Kvaløynytt 2011,2 - Sandnessund sokn

Rückkehr zu den NichtentführtenPsychosoziale Arbeit in NordugandaDer Aufenthalt im „Empfangs- und Rehabilitationszentrum“ der Erzdiözese Gulu sollehemaligen Kindersoldaten, die durch ihre Erfahrungen schwer traumatisiert sind,helfen, ihre „zivilen“ Ressourcen und Stärken wiederzuentdecken, sowie Vertrauenin sich selbst und die Umgebung zu entwickeln.HintergrundIm Norden Ugandas, genauer gesagt, in Acholiland, wütet seit mehr als 19 Jahrenein brutaler Krieg zwischen den Rebellen der sogenannten „Lord’s ResistanceArmee“ (LRA) und den Truppen der Ugandischen Regierung. Wie in den meisten„modernen Kriegen“, leidet auch hier die Zivilbevölkerung am meisten unter denKampfhandlungen. Sie war in den letzten zehn Jahren das primäre Angiffsziel derRebellen, die sich von der Zivilbevölkerung „verraten“ fühlen. Gleichzeitig wird dielokale Bevölkerung von der Regierungsarmee immer wieder verdächtigt, dieRebellen zu unterstützen. Auf diese Art zwischen die Fronten geraten, wurdenunzählige Zivilisten im Laufe des Krieges von beiden kämpfenden Truppen getötet,vergewaltigt und gefoltert. Während sich die Rebellen der LRA durch die Entführungvon Kindern und Verstümmeln ihrer Landsleute einen berühmt-berüchtigten Namengemacht haben, scheint die Regierungsarmee oft unfähig oder unwillig, dieZivilbevölkerung zu schützen. Häufig wird sie gar selbst zum Täter.Erlebnisse entführter KinderDie Erlebnisse der entführten Kinder sind in ihrer extremen Grausamkeit nur schwervorstellbar. Unmittelbar nach ihrer Entführung müssen sie über weite Distanzenschwere Lasten tragen. Wenn ein Kind nicht weiterkann, werden Mitgefangenegezwungen, es mit Knüppeln zu erschlagen oder mit Macheten zu zerhacken. Aufdiese Weise werden die frisch Entführten in das brutale System der„Widerstandsarmee des Herrn“ eingeführt: „Töten oder getötet werden“. AufFluchtversuch steht der Tod. Wer eine kleine Schwäche zeigt, wird brutalgeschlagen, wer sich weigert, einen Befehl zu befolgen, ermordet. Das grausamsteVerhalten wird systematisch belohnt. Nachdem ein Kind gelernt hat, zu töten undohne Zögern Befehle auszuführen, wird es an der Waffe ausgebildet und kann mitder Zeit bis in die höchsten Ränge der Rebellenarmee aufsteigen. Zusammen mitder Einführung der neuen „Rekruten“ in ein skurril anmutendes religiöses System,das aus einer Mischung von pervertiertem christlichem, moslemischem undtraditionellem Glauben besteht, wirkt die Kombination extremer Bestrafungen undBelohnungen als höchst effektive Hirnwäsche.Trotzdem denken viele der Entführten immer wieder an Flucht. Einigen gelingt es,lebendig aus der Hand der Rebellen zu entkommen (oft während einer Schlacht mitder Regierungsarmee). Trotz der schrecklichen Erfahrungen und extremsterTraumatisierungen schöpfen sie mit nur wenig Unterstützung schnell genügend Mutund Stärke, um einer neuen Herausforderung gegenüberzutreten: der „Rückkehr“ in

2Hillesøy kirke har vi to alterskap viI er veldig stolte av! Det største, somer plassert på alteret, er laget i Lübeck på1460-tallet. Det minste, som henger påden ene sideveggen, er laget i Nederlandpå 1480-tallet. Tenk så heldige vi er somhar kunst som er 550 år gammel i våregen kirke!midten av det største alterskapet stårI en figur av Kristus Allherskeren, KristusPantokrator. Han står med strålekransenom hodet, og i hånden holder hanrikseplet. Også kong Harald og dronningSonja har hvert sitt rikseple som befinnerseg blant riksregaliene i Trondheim (artigå se hvis dere skal til Nidarosdomen isommer, anbefales!). Rikseplet har fragammelt av symbolisert jordkloden og atden som holder det, har kongemakt ogverdighet.Men det er en forskjell på KristusAllherskeren og kongen ogdronningen vår. For Kristus Allherskerenholder virkelig jordkloden i sin hånd! Herpå yttersia er det ikke vanskelig å bli slåttav hvor mektig naturen er, og hvor små vier i forhold til naturen og naturkreftene.Det er derfor ikke rart at Hillesøyværingenealltid har regnet med Vårherre. Vier virkelig som bitte små prikker på denbitte lille jordkloden som holdes av Hamsom har den hele, vide verden i sin hånd.Ser dere det for dere? Vi som tror vi erAndakten Lederuniversets midtpunkt og turer fram somvi vil, vi er mindre enn maur! Gud er denstore og opphøyde som troner i det høye!Bibelen forteller mye om Gudsstorhet. Samtidig kommer det ogsåofte fram et annet bilde av Gud. I Jesaja57,15 står det: ”Så sier han som er høytopphøyet, som troner evig og heter DenHellige: I det høye og hellige bor jegog hos den som er knust og nedbøyd iånden. Jeg vil vekke de nedbøydes ånd tilliv og gjøre de knustes hjerter levende.”Tenk at Han som er så stor, bryr seg omoss som er så små, og at Han er hos ossher vi sliter og strever!jula feirer vi at den opphøyde ogI hellige Gud kommer helt nær ossbitte små menneskebarn ved selv å bli etmenneskebarn. I påsken feirer vi at denopphøyde og hellige Gud gir seg selv foross så vi bitte små menneskebarn ikkeskal gå fortapt. Og i pinsen feirer vi atden opphøyde og hellige Gud sender sinÅnd til oss så vi bitte små menneskebarnikke skal bli igjen som foreldreløse barn.Alt Han gjør, den store og opphøyde,dreier seg om å hjelpe oss,redde oss, frelse oss, styrke oss, forståoss, oppmuntre oss, rettlede oss, gå medoss på veien. Tenk at Han gidder! Det erfordi Gud i sitt vesen er kjærlighet.Det er ikke uten grunn at KristusAllherskeren er et kjært motivi kunsten. Det er virkelig Han som ersjefen, og Han som er den sterkeste. Formeg er Kristus Allherskeren min sterkeredningsmann, min konge og Herre, ogsamtidig min mest fortrolige, min hjelperog beste venn i hverdagen, Han som bryrseg om hvordan akkurat jeg har det, selvom Han er opphøyd, stor og mektig.Kjersti Haave ReknesSommerDen sommertid nu kommerMed lyst og glede stor,Den kjære lyse sommerDa gress og grøde gror –Synger vi etter salmeboken (L. rev.nr. 394, NS nr.763) på denne tidenav året – og håper at sommeren ikkebare skal bli lys (det er ikke noe problemi midnattsolens land), men også godog varm. Forresten, uansett hvordansommerværet blir, så inntrer den storestillhet, arbeidsplassene stenger eller skrurned aktiviteten, skoleåret avsluttes, folkdrar på ferie – og for dem som av en ellerannen grunn ikke drar noe sted, men blirsittende hjemme, blir det ekstra stille.Godt å puste ut!Men om vi puster ut, fortsetter vinaturligvis å putte mat og drikkeinn; slett ikke alt kan settes på vent isommermånedene, det vet alle. Hva såmed det vi trenger for å leve forutenbrødet – ordene fra Guds munn? Ja, deforstummer ikke selv om også kirkenhjemme ofte er stengt fordi menighetenog presten med befinner seg ganske andresteder, gjerne slik at det er mil til nærmestegudshus: i skogen, på sjøen, på fjellog hei eller langt ute i den vide verden.Men vi vet alle at er det noe vi virkeligtrenger, er det alltid en mulighet til å fåtak i det. Hvor feriefolk ferdes, er detgjerne åpne kirker, og Guds ord i lommeformater alltid tilgjengelig.den ”Forklaring paa Vidners Eed”I som ledsager Christian 5.s NorskeLov fra 1687 heter det om fingrene somskal foldes på foreskreven måte: ”Denfemte og minste Finger betyder Legemet,ligesom det der er lidet og ringe at agteimod Siælen.” Skal vi ikke da også aktepå at sjelen får sin næring til livets opphold– året rundt?God sommer – for sjel og legeme!Erik Egeberg

Hilsen fra KvaløyHilsen fra SandnessundSå ble det endelig vår, og snøenhar forlatt oss for denne gangen.Mange er i disse dager opptatt med konfirmasjon,en stor begivenhet for bådekonfirmant og nærmeste familie. Jeghåper at konfirmantene har hatt en finLederne hilserKvaløy menighet har det denneI våren som alltid vært konfirmasjonsom har preget mai måned, vi vil be omGuds velsignelse for de konfirmantersom i vår har gjennomført konfirmasjonen.Det er også lagt ned et betydelig arbeidav en nominasjonskomite for å fremmekandidater til det nye menighetsrådsom skal velges i september dette år. Vivil rette en stor takk til de kandidatersom har sagt seg villig til å være medpå å gjøre en innsats for vår menighet.Selve valget vil nok prege arbeidet sommenighetsrådet gjør fremover.Vi vil i løpet av juni måned få til endugnad på Henrikvik gravlund, dervi planlegger å male redskapshus og rake.Jeg vil oppfordre alle til å gjøre en innsatsher. Jeg vil til slutt hilse dere og ønskedere en riktig god sommer, med ønskeom at vi alle kan få tid til å samles omOrdet og Gudstjenesten.tid og jeg er sikker på at de både har fåttny kunnskap og gode opplevelser som dekan ta med seg videre i livet. Gratulerermed feiringen av dagen!Menighetsrådet har de sistemåneder arbeidet med valglistentil kirkevalget til høsten. Arbeideter sluttført og vi har heldigvis fått noennye kandidater samtidig som flere av desittende har takket ja til å bli med i nesteperiode. Vi er glad for at det er menneskeri vårt sokn som ønsker å engasjereseg for lokalkirka vår og de oppgaversom skal løses i neste periode. Takk tildere som stiller og så er det nå opp tilmedlemmene av kirka å stemme på sinekandidater.Hilsen Tore OlsenSandnessund Kirke og Kulturbyggnærmer realisering, det har vi stortro på. I dette nummeret av ”Kvaløynytt”presenterer vi en skisse slik vi tenker atden kanskje kan se ut. Jeg både håperog tror at befolkningen her på Kvaløyastiller seg bak prosjektet og ser verdienav å styrke lokalmiljøet med et slikt bygg.Dette skal virkelig bli et livgivende ogsamlende aktivitetshus midt i sentrum avKvaløybyen.Hilsen Roar Holmstad3Hilsen fra HillesøyHillesøy menighet går en spennendetid i møte,- våre avholdte presterforlater oss etter 15 år i vår menighet. Jegvil tro jeg har mange med meg når jegpåstår de har utført et rikt og godt arbeidi menigheten med alle de prosjekter dehar fått istand.Vi vil savne dere, og vi ønsker derealt godt i deres nye stillinger iDrammens-distriktet og med deres nyebolig, som jeg vet dere gleder dere veldigtil å flytte inn i.Så kommer spenningen med hvavi får som deres etterfølger, håpernoen snarlig vil søke på stillingen somsokneprest i Hillesøy menighet.Vedlikehold av kirkelige anlegg eret stadig tilbakevendende tema, nåkan vi med glede konstatere at veien tilkirkegården på Brensholmen er ordnet.La oss håpe at Hillesøy kirke blir oppussettil sitt 125års-jubileum i 2014, derutvendig kledning og vindu er mesttrengende.Mjelde kirke er også i dårlig forfatning,og det er først og fremsttårnet som må restaureres, det er så dårligat det er avstengt nå, så vi får ikke brukekirkeklokkene.Vi skal blandt befolkningenpå Mjelde/Bakkejord se hva vi kangjøre ”med egne midler” for å få kirka ibrukbar stand.Da ønsker jeg alle en riktig godsommer,--husk kirkevalget 11. og 12 september!Hilsen Jon Olav Hansen

4Nytt kirke og kulturbyggKirke og kulturbyggkomiteenengasjerte høsten 2010 arkitektAmundsen til å utarbeide en skisseav bygget i tråd med de føringer somkomiteen har lagt i forhold til rom,funksjoner og beliggenhet. Dette blegjort for å kunne vise befolkningen påKvaløya, politikere og andre interessenterde muligheter som kan skapes i et sliktbygg. Den bærende ideen er å lage etbygg som inviterer forbipasserende inn ibygget, gjennom en åpen og innbydendearkitektur opp mot hovedferdselsåren påKvaløysletta. Samtidig henvender byggetseg til naturen og utsikten i øst og sydgjennom en åpen og tydelig form, enform som også skal fortelle at deler avbygget er en kirke.Bygget skal fungere både som enkirke og som et kulturbygg, og enbærende ide er det sentrale ”torget” somblir møtepunktet i bygget. Bygget skalknyttes sterkt til det maritime. Nærhet tilSandnessund kirke og kulturbyggfjæra og sjøen, kystkulturen som holdesgodt i hevd på Stakken er viktige elementersom også skal prege bygget. Fjæraparkenog bygget skal sees på som enintegrert enhet og forbindelsen til fjæra,sjøen og uteområdet skal ivaretas på engod måte i det videre prosjektet.Arbeidet er nå kommet så langt atvi nå ønsker å starte et forprosjekt.Forprosjektet skal planlegge og utrederegulering av tomteområdet, sørge foroptimal plassering av bygget innenforområdet som er båndlagt til offentligformål. Dette betyr at bygget vil kunneplasseres mer naturlig i landskapet nårman tar hensyn til de samlede arealersom vil inngå i reguleringsplanen. Videreskal forprosjektet avklare hvilke funksjonerbygget skal dekke, mulige samarbeidspartnereog samlet arealbruk ogtotalkostnad.Byggekomiteen vil bli utvidet/ endretfor å få en mer balansert sammensetningi forhold til det samlede prosjektnår vi nå skal over i en forprosjektfase.Det har vært avholdt møter med TromsøKommune både når det gjelder reguleringog selve gjennomføring av prosjektet.Bibliotek og Byarkiv arbeider medplaner for en mulig bibliotekfilial påKvaløysletta og det vil være formålstjenligå implementere disse planene inn i detteprosjektet. Vi har også drøftet prosjektetmed Kulturavdelingen i Tromsø Kommunesom også ønsker en avklaringrundt mulige deltakere i et slikt prosjekt.Kulturskolen har allerede signalisertønsker om øvingsrom i bygget.Vi tar sikte på å sende søknad omforprosjektmidler før sommerenslik at den blir med i økonomiplanen tilTromsø Kommune som skal behandleshøsten 2011. Vi gleder oss til fortsettelsen,skissen som nå presenteres gir oss enpekepinn på de muligheter vi står overfor– og når gode krefter samles om en fellesoppgave skal vi også få det til!Roar Holmstad

Gåsvær kirke 70 årMange har et forhold til Gåsværhelga,kirka og kirkegården påGåsvær.Det er i år 70 år siden Gåsvær kirke bleinnviet av daværende biskop WollertKrohn – Hansen og sogneprest i TromsøysundBerg Rollnes. Jubileet markeresmed festgudstjeneste under den tradisjonelleGåsværhelga søndag 24.juli i år.Gåsvær har lange tradisjoner somgravsted for folket ute på øyene.Den første kirkegården ble anlagt deri 1814, men ble først offisielt innviet i1848. I over 100 år før kirka ble bygget,ble det på sommeren holdt ”jordfestelsesgudstjeneste”.Presten foretok jorpåkastelseog lyste fred over de som varblitt gravlagt det siste året. Gåsværhelgable en viktig møteplass for folket. Deførste planene om å bygge en kirke komallerede i 1880, og den første innsamlingble satt i gang under sommerfiskepå Risøya i 1910. Det ble etablert etkirkefond, og under Gåsværsøndagen vardet fast tradisjon å holde innsamling tilkirka. I tillegg til kollekt ble det tradisjonå servere rømmegrøt og som førte til atkapitalen vokste jevnt og trutt. Den førstkirkekomiteen ble nedsatt i 1929, og iaugust 1931 ble Gåsvær kirkeforeningstiftet. Kirkeforening som i år feirer 80 årer i dag ansvarlig for drift og vedlikeholdKirkevalgetHer er kandidatlistene til valget.Vi setter stor pris på og vil gjernerette en takk til hver og en som har stiltsom representanter til rådene.Dette er et viktig arbeid og det er spennendetider i kirken de nærmeste årene.Lykke til med valget!Jon Børge FrafjordMenighetsrådsvalg i HILLESØY SOKNMenighetsrådets liste11. – 12. september 20111. JON OLAV HANSSEN, 66 år, LEIRSTRANDVEGEN, STRAUMSBUKTA, pensjonist2. LINDA BERGE LORENTSEN, 35 år, NAUSTVOLLVEGEN, BRENSHOLMEN, sykepleier3. HALGEIR JONNY HANSSEN, 41 år, LEIRSTRANDVEGEN, STRAUMSBUKTA, kirketjener4. KJELL BIRGER LORENTSEN, 68 år, SJØTUNVEGEN, KVALØYSLETTA, rektor5. HILDE ODDFRID OVESEN, 46 år, Brokskarvegen, VIKRAN, småbruker6. BENTE NELLY RICHARDSEN LUNDBERG, 49 år, STRAUMSVEGEN, KVALØYSLETTA, salgsfremmer7. JØRGEN YTTERGÅRD, 20 år, SJØTUNVEGEN, KVALØYSLETTA, lagermedarbeider8. ANNE LISE KRISTOFFERSEN, 53 år, BRENSHOLMVEGEN, BRENSHOLMEN, lærer9. ELIN ANNIE KARLSEN TEIGEN, 46 år, SALVEGEN, BRENSHOLMEN, renholder10. MAUDHILL AKSELVOLL LORENTSEN, 21 år, SJØTUNVEGEN, KVALØYSLETTA, student11. SILJE ANDREASSEN, 19 år, STRAUMSVEGEN, STRAUMSBUKTA, student12. ANNELI OTTARSEN, 41 år, SØRVEGEN, SOMMARØY, beredskapsmor13. ULRIK ERNST PETTERSEN, 68 år, Brokskarvegen, VIKRAN, pensjonist14. ØYSTEIN HARALD DALE, 58 år, STRAUMSVEGEN, STRAUMSBUKTA, selvstendig næringsdrivendeGåsvær / Kirkevalgav kirka. I 1939 ble det nedsatt en byggekomitefor ”Gåsvær småkirkeutvalg”.I 1940 var kirka under tak, på tross avkrigsutbruddet og mangel på byggematerialerDen store innvielsen skjedde26. august året etter. Nærmere 2000mennesker var samlet til denne begivenheten,og 34 barn ble båret til dåpen.Avisa Tromsø skrev følgende etter dennestorstilte innvielsen. ”Det var et stolt synå se den store flåten på et halvthundrefartøyer komme seilende inn på Gåsværhavn, som ble et nesten lite Svolvær nårMenighetsrådsvalg i KVALØY SOKNMenighetsrådets liste11. – 12. september 20111. TROND ARILD BAKKEHAUG, 43 år, EIDKJOSVEGEN, KVALØYSLETTA, daglig leder2. JOHN IVAR AGNAR NILSEN, 42 år, BERGHEIMVEGEN, KVALØYSLETTA, avd.leder3. MARIE HELENE MYRENG NILSEN, 72 år, INNELVVEGEN, KVALØYSLETTA, pensjonist4. KARINE HELGA HANSEN, 43 år, INNELVVEGEN, KVALØYSLETTA, aktivitetsleder5. PER ØYVIND SKOGMO, 34 år, EIDKJOSVEGEN, KVALØYSLETTA, politibetjent6. KNUT OLA HANSEN, 47 år, INNELVVEGEN, KVALØYSLETTA, selger7. LINE ELISABETH OLAISEN, 30 år, SJURELVVEGEN, KVALØYSLETTA, sykepleier8. GRETHE IRENE ISAKSEN, 48 år, INNELVVEGEN, KVALØYSLETTA, hjelpepleier9. EIRIK MIKKELSEN, 22 år, OLADALVEGEN, KVALØYSLETTA, snekker/tømrer10. TORE OLSEN, 36 år, EIDKJOSVEGEN, KVALØYSLETTA, daglig leder11. LISS HEGE HANSEN, 36 år, BERGHEIMVEGEN, KVALØYSLETTA, lærer12. LINDA CHARLOTTE BERNTSEN, 25 år, FJORDVEGEN, KVALØYSLETTA, studentDet skal velges 6 medlemmer og 5 varamedlemmer.Kandidatlisten er satt opp i prioritert rekkefølge.Du kan levere stemmeseddelen uten endringer.Vil du endre på stemmeseddelen kan du:- Gi kandidaten en tilleggsstemme ved å sette et kryss i ruten til venstre for navnet til kandidaten.Kandidaten får da to stemmer.- Tilføye navn på valglisten én gang. Disse kan ikke gis tilleggstemme.Kandidaten får da én stemme.- Stryke kandidater på valglisten ved å sette en strek over navnet.Kandidaten får da ingen stemme.Øvrige kandidater får én stemme hver ved opptellingen.Andre endringer vil ikke telle med i valgoppgjøret.Bruk blå/svart penn eller blyant.Menighetsrådsvalg i SANDNESSUND SOKNMenighetsrådets liste11. – 12. september 201111. og 12. september 2011!1. ROAR LEON HOLMSTAD, 53 år, LILJEVEGEN, KVALØYSLETTA, avd.leder2. ANN-SISSEL ENOKSEN, 44 år, SKARSFJORDVEGEN, KÅRVIK, førskolelærer3. SIGNOR EDMUND HANSEN, 59 år, SKULGAMVEGEN, KÅRVIK, høgskolelærer4. REIDAR FAGERHOLT, 47 år, MORILDVEGEN, KVALØYSLETTA, trafikkleder5. LILLIAN IRENE BORGEN KVARSNES, 59 år, RINGSELVEGEN, KVALØYSLETTA, kjemiingeniør6. JON BJØRNSTAD, 47 år, LANGHAUGTUNET, KVALØYSLETTA, pedagogisk/psykologisk rådgiver7. GRO THERESE ØVERENG LILLENES, 42 år, BORGENSVINGEN, KVALØYSLETTA, kateket8. ERIK HAAKON EGEBERG, 70 år, KVITUNGEVEGEN, KVALØYSLETTA, pensjonist9. ELLINOR SANDEN JENSEN, 54 år, SKULSFJORDVEGEN, SKULSFJORD, gårdbruker10. INGER HELENE WÅGSÅS IDRUPSEN, 44 år, RYLLIKVEGEN, KVALØYSLETTA, ergonomirådgiver11. GØRIL OTTARSEN, 38 år, MYRSNIPA, SKULSFJORD, helsesøster12. EVA RANDI SANN EVENSEN, 68 år, MORILDVEGEN, KVALØYSLETTA, pensjonist13. ASTRI LOUISE SØRENSEN, 75 år, RYLLIKVEGEN, KVALØYSLETTA, pensjonistLofotflåten kommer inn til kvels”tilegg til den tradisjonsrike Gåsværhelgamed gudstjeneste, nattverd ogIdåp, benyttes kirka i dag til konfirmasjon1.pinsedag, begravelser og vielser.Gåsværhelga er fortsatt den store begivenheta.1989 ble det startet opp med miljøhelgpå høsten med både lokalt Iog globalt perspektiv. Gudstjenesten påsøndagen er nå blitt en internasjonalgudstjeneste som også inkluderer demange utvekslingsstudentene som årligkommer til Universitetet i Tromsø.2006 ble Gåsvær kirkeforening tildeltI Tromsø kommunes Kulturvenpris forsitt arbeid med å ta vare på dette idylliskekirkestedet ute mot storhavet. Bak stårdet mange ildsjeler og mye dugnadsarbeidfor å holde ved like kirkebygget,kirkegården og føre tradisjonene videre tilkommende generasjoner.Til kirkens 50 årsjubileum skrev JanFjelltun:”På Gåsvær står der en kirkeved havgapets ytre led.Velsignet av kirkens Herretil alle som elsker Guds fred.Og kirken står som et merkesom sees fra land og havOg mange har takket for detteat Gud en kirke gav”.Vi ønsker dere alle velkommen tilfestgudstjeneste i Gåsvær kirke24.juliFor Gåsvær kirkeforeningJan Steinar Johansen, leder5Det skal velges 8 medlemmer og 5 varamedlemmer.Kandidatlisten er satt opp i prioritert rekkefølge.Du kan levere stemmeseddelen uten endringer.Vil du endre på stemmeseddelen kan du:- Gi kandidaten en tilleggsstemme ved å sette et kryss i ruten til venstre for navnet til kandidaten.Kandidaten får da to stemmer.- Tilføye navn på valglisten én gang. Disse kan ikke gis tilleggstemme.Kandidaten får da én stemme.- Stryke kandidater på valglisten ved å sette en strek over navnet.Kandidaten får da ingen stemme.Øvrige kandidater får én stemme hver ved opptellingen.Andre endringer vil ikke telle med i valgoppgjøret.Bruk blå/svart penn eller blyant.Det skal velges 6 medlemmer og 5 varamedlemmer.Kandidatlisten er satt opp i prioritert rekkefølge.Du kan levere stemmeseddelen uten endringer.Vil du endre på stemmeseddelen kan du:- Gi kandidaten en tilleggsstemme ved å sette et kryss i ruten til venstre for navnet til kandidaten.Kandidaten får da to stemmer.- Tilføye navn på valglisten én gang. Disse kan ikke gis tilleggstemme.Kandidaten får da én stemme.- Stryke kandidater på valglisten ved å sette en strek over navnet.Kandidaten får da ingen stemme.Øvrige kandidater får én stemme hver ved opptellingen.Andre endringer vil ikke telle med i valgoppgjøret.Bruk blå/svart penn eller blyant.

6Som vel alle har fått med seg erdet pakkesjau og snart flytting forfamilien Haave Reknes i presteboligen påBrensholmen. Kjersti og Runar er liksomblitt et salgs positivt lada begrep her utepå yttersia. Vi stiller dem noen spørsmålpå tampen..Dere har bodd i Nord-Norge imange år. Men hvordan havnadere på Brensholmen?Vi har bodd i Nord-Norge i 17 oget halvt år. Vi kom til Tromsøi januar 1994. Da skulle Runar væresjøforsvarsprest på Olavsvern og Kjerstivikarprest i byen. Runar hadde lyst til åfortsette i Nord-Norge siden han haddegode minner fra en barndom i Lofoten.Da det ble ledig stilling på Brensholmen,dro vi ut hit på en fin sommerdag forå bli inspirert, og Brensholmen minnetRunar mye om fjæra i Stamsund hvorhan bodde som barn. Vi var eneste søkertil jobben og dermed hadde ikke bispedømmerådetannet valg enn å ansette oss- vi var jo kvalifiserte... ;)Dere tar sikkert med mange godeminner fra tida her nord, er detnoe dere vil savne ekstra mye?Vi kommer til å savne alle vi er blittglad i her. Kommer til å savne allebarna og ungdommene som har værtmed i menigheten, alle foreldrene somhar vært med, alle medarbeidere somikke bare blir medarbeidere, men som vihar knyttet bånd til og de koselige eldrepå dagsenteret. Vi kommer også til åsavne den flotte naturen. Det er varmereog mer sol sørpå, men det er ikke så fintder uansett! I løpet av alle disse åreneer vi blitt en del av yttersia føler vi, ogvi har fått oss venner. Vi kommer til åsavne alle folkene her; gode naboer, devi har møtt på butikken, sunget i kor ilag med, pratet med på tilstelninger påungdomshuset, møtt i dåpssamtaler ogsørgesamtaler osv.Går det an å oppsummere jobbeni Hillesøy menighet og har derenoen spesielle ønsker for menighetenframover?Det har vært fint å jobbe i Hillesøymenighet. Vi har aldri føltvi har vært på kollisjonskurs hverkenmed menigheten eller menighetsrådet.Vi har hatt et godt samarbeid, og dethar vært spennende å få til en del påbarne- og ungdomsfronten. Noe av detfineste synes vi er å føle at vi har gjortting sammen med andre, at det harPresteparet Reknes flyttervært medarbeidere både blant voksne,barn og ungdom som har vært med pågudstjenester og ellers. Da vi kom var detvanskelig å få folk til å dele ut salmebøkerog si velkommen. Det var jo presten somjobbet i kirka. Men ganske snart var detfolk som tok på seg å lese tekst, og davi skulle være prøvemenighet løsnet detskikkelig. Den nye liturgien forutsattemange medarbeidere og det fikk vi til. Påvanlige gudstjenester har vi med en ellerto, men på litt større, som konfirmasjonog familiegudstjenester er vi blitt mange.Menigheten har utviklet seg til å hamange flere medarbeidere enn da vi kom.Alle barna og ungdommene som ogsånå føler seg som en del av menigheten /kirka er også noe nytt fra da vi kom. Viønsker at dette skal fortsette. De ungdommenesom er med nå, vil etter hvertflytte hjemmefra og ikke være med i detdaglige i menigheten, men det kommerstadig nye barn og ungdommer som vilvære med, bare de får muligheten. Deter vår erfaring. Og så er det viktig å haet øye for prinsippene i naturlig menighetsutvikling,det har vi forsøkt å gjøre,og det er en av nøklene til det vi har fåtttil og vil være en av nøklene til en positivtrend videre. Hvis menigheten har værtfornøyd med utviklingen som har skjeddmens vi har vært her, håper vi at folk imenigheten kan forsøke å ta disse tradisjonenevidere uansett hvilken prest somkommer. Kanskje vil den neste presten haandre gaver, evner og prioriteringer ennoss. Men folk i menigheten kan da selv tai et tak og videreføre noe av de tingene devil skal fortsette, og man bør helst gjøredet sammen. Det er så slitsomt alene...Fortell litt om hvordan veien videreser ut for dere mht jobb, skoler ogbosted..Vi skal flytte til Mjøndalen vedDrammen. Der har Kjersti fåttoverta barndomshjemmet til sin far, og viholder på å bygge hus der. Runar har fåttseg et vikariat som sokneprest i Drammen,og Kjersti har søkt på stillinger somtrosopplærer og diakon i ulike menigheteri Drammen. Vi tror hun vil få enav jobbene der. Audun håper å kommeinn på musikklinja på videregående,Guro skal begynne på ungdomsskolenpå en litt mindre skole (à la Ekrehagen iTromsø) i Mjøndalen, og Sigrid har fåttplass i barnehage rett over veien for dervi skal bo. Det siste blir litt enklere enni dag hvor barnehagen ligger i Straumsbuktaog vi må kjøre 14 mil for å få levertog hentet henne...Det har vært flotte 15 år her påyttersia, og vi flytter ikke fordivi er lei eller vil oppleve noe nytt. Viplanla allerede for 15 år siden at vi skulleflytte denne sommeren. Det passet medat Audun skulle på videregående og viønsker å komme nærmere våre foreldresom er blitt gamle. Vi ønsker å være mertil stede for dem de siste årene de lever.En tredje faktor var at nå var tiden innefor at vi fikk oss to stillinger i stedet forå dele en stilling. Det var ikke så lett å fåtil på Brensholmen. Det er et økonomiskspørsmål og et spørsmål om pensjon nården tid kommer. Og når tilbudet om entomt kom, følte vi at vi måtte slå til nåslik at vi ikke vil starte pensjonisttilværelsenmed masse gjeld, slik mange prestersom har bodd i tjenestebolig hele livet,gjør.Vi bygger et lite hus som akkurathar nok rom for vår familie. Menvegg i vegg ligger det gamle barndomshjemmettil Kjerstis far. Der er det tostore soverom og to alkover til å sovei, stue, kjøkken og bad. Vi har beholdtdette huset for å kunne ha masse besøkav folk nordfra! Så nå vet dere det! Vi vilikke glemme dere, og håper heller ikke atdere glemmer oss, men kommer på besøkbåde titt og ofte når anledningen byr seg.Det går flytog rett fra Gardermoen og tilDrammen. Og vi som har dratt søroverpå sommerferie hvert år siden 1994,kommer til å snu nesa nordover om somrenei stedet for. På gjensyn!Tusen takk for alt dere har vært og alt dere har bidratt med i skole,kirke og samfunn i de 17 årene dere har vært her!

Barnas7Fargelegg!Tegning: ASBJØRN TØNNESENSØNDAGSSKOLEN rett hjemmed barnebladet BARNAS14blader+Bok+Bestill på sondagsskole.noeller på telefon 22 08 71 00DVD= kun169,–(pr barn i gruppeabonnement)= kun349,–(privatabonnementhjem i posten)

8EcuadorfarereDenne våren har vi valgt å bytte utdet kjente å kjære i Norge meddet fremmede og uforutsigbare i et landlangt borte. Vi har vært i Ecuador ogjobbet som frivillige for Misjonsallianseni byen Guayaquil.Guayaquil er med sine vel 3 millionerinnbyggere den største byeni Ecuador. Misjonsalliansen etablerte segher i 1994, og har i dag et omfattendeengasjement i Nordområdet og på IslaTrinitaria. Misjonsalliansen arbeider medå bidra til myndiggjøring («empowerment»)av mennesker i områder hvorinfrastrukturen er dårlig. Man ønsker ågi de tilbake selvtillit, håp og mulighetertil å avgjøre og skape sin egen fremtid.I dette ligger også målet om å støttemenneskene til å ta i bruk evnene sineslik at de kan møte og løse både felles- oginviduelle problem. Det overordnedemålet er at menneskene i de områdenehvor Misjonsalliansen arbeider skal bedrelivskvaliteten sin både på det materielle,psykiske, sosiale og åndelige plan.Satningsområdene er skole og utdanning,arbeid blant funksjonshemmede, kirkesamarbeid,helse og HIV/AIDS, fotball,kurstilbud og mikrokreditt.Vi som kommer fra Norge er priviligerte– vi er født i et av verdensrikeste land, hvor alle basisbehov erdekket og ekstrem fattigdom er et begrepde færreste av oss skjønner hva er. Viønsket å gjøre noe med mening og detvar ikke vanskelig å gi fem måneder avlivet vårt til frivillig arbeid. Vi føler ossheldige som får være med å bidra av ossselv på denne måten. Totalt har vi værtåtte volontører denne våren. Vi arbeidergratis og betaler flybillett, kost og losjiselv. Arbeidet vårt er veldig varierendeog til tider krevende, men ikke én av ossangrer på at vi reiste.Da vi kom til Ecuador, 16. januar,startet vi opp med fire ukerintensivt spanskkurs, for å lære oss detmest grunnleggende av språket. Etterdette jobbet vi fire uker på ferieskole førvi startet å jobbe på Centro Creer - enskole for barn med spesielle behov. Barn,som av alt for mange i dette samfunnetblir sett ned på og forkastet, får nyemuligheter og lærer seg å mestre hverdagenpå sin måte. Det å jobbe med barnmed forskjellige funksjonshemninger,både psykisk og fysisk, er på ingen måteen lett oppgave og hver dag har sineutfordringer. Kultur og språk er noenav problemene vi møter, men med derørende historiene, den gode fremgangenmed barna og et givende arbeid ser vi atdet faktisk nytter.være volontør i MisjonsalliansenÅ har gitt oss flere goder. Vi har fåttmuligheten til reise endel i helgene og vihar fått sett landets mangfoldige sider.Ecuadors største byer er besøkt. Galápagosøyene,hovedstaden Quito, strandbyer,fjellbyer og jungelen har vi alle værtså heldige å få oppleve. Hver mandag erdet volontørkveld hos en av de tre norskemisjonærfamiliene, og her taes temaeropp som angår oss i hverdagen. Tro,fattigdom og kontrastforskjeller er noeav det vi har hatt samtale rundt. Tankerog frustrasjon kommer fort når vi serforskjellene i landet. Overdådig rikdompå den ene siden av muren, bambushusog høy kriminalitet på den andre.løpet av tiden vår her har vi fått høreI mange rørende historier. Vi har møttLaura som i en alder av 14 år ble solgt avfaren, i bytte mot ei ku. Vi har truffet eiung, døv mor som ikke har fødselsattestog derfor ikke arbeid, og vi møter dagligmange sterke sjebner i forbindelse medjobben vår. Historiene vi møter her røreross, og livet mange mennesker lever ernok tøffere enn vi kan skjønne. Likeveler vi alltid møtt med et smil, og engjestfrihet som vi i Norge kan lære myeav. Samme hvor lite de har, så vil de dele,og gleden og varmen som møter oss erutrulig.Tida vår her i Ecuador nærmer segslutten. Det har vært en lærerikog spennende opplevelse og vi har settfattigdom og urettferdighet på nært hold.Kontrastene er enorme mellom livettil mange av menneskene her og livethjemme i Norge. Vi håper at opplevelsenevåre her ikke vil bli glemt og at vikan bruke erfaringen vår til noe nyttig.Alt i alt - Ecuador har gitt oss en opplevelsefor livet.Karoline Pedersen og Aurora HansenMin salmeIdenne samleartikkelen skal vi senærmere på salmen “Lær meg åkjenne dine veie”. Salmen er forfattetav den danske presten og dikterenJacob Paulli i 1902. Paulli ble født 24.mars 1844 og døde 3. september 1915i en brann i stiftsgården i København. I1868 var Paulli ferdig utdannet teolog,og fra 1871 arbeidet han som prest iAsminderød og Grønholt på Nordsjælland.Hans fødeby København ble i 1876igjen hans tilholdssted, hvor han i tur ogorden virket som både kapellan, kongelighoffpredikant, kongelig konfessionarius,sokneprest og stiftsprost. Som forfatter gaPaulli ut prekensamlinger, kirkehistoriskeartikler og dikt. Paulli er særlig kjent forsalmen “Lær meg å kjenne dine veie”,som vi gjengir her:

Lær meg å kjenne dine veieog gå dem trøstig skritt for skritt!Jeg vet at hva jeg fikk i eie,er borget gods, og alt er ditt.Men vil din sterke hånd meg lede,jeg aldri feil på målet ser,og for hvert håp som dør her nede,får jeg et håp i himlen mer.Lær meg å kjenne dine tankerog øves i å tenke dem!Og når i angst mitt hjerte banker,da må du kalle motet frem.Når jeg har tenkt meg trett til døden,så si hva du har tenkt, o Gud!Da kan jeg se at morgenrødenbak tvil og vånde veller ut.Men lær meg fremfor alt å kjennedin grenseløse kjærlighet,den som kan tusen stjerner tennenår lykkens sol for meg går ned.Den tørrer tåren som den skapteMin salme / Annonserog leger såret som den slo.Dens vei går gjennom det vi tapte,den gir oss mere enn den tok.For mange, både ung og gammel,er denne salmen blitt kjær. Helesalmen bærer preg av å ha et personliginnhold, og kan oppleves nærgående oghjertelig. I sorg og glede, motgang ogmedgang, kan salmen tale til hjertetsinnerste.Paulli har funnet bibelsk inspirasjontil å skrive salmen. I 2. mosebok33,13 kan vi lese “Dersom jeg har funnetnåde for dine øine, så la meg se din vei,så jeg kan kjenne deg og finne nåde fordine øine, og kom i hu at dette folk erditt folk!”. I salme 25, 4-5 står det videre“Herre, la mig kjenne dine veier, lær migdine stier! Led mig frem i din trofasthetog lær mig! for du er min frelses Gud,på dig bier jeg hele dagen”. Syndefalletmedførte at alle mennesker fødes som9syndere, og menneskets egne veier førertil avgrunnen. Vi er helt avhengig av atHerren føder oss på ny, og leder og føreross frem og hjem. Herrens profet Esaiasbeskriver forskjellen mellom tankene ogveiene til Gud og mennesket “For minetanker er ikke eders tanker, og edersveier er ikke mine veier, sier Herren; somhimmelen er høiere enn jorden, såledeser mine veier høiere enn eders veier, ogmine tanker høiere enn eders tanker”(Es 55, 8-9). Salmen er en bønnesalmehvor salmedikteren ber om at han må fåkjenne Herrens veier, Herrens tanker ogikke minst Herrens grenseløse kjærlighet.Hvis vi kjenner den eneste sanne Gud ogden han utsendte, Jesus Kristus, vandrervi på Herrens veier. En slik kjennskap fårvi gjennom troen på Jesus.Gud gi at hjertet kan utføre sangen,og at Jesus, som frelser fra synd,død og fortapelse, kan lede den enkeltetil evig liv og salighet.KvaløyTaxiDin Taxi henter og bringer degtrygt dit du skal. Ring oss ellerta en av våre drosjerfra en holdeplass nær deg.Skal du ut å reise ellertidlig avgårde?Forhåndsbestill når det passer degpå telefon eller www.dintaxi.no.Bestill Din Taxi på02045BestKvaløyslettaAlltid åpent9100 KvaløyslettaTlf. 77 60 14 00

10AnnonserStakkevollvn 49 tlf. 776 41000www.hartvigsenbegravelse.noElektrikertjenester utføresA.J. Myrvang asAUT. TELE- OG EL-ENTREPRENØRKobbeveien 5, 9100 KvaløyslettaTlf. 77 65 21 00 Fax. 77 65 28 13elfag.no - Når du trenger elektrikerAndresensVaabenforretningAndresens VaabenEtablert 1870Storgata 53 – Telefon 77 68 24 03Geværer og ammunisjonSports- og Fiskeutstyr

Slekters gang11Døpte Kvaløy20.03 Herman BaklandInger Hansine Skorge Dalvik27.03 Adrian ArnesenTim Johansen31.03 Benjamin Johansen03.04 Hermine Wangen10.04 Sverre Kristian Benonisen17.04 Vetle Lauritzen24.04 Angela Melek CelikKarl Sverre HåkstadMartin Udrase-Brox25.04 Edmund Knobelauch Helgesen01.05 Elina Sofie PræbelSigurd Lauritzen Rognli08.05 Ingrid Alsvik SivertsenOskar HelgasonSofia Alsvik Sivertsen11.05 Frida Anelie Bakkehaug12.05 William Bergland29.05 Bjørnar Nikolai HauglidDøde Kvaløy27.04 Mille Karoline Jensine Paulsen14.05 Torhild Jonassen21.05 Johannes Norvald Johnsen24.05 Ludvik Johan Larsen22.05 Junn Nilli JensenDøde Sandnessund25.03 Åsta Brattsti08.04 Synnøve Annie Lunde06.04 Kirsten Lund08.04 Bjørnar Pedersen23.04 Helge Albrigtsen12.05 Elisabeth Alfredsen16.05 Elly HelmobakkDøde Hillesøy06.12 Arne Warberg16.01 Espen Echroll Pedersen26.01 Harry Marinius KorsbergViet Kvaløy19.04 Mariann Hansen ogTommy BergDøpte Sandnessund20.03 Vilja Marie Lydersen27.03 Tim JohansenHenrik Engevik Skildheim31.03 Benjamin Johansen17.04 Christian Tjosaas JotaLukas AglenGustav Kastnes GardenSunniva Veum LiljegrenJørgen Mikal Strand-HauglandKristian ImsNathalie Laél Oppedal DøhlDavid Efraimsen24.04 Jenny Andrea Engen25.04 Kian Solbakken01.05 Tomine Engeness Lien22.05 Adrian BøeHenrik Eivindssønn KarlsenGi en gave til Kirkens NødhjelpGironr: 1594 22 87248www.kirkensnodhjelp.noDøpte Hillesøy28.05 Signe Victoria LandauCasper Ingvald Nordstrand Sandmo29.05 Emilie Sommerseth

12KirkensmedarbeidereTromsø kirkekontor 77 60 50 90Kvaløy menighetskontorSlettatorget 8, postboks 40259279 TromsøE-post: kvaloy@kirken.tromso.noHjemmeside: www.kvaloy.orgwww.sandnessund.nowww.hillesoy.noMenighetskontoret er betjent hverdagerfra kl. 1030 til 1330. Prestene kan ogsåtreffes utenom kontortid etter avtale.Mandag er prestenes fridag.Sokneprest Kvaløy:Ola Døhl, (i permisjon) 481 32 050Sokneprest Sandnessund:Jon Børge Frafjord,Eineveien 40 415 72 393Sokneprester Hillesøy:Kjersti Haave Reknes ogRunar Reknes, Brensholm. 77 69 37 77Kateket:Tarald Varhaug, Kaldfjord 77 69 57 23Organister:Leif Arne Pettersen 77 69 55 92Tonje Braaten 971 82 2 89Runar Reknes 77 69 37 77Kirketjenere:Harald Isaksen, Kvaløy krk. 77 69 55 82Halgeir Hansen, Hillesøy 913 51 971Jon Bjørnstad, Interimskrk. 452 04 867Kvaløy menighetsrådLeder:Tore Olsen 900 30 576Sandnessund menighetsrådLeder:Roar Holmstad 995 20 028Hillesøy menighetsrådLeder:Jon Olav Hansen 951 44 761KvaløynyttUtgis av Kvaløy-menighetene;Kvaløy, Sandnessund og Hillesøy sokn.RedaktørErik Egeberg 900 56 277erik.h.egeberg@gmail.comRedaksjonsmedlemmer:Bjørn Inge Pettersen 905 66 735Lisa Sjurelv 992 98 836Ragnhild Stenersen 415 48 999Vårin Kvitberg 951 20 559Helen Einaren 982 32 109Frivillig kontingent kr. 150,- pr årGironr.: 4750 15 91218Neste nummer:Stoff som skal med i neste nummer måsendes til menighetskontoret innen21.08.2011Trykkeri:Norbye & Konsepta TromsøTlf. 77 60 03 80 - Fax 77 60 03 90Velkommen til gudstjenesteDato Dag Tid Sted Liturg Organist Andre opplysninger19.06 Treenighetssøndag 11:00 Kirketomta JF TB26.06 2.s.e. pinse 11:00 Mjelde kirke KR RR Dåp12:00 Kirkevær/ sandøy JF03.07 3.s.e. pinse 11:00 Kvaløy kirke JF LP Dåp11:00 Hillesøy kirke KR RR Dåp17.07 5.s.e. pinse 17:00 Håkøybotn kirkegård KO LP24.07 6.s.e. pinse 12:00 Gåsvær kirke KO TB Dåp og Nattverd31.07 7.s.e. pinse 17:00 Henrikvik kirkegård KO LP07.08 8.s.e. pinse 11:00 Hillesøy kirke vikar vikar11:00 Kvaløy kirke KO LP Stevne, Nattverd14.08 9.s.e. pinse 11:00 Tromvik helsehus vikar TB Nattverd21.08 10.s.e. pinse 11:00 Kvaløy kirke JF LP Dåp17:00 Bentsjord kapell vikar vikar28.08 11.s.e. pinse 11:00 Hillesøy kirke vikar vikar Nattverd11:00 Kirketomta JF TB 1. klasses17:00 Lauklines forshus vikar vikar04.09 12.s.e. pinse 11:00 Kvaløy kirke vikar LP Nattverd11.09 13.s.e. pinse 11:00 Kvaløysletta int JF TB Konf presentasjon15:00 Skogvik skole JF TB Konf pres + 4-årsbok18.09 14.s.e. pinse 11:00 Kvaløy kirke JF LP Konf presentasjon17:00 Hillesøy kirke vikar vikar Konf presentasjon18:00 Vengsøy bedehus JF TB Konf pres + 4-årsbok25.09 15.s.e. pinse 11:00 Kvaløysletta int JF TB 4-årsbok11:00 Slåttnes ungdhus vikar vikar Fam gudstj. 4+6+8 år17:00 Kårvik grendehus JF TB Konf pres + 4-årsbok17:00 Mjelde kirke vikar vikar Nattverd02.10 16.s.e. pinse 11:00 Kvaløy kirke JF LP 4-årsbok11:30 Bentsjord kapell vikar vikar Fam gudstj. 4+6+8 år17:00 Trondjord eldrebolig JF TB Kof pres + 4-årsbok09.10 17.s.e. pinse 11:00 Kvaløysletta int vikar TB Nattverd16.10 18.s.e. pinse 11:00 Kvaløy kirke JF LP11:00 Hillesøy kirke vikar vikar Fam gudstj. 4+6+8 årStevnet i Kaldfjord begynner fredag 5. august kl 16. Fortsetter lørdag 6. august med forsamlinger kl 11,16 og 19. Avsluttes søndag 7. august med gudstjeneste kl 11 og forsamling kl 16. Stevnet er i KvaløyKirke. Alle er hjertelig velkommen.Den Luthersk Læstadianske Menighet i KaldfjordMinner om andakt på Havtun annenhver onsdag kl 12:00, og andakt på Kvaløysletta sykehjemhver torsdag kl 11:00 med nattverd første gang i måneden.Da Ola Døhl er i pappapermisjon og Kjersti og Runar Reknes slutter er det flere steder med vikar ennvanlig i lista vår på dette tidspunkt.JF Jon Børge Frafjord, KO Knut Olstad, RR Runar Reknes, KR Kjersti Reknes,TB Tonje Braaten, LP Leif Arne Pettersen(Det kan forekomme endringer, sjekk derfor nettsidene og lokalavisen)