiken ogframkomsten.• Retta opp skader som kan vera startenpå ein akselererande skadeutviklingder tiltakskostnadene kan verta særsstore dersom ingenting vert gjort.• Gjennomføra tiltak som forlengar levetidaog reduserer framtidige vedlikehaldskostnaderslik at noverdi av vedlikehaldskostnadenevert lågare.Mellom vedlikehaldstiltaka er tunnelar og bruerprioritert på topp. Dette av di forfallet oftekan ha ”skjulte” skader som kan gje raske oguventa fylgjer.FunksjonskontraktarI Hordaland er det åtte funksjonskontraktar.Kontraktane gjeld normalt for 5 år med opsjonpå 1 års forlenging. Det vert lyst ut ein til tokontraktar kvart år. I 2010 er det inngått to nyekontraktar, ein med Risa AS (m.a. i Etne ogOdda), og ein med Mesta drift AS (Stor-Bergen), med verknad frå september 2010. I2011 skal det lysast ut og inngåast ny kontraktfor Hardanger med verknad frå 1. september2011.Utgangspunktet for drifts- og vedlikehaldsstandardenfor vegnettet er nedfelt i Statensvegvesen si Handbok 111 – Standard for driftog vedlikehald. Fylkesrådmannen tek sikte påå leggje fram ei sak til fylkestinget i mars 2011med forslag til drifts- og vedlikehaldsstrategifor fylkesvegane.I funksjonskontraktane inngår ikkje legging avasfalt og drift og vedlikehald av tekniske installasjonari tunnelane. Det er eigne elektrokontraktarsom omfattar tekniske installasjonari tunnelar, ferjekaier og langs vegane. I tillegger det eigne kontraktar som omfattar drift ogHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 109

vedlikehald av tunnelar. Når det gjeld elektrokontraktaneog tunnelkontraktane er dei bygdopp slik at det vert følgt faste rutinar, og gjeremålavert rapportert inn i eit eige rapporteringssystem.Kostnadene med dei løpandefagkontraktane for tunnel og elektro er ca 31mill. kr pr år.Kostnadane for alle løpande funksjonskontraktar(driftskontraktar) inkl. elektro- og tunnelinspeksjonarknytt til fylkesvegane er budsjettertmed 225,7 mill. kr.Tunnelar/bruer/ferjekaiarPå fylkesvegane er det 114 tunnelar med eisamla lengde på ca 55,8 km. Standarden påtunnelane varierar mykje både når det gjeldtekniske installasjonar og utrusting. Dessutaner høgda i nokre tunnelar lågare enn den standardensom vert lagt til grunn no, dvs minstehøgdepå 4,2 m. Dette gjer at næringstransportenikkje kan nytte alle vegsambanda, t.dLøvstakktunnelen som har ei høgde på 3,8 m.Tunnelar over 500 m vert definert som særskildebrannobjekt etter brannlova. Det er difortrong for å følgje opp desse med omsyn tilbåde brannsikring og trafikksikring.Det er innmeldt stort behov for vatn og frostsikringav tunnelane i tillegg til skifting avkablar og lysarmatur. Likeeins er det behov fornye ventilasjonsvifter, evakueringslys og radio/redningskommunikasjoni nokre tunnelar.Det vert lagt opp til at gjeldande tunneldirektivog tunnelsikringsføresegner skal halda fram ågjelda for tunnelar som vart omklassifisert tilfylkesvegar.I Hordaland er alle bruene med ei lengde over2,5 meter registrert. I alt er det 1 087 bruer påfylkesvegane med ei samla lengde på omlag28,5 km. Alle bruene vert jamleg inspiserte, ogdet vert sett i verk naudsynte sikringstiltak derdette er påkravd. No må det m.a. setjast inntiltak på fundamentet for Fv 552 Osbrua. Deter eigen samlekontrakt for bruvedlikehaldet.Det er og eigen kontrakt for kaivedlikehaldet.VegdekkeVegdekke har sers varierande kvalitet og det erstore standardsprang mellom høgtrafikkerte oglågtrafikkerte vegar. I tettbygde strok med høgtrafikk er vegstandarden akseptabel, men idistrikta er det til dels dårleg standard. Deigamle fylkesvegane i Nordhordland og i Vossaområdethar dårlegast standard. Der det erhjulspor er det vanskeleg å halda vegen fri forsnø og is om vinteren, noko som kan påverkatrafikktryggleiken.Det er stor trong for midlar til dekkelegging.Asfaltprisane har auka med 18 % frå 2009 til2010. Kostnaden med å legge ein km veg ermellom 250 000 - 500 000 kr alt etter vegtype.I 2010 vart det lagt ca 180 km asfalt. Sidankostnadane for drift og vedlikehald er auka ogdet er kome til nye oppgåver (m.a. lys langsgamle fylkesvegar) utan at dei økonomiskerammene er auka, er det sett av 15 mill krmindre til asfalt i 2011. Det vert lagt opp til 65mill kr til asfalt og 11 mill kr til oppmerking i2011. I samband med dekkelegginga er detnaudsynt å gjere ein del førearbeid som utbetringav stikkrenner og bereevne.VinterdriftDei siste åra har det vore ei ordning med piggdekkavgifti Bergen kommune for å reduserapiggdekkbruken og dermed svevestøvet. Nokøyrer over 80 % av bilane piggfritt. Piggfrikøyring krev høg standard på brøyte og strøberedskapen,og dette er kostnadsdrivande. Påden andre sida er det mindre asfaltslitasje. Vinterdriftamed snørydding, salting og strøing,inngår i funksjonskontraktane, og utgjer vel 60% av kontraktsummen.Andre drifts- og vedlikehaldstiltak.Vedlikehald av grøfter, kummar, stikkrennerog drenering har vore nedprioritert dei seinareåra. Redusert vedlikehald gjer at det lettareoppstår skader på vegkroppen og dersom ikkjevatnet under vegen vert drenert vekk, kan detlett oppstå issprenging om vinteren. Det ertrong og for å ta eit ekstra løft for å sikre veganemot utrasing på grunn av tidvis store nedbørsmengder.Rydding av kantar og kratt langs vegen ogskjøtsel av grøntareale har og vore nedprioritert.Dersom krattet ikkje vert rydda jamleg,vert det for kraftig til at ein kan nytte maskineltkrattryddingsutstyr og ein må til med dyraremanuell krattrydding. Veks krattet for tett innHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 110

på vegen vert sikten redusert og det kan lettoppstå trafikkfarlege situasjonar.TrafikksikringI drift og vedlikehaldsbudsjettet for 2011 er detsett av direkte 4,2 mill kr til oppfølging av TShandlingsplan,Trygg trafikk og Fylkestrafikksikringsrådet(FTR). I budsjettet elles inngårmange trafikkretta tiltak og trafikksikringutanat det er direkte omtala som trafikksikring.OppsummeringRegionvegsjefen har peika på eit behov forvedlikehaldsmidlar på opp mot 100 mill. krover fylkesrådmannen sitt forslag. Det er behovfor meir midlar både til bruvedlikehald,vegoppmerking og dekkelegging. Fylkesrådmannensitt forslag for dekkelegging, jf. tabellennedanfor, er vurdert å liggja 26 mill. krunder behovet, medan behovet for bruvedlikehaldetvert vurdert til å vera om lag 10 mill. krhøgare enn budsjettet.Nedanfor fylgjer tabell over framlegg til fordelingav budsjettramma på dei ulike fagområdafor 2011. I summen for ”vedlikehald – øvrig”inngår m.a tunneltiltak, skiltfornying, utbetringav kummar, grøfter, stikkrenner, ogmurar.Alle tal i 1000 krTiltak Budsjett 2010 Drift og vedlikehaldsbudsjett 2011Drift – regulert gjennom193 390 225 680faste kontraktarDrift – øvrig 45 610 47 593Bruvedlikehald 34 800 17 900Vegoppmerking 10 000 11 000Dekkelegging 81 000 65 000Vedlikehald – øvrig 21 500 25 000Sum 386 300 392 173730 BilruterBudsjettområdet dekkar den subsidierte bussdriftai fylket med tilliggjande hovudfunksjonarsom billettering, drift av kundesenter ogmarknadsføring, samt kostnader til særskyss igrunnskule utanom Bergen og kringliggjandekommunar samt skyss av vidaregåande skuleelevar.Kostnadane til drift av Skyss organisasjonenog kundesenteret ligg og på dette området.I drifta av kollektivtrafikken ligg det mangeusikre faktorar som kan påverka både inntektsogkostnadssida i budsjettet. For 2011 kansærleg fylgjande forhold påverka budsjettet:Oppstart av rutepakke Bergen Sentrum ogBergen NordDet har synt seg at det har vore trong for justeringarav rutetilbodet i etterkant av anbodsstarti dei ulike pakkane Storleiken på desse justeringanehar variert frå 5-15 % av anbodspriseni dei aktuelle anbodspakkane. I budsjettet erutlyst produksjon lagt til grunn.Stenging av Fana-vegen i samband med byggetrinn2 på Bybanen.Dette er den viktigaste kollektivtrasen i BergenSør, og det er usikkert kva fylgjer stenginga vilha på inntektssida og kostnadssida for bussdrifta.Kapasitetsproblem på BybanenOppstarten av bybanedrifta har gitt stor passasjertilslutnad.På grunn av sein levering avvogner er det supplert med buss. Dersom dennesuppleringa må halda fram etter 1. november,då ein etter planen skal vera i full drift påbybanen, vil det få kostnadsmessige fylgjersom det ikkje er dekning for i budsjettet.Billetteringssystemet.Billetteringssystemet har så langt vore ustabilt.Det inneber at det er ein risiko knytt til inntektsidai budsjettet.Anbodspris på rutepakkane Bergen Nord ogBergen Sentrum.Det er usikkert kva anbodspris ein kan få pådesse to rutepakkane. Ved budsjetteringa er detteke utgangspunkt i dei oppnådde prisane ianbods som sist vart lagt ut.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 111

BussdriftPr september 2010 er anbodspakkane Austevoll,Sunnhordland, Hardanger/Voss, Modalen/Vaksdal,Nordhordland og Bergen sør startaopp. Etter planen skal rutepakke 2.4 Bergennord og rutepakke 2.5 Bergen sentrum startaopp i oktober 2011. Rutepakke 2.6 Sotra og 2.7Askøy er planlagt sett i drift frå desember2011. Etter dette er all ruteproduksjon i fylketsett ut på anbod.Når ruteproduksjonen går over på bruttoavtalarvil både kostnadssida og inntektssida i budsjettetauka. Det er lagt opp til regulering av kostnadanei samsvar med inngåtte avtalar. Kvalitetsavtalanevert regulerte i samsvar med statsbudsjettetsine løns- og prisføresetnader.KostnaderTabellen gjev oversyn over budsjetterte kostnaderi bussdriftaRutepakke AustevollRutepakke SunnhordlandRutepakke Hardanger/VossRutepakke Modalen/VaksdalRutepakke NordhordlandRutepakke OsterøyRutepakke Bergen sørRutepakke Bergen nordRutepakke Bergen sentrumRestproduksjon kvalitetsavtaleSumInntekter14,5 mill. kr58,2 mill. kr154,9 mill. kr11,1 mill. kr103,5 mill. kr29,6 mill. kr165,7 mill. kr48,9 mill. kr30,4 mill. kr499,8 mill. kr1 116,6 mill. krDet er budsjettert med inntekter på til saman653,1 mill. kr i 2011. Nær 60 % av inntekteneer budsjettert i anbodsdrifta – resten gjeld ruteproduksjonetter kvalitetsavtale.Det er budsjettert med 2,5% takstauke somgjev ein inntektseffekt på om lag 16 mill. kr.Det vert lagt opp til å halda fast på kr 25 foreinskildbillett minstetakst, og ta takstauken utpå einskildbillett utover minstetakst og periodeprodukt.I budsjettet er det i tillegg lagt innein føresetnad om trafikkvekst på 1,5%.Området med eins takst i Bergensområdet vartfrå 2010 utvida til å dekka – i tillegg til Bergenkommune – også sonene rundt Straume ogKleppestø. Takstsonene vart reduserte også tilKnarvik/Frekhaug som fekk tre soner og tilOsøyro som fekk fire soner til Bergen. Det erikkje forslag om nye sonejusteringar i budsjettetfor 2011.FylkestingetFylkestinget la til grunn ei noko meir optimistiskvurdering av inntektssida, og redusertedermed tilskotsbehovet med 2 mill. kr.MarknadsarbeidSkyss vil i 2011 ha ansvar for om lag 80 % avden totale ruteproduksjonen i fylket. Dette gjerat dei direkte kostnadane til informasjon ogmarknadsføring av kollektivtilbodet vil auka iforhold til 2010.Skyss ynskjer å styrka arbeidet med informasjonog marknadsføring av rutetilbodet. Tilretteleggingav kundeinformasjonen om rutetilbodetog marknadsføring av dette, vil gje aukakundetilfredsheit og status for kollektivtrafikk,samstundes med at auka kunnskap ogkjennskap til tilboda gjev fleire reiser.Det vert viktig å marknadsføra det nye tilbodetmed Bybanen og ny rutestruktur for buss iBergen. Eksisterande kollektivbrukarar skallæra å bruka eit nytt transportmiddel og etableranye reisevanar, og nye kundar skal sjå at detnye tilbodet er eit godt alternativ til bil.Det vil også i 2011 vera stor trong for informasjonog marknadsføring knytt til det nye billetteringssystemet.Dette vil vera ekstra informasjonog marknadsføring, og vil vera knytt tillansering av det nye systemet i nye geografiskeområde, samt lansering av nye salskanalar(automatar og ”Min Skysskonto”).For å halda på kollektivkundane og skaffa nyekundar er det trong for å ha kampanjar motutvalte målgrupper. Skyss ønskjer i marknadsføringsarbeidetå ha spesielt fokus på å skaffanye kundar blant ungdom og studentar, samtgjennomføra kampanjar for å halda på eksisterandearbeidsreiser og fritidsreiser.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 112

Det er budsjettert med 17,8 mill kr til marknadsarbeidfor 2011.InntektssikringDenne posten omfattar i hovudsak billettkontrollog oppgåver i tilknyting til dette. Ettersomoperatørane ikkje har inntektsansvaret, viltrongen for kontroll vera todelt; kontroll medat dei reisande har gyldig billett, og kontrollmed at operatørane billetterar forskriftsmessig.Det vert og kontrollert om operatørane oppfyllerkrava i anbodet m.o.t regularitet, avgangarog liknande. Det vil særleg vera aktuelt medkontroll opp mot Bybanen ettersom det her erlagt opp til førehandsbillettering. Skyss harinngått avtale med Securitas om å utføra kontrollarbeidet.Det er budsjettert med netto 2,5 mill kr til dettearbeidet i 2011.BilletteringssystemetBudsjettet dekkar kostnader som er kontraktsfestamed leverandøren av billettsystemet,kontraktsfesta eller avtala med andre leverandørarog kostnader som ein av erfaring veit atei driftsavdeling vil få når eit slikt system skaldriftast.Frå medio 2010 er 100 % av bussane i fylket idrift med nytt system. Arbeidet frametter vilvera retta mot å få på plass full funksjonalitet,turvande stabilitet og gode dokumentertedriftsrutinar.Erfaringa så langt er at det er ei utfordring ådrifta det nye billettsystemet på ein fullgodmåte. Oppstarten har kravd store ressursar,også i innleigd hjelp. Ein ventar at det er trongfor omframme ressursar også i 2011 til å kunnaoppretthalda forsvarlig drift og samstundesvera i stand til å handtera dei avvika som viloppstå. Det syner seg at omfanget av manueltarbeid knytt til drifta av billetteringssystemeter langt større en venta.Det er budsjettert med 17,7 mill kr til drift avbilletteringssystemet i 2011.SkyssBudsjettområdet omfattar kostnadane til driftav Skyss og Skyss sitt kundesenter. I budsjetteter det lagt opp til å auka bemanninga i Skyssmed 4 stillingar. Dette er stillingar som vilgjera Skyss i betre stand til å ivareta marknadsoginformasjonsarbeidet (2), styrking av økonomifunksjonen(1)og drift av billetteringssystemet(1). Skyss vil etter dette ha 38 stillingar.I tillegg kjem 18 stillingar knytt til kundesenteret.Det er budsjettert med 27,2 mill kr til drift avSkyss i 2011.Skyss kundesenterOppgåvene til kundesenteret er kundeopplysningog informasjon. Kundesenteret organisererutleige av terminalplassar på Bergen Bussstasjon.Ansvaret for ruteproduksjonen og kundehandteringi Bergensområdet var i utgangspunktetdelt mellom Tide Buss AS og Skyss. For åsamordna kontakten mot kundane er oppgåveroverført frå Tide Buss til Skyss. Som fylgje avdette, har kundesenteret fått styrkja kapasitetenfor å kunna handtera auka kundetilgang.For 2011 vert det budsjettert med 12,0 mill krtil kundesenteret.Til rådvelde for samferdselsutvaletI samband med budsjetthandsaming for 2010vart det lagt inn 2,0 mill kr til rådvelde forsamferdselsutvalet. Det vert lagt opp til å vidareføradenne løyvinga.KollektivtrafikkterminalarFor 2011 vert det budsjettert med 3 mill. kr tildrift av kollektivtrafikkterminalar. I tilleggkjem utgifter til drift av det fylkeskommunaleselskapet Bystasjonen AS på 8 mill. kr. BystasjonenAS står for drifta av bussterminalen iBergen sentrum.Budsjettet på 3 mill. kr gjeld m.a. drift av terminalanei Åsane, Loddefjord og Knarvik.I tilskotssummen til Bystasjonen AS på 8 mill.kr er det budsjettert med festeavgift til Bergenkommune 1,7 mill.kr og lånekostnader i tilleggHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 113

til terminaldrifta. Terminaldrifta er rekna tilom lag 4 mill. kr i 2011.Andre tiltakI andre tiltak ligg det kostnader som Trygtheim ruter, ungdomskortkompensasjon til ekspressbussarog ferjer, inntektskompensasjon tilNSB for bruk av periodeprodukt samt ei rekkjeandre kostnader knytt til drifta.SkuleskyssKostnader til skuleskyss ligg på dette budsjettområdet.Det gjeld særskyss i grunnskule ogvidaregåande skule, som er skyss for elevarsom ikkje kan nytta ordinære bussruter pågrunn av mellombels sjukdom eller funksjonshemming,og elevar som bur slik til at dei ikkjehar eit rutetilbod. I tillegg ligg det midlar til ådekka reiser for vidaregåande skuleelevar.Etter ein periode med sterk vekst i skuleskysskostnadaneser det no ut til at ein har fått kontrollpå dette budsjettområdet. Skuleskyssen iBergen, Askøy, Sund, Fjell og Os er konkurranseutsett, og i dei andre områda i fylket harein hatt/er i gong med ein detaljert gjennomgongav alle særskyssar. Dette vil for mangegje meir samkøyring og for ein del elevar lengregangavstandar til oppsamlingspunkt. Det vilog påverka inntektsgrunnlaget til transportørane.Det vert i 2011 budsjettert med 54,0 mill. kr tilgrunnskuleskyssen og 50,2 mill. kr i vidaregåandeskuleskyss.731 FylkesvegferjerFylkeskommunen har med unntak av stamvegsambandaansvaret for ferjedrifta i fylket. Alleferjesambanda er lagt ut på anbod, og i løpet av2012 vil alle subsidierte ferjesamband bli driftapå anbod. Med verknad frå 1. januar 2011 vildei tre rutepakkane Nordhordland, Sunnhordlandog Midthordland bli sett i drift. Fylkeskommunenhar ansvar for fylgjande ferjesamband:• Kinsarvik-Utne-Kvanndal• Jondal-Tørvikbygd• Gjermundshamn-Varaldsøy-Løfallstrand• Hatvik-Venjaneset• Klokkarvik-Lerøy-Bjelkarøy-Hjellestad• Våge-Halhjem• Jektevik-Nordhuglo-Hodnanes• Sunde-Ranavik-Skjersholmane• Fjelberg-Sydnes-Utbjoa-Skjersholmane• Skånevik-Matre-Utåker• Buavåg-Langevåg• Husavik- Sandvikvåg• Krokeide-Hufthamar• Leirvåg-Sløvåg-Skipavik• Fedje-Sævrøy• Masfjordnes-Duesund• Valestrand-BreisteinDet vert lagt opp til at ein i ferjedrifta skalfylgja riksregulativet for ferjetakstar, og dermedog den takstauken som staten legg opp tili dette regulativet.Austevoll kommune ynskjer å få i stand ei toferjeløysingpå sambandet Krokeide-Hufthammar. Bakgrunnen for dette er at dethar vore ein sterk vekst i trafikken på sambandet,og på einskilde avgangar kan det veravanskeleg å få plass. Det er venta auka trafikkveksti åra framover, særleg på bakgrunn avplanar om utviding av dei marine næringane.Frå kommunen si side vert det peika på at detvil vera særs uheldig for Austevoll samfunnetom/når den faste ferja er ute av drift.Ei to-ferjeløysing vil truleg ha ein meirkostnadpå om lag 15 mill kr. For å få i stand dette harkommunen og næringslivet sagt seg viljuge tilå yta økonomisk støtte til drifta av ferje 2. Forå få til ei to-ferjeløysing alt frå 2011 foreslårfylkesrådmannen å leggja inn 10,0 mill kr ibudsjettetFylkestingetFylkestinget reduserte summen som var lagtinn til ei to-ferjeløysing til Austevoll med 2,65mill. kr.732 BåtruterBudsjettområdet omfattar snøggbåt- og lokalbåtdriftai fylket. Det gjeld snøggbåtrutene iSunnhordland og mellom Sunnhordland ogBergen, Hardangerfjordekspressen mellomRosendal-Bergen, Austevollsruta, Espeværru-Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 114

ta, sommarruta på Hardangerfjorden, Våge-Os,Kleppestø-Nøstet og Hernarruta. I tillegg kjembygderutene i Åkrafjorden, Osterfjorden,Knappskog-Geitanger og Porsmyr-Botnen.Alle snøggbåtrutene er lagt ut på anbod medandrifta av bygderutene byggjer på nettoavtalar.For 2011 vert det budsjettert med fylgjandefordelt på underpostar.KontoBudsjettLokale båtruterSunnhordlandsrutaAustevollEspeværRosendal-BergenTuristruta i HardangerKleppestø-NøstetHernar-rutaOsterfjord-rutaVåge-OsTerminalarNox-avgiftTakstaukeTilskot frå RogalandSum0,6 mill24,2 mill13,5 mill4,9 mill12,0 mill2,3 mill2,9 mill2,7 mill1,0 mill2,2 mill1,2 mill1,0 mil-0,65 mill-2,3 mill65,4 mill733 Transportordninga forfunksjonshemmaDet er om lag 12.000 brukarar i transportordninga,fordelt på tunge (blinde og rullestolbrukarar)og ordinære brukarar. Kvar brukar fårtildelt eit kort med fastsett pengesum – kvote –som kan nyttast til fritidsreiser.Budsjettområdet dekker og arbeidskøyring forfunksjonshemma som har arbeid i verna verksemder.Budsjettposten har hatt aukande utgifter sisteåra, og set der ut til at det vert eit overforbrukpå om lag 4,0 mill kr i 2010. Dette skuldast ihovudsak auka utnytting av kvotane samt størrevolum på arbeidskøyringa. Det vert budsjettertmed 44,6 mill. kr for 2011.734 BybanenOppgåvene knytt til bybanedrifta er delt mellomSkyss, operatøren Fjord 1 Partner og BybanenAS. Skyss har ansvar for rutedrifta medanBybanen AS har ansvaret for å drifta ogvedlikehalda infrastrukturen. Bybanen AS erheileigd av og vert finansiert av fylkeskommunen.Det er Fjord 1 Partner AS som har fått operatøransvarfor bybanedrifta i perioden 2010-17med opsjon på 2 år ytterlegare drift. Operatørenskal gjennomføra den planlagde ruteproduksjoneninnafor dei rammene som ligg ikonkurransegrunnlaget. I 2011 har bybanedriftaein kostnad på 67,5 mill. kr.Ved oppstarten har Bybanen hatt stor trafikk.Ut frå inntektene ved sal på billettautomatanedei to fyrste driftsmånadane, vert inntektenebudsjetterte til 55 mill kr for 2011. Fordelingav trafikkinntektene mellom rutepakkane iBergen er ikkje fullt ut gjennomført. Budsjettsummensom her er stipulert gjeld som nemntsal på billettautomatane langs bybanetraseen.Bybanen AS har ansvar for å vedlikehalda ogdrifta bybana sin infrastruktur. Det gjeld skinnegang,elektro, haldeplassar og områda i tilknytingtil skinnegangen. Då ein enno er i einoppstartsfase, er det mange ukjente og usikrefaktorar som kan påverka budsjettet. Det erdifor lagt inn ein viss buffer for å møte eventuelleuføresette kostnader. Det er styret i BybanenAS som vedtek dei årlege budsjetta. Budsjettetvert saldert med eit fylkeskommunalttilskot.Fylkeskommunen sitt tilskot til drift av BybanenAS i 2011 er budsjettert med 18,0 mill kr.Samla kostnad med bybanedrifta i 2011 erdermed budsjettert til 85,5 mill. kr.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 115

Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 116

KULTURFØREMÅLTal i heile 1000 krBudsjett 2010 Budsjett 2011 Endring %740 Bibliotek Brutto driftsutgifter 6 930 7 171 3,5 %Driftsinntekter 0Netto driftsutgifter 6 930 7 171 3,5 %750 Kulturminnevern Brutto driftsutgifter 25 928 47 897 84,7 %Driftsinntekter -7 840 -11 747 49,8 %Netto driftsutgifter 18 088 36 150 99,9 %760 Museer Brutto driftsutgifter 38 434 39 172 1,9 %Driftsinntekter 0Netto driftsutgifter 38 434 39 172 1,9 %771 Kunstformidling Brutto driftsutgifter 48 084 51 524 7,2 %Driftsinntekter -17 415 -19 055 9,4 %Netto driftsutgifter 30 669 32 469 5,9 %775 Idrett Brutto driftsutgifter 74 220 76 695 3,3 %Driftsinntekter -65 000 -65 639 1,0 %Netto driftsutgifter 9 220 11 056 19,9 %790 Andre kulturaktivitetar Brutto driftsutgifter 36 076 34 394 -4,7 %Driftsinntekter -4 900 -4 960 1,2 %Netto driftsutgifter 31 176 29 434 -5,6 %Sum brutto driftsutgifter 229 672 256 853 11,8 %Sum driftsinntekter -95 155 -101 401 6,6 %Netto driftsutgifter 134 517 155 452 15,6 %Fylkeskommunen har ansvar for utviklinginnan område som kunst og kultur, kulturminnevernog museum, arkiv, idrett og friluftsliv,organisasjonsliv og bibliotek. Fylkeskommunenarbeider med forvaltning, utvikling, prosjektog produksjon på kultur og idrettsområda,og tilbyr mellom anna kunstopplevingar til alleelevar i grunnskolen.Mål for verksemdaFølgjande målsetting ligg til grunn for kulturarbeidet:Hordaland skal ha eit rikt og mangfaldig kulturliv,forankra i regionale særtrekk og ope fornye impulsar. Alle skal kunna ta del i ogoppleva tradisjonelle og nyskapande kulturaktivitetarut frå eigne føresetnader.Utfordringar og tiltak i 2011-budsjettetI budsjettet for 2011foreslår fylkesrådmannenei ny fylkeskommunal tilskotsordning til kulturhus/arenaerpå 10 mill. kr. I tillegg er tilskottil fylkesidrettsanlegg foreslått auka frå 3,1mill. kr til 4 mill. kr.Kulturelt utviklingsprogram - KUPI 2010 vart Kulturelt utviklingsprogram (KUP)lansert som eit nytt kulturpolitisk verktøy forregional kunst- og kulturutvikling. Det er utformaretningsliner og program- og innsatsom-Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 117

åde. KUP vert vidareført i 2011 som ein reiskapfor utvikling på kultursektoren. Fylkesrådmannenfører opp 7 mill. kr – same sumsom i 2010.ForvaltningsreformaFylkeskommunen er tilført nye oppgåver påkulturområdet som følgje av forvaltningsreforma.Særleg gjeld dette friluftsfeltet, tilskottil kulturhus og styreoppnemning. I sambandmed forvaltingsreforma er det oppretta ei nystilling innan friluftslivområdet.Fylkeskommunal tilskotsordning til kulturhus/arenaerFylkesrådmannen foreslår i budsjettet for 2011ei ny fylkeskommunal tilskotsordning til kulturhus/arenaer.Det er stor aktivitet når detgjeld bygging av kulturhus i fylket. Fylkesrådmannenforeslår å setja av 10 mill. kr kvartår i økonomiplanperioden til denne ordninga.For 2011 foreslår fylkesrådmannen at løyvingapå 10 mill. kr vert nytta slik:§§§§Kunsthus i Fartein Valens landskap iSveio: 6 mill.krArena USF: 2 mill. krBåthall ved Bergen Bymuseum (Hordamuseet):1,35 mill. kr.Stiftelsen Klosteret 17: 0,65 mill. krFylkesrådmannen er innstilt på å løyva ytterlegare4 mill til Arena USF i 2012 som ei sluttløyvingtil prosjektet.Tilskotsordninga må sjåast i samanheng medinnføringa av den statlege tilskotsordninga somførebels i stor grad er bunden opp til tidlegaretilsegner frå Kulturdepartementet.Satsing innan litteratur/samfunnsdebattHordaland fylkeskommune har i mange årprioritert litteratur/samfunnsdebatt. Eit viktigmål for kulturpolitikken er å fremja den kritiskedømmekrafta i samfunnet.Fylkesbiblioteket og fylkesarkivet sitt arbeid erein viktig del av denne satsinga, like eins tilskotettil Skrivekunstakademiet påkr 1 685 000.Olav H. Hauge-stiftinga har i samarbeid medUlvik herad og Hordaland fylkeskommunearbeidd med eit senter for poesiformidlingbasert på livsverket til Olav H. Hauge. Senteretskal i eit internasjonalt perspektiv løfta frampoesien som kunstnarleg uttrykk og vera einmøtestad og ein arena for nyskaping innanpoesi, kunst og kultur. Stiftinga har inngåttavtale om konsolidering med Nynorsk kultursentrum.Tilskotet til stiftinga vert i budsjettetforeslått auka med kr 300 000 til dette føremålet.Fylkesrådmannen foreslår vidare å dobla tilskotettil Litteratursymposiet i Odda til kr200 000 i budsjettet for 2011.MuseumHordaland fylkeskommune arbeider med einregional plan for museum. Eit sentralt satsingsområdeer kommunal medverknad i museumssektoren.Tidlegare er Museumssentereti Hordaland og Sunnhordland museum styrkteunder føresetnad av tilsvarande kommunalebidrag. Det er lagt inn kr 300 000 til slike prosessari 2011.Hardanger og Voss museum har i samarbeidmed Jondal kommune og Hordaland fylkeskommunearbeidd med vern og bruk av denvassdrivne saga i Herand. Det er lagt inn kr100 000 i driftstilskot til dette tiltaket.Museumssenteret i Hordaland får i budsjettgrunnlageteit tilskot på kr 100.000 øyremerkaoppgåver i høve Ådnatunet.Musea har i budsjettet for 2011 fått kompensasjonfor løns- og prisvekst.FartøyvernFartøyvernfeltet er viktig for eit sterkt kystkulturfylkesom Hordaland. Fylkeskommunalmedverknad til denne sektoren er avgjerandefor at arbeidet med vern av kysten si kulturhistorieskal lukkast. Feltet er og prega av storfrivillig innsats. Det er lagt inn ei auke på kr147.000 til tilskot til fartøyvern.FylkestingetFylkestinget gjorde følgjande påplussingar ikulturbudsjettet:kr 1 000Museum 300Prisjustering idrettskrins 100Røldal pilgrimssenter 250Hordaland husflidslag 100Fossegrimen 70Skrivekunstakademiet 250Fjelberg gamle prestegard 50Baroniet 150Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 118

Tuba-prosjekt mot vold 150Grieghallen forprosjekt, tilskot 1 000Oseanna, investeringstilskot 2 500Barn og unge, aktivitetstilskot 200Usf verftet, ombygging 5 000740 BibliotekTal i heile 1000 krBrutto driftsutgifter Budsjett 2010 Budsjett 2011 Endring %400.310 Fylkesbiblioteket 5 239 5 418 3.4 %400.320 Bokbåten 1 417 1 479 4.4 %400.340 Bibliotekprosjekt 274 274 0.0 %Sum brutto driftsutgifter 6 930 7 171 3.5 %Netto driftsutgifter 6 930 7 171 3.5 %I St.meld.nr.23 (2008-2009) om bibliotek liggdet ønskje om å forankre nasjonale målsetjingarregionalt og lokalt, kanalisere statlege satsingsmidlarmeir effektivt og målretta og stimuleretil fylkeskommunale og kommunalebibliotekplanar. Hordaland fylkeskommune sirolle som utviklingsaktør på bibliotekområdetvil bli ytterlegare styrka, m.a. ved å vere pådrivarog samarbeidspartnar for prosjekt i kommunane.Bibliotekmeldinga legg opp til at det skal opprettastfrivillige partnarskapsavtalar mellomstaten og fylket. Realiseringa av dette vil trulegskje i 2011.750 KulturminnevernTal i heile 1000 krBrutto driftsutgifter Budsjett 2010 Budsjett 2011 Endring %400.102 Administrasjon kulturminnevern 6 034 6 306 4,5 %400.103 Antikvarisk bygningsvern 3 075 3 036 -1,3 %400.500 Seksjon for kulturbasert verdiskaping 3 965 3 954 -0,3 %400.530 Prosjekt/oppdrag 180 2 710 1405,6 %400.610 Arkeologisk registrering 3 131 3 280 4,8 %400.620 Ålmenne kulturvernføremål 4 400 21 930 398,4 %400.630 Kulturminneregistrering 100 100 0,0 %400.650 Vern kulturminne 5 043 6 581 30,5 %Sum brutto driftsutgifter 25 928 47 897 84,7 %Sum driftsinntekter -7 840 -11 747 49,8 %Netto driftsutgifter 18 088 36 150 99,9 %Den sterke veksten på dette feltet skuldast i storgrad budsjettekniske omleggingar. Dette gjeldbudsjetteringsmåten for prosjekt/oppdrag som ibudsjettet for 2011 er bruttobudsjettert. I tillegg ertilskota til kulturhus/arenaer budsjetterte på denneposten.Administrasjon kulturminnevernPå dette ansvarsområdet ligg løn til tilsette hjåfylkeskonservatoren, seksjon for kulturminnevernog museum. Lønsutgiftene til Prosjekt Bryggenvert førte her. Det same gjeld refusjonen frå Riksantikvaren.Antikvarisk bygningsvernBygningsverntenesta driv mellom anna opplæringav framtidige handverkarar i bygningsfag, ogtilbyr arkitektrådgjeving og tømrartenester tileigarar av verneverdige bygningar. Hovuddelenav denne verksemda vert finansiert ved sal avtenester.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 119

Seksjon for kulturbasert verdiskapingSeksjonen arbeider med tilrettelegging og rådgjevingfor næringsverksemd som nyttar kulturhistoriskeressursar som grunnlag. Målet er å setjalokal kultur inn i eit større verdiskapings- og utviklingsperspektiv.Politisk vert det no sett sterkarefokus på dette både på nasjonalt, regionalt oglokalt hald. Det same skjer i internasjonale samanhengar,til dømes vert ein del EU-midlar styrtemot denne koplinga. Seksjonen har hovudfokuspå prosjekt innan kultur- og tradisjonsbasert næringsutvikling.Verksemda er i 2011 retta motarbeidet med dei to Interregprosjekta Coast Alive!og Economuseum Northern Europe der Hordalandfylkeskommune er leiande partnar. På kvar sinmåte, handlar desse prosjekta om utviklinga avopplevingsturisme basert på kultuminne, kulturlandskapog opplevingar knytte til levande handverkstradisjonar.Prosjekt/oppdragProsjekta tek sikte på å styrkje lokalsamfunna iHordaland. For 2011 er forventa inntekter frå EUtil desse prosjekta på ca 2.5 mill kr, og er lagt innog synleggjort i budsjettet, noko som gjer at budsjettetsyner ei kraftig auke frå året før.Arkeologisk registreringHordaland fylkeskommune har ei omfattandemengd utgreiingsarbeid og sakshandsaming innanforfornminnefeltet. Oppdrag i samsvar medundersøkingsplikta, jfr. § 9 i kulturminnelova, erfinansierte av tiltakshavar, jfr. kml.§ 10, medandet fylkeskommunale ansvaret for sakshandsaming,forvalting og fråsegnsutarbeiding skaldekkjast inn over det fylkeskommunale driftsbudsjettet.Det er viktig å oppretthalda naudsynt kapasitetinnanfor forvaltningsarkeologien for å kunnayta god nok teneste til kommunar og tiltakshavarar.Det vert budsjettert slik:Budsjett2010Budsjett2011Brutto utgifter 3 131 3 280Inntekter 1 700 1 700Netto 1 431 1 580Tilskot ålmenne kulturvernføremålBåthall på StendHordamuseet er ein del av Bymuseet i Bergen.Museet har ei stor og unik samling klinkbygdebruksbåtar. Museet arbeider med å realisera einutstillingshall for båtsamlinga med ei kostnadsrammepå 16,7 mill. kr. Fylkeskommunen sin delav finansieringa er sett til 4 mill. kr.Det er tidlegare løyvt 2,65 mill. kr. Det står att åløyva 1,35 mill. kr. Fylkesrådmannen fører oppdenne summen i tilskot for 2011. Hordaland fylkeskommunesin del av finansieringa til båthallenpå 4 mill. kr er dermed løyvd.Arena USFI Bergen er tilgangen på større konsertlokale forrytmisk musikk utilfredstillande. Dei lokala somfinst er i stor grad opptekne til - og laga for - andreføremål. Rytmiske musikkformer manglar diforsin arena. På denne bakgrunnen har USF gjennomførtein analyse av korleis Røkeriet kan ombyggjasttil ein storsal.Arena USF vert ein ny arena for rytmisk musikk iBergen. Ved ei ombyggingved Kulturhuset USF vert det mogleg å innlemmaein tidsmessig konsertarena som kan romma 2000tilskodarar. Det er stor trong for ein arena meddette formatet i Hordaland, og arenaen vil ha einstor regional verdi og også vera ein viktig nasjonalog internasjonal arena.. Prosjektet har ei kostnadsrammepå kr 84,9 millionar, og det er søkt om 24mill. kr.Det er løyvt 2 mill. kr i 2010. Fylkesrådmannenforeslår å løyva tilsvarande sum i 2011.Fylkesrådmannen er innstilt på å løyva ytterlegare4 mill. kr i 2012 - som sluttløyving til prosjektet.Klosteret 17.Det er naudsynt med ei omfattanderehabilitering av Klosteret 17, som er eigd avStiftelsen Klosteret 17. Stiftelsens formål er åstilla lokala til disposisjon for Hordaland Kunstsenter,Bildende Kunstneres forening Hordalandog Norske Kunsthåndverkere Vest Noreg. Stiftelsenanslår rehabiliteringa til å kosta mellom 1 og1,5 mill kr og foreslår eit spleiselag mellom Hordalandfylkeskommune og Bergen kommune.Fylkesrådmannen foreslår å løyva 0,65 mill kr i2011, og er også innstilt på å gå inn med ein sum i2012 under føresetnad av at Bergen kommuneogså deltek med eit tilskot til rehabliteringa.Olav H. Hauge-stiftinga har i samarbeid med Ulvikherad og Hordaland fylkeskommune arbeiddmed eit senter for poesiformidling basert på livsverkettil Olav H. Hauge. Senteret skal i eit internasjonaltperspektiv løfta fram poesien somkunstnarleg uttrykk og vera ein møtestad og einHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 120

arena for nyskaping innan poesi, kunst og kultur.Det er inngått avtale om konsolidering med Nynorskkultursentrum. Tilskotet til stiftinga vertforeslått auka med kr 300 000 til dette føremålet.For 2011 fører fylkesrådmannen dermed opp kr407 000 i tilskot.Pilgrimssenteret i Røldal. Hordaland fylkeskommunehar i 2009 og 2010 teke eit hovudansvar forgjennomføring av forprosjektet til eit pilgrimssenteri Røldal. Det er naturleg at kommune og stattek del i den vidare finansieringa. Fylkesrådmannenforeslår kr 300 000 i tilskot i 2011.For dei andre kulturvernføremåla er det foreslåttuendra sum eller lita endring samanlikna med2010.FylkestingetFylkestinget la inn auka tilskot til følgjande tiltak:Røldal pilgrimssenter 250 000Grieghallen forprosjekt 1 000 000Oseanna, investeringstilskot 2 500 000Usf verftet, ombygging 5 000 000Tilskot til ålmenne kulturvernføremål vert etter dette budsjettert slik:400.620 Tilskot Ålmenne kulturvernføremål Budsjett 2010 Budsjett 2011Fortidsminneforeningen 75 000 76 000Stiftelsen Bryggen 107 000 109 000Hardanger Historielag 22 000 22 000Bjørgvin Kyrkjesogelag 22 000 22 000Landslaget for bygde- og byhistorie 8 000 8 000Nord- og Midthordland Sogelag 22 000 22 000Sunnhordland Sogelag 22 000 22 000Voss Sogelag 18 000 18 000Hordaland Sogelag 35 000 36 000Ætthistorisk institutt 22 000 22 000Oselvarverkstaden 1 304 000 1 324 000Stiftinga Olav H. Hauge, Ulvik 107 000 407 000Prosjekt Bryggen 211 000 214 000Bullahuset, Valestrand, Osterøy 175 000 178 000Pilgrimssenter Røldal, prosjektstøtte 500 000 550 000InvesteringstilskotBrannsikring 200 000 200 000Espeland fangeleir 200 000 200 000Kunsthus i Fartein Valens landskap i Sveio 6 000 000Arena USF 7 000 000Båthall Stend 1 350 000 1 350 000Stiftelsen Klosteret 17 650000Grieghallen forprosjekt 1 000 000Oseanna 2 500 0004 400 000 21 930 000KulturminneregistreringRegistrering og kartfesting av kulturminne erviktig for både eigarar, kommunar, fylkeskommuneog statlege etatar som grunnlag forforsvarleg forvalting og søknad om midlar til åsikra kulturarven. Registreringsarbeidet gjeldbåde eldre bygningar (Sefrak) og automatiskfreda kulturminne, og det er svært viktig atdette arbeidet held fram. Særleg er det viktig ågjera registreringane tilgjengeleg gjennomnettbasert formidling. Fylkesrådmannen føreropp kr 100 000 til dette arbeidet i 2011 – samesum som i 2010-budsjettet.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 121

Vern av kulturminneDette gjeld tilskot til skjøtsel og formidling avautomatisk freda kulturminne og tilskot tilrestaurering og vedlikehald av kulturminne frånyare tid. Statsmidlar til freda og verneverdigebygg og anlegg vert overførte til fylkeskommunenetter at Riksantikvaren har handsamasøknadar frå alle fylka i samsvar med statsbudsjettet.For 2010 fekk Hordaland fylkeskommunestatsmidlar på nær 4,8 mill. kr til detteføremålet, 4 mill. kr var øyremerkt freda oghøgt verneverdige kulturminne og 780.000mill. kr øyremerkt kystkultur. På inntektssidavert det budsjettert med statstilskot på knapt4,8 mill. kr til kulturvern.Fartøyvernfeltet er viktig for eit sterkt kystkulturfylkesom Hordaland. Fylkeskommunalmedverknad til denne sektoren er avgjerandefor at arbeidet med vern av kysten si kulturhistorieskal lukkast. Feltet er og prega av storfrivillig innsats. Det er budsjettert med kr880.000 til fartøyvern. Av denne summer er kr440.000 statstilskot. Det er lagt inn ei auke påkr 147.000 til tilskot til fartøyvern.Stend hovedgård er budsjettert med kr200.000. Denne summen kjem i tillegg til midlarfrå investeringsbudsjettet og vil bli nytta tiltiltak i Riddersalen og opprusting av Renessansehagenutanfor hovedhuset.Det vert budsjettert slik:400.650 Vern kulturminneBudsjett2010Budsjett2011Tilskot til vern og 710 000 721 000vølingKulturverntiltak 3 400 000 4 780 000Fartøyvern 733 000 880 000Stend hovedgård 200 000 200 000Brutto utgifter 5 043 000 6 581 000RefusjonarKulturverntiltak -3 400 000 -4 780000Fartøyvern -440 000 -440 000Netto 1 203 000 1 361 000Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 122

760 MuseumTal i heile 1000 krBrutto driftsutgifter Budsjett 2010 Budsjett 2011 Endring %400.660 Museum 38 434 39 172 1,9 %Sum brutto driftsutgifter 38 434 39 172 1,9 %Sum driftsinntekter 0 0Netto driftsutgifter 38 434 39 172 1,9 %Hordaland fylkeskommune arbeider med einregional plan for museum. Eit sentralt satsingsområdeer kommunal medverknad i museumssektoren.Tidlegare er Museumssenteret i Hordaland ogSunnhordland museum styrkte under føresetnadav tilsvarande kommunale bidrag. Det erlagt inn kr 300 000 til slike prosessar i 2011.Hardanger og Voss museum har i samarbeidmed Jondal kommune og Hordaland fylkeskommunearbeidd med vern og bruk av denvassdrivne saga i Herand. Det er lagt inn kr100 000 i driftstilskot til dette tiltaket.Det er gjeve tilskot til Museumssenteret i Hordalandpå kr 100.000 øyremerka oppgåver ihøve Ådnatun.Fylkesutvalet har i sak 148/10 godkjent atHardanger og Voss museum i 2010 får utbetalt2,5 mill. kr av komande års tilskot. Tilskotet tilmuseet skal avkortast med 1,25 mill. kr kvartav åra 2011 og 2012. Tilskotet for Hardangerog Voss museum er ut frå dette redusert med1,25 mill. kr i budsjettet for 2011.Det er elles lagt vekt på å kompensera tilkotafor løns- og prisstigning.Musea har ein vekst i ramma på 1,53 mill krom ein tek omsyn til at 1,25 mill kr av tilskotettil Hardanger og Voss museum vart utbetalt i2010.FylkestingetFylkestinget auka løyvinga til museum med kr300 000, og la inn kr 150 000 meir til Baroniet.Museum Budsjett 2010 Budsjett 20111. Museumssenteret i Hordaland 8 395 000 8 721 000Norsk Trikotasjemuseum og TekstilsenterTekstilatelieretOsterøy museumStiftinga HavråtunetLyngheisenteretVestnorsk UtvandringssenterMuseumskonservator for Nordhordland2. Stiftelsen Bymuseet i Bergen 5 871 000 6 030 000Bryggens MuseumGamle Bergen MuseumAlvøen HovedbygningDamsgård HovedgårdHordamuseetStiftelsen St. Jørgen/LepramuseetBergen SkolemuseumBrannmuseum i Bergen3. Bergens Sjøfartsmuseum 1 463 000 1 505 000Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 123

Museum Budsjett 2010 Budsjett 20114. Museum Vest 4 146 000 4 257 000Norges FiskerimuseumNorsjøfartmuseumDet Hanseatiske MuseumKystmuseet i ØygardenHerdla museum5. Kunstmuseene i Bergen 3 091 000 3 174 000Vestlandske KunstindustrimuseumEdvard Grieg Museum TroldhaugenMuseet LysøenBergen KunstmuseumSiljustøl7. Stiftinga Hardanger og Voss museum 10 193 000 9 318 000Hardanger FolkemuseumHardanger FartøyvernsenterTusenårsstaden i HordalandIngebrigt Vik-museetKvam BygdemuseumStiftelsen AgatunetGranvin BygdemuseumVoss Folkemuseum8. Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum 1 117 000 1 147 0009. Baroniet Rosendal 780 000 951 00010. Stiftinga Sunnhordland museum 1 843 000 1 893 000Museumssamarbeid med kommunar 600 000Bygningsvern ved musea 1 535 000 1 576 000Driftsutgifter 38 434 000 39 172 000Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 124

771 KunstformidlingTal i heile 1000 kBrutto driftsutgifter Budsjett 2010 Budsjett 2011 Endring %400.705 Musikkføremål 5 023 5 167 2,9 %400.710 Den kulturelle skulesekken 2 191 2 710 23,7 %400.711 DKS-spelemidlar 11 600 13 055 12,5 %400.715 Kunstinstitusjonar 15 888 16 448 3,5 %400.720 Ymse kunstføremål 7 982 8 544 7,0 %400.745 Fylkesturnear - skulekonsertar 5 400 5 600 3.7 %Sum brutto driftsutgifter 48 084 51 524 7,2 %Sum driftsinntekter -17 415 -19 055 9,4 %Netto driftsutgifter 30 669 32 469 5,9 %Kunstformidling inneber både forvaltning av tilskottil andre og eigne produksjonseiningar.Hordaland fylkeskommune er ansvarleg for utvikling,produksjon, formidling og praktisk tilretteleggingav kunst- og kulturtilbodet til skulane ifylket. Kommunane har i tillegg ansvar for lokaletilbod. Ordninga er finansiert av Hordaland fylkeskommune,Rikskonsertene og Den kulturelleskolesekken. Dei statlege løyvingane i form avspelemidlar kan ikkje brukast til administrasjon avtiltaket, men skal nyttast til konkrete kulturprosjektretta mot elevar i grunnskulen. Derfor harHordaland fylkeskommune tatt ansvar for driftingav ordninga, utviklingsarbeid, kompetansehevingog turnélegging. Hordaland fylkeskommune erpilotfylke for utvikling av Den kulturelle skulesekkeni vidaregåande skule.Musikkføremål vert budsjettert slik:400.705 MusikkføremålBudsjett2010Budsjett2011TiltakFaste stillingar med 3 806 000 3 932 000sosiale kostnaderKontordrift 562 000 570 000Fylkessekretariatet forsong ogmusikkorganisasjonar i 195 000 198 000HordalandDistriktsmusikkgrupper 460 000 467 000Sum 5 023 000 5 167 000Refusjonar -415 000 -400 000Netto 4 608 000 4 767 000Den kulturelle skulesekkenFylkeskommunen sine netto utgifter til drift avordninga vert vel 2,7 mill. kr.Denne kulturelle skulesekken – spelemidlarDette er midlar overført frå Kultur- og kyrkjedepartementet.Ein har ikkje høve til å nytta av dessemidlane til administrasjon/drift av ordninga.Kunst, knutepunkt- og landsdelsinsitusjonar.Festspillene i Bergen, Hordaland Teater, CarteBlanche, Den Nye Opera og BIT20 ensemble vertfinansierte frå fleire kjelder. Desse institusjonaneligg på statsbudsjettet og totalfinansieringa erfordelt prosentvis etter avtale mellom partane. Deter førebels lagt inn budsjettsummar for den einskildeinstitusjon.Endelege summar kjenner ein først når statsbudsjettetligg føre.Tabellen syner korleis tilskota til den einskildeinstitusjon vert fordelte mellom tilskotspartane:Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 125

Stat Fylke KommuneCarte Blanche 70 % 15 % 15 %Hordaland Teater 70 % 30 %Festspillene i Bergen 60 % 13.3 % 26.7 %Den Nye Opera 70 % 15.0 % 15.0 %Samtidsmusikkensemblet BIT 20 60 % 15.0 % 25.0 %Det vert budsjettert slik:Tiltak Budsjett 2010 Budsjett 2011Festspillene i Bergen 3 895 000 4 017 000Carte Blanche 4 292 000 4 490 000Hordaland Teater 3 955 000 4 078 000Den Nye Opera 3 110 000 3 206 000Samtidsmusikkensemblet BIT 20 636 000 657 00015 888 000 16 448 000Revidert budsjettgrunnlagEtter at statsbudsjettet vart lagt fram, er fylkestilskotatil dei fem kunstinstitusjonane ovanforjusterte slik at dei stemmer med den fastsetteprosentsatsen. Samla auke vart kr 560 000.Ymse KunstføremålSamtidskunst: Hordaland fylkeskommune villeggja opp til eit auka samspel mellom kompetansemiljøi Bergen og institusjonar elles ifylket når det gjeld samtidskunst. Bergenkommune sine planar om ein kunsttrienale erinteressante i denne samanhengen.Institusjonar som Hordaland kunstsenter, 3,14,Kabuso, Radøy kunstsenter, Hardinglokk ogBorealisfestivalen er viktige medspelarar for åutvikle eit nyskapande nettverk i fylket.Proscen og Produsentenhet for visuell kunst ernye nettverksorganisasjonar oppretta på grunnlagav behova til høvesvis scenekunstnarar ogvisuelle kunstnarar. Dette er gode regionaleinfrastrukturtiltak som vil styrka utviklinga avarbeidsplassar for kunstnarar i vår region.BEK - Bergen senter for elektronisk kunst - harbygd seg opp til å bli ein viktig institusjon,innan forsking, som nettverk og som tekniskstøttespelar for andre kunstmiljø og enkeltkunstnarar..Radøy kunstsenter er eit godt døme på formidlingog utvikling av visuell kunst utanfor byen.Senteret har i 2008/2009 arbeidd målretta medein utviklingsplan for senteret. Radøy kommuneer sterkt deltakande i denne utviklinga.Fargespill. Kulturprosjektet Fargespill vert novidareutvikla som regionalt og nasjonalt kunstformidlingsprosjektog modell for integreringav fleirkulturelle born og unge i kunsten. Fylkesrådmannentilrår løyving på kr 200.000 tilvidareutvikling av Fargespill.Internasjonale kontaktar, venskapsfylke ogsamarbeidsregionarHordaland fylkeskommune har samarbeidsavtalarmed ulike regionar i Europa – Orknøyaneog Edinburgh i Skottland, Cardiff-området iWales, Kaunas i Litauen og Nedre Normandiei Frankrike. Posten Internasjonalt kultursamarbeidskal i hovudsak gå til prosjekt og tiltakknytt til desse. Etter at kontakten med fylkeskommunensin samarbeidsregion Basse-Normandie vart revitalisert i 2009 ser ein at detligg til rette for samarbeid mellom kulturlivet idei to regionane. I 2011 er det i første rekkjeeit samarbeid knytt til den tverrestetiske festivalenLes Boreales som vert foreslått prioritertog vidareutvikla. Festivalen vil også i 2011 hasterkt fokus på vestnorsk kunst og musikk. Itillegg vil det verta produsert ei kulturhistoriskutstilling om bruk av tre som skal opnast underregionen Basse-Normandie sitt jubileum. Detvert vidare arbeidd med å få til ei utstilling isamarbeid med Kunstmuseene i Bergen.FylkestingetFylkestinget auka tilskotet til Skrivekunstakademietmed kr 250 000.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 126

Ymse kunstføremål vert budsjettert slik:Budsjett 2010 Budsjett 2011Hordaland Kunstsenter - drift 2 015 000 2 045 000Hordaland Kunstsenter - verksemd 758 000 769 000Internasjonalt Gjesteatelier 213 000 216 000Skrivekunstakademiet 1 660 000 1 935 000Stiftelsen 3,14 1 064 000 1 080 000Vestlandsutstillinga 139 000 141 000Bergen Kunsthall 371 000 377 000Kunsttrienalen Bergen 200 000 200 000Bergen Senter for elektronisk kunst 125 000 127 000Fargespill 200 000Kunstnarstipend 125 000 125 000Radøy Kunstsenter 120 000 122 000Ambrosiahuset gjesteatelier 59 000 60 000Proscen 100 000 100 000Produsentenhet for visuell kunst 100 000 100 000Hardingpuls 75 000 76 000Vitaliseringstiltak 100 000 102 000Elevutveksling med Orknøyane 150 000 152 000Juleprosjekt Orknøyane, Edinburgh og Cardiff 141 000 143 000Kulturavtale Basse Normandie 200 000 203 000Internasjonalt kultursamarbeid 267 000 271 0007 982 000 8 544 000Fylkesturnear - skulekonsertarTurnekostnadene for skulekonsertane vert finansiertegjennom overføringar frå Rikskonsertane.Ein reknar med utgifter på 5,6 mill. krtil dette i 2011 og budsjetterer med same sumsom refusjon.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 127

775 IdrettTal i heile 1000 krBrutto driftsutgifter Budsjett 2010 Budsjett 2011 Endring %400.101 Administrasjon idrett 1 690 2 386 41,2 %400.410 Tilskot til idrettsarbeid 6 275 7 415 18,2 %400.420 Tilskot til idrettsprosjekt 1 255 1 255 0,0 %400.430 Tilskot spelemidlar 65 000 65 639 1,0 %Sum brutto driftsutgifter 74 220 76 695 3,3 %Sum driftsinntekter -65 000 -65 639 1,0 %Netto driftsutgifter 9 220 11 056 19,9 %Administrasjon idrettFylkeskommunen er tilført nye oppgåver påkulturområdet som følgje av forvaltningsreforma.Særleg gjeld dette friluftsfeltet, tilskottil kulturhus og styreoppnemning. I sambandmed forvaltingsreforma er det oppretta ei stillinginnan friluftslivområdet.Tilskot til idrettsarbeidTilskot til Hordaland idrettskrets.Hordaland idrettskrets er ein av dei viktigastesamarbeidspartnarane i arbeidet med å realisereFylkesdelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv– Aktiv kvar dag (2008-2012). Idrettskretsenhar ei sentral rolle i å tilby kompetansetil dei frivillige idrettslag og organisasjonar.Aktivitetstilbodet for frivillige lag og organisasjonarknytt til Hordaland idrettskrets, femnerom alt frå dei som vil trene litt til dei som vilkonkurrere på høgt nasjonalt og internasjonaltnivå.FylkestingetFylkestinget la inn ei prisjustering av tilskotettil idrettskretsen med kr 100 000.Tilskot til idrettsprosjekt.Nokre idrettsanlegg i Hordaland er utformaslik at dei kan ta i mot nasjonale og internasjonalemeisterskap. Behovet for større idrettsanlegger stort og fylkeskommunenlegg opp til å støtte utbygginga av idrettsanleggsom har regional og nasjonal verdi.Spelemidlane har utvikla seg til å bli ei toppfinansieringav større idrettsanlegg. Til fylkesdelplanenFysisk aktivitet, idrett og friluftsliv(2008-2012) kom det innspel på 23 anlegg somskal byggjast som har regional og nasjonalverdi. Det er eit mål i fylkesdelplanen at Hordalandskal vere vert for nasjonale og internasjonaleidrettsarrangement, og såleis er detavgjerande å bidra med eit fylkeskommunaltinvesteringstilskot til prioriterte anlegg.Fylkesrådmannen foreslår å auka tilskotet tilidrettsanlegg frå 3,1 mill. kr til 4 mill. kr i2011.Investeringstilskotet vert foreslått fordelt tilfristilsanlegg i Myrkdalen på Voss med 2 mill.kr, Bømlo Motorsportanlegg 1,1 mill. kr og tilSkjerve skytebane i Voss kommune med kr900 000. Skjerve skytebane skal vera arena forLandsskyttarstemnet i 2012.Stiftinga Solhovden har representantar frå fylkeskommunen,Bergen kommune og interesseorganisasjonarfor utviklingshemma. Primærbrukargruppe av hyttegrenda er utviklingshemmaog personar innan psykisk helsevern.Hordaland fylkeskommune løyvde i 2010 3mill. kr til bygging av ny hytte med garderobar.Driftstilskotet har vore uendra på kr 60000 i mange år. Dei gamle hyttene krev oppgradering/rehabiliteringog tilskotet vert foreslåttauka til kr 100.000.Olympiatoppen Vest-Norge har i samarbeidmed Hordaland Idrettskrets igangsett eit treåringprosjekt knytta til auka deltaking forfunksjonshemma i idretten generelt og i paralympiskeleikar spesielt. Prosjektet er støttamed kr 300 000 frå Idrettsforbundet sentralt.Det er lagt inn ei auke på kr 100.000 til detteføremålet.Tilskot spelemidlarDette er statlege midlar som blir tildelt Hordalandfylkeskommune til anlegg for idrett ogfriluftsliv på basis av årlege søknadar. Det vertbudsjettert med 65,6 mill. kr som utgifter ogfinansiert med øyremerka statstilskot.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 128

400.410 Tilskot til idrettsarbeid Budsjett 2010 Tilskot 2011Tilskot til Hordaland Idrettskrets 2 740 000 2 840 000Fylkespremiar 50 000 50 000Tilskot til Stiftinga "Solhovden" 60 000 100 000Utviklingsstipend 125 000 125 000Olympiatoppen Vest (Regionalt kompetansesenter for idrett) 200 000 300 000Fylkesidrettsanlegg 3 100 000 4 000 000Sum 6 275 000 7 415 000400.420 Tilskot til Idrettsprosjekt Budsjett 2010 Tilskot 2011Psykiatri/rus 50 000 50 000Psykisk utviklingshemma 100 000 100 000Eldre 70 000 70 000Barn og ungdom - opne anlegg 175 000 175 000Konferansar/kompetanse 280 000 280 000Internasjonalt arbeid 40 000 40 000Idrettsanlegg.no 40 000 40 000Rullering fylkesdelplan fysisk akt., idrett og friluft 225 000 225 000Partnerskap for folkehelse 275 000 275 000Sum 1 255 000 1 255 000Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 129

790 Andre kulturaktivitetarTal i heile 1000 krBrutto driftsutgifter Budsjett 2010 Budsjett 2011 Endring %400.200 Fylkesarkiv 2 511 2 505 -0,2 %400.210 Lokalhistorisk rettleiingsteneste 768 827 7,7 %400.220 Kulturnett 685 713 4,1 %400.440 Tilskot kulturhusmidlar 3 900 3 960 1,5 %400.725 Barne/ungdomstilskot 3 210 3 455 7,6 %400.730 Vaksenopplæring 685 695 1,5 %400.735 Andre kulturføremål 14 476 12 370 -14,5 %400.740 Stønad etter vedtak 636 646 1,6 %400.750 Tilskot til innvandrarorg. 1 000 1 000 0,0 %400.760 Til rådvelde for Kultur- og ressursutvalet 1 205 1 223 1,5 %400.770 Kulturelt utviklingsprogram 7000 7 000 0,0 %Sum brutto driftsutgifter 36 076 34 394 -4,7 %Sum driftsinntekter -4 900 -4 960 1,2 %Netto driftsutgifter 31 176 28 864 -7,4 %FylkesarkivetPrimus er det offisielle dataregistreringsystemetfor musea i Noreg, og data registrert iPrimus legg grunnlag for formidling av museasine gjenstand- og fotosamlingar på Internett.Primus er det dataverktøyet som Bevaringstenestaved Museumssenteret i Hordaland erheilt avhengig av for å kommunisere med museai fylket. Alle dei kulturhistoriske musea iHordaland, med unntak av Bergen Sjøfartsmuseumog Kunstmuseene i Bergen, har gåttsaman om ein felles Primusbase for Hordaland.Basen har tidlegare vore plassert i Sogn ogFjordane fylkeskommune. No må denne basenflyttast til KulturIT som har det nasjonale ansvaretfor å drifte og vidareutvikle programvarenPrimus. Utgiftene til etablering og drift avPrimusbasen hjå KulturIT vil årleg vere kr.100.000. Musea dekkjer sjølve årlege utgiftertil lisensar i Primus. Fylkesrådmannen legg innkr 100.000 til drift av Primusbasen.Lokalhistorisk rettleiingstenesteDette er ein integrert del av fylkesarkivet somm.a. gjev råd om oppbygging av lokalhistoriskearkiv og planlegging av større lokalhistoriskeprosjekt som bygdebøker. Fylkesarkivet tekogså vare på eldre arkivsaker frå bedrifter ogorganisasjonar i fylket og er fylkeskoordinerandeinstitusjon for privatarkivarbeid.KulturnettKulturnett Hordaland er ein felles innfallsporttil kulturtilbod og informasjon om Hordaland.Kulturnett Hordaland skal auka interessa forlokal kunst og kultur og også auka den digitalekompetansen hos brukarane til å ta i bruk nettbasertkulturformidling. I 2011 vil det bli gjortei evaluering av den nettbaserte formidlinga tilHordaland fylkeskommune.Tilskot kulturhusmidlarDette gjeld statlege midlar til kulturhus, fordelteav fylkeskommunen.Barne/ungdomstilskotBudsjettposten omfattar driftsstønad til barneogungdomsorganisasjonar på fylkesplanet,tilskot til verksemda i paraplyorganisasjonenfor fylkesomfemnande og regionale barne- ogungdomsorganisasjonar, Hordaland Barne- ogUngdoms Råd – HBUR - og aktivitetsstønad tiltiltak for barn og unge.Tilskotsmidlane til barne- og ungdomsorganisasjonanevert fordelt av HBUR. For arbeidetmed sakshandsaminga har HBUR fått eit administrasjonstilskotpå 10 % av tilskotsramma.For 2011 har fylkesrådmannen foreslått å gjedette administrasjonstilskotet som ein del avdriftstilskotet til HBUR. Dette er bakgrunnenfor endringa frå 2010 til 2011 som går fram avtabellen nedanfor.HBUR står som tilskipar av den årlege ungdomskonferansenog har dei siste åra hatt ansvaretfor gjennomføringa av UngdommensKulturmønstring. Arrangementet har dei sisteåra hatt ei særs positiv utvikling og det ernaudsynt å auka driftstilskotet noko, mellomanna for å unngå å pålegge kommunane ogdeltakarane ytterlegare eigenbetaling.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 130

FylkestingetFylkestinget auka tilskotet til barn/unge med kr200 000 (aktivitetstilskot).400.725 Barne- og ungdomsarbeid Budsjett 2010 Budsjett 2011TiltakHordaland Barne- og ungdoms Råd 484 000 655 000Ungdomskonferanse 44 000 45 000Ungdommens kulturmønstring - drift 168 000 171 000Ungdommens kulturmønstring - arena 158 000 160 000Tilskot til barne- og ungdomsorganisasjonar 1 616 000 1 476 000Tilskot - Særlege tiltak barn/ungdom 287 000 491 000Scenekunst i Hordaland 253 000 257 000Kulturkort for ungdom 200 000 200 0003 210 000 3 455 000VaksenopplæringEtter reglane som fylkestinget har vedteke,skal kulturadministrasjonen administrera tilskot(grunntilskot og administrasjonstilskot) tilorganisasjonsverksemd for godkjende studieorganisasjonar.Hordaland fylkeskommune gjev og tilskot tilparaplyorganisasjonen Vaksenopplæringsforbundeti Hordaland. Det vert budsjettert med kr475 000 som tilskot til vaksenopplæringstiltakog kr 220 000 som tilskot til Vaksenopplæringsforbundet.400.730 Vaksenopplæring Budsjett 2010 Budsjett 2011TiltakTilskot til vaksenopplæringstiltak 468 000 475 000Tilskot til Vaksenopplæringsforbundet i Hordaland 217 000 220 000685 000 695 000Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 131

Tilskot til andre kulturføremålOle Bull-jubileum.Det var i 2010 200 år sidan Ole Bull vart fødd.Det var løyvd kr 850 000 i 2010-budsjettet.Dette vert ikkje ført vidare i 2011.Borealisfestivalen har som ei viktig målsettingå generere prosjekt og førestillingar på arenaeri regionen, i 2010 med deltaking på Litteratursymposieti Odda. Driftsbudsjettet vert aukamed kr 50.000.FylkestingetFylkestinget la inn auka tilskot til følgjandetiltak:Hordaland husflidslag 100 000Fossegrimen 70 000Fjelberg gamle prestegard 50 000Tuba-prosjekt mot vold 150 000400.735 Tilskot til andre kulturføremål Budsjett 2010 Budsjett 2011TiltakI. FylkesorganisasjonarMusikkorganisasjonarNorges Musikkorpsforbund Hordaland 435 000 442 000Norsk Musikkråd - Hordaland 200 000 203 000Hordaland korforbund 175 000 178 000InteresseorganisasjonarDet felles innvandrerråd i Hordaland 450 000 457 000Hordaland fylkeshusflidslag 237 000 341 000Actis-Hordaland - Hordaland fylkes fråhaldsnemnd 100 000 102 000Hordaland folkemusikklag 62 000 63 000II. KulturinstitusjonarMusikkVestnorsk Jazzsenter 1 214 000 1 232 000Ole Bull Akademiet 250 000 254 000Bjørgvin Kirkemusikk 150 000 152 000Orkesteret Fossegrimen 100 000 200 000BRAK 320 000 325 000Stiftinga Fartein Valen 290 000 294 000Musica Nord 30 000 60 000Regionsorkesteret "Ung Symfoni" 40 000 41 000AKKS Bergen 40 000 41 000ScenekunstBergen Internasjonale Teater 460 000 467 000Vestlandske Teatersenter 233 000 236 000Bergen Dansesenter 109 000 111 000FilmVestnorsk filmsenter 1 000 000 1 015 000Cinemateket 40 000 41 000FormidlingsorganisasjonarHordaland Folkeakademi 469 000 476 000Moster Kyrkjehistoriske senter/Moster Amfi 832 000 844 000Seglskipet "Statsraad Lehmkuhl" 322 000 327 000Vestnorsk Kulturakademi 121 000 123 000Fjelberg Gamle Prestegard 125 000 177 000FN-sambandet/Internasjonal uke 100 000 102 000III. FestivalarMusikkBarnas Festspill 30 000 30 000Vossa Jazz 318 000 323 000Vossa Jazz-prisen 25 000 25 000Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 132

400.735 Tilskot til andre kulturføremål Budsjett 2010 Budsjett 2011Nattjazzen i Bergen 106 000 108 000Hardingtonar, Kvam 82 000 83 000Borealis-festivalen 81 000 131 000Bergen Music Fest 80 000 81 000Lost Weekend 200 000 203 000Osa-festivalen, Voss 68 000 69 000Hardanger Musikkfest 208 000 211 000Rosendal Musikkfestival 57 000 58 000Bergen internasjonale filmfestival BIFF 300 000 305 000Grieg intern. Korfestival/Nina Grieg barnekorfest. 100 000 100 000ScenekunstBarneteaterfestivalen på Stord 154 000 156 000Mostraspelet 80 000 81 000Baroniet i Rosendal - kulturtilskipingar 53 000 54 000Oktoberdans/Meteor 43 000 44 000IV. AnnaKystsogevekene 1 137 000 1 154 000Ekko-festivalen 100 000 100 000Litteratursymposiet i Odda 100 000 200 000Registrering, kartfesting og formidling av kulturminne 400 000 400 000Arena USF (overført til 400.620) 2 000 000Ole Bull-jubileum 850 000Tuba-prosjekt mot vold 150 00014 476 000 12 370 000Stønad etter vedtakDenne rådveldeposten gjeld søknader til kulturtiltaksom kjem til fylkeskommunen gjennom åretTilskot til innvandrarorganisasjonarFylkeskommunen fordeler statlege midlar til prosjektog drift av innvandrarorganissasjonar i fylket.Det vert budsjettert med 1 mill. kr i inntekterog utgifter.Til rådvelde for kultur og ressursutvaletDet vert her ført opp kr 1 223 000.Kulturelt utviklingsprogramKulturelt utviklingsprogram - KUPI 2010 vart Kulturelt utviklingsprogram (KUP)lansert som eit nytt kulturpolitisk verktøy for regionalkunst- og kulturutvikling. Det er utformaretningsliner og program- og innsatsområde. KUPvert vidareført i 2011 med 7 mill. krsom eit reiskapfor utvikling på kultursektoren.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 133

Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 134

FRIE INNTEKTERTal i heile 1000 krBudsjett 2010 Budsjett 2011 Endring %800 Skatt Brutto driftsutgifterDriftsinntekter -2 172 400 -2 270 700 4,5Netto driftsinntekter -2 172 400 -2 270 700 4,5840 Rammetilskot Brutto driftsutgifterDriftsinntekter -2 497 100 -2 565 600 2,7Netto driftsinntekter -2 497 100 -2 565 600 2,7SumBrutto driftsutgifterDriftsinntekter -4 669 500 -4 836 300 3,6Netto driftsinntekter -4 669 500 -4 836 300 3,6Dei frie inntektene for fylkeskommunen omfattarfylkesskatt og rammetilskot.I kommuneproposisjonen for 2011 – som vart lagtfram 11. mai – heiter det at Regjeringa leggopp til ein reell vekst i kommunesektoren sine samlainntekter i 2011 på mellom 4 og 5 milliardarkroner. Av den samla inntektsveksten skal mellom2,5 og 3 milliardar kroner koma som frie inntekter(skatt og rammeoverføringar). 200 millionar kronerav veksten i dei frie inntektene skal i følgjeopplegget fordelast til fylkeskommunane.Utrekningar tyder på at kommunesektoren i 2011kan få meirutgifter i storleiken 2,4 milliardar kronerknytta til den demografiske utviklinga. Av deisamla meirutgiftene knytta til den demografiskeutviklinga gjeld i følgje utrekningane om lag 170mill. kr fylkeskommunane. Dei seinare åra har detvore sterk vekst i talet på 16–18-åringar i vidaregåandeopplæring. Som følgje av dette harfylkeskommunane fått noko sterkare vekst i dei frieinntektene enn kommunane. No flatar veksten italet på 16–18-åringar ut, og dette påverkar fordelingaav inntekter mellom kommunane ogfylkeskommunane.I budsjettgrunnlaget byggjer fylkesrådmannen pådei føresetnadene ein finn i kommuneproposisjonenfor 2011, og som er gjort greie forovanfor. Ein må vera budd på at det kan verta justeringaretter at statsbudsjettet er lagt fram.Det er ikkje varsla endringar frå 2010 til 2011 ikostnadsnøkkelen som vert nytta i utrekningane avrammeoverføringane til fylkeskommunane.Folketal er viktige kriterie i kostnadsnøkkelen. Denendelege storleiken på rammeoverføringane hartidlegare bygd på folketal pr. 1. januar i budsjettåret.Desse folketala har ikkje vore kjende nårstatsbudsjettet vert lagt fram, og det har vore turvandemed justeringar i etterkant. Frå og med 2010vert folketalet 1. juli året før budsjettåret lagt tilgrunn. Desse tala er kjende når statsbudsjettet vertlagt fram, og det vert dermed ikkje justeringar iinnbyggjartilskotet og utgiftsutjamninga i ettertid.Ved utrekning av dei frie inntektene er det lagt tilgrunn ein pris- og lønsvekst (deflator) for kommunesektorenpå 2,7% frå 2010 til 2011, fordelt med3,5% lønsvekst og 1,5% prisvekst. Desse førestnadenevil verta nærare avklara og eventuelt justerteetter at statsbudsjettet er lagt fram.Samla er dei frie inntektene førte opp med 4 806,3mill. kr i 2011, fordelt med 2 254,7 mill. kr på skattog 2 551,6 mill. kr på rammeoverføringar. Skatt ogrammeoverføringar er nærare omtala nedanfor.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 135

Revidert budsjettgrunnlagDeflatorKommunal deflator (samanvegd løns- og prisvekst)som er lagt til grunn i statsbudsjettet for 2011 er på2,8 %. I fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag erdeflatoren sett til 2,7 %. Auka deflator medførerauka frie inntekter på om lag 5 mill. kr i høve tilbudsjettgrunnlaget.Inntektssystemet – folketal m.v.Nye folketal pr 1. juli 2010 er lagt til grunn i utrekninganei inntektssystemet og dette slår svakt positivtut for Hordaland fylkeskommune. Det er vidaregjort nokre mindre justeringar i utrekning av rammetilskotetog fylkesrådmannen legg til grunn einpositiv nettoverknad av desse endringane på 6 mill.kr samanlikna med budsjettgrunnlaget.Inntektssystemet – lærlingtilskotVidareføring av auka lærlingtilskot til 2011 med 19mill. kr er innarbeidd i rammeoverføringane.Oppsummering frie inntekterEndringane som er gjort greie for ovanfor medførerein auke i rammeoverføringane på 30 mill. kr ihøve til budsjettgrunnlaget frå 4. oktober. Etterdette er dei frie inntektene i 2011 på i alt 4 836,3mill. kr, fordelt med 2 565,6 mill. kr i rammeoverføringarog 2 270,7 mill. kr i skatteinntekter.800 SkattFylkeskommunen sin rekneskap for 2009 viserskatteinntekter på 2 108,5 mill. kr.For 2010 er budsjetterte skatteinntekter på 2 172,4mill. kr. I tertialrapporten pr. 31. august 2010 viserfylkesrådmannen til at skatteinntektene så langt erom lag i rute med budsjettert skatt for 2010.For 2011 har ein med utgangspunkt i signala ikommuneproposisjonen ført opp skatteinntekter på2 254,7 mill. kr.840 RammetilskotI rammetilskotet inngår rammeoverføringane gjennominntektssystemet.For 2011 har ein med utgangspunkt i signala ikommuneproposisjonen og utrekningar ved hjelpav KS sin modell ført opp rammeoverføringar på2 551,6 mill. kr.Det er då lagt til grunn at mellombels auke i lærlingetilskotet,som inngår i rammeoverføringane,ikkje vert vidareført til 2011. Desse overføringaneer for Hordaland sin del om lag 18,4 mill. kr i2010.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 136

RENTER OG AVDRAGTal i heile 1000 krBudsjett 2010 Budsjett 2011 Endring %Renter Brutto driftsutgifter 104 354 158 100 51,5 %Driftsinntekter -27 909 -49 200 276,3 %Netto driftsutgifter 76 445 108 900 42,5 %Avdrag Brutto driftsutgifter 151 504 198 000 30,7 %DriftsinntekterNetto driftsutgifter 151 504 198 000 30,7 %870 Sum Brutto driftsutgifter 255 858 356 100 39,2 %Driftsinntekter -27 909 -49 200 -276,3 %Netto driftsutgifter 227 949 306 900 34,6 %Netto utgifter til renter og avdrag går opp frå227,9 mill. kr i 2010-budsjettet til 303,9 mill. kr ibudsjettgrunnlaget for 2011. Auken på 76 mill. krtilsvarar 33,3%. Renter og avdrag er nærare omtalai det følgjande.RenterFylkesrådmannen har valt å leggje til grunn 3,5%rente for lån med flytande rente og for nye lån. Tilsamanlikning vart det i 2010-budjettet nytta 3,0%rente.Utrekningar syner at fylkeskommunen ved inngangentil 2011 vil ha ei brutto lånegjeld på4 421,7 mill. kr. Renteutgiftene for 2011 er utreknatil 158,1 mill. kr, ein auke på 53,7 mill. kr ihøve til 2010-budsjettet.Renteinntektene er sette til 25,3 mill. kr i 2011.Vidare vert det budsjettert med 22,9 mill. kr irenterefusjon frå staten. Dette gjeld ordninga medat skuleinvesteringar og veginvesteringar innanforgjevne rammer kan finansierast med lån der statenrefunderer rentekostnadene med utgangspunkt iHusbanken sine rentesatsar. Denne refusjonenaukar med vel 12 mill. kr i høve til 2010, først ogfremst fordi grunnlaget aukar, både for veg- ogskuleinvesteringar.Det er budsjettert med eit utbytte frå Valen kraftverkpå 1 mill. kr.Det vert elles vist til låneregisteret for 2011 medoversyn over renter og avdrag.AvdragDet er minimumsreglar for storleiken på årlegeavdrag. Nedbetalingstida for låna skal ikkje overstigavegd levetid for anleggsmidlane. Fylkeskommunenstettar krava i desse reglane.I tillegg er det i følgje det såkalla formuesbevaringsprinsippetønskjeleg at summen av avdrag ognettodriftsresultat er like stor som årlege avskrivingar.Dette prinsippet vert meir enn oppfylt ifylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlag.I 2011-budsjettet er det ført opp om lag 195 mill.kr i avdrag. Dette er ein auke på 43,5 mill. kr ihøve til 2010. Veksten i avdraga har samanhengmed høge investeringar og stor auke i samla lån.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 137

FylkestingetFylkestinget la inn 30 mill. kr i investeringsbudsjettettil oppgradering av vegar, finansiert medlån. I driftsbudsjettet vart det sett av 3 mill. kr tilrenter og avdrag. Denne auken er lagt inn på avdrag,som etter dette er budsjettert med 198 mill.kr.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 138

INTERNE FINANSIERINGS-TRANSAKSJONARInterne finansieringstransaksjonar omfattar inndekkingav fylkeskommunen sine underskot fråtidlegare år, overføring av driftsmidlar til investeringsbudsjettet,og avsetjingar / bruk av disposisjonsfond.Dekning av underskotFylkeskommunen har ikkje udekka underskot fråtidlegare år, og det vert heller ikkje rekna medunderskot i 2010. Det er difor ikkje ført opp nyeløyvingar til underskotsdekning i 2011-budsjettet.Overføring til investeringsbudsjettetDet er ønskjeleg å overføra driftsmidlar til investeringsbudsjettetslik at eigenfinansieringa avinvesteringane kan ha eit akseptabelt nivå.I 2011 vert det budsjettert med overføring av 185mill. kr til investeringsbudsjettet.Regjeringa har vedteke nytt regelverk for rekneskapsføringav momskompensasjon. Denne kompensasjonenhar hittil vore ført i driftsrekneskapen.Det nye regelverket medfører atmomskompensasjon frå investeringar skal førast iinvesteringsrekneskapen frå 2014. Det vil vera einovergangsperiode frå 2010 og fram til 2014, derdet vert lagt stadig sterkare føringar på korleismomskompensasjonen for investeringar kan nyttast.For budsjettåret 2011 skal minimum 40 prosentav momskompensasjon frå investeringaroverførast til investeringsrekneskapen.I budsjettgrunnlaget for 2011 er momskompensasjonenfor investeringar utrekna til 161 mill. kr.Investeringsbudsjettet er tilført 185 mill. kr frådriftsbudsjettet i 2011. Ein er difor godt i overkantav kravet om at overføringa frå driftsbudsjettet tilinvesteringsbudsjettet skal tilsvara minst 40 prosentav momskompensasjon frå investeringar i2011.FylkestingetFylkestinget reduserte overføring frå drift til investeringmed 5 mill. kr. Etter dette er den budsjettertesummen 180 mill. kr.Avsetjing bruk av disposisjonsfondI følgje avtale skal det kvart av åra 2011 og 2012utbetalast 35,6 mill. kr til Hardangerbrua AS. Einhar knapt 43,4 mill. kr ståande på fond. Ein budsjetterermed å bruke halvparten av fondet, dvs.21,7 mill. kr kvart av åra. Resten av utbetalinga,13,9 mill. kr vert løyvd av konsesjonskraftinntektene.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 139

Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 140

ØKONOMIPLAN 2011-2014DRIFTHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 141

Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 142

ØKONOMIPLAN 2011-2014kr 1 000 faste prisarBudsjett Endring2011 2012 2013 2014Frie inntekter + 4 836 300 23 600 58 600 94 200Renter og avdrag - 305 900 74 848 125 280 165 039Til disp. etter renter og avdrag 4 530 400 -51 248 -66 680 -70 839KommentarAvsetjingar/bruk av fond - -21 700 632 21 700 21 700Overf. til inv.bud. - 180 000 -5 243 -10 333 -180 000Momskomp. frå investeringar + 161 000 -6 631 13 380 -161 000Driftsramme til fordeling påsektorane: 4 533 100 -53 268 -64 667 -73 539Politiske organ og adm. netto 255 766 -1 800 -1 800 ValutgifterFellesfunksjonar netto 87 900 569 1 933 -5 139 Saldering tilleggsløyv.Opplæring netto 2 384 958 .Tannhelse netto 164 848Regional utvikling netto 81 887Fylkeskom. næringsverksemd netto -88 850 -1 037 -35 600 -35 600 Tilskot HardangerbruaSamferdsel netto 1 491 139 -51 000 -31 000 -31 000Kultur netto 155 452Sum netto driftsutgifter 4 533 100 -53 268 -64 667 -73 539SamandragTabellen gjev oversyn over dei viktigaste endringanei økonomiplanperioden i høve til årsbudsjettetfor 2011.Ein har ført opp den venta veksten i frie inntekterkvart år i perioden. Men som følgje av høge investeringaraukar renter og avdrag meir enn dei frieinntektene.Tabellen ovanfor viser at det ein har igjen av frieinntekter, etter at renter og avdrag er betalte, gårned med ca. 53 mill. kr i 2012. Nedgangen heldfram dei følgjande åra.Etter dagens reglar vert momskompensasjon fråinvesteringar inntektsført i driftsrekneskapen. Detteskal leggjast om. Frå og med 2014 skal all momskompensasjonfrå investeringar inntektsførast iinvesteringsrekneskapen.For samferdselssektoren reknar ein framleis medinnsparingar etter kvart som fleire bussruter vertlagde ut på anbod. Ramma viser difor nedgang med51 mill. kr i 2012 og 31 mill. kr i 2013, sjølv omvegvedlikehaldet vert foreslått styrka med 5 mill.kr i 2012 og med ytterlegare 20 mill. kr i 2013.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 143

Politiske organ, administrasjonog fellesfunksjonarDet er budsjettert med 1,8 mill. kr til val i 2013.Elles er det berre lagt inn justeringar på fylkesutvaletsin tilleggsløyvingskonto for å saldera økonomiplanen.Momskompensasjon frå investeringarDet er budsjettert med høge investeringar i økonomiplanperioden.Dette gjev høge beløp i momskompensasjon.Det er budsjettert slik:Løpande prisarTal i mill. kr2011 2012 2013 2014161 159 185 0Etter dagens reglar vert momskompensasjon fråinvesteringar inntektsført i driftsrekneskapen. Detteskal leggjast om. Frå og med 2014 skal all momskompensasjonfrå investeringar inntektsførast iinvesteringsrekneskapen. I 2011 må minimum 40%av momskompensasjonen frå investeringar overførasttil investeringsbudsjettet. Prosentsatsen verttrappa opp til 60% i 2012 og 80% i 2013. I forslagettil økonomiplan overfører ein meir til investeringsbudsjettetenn ein får i momskompensasjonkvart av åra 2012 og 2013.I 2014 skal som nemnt heile summen av momskompensasjonfrå investeringar førast direkte iinvesteringsrekneskapen. Denne summen er i 2014rekna til 158 mill. kr og kjem som inntekt i investeringsbudsjettet.OpplæringSituasjonsomtaleTalet på 16 – 18 åringar i Hordaland held seg påom lag same nivå i perioden 2011 til 2014:2011 2012 2013 2014Tal 16-18 åringar 19 403 19 587 19 868 19 6672009 2010 2011 2012 2013Tabellen viser at det er ein auke i talet på 16-18åringar frå 2010 til 2014 på 264. Den største aukenkjem frå 2012 til 2013 på 281. Prognosen seier at2013 vil vere toppåret i økonomiplanperioden.Veksten i talet på 16-18 åringar komande økonomiplanperiode,ser ut til å verta svakare enn detsom har vore vanleg dei siste åra. Utviklinga i denneprognosen er det avgjerande måltalet for utviklingai talet på elevar og lærlingar. Ein annanfaktor som påverkar elevveksten for Hordalandfylkeskommune sine skular er kor stor del av ungdomskulletsom vel private skular. I det siste harein også sett effekt av at tilflytta ungdomar frå t.d.Polen og dei baltiske landa treng undervisningsplassar.Ein siste viktig faktor i høve til elevtalet er at vi i2009 og 2010 har fått ein reduksjon i talet på ungdomarsom vert lærlingar. Dette er truleg grunnakonjunkturane, og gjev utslag på nasjonalt nivåmed ein generell nedgang i talet på lærlingar. Diforhar det samstundes vore ein auke i talet på elevar ividaregåande skular. Inneverande haust ser det uttil å verte om lag 300 elevar meir enn ved elevteljingahausten 2009. Det er venta at talet på lærlingarheld seg på om lag same nivå som i år fram til2012. Deretter er det venta ein auke i talet på lærlingar,som igjen kan føra til færre elevar i vidaregåandeskule ved slutten av økonomiplanperioden.Det er sjølvsagt usikkert korleis talet på elevar/lærlingarvil slå ut fram i tid.Fylkesrådmannen legg til grunn at det vil veratrong for om lag 20 mill kr for å innarbeida konsekvensaneav veksten i elevmassen og dreiinga frålærling til elev i byrjinga av økonomiplanperiodenDette må skje gjennom omdisponeringar innanforbudsjettramma for opplæringssektoren.Mot slutten av økonomplanperioden ventar einmotsett effekt. Årsaka er at lærlingtilskotet vertbetalt ut over to år, og at det siste året i læretidavert rekna som verdiskaping i næringslivet. Einelevplass har såleis ein høgare kostnad.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 144

Svingingane i elevmassen over tid gjev relativtstore utslag i økonomien til skulane. Dette kjem avat Hordaland har ein relativt brei skule- og tilbodsstruktur.Nybygg/tilbyggI økonomiplanperioden vil fleire nybygg stå ferdigeeller vere påbegynt.Dette gjeld:• Amalie Skram videregående skole – ferdig2013• Voss ny skulestruktur – frå 5 til 2 skular• Åsane videregående skoleI tillegg er det sett av midlar til opprusting avÅrstad videregående skole og det er midlar tilmindre ombyggingsarbeid ved fleire skular i fylket.OppsummeringFylkesrådmannen har ikkje lagt inn auke i budsjettrammafor opplæringssektoren i økonomiplanperiodensamanlikna med 2011. Meirkostnaden somfølgje av at det vert fleire elevar og færre lærlingarsom det er peika på ovanfor, må dekkast ved omdisponeringarinnanfor opplæringssektoren. Etterfylkesrådmannen si vurdering er budsjettet for2011 eit godt utgangspunkt for økonomiplanen.Det store investeringsprogrammet som er underutføring, vil betra undervisingstilhøva mange stader.TannhelseDet er varsla fleire store reformer og prosjekt påtannhelsefeltet både på nasjonalt og regionalt nivå iøkonomiplanperioden:• Etablering av eit regionalt odontologiskkompetansesenter i Helseregion Vest i2012.• Nytt odontologibygg i Bergen våren 2012• Ny lov om tannhelsetenester.• Elektronisk samhandling i tannhelsetenestaI St. meld nr 35(2006 – 2007) foreslår regjeringa atfylkeskommunen sitt forvaltningsansvar for densamla tannhelsetenesta bli styrka. I tillegg til eit”sørgje for – ansvar” vil fylkeskommunen også fåeit ”følgje med – ansvar” på tannhelsefeltet. Satsingsområdai meldinga er geografisk utjamning,kunnskaps- og kompetanseutvikling, folkehelsearbeidog sosial utjamning.Den offentlege tannhelseteneste i Hordaland –DOT Hordaland - har innført spesielle tiltak i distriktmed rekrutteringsvanskar og stor gjennomtrekkav personell. Det er særleg Sunnhordland, Voss,Hardanger og enkelte kommunar i Nordhordlandsom har problem. Dei viktigaste tiltaka er aukafastløn, rekrutteringstillegg for nytilsette, fast årlegtilskot til individuelle kurs og studiestipend motbindingstid.I økonomiplanperioden vil det framleis være einstram tannlege- og tannpleiarmarknad. Mangetannlegar i distrikta som har utgjort ei stabil grunnstammevil slutte i løpet av dei neste fem åra. Itillegg er det sterke krefter som dreg nye tannlegarmot byane, og det vil derfor bli nødvendig å styrkeeksisterande tiltak eller sette i verk nye i løpet avplanperioden.Overføring av driftsansvaret for odontologiskklinikk til HFKDet er innleia forhandlingar mellom HFK og Universiteti Bergen om overføring av Odontologiskklinikk. Dersom forhandlingane fører fram vilHordaland fylkeskommune truleg overta drifta avodontologisk klinikk frå 1.1.2012.Odontologisk klinikk er alt skilt ut frå universiteteti Bergen som eiga. eining. Klinikken har eit nettobudsjettpå om lag 65 mill. kr.Etablering av odontologisk kompetansesenteri helseregion vestDei tre vestlandsfylka Sogn og Fjordane, Hordalandog Rogaland har fått tilskot frå Helse- og omsorgsdepartementetfor å planlegge og prosjektereeit regionalt odontologisk kompetansesenter i helseregionvest. Kompetansesenteret skal vera etablerti 2012. Rogaland har allereie opna ein spesialistklinikki Stavanger, og Hordaland vil opna sinspesialistklinikk når det nye odontologibygget iBergen står ferdig i 2012.Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane inngjekkein intensjonsavtale med Helse- og omsorgsdepartementeti 2009, og er i gang med å utarbeideein samarbeidsavtale som skal avklare organisasjonsmodellog drift av senteret. Driftsutgiftene vilbli delt mellom fylkeskommunane og staten..Oppgåvene til kompetansesenteret er som følgjer:• Utdanning av tannlegespesialistar ogforsking• Spesialistbehandling,Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 145

• Etterutdanning, rådgjeving og rettleiing avtannhelsepersonellHelse og omsorgsdepartementet har ansvaret forspesialistutdanning og forsking, fylkeskommunenfor spesialistbehandling, etterutdaning, rådgjevingog rettleiing.Fylkesrådmannen vil koma nærare attende til organiseringaav det nye regional kompetansesenteretog dei tilliggjande spesialistklinikkane.Klinikkstruktur i HordalandI Plan for tannhelsetenester i Hordaland 2010 –2013 er det lagt opp ein meir sentralisert klinikkstruktur.Planen vart godkjent i fylkestinget i 2010,men kvar klinikk skal leggjast fram som eige sakfør eit tilbod blir lagt ned.Fylkesrådmannen er i gang med arbeidet med åfølgja opp endringane i klinikkstrukturen slik detvar lagt opp til i tannhelseplanen.Ny lov om tannhelsetenesterNye reformer er varsla i St. meld. nr 35(2006 –2007)Regjeringa går i St.meld. nr. 35 inn for å gje eitoppsøkande tannhelsetilbod til nye grupper, m.a. tilfleire personar med alvorlege psykiske lidingar.Ungdom frå 19 til 20 år, noverande gruppe d, viltruleg få fri behandling.Desse nye tilboda vil truleg bli innført i løpet avøkonomiplanperioden.Fritt tannlegeval for enkelte prioritertegrupperRegjeringa går i St.meld nr 35(2006-2007) inn forat prioriterte grupper over 18 år skal kunne veljemellom offentlege og private tenesteytarar. Det vilbli sett som vilkår at dei private tannlegane somønskjer å behandle prioritert klientell inngår avtalemed fylkeskommunen.Fylkeskommunane vil refundere utgiftene til tannbehandlingav prioritert klientell i privat praksis.Det vil bli ekstra kostnader med administrering avei slik ordning, og det vil bli problematisk å reduseretannhelsedistrikta sine budsjett i same grad somutbetalingane til privat sektor.Styrking av det helsefremjande og førebyggjandearbeidetTannhelsa til ungdommen i Hordaland er ikkje sågod som ønskjeleg, jf Kostra tal for tannhelse, ogdet førebyggjande arbeidet i fylket bør difor styrkast.M.a. bør samarbeidet med kommunale tenester,frivillige lag og organisasjonar m. fl. bli betre.Nye utgifter i planperiodenNår det regionale odontologiske kompetansesenteretog spesialistklinikken kjem i drift frå hausten2012, vil fylkeskommunen dekke utgiftene til delarav drifta.Lønsutgiftene per år med dei nye tiltaka vil vertaom lag 8 mill. kr Spesialistbehandlinga vil gje inntektertil fylkeskommunen, men det er vanskeleg åanslå kor store dei vil bli. Det er grunn til å tru atinntektene vil auke etterkvart som spesialistklinikkenblir bygd ut og får status som eit kompetansesenteri regionen.Fylkesrådmannen har ikkje lagt inn endringar itannhelsebudsjettet i økonomiplanperioden samanliknamed budsjettet for 2011.Fylkesrådmannen vil koma nærare attende til verknadeneav oppbygginga av det regionale kompetansesenteretog spesialistklinikken i seinare budsjett.Regional utvikling og fylkeskommunalnæringsverksemdDet er ikkje lagt inn endringar innan området regionalutvikling i økonomiplanperioden samanliknamed budsjettet for 2011.Forvaltningsreforma har gjeve fylkeskommunenfleire nye oppgåver innan regional utvikling. Vidarelegg ny plan- og bygningslov auka vekt på fylkeskommunensi rolle i plansystemet. Klimautfordringa,miljørelaterte oppgåver og folkehelse setogså krav til kompetanse og ressursar.Nye ansvarsområde og oppgåver innan regionalutvikling vil stilla auka krav til ressursar og verkemiddel,og til kompetanse og kapasitet i fylkesadministrasjonen.HardangerbruaFram til 2012 overfører fylkeskommunen 35,6 mill.kr årleg til Hardangerbrua AS. Ein vil då ha nåddopp i det avtalte tilskotet på 356 mill. kr, som erføresett finansiert med konsesjonskraftmidlar.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 146

SamferdselVegarVedlikehald av fylkesvegar har eit budsjett på392,2 mill kr i 2011.Det er trong for meir vedlikehalds- og driftsmidlarpå fylkesvegnettet. Dette dels for å oppretthaldavegkapitalen, og dels for å sikra at vegnettet oppfyllerkrava til tryggleik. På fleire av fylkesvegbrueneer det trong for større vedlikehald og oppgradering.Andre runde med anbodsutsetjing av funksjonskontraktarhar gjeve vesentleg høgare kostnader.Frå Statens vegvesen er det opplyst at det ertrong for om lag 100 mill kr meir per år til vedlikehaldog oppgradering av fylkesvegnettet.Fylkesrådmannen foreslår i økonomplanen å aukavedlikehaldet med 5 mill. kr i 2012 og med ytterlegare20 mill. kr i 2013 samanlikna med budsjettetfor 2011.KollektivtrafikkUtfordringane i økonomiplanperioden er store omein skal nå dei vedtekne måla for kollektivtrafikkensærleg i Bergensområdet. Målet her er at kollektivtrafikkenskal ta ein større del av persontransportarbeideti Bergen. For å lukkast med dette, må einunngå at ikkje kapasiteten vert flaskehals i kollektivsystemet.Auka passasjertilslutnad må fylgjastopp med auka kapasitet.Frå 2012 skal all kollektivtransport vera sett ut påanbod, og ein vil få ein økonomisk vinst av konkurranseutsetjinga.Det vert lagt til grunn at den er på70 mill kr i 2012. For dei etterfylgjande åra må einpårekna å måtta auka ruteproduksjonen i takt medpassasjerveksten. Passasjervekst vil gje auka trafikkinntekter,og det vert lagt til grunn at dessepostane går opp i opp, slik at det vil vera ei nettoinnsparingi økonomiplanperioden.Fylkesrådmannen legg til grunn takstauke i samsvarmed den generelle prisstiginga i økonomiplanperioden.Drift av det nye billetteringssystemet vil gje høgarekostnader enn det som så langt har vore føresett.Prosjektet er langt på veg er eit stort IT prosjekt ogdet må påreknast kostnader til vedlikehald og vidareutviklingav systemet. Med full drift av billetteringssystemetfrå 2011 vil ein måtta pårekna utviklingskostnaderalt i 2012. Det vert lagt inn ein vekstpå 5,0 mill kr i 2012 samanlikna med budsjettet for2011.Marknadsføring og kommunikasjon er viktige faktorarfor å nå måla våre. Marknadsbudsjettet er i2011 på 18 mill kr, om lag 2,5% av trafikkinntektene.Det bør vera eit mål å få på plass ei noko høgareramme til marknadsarbeidet, og ein legg innein auke på 5,0 mill kr i 2012.SkuleskyssDen sterke kostnadsveksten i skuleskyssen stoppaopp i 2010. Det er no kome inn ein ny faktor somtruleg vil vera kostnadsdrivande på dette budsjettområdet.Det er den såkalla midtskyssen, som inneberrett til tilkøyring/heimkøyring utanom skulensine offisiell start- og sluttider. Dei siste åra har slikkøyring vore eit kommunalt ansvar. Sentrale styresmakterhar no lagt dette ansvaret tilbake på fylkeskommunane.Alt inneverande skuleår genererardette auka kostnader, og ein må rekna med ytterlegareauke i åra framover. Det vert lagt inn ei aukaramme på 4,0 mill kr i 2012 som følgje av midtskyss.Tabellen nedanfor viser endringane fylkesrådmannenforeslår for samferdselssektoren i økonomiplanperioden.Tal i heile 1000 krÅr 2011 2012 2013 2014Tiltak: Billettering 5 000 5 000 5 000Skuleskyss 4 000 4 000 4 000Marknadsføring 5 000 5 000 5 000Innsparing bussanbod -70 000 -70 000 -70 000Fylkesveg 5 000 25 000 25 000Sum tiltak -51 000 -31 000 -31 000Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 147

KulturI 2011-budsjettet er utgiftssida på vel 246 mill. kr.Summen er vidareført i heile perioden.KulturplanArbeidet med ein kulturstrategi for Vestlandet ersett i gang, likeeins arbeidet med ein ny kulturstrategi/regionalkulturplan for Hordaland. I løpetav 2011 vil ein vere komen langt i å meisle ut eintydeleg kulturpolitikk både for drift og investeringar.Tilskotsordning til kulturhus/arenaerI 2011-budsjettet er det lagt inn ei ny fylkeskommunaltilskotsordning for kulturhus/arenaer på 10mill kr. Det er eit stort press for løyvingar til sliketiltak, så denne vert vidareført i økonomiplanperioden.I 2011-budsjettet er det løyvd 2 mill. kr tilArena USF. Fylkesrådmannen foreslår 4 mill. kr ibudsjettet for 2012 – innanfor den nye tilskotsordninga.Det er naudsynt med ei omfattande rehabiliteringav Klosteret 17. Fylkesrådmannenforeslår å løyva 0.65 mill kr i 2011 og er ogsåinnstilt på å løyve noko meir i 2012, dersom Bergenkommune gjer det same.Tilskot til fylkesidrettsanleggTilskot til fylkesidrettsanlegg er foreslått auka frå3.1 mill kr til 4 mill kr i budsjettet for 2011 og dennetilskotssummen vert vidareført i perioden.Kulturelt utviklingsprogramI 2011 budsjettet er det lagt inn 7 mill kr til KUP,kulturelt utviklingsprogram. KUP er eit viktig verktøyfor å få til større og tyngre kultursatsingar. Søknadsrundeni 2010 syner svært stor interesse forordninga, med ein søknadssum på rundt 50 mill krinkludert treårige prosjekt. Ramma til KUP vertforeslått vidareført i økonomiplanperioden.MuseumsplanPå museumsfeltet ligg det store utfordringar så velpå investerings- som på driftssida. Fylkesrådmannenkjem attende til situasjonen for musea i museumsplanensom er under sluttføring..Frie inntekterFaste 2011 priserTal i heile 1000 kr2011 2012 2013 2014Skatt 2 270 700 2 295 100 2 331 300 2 368 100Rammeoverføringar 2 565 600 2 564 800 2 563 600 2 562 400Sum inntekter 4 836 300 4 859 900 4 894 900 4 930 500Utviklinga i dei frie inntektene i økonomiplanperiodener usikker. I fylkesrådmannen sitt budsjettgrunnlager det – som i saka om økonomiske rammertil fylkesutvalet i juni 2010 – lagt til grunn einvekst i fylkeskommunane sine frie inntekter på 0,5prosent i 2012 og ¾ prosent pr. år i 2013 og 2014.Det er rekna med noko mindre auke i dei frie inntektenefor fylkeskommunane enn tidlegare etter atveksten i talet på 16–18-åringar no har stagnert.Utrekning av dei frie inntektene i økonomiplanperiodeni tabellen ovanfor er gjort ved hjelp av KSsin modell. Regjeringa tek sikte på leggja fram nykostnadsnøkkel for utrekning av rammeoverføringanetil fylkeskommunane, men desse endringanevil ikkje få verknad for 2011. Det er uvisstkva utslag desse endringane vil få.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 148

Renter og avdragLøpande prisarTal i heile 1000 krÅr 2011 2012 2013 2014Renteutgifter 158 100 206 900 241 400 270 700Avdrag 198 000 248 000 285 000 319 000Sum utgifter 356 100 454 900 526 400 589 700Rentekompensasjon -22 900 -32 900 -39 100 -45 200Renteinntekter -26 300 -28 800 -28 800 -28 800Sum inntekter -49 200 -61 700 -67 900 -74 000Netto utgifter 306 900 393 200 458 500 515 700Ein gjer merksam på at tala i denne tabellen er iløpande prisar.For lån utan rentebinding er rentesatsen sett til3,5% i 2011 og 4% i resten av økonomiplanperioden.Utviklinga i rentenivået er usikker, og ein måvera budd på at renteføresetnadene må justerast vedseinare høve.Utrekningar basert på forslaget til investeringsbudsjettsyner sterk auke i renter og avdrag kvart år iperioden. Renteutgiftene aukar frå 158,1 mill. kr i2011 til 270,7 mill. kr i 2014.Utgiftene til avdrag aukar frå 198 mill. kr i 2011 til319 mill. kr i 2014. For nye lån er det rekna med 5års, 20 års og 30 års nedbetalingstid alt etter levetidafor investeringane.Renteinntektene er auka frå 26,3 mill. kr i 2011 til28,8 mill. kr i resten i perioden på grunn av aukarentesats.I tillegg er det inntektsført rentekompensasjon forein del skulelån og veglån. Ved utrekning av kompensasjonenvert det lagt til grunn at låna er avdragsfriei 5 år, og deretter vert nedbetalte over 15år. For veglån har ein lagt til grunn at grunnlagetvert auka med 176 mill. kvart år.Overslaget over rentekompensasjon aukar frå 22,9mill. kr i 2011 til 45,2 mill. kr i slutten av perioden.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 149

Interne finansieringstransaksjonarLøpande prisarTal i heile 1000 krÅr 2011 2012 2013 2014Overføring til investeringsbudsjettet 180 000 180 000 180 000 0Fondsavsetjing 0 0 0 0Sum utgifter 180 000 180 000 180 000 0Sum inntekter (Bruk av fond) -21 700 -21 700Netto utgifter 158 300 158 300 180 000 0Ein gjer merksam på at tala i denne tabellen er iløpande prisar.Interne finansieringstransaksjonar omfattar inndekkingav fylkeskommunen sine underskot fråtidlegare år, overføring av driftsmidlar til investeringsbudsjettetog avsetjingar og bruk av fond.Overføring til investeringsbudsjettetRegjeringa har vedteke nytt regelverk for rekneskapsføringav momskompensasjon. Det nyeregelverket medfører at kommunesektoren etterkvart må bruka momskompensasjon frå investeringartil å finansiera investeringar og ikkje tilløpande drift. Det vil vera ein overgangsperiode frå2010 og fram til 2014, der det vert lagt stadigsterkare føringar på korleis denne momsrefusjonenfrå investeringar kan nyttast. For budsjettåret 2010skal minimum 20 prosent av momskompensasjonfrå investeringar overførast til investeringsrekneskapen.For 2011 er det minimum 40 prosent, for2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80prosent. Frå og med 2014 må all momsrefusjon fråinvesteringar førast i investeringsrekneskapen.I økonomiplanen er det frå 2011 til 2013 førtopp 180 mill. kr frå drifta til finansiering avinvesteringar. Kravet etter den nemnde overgangsordningaer dermed oppfylt med god margin.Frå 2014 skal momskompensasjon frå investeringarinntektsførast direkte i investeringsrekneskapen.Med det opplegget som er lagt i denneøkonomiplanen, vil ein frå det året ikkje hadriftsmidlar til finansiering av investeringar.FondsavsetjingI følgje avtale skal det kvart av åra 2011 og2012 utbetalast 35,6 mill. kr til HardangerbruaAS. Ein har knapt 43,4 mill. kr ståande på fond.Opplegget i økonomiplanen er at desse fondsmidlaneskal dekkja delar av utbetalingane i2011 og 2012 med 21,7 mill. kr kvart av åra.Desse summane vert dermed førte som bruk avfond.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 150

VEDLEGGHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 151

Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 152

HORDALANDFYLKESKOMMUNEMØTEBOKKultur- og ressursutvaletDato: 10. november 2010 Kl.: 16.30 – 19.00 Stad: Radisson Blu Hotel Norge, BergenSAKNR.79/10 ÅRSBUDSJETT 2011 - ØKONOMIPLAN 2011-2014Aud Karin Søilen sette fram slikt forslag på vegner av A:”1. Pris for serleg innsats for barn og ungeDet blir oppretta ein pris for enkeltpersonar eller organisasjonar som gjennom ekstraordinær frivilliginnsats gjer barn og unge sin kvardag rikare og tryggare.2. USF Arena. FinansieringFylkestinget viser til at det ligg føre fylkeskommunale løyving og intensjon om løyving på til saman8 mill kr til prosjektet.Fylkestinget vil peike på at det og ligg føre positiv tilsegn om finansiering / finansieringsmedverknadtil USF Arena-prosjektet i statsbudsjettet for 2011 og frå Bergen kommune.Fylkestinget ber om at finansieringsløysingar som kan opna for naudsynt fylkeskommunal medverkandetil realisering av prosjektet vert utgreidde og at det snarast vert lagt fram sak om dette.”RøystingKultur- og ressursutvalet tek fylkesrådmannen sitt forslag til årsbudsjett førebels til orientering.Arbeiderpartiet sitt forslag følgjer saka utan votering.INNSTILLING1 a) Investeringsbudsjettet for 2011 vert vedteke med slike rammer:1 000 krBruk av lånemidlar 1 158 300Tilskot og refusjonar m.m. 1 255 900Salsinntekter 5 000Midlar frå driftsbudsjettet 185 000SUM INNTEKTER 2 604 200Disponert slik:Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj. 39 000Opplæring 436 000Tannhelse 14 500Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 153

Regional utvikling 1 000Samferdsel 2 107 700Kultur 1 000SUM INVESTERINGSUTGIFTER 2 599 200Avsetjingar 5 000SAMLA FINANSIERINGSBEHOV 2 604 200b) Driftsbudsjettet for 2011 vert vedteke med følgjande rammer:Frie inntekter (skatt, rammetilskot) 4 836 300Finansutgifter netto 326 800Fondsavsetjingar netto -10 700Til finansiering av utg. i investeringsbud. 185 000TIL FORDELING DRIFT 4 335 200Fordelt slik:Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj. netto 237 400Opplæring netto 2 377 901Tannhelse netto 165 848Regional utvikling netto 78 137Fylkeskommunal næringsverksemd netto -88 850Samferdsel netto 1 495 789Kultur netto 145 332FORDELT PÅ SEKTORANE netto 4 411 557Tilleggsløyvingskonto 4 373Lønsavsetjing 80 270Mva-kompensasjon (investering) -161 000TIL SEINARE FORDELING -76 3572. Låneopptaka) Fylkestinget godkjenner låneopptak på totalt 1 158,3 mill. kr.b) Fylkestinget godkjenner opptak av kassakreditt på inntil 300 mill kr.3. Stønad til dei politiske gruppene i fylkestinget og frikjøpGruppestønad til fylkestingsgruppene kr 67 360Stønad pr. representant i gruppa kr 37 820Frikjøp pr. representant kr 35 3404. Disponering av IT-løyvingFylkesrådmannen får fullmakt til å inngå kontraktar som disponerer inntil 50% avIT-løyvingane i økonomiplanperioden.5. Takstane ved den offentlege tannhelsetenestaFylkestinget godkjenner at takstane ved den offentlege tannhelsetenesta vert auka med 7 % frå01.01.11.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 154

6. KollektivtakstaneTakstane for bil- og båtruter vert auka med 2,5% frå 01.01.11. Minstetaksten for einskildbillett (kr 25)vert likevel ikkje endra.Ferjetakstane følgjer riksregulativet (3,1%).Økonomiplanen for 2011-2014Fylkestinget godkjenner det utsende forslaget til økonomiplan.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 155

HORDALANDFYLKESKOMMUNEMØTEBOKOpplærings- og helseutvaletDato: 16. november 2010 Kl.: 10.00 – 14.30 Stad: Stend vidaregåande skole66/10 ÅRSBUDSJETT 2011 - ØKONOMIPLAN 2011-2014Rosalind Fosse sette fram følgjande forslag på vegner av FRP/H/KRF:”OPHE henviser til rådmannen sitt grunnlagsdokument hvor skolebudsjettet har et nedtrekk på15 mill. kroner. OPHE vil påpeke følgende utfordringer som opplæringsavdelingen ståroverfor:Skolene har en økning på over 200 elever utover prognosene. Disse må finansieres. OPHEminner også om Nordahl Grieg vg skole som startet opp i høst med 300 elever.For å møte utfordringen vedrørende frafall i den videregående skolen er tilpasset opplæring enviktig faktor. Tallet på elever som fikk stryk i enkelte fag er redusert med 7 %. Dennepositive trenden bør satses videre på. Satsingen på sommerskolen er en viktig faktor i såmåte. For de som velger å satse på å forberede sine eksamensresultater i enkelte fag somprivatist, bør kostnaden ved eksamen vurderes. Forvaltningsrapporten vedr. OT/PPT blir åfølge opp.Tilpasset opplæring er også å satse på de elever som har evner og som søker fagligeutfordringer. For å styrke realfagene, bør tilbudet og ressurser til disse elevene vurderes innmot budsjettet.Ressursene til bibliotekene bør styrkes. Utlån av faglitteratur i skoler som har utdannendebibliotekarer i full stilling er økende mot de skolebibliotek som har liten stillingsressurs.Fagopplæringskontoret må ha tilstrekkelig ressurser for å ivareta oppgaver ogkontrollfunksjoner.Det bør vurderes å bruke RUP-midler til kjøp av tyngre utstyr i skolene. Dette for å bidra tilen bedre tilpasning til næringslivets behov. Her bør kompetansesenteret på Osterøy være ennaturlig satsning.Det må settes av ressurser til arbeid med ny prioriteringsplan for skoler og større tilbygg.”Christopher Beckham sette fram følgjande forslag på vegner av AP/SV/R/SP:”Det settes av tilstrekkelige midler i budsjettet for 2011 som setter fagopplæringskontoret iHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 156

stand til å gjennomføre lovpålagte oppgaver, og ha en god oppfølging av lærlinger oglærebedrifter. Det må settes av tilstrekkelige midler slik at utstyrsituasjonen i denvideregående skole blir bedre.Fylkesutvalet er uroet over nedskjæringene på 15 milllioner i 2011-budsjettet. Det vil svekketilbudet til elevene i den videregående skolen i Hordaland og kan ikke aksepteres.”RøystingDet var 11 representantar til stades.Opplærings- og helseutvalet tek fylkesrådmannen sitt forslag til årsbudsjett førebels til orientering.Fosse sitt forslag følgjer saka utan votering.Beckham sitt forslag følgjer saka utan votering.Y-nemda sitt forslag frå møte 09.11.2010 ”Budsjett 2011 ” – Melding 76/10 - vart samrøystes vedteke oversendtFylkesutvalet.INNSTILLING1 a) Investeringsbudsjettet for 2011 vert vedteke med slike rammer:1 000 krBruk av lånemidlar 1 158 300Tilskot og refusjonar m.m. 1 255 900Salsinntekter 5 000Midlar frå driftsbudsjettet 185 000SUM INNTEKTER 2 604 200Disponert slik:Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj. 39 000Opplæring 436 000Tannhelse 14 500Regional utvikling 1 000Samferdsel 2 107 700Kultur 1 000SUM INVESTERINGSUTGIFTER 2 599 200Avsetjingar 5 000SAMLA FINANSIERINGSBEHOV 2 604 200b) Driftsbudsjettet for 2011 vert vedteke med følgjande rammer:Frie inntekter (skatt, rammetilskot) 4 836 300Finansutgifter netto 326 800Fondsavsetjingar netto -10 700Til finansiering av utg. i investeringsbud. 185 000TIL FORDELING DRIFT 4 335 200Fordelt slik:Politiske organ, administrasjon, fellesfunksj. netto 237 400Opplæring netto 2 377 901Tannhelse netto 165 848Regional utvikling netto 78 137Fylkeskommunal næringsverksemd netto -88 850Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 157

Samferdsel netto 1 495 789Kultur netto 145 332FORDELT PÅ SEKTORANE netto 4 411 557Tilleggsløyvingskonto 4 373Lønsavsetjing 80 270Mva-kompensasjon (investering) -161 000TIL SEINARE FORDELING -76 3572. Låneopptaka) Fylkestinget godkjenner låneopptak på totalt 1 158,3 mill. kr.b) Fylkestinget godkjenner opptak av kassakreditt på inntil 300 mill kr.3. Stønad til dei politiske gruppene i fylkestinget og frikjøpGruppestønad til fylkestingsgruppene kr 67 360Stønad pr. representant i gruppa kr 37 820Frikjøp pr. representant kr 35 3404. Disponering av IT-løyvingFylkesrådmannen får fullmakt til å inngå kontraktar som disponerer inntil 50% avIT-løyvingane i økonomiplanperioden.5. Takstane ved den offentlege tannhelsetenestaFylkestinget godkjenner at takstane ved den offentlege tannhelsetenesta vert auka med 7 % frå01.01.11.6. KollektivtakstaneTakstane for bil- og båtruter vert auka med 2,5% frå 01.01.11. Minstetaksten for einskildbillett (kr 25)vert likevel ikkje endra.Ferjetakstane følgjer riksregulativet (3,1%).Økonomiplanen for 2011-2014Fylkestinget godkjenner det utsende forslaget til økonomiplan.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 158

HORDALANDFYLKESKOMMUNEMØTEBOKSamferdselsutvaletDato: 17. november 2010 Kl.: 11.00-16.30 Stad: Fylkeshuset, Fylkesutvalsalenrom 367 Hordaland73/10 ÅRSBUDSJETT 2011 - ØKONOMIPLAN 2011-2014RøystingUtvalet vedtok samrøystes slikINNSTILLINGSamferdselsutvalet tek budsjett for 2011 og økonomiplan til førebels orientering, og kjem attende med eifullstendig innstilling i FUV/FT.Protokollmerknad frå Anne-Beth Njærheim”Oversending til budsjettarbeidet.Mål om å auka ungdomskortet si aldersgrense frå 20 til 21 år.Studentkort – oppheving av aldersgrense.Auka produksjon av kollektivtenester. Med det meinest auka frekvens med 5 minutt mellom avgongar i rushtidafordi det då er størst trafikk.Mål om at det er så enkelt at ein ikkje treng rutehefte.Innfartsparkering utanfor Bergensområdet, spesielt knytt mot båt, tog og ekspressbussar.Betre korrespondanse mot desse knutepunkta.”Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 159

HORDALANDFYLKESKOMMUNEMØTEBOKFylkesutvaletDato: 24. november 201025. november 2010Kl.: 12.00 – 17.0009.00 – 11.30Stad:Solstrand Hotel og Bad, OsSaknr.: 236/10 – 259/10237/10 ÅRSBUDSJETT 2011 - ØKONOMIPLAN 2011-2014Pål Kårbø sette på vegner av KrF, H og Frp fram slikt forslag:”EndringerBeskrivelse Avdeling Nye tiltak InnsparingStatsbudsjettet, inntektsramme Skatt/ramme 11 000Ot/ppt Undervisning 500Bibliotekplan Undervisning 1 000Leksehjelp/sommerskole Undervisning 250Beregnet merinntekt billett kollektivSamferdsel 2 000(jfr. justert grunnlagsdok.) reserven reduseresmed 2 millVegoppgradering (renter og avdrag) Samferdsel 3 000Dette betyr 30 mill i ekstra investering på samferdselSjåføropplæring Samferdsel 2 000FergeAustevollBeregnet rest i 2011 i forhold til 10 mill avsatt,jfr. samferdselssjefens orientering 24/11Samferdsel 2 650Museum Kultur 300Prisjustering idrettskrets Kultur 100Røldal pilgrimssenter Kultur 250Hordaland husflidslag Kultur 100Fossegrimen Kultur 70Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 160

Skrivekunstakademiet Kultur 250Fjellberg gamle prestgard Kultur 50Rallarveien Kultur 1 000Baroniet Kultur 150Tuba-prosjekt mot vold Kultur 150Tilskudd til prosjektGrieghallen forprosjekt, tilskudd Kultur 1 000Oseanna, investeringstilskudd Kultur 2 500Friluftsliv, etablering friluftsråd Kultur 250Barn og unge, aktivitetstilskudd Kultur 200Til disp kultur og ressursutvalgetUsf verftet,ombygging Kultur 5 000Vestlandssatsing, reiseliv (fjord Norge) Regional 2 500Vitensenteret, pris- og lønnsjustering Regional 100Tilskudd kommuneplanarb. m.m. Regional 100Til ekstraordinære utr. kontrollutvalget Admin 1 000Ikke ny stilling arkiv Admin 500Takstøkning 3% ekstra Tannhelse 1 000Innsparing enøk ved ny stilling Admin 1 000(fordeles der innsparingen skjer)ikke gratis kaffe fylkeshuset Admin 800Tilleggsløyvingskonto Admin 170Ekstraordinært vedlikehold Admin 50020 720 20 720OversiktAvdeling Nye tiltak Innsparing EndringAdmin 0 3 970 -3 970Skatt/ramme 0 11 000 -11 000Samferdsel 5 000 4 650 350Regional 2 600 100 2 500Tannhelse 0 1 000 -1 000Undervisning 1 750 0 1 750Kultur 11 370 0 11 370Total 20 720 20 720 0Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 161

Tekstforslag• Starte arbeidet med en skolebruksplan for Hordaland Fylkeskommune, der avklaringen i forhold tilet eventuelt nybygg ved Austrheim videregående skole blir gitt prioritet.• Forsøk med toppklasser i realfag. Hordaland fylkeskommune har i dag stor aktivitet innenfor fornybarenergi, maritim virksomhet, og marine næringer. Behovet for kompetent arbeidskraft er enn viktigforutsetning for videre verdiskaping og innovasjon, og grunnlaget for denne kompetansen ligger iå være god på realfag.• For å styrke rekrutteringen til næringen ønsker fylkestinget å iverksette et forsøk, etter modell frå St.Olav videregående skole i Rogaland og Vardafjell videregående skole i Haugesund, med toppklasserinnen realfag, der elever i 2. og 3. årskull gis ekstra utfordringer blant anna ved å tilby forskningsogundervisningstid i samarbeid med næringsliv, høyskoler og universitet. Forsøket evalueres ettertre år.• Det iverksettes et prøveprosjekt med anonyme heldagsprøver ved tre videregående skoler i Hordalandførste halvår 2011. Evalueringsrapport etter endt forsøk oversendes Opplæring og helseutvalget.• Deltakere i sjåføropplæringstilbudet som er finansiert av Hordaland Fylkeskommune må akseptereen bindingstid etter endt kurs. Det tas sikte på å benytte intern kompetanse ved de videregående skolenei opplæringen. Det forutsettes at opplæring og finansiering koordineres med NAV.• Fylkestinget ønsker fortgang i fremdriften for Sotrasambandet. Dette er en av veistrekningene medstørst køproblemer, og er av stor regional betydning. Fylkestinget vil at prosjektstart skal skje såsnart praktisk mulig.• Fylkestinget går inn for at det velges en fergefri trase for Kyststamvegen E39 mellom Leirvik ogBergen som ledd i det nasjonale prosjektet med fremtidig fergefri kyststamveg langs vestlandet. Fylkestingetgår bort fra alternativet med ferge fra Våge til Os, og vil i det videre arbeide for den fergefrieløsningen. Fylkestinget forutsetter at E39 Svegatjønn-Rådal startes opp i 2012 og ferdigstilles itråd med plan.”Gisle Handeland sette fram slikt forslag:”Fylkesbudsjett 2011, ArbeiderpartietBudsjettet vert vedteke med desse endringane i høve til fylkesrådmannens budsjettgrunnlag av 01.11.2010 (imill kr):Den vidaregåande skulen 23,0Auka ramme (15,0)Elev- og lærlingombud (0,5)Kostbart undervisningsutstyr (2,0)Skulehelse/folkehelse, prøveprosjekt (2,0)Gratis læremidlar (2,5)Tiltak mot fråfall/bortval (0,5)Ekskursjonar, tilskott etter søknad (0,5)Regional utvikling/næringsretta tiltak 3,1Klimaplan (2,1)Til rådvelde for andre næringsformål (1,0)Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 162

Kultur 5,5Museer (0,5)Kunstformidling, tilskott (0,8)Ymse kulturføremål (Skrivekunstakademiet) (0,2)Idrett, barn og unge (1,0)Tilskott vern/vøling kulturminne (0,8)Tilskott barne-/ungd.organisasjonar (1,0)Filmproduksjon (1,0)Kulturtiltak mot rasisme (0,2)Samferdsel 18,5 25,0Fjerne nattakst (7,0)Styrka frekvens/suppleringstiltak, betre billettering• Auka frekvens hovudårene i Bergen• Fleire innfartsparkeringsplassar• Lågare pris på Periodekort• Red.pris på høgaste takstsoner(17,0)Ungdomskort, auke med ein årsklasse (4,0)Gratis skuleskyss (2,0)Drift/vedlikehald fylkesvegar (12,5)Utvida TT-ordninga (1,0)Tannhelse 3,0Auke i ramme (2,0)Prioriterte grupper (1,0)Personalpolitiske tiltak 1,0Attføringstiltak, omstilling, seniorpolitikk (1,0)Renteutgifter 3,0Sum utgifter 57,1InndekningOverføring frå investeringsbudsjettet 43,0Skyss, marknadsføring, nedtrekk 2,0Konsesjonskraft, meirinntekt 8,1Rente på lån, reduksjon 4,0Belønningsordninga for kollektivtiltak i storbyområda 25,0Sum 57,1 25,0Totalt 82,1Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 163

TekstforslagFinansiering av den vidaregåande skulenFylkestinget ber om at finanseringsordninga for den vidaregåande skulen vert gjennomgått med sikte på åretta opp uheldige verknader som teljedato, usikkert driftsgrunnlag for distriktsskulane og verknader av skilnaderi levekår.Fråfall/bortvalPraksisretta teori-eksamen.Det må satsast på å gjera teoriundervisninga meir praksisretta for å auka relevansen i praktiske fag. No synerdet seg at eksamensoppgåvene for ein del framleis er basert på opplæring i studieførebuande opplæring.Konsekvensen av dette er at elevar i yrkesretta klassar stryk eller får langt dårlegare karakterar enn dei skullehatt i forhold til pensum i teorifag.Fylkestinget ønskjer ein gjennomgang av desse problema og at praksisen skal endrast .Gratis vidaregåande skuleFylkestinget vil ha reell gratis vidaregåande skule i Hordaland, herunder• Gratis PC• Lærlingar får rett til å behalda PCen ut læretida• Gratis skuleskyssRett til å gå på næraste skuleFylkestinget går inn for å endra inntaksreglane i den vidaregåande skulen slik at dei elevane som ønskjer detfår rett til å gå på den næraste skulen som har det aktuelle faget/tilbodet.Elev- og lærlingombodDet skal snarast opprettast elev- og lærlingombod i Hordaland.Ombodet skal ha ei fri og uavhengig rolle etter mønster av pasientomboda i helsesektoren.Ombodet skal ivareta den enkelte elev/lærling sine interessar, gi råd – og når det er behov for det gi støtte oghjelp i enkeltsaker.Elev- og lærlingombodet vil vera ein viktig aktør i arbeidet mot mobbing og arbeidet for å unngå at elevar/lærlingarvel bort skulen/lærlingplassen.Mot rasismeFylkestinget vil styrkja arbeidet for eit inkluderande samfunn og mot rasisme, mellom anna i den vidaregåandeskulen og på kultursektoren.Det vert oppretta fast sekretariatordning for kontaktutvalet mellom innvandrarar og styresmakter(KIS).Pris for særleg innsats for barn og ungeDet blir oppretta ein pris for enkeltpersonar eller organisasjonar som gjennom ekstraordinær frivillig innsatsgjer barn og unge sin kvardag rikare og tryggare.USF arenaFylkestinget viser til at det ligg føre fylkeskommunal løyving og intensjon om løyving på til saman 8 mill tilprosjektet USF Arena.Fylkestinget har merka seg at det og ligg føre tilsegn om finansiering/finansieringsmedverknad til prosjektetfrå staten og Bergen kommune.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 164

Fylkestinget ber om at finansieringsløysingar som kan opna for naudsynt fylkeskommunal medverknad tilrealisering av prosjektet vert utgreidde, og ber vidare om at det snarast vert lagt fram sak om dette.Betre kollektivtilbod og mindre bilkøarKollektivtilbodet må utviklast kontinuerleg for å sikra høg kvalitet, punktlege avgangar og tilstrekkeleg kapasitet.Kollektivtilbodet må vera eit attraktivt alternativ til å nytta privatbil.Skal den omfattande satsinga på kollektivtransporten i bergensregionen få nødvendig effekt, må det og satsastpå tiltak som reduserer biltrafikken, og med det at kollektivtrafikken kjem fortare fram. Dette kan gjerastgjennom å innføra prøveprosjekt med sambruksfelt på innfartsårene til Bergen, oppretting av fleire innfartsparkeringsplassarog restriksjonar på parkering i Bergen sentrum. I tillegg kjem andre trafikkavgrensandetiltak, som tidsdifferensierte bompengar og på lengre sikt køprising.Det er og eit ønskje å redusera prisen for dei som har dei lengste kollektivreisene i Hordaland. Vi vil difor haein gjennomgang av takstsonesystemet med sikte på å redusere talet på sonar og forenkla systemet. Vi vil ogsatsa på ei kollektivpakke for bergensområdet. I denne ligg auka frekvens og kapasitet i rushtida på linjenefrå bydelane og inn mot Bergen sentrum. Ein må vurdera å oppretta nye korte sentrumslinjer der dette kanvera tenleg.Fylkesvegnettet har stor trong for auka vedlikehald. Etter anbodsutsettinga av funksjonskontraktar for driftog vedlikehald, har ein opplevd stor prisauke i enkelte område. Dette dreg dermed midlar frå tyngre vedlikehaldog over på drift av vegnettet. Statens Vegvesen melder at trongen for vedlikehaldsmidlar er 100 millionarmeir i årlege overføringar. Dette er ein alvorleg situasjon, og vi vil prioritere dette feltet med auka løyvingar.Midlane skal gå til tyngre vedlikehald og trafikksikring.TT-ordninga blir styrka i 2011, med føremål å betra ordninga for brukarar med psykiske lidingar som oftefell utanfor dagens ordning.Skyss får eit nedtrekk på 2 mill kr på budsjettposten Marknadsføring i budsjettet for 2011. Desse midlaneblir overførde til konkrete kollektivtiltak.Gjennomgang av styringsordninga, formannskapsmodellenFylkestinget viser til fylkestingsvedtaket i oktober 2010 som slår fast at ein parlamentarisk styringsordningfor fylkeskommunen ikkje skal utgreiast vidare.Fylkestinget ber om at den eksisterande politiske styringsordninga blir gjennomgått. Målet er forenkling ogforbetring, god balanse mellom posisjon og opposisjon, funksjonelle arbeidsordningar for dei folkevalde ogeit honorarsystem som sikrar godt samsvar mellom ansvar, arbeidsbyrde og godtgjersle.Fylkestinget ber og om at delegasjonsreglementet blir gjennomgått med sikte på å opna god og effektiv arbeidsdelingmellom politikk og administrasjon.”Mette Holmefjord Olsen sette fram slikt forslag:”Årsbudsjett 2011 – Økonomiplan 2011-2014A) Årsbudsjett 20111 a) Investeringsbudsjett, som rådmann, men med endra finansiering (jf. pkt 1b og pkt 2).1 b) Driftsbudsjettet som rådmann, men med følgjande justeringar:Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 165

Område Tekst SumInnsparing/omdispPolitiskorg. / admOpplæringTannhelseRegionalutviklingMiljøSamferdsleAuka skatteanslag 15 000Red. rentutg (3,5>3,3% snitt) 10 000Redusert tilleggssløyving 5 000Redusert avsetting frå drift til investeringsbudsjett 15 000Auka belønningsmidlar 20 000Sum Område-65 000Stønad til politisk arbeid 500 500Undervisningstimar, spes /tilrettelegging' 10 000Læremiddel elevar – styrkja retten til gratis opplæring 3 000Undervisningsutstyr 4 000Førebygg /skulefrukt - prosjekt 1 000Miljøarbeidar "heiltid" auka stillingsdelar 1 000Psykisk helsesøsterteneste 1 000Fagoppl.kontoret; styrkja oppfølging av lærlingar med/utankontrakt1 500Tannpleiar; fleire på heiltid; tiltak for eldre / ungdom 2 000Utstyr 1 500Business Reg / Brg Hord Olje Gass -4 000Reiselivsprosjekt og FjordNorge 3 000Miljø- og klimatiltak, prioritert etter klimaplanen, 12 000Krisepakke Bergenslufta 1 000Yrkestransportfelt (+7,5 tonn) tilrettelegging/ skilting/ informasjon)1 000Kollektiv takst- og sonerevisjon 8 000Fri skuleskyss vgo 2 000Trolleybussansvar 5 000Ekspressbussruter -auka tilbod 2 500Snarvegen-styrking 1 000TT -ordninga for psykiatri 500Forum Nye Bergensbanen' 500Parkeringstiltak (park-skyss) 4 000Sekretær KIS. 50021 5003 50012 00024 500KulturKulturkortutviding 1 000 3 000Kulturell skulesekk .vgo 1 500Kontroll +/- 65 000Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 166

2) a) Låneopptaket vert auka med 15 mill til kr. 1 173,3 millb) Opptak av kassakreditt: Innstilling som rådmann.3) Stønad til politiske parti: Innstilling som rådmann, men frikjøp vert sett til kr 45.000 pr.representant.4) IT-løyving: Innstilling som rådmann.5) Tannhelsetakst: Innstilling som rådmann.6) Kollektivsatsane vert ikkje auka %vis, men skal samordnast og favorisera daglege brukarar.B) Økonomiplan for 2011-2014som rådmannens innstilling, justert for endringar i ovanståande 2011-budsjett.C) TekstframleggOpplæring og helse19. For å styrka kvaliteten i opplæringa og betra tilrettelegginga, vil Fylkestinget m.a. auka opp stillinganefor miljøarbeidarane, redusera samanslåinga av klassar i fellesfag og setja av meir midlar til undervising/ gruppedeling. Yrkesretting av fellesfaga og meir praktisk tilnærming av undervisinga er ogsåviktige tiltak.20. Fylkestinget vil gje elevane gode, gratis og varierte tilbod om læremiddel, både tradisjonelle og digitale,på begge målføre, til same tid og pris.21. Fylkestinget vil vidareføra og styrkja samarbeid mellom ungdomsskulen og vidaregåande for at denenkelte eleven skal gjera betre val og få betre oppfølging.22. Fylkestinget vil samarbeida tettare med kommunehelsetenesta for å styrkja helsetilbodet til våre elevar,og mellom anna setja i gong prøveprosjekt med skulepsykolog (jf. tiltak i Ytrebygda).23. Fylkestinget vil styrkja skular som får høvesvis mange elevar med låge inntakspoeng24. Fylkestinget vil etablera eit samarbeidsprosjekt med kommunane for å styrka tannhelsa hos eldre ogpleietrengande, og for å kunna redusera omfanget av ufrivillig deltid i tannhelsetenesta.25. Fylkestinget vil styrkja fagopplæringskontoret og forsterka samarbeidet med partane i arbeidslivet forå få nok læreplassar og særleg oppmoda offentlege verksemder om å ta inn lærlingar.Klima26. For å følgja opp stategiar og tiltak i klimaplanen, set fylkestinget av kr 10 mill i 2011. Fylkestinget harsom mål innan 2014 å nytta omlag 1 % av det totale driftsbudsjettet til klimatiltak, i tråd med tilrådinganei Stern – rapporten. For Hordaland tyder det omlag kr. 50 mill årleg.Samferdsel27. Fylkestinget vil, saman med Bergen Kommune, intensivera arbeidet for å betra framkoma for kollektivtrafikkeni Bergen. Alle 4 felts innfartsårer og eksisterande sambruksfelt vert omgjort til ”yrkestransportfelt+ 7,5 tonn i ein overgangsperiode, til permanente kollektivfelt er etablerte.28. Fylkestinget vil innføra køprising som prinsipp (etter Stockholmsmodellen). For at belønningsordningafor kollektivtrafikken i Bergen skal fungera føremålsteneleg, må fylkestinget ha endeleg avgjerdslemyndei saka.29. Fylkestinget vil i revidert, samordna trafikkplan redusera talet på parkeringsplassar i Bergen sentrummed min. 10 % frå dagens nærare 18 000 plassar.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 167

30. Fylkestinget vil justera takst – og soneinndelinga for kollektivreiser for å stimulera til auka bruk. Prioritertegrupper skal vera ungdom og daglege brukarar (pendlarar)31. Fylkestinget vil gjeninnføra prinsippet om gratis skuleskyss. Ordninga med samordning av skulereisekortog ungdomskort skal vere frivillig.32. Fylkestinget ønskjer å vidareføra og utvida dagens Trolleybuss-liner, og vil setja som vilkår for anbudshavari Bergen sentrum, at Trolleybussen vert vidareført.33. Transportordninga for funksjonshemma vert utvida til også å inkludera psykisk helse.34. Fylkestinget vil ha som mål å korte ned reisetida mellom Oslo og Bergen til 4 timar innan 2020, og vilsærleg samarbeida med kommunar / fylke langs bana for å få realisert denne visjonen.35. Fylkestinget meinar Vossebanen må utviklast som forstadsbane til Bergen, det krev at utbygging avinfrastruktur Bergen – Voss inkludert vidareføring av stogg , vert prioritert Fylkestinget meiner nyhavn i Bergensområdet må sjåast i samanheng med auka transport på bil. Uavhengig av konklusjon forny havn, må ny trailerterminal utanfor Bergen sentrum utgreiast.’Kultur36. Fylkestinget ønskjer kulturkortet utvida til å gjelda fleire kulturtilbod og alle studentar.”Magnar Lussand sette fram slikt forslag:”Framlegg til fylkesbudsjett 2011UtdanningMill. krAuka råme 10,000Elev- og lærlingeombod 0,500Tilrettelagd opplæring 2,000O T- tenesta/hindra fråfall 2,000Tilskot distriktsskular (sikra elevgrunnlag) 3,000Skulehelsetenesta 2,500Prøve skulefrukost 1,550 21,550SamferdselTrygt heim 1,000Skuleskyss 4,000Takstfrys distrikt 16,000Ungdomskort utvida 1 år 4,000 25,000Regional utviklingKlimaplan 2,100Vestlandssatsing reiseliv 1,000 3,100Samla utgifter 49,650Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 168

InndekningDisposisjonsfond 11,000Red. ferje 2 Austevoll 2,650Red overføring drift til investering 24,000Red renteutgift 4,000Auka konsesjonskraft innt 8,000Samla inndekning 49,650InvesteringRedusert overføring frå drift til investering 24,000Auka låneopptak 24,000Harald Hove sette fram slikt forslag:”Endringer i forhold til fylkesrådmannens innstilling i revidert budsjettgrunnlag:SamferdselØkte utgifter/reduserte inntekterIngen takstøkning, reduksjon periodekort 22 000Økt ruteproduksjon 15 000Aldersgrense ungdomskort 21 år 4 000Studentkort, oppheving av aldersgrense 3 000Innfartsparkering utenfor Bergensområdet 3 000Prøveordning Bømlo-Stord 1 000Sjåføropplæring 3 000Totalt 51 000Økte inntekter/reduserte utgifterOpplæringStyrking av skolebudsjettet – Lærertimer 15 000Kjøp av læremidler utenom NDLA 3 500Spesialundervisning 2 000Flere lærlinger i fylkeskommunen 500Totalt 21 000Kultur og idrettØkt tilskudd til museene 900Smelteverkstomten i Odda 1 000Fylkesbiblioteket 300Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 169

Økning tilskudd barn og unge 400Tilskudd andre kulturformål – Økning 2 500Totalt 5 100Regional utviklingOppfølging av klimaplanen 2 000TannhelseStyrking 1 500Økte midler fra Belønningsordningen 100 000Økt momskompensasjon 18 500Inntekter køprising 25 000Økte midler gjennom satsøkning tannhelse1 500betalende voksne til 10%Redusert avsetning/overskudd 11 000Redusert kostnad drift Austevollferje 2 600Til sammen 74 400 158 600InvesteringsbudsjettetInvestering i infrastruktur kollektivtrafikk, fra drift 78 000Økt investering universell utforming 15 000Økt lånefinansiering 15 000TekstforslagProgram for finansiering av bedre framkommelighet i bergensområdet – styrking av kollektivtrafikkenReduksjon av bilbruk i Bergensområdet er det viktigste tiltak fylkestinget har som på kort sikt kan redusereforurensingen i Bergen. Dette er også et viktig forebyggende helsetiltak, og dessuten god miljøpolitikk medsikte på reduserte utslipp av klimagasser, og god næringspolitikk. Det er en rekke steder i Bergensområdet iperioder av dagen lange køer som innebærer at folk tilbringer altfor lang del av dagen i kø, og nyttetrafikkengår altfor langsomt. Dette gir store omkostninger for den enkelte, og representerer en uforholdsmessig storøkonomisk belastning for næringslivet. For å redusere dagens køer og å unngå køer på nye strekninger er detnødvendig med en kraftig forbedring av kollektivtrafikken.Med sikte på å styrke grunnlaget for satsingen på kollektivtrafikk vedtas følgende:1. Køprising og bompengerKøprising der bompengesatsene kan variere på ulike tidspunkter av dagen må innføres så raskt som mulig.De økte inntektene skal i sin helhet brukes til å gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt. I tillegg må detsnarest legges til rette for flere restriksjoner på biltrafikk og parkering.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 170

2. BelønningsordningenInnføring av køprising sammen med investeringstiltak i samsvar med punkt 3 gir grunnlag for en solid søknadtil Samferdselsdepartementet knyttet til Belønningsordningen, og Fylkestinget finner derfor grunnlag forå budsjettere med 100 millioner kroner i økte belønningsmidler utover rådmannens budsjettforslag.3. FRAM og andre investeringerDet må tilføres midler til prosjekt i forbindelse med FRAM og andre investeringer i infrastruktur for kollektivtrafikk.Til innvesteringer, inklusiv forskutteringer settes av 78 millioner4. Flere bussavgangerDet må opprettes langt flere bussruter, særlig i form av ekspressbusser i Bergensområdet i rushtiden, blantannet strekningen Fana - Lagunen - Sentrum.5. Redusert takstøkning på kollektivreiser – redusert pris periodekortDet gjennomføres ikke takstøkning. For periodekort innenfor enhetstakstområdet reduseres prisen for periodekorttil kr. 600,-. Dette gir i utgangspunktet reduserte inntekter med vel 30 millioner, men økning i antallreisende vil gi økte inntekter, stipulert til 10 millioner.6. Prøveprosjekt med redusert billettpris på distriktsruterDet bør innføres et forsøk med reduserte takst på en strekning i distriktet for å vurdere å få en økt kollektivandel,f.eks. strekningen Bømlo – Stord. Taksten bør halveres. Det settes av en million til et slikt prøveprosjekt.7. Båtruter – for kortere reiseDet settes i gang utredning av mulige båtruter som kan korte inn reisestrekninger for reisende i Bergensområdet.Utredning av en båtrute mellom Sund og Fleslandsområdet settes i gang snarest.8. Park and ride - for mindre biltrafikkDet opprettes parkeringsanlegg for å løse parkeringsutfordringer som spesielt er knyttet til snøggbåtterminaleneog knutepunkt for ekspressbussene og togstasjonene.Andre endringer i budsjettet:OpplæringKjøp av læremidlerPedagogene må stå fritt til å velge mellom ulike læremidler. Kvalitet må være viktigere enn pris. Den enkelteskole må ha myndighet til å velge mellom ulike læremidler.KulturformålSmelteverkstomten i OddaForfallet ved kulturminnene på Smelteverket i Odda har pågått i mange år. Disse er en avgjørende del avverdensarven i Odda, som er oppført av regjeringen til UNESCO. Arbeidet med stans av forfall og istandsettingav ovnsområdet Karbid må komme i gang straks.TannhelseNår det er vakante tannlegestillinger, spesielt i distriktene, bør man søke samarbeid med privatpraktiserendetannleger om kjøp av tjenester for å få tilbud om tannhelseteneste til målgruppen. Styrkingen av budsjettetskal dessuten nyttes til å nå målgruppene bedre enn i dag.Flere lærlingerFylkeskommunen må gjennomgå virksomheten sin for å ta inn flere lærlinger, og oppfordre kommunene,staten, og helseforetakene til å gjøre det samme.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 171

Universell utformingDet må være et mål å nå kravene om universell utforming tidligere enn foreslått. Budsjettet økes derfor medkr. 15 millioner i 2011, og det samme for de seinere år i økonomiplanperioden.”RøystingForslaget frå Hove fekk 1 røyst (V) og fall.Forslaget frå Lussand fekk 1 røyst (SP) og fall.Forslaget frå Holmefjord Olsen fekk 1 røyst (SV) og fall.Forslaget frå Handeland fekk 5 røyster (A) og fall.Forslaget frå Kårbø vart vedteke som innstilling til fylkestinget mot 7 røyster (A, SV, SP, V).INNSTILLING TIL FYLKESTINGETÅrsbudsjett og økonomiplan vert vedtekne i samsvar med det utsende materialet og med følgjandepresiseringar og endringar:”EndringerBeskrivelse Avdeling Nye tiltak InnsparingStatsbudsjettet, inntektsramme Skatt/ramme 11 000Ot/ppt Undervisning 500Bibliotekplan Undervisning 1 000Leksehjelp/sommerskole Undervisning 250Beregnet merinntekt billett kollektivSamferdsel 2 000(jfr. justert grunnlagsdok.) reserven reduseresmed 2 millVegoppgradering (renter og avdrag) Samferdsel 3 000Dette betyr 30 mill i ekstra investering på samferdselSjåføropplæring Samferdsel 2 000FergeAustevollBeregnet rest i 2011 i forhold til 10 mill avsatt,jfr. samferdselssjefens orientering 24/11Samferdsel 2 650Museum Kultur 300Prisjustering idrettskrets Kultur 100Røldal pilgrimssenter Kultur 250Hordaland husflidslag Kultur 100Fossegrimen Kultur 70Skrivekunstakademiet Kultur 250Fjellberg gamle prestgard Kultur 50Rallarveien Kultur 1 000Baroniet Kultur 150Tuba-prosjekt mot vold Kultur 150Tilskudd til prosjektHordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 172

Grieghallen forprosjekt, tilskudd Kultur 1 000Oseanna, investeringstilskudd Kultur 2 500Friluftsliv, etablering friluftsråd Kultur 250Barn og unge, aktivitetstilskudd Kultur 200Til disp kultur og ressursutvalgetUsf verftet,ombygging Kultur 5 000Vestlandssatsing, reiseliv (fjord Norge) Regional 2 500Vitensenteret, pris- og lønnsjustering Regional 100Tilskudd kommuneplanarb. m.m. Regional 100Til ekstraordinære utr. kontrollutvalget Admin 1 000Ikke ny stilling arkiv Admin 500Takstøkning 3% ekstra Tannhelse 1 000Innsparing enøk ved ny stilling Admin 1 000(fordeles der innsparingen skjer)ikke gratis kaffe fylkeshuset Admin 800Tilleggsløyvingskonto Admin 170Ekstraordinært vedlikehold Admin 50020 720 20 720OversiktAvdeling Nye tiltak Innsparing EndringAdmin 0 3 970 -3 970Skatt/ramme 0 11 000 -11 000Samferdsel 5 000 4 650 350Regional 2 600 100 2 500Tannhelse 0 1 000 -1 000Undervisning 1 750 0 1 750Kultur 11 370 0 11 370Total 20 720 20 720 0Tekstforslag• Starte arbeidet med en skolebruksplan for Hordaland Fylkeskommune, der avklaringen i forhold tilet eventuelt nybygg ved Austrheim videregående skole blir gitt prioritet.• Forsøk med toppklasser i realfag. Hordaland fylkeskommune har i dag stor aktivitet innenfor fornybarenergi, maritim virksomhet, og marine næringer. Behovet for kompetent arbeidskraft er enn viktigforutsetning for videre verdiskaping og innovasjon, og grunnlaget for denne kompetansen ligger iå være god på realfag.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 173

• For å styrke rekrutteringen til næringen ønsker fylkestinget å iverksette et forsøk, etter modell frå St.Olav videregående skole i Rogaland og Vardafjell videregående skole i Haugesund, med toppklasserinnen realfag, der elever i 2. og 3. årskull gis ekstra utfordringer blant anna ved å tilby forskningsogundervisningstid i samarbeid med næringsliv, høyskoler og universitet. Forsøket evalueres ettertre år.• Det iverksettes et prøveprosjekt med anonyme heldagsprøver ved tre videregående skoler i Hordalandførste halvår 2011. Evalueringsrapport etter endt forsøk oversendes Opplæring og helseutvalget.• Deltakere i sjåføropplæringstilbudet som er finansiert av Hordaland Fylkeskommune må akseptereen bindingstid etter endt kurs. Det tas sikte på å benytte intern kompetanse ved de videregående skolenei opplæringen. Det forutsettes at opplæring og finansiering koordineres med NAV.• Fylkestinget ønsker fortgang i fremdriften for Sotrasambandet. Dette er en av veistrekningene medstørst køproblemer, og er av stor regional betydning. Fylkestinget vil at prosjektstart skal skje såsnart praktisk mulig.• Fylkestinget går inn for at det velges en fergefri trase for Kyststamvegen E39 mellom Leirvik ogBergen som ledd i det nasjonale prosjektet med fremtidig fergefri kyststamveg langs vestlandet. Fylkestingetgår bort fra alternativet med ferge fra Våge til Os, og vil i det videre arbeide for den fergefrieløsningen. Fylkestinget forutsetter at E39 Svegatjønn-Rådal startes opp i 2012 og ferdigstilles itråd med plan.Økonomiplanen vert justert i samsvar med framlagt budsjett.Hordaland fylkeskommune - Årsbudsjett 2011 174

Agnes Mowinckels gt 5Postboks 7900N-5020 BERGENTelefon: 55 23 90 00www.hordaland.no