12.07.2015 Views

2009-2 - kirkene i Kragerø

2009-2 - kirkene i Kragerø

2009-2 - kirkene i Kragerø

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

For et drøyt år siden skreiv Lydia og Olav Drevland i ”Vi snakkes” etter å hajobbet i Ilula, Tanzania i tre måneder - på et barnehjem for 32 jenter. Vedpåsketider i år var de to på nytt i Ilula, for å besøke jentene og de somjobber på barnehjemmet, og for å se hvordan utviklinga der går. De kunnefortelle mye positivt nytt fra ”hjemmet”, - i denne omgang bringer vien prat som Olav gjorde med en av de jentene som nå er ferdig med detskoletilbudet som Ilula har å tilby, og som av den grunn er ferd med åreise ut – til nærmeste by med relevant utdanningstilbud. Det skal handleom Beatrice Tenywa, - hun ble født 28. mai 1989 – og har altså fylt 20 årnår dette leses. Vi ber Beatrice fortelle litt om livet sitt slik det har artaseg til nå.er født og oppvokst i landsbyenSokoni, som ligger 4-5 kilometer her”Jegfra barnehjemmet. Jeg er eldstejenta i enfamilie som bestod av fem personer: mamma, pappa,en bror, en søster pluss meg. Alle i familien vargode venner, men vi var fattige og bodde i et sværtenkelt ”mudhouse”. Vi hadde ikke noen dyr ellerjord til å dyrke noe på. Det eneste vi kunne gjøre forå skaffe oss det absolutt nødvendigste, var å samleved, brensel, og så prøve å selge det hver dag. Ved åjobbe hardt alle sammen i familien, klarte vi å skaffepenger til mat og klær - så vidt – og vi kunne gånoe på skole. Men så, i 2002 , da jeg var 13 år, dødemamma – av AIDS. Det var fryktelig å miste henne,men vi hadde heldigvis fortsatt pappa til å ta seg avoss ungene. Men i 2003, ett år etter at mamma døde,døde pappa også – av samme sykdom som mamma.Da var det jeg, som da var 14 år, som skulle væresjefen i familien og ha hovedansvaret for at de tosmåsøskena mine og jeg selv hadde det vi trengtefor å overleve. Det ble ikke lett…. Vi tre barna måttejobbe enda mer enn før, og på grunn av det, og fordivi ikke kunne klare å skaffe skolepenger, kunne viikke gå på skole. Svært ofte var det slik at vi barekunne spise en gang om dagen, og da var det alltidogali, en grøt kokt på mais og vann. Senger hadde viikke, vi lå rett på jordgulvet med en kanga, et storttørkle, over oss.Etter at vi hadde bodd noen uker for oss selv, ble vitatt hånd om av en tante. Men hun hadde familieog barn selv, - det var fattigslig hos dem også, såtante jobba mye og hadde det veldig travelt. Hunlaga derfor ikke mat til oss slik vi trodde at hun villegjøre da vi flytta til henne. – Etter hvert måtte vireise videre til en onkel av oss. Han hadde, sammenmed kona si, seks egne barn pluss en foreldreløsnabogutt som de hadde tatt til seg. Så bodde onkelsforeldre der, og med oss tre barnai tillegg, ble vi fjorten stykker ihusholdningen. Så selv om onkelhadde litt jord til å dyrke mais på,ble det vanskelig å skaffe mat tilalle. Vi jobba på jorda fra klokka kkaseks om morgenen til klokkaseks om ettermiddagen, - i heleden tida det var dagslys til åarbeide i. Skolegang kunne detikke bli noe av. Heldigvis varbåde onkel og familien hanssnille mennesker, - det var idet minste en oppmuntringfor oss og vi har fortsatt godkontakt med dem.I 2004 møtte onkel en mann som fortalte han omIlula Orphan Program, - et hjelpeprogram forforeldreløse barn – drevet av en norsk dame, BeritSkaare. Etter mange samtaler og etter å ha sendtsøknader om støtte for meg og søskena mine, fikkvi positivt svar i 2005: vi fikk hver vår sponsor fraNorge, de betalte skolepenger for oss og vi kunne allegå på skole igjen. Det var virkelig en stor dag i våreliv den dagen vi igjen kunne ta på oss skoleuniform,ta skolebøkene under armen og gå på skole igjen.Den 30. mars 2006, rett etter at Berits nyebarnehjem i Ilula hadde åpna, kunne jeg flytte innher. Jeg husker dagen veldig godt, fordi det var heltspesielt for meg å få bo i et ordentlig hus, få egenseng, få god mat til faste måltider og få gå på skoleregelmessig, hver dag . Og så var det spesielt å få bopå et sted der det var bare snille mennesker, som villegjøre livet godt for oss. Jeg ble raskt kjent med de31 andre jentene som skulle bo på barnehjemmet.Selv om det var stor aldersspredning på oss, - vi er2


fra 7 til 19 år -, så ble vi fort kjempegode venner.At vi som var størst, måtte lære oss å ta oss av deminste jentene, var bare fint – for da lærte vi oss å taansvar for hverandre. Jeg vet at veldig mange gjerneville bo her på hjemmet, men at ikke alle kan få denmuligheten. Så jeg takker Gud for at jeg er blant deheldige som har kunnet bo her i tre år – og for atjeg da har kunnet studere og arbeide hardt. Jeg likernemlig kjempegodt å gå på skole, særlig er jeg gladi historie og i språkfag.. En stor takk til de som hargitt meg mulighetene til skolegangen, ja til et nyttog bedre liv, - først og fremst til IOP, til Berit og tilsponsorene mine i Norge, Bodil og Cam i Drammen.Nå er jeg kommet så langt i skolegangen at jeg måreise til et nytt sted for å kunne komme meg videre– mot målet mitt som er å bli journalist. Jeg gledermeg veldig til å begynne på den nye skolen, - denligger i Image, som er ganske langt herfra. Men jeger veldig lei meg også for å måtte forlate hjemmether, og ikke minst kommer jeg til å savne Berit,de andre jentene, sangen vår og dansinga. Menheldigvis skal jeg være her i alle feriene mine, det erjo hjemmet mitt, - da kan jeg forhåpentligvis gi litttilbake til senteret her for alt det jeg har fått her”.Vi takker Beatrice for at hun har villet dele litt avlivserfaringene sine med oss. Så er vi freidige nok tilå nevne at for 120 kroner pr måned kan vi som leser”Vi snakkes” gi ungdom som Beatrice mulighetenetil et bedre liv nå og en trygg framtid. Det er bare åta kontakt med Lydia eller Olav så kan det ordnes, -tlf 35982361 – 35987983 – 91700523.3


SALMESKATTERGAITHERKVELDDINE FAVORITTEREVANGELISKE SANGER FRA KIRKE OG4BEDEHUS


Skjærgårdssang 2008 ble en flottopplevelse for oss som arrangører.Det var utrolig å se en fullstappetSkjærgårdshall i Langesund medpublikum fra hele Norge som haddemusikkfest med Gud i sentrum.Stiftelsen Skjærgårdsgospel erderfor igjen stolt av å kunnepresentere; allsangfestivalenSKJÆRGÅRDSSANG i Langesund,07.- 09. August <strong>2009</strong>.Skjærgårdssang vil presentere etbredt utvalg av kristen musikk.Programmet vil være variert ogspenne fra GAITHER KVELD med etknippe Gaitherartister som BuddyGreene, Kim and Dean Hopper, ogden blinde pianisten Gordon Mote,alle kjent fra Homecoming DVDene.Gospel med bla. Andrae Crouch,ARTISTENES FAVORITTSANGER medbla. Rune Larsen, Anita Hernes ogPer Erik Hallin SANGSKATTER FRAKIRKE OG BEDEHUS hvor RolandUtbult, Gunstein Draugedalen,Anita Hernes, Roland Lundgren ogGUTTANE er invitert til å delta.I tillegg til opptredener og konserterhar vi et ønske om å løfte fremsanggleden og fellesskapet i sangen.Mye av programmet vil være pregetav samspillet artist og publikum ogdet vil bli gitt mange anledninger tilå bli med i sangen.For mer informasjon:www.sgsang.noSkjærgårdsgospel 35 98 24 48Billetter: Billettservice: 815 31 333Morten Skjævestad, Erik Jonassen og Svein Olsen kliner tilmed ny festival!5


SommerANDAKTENav Bente Heibø ModalsliSommertankerEr en sommerandakt noe annerledes ennen vinterandakt? Det måtte jeg tenkeskikkelig igjennom da jeg ble bedt om åskrive en ”sommerandakt” til menighetsbladet.Livet er kanskje litt annerledes om sommeren? Littmer fylt av liv og lys og luft som for mange av oss girmer energi og krefter. Påvirker det troen vår ? Jegtror ikke det. Fordi sommerdagene som vinterdagene– høst og vårdagene for den saks skyld - er sattsammen av livets mange hendelser. Både gleder ogsorger. Sånn er det hele tida. Og sånn arter min troseg, at bønn og rop til Gud veksler med takk og lovsang.Slik opplever jeg at mange mennesker har det.At mens naturen strutter og sola skinner kan hjertetgråte og sørge, og mens snøen fyker og mørket senkerseg tidlig kan gleden og takken finne sitt språk i oss.Vi rammes av livets hendelser både utenfra og innenfra– og så kan vi få uventede og overraskende gleder.Det er godt at det er sånn, vi er ikke herre over livetpå den måten av vi til enhver tid vet, og kan beregnehva vi trenger. Vi trenger en som er større enn ossog som kan gi oss det vi trenger når vi trenger det.Å hengi seg til denne tilliten til Gud er den størstetrosøvelsen både sommer og vinter. Vi trenger ord tiltrøst og ord som uttrykker glede.To vakre dikt av Tove Houck skal si noe om dettesammensatte livet, som gjør oss både ydmyke ogtakknemlige.6ET ANNET STÅSTEDjeg har reist i tidenopplevd glede, fått nye sår.Har funnet, mistet,er forandret.Har et annet ståsted.Går med større ydmykhet inn i framtiden.BLOMSTRINGSØYEBLIKKta vare på blomstringsøyeblikkene i livetGi deg hen til dem, lev demLivet er ikke bare blomstringsøyeblikkDet er frøtid og grotid i en mørk jordDet er en sammenfoldet plantesom langsomt strever med å strekke seg mot lysetSå åpne deg oppikke lev dagene som en uforløst knoppSe, opplev og ta vare på blomstringsøyeblikkene!


Valg09KANDIDATER VEDMenighetsrådsvalget <strong>2009</strong>KRAGERØ MENIGHETSRÅDnavnfødtKari Simonsen Langlo 1941Ragnhild Landsend Monsen 1959Inger Brunsvik 1946Ole Bjørn Hvattum 1952Terje Wiken 1950Rose - Mari Jørstad 1947Tove Susanne Strand 1964Anja Christine Røhn 1966Eva -Lise Bremnes Andresen 1947Åse Lauritsen 1954Olaf Tovsen 1937Berit Kristin Hegland 1961For Kragerø sokn skal det velges 8 medlemmerog 5 varamedlemmer.SKÅTØY MENIGHETSRÅDBjørg Ellegård Andersen 1955Else Lill Blankenberg 1953Erik Ballestad 1955Åse Strøm 1952Hans Thorvald Gautefald 1946Eli Bråtømyr Dippner 1954Per Johnny Thoresen 1953Ragna Helen Gundersen 1955Else Marie Ahl 1945Tone Aasvik 1949Toril Aasvik 1948For Skåtøy sokn skal det velges 6 medlemmerog 5 varamedlemmer.LEVANGSHEIA MENIGHETSigne Liv Lundheim 1938Nils Sandvik 1959Åse Marie Lundkvist 1947Olaf Peder Lindheim 1945Gunn Bjørnstad 1947Gunvor Elise Ufsvatn 1959Elin Størdal Jacobsen 1944Svein Byholt 1953Reidar Georg Tveit 1953For Levangsheia sokn skal det velges 4 medlemmerog 5 varamedlemmer.KRAGERØ SOKN:Skolen på FeierheiaLEVANGSHEIA SOKN:Levang gamle skole, Stabbestad skoleSKÅTØY SOKN:Skåtøy skole, Tåtøy skole, VelhusetJomfrulandMer detaljerte opplysninger vedr. denpraktiske gjennomføringen av valgetvil vi komme tilbake til, bl.a. i forbindelsemed valgkortene som skalsendes ut.7


Trøtte og nedlesset med bagasje, men med høy reisefeber. Alle trappet vi opp,tidlig som bare det. Utenfor Ungdomsskolen i Kragerø ventet buss og guide somskulle hjelpe oss av gårde på ferden til det store utland. I nesten to år hadde vigledet oss til uka som skulle by på nye opplevelser, mange timer på buss og tidmed gode venner. Nå var dagen her og det var nesten litt rart. Et par (mange) småbekymra foreldre vinket farvel, mens vi kjørte av gårde. Nå var vi på vei. Lite visstevi ca. hundre som hadde meldt oss på om hva slags inntrykk denne turen kom til ågi oss. For inntrykk det, ble det mange av.EN AKTIVMed nærmest numne rumper ankom vi Fredag kveld var det nemlig klart for folklore. BådeAuschwitz onsdag kveld. Da hadde vi elever og foreldre ble dratt opp til en runde polskvært på reisefot siden tirsdag morgen. folkedans. Den eldre garde viste dansemoves eleveneEtter en tur innom Sverige, en kontroll og utallelig bare kunne drømme om, for vi var nemlig de minstmange timer buss, nærmet øyelokka seg knærne og rytmiske på gulvet. Sjarmerende og morsomt, spesieltvi stupte i seng. Dagen etter skulle vi nemlig besøke når de som opptro satte i gang og spilte Per Spellmannble det ekstra god stemning.konsentrasjonsleirene Auschwitz en og to, og dagjaldt det å være opplagt. Torsdag morgen kom og vi Lørdag var det klart for en del timer buss og Tyskland.Vi var alle litt triste for å forlate Krakow ogtrodde vi var forbredt på det vi skulle til å se. Det varvi derimot ikke,Polen, for herhvert fall ikkekoste vi ossjeg. Gjennomført.Rutinert.Sinnsykt. Historierhjemmefrableknet heltmot realitetenvi nå plutseligfikk skyvet opp iansiktet. Det blenesten uvirkelig,for det var såstort. Så veldigmye større enndet vi haddeforestilt oss.Krakow. En by vi alle lettere forelsket oss i. Fredagble det etter en tur i saltgruvene, polens største turistattraksjon, tid for shopping i Krakow. Som turistermed lommene fulle av penger slo vi oss løs, og ihvert fall en del av jentene hadde flere bæreposer enndet var mulig å bære innen lunsj. Mange av oss tokogså en tur innom Maria kirken og angret absoluttikke etterpå. Mange timer med shopping tok på,men slitne armer og såre føtter måtte bare holde ut.8Kos i Krakowvirkelig. Mendet som møttesoss i Tysklandvar absoluttingen skuffelse.En avslappendeettermiddag iTropical Island,med bading ogminigolf, varakkurat det vitrengte etternoen dager medmange inntrykk.Vi koste oss ivarmen og var i et lite øyeblikk charterturister i et ellerannet tropisk land.Nærmest alle var en t-skjorte rikere etter besøket påHard Rock Café i Berlin. Fredag ble vi mettet på denkjente restauranten før fangeleiren Sachsenhausensto på timeplanen. Stedet hvor tidsvitnet vi haddemed oss, Torstein Axelsen, hadde sittet i 2 og et halvtår lå bare en kort busstur unna hovedstaten. Det bleen følelsesmessig tur rundt på leiren, hvor vi så hvor


GLIMT FRA FRILUFTS GUDSTJENESTEpå Stangnes2. pinsedag i samarbeidmed turistforeningenANKERPLASSEN 30 ÅR– Biskopen kommer!Den 12 juli i år blir det jubiléumsgudstjenste iFriluftskirken på Jomfruland. Kirkens Sommer-tjeneste hadde friluftsgudstjenester på Jomfrulandfør dette også, blant annet ved ”Kittelsentjernet”.Den 14. mai 1979 undertegnet Christian AnkerSørensen en leiekontrakt med Skåtøy menighetsrådhvor det går fram at en parsell av hans eiendompå Jomfruland, gnr. 29, bnr. 1 i Skåtøy leiesbort for en sum av 5 øre pr. år. Kontrakten varer sålenge menigheten har interesse av det og parsellengår etter dette tilbake til grunneieren. Parsellen haren størrelse av 250m² og har fått navnet Ankerplassen,gnr. 29, bnr 298.Gjennom alle disse årene har det jevnlig blittholdt gudstjenester på Ankerplassen. Massevis avhyttefolk og feriegjester har deltatt på gudstjenestenesammen med fastboende i Skåtøy og Kragerøsokn. Mange barn har fått sin dåp på dette kirkestedetog 2 ungdommer har blitt konfirmert der.Ankerplassen er et godkjent vigselsted fordi det eren ”Friluftskirke”. Både i sol og pøsregn har mangebrudepar gitt hverandre sitt ja på dette stedet.Friluftskirken er et vakkert og spesielt ”helligsted”på Jomfruland. Den naturlige bakgrunnsmusikkener bølgene som slår mot rullesteinene påutsida, og fuglekvitteret i trærne som omkranserkirkestedet. Høytiden skapes av det som skjer der.Det er bygget opp et enkelt steinalter, og sitteplasseneer flate tømmerstokk-benker.Søndag den 12.juli kl. 12.00 feires Ankerplassens30 års jubiléum. Biskop Olav Skjeveslandkommer, 2 barn skal døpes, Ivar Gundersen leseregne Jomfrulandsdikt, lokale musikalske krefter vilbidra under ledelse av kantor Gunvor Fjellheim,medlemmer av Skåtøy menighetsråd er også med,sammen med forhåpentligvis mange fastboende ogsommergjester. Vi gleder oss!Bente Heibø Modalsli,prost og sokneprest i Skåtøy sokn10


FolkedansmesseI STØLE KIRKE.og sønner vandrer i sporet, van-dreri sporet av slekters ers gangpå en”Døtrehellig veiunder dans og sang. Vi drarfrem under dans og sang”.Slik lød koret da messen ble innledet med prosesjontil taktfaste folkerytmer denne fine vårdagen imai i Levangsheias storstue.Et eget prosjektkor under ledelse av kantor GunvorFjellheim ledet messen sammen med et egetorkester.Annika Westgård og Ragnhild Knudsen spiltefele. Videre hadde man fått med seg Rune Klakeggpå trekkspill , LeifSolberg på kontrabass og fireflinke folkedansere ere fra Sannidal.al.Liturg og tekstleser ser var prost Bente Heibø Modalslili og det var nattverd.Dette ble en annerledes gudstjeneste – med annentype musikk en det en er vant til i kirken, og medgode kristne tekster som til sammen ga en sterkåndelig opplevelse,En tilhører sa at det var den fineste gudstjenestenhun hadde opplevd. Slikt frister til gjentakelse oggir mot til å gå nye veier for å fremme evangeliet tilbåde gamle og nye kirkebesøkende.11


FREKKHETENS kristenNÅDEGAVEELLERnestekjærlighet?Under overskriften ”Frekkhetens nådegave”kunne vi i forrige nummer av Visnakkes lese et innlegg som gikk tilkraftig angrep på en innsamlingsaksjon til sivilbefolkningeni Israel.Dette var trist lesning. Går det virkelig an å bliså part i en konflikt der to folk lider, at bare denene parten har krav på hjelp?Vi vet at Norge hvert år gir millionbeløp tilbefolkningen på Vestbredden og i Gaza.Det er bra så lenge pengene går til oppbygging avødelagte bygninger og annen hjelp til sivilbefolkningen.Vi vet at frivillige organisasjoner samler innpenger til palestinerne i disse områdene. Blantannet har Norsk folkehjelp ved flere anledninger,senest i forbindelse med 1.mai, samlet inn pengertil dette formålet. Det er bra, for den palestinskebefolkningen har opplevd store lidelser på grunnav konflikten i Midtøsten. De trenger vår hjelp.Men er det virkelig mulig og ikke se at her erdet to folk som lider? Innsamlingen til flyktningenei Israel skal ifølge aksjonskomiteen gå til akuttmedisinsk utstyr, mat, klær, husrom, madrasser,tepper, bomberom; sanitæranlegg og ventilasjon.Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.Så velger vi selv hvem vi vil gi vårt bidrag til, også gleder vi oss over at andre vil støtte andre somogså lider. Å samle inn penger til både det palestinskeog det jødiske folket er kristen nestekjærligheti praksis. Å kalle dette frekt er, nettopp, frekt.Jeg håper at slike holdninger ikke skal oppfattessom menighetsbladet eller Kragerø kirkes holdningtil en tragedie der mange trenger hjelp.En oppfordring til slutt. Redaksjonen av Visnakkes bør vurdere om dette er det rette organfor den slags ytringer. Vi har en lokalavis som erveldig åpen for innlegg. Etter min mening børslike innlegg heller komme til uttrykk der enn i etmenighetsblad.Jeg ønsker lykke til med arbeidet i menighetsbladet,og håper det kan være et blad som bådegjenspeiler det som skjer i menigheten og er medpå å inspirere til arbeid i det godes tjeneste.Einar Solbekk”MIN MENING” I KIRKEBLADET”Vi snakkes” har i hvert nummer innlegg som er merka ”min mening”.Noen lesere oppfatter disse meningsytringene som redaksjonens mening.Slik forholder det seg ikke – alle ”min-mening”-ytringer står for skriverens regning – derfor erredaksjonen også nøye med at disse undertegnes med navnet på den som skriver.Redaksjonen oppfordrer leserne av ”Vi snakkes” til å skrive i bladet, - frist for å levere stofftil første nummer etter sommeren er 15. september. Velkommen med det du har på hjertet.Redaksjonen


MinMENINGVennligstBergitHauglandFORSTYRR!Vennligst forstyrr, er overskrifta i en landsomfattendekampanje fra Redd Barna som nålanseres overfor barnehager og skoler. Kampanjenhar som målsetting å få voksne til å bry seg. Tilå våge å si ifra om barn som utsettes for vold, overgrepog annen omsorgssvikt. I dag møter redde barn reddevoksne, heter det i kampanjen. Vi er redde for å ta feil.Vi tør ikke melde fra om det vi ser.Nylig ble det avdekket at svært mange av landetskommuner må gjennomgå og forbedre sin styring ogsamordning av barnevern, helse- og sosialtjenester tilutsatte barn og unge. Av de 114 kommunene helsetilsynetog fylkesmannen kontrollerte er det svikt i oppfølgingeni hele 90 av kommunene, også i Kragerø. Detteer alarmerende.Hva betyr dette konkret? Jo, det betyr at vi somsamfunn ikke tar godt nok vare på de mest sårbare blantoss. Vi vet om, og ser på, at enkelte barn hver dag leverunder forhold som vi mener de ikke har godt av. Deter enighet om at barn tar skade av å leve med vold ellertrusler om vold, vi fordømmer foreldre som lar sine barn”gå for lut og kaldt vann”, men allikevel klarer vi ikkeå sikre godt nok at disse barna får den hjelpen de harbehov for.Men gjelder dette bare kommunalt ansatte? Hvilkeansvar har vi som vanlige borgere for å si ifra om ungervi kjenner som vi tror ikke har det godt? Vil vi forstyrreprivatlivets fred? Det er mange måter å bry seg på.Fotballtrenere, bestemødre, naboer og andre som giroppmerksomhet og tar ansvar i det daglige viser seg harstor betydning for barn som strever. Fortsett med det!Men i tillegg til dette må vi alle av og til si ifra endatydeligere. Fordi vi ikke kan tillate at barn ødelegges ide viktigste åra av sitt liv. Derfor trenger vi alle en slikholdningskampanje som Redd Barna nå har igangsatt.Det har vært mye snakk om offentlig omsorgssviktoverfor barnehjemsbarna. Noen har rettmessig fått sinerstatning, og mange sliter med store traumer etter enødelagt barndom på institusjon. I dagens Norge stårvi også i fare for å begå offentlig omsorgssvikt ved atvi IKKE SER de barna som trenger hjelp, og ikke girde og familiene deres den oppfølgingen de trenger forå snu et destruktivt mønster. Mange av foreldrene blekanskje sjøl svikta som barn, men vil kunne være godeforeldre hvis de får hjelp tidlig nok. Det er offentligomsorgssvikt å faktisk ha muligheten til å skape en forskjellfor noen, men ikke benytte seg av denne muligheten.Hvem er det i vårt samfunn som roper høyt til støttefor barnevernsbarna? Hvem er det som tør å forstyrreoss andre med disse ubehagelighetene? Hvem bryr seg?Hvorfor er det så taust om at noen av våre barn utsettesfor vold og overgrep hjemme? Hvilke politikere vil hadette som kampsak til høstens valg?Gjennom økt kunnskap blir vi sikrere og tør si ifranår vi bekymrer oss, vi blir mer modige og trygge. Vedå vite mer blir den jobben vi gjør mer profesjonell ogvi skaper tillit til de menneskene vi er i kontakt med.Derfor må det bevilges midler slik at helsesøstere, barnehageansatte,lærere, leger, barnevern, politi og andresom har med barn å gjøre vet hva de skal se etter og hvade skal gjøre.I Kragerø kommune foregår det et prosjekt som heter”Se meg!”, for å styrke kompetansen til barnehageansatte,og bedre samarbeidet mellom barnevern og barnehage.Dette er viktig arbeid for å sikre at vi utnytteroffentlige ressurser på en best mulig måte. Mer av dette!Derfor: vennligst forstyrr! Vær modig! Ta ansvar!Både politikere, kommunalt ansatte, nabokjerringer,foreldre, tanter og onkler, som opplever at barn lider:Vennligst forstyrr nå!13


TyvandKragerø og DrangedalBegravelsesbyråTelefon: 35 98 21 94Midt i sentrumHva er det vi ikke har?Kragerø SentrumTelefon 35 98 40 00Midt i sentrumMidt sentrumHva er det vi ikke har?Hva er det vi ikke har?BiørnebyenFagmøbler består av mer enn 70 butikkerover hele landet. Som medlem kan vi tilby et stort utvalgmøbler til konkurransedyktige priser. I tillegg fårdu tryggheten ved å handle i nærbutikken.Velkommen til en hyggelig handel!Tlf 35 98 17 28Besøk vår hjemmesidewww.fagmøbler.no/solbekkFagmøbler består av mer enn 70 butikkerover hele landet. Som medlem kan vi tilby et stort utvalgmøbler til konkurransedyktige priser. I tillegg fårdu tryggheten ved å handle i nærbutikken.Velkommen til en hyggelig handel!Kragerø Apotekdet beste valgetTlf 35 98 17 28Besøk vår hjemmesidewww.fagmøbler.no/solbekkTelefon 35 98 40 00Arkitekthuset Kragerø ASMORTEN LUNØE Torvgt. 20, 3770 KragerøSivilarkitektTlf. 35 98 17MNAL66 – Off.NPAgodkjent optiker – de – Faks: støtter 35 99 oss! 12 56Arkitekthuset Kragerø ASMORTEN LUNØESivilarkitekt MNAL NPAP. A. Heuchsgt. 18 – 35 98 15 88Støtt våre annonsørerDalaneveien 2 - 35 98 36 00Brødr. WiigFrithjof Johnsen35 98 12 96 - 35 98 05 0035 98 16 68Selvbetjening – servicebilerP. Maskinvask A. Heuchsgt. – kioskvarer 18 – 35 98 – 15 AVIS 88 Dalaneveien 2 - 35 98 36 00Kragerø Blomsterleverandøri over 100 år35 98 18 14 – 35 98 22 09 – 35 98 20 87Skåtøy RegnskapsserviceBrødr. Wiig35 98 12 96 - 35 98 05 00Selvbetjening – servicebilerTlf. Maskinvask 35 98 03 60 – kioskvarer – Faks 35 98 – 10 AVIS 5835 98 65 60•www.krageroelektriske.noFrithjof Johnsen35 98 16 68Tlf. 35 98 13 75 Fax 35 98 35 65Storgt. 15, Kragerø 35 98 16 11Volum, Sannidal - 35 98 78 10Den lokale leverandør av gravmonumenterNavntilførsel, oppussing m.m.14Skåtøy RegnskapsserviceStorgt. 15, Kragerø 35 98 16 11Tlf. 35 99 04 04 • Fax. 35 99 83 44 – Ta kontakt for avtaleVolum, Sannidal - 35 98 78 10Norske legemidler– produsert i Kragerø!www.weifa.no


GUDSTJENESTERHØSTEN <strong>2009</strong>30.august – 13.s.e.pinseKragerø kirke kl.11.00 H.Gulstad06.september – 14.s.e.pinseKragerø kirke kl.11.00 H.MonsenStøle kirke kl.11.00 H.Gulstad13.september – 15.s.e.pinseKragerø kirke kl. 11.00 H. Monsen.Skåtøy kirke kl.11.30 B.Modalsli. Konfirmantpresentasjon.Høsttakkefest20.september – 16. s. e. pinseKragerø kirke kl.11.00 B.Modalsli. 4 –årsbok.27.september – 17.s.e. pinseKragerø kirke kl.11.00H.Monsen. KonfirmantprestasjonStøle kirke kl.11.00H.Gulstad. Konfirmantpresentasjon.Høsttakkefest04.oktober – 18.s.e.pinseKragerø kirke kl.11.00 B.ModalsliStøle kirke kl.11.00 H.GulstadGullkonfirmantsamlinger.Skåtøy kirke søndag 11.oktober kl.11.30Støle kirke søndag 18.oktober kl.11.00Kragerø kirke søndag 18.oktober kl.11.00Sommermarkedutenfor StølekirkeOnsdag 22. juli kl.16.00Loppemarked – auksjon– basar- årsalgKafe med brus, kaffe,vafler og pølser.Arr. LevangsheiaMenighetsråd ogKirkeringenKRAGERØ KIRKE22.03 Linus Frydendal Baugstø25.03 Magnus Hegland25.03 Martin Hegland25.03 Marthe Hegland01.04 Oda Pirmeline Hihn05.04 Leah Thorsen Kjærra12.04 Alexsandra Vibeto – Karlsen23.04 Maiken Iren Anundsen Andersen03.05 Eirik Torvetjønn31.05 Marie Lunøe Hareide31.05 Heine Kornrud31.05 Isabel Kristensen- DåtlandSTØLE KIRKE13.04 Frans Edward Parker LundheimSKÅTØY KIRKE10.05 Tuva Oline Tjessem KarlsenKRAGERØ KIRKE18.03 Sverre Volden19.03 Odd Sørensen begravd Oslo23.03 Bjarne Holte begravd Sannidal23.03 Knut Olav Karlsen29.03 Illrid Ann Key Bjerke begravd Sannidal05.04 Jul Norman Simonsen11.04 Einar Grønnerød12.04 Tordis Dahlin12.04 Rigmor Lund Nilsen begravd Notodden13.04 Nina Krafft19.04 Attakorn Juthajan24.04 Ella Nelline Kristine Tangen29.04 Edvard Enggrav10.05 Elsa Margareta Sandaas11.05 Rolf Bjarne Isaksen15.05 Per Arne Helge Tørnblom20.05 Signe Lindquist28.05 Kaare NilsenLEVANGSHEIA, OSPEVIKA KIRKEGÅRD13.03 Kari HovetSKÅTØY KIRKE09.03 Vigdis Jarandsen begravd Sannidal24.03 Astrid Eskilt19.04 Niclas HanssenKRAGERØ KIRKE30.mai Tone Fodnes og Roar Berggren Jacobsen15

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!