Kirkens klokker - kirken på Askøy

KIRKENS SKIKKERKyrkjetilsette på tur til KrakowTekst: Harald GjøsæterKim, alle klokkerSamtale med sokneprest i Tveit, Egil Hjortland, om bruk av kirkeklokkeneTekst: Tor Dag KjosavikSiste helga i august drog dei tilsette i kyrkja på Askøy til Krakow på stabstur.Turen strekte seg over eit tidsrom dekka av det utvida helgeomgrepet (fredag tiltysdag), og var ingen ferietur for andre enn a:men sin utsende. Turen inneheldtei høveleg blanding av seminar, omvisningar og utflukter, men heldigvis var detogså tid til å nyta det rike kulturlivet i byen som før var Polen sin hovudstad.Turen var godt planlagd av ei nemd,og lite var overlate til slump og uvisse.Staben på Askøy er så heldige å ha organistJolanta Ravnanger i sin midte, somopphavleg kjem frå Polen og framleis erprega av kjærleik til fedrelandet. Bådeunder planlegginga og ikkje minst underturen, var dette svært nyttig. Ho varbåde tolk og reiseleiar, og det er heiltsikkert at utbyttet av denne turen ikkjehadde vore like stort om det ikkje varfor Jolanta.AucshwitzLaurdagen drog følgjet til Aucshwitz,ein halvannan times busstur frå Krakow.Den berykta fangeleiren er gjord omtil eit gigantisk museum, ein overveldandedokumentasjon på menneskelegvondskap. Her fekk «problemet» medalle slags uønskte individ, enten det varStaben frå Askøy etter messa i Mariakyrkja.jødar, sigøynarar eller andre som ikkjehøvde inn i det reine, ariske nazisamfunnet,si endelege løysing. Skremandeå sjå, men kanskje endå meir skremandeå tenkja på at det menneskesynet somlåg bak desse utrenskingane skil seg litefrå det som i dag gjer det mogeleg åreinska bort stendig fleire uønskte individi vårt «siviliserte» samfunn!GudstenesterSøndagen byrja med at den sameprestestudenten som generøst let ossbruka ei kyrkje i nærleiken til morgonandaktanevåre, kom på vitjing tilhotellet og heldt ei orientering om Mariakyrkjai Krakow, vidgjeten mellomanna for sitt altar frå rundt 1480. Hertok han oss også med til messe, og hanhadde fått reservert plassar til gjesteneheilt framme i koret. Den eine messaavløyste den andre, og den store kyrkjavar fylt til trengsel kvar gong. Litt av einkontrast til gudstenestevitjinga ein vanlegsøndag heime på Askøy! I det heileer det mykje som skil polsk og norskkyrkjeliv. Interessant var det å leggjamerke til kor stor kjærleik til og respektfor det heilage som kom til uttrykk hjådei som kom til kyrkja, og korleis ungane,frå dei var små, vart førte inn i dettereligiøse uttrykket som ein sjølvsagt ognaturleg del av livet.SaltgruverAt det religiøse livet også i farne tiderhar vore ein integrert del av kvardagenfekk vi eit inntrykk av dagen etter, dådet på nytt vart gjennomført ein ekskursjonut av byen til saltgruva i Wieliczka.Denne over 700 år gamle gruvaer den eldste saltgruva i verda, og ei avdei få der det framleis er drift. Dei drivverdigelaga består av opp til 90% salt,blanda med grus. Gruvegongane liggi ni nivå mellom 60 og 330 m underoverflata. Dei eldste delene av gruva ergjord om til museum, og vert vitja avca 800 000 turistar årleg! Det som gjerdesse gruvene så interessante, er at arbeidaranehar utforma ulike «byggverk»og skulpturar i saltsteinen. Her er mellomanna fleire fint utsmykka kapell. Idet eldste av desse kapella, oppkalla ettergruvearbeidarane sin helgen St. Antonius,vart det allereie frå 1698 haldemesser. Det største kapellet, oppkallaetter hertuginne Kinga, er frå 1896. Deter eit over 50 meter langt og 12 meterhøgt kyrkjerom, rikt utsmykka medskulpturar og relieff, alt forma i salt. Tilog med prismelysekrunene er av salt!For alle med unnatak av underteikna,var ikkje turen til Polen ein ferietur.Det var stabssamlingar med både lokaleog internasjonale kyrkjespørsmål på- Vi hører stadig ringing fra kirkeklokkenei de fem kirkene på Askøy. Hvorfor ringer viegentlig?- Kirkeklokkene er utviklet for at de skaltjene det liturgiske livet, og vi kan derforsi at ringingen er en del av gudstjenesten,selv om de første ringingene er for å kallefolk til gudstjeneste. Det ringes ved allegudstjenestelige handlinger. Ved en vanliggudstjeneste er det to forringinger, foreksempel kl. 10.00 og 10.30. Så er det ensammenringing ca. 5 min. før gudstjenestenbegynner. Ved gudstjenestens sluttringes 3x3 slag. Det er litt ulike tolkningerav disse slagene, men det vanligste er å sepå disse slagene som et symbol på treenigheten.Ringingen skal også forkynne Gudsære.- Hvor gammel er tradisjonen med å utstyrekirkene med klokker?- Vi kjenner til at det ble brukt klokkerfra ca. 500-tallet. I middelalderen utvikletdet seg rike tradisjoner og symbolbruk vedringingen. Kirkeklokkene fikk navn, ofteetter en apostel og det var egen vigslingav klokkene. Nesten alle kirkeklokker harinskripsjon, gjerne et skriftsted.programmet. Ei av samlingane hadde som tema «Svenskakyrkan 7 år etter skiljet frå staten. Same kyrkja - endra relasjonar.»Krakow er eit kultursenter, der ein alle stader er omgjevenav rik arkitektur, biletkunst og musikk. Vêret var i tilleggvarmt og fint, så det var ingen grunn til å sitja å stura på eithotellrom på fritida. Dei mange kyrkjene vart flittig vitja, ogturdeltakarane fann vegen til dei mange konsertane i kyrkjerog andre konsertlokale.Alt i alt tyktes dette vera ein nyttig tur for staben, bådesom danningsreise og som fagseminar. Og ein skal hellerikkje undervurdera verdien av at eit arbeidslag er saman innanforei anna sosial ramme enn den som pregar arbeidskvardagen.På ei slik reise kan ein verta kjend med sine kollegaerpå nye måtar, som kan styrkja banda og auka trivselen innanstaben når hausten og kvardagen no står for døra.- Ringer ikke klokkene ofte på ulik måte?Kan du forklare litt om dette?- Jo, vil skiller mellom ringing, kimingog klemting. På vanlige søn- og helligdagerringes det, og hvis det er flere klokkerringer en med den største. Ringing betyrat klokken svinger fra side til side slik atden treffer kolven. På høytidsdager kimesdet. Det betyr at en slår med kolven motklokken i rask takt. Elektriske ringeanlegghar en hammer som slår mot klokken frautsiden. Kiming brukes ved fest og høytid.Om aftenen før de tre store kirkelige høytider,jul, påske og pinse ringes og kimes detvekselvis mellom kl. 17 og 18. Klemtinger også slag mot klokken, men i langsomtakt. Klemting brukes ved sorg.- Hva slags regler har vi for ringing?- Gudstjenesteboken vår gir detaljerteregler for bruken av kirkeklokkene. Samtidiggir den rom for lokale tradisjoner ogringemåter. Men mange av disse tradisjoneneforsvinner når det innføres elektriskringing. På Askøy har vi en lokal tradisjonved begravelser ved at det slås 3x3 slag ettersenkning av kisten, mens gudstjenestebokenegentlig foreskriver at det skal ringesnår handlingen ved graven er avsluttet.a:men 5-2007 a:men 5-2007Men det står også i retningslinjene: ”Annenbruk av klokkene bør fortsette ettergammel sedvane.”- Hvordan foregår ringing i andre kirkesamfunnenn Den norske kirke?- Jeg vet ikke om frikirker i Norge somhar kirkeklokker, men i Den romersk katolskekirke bruker en for eksempel småhåndklokker i gudstjenesten. Ellers er detvel Den anglikanske kirke som best harivaretatt ringetradisjoner. Der ringes deti enkelte kirker lange serieringinger, ofteetter et svært innviklet mønster som barefagmannen forstår.- Er det ikke også noe som heter klokkespill?- Opprinnelig var kirkeklokken etmusikkinstrument. Noen større kirkerhar gjerne flere klokker. Disse styres av etelektronisk anlegg og kan brukes til å spillemelodier, for eksempel salmer. Også Oslorådhus har et klokkespill som er ett av demest kjente i landet.Polskfødde Jolanata Ravnanger gjorde lukke som tolk. Her i lagmed guiden i saltgruva i Wieliczka.4 5

Hebreerbrevet blir det beskrevet at vi må vise gjestfrihet forplutselig så kan vi ha en engel på besøk, vi vet bare ikke omdet.Spesielt i barnesammenhenger har det vært beskrevet atvi har en engel som passer på oss. Men egentlig er dette litebeskrevet i Bibelen. Vi kan finne det i Matteusevangelietder vi som voksne får beskjed om å ikke se med forakt påbarna fordi de har engler i himmelen som ser Gud.Engler og nyreligiøsitetTekst: Johannes KyteMärthas engleskole- Men hva er det ved prinsesse Märthas engleskole som brytermed Bibelen?- I engleskolen hos Märtha så er det blandet elementerfra flere religioner, sier Rune Øystese. Bare det at de harkalt engleskolen for Astarte sier litt om hva dette handlerom. Astarte var en av de største fristerinnene i Det gamletestamentet. I mye av beskrivelsen på deres hjemmeside pånettet vises det til reinkarnasjon, finne guddommen i segselv og få hjelp fra engler for å få dette til. Dette er typisknyreligiøsitet.Bibelens engler kommer ofte med et budskap. De er ofte knyttet tildommen og til de store begivenhetene i Bibelen. Men hva er den storeforskjellen mellom englene slik de er beskrevet i Bibelen og englenesom blant annet engleskolen til prinsesse Märtha underviser om?Rune Øystese er klokker i Herdla kyrkje og akademilektorpå Norsk Lærerakademi.Vi spør Rune Øystese som erakademilektor ved Norsk Lærerakademi,bosatt på Berland. Hanhar blant annet jobbet i en ressursgruppei Bjørgvin bispedømme forå se på konfirmantenes forhold tilokkultisme og nyreligiøsitet.Troen på engler- Hvorfor blir troen på engler kaltfor nyreligiøsitet eller okkultisme? Englerer jo ikke noe nytt?- Nei, det er riktig, og det blirvel feil å kalle det for nyreligiøsitet.Men på grunn av at mange ønskerå styre englene med visse teknikkerså får troen på engler et visst okkultpreg. Englene blir hjelpere. Bibelenlærer oss at vi kan møte guddommenvia bønn, men i okkultismeneller nyreligiøsiteten handler detom å få kontroll på guddommen. Inyreligiøsiteten så er det om å gjøreå få kontakt med hjelpere som igjenkan få kontakt med guddommen ogdette kan blant annet være engler.Men i Det nye testamentet beskrivesdet en mye bedre vei. Vi menneskerkan gå rett til guddommen, det vilsi rett til Jesus.Engler som budbærereBibelens engler er ofte beskrevet iskremmende situasjoner kan RuneØystese fortelle. De er ofte knyttettil dommen. Den dagen Gud skalkomme igjen for å dømme sammenmed sine engler står det om flereplasser i Bibelen, som for eksempel iPaulus andre brev til tessalonikerne.Ellers så er det veldig vanlig at vihører om englene som kommer medet budskap, de er med andre ordbudbærere. I Det gamle testamentetså får for eksempel Abraham beskjedom flere store begivenheter. I Detnye testamentet så er vel julefortellingendet mest kjente fortellingender englene varsler hyrdene om aten stor frelser er født. Men leggmerke til at også der må englene roened gjeterne for de blir skremt avdet de ser og opplever.Engler som passer påRune Øystese forteller også atvi kan få besøk av engler som kanopptre i et menneskes skikkelse. INyreligiøsitet- Hva er egentlig nyreligiøsitet?- Nyreligiøsitet er et samlebegrep på alt som er søkendemot en guddom utenom de etablerte religionene. Typiskfor disse retningene er at de tror på reinkarnasjon, utviklesin egen personlighet, søke etter guddommen i seg selv ogtroen på skjebnen.- Vi hadde flere undersøkelser for noen år siden blantkonfirmantene i flere menigheter på Vestlandet der vi såhva konfirmantene opplevde av okkultisme og hvor mye deopplevde, forteller Rune Øystese. Om lag en tredjedel avkonfirmantene hadde vært borte i okkultisme, med andreord det er rimelig utbredd.Rune Øystese forteller at mye av det som konfirmanteneholdt på med er det som han vil kalle underholdningsokkultisme,slik som glass som flytter seg, ringen som går i ethårstrå og svarte Maria der du ser en person i et speil i etmørkt rom. Noen få gikk også så langt at de begynte medofringer.- Finnes det ingen positive sider ved nyreligiøsiteten?- Nyreligøsiteten er på en måte motstykke til den materialistisketankegang som spesielt vår vestlige verden erpreget av, forteller Rune Øystese. Livet har mange positiveverdier som verken kan veies eller telles og nyreligiøsitetener på mange måter et svar på dette. Blant de menneskenesom søker i den retning finnes det mange fine menneskersom tar livet på alvor. Problemet er at de søker etter guddommeni seg selv og ikke utenfor seg selv, etter den Gudsom har skapt og frelst verden.Denne engelen finner vi i Herdla kyrkje6 7a:men 5-2007 a:men 5-2007

Han satt 7 år i fengsel for sin troStefanusprisvinneren pastor Doan Trung Tin møtte Erdal menighetTekst: Tove Sneås SkaugeFoto: Øystein SkaugeEn høstlig onsdagskveld i september fikk en liten flokk i Erdal menighetet spennende møte med den vietnamesiske pastoren Doan TrungTin og hans kone. Pastor Tin hadde dagen før fått overrakt Norsk Misjoni Østs Stefanuspris for sin kamp for trosfriheten i Vietnam.Sterk historiePastor Tin fortalte en gripendesterk og personlig historie til tilhørernei Erdal kirke. Han fortaltehvordan han hadde valgt å være tromot kallet om å tjene Gud, selv ommyndighetene i hjemlandet haddenedlagt forbud mot å forkynneGuds ord. Mange av hans medkristnevalgte å flykte fra Vietnam, menpastor Tin ble.I syv år satt han fengslet på grunnav sin tro! Isolert, og uten verkentilgang på Bibel eller annet lesestoffsatt han på en liten celle år etter år.Første gang han ble fengslet satt hani fire år. I denne perioden ble ogsåhans kone fengslet fordi fengselsmyndighetenemente at hun oppfordretsin mann til å bli en martyrfor sin tro. Kona slapp imidlertid utav fengselet etter kort tid, og hunkunne derfor hjelpe ham gjennomtiden han satt fanget.Selv etter fire års fornedrelse ifengsel ville ikke pastor Tin gi oppsin tro og sitt arbeid for Guds rikesvekst i Vietnam. Han forstsatte åtjene Gud på mange måter, blantannet med bibelspredning i kristneundergrunnsbevegelser. Etter 2 årpå frifot ble han igjen kastet ifengsel.Etter det andre fengselsoppholdetble han invitert til enkonferanse om menneskerettigheteri USA. De vietnamesiskemyndighetene forsøkte å nekteham å snakke om menneskerettigheter,men han bestemte segfor å fortelle sannheten om dekristnes kår i Vietnam. Handro av gårde på ordet fra Ester:”Så skal jeg gå inn til kongen,selv om det er mot loven. Måjeg dø, så la meg dø.” Ester4,16b.DisippeltreningI dag arbeider pastor Tin blant engruppe på ca. 60.000 kristne. Planener å nå ut til flere av de folkegruppenei Vietnam som ennå ikkehar hørt evangeliet. Han undervisersmå grupper av mennesker, slik atikke myndighetene skal merke det.Det dannes såkalte huskirker rundtpå landsbygda. Folket er glade for åvise sin tro, og det er i dag vekkelses-og innhøstningstider i Vietnam,kunne pastor Tin fortelle. Stor menneskemengderskal være kommet tiltro på Jesus, blant annet gjennomkristne radiosendinger. Det er imidlertidikke lett å være kristen i Vietnam,spesielt i Nord-Vietnam må dekristne tåle forfølgelser. De blir systematiskfratatt rettigheter og godersom de andre i befolkningen har,blant annet muligheten for å byggeseg egne hus. Det er heller ikke allesteder at huskirkene får mulighet tilå registrere seg hos myndighetene.Hva hendte i Bergen?Møtet med denne Gudsmannenfra Vietnam gjorde et dypt inntrykk.Hvor utsatt hans situasjon som kristener, fikk vi et slående eksempel pådagen etter møtet i Erdal:Norsk Misjon i Øst, Raftostiftelsenog Norsk lærerakademi arrangerteda et seminar over temaettrosfrihet og menneskerettigheter.Her var også pastor Tin satt opp påprogrammet, men han meldte avbud på kort varsel.I avisen Vårt Land kunne vi lese følgende om dette:Avisen spør Ed C. Brown, menneskerettighetsrådgiveri norsk Misjon i Øst, om hvorfor pastor Tinmeldte forfall. Dette vil Brown ikke kommentere,men han uttrykker bekymring over at en journalistfra Kinas største avis, Folkets Dagblad, møtte opppå seminaret i Bergen. Brown sier: - Jeg lurer på hvajournalisten gjør med informasjonen han får her. Jeger urolig, ikke for egen sikkerhet, men kanskje forarbeidet vårt.”Det er kanskje ikke så vanskelig å se årsaken til atNorsk Misjon i Øst– sammen for de forfulgteNorsk Misjon i Øst (NMØ) er en misjons- ogmenneskerettighetsorganisasjon med særlig fokus påtrosfrihet. Under mottoet ”Sammen for de forfulgte”arbeider NMØ for å formidle støtte, omsorg ogpraktisk hjelp til mennesker og kirker verden oversom forfølges eller undertrykkes på grunn av sinkristne tro.NMØ ble startet i 1967 under navnet Misjon bakJernteppet. Intensjonen var å hjelpe kristne i Øst-Europa og Sovjetunionen som hadde det svært vanskeligunder kommunistperioden.På grunn av det som hendte rundt 1990 medJernteppets fall, ble navnet endret til Norsk Misjoni Øst. Muligens tenkte noen at vi som organisasjonville bli overflødige etter disse hendelsene, men slikble det dessverre ikke.Det viser seg at kristne lider på grunn av forfølgelsemange steder i verden. Aggressive muslimskegrupperinger vokser fram flere steder. Forholdene ide tidligere sovjetstatene er heller ikke enkle. Flere avdem har etterhvert innført restriktive religionsloverhvor minoritetskirkene diskrimineres.en som har sittet syv år fengslet for sin tro holdt segvekke fra offentligheten denne dagen…Mer om Vietnam i StrusshamnNorsk Misjon i Øst deltar på en temakveld i Strusshamnmenighet om situasjonen for kirken i Vietnam.Temakvelden blir torsdag 8.november kl.1900.Søndag 11.november, som i år markeres som ”Søndagfor de forfulgte”, deltar organisasjonen på nytt ived høymessen i Erdal kirke kl.1100.KORSBØNNJesus Kristus, du som ble korsfestet,bind sammen ditt folk i hele verden.Beskytt dem som forfølges,og vær nær hos dem som lider.Du som er de rettsløses forsvarerog som hører de forfulgtes rop:Gi oss vilje og visdom til å hjelpe,og gjør oss trofaste i bønnen.Hold din kirke oppe ved korsets kraft,og styrk oss alle i den tro som seirer.Amen.8 9a:men 5-2007 a:men 5-2007

FAMILIESIDENDIAKONITekst: Anne Helene GjengedalHar du et navn fra Bibelen?Det kan godt hende, for i listen over døpte i a:men finnes det hvereneste gang noen navn som har sitt opphav fra Bibelen. Jeg husker engang det ble døpt både en Mathias (Matteus), en Markus, en Lukas ogen Johannes på samme søndag i Strusshamn kirke!Dette nummeret av bladet er ikke noe unntak. Se etter om du kjennerigjen noen navn fra bibelhistorien, enten fra det gamle eller detnye testamentet. Du kan gjerne skrive til oss og fortelle hva du vet omdenne personen fra Bibelen, eller om du vet hva navnet betyr. I så fallblir du også med i trekningen om en bokpremie.DASKS HJØRNEJeg er løven! løven, det er meg!Gå til side apekatt, for her kommer jeg.Jeg er konge,kongen det er meg.Kongen kommer, kongen er og kongen går sin vei.Dåpsløven Dask ønsker små og store en fin høst!Er ikke dette en flott sang! Den er diktet av TorbjørnEgner til boka om Doktor Dyregod.Jeg synes det er moro å lese ting om meg selv ogse på bilder av flotte og farlige løver.Til og med i Bibelen står det masse om løver.Folk har nok alltid sett på dem med både frykt ogbeundring. Kong Salomo, som var rikere enn alleandre konger på jorda, fikk laget seg en tronstol avgull og elfenben. Ved siden av armlenene sto det toløver på hver side, og på alle de seks trinnene stodet løver på begge sider. ”Maken til tronstol har aldrivært laget i noe annet kongerike”, står det i Bibelen.Den som kunne ha vært der og sett!Det blir ikke lagt skjul på at løven er farlig, mennoen steder står det også noe om at den en gangskal bli et fredelig dyr som ingen behøver å væreredd for. Det må være når Guds nye fredsrike skal blivirkelighet.Du vet sikkert at jeg, løven DASK, er et kjennetegnfor dåpsopplæringen på Askøy. Bak på a:men dennegangen forteller jeg om mange aktiviteter for barnog unge, som har med kirken å gjøre. Kanskje dufinner noe som du har lyst til å være med på.Nå vil jeg at dere som leser a:men, skal fortelle meg noe nytt om løver.Du kan- finne på en løvefortelling, eller fortelle noe du har hørt eller lest om løver.- skrive fakta-setninger om løver (kanskje du greier å finne ut noe som du ikke visste fra før).- lage et dikt eller en sang.- fortelle en løve-vits eller gåte.- lage en løvetegning.Så kan du sende dette til Askøy menighetsnytt, Askøy kirkekontor, Florvågvn. 6, 5300 Kleppestøeller på e-post til anne.gjengedal@askoy.kommune.noSend det innen 1. november, og ikke glem ditt navn og adresse.Så lager vi en skikkelig løve-side i a:men over jul.Vi trekker ut en eller flere premievinnere. Kanskje du blir den heldige!Et av navnene vi høre ofte i Bibelen er Peter. Dettebildet av ham kan du se i Ask kirke. Kanskje heter duPeter eller Petter eller Per eller Petra??Jeg er farlig, farlig det er jeg!Alle skogens folk og dyr er veldig redd for meg.Jeg er løven.Løven det er jeg.Løven kommer, løven er og løven går sin vei.Feiret 70-års konfirmantjubileum på eldretreffHver annen uke samles en flokk med eldre til treff påFollese bedehus. Programmet er enkelt – sang, åpning, tale,bevertning, referat og mer sang. Bortsett fra talen som ofteblir holdt av en i staben ved kirkekontoret på Askøy, stårde eldre selv for resten av opplegget. Onsdag 26. septembervar undertegnede på bedehuset for å holde tale. Men det varen hyggelig opplevelse for meg å sitte ved bordet og lytte tilåpningsordene som ble holdt av 85 år gamle Birgit Soltvedt.Hun kunne fortelle at det akkurat denne dagen var nøyaktig70 år siden hun og venninnenKonstanse Honningsvåg (f. Kristiansen)ble konfirmert i Strusshamnkirke. Birgit hadde velvagte ord idagens anledning, og Konstansesom satt nede i salen kunne smilendenikke til alt som ble sagt. Hunfortalte om vegen konfirmantenemåtte gå fra Follese til kirken for 70år siden. Hun snakket om fine dagersammen med andre konfirmanterog sokneprest Osnes. Og ikke minstminnet hun forsamlingen om detdramatiske som hendte sommeren1937 da en av de som skulle blittkonfirmert, Ragnar Rasmussen,druknet i en kanoulykke sammenmed sin noe eldre bror. Birgit avsluttetmed frimodig vitnesbyrd om Jesus og hvordan hanhadde bevart henne i troen gjennom alle år helt siden konfirmasjonenfor 70 år siden.Vi gratulerer de velvoksne konfirmantene med jubileet,og gleder oss sammen med dem over fellesskapet på Follesebedehus.Øystein SkaugeVi ser Konstanse Honningsvåg og Birgit Soltvedt stående foran resten avforsamlingen på eldretreffet i Follese.Hvordan har du det…EGENTLIG?Krisetelefon 815 33 300Epost-tjeneste: www.kirkens-sos.noET MENNESKE Å PRATE MEDNÅR LIVET ER SOM VERST10 11a:men 5-2007 a:men 5-2007

PLAKATERTEMAKVELDER I STRUSSHAMN KIRKE••Torsdag 18.oktober kl.19.00: Bibeltime vedAudun MosevollTorsdag 8.november kl.19.00: Norsk Misjon i Østved John Victor Selle, tidligere generalsekretær.Tema: Kirken i Vietnam.Det skjer i Tveit kirkeTEMAKVELDER HØSTEN 2007Tirsdag 16.oktober kl.1900:”Koranen og Bibelen” v/høyskolelektor JanRantrudTirsdag 13.november kl.1900:”Vil dere at barnet skal døpes til Faderensog Sønnens og Den Hellige Ånds navn ogoppdras i den kristen forsakelse og tro?” v/akademilektor Rune ØysteseVELKOMMEN TILASKØY SENTER 8-20 (18)Bevertning og samtale på temakveldeneEnkel servering på begge arrangementFormiddagstreff i Tveit kirke.•••15.oktober. Soknediakon Jannicke Monstad Hana19.november. Vikarprest Vidar Haldorsen17.desember. Sokneprest Egil HjortlandAvdelingskontor – Bergen vest – LaksevågDamsgårdsveien 210 – tlf.: 55 34 35 90Ove J. Steffensen – privat tlf.: 56 14 85 64Vennligst ring for å avtale samtaletid.Tveit menighet har basar i kirkens menighetssal søndag21. oktober kl.1700.MisjonsmesseORD OG TONARTIL TRU OG ETTERTANKEHerdla kyrkje søndag 21.oktober klokka 1700.Inngunn Maria Berland Espedal syng, akkompagnertpå orgel/synth av Terje Haugom og Geir Kvingesom også saman spelar musikkstykke.Ingrid Marie Berland les dikt og bibeltekstar.Kollekt til TV-aksjonen.VELKOMEN!Kvernøy & NikolaisenMekaniske verkstedLindhaugen, 5303 FOLLESETLF: 977 46 650, MOB: 977 46 645ANDERSEN & SØNNRØRLEGGERFORRETNING ASPOSTBOKS 334 - 5323 KLEPPESTØ56 15 19 70STRUSSHAMN SENTERTELEFON: 56 15 12 60FotografKleppestø Senter - 5322 Kleppestø56 14 12 20FAGFOTOGRAFEN PÅ ASKØYASKØY MØBLERKLEPPESTØMØBLER: 56 15 13 00GARDIN: 56 15 13 15Misjonsmesse for første gang i novemberAskøy NLM forbereder misjonsmesse også i høst. For førstegang siden man startet med disse messene tidlig på 90-tallet,er denne lagt til en dag tidlig i november; konkret lørdag3. november. Kanskje det dermed blir litt førjulspreg?Opplegget ellers blir neppe særlig ulikt de foregåendeårene. Man starter kl 1100 og holder på til ca 1500-1530-tiden.Innimellom blir det to møtesamlinger. Stedet er som førgrendahussalen i Ravnanger ungdomsskole. Det er kloss vedder det store ungdomsarrangementet UL ble arrangert i fjor.Vi er så heldige i år å få med oss Linn Merethe U. Peducassé,som har vært misjonær i Bolivia, og som nå, sammenmed familien, bor og arbeider ved Kongshaug musikkgymnas.Også barnekor og voksne sangkrefter skal det bli til messedagen.Allerede fra midten av september er misjonsmessen synligrundt om på butikksentrene. Loddsalget gir både viktigesalgsinntekter og god PR for messedagen. Misjonsvennenehar også en god del loddbøker ute for salg. Inntekten framessen har de siste årene ligget rundt 150-160 000 kroner.Messen er det enkelt-arrangementet som gir høyest inntektergjennom året, og som også samler godt med folk; og derGuds ord får lyde til både misjonsvenner og folk som ikke såofte kommer i kirke og bedehus.Vi har fått varer fra Japan og Indonesia. Det blir håndarbeid,matvarer; fisk, saft og syltetøy og markens grøde. Brødog kaker, lefser og mer til. Det trengs både gevinster og gaverog varer til årerundene, varer for salg; og ellers – og folk tilmange slags oppgaver. Meld gjerne til en av oss i komiteendet du kan bidra med!! Har du nye ting å foreslå som vi ikkehar gjort, eller ikke solgt før? Det vil være flott. Kom med det!Komiteen i år består av Kirsten Kristiansen. Roald Viksund,Sigrunn Rob og Paul Odland. Vel møtt til både en festdag ogstormønstring for misjonen!TELEFON 56 15 14 00DIN LOKALAVIS PÅ ASKØYa:men trenger gaver forå kunne gis ut.Benytt kontonr:7877.08.5796056 15 11 30ALT I STØP OGMURARTIKLER 56 14 04 40 56 14 27 95 RØRLEGGERFORRETNING 5305 FLORVÅG Vi utfører alle typer oppdrag innenfor elektroinstallasjon:• el-kontroll av bolig • elverks utbygging• veilys utbygging • installasjon av tele /data• energiøkonomiseringTa kontakt for en hyggelig EL-Prat- når kun det beste er godt nok Kontor: Florvågveien 6,5300 KleppestøTelefon: 56151920Faks: 56151921post@nettpartner.no®Den norske kirkeAskøy kirkekontor Tlf: 56158560Vil du være med å lage menighetsblad?Redaksjonskomiteen for a:men består av fire personer.Det er stort behov for å utvide den til fem. Hvis du harideer om hvordan vi kan få et enda bedre blad, ber videg melde fra til kirkekontoret. Vi vil gjerne ha med enungdom som kan lage en ungdomssside og en persona:men 5-2007 til, som gjerne kan være en kvinne.a:men 5-200714 15

BARNEARBEID PÅ ASKØYLa de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem.Navn på laget Møtested Møtetid Kontaktperson Tlf.nr. AldersgruppeHERDLATræet søndagsskule Træet Krets bedehus 2.kvar tirs 17.30-18.30 Birthe Kjellevold 56 14 74 45 Fra ca. 4 årSkråmestø sønd.skule Skråmestø bedehus Søn. 11.30-12.30 Lars Haukeland 53 51 25 27 Fra ca. 4 årNordre Haugland YA Træet Krets bedehus 2.kvar man 19.00 Oddlaug Berland 56 14 73 01 Fra 4. klasseYA på Fauskanger Fauskanger bedehus 2.kvar man 19.00 Magnar Ådlandsvik 56 14 77 05 Fra 4. klasseUngdomsklubben”Såkornet”Træet Krets bedehus 2.kvar fre. 19.-22. Leif Johnny Kjellevold 56 14 74 45ASKSmåbarnsgruppa tilStjernegnistenBarnekoretStjernegnistenAsk menighetshus 2.hver ons. 17.30 -18.30 Marianne Tveten 56 15 93 95Ask menighetshus2.hver ons. 17.15–19.30Kjersti Haaland Hanevik0 – 6 år, medfølgeFra ca. 6 årTen-sing-koret Teasing Se Erdal Fra 8. klasseKRIK AskFre. 20.00 – 21.30Følger skolerutenJon Magne Sønstabø 97087699 5. – 9. klasseSTRUSSHAMNBarnesamling vedgudstjenesterStrusshamn kirke Søndag i gudstjenesten Linda GuttormsenOnsdagsklubben Kleppe bedehus 2.hver ons. 14.30-16.00”Koret på Sporet” Follese bedehus Tirs 18.00 –19.30”Småsporene”(Follese søndagsskole)Berit BratliEli HauglandKarl Johan Tangset Ann HeidiLeine56 14 12 6456 14 18 3356 14 81 3156 14 81 09Barn i allealdreFra 4. klasseFollese bedehus Tirs 17.30-18.30 Nina Follesøy 56 14 86 68 3 – 5 årBarnelaget ”Lilja” Hetlevik bedehus Man. 17.30 Solfrid Ramberg 56 14 83 77 Fra ca. 6 årFamiliekoret Strusshamn kirke Fre. 17.30-19.00 Herborg Anna Sygnabere 56 14 28 50 0 – 90 årKleppe Yngste røster Kleppe bedehus 2.hver tirs. 17.-18. Marion Ytre-Arne Kvamme 56 14 06 36 3 år – 2. klasseKormax Kleppe bedehus 2.hver tirs 18.15-19.30 Marion Ytre-Arne Kvamme 56 14 06 36 3. – 7- klasseTen-kafe Kleppe bedehus Fre. 19.30-23.30 Terje Torsvik 91 30 63 67 13 – 19 årKRIK på Follese Follese skole/bedehus 2. hver fre.19-24 Henriette Sivertsen 97 10 06 41 Ungd.skolenTen-sing-koret TeasingSe Erdal”Kansha” ungdomskor Kleppe bedehus Tirs. 19.30-21.30 Britt Ingunn K. Randall 56 15 08 52 Fra 8. klasseSmåbarnstreffKleppe bedehusTors.10.30Følger skolerutaHege Klausen56 14 13 40994 25 8140 – 6 årTVEITTveit søndagsskole Tveit kirke, menigh.sal Ti rs. 17.00-18-00 Johanna Almelid 55 15 09 01 3 - 12 årBreivik søndagsskole Breivik bedehus Søn. 11.00-12.00 Kjell Jakobsen 56 14 54 22 2 - 12 årBarnelaget«Solstrålen» Haugland bedehus Tors. 17.00 -18.00 Rollaug Waaler 56 14 24 94 3 – 12 årTveit barneforening Romlehaugen 44 Man. 17.30 -18.30 Eva J. Haugland 56 14 52 09 3 – 12 årSmåbarnstreffTveit kirke menh.salOns. 10.00 –12.00Følger skolerutaBreivik YA Breivik bedehus 2.hver fre. .19.00Magni Revheim 56 14 82 73 0 – 6 årMagnar ådlandsvikNorunn Andreassen56 14 77 0556 14 52 86Fra 4. klasseAlfa ungdomsklubb Haugland bedehus Annenhver fredag Steven Rob 56 14 62 92 Fra 6. klasseERDALBarnekoret Miniglimt Erdal kirke Man Giske Bratli 56 14 06 06 (3)4 – 6 årKFUK-KFUM-speidernepå AskøyErdal kirkeunderetasjenTors 18.30-20.00Erlend BorgeTrond AndersenHelge Andersen41 00 45 9945 40 72 7092 64 12 57Stifinnere (ulv) Helge Andersen 56 14 29 72 4. – 5- klasseVandrere (speider) Erlend Borge 6. – 10- klasseRoverTen-sing.koret Teasing Erdal kirke Tirs. 18.15 -Magnus KråvikEirik Minde99 48 67 7441 55 23 30Fra 10. klasseFra 8. klasse