Avisa Grenseland nr. 10 - Byline

November 2009 • Avisa Grenseland 3Det skjer i GrenselandHele året skjer det små og store kulturarrangementer i Grenseland.Her er en oversikt over noe av det folk kan glede seg til de neste ukene.November:Torsdag 26. kl. 11 blir det seniormøte i Rømskogbedehus.Fredag 27. blir det julemesse påMarker Bo- og Servicesenter i Ørje.Fredag 27. kl. 20 er det Night Break på bedehuseti Rømskog. Det er Café med andakt ikjelleren. Arrangør er Ungdomsforeningen iRømskog bedehus.Lørdag 28. kl. 11 er det juletenning i Strømsfoss,med tilhørende grøtfest i Mølla. Arrangører Strømsfoss vel.28. november er det juleveiåpning i Aremark.(Foto: Siri M. Dalnoki)Lørdag 28. er det juleveiåpning i Aremark. Itradisjonelle former blir det musikk og julemarkedpå bankplassen. Og viktig beskjedtil alle barn: Julenissen kommer! Arrangementetpågår fra kl. 13 til 16.For å gjøre kulturkalenderenså oppdatert og god som mulig,oppfordrer vi alle som arrangerer noei Aremark, Marker og Rømskog, til åmelde fra til Avisa Grenseland.Desember:Torsdag 3. er det Bygdekino på Furulund iAremark. Filmene som vises er «Julenatt iBlåfjell» og «Luftslottet som sprengtes».Torsdag 3. kl. 19 arrangerer Marker historielagsitt julemøte. Det skjer på Marker Bo- ogServicesenter i Ørje. Historiker Sven G. Eliassenholder foredrag om førjulstradisjonerog juleskikker i Indre Østfold: «Et væl ogtrivs væl - i kveld er det den hellige julekveld!»Lørdag 5. kl. 11 til 15 er det julemesse i regi avRømskog Husflidslag. Stedet er Rømskogkulturhus, gamle spisesal.Kunstneren Arne Lindaas fra Rømskog stiller utpå Kanalmuseet i desember.(Foto: Siri M. Dalnoki)Lørdag 5. kl. 15 er det åpning av kunstutstillingpå Kanalmuseet i Ørje. Rønnaug Vaa ogArne Lindaas stiller ut. Øvrige åpningstiderer onsdag 9. fra kl. 17 til 20, lørdag 12. ogsøndag 13. fra kl. 13 til 17.Søndag 6. kl. 11 til 15 er det julemessepå Kanalmuseet i Ørje.Tirsdag 8. er det Bygdekino i Rømskog kulturhus.Filmene som vises er «Julenatt iBlåfjell» og «Luftslottet som sprengtes».«Julenatt i Blåfjell» vises i desember på Bygdekinoeni både Aremark, Marker og Rømskog.(Foto: filmweb.no)Onsdag 9. er det Bygdekino i Marker rådhus.Filmene som vises er «Julenatt i Blåfjell» og«Luftslottet som sprengtes».Torsdag 10. kl. 18 har Kulturskolen julekonserti Marker rådhus.Fredag 11. kl. 10.30 er det førjulsfest for pensjonisteri Rømskog kommune. Elevenesbesteforeldre er også velkomne, selv omde ikke er pensjonister! Festen holdes igymsalen i Rømskog kulturhus. Arrangør erRømskog skole.Fredag 11. lanseres første bind av Rømskogskulturhistorie. I den forbindelse blir det påkvelden et arrangement i Kulturhuset. ForfatterSven G. Eliassen vil være til stede.Søndag 13. er det førjulsfest i Rømskog bedehus.Sang av PLUS. Arrangør er Rømskogmisjonsforening.Fredag 18. kl. 20 er det Night Break på bedehuseti Rømskog. Det er Café med andakt ikjelleren. Arrangør er Ungdomsforeningen iRømskog bedehus.Ungdomsklubb på Stikle bedehus i Øymarkhver fredag kl. 20. Arrangør er Jeriko.Søndagscafé i Friends-lokalene i Ørjesenterethver søndag fra kl. 16.30.Strikkekafé på Fosbykollen i Aremark hvertirsdag fra kl. 11 til 13.Sendt en epost til: post@byline.asNybygg • tilbygg • restaurering • landbruksbygg• hyttebygging • mindre murerarbeidBehjelpelig med tegninger og søknader. Godkjenninger for våtromAremarkJulebord for hele familien (spleiselag)i Aremark menighetshuslørdag 5. desember kl. 18.00.Andakt, underholdning, utlodning.For påmelding og nærmere informasjon,ring Grethe Sæther (990 27 178) ellerMary Flateby (974 07 799)innen 30. november.Arrangementkomiteen v/Steinar StørholtTelefon 91 30 37 61. Adresse: 1798 Aremark

6 avisa greNselaND • November 2009– helt i nærhetenVi satser ekstra på:www.joker.noLEGG HANDLETUREN TIL AREMARKFrukt og grønt • Ferske brødvarerGode middagstilbud • Stort og variert vareutvalgUtvalg av apotekvarer fra Apotek1Stort samwww.joker.noPoRTRETTETTippingÅpent: 9–19 (15)Smaksprøverfredag 27. novemberNå får du KVALITETSVARER fraBERGSTRØM KJØTT & DELIKATESSEhos Joker i AremarkPølser * Gyros * Potetsalat * Eggsalat * Parksalat * Italiensk salat * WaldorfsalatVelbekomme! Vennlig hilsen jentene på BergstrømHusk røykvarslerens dag1. desemberMed nyebatterieri røykvarsleren,ønsker vi alleen koseligog skadefriførjulstid.PS!Gode tilbud på RØYKVARSLEREog GRATIS BATTERI får du hososs i hele desemberAremark – Marker – RømskogTlf. 69 81 01 80 – fax 69 81 01 90www.gjensidige-marker.noole Svendsby er daglig leder av DS Turisten AS.Det betyr utallige timer om bord i den flottebåten. Men også masse administrasjon fra sittkontor i Bankbygget i Aremark. I tillegg erSvendsby både bonde, politiker, organisasjonsmenneskeog familiemann.Han har mer enn tjue år bak seg idatabransjen i hovedstaden. Denkarusellen hoppet han av da gårdenHaug i Aremark kalte på sin odelsgutt.Men bonde på heltid er ikke nok for OleSvendsby. Han er aktiv politiker i kommunestyretog dessuten administrativ lederfor det som skjer med og rundt D/S«Turisten». – Jo da, det har vært sinnssyktmye å gjøre en stund. Men utroligmorsomt, sier han.

8 Avisa Grenseland • november 2009Jeg trodde korps var noe trege greier.Der tok jeg fryktelig feil.Lite, menlivlig korpsTekst og foto: Siri M. DalnokiFor selv om Aremark Skolekorps har få medlemmer,så mangler det ikke på engasjement og musikalskglede blant musikerne. For ikke å snakkeom dirigent Helene Haugen. Hun er riktignokikke er aremarking, men tar likevel oppgavenmed å lede korpset på alvor.Mer enn marsjerAremark Skolekorps har eksistert siden 1976.Flere av dagens medlemmer har vært med i godtover tjue år. At korpset sliter med rekruttering,er ingen hemmelighet. Det burde det imidlertidikke være noen som helst grunn til.– Å spille i korps er kjempemoro. Vi sitter ikkebare og spiller marsjer til 17. mai, men spillerogså kjente låter med mye fart i, sier MonicaHenriksen, som legger ned mye jobb som instruktøri korpset.Lørdag for en drøy uke siden leverte AremarkSkolekorps og band en konsert hvor de nettoppbeviste at de kan mer enn å spille marsjer.– Det er på 17. mai at korpset synes best. Menvi er faktisk med på alle arrangementer i Aremark.Blant annet synger vi jula inn og arrangereregne konserter, forteller Anne Grete Stabekk.I dag har korpset drøyt ti aspiranter. Medlemmeneønsker gjerne at flere blir med.– Vi prøver å sørge for at de yngre synes deter moro å være med. Det er også muligheter forden som har lagt ned hornet, men har lyst å tadet opp igjen. Det er bare å ta kontakt, oppfordrerAnne Grete Stabekk.Inn under skolenMonica Henriksen tillegger at en ikke trenger åkunne spille noe for å begynne i korpset.– Her kan man begynne helt på null og fåopplæring. Både voksne og barn kan bli med.Ingen trenger å være verdensmester hos oss.Vi øver en gang i uka og har det veldig koseligog sosialt. Musikk gir veldig mye, og korps er enkjempesunn hobby, synes Monica Henriksen.– Hvorfor sliter korpset med rekrutteringen,og hva skal til for å få snudd trenden?– Mange tror kanskje at de bare kan komme ogfå et instrument og spille. Mange blir lei og giropp. Man må øve hjemme for at det skal gå bra.Det som er synd, er at skolen ikke har blåseinstrumenterpå timeplanen. Det har man andre steder,og der har korpsene blomstret. Så det å få instrumenterlagt inn under skolen, tror jeg må til for atkorpset skal få bedre rekruttering, sier Henriksen.Å spille et instrument er gøy, men krever mangetimer med øvelse. Her Andrea Bjørntvedt.Odd Øivind Bjørntvedt spilte trommer da AremarkSkolekorps og band varmet opp til konsert.Giske Rostad, Trine Ulsrød og Maja Wegne finpusset på sangen.

Monica Henriksen har ikke tenkt ågi seg med å spille i korps. Hun harvært med i tjue år og sitter igjenmed mange gode minner fra hunbegynte å spille som barn.November 2009 • Avisa Grenseland 9

10 Avisa Grenseland • november 2009Ola fikk Østfoldprisen 2009Ola Vigen Hattestad er tildelt Østfoldprisen2009 for sine fantastiske prestasjoner iskisporet forrige sesong. Noe som blantannet resulterte i to VM-titler.Tekst: Øyvind OttersenFoto: Tore Robert KlerudJuryleder Svein Christoffersen sparte ikke på superlativeneda han i forrige uke kunngjorde beslutningen om å gi Ørjeguttenden gjeve Østfoldprisen for 2009.– Ola Vigen Hattestad er en flott ambassadør for Østfold.Han er stolt av hvor han kommer fra og viser det. Juryen harogså lagt vekt på hva Ola gir tilbake til barn og unge i hjembygdaØrje, sa Christoffersen.Folk i Ørje, med ordfører Stein Erik Lauvås i spissen, er mektig stolte av Ola Vigen Hattestad.Dette bildet ble tatt på rådhusplassen i Ørje etter de to VM-gullene sist vinter.Nå har også hele Østfold vist sin stolthet gjennom å gi Ola den gjeve Østfoldprisen.– Stolt!– En slik pris betyr mye for meg og gjør meg både ydmyk,stolt og glad. Tusen takk til juryen og de som har foreslått meg,sier den sympatiske skiløperen til Østfold fylkeskommunesnettside.Ola synes det er vanskelig å sammenligne en lokal hedersprismed de to VM-gullene.– Østfoldprisen er nok mer en konsekvens av disse medaljene,sier han.– Det er selvfølgelig helt naturlig og bare en glede at jeg girnoe tilbake til Ørje og miljøet som har hjulpet meg fram tildisse resultatene, sier Ola Vigen Hattestad.Jul i StrømsfossVi har fylt opp butikken medmassevis av flotte julegaver.Juleduker1/2 prisLørdag 28/11 kl. 11.Juletretenning i Strømsfossmed grøtfest i Mølla. Storeog små velkommen.Arrangør: Strømsfoss Vel.Alle søndagene i advent:Åpent kl. 13–18Holth Landhandleri1798 Aremark • Telefon 69 19 80 06

November 2009 • avisa greNselaND 11Huset til det lokale Røde Kors der detFornøyde markinger og latviere samlet undermeste blir lagret.besøket i Taurene nylig.– En stor opplevelse!En liten delegasjon fra Markerhar nylig vært på tur til Latviafor å dele ut klær, leker og andreartikler samlet inn i Marker de sistemånedene. – En stor opplevelse,sier Rita Berget Lindblad.TeksT: ØyviND oTTerseNfoTo: riTa bergeT liNDblaD– Her er noen bilder fra vår tur over til Latvia ogtidligere Taurene kommune. Vi dro forrige søndagmorgen med en liten lastebil fullastet medklær, diverse sportsutstyr, leker, rullestoler osv.Vi fikk levert lasten personlig på mandag ettermiddag.Vi besøkte barneskolen på tirsdag formiddag,før vi reiste hjem igjen, sier Rita BergetLindblad.– Stein Erik Lauvås kjørte, og Else Marit Svendsenog jeg var med. Det er harde tider for folk iLatvia nå, og tingene vi hadde med ble tatt veldigpositivt imot. Dette har vært en opplevelse forlivet!– Vi ønsker på denne måten å få ut budskapetom at alle tingene som ble levert oss nå er fremmehos dem som trenger det i Taurene. Samtidig ønskervi å takke alle som bidro med klær, leker ogannet. Det ble tatt veldig godt i mot. Det meste blelevert til det lokale Røde Kors, som skal fordeledette til de som trenger det. Vi leverte også en deldirekte til barneskolen, sier Rita berget Lindblad.ordfører Stein Erik Lauvås inspiserer lasten.Alt i NYBYGG og RESTAURERINGRepresentant forHUS – HYTTER – GARASJERBe omkatalogByggmesterog entreprenørwww.bergquist-maskin.noMobil: 920 11 399 – Fax: 69 81 18 04gromholt@halden.net1870 ØRJE1950 Rømskog • Tlf 92 82 52 05 • Fax 69 85 94 47E-post: steinar@bergquist-maskin.no

12 Avisa Grenseland • november 2009Planarbeidi utlandetEn delegasjon på rundt tretti mennesker fra Grenseland-kommunenereiste i oktober til Cesis i Latviafor å jobbe med felles kommuneplanarbeid.Delegasjonen fikk bare litt tid til å se seg om i Cesis. En gammel og nedslittbygning, som blir brukt til et kunstprosjekt av ungdom, var det vel verd åse nærmere på. På bildet ser vi blant andre kommunalsjef i Aremark SteinarKløverød (nærmest) og Magne Barane, rådmann i Rømskog.Tekst og foto: Siri M. DalnokiTidlig onsdag 21. oktober reisteformannskapene og folk fra administrasjoneni Aremark, Marker ogRømskog til Latvia. På programmetsto blant annet felles kommuneplanarbeidmed balansert målstyring,utviklingsavtalen og gruppearbeid.I tillegg ble det skrevet underpå en ny samarbeidsavtale mellomAremark og Marker og Vecpiebalgakommune i Latvia. Rømskog fikkanledning til å diskutere mulighetenfor videre samarbeid med nyePriekuli kommune, som består avfire kommuner, deriblant Veselava.Nødt til å samarbeideGrunnene til at kommuneplanarbeidetble lagt til Latvia, var flere.– Å kunne diskutere og samtidigsenke skuldrene litt, og åstyrke vennefellesskapet mellomvåre tre kommuner, har veldig storegenverdi. Samtidig hadde detikke blitt billigere å være hjemmeog leie lokaler og kjøpe mat. Ingentvinges til å reise til Latvia – manfår dekket reise og opphold, menikke mer. På denne måten får viogså støttet opp om næringslivet iLatvia, som sliter tungt for tiden,sa ordfører Tore Johansen i Aremark.Selv om Erna Solberg-spøkelsetom sammenslåing av kommunerkan synes å ha gått opp i røyk, ervisstnok ikke faren over for småkommuner.– Vi er nødt til å samarbeidedersom vi skal bli hørt og bli tattpå alvor. Man blir rett og slett ikkeprioritert av Staten dersom en ikkefremstår som en enhet. Derfor erdet viktig å være i forkant, menerJohansen.Ekstern finansieringOrdførerne i Aremark, Marker ogRømskog synes de fikk mye ut avturen gjennom seminar, gruppemøter,arbeidet med samfunnsdeleni kommuneplanen og balansertmålstyring.Kommunenes internasjonaleengasjement ble også diskutert.– Intensjonen er å være noe merkonkret enn det samarbeidet harvært hittil. Vi har fått til mye påkultur. På andre områder kunnevi kanskje fått til mer. Dette skyldesogså vanskelige økonomiskeforhold i Latvia. Prosjektplanenfor samarbeidet er mer konkretnå, og det skal ikke minst satsespå ungdom – for å gi disse størreperspektiver, fortalte Vidar Østenby,kommunalsjef i Marker kommune.– Utfordringen er Latvias økonomii forhold til Norges. Derforer det viktig å finne ekstern finansieringfor prosjekter, for eksempelEU-midler, kulturfond ellergjennom Innovation Circle. Gjennomsamarbeidet med Latvia harGrenseland-kommunene en fotinnenfor EU, la Alf Johansen fraIndre Østfold Regionråd til.Tenkt på det lenge?Bli fosterforeldre!Inviterer til informasjonsmøteInviterertirsdag 2.tildesemberinformasjonsmøtekl 18-21tirsdag 1. desember 4. november kl. 18-21 kl. 18-21Fylkeshuset, SarpsborgStabburveien 10, FredrikstadVelkommen!Velkommen!Tlf. 466 69 36 1618 900 80www.fosterhjem.no/sarpsborgGi heller gavekortfor opplevelser somgir livslystGRANLI RØRNybygg • Rehabilitering • ServiceSanitæranlegg • VarmeanleggKloakkrensing • Vannrensing • GassanleggFor utlandet:www.lifetravel.noKursreiser for kropp, sinn og sanserI Norge:www.zenresort.noNorges grønneste spahotellTelefon: 69 79 33 50Storgata 43 1870 ØrjeTlf. 69 81 12 71• Mob. 90 91 42 32stig-erik.granli@granliror.no

November 2009 • avisa greNselaND 13Stein Erik Lauvås (fra venstre), ordføreren i vecpiebalga kommune, Ella Fridvalde-Andersone og Tore Johansenskrev under på en ny samarbeidsavtale i oktober.Signerte ny avtaleAremark kommune og Marker kommune signerte i oktober en samarbeidsavtale med Vecpiebalgakommune i Latvia. Målet er ikke å drive u-hjelp i Latvia, men å samarbeide.TeksT og foTo: siri m. DalNokiDet er naturlig å lure på hvorfornoen små kommuner i Norge skalsamarbeide med kommuner i Latvia.Norge, som er et rikt land, ogLatvia, som er hardt rammet av finanskrisen.Aremark kommune harsamarbeidet med Dzerbene kommunefør, og Marker med Taurene.Mange kommuner i Latvia har nyligblitt slått sammen. Dzerbene ogTaurene har, med flere, blitt Vecpiebalgakommune.Noe å lære avMålet med samarbeidet er ikke atAremark og Marker skal drive u-hjelp i Latvia. Det vil verken denorske kommunene eller den latviske.Hovedintensjonen er å giungdommen mulighet til å etablerekontakter internasjonalt, slik atde får økt kunnskap om, og kulturellforståelse for hverandre. Derforvil samarbeid innen skolesektorenbli prioritert, heter det i den nyeavtalen.– For kommunene er ikke detmed veldedighet et tema. Det måi så fall være enkeltpersoner ellerorganisasjoner som tar seg avslikt. Selv om vi er små kommuner,kan vi godt ha internasjonalt samarbeid.Ikke minst for ungdommensom vokser opp. Slik at de fårkunnskap om verden omkring ogfår kjennskap til andre språk. Å blikjent med folk er fredsfremmende.Vi har noe å tilby latviere – det erdemokrati. Mens samarbeidskommunener god på kultur og det åha respekt for hverandre. Det har vinoe å lære av, begrunner Aremarksordfører Tore Johansen.– En annen grunn for samarbeideter at utviklingsavtalen mellomgrensekommunene og fylkeskommunensier at vi skal drive sliktarbeid. Denne avtalen gir våre trekommuner cirka 1,5 millionerkroner per år.Besøke skolen– Det er viktig å løfte blikket. Forå få mer kunnskap og erfaring. Jegser ingen grunn til at ikke Aremarkskal få kunnskap utenifra, tilleggerJohansen.Tore Johansen, ordfører SteinErik Lauvås i Marker og ordfører EllaFridvalde-Andersone i Vecpiebalgakommune skrev under på samarbeidsavtaleni Cesis i Latvia 22. oktober.Avtalen varer til 2014, og denbestår av ni punkter. Langt oppe pålisten står samarbeidet innen skolesektoren,påfulgt av å knytte båndinnen politikk og kommuneadministrasjon.Turisme er også prioriterti avtalen.Det blir et årlig møte mellomsamarbeidskommunene for å evaluereåret som har gått og for å planleggearbeidet for kommende år.Blant annet skal rektoren i Vecpiebalgakomme til Norge og besøkeskolen, og det skal bli en utvekslingav elever, forteller Tore Johansen.Norsk utenrikspolitikk– Hva har kommunene fått ut avsamarbeidet med Latvia så langt?– Røde Kors Halden og Aremarkhar bidratt sterkt til å øke standardenpå helsetjenester i samarbeidsregionen.Vi har deltatt pånæringslivsmesse og knyttet kontaktermellom næringsdrivende,og det har vært flere kulturutvekslinger.Blant annet med sangkor ogdansere. Samarbeidet med Latvia erikke en stor budsjettpost hos oss,men det gir oss mange andre verdierenn økonomisk gevinst. Det erviktig å ha et internasjonalt engasjement.Åpne seg utad. Ikke barevære en liten kommune ved svenskegrensen.Alf S. Johansen i Indre ØstfoldRegionråd var med til Latvia i oktober.Han sier:– UD og ambassaden i Riga ersvært glade for det arbeidet Østfold-kommunenehar gjort forCesis-regionen. Det er en viktigdel av norsk utenrikspolitikk å væremed på å bygge det nye Europa.Latvierne er et varmt folkeslag. Detrenger støtte og setter pris på alloppmerksomhet de kan få.– venter til nærmere julSamarbeidsavtalen mellomRømskog kommune og Veselava iLatvia går ut ved årets slutt. Etteren kommunesammenslåing harVeselava blitt Priekuli kommune.Hva som skjer med samarbeidetvidere er ennå uvisst.TeksT: siri m. DalNokiVeselava er en liten kommune som iinnbyggerantall kan sammenliknesmed Rømskog. I løpet av samarbeidsperiodenhar kommunenefått knyttet gode kontakter og fåtttil flere tiltak på kulturfronten. I tillegghar Rømskog Helselag ved VigdisAlstein og Steinar Storløs stått påog samlet inn både penger og utstyrtil barnehjemmet i Veselava.Fra nyttår blir imidlertid Veselavaen del av nye Priekuli kommune,som da vil få i underkant av ti tuseninnbyggere. Rømskog kommunehar ennå ikke tatt stilling til videresamarbeid.– Samarbeidet med Veselava harfungert veldig bra, om enn i litenmålestokk. Vi ble enige i fjorom at det er på kultursiden vi harmulighet til å få til noe. Derforbesøkte Veselavas folkedansgruppeoss i mai, og planen var å foretaen gjenvisitt med noen av våreungdommer i august. Dette bleutsatt på ubestemt tid på grunn avkommunesammenslåingen. Nårdet gjelder videre samarbeid, vilvi ta dette opp i kommunestyretnærmere jul. En kommune mednærmere ti tusen innbyggere kanvirke som rått parti for Rømskog,men en stor fordel er at Veselavasordfører Egils Gruzde, somvi har fått god kontakt med, erviserådmann i den nye kommunen.Han vil dermed fortsatt værevår kontaktperson, sier ordførerNils Nilssen.

14 Avisa Grenseland • november 2009– Dette er våFamilien Nelkes bor på landsbygda utenfor Cesis by i Latvia. For noen år sidensa de opp trygge jobber i hovedstaden Riga for å leve det gode liv på landet.De startet på null.Tekst og foto: Siri M. DalnokiI Latvia får en inntrykk av at det bareer elendighet. Finanskrisen rammetlandet hardt, og det skal trolig bli endaverre før det blir bedre igjen. Byggeprosjekterpå utsiden av hovedstadenstår igjen forlatt. Og byen virkerspøkelsesaktig stille. En av fem er arbeidsledig.Arbeidsledighetstrygd fårman i seks måneder, så er det slutt…Likevel finnes det optimisme.Tid til barnaValget til familien Nelkes forandretlivet. Men det har de aldri angret på,selv om finanskrisen førte til at gjeldenpå gården ble vanskeligere å betjene.– Målet var å selge tømmer, menskatten på tømmer økte med 25prosent på grunn av finanskrisen.Dermed tapte vi 10.000 lat, fortellerden 32 år gamle småbarnsmorenLiga.Gården ligger i Veselava, det somhittil har vært samarbeidskommunentil Rømskog. Fra nyttår blirkommunen slått sammen med treandre og blir nye Priekuli kommune.Grunnen til at familien flyttet,hit var for at barna skulle få en godoppvekst tett innpå naturen. Ligajobbet som regnskapsfører i Rigaog mannen Maris som snekker.De var fast bestemte på å flytte tilCesis-distriktet.– Fordi det er utrolig mangekreative mennesker her, begrunnerLiga og Maris.Ved en tilfeldighet kom de overden gamle gården i Veselava. Ligaog Maris dro dit for å kjøpe noenbrukte møbler, men endte oppmed å kjøpe gården på 460 mål.Hovedhuset er falleferdig og ubeboelig,og planen er å bygge nytthus selv. Nå bor familien i det somer badstuen, inntil det nye husetstår ferdig.Liga er for tiden hjemmeværendemed barna Emils (5) og Marta(1,5). Ungene går på montessoriskoleet par timer i uka. Ellers er dehjemme hos mor og far.– Barna har alt de trenger hjemme.Emils, for eksempel, elskerel-biler og andre tekniske ting.Så dette er et paradis for ham. Vihar tid til barna. Det har de ikkei hovedstaden. Barna får en tryggoppvekst sammen med foreldrene.Minstemann er født hjemme pågården, sier Maris.

November 2009 • Avisa Grenseland 15rt hjemHer bor familien, i badstuen som Maris har bygd, inntil det nye huset på gården er ferdig.Marta liker å være ute og leke. Mamma Liga er hjemmeværende,slik at barna får en trygg oppvekst.Maris lager tak av furufliser, et konsept de ønsker åsatse på for fullt.Helt for håndHan angrer ikke på at de flyttet pålandet.– At barna kan gå ut barbent, ogtisse i gresset, nei – det angrer jegikke på, sier Maris, og legger til:– Tenk å stå opp om morgenen,gå ut i bar overkropp og kjenne solavarme.Til tross for svært tøffe tider i Latvia,hvor det registreres tusen nyearbeidsledige hver dag, ser familienlyst på fremtiden.– Sånn sett er vi kanskje ikke noentypisk latvisk familie, smiler Liga.Mannen ønsker å satse på å lagetak på en helt spesiell måte.– Han snekrer tak av furuflisersom han lager helt for hånd. Hanbruker kun naturlige materialer tilarbeidet. Mens han jobber, har jegkundekontakten. Dette med tak ernoe vi har lyst til å satse ordentligpå, men vi er usikre på om det erriktig tidspunkt, sier Liga, som jobbermed å lage en forretningsplan.– Er dette noe dere kan leve av?– Nei, smiler Liga og fortsetter:– Maris jobber med tak på vårenog sommeren. De pengene vi tjenermå vi fordele utover hele året. I tilleggtar han på seg små snekkerjobberi bytte mot litt grønnsaker ogkjøtt. Vi dyrker også noe selv, så viklarer oss.Finne glede– Dere ser positivt på livet, men detgjør ikke alle Latviere akkurat nå?– Det finnes to kategorier mennesker:De som ikke er i stand til åfinne løsninger. Og de som vil fåtil noe. De får det til uansett, svarerLiga engasjert.– Noen klager alltid – uansettom det er gode eller dårlige tider.De som virkelig er interessert i åjobbe, de kan gjøre det. Det handlerom hvilken innstilling man hartil ting. Det er viktig at hver personfinner sin nisje. På landet har manen tendens til å gjøre alt mulig –uten resultat. En må finne ut hvaman vil gjøre. Hvis du ikke gjør detdu er god på – så la være. Jeg trorikke latviere er flinke nok til dette,sier Liga.– For å være helt ærlig, så synesjeg ikke det går bra med Latvia nå.På 1990-tallet fikk vi vår frihet, ogEuropa var det store forbildet. Dermedhar vi mistet noen verdier vihadde før. Livet handler ikke bareom kjøp og salg. Det vi mistet er atvi ikke er flinke nok til å sette prispå hverandre. Folk tenker bare påseg selv. Latvia er mitt hjem. Førstmå jeg ta vare på det som er rundtmeg. Familien. Hagen. Så kommerresten, sier Maris.Liga legger til at man må jobbehardt for å finne ut hva som er viktig.Hva vi egentlig trenger i livet.– Vi må bli flinkere til å prioriterehva vi trenger. Og det må viklare, for det er ingen annen utvei,sier Liga.– Mennesker må forsøke å finneglede. Det er ikke vanskelig, avslutterMaris.

16 avisa greNselaND • November 2009Ulv tilKanalmuseetKanalmuseet har fått en utstoppet ulv. Fra venstre Per Kristiansen, ReniBraarud, Ragnar Kasbo, Stein Erik Lauvås, fylkesordfører ole Haabeth ogfylkesrådmann Atle Haga.Kunne du tenkt deg å se ulv, men helst i tryggeomgivelser? Da bør du ta deg en tur til Kanalmuseeti Ørje. Museet har fått en utstoppet ulv.TeksT og foTo: siri m. DalNoki29. oktober overrakte ordfører SteinErik Lauvås, fylkesordfører Ole Haabethog fylkesrådmann Atle Haga enstor utstoppet ulv til HaldenvassdragetsKanalmuseum. Ulven er etspleiselag mellom Marker kommuneog fylkeskommunen.En stor glede– Nå som ulven står her på museet,trenger vi ikke å ha noe ulv ellersi kommunen? Spurte vi ordførerStein Erik Lauvås.– Nå står den her. Jeg nøyer megmed å si det, svarte han.Ulven, som kommer fra Langedrag,er utstoppet av Per Kristiansen.Ulven er stor. En schäferhund haddesett pinglete ut ved siden av.Ragnar Kasbo ved Kanalmuseeter glad for at museet kan vise fremen ulv, dyret som er på alles lepper,men som de færreste har sett. OgsåReni Braarud er fornøyd.– Det er en stor glede å få denneulven. Både pedagogisk og for folkflest, sa hun.Etter overrekkelsen var det duketfor kaffe og vafler, og praten gikklivlig, selvfølgelig om ulv.Politisk styringFylkesrådmann Atle Haga mente atdet ikke eksisterer en ulvestamme iØstfold.– I Vestfjella er det kun sett streifdyr.Husk at ulven kan gå veldigmange mil på en dag. Det er et parmellom Halden og Sverige og mellomRømskog og Sverige, men deter ingen ren ulvestamme i Østfold,bare streifdyr, sa Haga.Stein Erik Lauvås gjorde det heltklart at han mener ulvedebattentrenger politisk styring.– Det er viktig å se på hele rovdyrbestandenunder ett. Ikke bareulv, men også gaupe og streifendebjørn – alt må i vektskåla. Så får vi sehva som skal være menneskets plassoppi dette. Det er viktig med politiskstyring, ikke kun den ene ellerden andre interesseorganisasjonensom skal bestemme, understreketordføreren.Ny prosjektert enebolig til salgsSKURÅSFELTET - SENTRALT PÅ RØMSKOGFlott enebolig modell ASAKInnflyttingsklar sommeren 2010.Prisantydning: 2.490.000,-BRA: 139 kvm.Elegant og innholdsrikt hus.1. etg.: Overbygd inngangsparti, hall/gang, stue,kjøkken, wc, vaskerom og vinterhage. Mulighet tilkontor og bibliotek eller ekstra soverom.2. etg.: Gang, bad, 3 soverom, hvorav ett med“walk-in” garderobe.God standard med fliser i gang og på bad.Solrik tomt på 1,5 mål med flott beliggenhet.Se annonse og flere bilder på www.finn.no

November 2009 • avisa greNselaND 17Ulvedebatt i AremarkEirik Milde (nummer tre fra venstre), synes det var et bra møte på Furulund om ulv. Det kom frem at man har en stor jobb å gjøre i forhold til å få innmeldinger, og at det trengs flere rovviltkontakter i kommunen. Fra venstre Bjørn Gimming, Åsmund Fjellbakk, Eirik Milde og Tor Øyvind Solberg.Tidligere denne måneden inviterte AremarkBondelag til ulvedebatt på Furulund. Det herskerlite tvil om at aremarkingene som møtte opp, menerdet ikke bør være fritt frem for ulvebestanden.TeksT og foTo: siri m. DalNokiUlv engasjerer. Mens Kanalmuseet iØrje denne måneden har fått en utstoppetulv, har aremarkingene hattulvedebatt på Furulund. Bjørn Gimming,leder for Østfold Bondelag,viltforvalter Åsmund Fjellbakk hosFylkesmannen og Eirik Milde, lederav rovviltnemnda, var til stede ogsvarte på spørsmål.Et paradoksUtmarksbeite og ulv er vanskelig åkombinere, fastslo Eirik Milde. Deter derimot konflikten knyttet til elgsom er det største problemet, ifølgeMilde.– En flokk ulver tar hundre tilhundreogfemti elg i året, uavhengigav om ulveflokken er på tre eller tidyr. Den største belastningen ulvenmedfører er i forhold til jakt. Storeelgrevir vil klare seg, mens ved mindrerevir blir det ikke noe igjen til jegerne.I Sverige vil skogeiere bli kvittelgen, fordi den spiser opp furua,opplyste Milde.– Hva er grunnen til at Østfoldskal være et ulveområde? Spurte JakobSkolleborg.– Det er et resultat av hestehandelmellom politiske partier i 2004, lødsvaret.Leder i Aremark Bondelag, OleSvendsby, trakk frem to hovedgrunnertil konflikt mellom ulv og mennesker.– Den ene er trivsel. Trivsel for demsom skal gå ute, enten alene eller medhund. Den andre er i forhold til næring.Det er ikke veldig spennende åbegynne med sau, og man mister lystatil å ha utmarksbeite når en vet at deter ulv i området. Det bekymrer meg atfolk gir seg med sau, sa Svendsby.Det ble bemerket at verdien av gjerderfor å sikre sauene mot ulv fortoverskrider verdien av dyrene på innsidenav gjerdet.– Det er et paradoks at en stor delav Norges biologiske mangfold erknyttet til nettopp kulturlandskapsom er et resultat av utmarksbeite, saFjellbakk.Kommet for å bliTemperaturen steg bemerkelsesverdignok ikke til kokepunkt underulvedebatten på Furulund. Noe somkanskje var et resultat av at de flestearemarkingene som møtte opp, varganske så enige om at det ikke børvære fritt frem for ulvebestanden ideres nærområde.En godt voksen mann tok ordet.– Det er et spørsmål vi eldre stilleross. De som strevet livet av seg for åbli kvitt ulven, var de helt på jordet?Eller er det vi som er på jordet, somlar ulven komme tilbake?Meningene som gikk igjen påmøtet, var at det ikke er så lurt åla rovdyra overta utmarken. Noenmente at det er menneskene som bestemmersom er problemet, ikke ulveni seg selv. For byråkrater og politikerei Oslo er det lett å være for ulv,når de slipper å kjenne på kroppenhvordan det er å ha ulv i nærheten.– Uansett tror jeg ulven har kommetfor å bli, sa Eirik Milde og la til atvi går en spennende tid i møte medtanke på ulven. Han opplyste at Sverigehar åpnet for jakt på ulv.– Henger ikke på grep– Svenskene har bestemt seg for atdet skal være maks 210 individer ilandet og maks tjue familiegrupper.For vår del er det viktig å foreta bestandsregistrering.Tillit er stikkordet,sa Milde.Tallene som Fjellbakk, Gimmingog Milde opererte med, var at åttiprosent er for ulv og tjue prosentimot. Mange stilte seg uforståendetil disse tallene.– Åtte av ti har ikke blitt forklartrealiteten, ble det kommentert.Det ble også argumentert for enforvaltning der de som har ulv fårstørre innflytelse enn de som ikkehar ulv.– Om en hadde sett en flokk påfemti ulver mellom her og Glomma,så spiller ikke det noen rolle.Hvorfor? Det må være en agenda.Det henger ikke på møkkagrep engang,uttalte Morten Buer og siktettil ulvene som holder til på bådenorsk og svensk side. – De er ikkeeksisterendei tellingen av ulv her ilandet, sa han.Vestre Bøen Gårdv/Trine Ulsrødwww.vestreboengard.noMob. 91 57 00 95E-post: trineu@halden.net• Brød bakt i gammeldags bakerovn• Østfold lefser og flatbrød• Barnehage og skolebesøk• Gårdsmuseum.• Opplevelseskveld/servering/anderledes julebord til 15–20 pers.i husmannsstua.Produksjonskjøkkenet er nå klart!Tar imot bestillinger på brød, lefserog flatbrød frem mot jul.Siste bestilling 10. desember.EN PLASTBEDRIFT MED 40 ÅRS ERFARINGVakuumformingog CNC-fresingav plastMoene, 1798 Aremark. Telefon 69 19 84 88www.nyplast.no • e-mail: benthe@nyplast.no

18 Avisa Grenseland • november 2009NYE RENAULT MEGANE SPORT TOURER.TID FOR FORANDRING.www.renault.noPRØVEKJØRE? SEND SMS ”MEGANE” TIL 2012.231.500,-2Prisen er inklusiv frakt og leveringskostnader Oslo. Bilen på bildet kan ha ekstrautstyr. Lokale prisforskjeller kan forekomme. Finansier bilkjøpet ditt med RenaultTestet versjon: Renault Megane1.5 dCi ExpressionNYE RENAULT Billån. MEGANE Kontakt din lokale Renault-forhandler SPORT for mer informasjon. TOURER.TID FOR FORANDRING.LAVE UTSLIPPLAVE KOSTNADERI mer enn 80 år har Volvo reddetmenneskeliv. Nå har vi enda enutfordring. DRIVe er navnet på Volvosmiljøprogram som omfatter alt fradesign og produksjon til drift ogresirkulering. Volvos DRIVe biler harspesielt lave CO 2 utslipp og drivstoffforbruk. Noe som også gir et hyggeligutslag på bilprisene og bilholdskostnadene.Med et CO 2 utslipp påbare 129 g/km og dieselforbruk på lave0.49 l/milen. er Volvo V70 DRIVe blantde ledende i storbilsegmentet.Det er ingen ting som sier at man ikkekan spare både naturen oglommeboken.nault.noVOLVO V70PRIS FRA 349 900,-*PRØVEKJØRE? SEND SMS ”MEGANE” TIL 2012.231.500,-NYE VOLVO V70 DRIVe 110 HK TURBODIESEL, 4.9 L/100 KM, 129 G CO 2 /KM.2*PRIS INKL. FRAKT-, LEVERINGS- OG ADM. KOSTNADER LEVERT FORHANDLER. ALLE VOLVOS DIESELMODELLER HAR PARTIKKELFILTERTestet versjon: Renault SOM Megane STANDARD. GJ.SN. FORBRUK 4.9 L/100KM. CO 2 -UTSLIPP 129 G/KM. FORBEHOLD OM TRYKKFEIL. ILLUSTRASJONSFOTO.1.5 dCi ExpressionPrisen er inklusiv frakt og leveringskostnader Oslo. Bilen på bildet kan ha ekstrautstyr. Lokale prisforskjeller kan forekomme. Finansier bilkjøpet ditt med RenaultBillån. Kontakt din lokale Renault-forhandler for mer informasjon.Volvo. for lifelogo-forhandlerStednavnTestgate 1tel 031-234 567www.forhandlaren.noStednavnTestgate 1tel 031-234 567www.forhandlaren.noStednavnTestgate 1tel 031-234 567www.forhandlaren.noStednavnTestgate 1tel 031-234 567www.forhandlaren.no

November 2009 • Avisa Grenseland 19Revyen «TV Rødenes» kunne by på en hel kveld med tv-parodier. Her er det Barne-TV.Det var mange spennende prosjektoppgavermedlemmene i Rødenes4H viste frem på høstfesten.«Grey’s Anatomy» på Rødenes-vis.Scenen viser en hjerneoperasjon.Kirurginstrumenter var byttet utmed både drill og motorsag.Martha Krog er leder i Rødenes 4H. Her foran et av de mange utstillingsbordeneder medlemmer viser hva de har gjort det siste året.Hver eneste høstinviterer de driftigeungdommene i Rødenes4H til høstfest. Detfår bygdas innbyggerenærmest til å gåmann av huse. Da åretsfest ble avviklet foren tid tilbake, ble denflotte Bondestua fylt tilranden. Ikke én av de150 gjestene gikk skuffethjem. Det ble en flottfest med masse humor.Tekst og foto: Øyvind Ottersen4H står tradisjonelt sterkt på bygdene.I Rødenes er det en aktiv kjerneav barn og unge som driver allsidigaktivitet i løpet av året. Medlemmene,et førtitall aktive for tiden, er ialderen 9 til 18 år. De eldste er i storutstrekning ledere for de yngste.– Jeg har vært med i 4H sidenjeg var liten. Da er det bare naturligat jeg tar i et tak i ledelsen av foreningen,sier Martha Krog, leder påandre året i Rødenes 4H.Mange turer– Vi driver med ulike prosjekter ogoppgaver gjennom hele året. Det ertypisk for 4H, og både de yngste ogde litt eldre synes det er artig å lageprosjekter. Vi stiller ut arbeidene påhøstfesten. Da kan alle få se hvorflinke medlemmene har vært, sierMartha Krog.– Men det er kanskje turene somer mest attraktive. I løpet av detMorsom høstfest i Rødenessiste året har vi blant annet værtpå slalåmtur til Kongsberg og spiltbowling i Sarpsborg. Vi har ogsåvært med på å lage flatbrød og annetgodt sammen med bygdekvinnelaget.Morsom festHøstfesten er årets høydepunkt forRødenes 4H. Og med et stort ogflott lokale som Bondestua må detbare bli et vellykket arrangement.Årets fest ble intet unntak. Lokaletvar fylt til randen, og de mangegjestene fikk det de kom for; enkreativ og morsom revy og massegod mat.Revyen er noe 4H-medlemmeneser frem til gjennom hele året. Detskjønner vi godt, for dette var underholdningav beste merke. Selveideen var svært så kreativ, og gjennomføringenvar utmerket.Tema for revyen denne gang var«TV Rødenes». En lokal TV-stasjonmed en variert meny. Fra scenenble det vist en rekke morsommeinnslag, sydd sammen av en dyktigpresentatør Benedicte Lysaker. Dethele bygd opp etter en lest fra littmer kjente TV-stasjoner. Her fikk viservert lokale varianter av Barne-TV med Asgeir og Marianne, nyhetermed en høyst lokal drapssak,underholdningsprogram, en sværtså fornøyelig jaktreportasje der reporterJostein Bru rapporterte direktefra Skauen, en lokal parodi på«Grey’s Anatomy», en både blodigog grotesk sådan, men frykteligmorsom likevel. Her var også matprogram,hvor det blant annet blelaget Napoleonskake. Og mye, myemer.Det er bare å gratulere de flinke4H-erne i Rødenes med nok enflott høstfest. De som skulle leve iden villfarelse at det er kjedelig påbygda bør allerede nå sette av tidtil neste års høstfest. Blir den likegod som årets, er det masse å gledeseg til.

November 2009 • avisa greNselaND 21Herren i eget husMed rundt 1.800 nyervervede kvadratmetere midti Ørje sentrum har menigheten Friends plass ioverflod. Den skal benyttes til beste forbefolkningen, lover pastor Budalen.TeksT og foTo: Tore roberT kleruDDet virket som en drøm, men forkort tid siden gikk de siste formalitetenei orden. Den lille menighetenFriends i Ørje overtok tidligere BrødreneNilsen AS, og med det ogsåeiendommen Ørjesenteret, mellomTvillinggata og Skolegata, midt isentrum.Fra leie til eie– Vi stiftet menigheten i 2004 oghadde den første tiden møtene vårepå Bruget. Flott lokale, men det blelitt upraktisk å rydde og vaske ossut etter hver gang, minnes Per AageBudalen.Omtrent samtidig gikk Spar-forretningeni Ørjesenteret konkurs,og etter litt omrokering ble kjellerlokaletledig. Budalen og vennerflyttet inn og fikk et supert kombinertmøte- og trefflokale til menighetensvirksomhet. Det har værtintakt og i flittig bruk gjennom defire årene som har gått siden.– Tilbudet om å kjøpe hele eiendommenkom tidlig, og vi forhørteoss med banken. De syntesdet kanskje var litt tidlig. Det syntesvi egentlig selv også, så det hele blelagt på is. Helt til i år, forteller Budalen.Trygg investeringI mellomtiden var prisen blitt enhelt annen, og ønsket om å slå til varikke blitt noe mindre. Da finansieringengikk i orden, var drømmeninnen rekkevidde.Verditaksten på det store byggetfra midten av 1980-tallet var på 5,7millioner kroner. Budalen ønskerikke å gå i detalj om prisen, menantyder at den lå svært langt under.Så langt at det ikke var noen fornuftigemotargumenter igjen.– Det har vært viktig for oss atdette ikke skulle bli et så stort løft atmenigheten skulle slite seg ut overdet. Det var tre leiligheter i byggetda vi kjøpte. Nå har vi innredet ytterligereen leilighet på dugnad, ogfår vi en leietager i næringsdelen, erdet ikke mye om å gjøre at inntekteneer store nok til å betjene helelånet, forteller han.Eget aksjeselskapLeietagerne i boligdelen «fulgtemed på kjøpet», det samme gjordevarebeholdningen i tidligere Gaveloftet,som også ble drevet av aksjeselskapet.– Det faktum at vi kjøpte et aksjeselskap,og ikke bare en eiendom,førte til visse utfordringer og gjordeat formalitetene har tatt litt tid å fåi orden, men det er praktisk også.Nå betaler også menigheten en husleiefor sin del av bygningsmassentil eiendomsselskapet, som troligvil bli omdøpt til Friends Eiendomi nær fremtid. Dermed er det klareskillelinjer mellom menigheten ogdet som har med huset å gjøre, sierpastoren.Han berømmer menighetensmedlemmer for mye innsats og myelatter i oppryddingsarbeidet. Forom handelen har vært rimelig tryggøkonomisk, har det vært behov formange ivrige dugnadsarbeidere forå få alt klart til overtagelse.Treningssenter?Foreløpig er menighetens lokaler ikjelleren, der de har vært de sisteårene. Men de skal med tiden opp iførste etasje, hvor Spar-forretningeni sin tid var. Dette er det største lokaleti bygningen, hvor det skal byggesen stor scene med et state of theart lyd- og lysanlegg på tomtene etterden gamle ferskvaredisken. Budalenser for seg å dele av lokalet ilengderetningen og muligheter foret enkelt kjøkken i tilknytning til etuformelt trefflokale.– Får vi det til på en bra måte, børdet være mulig å leie det ut til andresom trenger lokaler til møter, kon-LA OSS HYGGE OSS SAMMEN PÅ JULAFTENDu er velkommen til å feire julekvelden sammenmed oss, familie, eldre eller yngre i peisestua i Ørje kirkeJulaften, torsdag 24. desember 2009, kl. 17.00Julemat og alternativ mat serveres.Det er fi nt å få påmelding for å få en anelse om hvor mangesom vil komme. Arrangementet er gratis.Påmelding til: Runi Aasgaard tlf. 913 63 445Egil Refsti tlf. 69 81 20 01/ 915 45 745tidligst mulig før 21. desember.Alle er velkommen!Marker Røde KorsAnnonsen sponses avMenigheten har allerede i fire årleid møtelokale i kjelleren.serter eller lignende også. Vi håperjo at flest mulig kan få bruk for detvi lager, sier han.Næringslokalene i kjelleren skalleies ut. Hva som kommer er for tidligå si, men de mest konkrete tipseneså langt går på at Markers befolkningtrenger et treningssenter.– Vi vurderer mulighetene, menintet er bestemt så langt. Men deter klart at et treningslokale haddepasset fint i forhold til at vi i Friendshar en uttalt målsetning omå ta vare på hele mennesket, ikkebare det åndelige. Uansett skal viforsøke å få til noe som hele befolkningenkan ha glede av, loverBudalen.BibelskoleI andre etasje er det også noe ubenyttetplass i tillegg til de tre leilighetene.Tidligere var det fysioterapisom ble utøvet i disse lokalene, ogher ser Budalen for seg et konferanseromav noe slag.Tanker om en bibelskole i eneller annen form finnes, men i såfall blir det noe med lav terskel ogdet man kan kalle et «hverdagsligpreg». Det er allerede nok bibelskolerav det mer innadvendte ogteoretiske slaget, mener den frittalendepastoren.Vi kan være behjelpeligmed transport.Om noen kan tenke segå hjelpe til, så kontakt oss.

November 2009 • Avisa Grenseland 23Knapstafett4.-7. klasse dro til Knapstad for å delta påKnapstafett. Rømskog stilte med fire lag.Vi hadde akkurat nok elever. Alle løp hver sinetappe, og etappene var med ulik lengde.Fire lærere var med denne dagen.Premieutdeling – klare til start. Vinner vi noe?Maja Heyerdahl Grønlund, Elin Bergquist, Kaja Øiestad Salomonsen,Johannes Bergquist og Hans Vebjørn Taraldrud.Tekst: Sebastian Skogstad Temple,Sondre Heggedal og Truls MagnusDahlum NilsenFoto: Jeanette Myrvold JanssonOnsdag 14. oktober dro vi til Knapstad.Der skulle vi være med påKnapstafett. Vi dro med buss fraRømskog, og vi ankom Knapstadetter et par feilkjøringer. Da vi komfram, fikk alle lagene hvert sitt nummer.30 elever var med denne dagen,og i utgangspunktet var det akkuratnok til å stille med fire lag. Detvar åtte med på hvert lag. To elevervar syke, så noen løp flere etapper.Både før og etter løpene spilte mangefotball på balløkka.Vi hadde ingen felles matpause, såalle spiste litt når de ville. Når vihadde spist matpakka, var det salgav kaker, pølser og vafler. Det varveldig billig pris fordi alle kunnefå kjøpe noe. På slutten av dagenvar det på tide med premieutdeling.Vi vant dessverre ingenting,fordi det var kun de åtte førstelagene som fikk gevinst. Men pågrunn av deltagelse fikk alle gullmedalje.Rømskog fikk veldig myeros fordi vi var den minste kommunen,og vi stilte med fire lag. Itillegg hadde vi lengst vei. Da vardagen slutt for i dag, og alle satteseg på bussen, og vi kom hjem ca.15.30.i RømskogSondre Heggedal – 7. klasse:Lasse Sletten Nilsen – 6. klasse:Regnet som regnet bort elgjakten«Da var det klart for at 6. og 7. klasse skulle på elgjakt. Vimåtte opp kl. 6 fordi vi skulle møte på en låve kl. 7, så davar det bare og kle på seg masse klær, for ute sprutet regnetned. Vi kjørte bort til låven. Der satt vi og koste oss, vi spistekjeks, drakk saft og pratet. Vi satt inne i låven til nesten kl. 8,fordi vi ventet på at det skulle gi seg litt med å regne.Da kjørte vi bort til et sted som heter Tårnby-sagen. Derskulle vi gå et såkalt folkedrev. Det betyr at vi går med envoksen og skriker, istedenfor at de går med hunder. Så gikkvi inn mot Stangebrot og over til Lykkjemyra. Der lagde vibål og spiste mat og der fikk vi også sjokolade, nam nam.Så skulle vi sitte på post oppe ved Sundvannet. Der var detikke så mye som skjedde, så der var det litt kjedelig, menikke så veldig. Så gikk vi til det andre spisestedet. Der var detopp med pølser og kakao igjen. Det var godt.Jeg hadde tenkt til å være med på et drev til, så jeg bleigjen da alle de andre fra 6. og 7. klasse dro, men så ble detbestemt at det ikke ble et drev til. Så da ble jeg kjørt hjem.Det hadde vært en koselig dag, men det ble dessverre ikkeelgfall i år heller. Det var litt kjedelig for meg at det ikke bleelgfall verken i fjor eller i år. Men det går jo selvfølgelig bra.Slutt. Håper du likte dette.»Om elgjakta«På fredag skulle 6/7 klasse på elgjakt. Jeg hadde pakkasekken med mat og varm drikke. Så hadde jeg tatt med megett par ekstra sokker/ullsokker og votter. Alle møttes oppeved Trandemsetra. Der spiste vi kjeks og tok litt drikke. Allejegerne satt og prata om hvem som skulle være med hvem,og litt mer.Vi barna prata og var litt ute. Det var ikke så bra vær dennemorgenen. Det bare regna, men etter hvert ble det lysere, ogregnet ga seg. Sebastian og jeg var med en jeger som het Bøe.Vi gikk på drev helt først. Da vi hadde gått langt og var slitne,gikk vi til ett sted for å grille. Etter at alle var ferdige med åspise og drikke, skulle vi gå videre å jakte igjen. Da skulle Sebastian,Bøe og jeg sitte på post. En jeger og en hund skullegå og se etter elg. Da de hadde gått ett langt stykke, hørte viat hunden begynte og bjeffe mye. Da skjønte vi at hunden såen elg og hadde los. Etter 20 minutter så Sebastian og jeg enelg. Bøe så ikke elgen, for han så ett helt annet sted enn detSebastian og jeg gjorde. Bøe spurte om det var en okse ellerku, men Sebastian og jeg var ikke helt sikre på det, men detså i hvert fall ut som ei ku. Etter hvert gikk vi ned igjen. Dafikk vi høre att det var ei kvie eller ku.Det ble dessverre ingen elg denne dagen. Derfor dro viopp til Spillhaug for å spise og drikke for siste gang på jaktdenne dagen. Det var noen som ble kjørt hjem, men jeggikk fordi jeg bor i nærheten. Jeg har hatt en minnerik dag iskogen, og det er i hvert fall en ting som er sikkert. Jeg skalut å jakte igjen.»

24 avisa greNselaND • November 2009Det er ikke bare-bare å bliskutt i paintball.Paintball krever sitt utstyr.Artig med paintballI høst var rundt 30ungdommer samletpå UKH for å spillepaintball. Å møteopp klokka 11.00 varikke noe problem,for hva kan vel gledeungdommer fra 13 til 18år mer enn ansiktsmalingog paintball?av Julie WaHl NesseTVi fikk låne utstyr av speider’n, ogdet eneste vi behøvde var å ta med100 kroner og bruke klær som tålteå bli møkkete. Siden vi var så mange,delte vi opp i ti lag med tre spillerepå hvert lag.Spillet gikk ut på å stjele motstanderensSolo- eller colaflaske ogta den med tilbake til startområdet.Og med krigsmaling i ansiktet ogutstyret på plass, var det endelig litttid for å spille paintball!Det gikk ganske raskt for segda de to første lagene spilte, så vitrodde vi skulle få til flere runderenn bare to. Men det tok sin tid, ogplutselig begynte det å rumle litt imagen på de fleste. Da var det godtå få en liten matbit.De fleste ble nesten litt lei seg davi måtte gi oss, men det hadde værten flott og artig dag med skyteferdigheterog blåmerker!ukas profilGå ikke glipp av Swing of DeathFredag 27. november, kl. 19. Alle aldre. Barn kr 200, Voksen kr 250Lørdag 28. november, kl. 21. 18 år. Pubkveld + show! Kr 295Sted: Ørje Brug.Arrangør: Marker Speider’n og Bakergaarden Café.Billetter kjøpes på forhånd. Maks antall.Kjøpes: Bakergaarden Café eller mail til: ila_jensen@hotmail.comNavn: Monia BruncellAlder: 13 årSivilstatus: Kjæreste med Kim AndreBor: På Ørje/RakkestadAktuell med: 8. klasse på Marker skole.Er selvfølgelig på NettbyPå fritiden: Venner og UKAFavorittmat: PizzaBest på Tv: The VoiceBeste musikk: Trance

November 2009 • avisa greNselaND 25Gro Krog driver «I Gros hage» i Ørje sentrum.Grøntshowroomi sentrumMange har lurt på om det skulle bli forretning, ellerom den frodige hagen ville overleve når Storgaten 51i Ørje ble solgt. Svaret er «begge deler».TeksT og foTo: Tore roberT kleruDOg løsningen i beste Ole Brummåndvil glede de fleste. For det er noestaselig over villaeiendommen Birkely,og selv om den med årene harblitt temmelig alene med næringseiendommerpå hver side er den påalle måter en perle.– En ganske urørt sådan også,slår Gro Krog fast. Det er hun somer den nye eieren, og hun er ikke litetilfreds med at det ble slik.Gro driver «I Gros hage», somfrem til i disse dager har vært enrent internett-basert butikk med etutvalg for dem som er så vidt interesserti hagestell at de ikke kvierseg for å klippe plenen. Enkelte avdem gjødsler, til og med. For Grokan tilby utstyr og løsninger på hageproblemersom mange av oss ikkeaner at eksisterer.Så et behovHun er utdannet landskapsarkitektog har i noen år arbeidet med det- både fast i Askim kommune og påkonsulentbasis. I tillegg til å planleggede «store linjene», har hunogså stor glede av å prosjektere i detman kan kalle småskala. Og hun targjerne på seg hanskene og gyver løspå oppgavene selv.– Det var på den måten jeg komi gang med dette. Jeg oppdaget etterhvert en del utstyr og materiell iutlandet som jeg likte, og som ikkevar å få tak i her hjemme. Dermedetablerte jeg «I Gros hage» som enren nettbutikk våren 2007, da jeghadde permisjon med små barn,forteller hun.Kundene kommerIkke uventet har businessen bådespiret og grodd svært så bra. I åromsetter hun for en drøy millionkroner, og selv om hun sper på medett og annet konsulentoppdrag avog til, for variasjonens skyld, så girnettbutikken jobb nok til henne.Faktisk til ytterligere en person itravle perioder, når hageinteresserteover det ganske land skal ha tilsendtsine artikler i god tid før trekkfuglenevender hjem.På én måte har butikken til ogmed vokst ut av internett:– Etter hvert har mange i nærhetenkommet og hentet varene hjemmehos meg, og jeg opplever nå avog til at folk fra helt andre kanterav landet legger turen innom Ørjenår de skal på ferietur for å se påvareutvalget. Dermed dukket tankenopp om å lage en konkret butikk,helst med god plass og en stor hageder jeg kan lage et slags utendørsshowroom, forklarer hun. Og leggertil at det nå blir litt bredere utvalgbåde av standard hageredskaperog noen gaveartikler til hus oghjem.• Data, skrivere• Kopimaskiner• Programvare• Telefonløsninger• Reparasjonerservice• Digitalt video/fotoutstyr• Kontorrekvisita• Mobiltelefoner10 ÅR1999 - 2009Tilbake til opprinnelsenDermed kunne det ikke passet bedreda Birkely ble lagt ut for salg.Den flotte hagen midt i sentrum giruante muligheter til å markedsførenettopp «I Gros hage», og den storevillaen gir god plass.– Den stammer fra begynnelsenav 1900-tallet og er forandret forholdsvislite gjennom årene, så planenmin på litt sikt er å tilbakeføreden til omtrent samme stil som denhadde da den ble bygd. Det vil nokta noen år, men jeg har begynt, romfor rom, i første etasje. Det som skalbli butikkens lokaler. I andre etasjeer det allerede opparbeidet enfin leilighet som jeg kommer til åfortsette å leie ut, forklarer hun, oglegger til at hun synes det er staså kunne bidra til den opprustningenav Ørjes gamle sentrum som såmange har tatt tak i allerede.TOTALEVRANDØR INNENIT-RELATERTEPRODUKTER OG TJENESTERKOPIERINGsort/hvitt og farger- Hefteproduksjon A4/A5- Sanghefter- Flyers/Reklamemateriell- Kopiering opptil A3Vi forhandler:MOBILT BREDBÅNDfraTvilling gt. 1A Ørje. Tlf. 69 81 20 15. Fax. 69 81 20 16E-post: post@slusebyendata.no

November 2009 • avisa greNselaND 27Informasjon fra Marker kommunealternativ julekveldNå nærmer vi oss jul igjen og vi erkjent med at det er flere som sitteralene på julekvelden. Det kanvære forskjellige grunner til det.De siste årene har gode hjelperesammen med Marker Røde Korshatt et tilbud om å feire julekveldensammen med andre i Peisestuai Ørje kirke. Her koser vi osspå tradisjonelt vis med god gammeldagsjulemat, ribbe og surkål,med tilbehør og deilig dessert. Vihar også alternativ mat for de somønsker det.Utover det hygger vi oss medsang, opplesning og gang rundtjuletreet. Under treet ligger detpakker til alle. kaffe, småkaker ogjulegodter hører også med.Vi håper at dette er noe for degslik at du vil komme og feire julekveldensammen med oss, slik atvi kan bli en riktig storfamilie.De som tidligere har benyttetseg av tilbudet har gitt uttrykkfor at det ble en minnerik kveld,det være seg enslige, ektepar ellersmåfamilier, som har sin nærmestelangt borte. Dere er allehjertelig velkommen!Marker Røde KorsInformasjon fra Aremark kommuneJuleveiåpning 2009Lørdag 28. november fra kl. 13 til 16blir det juleveiåpning på tradisjoneltvis i Aremark, ved Marker Sparebank.Tenning av juletre, lokalt julemarked,musikk og aktiviteter for barn. Julenissenkommer med godteposer til barna.Ønsker du eller din forening å hautstilling/salgsbod/aktiviteter underjuleveiåpningen? Ta kontakt med Frivilligsentralen!Det er gratis å stille ut.strikkekafeenønsker restegarnPå Strikkekafeen på Fosbykollen hvertirsdag strikkes det flittig lappetepperog annet, og derfor går det med myegarn. Dersom noen har restegarn avull til overs, som de kunne tenke segå gi bort, kommer det til god nytte påStrikkekafeen.Garnet kan leveres på Frivilligsentraleni banken, eller på Strikkekafeen,hver tirsdag i aktivitetsstuamellom klokka 11 og 13.kontaktinfo:Tlf. 69 19 81 70/ 98 21 21 82, E-post: frivilligsentral@aremark.kommune.noÅpent mandag, tirsdag og torsdag 9-16, onsdag 13-18Julebord i aremarkI Aremark menighetshus lørdag 5. desemberblir det spleiselag og julebordfor hele familien. Ved siden av godmat står også andakt, underholdningog utlodning på menyen.møter og aktiviteteri aremarkmenighetshusNovEMBER:Tirsdag 24. - søndag 29. Møteukemed Per Tveten og Magne BirkedalDESEMBER:Tirsdag 1. Unges misjononsdag 2. YngresLørdag 5. Felles julebordonsdag 9. Felles avslutning barnSøndag 6. SøndagsskoleSøndag 13. FrokostmøteMandag 28. JuletrefestDen utrolige historien omdampskipet TuristenEndelig er boka om DS Turisten her! Les denfantastiske beretningen om HaldenkanalensDronning som gikk mellom Tistedal og Skulerud,men som ble senket i 1963. Mer enn 40 år senere erhun tilbake igjen. Da er det gått med nesten50 millioner kroner og tolv år med restaurering.Boka byr på over 180 fotografier, mange frahjemkomsten, men også mange fra Turistenstidligste liv.Arvid Johanson:Dronningens hjemkomstDampskipet Turisten og Haldenkanalen128 siderKr. 375,-Utgitt av Aremark kommune, Aurskog-Høland kommune,Halden kommune og Marker kommune

SISTEAvisa GrenselandByline tekst & design,Fosby, 1798 AremarkTELEFoN 99 22 1798butikk • utlån • eventsKenneth Aspestrand1798 AremarkTlf.: 90 77 85 00www.vapenlaven.no • kenneth@vapenlaven.noKvisler 4H feiret 50-årsjubileet på årets høstfest. Ivrige 4H’ere viste at de har gjort mye morsomt i år.Feiret 50 år med 4H– Å være med i 4H er kjempegøy, synes 4H’erne iKvisler i Aremark. Det viste de da årets høstfest og50-årsjubileum gikk av stabelen.Aspirantene Maiken Sofie Sande (fra venstre), Silje Marie Bønøgård, KajaÅsli Haartveit og vebjørn Østensvig fortalte at de hadde hatt det kjempegøypå sommerleir i år.TeksT og foTo: siri m. DalNokiLeder i Kvisler 4H, Nora Åsli Haartveit,ønsket velkommen til høstfesten.– Vi håper Kvisler 4H blir 50 årtil, slik at vi også kan feire 100-årsjubileum,sa den unge lederen.Høstfesten fant sted på Skytterhusettirsdag 20. oktober. Kveldenbestod av glimrende underholdninghvor aktuelle temaer som svineinfluensaenhadde sin sentraleplass. 4H’erne viste og fortalte hvade hadde holdt på med i året somhar gått.Moro og givende– Vi har vært på 4H-leir på Gribsrødi Halden. Det var kjempegøy.Vi spilte volleyball og sov i et stortmilitærtelt. Fikk være oppe helt tilvi ikke ville snakke lenger, fortalteaspirantene Maiken Sofie Sande, VebjørnØstensvig, Silje Marie Bønøgårdog Kaja Åsli Haartveit.Kaja fortalte hvorfor det er morsomtå være med i 4H:– Det er veldig gøy å jobbe mednoe hele året og så vise det fram.Det er moro å være med hvert år,synes hun.Andre ting 4H’erne har gjort i år,er å gå på ski og grille pølser i Ertemarka.De har klatret i Sarpsborg,gått tur til Linnekleppen og tattbilde av trollet, vært på fylkesleir iDegernes og vært på overnattingsturpå Kvernmoen i Bjørkebekk.Bjørnar Østensvig fortalte, i anledningjubileet, litt om historien tilKvisler 4H.– Det er femti høstfester sidenSonja Aasgaard startet klubben, sahan blant annet og la til at det ermoro og givende å være engasjerti 4H, men at det trengs nytt blod.– Hvis noen kan tenke seg åhjelpe til, så er det bare å si ifra, saØstensvig.Neste avisNeste utgave av Avisa Grenseland kommerut 19. desember og blir distribuert iAremark, Marker og Rømskog, samt tilutenbygds abonnenter. Avisa Grenselandvil også være tilgjengelig i de lokaledagligvareforetningene, bensin stasjoneneog i de tre rådhusene. Ta kontakt dersomdu har et budskap du ønsker å formidle,det være seg redaksjonelt eller i form aven annonse.Telefon: 99 22 17 98Email: post@byline.as