Senior1_2012-1 - Seniorsaken

Et viktigseniorpolitisk år!“Seniorsaken inviterer nå de politiskepartier, organisasjoner og media til en breddiskusjon om fremtiden. Norge trenger enhelhetlig og gjennomtenkt seniorpolitikk.Innhold2 Leder4 Seniorsakens SOS-telefonhjelper deg og dine8 Seniorsaken i 2011Side 2 LEDER2012 blir et nytt utfordrende år forSeniorsaken. Som alltid vil kampen motalle former for diskriminering på grunn avalder i arbeid og hverdag stå i sentrumfor vår virksomhet. Særlig oppmerksomhetmå også rettes mot innføringen avsamhandlingsreformen og hvordan denvil påvirke kvalitet og rettidig behandlingi helsesektoren, og ikke minst rett tilsykehjemsplass når man trenger det.Seniorenes økonomiske vilkår medhensyn til pensjon, trygd og skatt stårogså høyt på vår prioriteringsliste. Flereav disse sakene må frontes i valgkampenforan Stortingsvalget i 2013.Seniorpolitikk er ordninger som samfunnetetablerer for at mennesker skalkunne ha en trygg og god alderdom.Begrepet seniorpolitikk bør erstattebegrepet eldreomsorg, for å understrekeat seniorpolitiske tiltak dreier seg om merenn pleie- og omsorgstjenester. Den måogså innbefatte alle tiltak som kan føre tilat helse, trivsel og tilfredshet holdes vedlike gjennom hele livet, og hvordan dettekan oppnås i et samspill mellom privateaktører og offentlig tilrettelegning.Seniorsaken har kunnet dokumentereat dagens lover og ordninger rettet motseniorene er fragmentariske og lite sammenhengende.Det er store regionaleforskjeller på viktige områder, og deter urovekkende stor avstand mellompolitiske beslutninger og praksis nårdet gjelder aldersgrensebestemmelseri arbeidsliv og deltagelse i offentligvirksomhet.Seniorsaken inviterer nå de politiskepartier, organisasjoner og media til enbred diskusjon om fremtiden. Norgetrenger en helhetlig og gjennomtenktseniorpolitikk.Vi vil også insistere på at vidtgripendeendringer gjennomføres gradvis, slik atdet blir en tilstrekkelig periode for tilpasning.Alternativt må det bli gitt unntaksreglerfor å beskytte særlig utsattegrupper.Med virkning fra 1. januar 2011 ble detgjennomført omfattende endringer iskattleggingen av pensjoner. Intensjonener at det ikke skal være skattebestemmelsenesom gjør det lønnsomt å blipensjonist. Politiske signaler tyder viderepå at det kan forventes en utvikling motlik skatt på pensjoner og tilsvarendelønnsinntekter. Sett i lys av pensjonsforliketsunderreguleringer av fremtidigepensjonsinntekter, er dette illevarslende.Ett argument for underreguleringen eren antatt oppfatning om at de materiellebehovene avtar ved alder. Seniorsakenaksepterer ikke dette premisset.Lite tyder på at offentlig bistand til seniorenevil bli styrket i årene fremover. Tverti mot må vi regne med at egenfinansiertassistanse på forskjellige områder vil blien stadig mer tyngende utgiftspost forden enkelte senior.Behovsvurdering er et prinsipp sombenyttes i ulike sammenhenger og overforulike grupper. Det er ingen grunn tilat dette ikke skal gjelde landets seniorer.Dersom det aksepteres at behovsvurderingerskal legges til grunn, er det etsterkt argument for å revurdere prinsippetom underregulering av inntektene.Etablering av en nasjonal, forpliktendeplan for god seniorpolitikk – hvor ogsåevalueringsordninger og sanksjonsmuligheterinngår, står sentralt for Seniorsaken.En slik plan må også vektlegge denenkelte seniors ansvar for egen helse ogvelferd.Avgjørende for våre muligheter for suksessi politikken, blir imidlertid Seniorsakensevne til å rekruttere flere medlemmer.Uten en jevn tilgang på medlemmerblir vi svekket både når det gjelder økonomiog innflytelse. Følgelig må alle somkan, engasjere seg i vervingsarbeidet.Seniorsaken har lansert ”Folkeaksjonen2013” der vi inviterer medlemmene til åfremme kravet om ”Rett til sykehjemsplassnår man trenger det”, det vil silovfestet rett til sykehjemsplass over helelandet uten hensyn til kommuneøkonomiennår man på medisinsk grunnlag eravhengig av 24 timer i døgnet omsorg.Målet er å samle inn minst 100 000underskrifter som vil bli overrakt denregjeringen som dannes etter Stortingsvalgethøsten 2013. Svært mange avvåre medlemmer har allerede satt i gangmed å samle inn underskrifter. Vi oppfordreralle til å delta i dugnaden.Harry Martin SvabøStyrelederSeniorsakeni 2011 side 8Bilkjøring er en dynamisk prosess! side 42Senior magasinet for SeniorsakenAnsvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore HenningLarsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen, Vidar Lønn-Arnesen,Tore Lindholt og Audhild Freberg Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 12 18 90• Magasin ansvarlig: Lokomotiv Media AS• Annonseansvarlig: Lokomotiv Media v/ Kari Sikveland, 51 77 84 00,kari@lokomotiv.no og Kathrine Kristiansen, 992 35 020, kathrine@lokomotiv.no• Design og produksjon: Lokomotiv Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS• Adresse: Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo • Tlf 22 12 18 90• Driftskontonummer: 9235.27.22970• E-post: seniorsaken@seniorsaken.no• Nett: www.seniorsaken.no. Følg Seniorsaken på Facebook• Forsidefoto: Tore Henning Larsen.Neste nummer av Senior kommer ut i april 2012.Matprat medInni-Carine side 3412 Behov for en helhetligseniorpolitikk!15 – lev bedre og lenger!30 For gammel for arbeidslivetetter 67 år!32 “Gårdstreff med overnatting”33 Seniorhjerter og unge hjerter– hva er forskjellen?34 Matprat med Inni-Carine36 Prostatakreft38 Seniorøkonomi40 Fargene styrer oss!42 Bilkjøring er en dynamiskprosess!44 Bergensordfører Drevland47 Musikalsk reisebrev fraTenerife48 Rolling Stones-generasjonhar reisefeberFaste spalter17 Nytt fra Seniorsaken22 Lokallag28 Leserbrev50 Kryssord/Ordleken51 Gjennom en oldefars briller52 Medlemssiderpensjonsøkonomien Side 3

Fritt sykehjemsvalg – realitet eller f iksjon?Et medlem i Seniorsaken med bosted Oslo ønsker sykehjemsplassi en annen kommune på Østlandet og lurer på om det erfritt sykehjemsvalg i Norge? Svaret er ja, men med forbehold.i noen sykehjem utenfor kommunen.Disse befinner seg i Jevnaker kommune(Søster Ninas sykehjem), Eidsvollkommune (Valstad sykehjem, Bønsykehjem), Gran kommune (Fagertunsykehjem) og Lier kommune (Villa Skarsykehjem).Disse inngår i systemet med fritt sykehjemsvalgfor Oslo-bosatte. Søknadtil disse utenbys sykehjemmene skalsendes på vanlig måte til bostedsbydeli Oslo.Hvis man utenbys fra søker plass i Oslokommune, skal slike søknader sendesden bydelen som har ansvar for vedkommendesfødselsdato. Angjeldendebydel har da plikt til å innhente relevantinformasjon fra søkerens bostedskommuneog utfra det vurdere behovet forfast plass.forskudd på arv. Den eldste fikk overta hytta og den yngste planleggernytt Med på videregåendeHvilket sykehjem skal vi velge?Helsedirektoratet opplyser at det er fulltmulig å søke helsetjenester (f.eks. sykehjemsplass)i en annen kommune ennder man bor, og at alle har krav på å fåbehandlet sin søknad der de ønsker.Det henvises til ”Flyttevedtaket” (Rundskrivfra Helse- og omsorgsdepartementetnr. I-43/99). Søknaden behandlespå lik linje med kommunens egneinnbyggere, og søker må ved tildelingav tjenester (f.eks. sykehjemsplass) ståpå eventuell venteliste sammen meddisse. Avslag kan påklages til fylkeslegensom vanlig.Det må tas et forbehold: man måvære forberedt på at kommunenekanskje tilgodeser ”sine egne” først,slik at det kan bli en ”litt lang ventetid”på plass.Oslo har fritt sykehjemsvalg for sineinnbyggere og har, foruten egne sykehjemi Oslo, avtale med kjøp av plasserSilver sponserSOS-telefonen!Seniorsaken og fripolisefirmaetSilver har inngått ensamarbeidsavtale som blantannet innebærer at Silversponser Seniorsakens SOStelefonmed et årlig beløp påkr 50 000.ogi barneskolen, trenger de den plassen de kan få.O g j e g m å t t e s l e t t i k k e v i n n e i For når jegblir 66, da gjør jeg som jeg vilStore ulikheter i eldreomsorgenHva med enekstrajobb somkjøkkenvakt ijulen?Side 6 pensjonsøkonomienSos-telefonenModalen blir i Aftenposten 7.november utropt til ”Best i landetpå eldreomsorg”. Oppslagetunderstreker utrettferdigheteni det norske velferdssystemetog behovet for Seniorsakenskrav om ”sykehjemsplass nårdu trenger det etter medisinskekriterier, uansett hvor du borog uavhengig av kommunensøkonomi.” Modalen kommunehar 370 innbyggere, hvorav 14personer over 80 år. Kommunenkan tilby sykehjemsplass når mantrenger det – og dekningsgradenfor institusjonsplass er 90% mot etgjennomsnitt i underkant av 25%nasjonalt. Noen kommuner har 5%dekning. Modalen er i realitetenet sykehjem med en kommune.Det er mulig fordi Modalen eren kraftkommune, som i tilleggmottar småkommunetilskuddog distriktstilskudd fra staten.Kommunepolitikerne i Modalen skalimidlertid ha ros for at de brukermidlene til beste for de eldre ikommunen.Harstad Tidende rapporterte idesember i fjor at kommuneoverlegeFrode Risdal oppfordretpårørende om at ta kjøkkenvakterpå kveldstid på sykehjemmenei julen. Flere pårørendereagerte negativt. De mangletkanskje kokkekompetanse?SeniorLån gir helt nye muligheterEr dere over 60 år og har helt eller nesten gjeldfri bolig, trenger dere ikke vente på Lottgevinsten.Med SeniorLån kan dere få utbetalt en del av boligens verdi og dermed gjøre noe dere lengehar hatt lyst til. Enten det er å dele ut forskudd på arv, ta en reise, eller få noen til å pusseopp huset - uten å betale verken renter eller avdrag så lenge dere lever og bor i boligen.Låneeksempel: Nom rente 5,15 %, eff 5,28 %, kr 900.000, over 15 år, totalt kr 1.945.437Wenche 66, RøaRing 08020 eller se www.seniorlån.no Du kan også besøke oss i Seniorsaken sine lokaler i Bygdøy allé 5 i Oslo.

Seniorsaken i 2011Side 8 Seniorsaken i 2011Seniorsaken vinner i innflytelse og politisk slagkraft. Vi har fåttstor oppmerksomhet i media, er respektert og regnet somen viktig aktør i samfunnsdebatten. Vår politiske innflytelse ervoksende.I 2011 la Seniorsaken spesielt vekt på:1. Å forebygge aldersdiskriminering. 2.Fremme seniorenes helse og sosialetrygghet. 3. Sikre seniorene økonomisktrygghet.4. Utvikle Seniorsaken somserviceorganisasjon for medlemmene.5. Øke antallet medlemmer.Aktivitetene inkluderer politisk kontaktarbeid,mediekontakt, folkemøter,presentasjoner, foredrag, standsaktiviteterog utstrakt rådgivning overformedlemmene. Vi har også i 2011nedlagt et omfattende arbeid knyttet tilSOS-telefonen med mange vanskeligesaker. Kommunevalget i september, varbakteppet for flere aksjoner. På sluttenav året lanserte vi ”Folkeaksjonen2013”.På den negative siden har vi fortsatt forliten tilgang på nye medlemmer. Detteer for tiden den største utfordringen fororganisasjonen.Informasjon ogsamfunnskontaktSeniorsaken i media: Seniorsaken haretablert seg med naturlig autoritet i allesaker som angår seniorer. Vi gir hveruke et stort antall intervjuer både tilriksmedia og lokale medier, i tillegg tilbakgrunnsinformasjon og rådgivning tiljournalister. Seniorsaken har værtrepresentert i flere fjernsynsdebatter.Omsorgssvikt avdekket gjennomSOS-telefonen har vært hovedtema,men vi har uttalt oss om alt fra pensjon,trygd og skatt, yrkesdiskriminering,seniorer som ressurs, verdien av fysisktrening, boligforhold, vold, brann,bilkjøring og mye annet. Vi har skrevetflere innlegg og kommentarer i ulikemedia.Det er gjerne munter stemning når Seniorsaken holder møter!Foredrag og presentasjoner: Våretillitsvalgte og medarbeidere har holdtet stort antall foredrag og presentasjonerfor ulike målgrupper. En ny powerpointpresentasjon om Seniorsakensmål og strategi er stilt til disposisjon forlokallagene.Egne medier: MedlemsmagasinetSenior er godt mottatt av medlemmene.Til tross for små redaksjonelleressurser mener vi å kunne presentereet aktuelt og engasjerende magasin.Redaksjonen arbeider kontinuerlig medå forbedre kvaliteten og øke aktualiteten.En strek i regningen er den storeportoøkningen som Posten/Bring harpålagt oss. 15% økning vil koste ossnærmere 100 000 kroner ekstra i 2012.(Våre totale portokostnader er nærmere1 million kroner).Vårt elektroniske nyhetsbrev sendes uttil våre medlemmer som ønsker det iform av e-post hver måned. Innholdeter en løpende oppdatering om vårtarbeid. Tjenesten er gratis og inkludert imedlemskapet. For Seniorsaken er detønskelig at flest mulig av våre medlemmerhar e-post-tilknytning, ettersomdette gir oss en svært rimelig mulighettil å opprettholde god kontakt med våremedlemmer. I tillegg til nyhetsbrevetsender vi også ut meldinger til medlemmenesom e-post når det er saker avsærlig interesse.Hjemmesiden, www.seniorsaken.noholdes jevnlig oppdatert. Vi har i tilleggengasjert oss på Facebook med egenside.Seniorhåndboka 2011: I 2011 oppdatertevi alle artiklene i Seniorhåndbokaog supplerte med mye nytt stoff. Bokenble fullfinansiert gjennom annonser.Boken selges for kroner 100. Inntekteneer netto for Seniorsaken og de avlokallagene som har benyttet seg avmuligheten.Kommunevalget 2011: Forut forkommunevalget i 2011 gjennomførteSeniorsaken en spørreundersøkelseblant et utvalg av våre medlemmer somble presentert under slagordet: ”Hvaseniorene vil!”. De viktigste kravene tilpolitikerne var rett til sykehjemsplass,oppgradering av demensomsorgen oget helsevesen fritt for aldersdiskriminering.Spørreundersøkelsen avdekketogså en del krav til Seniorsaken: Vi bleblant annet bedt om å arbeide for ågjennomføre flere lokale arrangementerog opprettelse av flere lokallag.Seniorsaken drev sin egen ”valgkamp”under parolene: ”Sykehjemsplass nårman trenger det! Velg seniorer tilkommunestyret! Meld deg inn i Seniorsakennå!” Sekretariatet fikk lagetplakater, løpesedler samt forslag tilartikler og brev til politikerne i kommunene.I samarbeid med lokallagene bledet gjennomført to landsomfattendeaksjonsdager, henholdsvis 16. mars og31. august. Vestre Aker holdt sinaksjonsdag 24. april. Og et godt besøktfolkemøte for Oslos ordførerkandidater24. mai. Helhjertet innsats for lokallagenegjorde dette til en fin markering avSeniorsaken.Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartietpresenterte sin seniorpolitikk iSenior 3. forut for valget.Politisk innflytelse: Seniorsaken haralene og sammen med Seniorenesfellesorganisasjon (Sf) skrevet flerehøringsuttalelser og frontet en rekkesaker overfor regjering og Storting i2010. Seniorsaken har holdt en utstraktkontakt med sentrale politikere både irikspolitikken og i kommunepolitikken.Folkemøter: Seniorsaken holdt folkemøteom syn i Drammen 9. mai. Dr. PerBjørn Stordahl holdt foredrag blantannet om AMD-aldersrelatert makuladegenerasjon.Vidar Lønn-Arnesen ogPhilip Kruse holdt sitt DaCapo-show.Møtet ble en sterk markering, blantannet takket være godt forarbeid blantannet av Elisabeth og Jan Stavnes fraDrammen og Aage Thor og Torbjørg frasekretariatet. Den 25. mars var det nyttfolkemøte i Harstad med foredrag avHarry Martin Svabø og muntertDaCapo-show med Vidar & Philip.Folkemøte i Halden 16. novemberhadde også syn og makuladegenerasjonsom tema i tillegg til showet”DaCapo på Grensen” fortsatt medVidar & Philip. Alle disse møtene blegjennomført med støtte fra legemiddelfirmaetNovartis. Det ble også gjennomførtet DaCapo-show i Salangenog Lavangen kommune 10. september,finansiert av Den kulturelle spaserstokken.Tore Henning Larsen var foredragsholder.Eldredagen: Eldredagen i Oslo Rådhus1. oktober ble gjennomført medSeniorsakens Vidar Lønn-Arnesen somkonferansier og Seniorsakens OddGrann som foredragsholder.”Årets Hedersenior 2011”: Seniorsakenkåret som vanlig Årets Hederssenior.Årets Hederssenior 2011 ble ThorleifHolth som takk for strålende innsats,blant annet som leder av Det SentraleEldrerådet i Oslo, leder av Eldrerådet ibydel Bjerke, tillitsvalgt i NorgesPensjonistforbund, bydelspolitiker forArbeiderpartiet og som klubbformann.Han er den 8-ende Hederssenior irekken.Særlige fokusområder: Seniorsakenhar engasjert seg i ulike seniorrelatertesaker som krav om flere seniorer ioffentlige ombud og utvalg, planleggingav et samfunn med flere eldre, boligerfor eldre, bruk av omsorgsteknologiosv.Helse og omsorgSOS-telefonen: 2011 har vært et årpreget av innsparinger på kommunebudsjettene.I mange tilfelle har det gåttut over omsorgen for syke- og hjelpetrengendeeldre. Nedleggelse avsykehjems- og rehabiliteringsplasser imange kommuner har vært et gjennomgåendeproblem. Seniorsakenmottar og besvarer hundrevis avhenvendelser hvert år. En del av demblir regnet som så alvorlige at de blirstatistikkført under SOS-telefonen etterat Seniorsaken har fått fullmakt til å føresaken på vegne av angjeldende personog dermed er gjort til part i saken. I2011 dreier det seg om ca 80 saker.Flere av disse sakene påkalte betydeligpublisitet med store oppslag i media.De fleste fant imidlertid sin løsning etterat Seniorsaken kom i dialog medkommunen. Noen saker er innklaget forHelsetilsynet i det aktuelle fylket. Våreaktiviteter strekker seg over heleNorges-kartet. Mange pårørende harsendt Seniorsaken takkebrev forinnsatsen. Et positivt trekk er et øktsamarbeid med pasientombudene.SOS-telefonen medfører utgifter tilpersonell, juridisk og sosialfagligekspertise. Seniorsaken har søktmyndighetene og ulike legater omstøtte til å drive telefonen. Så langt harvi ikke fått noe tilsagn om offentligstøtte. En god nyhet i 2011 er imidlertidat fripolisefirmaet Silver har tegnet segsom sponsor av SOS-telefonen med etårlig beløp på kroner 50 000, foreløpigfor 3 år. Vi har også mottatt kroner25 000 fra Anders Jahres Humanitærestiftelse til opplysningsvirksomhet iVestfold fylke.Viktige saker for Seniorsaken har værtå hindre innføring av aldersgrenser forbehandling i helsevesenet. Her har vifått gjennomslag for at det er pasientenshelse og muligheter til et godt liv iettertid som er hovedkriterier, ikke alderalene.Seniorsaken har levert høringsuttalelsevedrørende ”Samhandlingsreformen”og har erklært seg kritisk på flereområder. Oppfølgning av dennereformen blir en viktig sak i 2012 ogårene fremover.Særlige fokusområder: nedleggelsenav sykehjemsplasser må stoppes.Nedleggelsen av eldresentre stoppes.Andre temaer har vært betaling påsykehjem, skattlegging av bolig vedopphold på sykehjem. Sykdommersom rammer seniorer, positive forholdsreglerog nytten av fysisk treningog intellektuell stimulans. Behovet for ålegge til rette for frivillig innsats ieldreomsorgen.Seniorsaken i 2011 Side 9

Julecruise til København 4-6. desemberble svært vellykket. Deltagelse fraRolv Wesenlund satte en ekstra spisspå turen. Julecruise til København er entradisjon.Fjordtur for beboerne ved Oslossykehjem i samarbeid med OsloKommune/Sykehjemsetaten 30 og 31.mai ble også i 2011 en stor suksess. Tilsammen var det over 1000 deltagere!Våre frivillige gjorde en stor innsats somverter og vertinner.Seniorsaken gjennomførte 18. februaret møte med innvandrermiljøene påGrønland i Oslo. Over 60 seniorer, defleste med pakistansk bakgrunn,deltok. Seniorsaken ønsker fleremedlemmer fra disse miljøene.som vi i all hovedsak kan betjene selv.Call-sentret er bemannet med frivillige.Overgangen til Zubarus-systemet betyrstore innsparinger for Seniorsaken.Ressursgruppene: Seniorsaken har fireressursgrupper innenfor følgendefagområder: 1. Helse & omsorg. 2. Juss& økonomi. 3. Informasjon & samfunnskontakt.4. Arbeid & yrkesdiskriminering.Hver gruppe har en sekretær frasekretariatet. I ressursgruppene er deteksperter på det enkelte fagområdetsom bistår sekretariatet, styret ogmedlemmene etter behov. Ressursgruppenehar i 2011 gjort et betydeligarbeid med å utarbeide forslag tilhøringssvar på flere offentlige meldingerog proposisjoner.Side 10 Seniorsaken i 2011Årets lederkonferanse fant sted på Hamresanden i Kristiansand 6. oktober. Møtet samlet de fleste av Seniorsakens lokallagtil en gjennomgripende diskusjon om strategi og fremtidsutsikter. Møtet konkluderte med å lansere en landsomfattendeunderskriftsaksjon med sikte på minimum 100 000 underskrifter for parolen: ”Sykehjemsplass når man trenger det”.Arbeid og yrkesdiskrimineringArbeidet mot yrkesdiskriminering harvært en viktig sak i 2011. Vi harprotestert mot aldersgrenser og gitt rådi flere individuelle saker. Seniorsakenhar engasjert seg i diskrimineringssakerblant annet i forhold til SAS-pilotene.De tapte i Høyesterett som kom til detresultat at oppsigelse av seniorer ikkeer aldersdiskriminering, så sant det ergjort for å spare penger og seniorenehar rett til pensjon. Seniorsaken serdommen som et alvorlig tilbakeslag.Seniorsaken har gjentatte gangerpåpekt alvorlig strid mellom politiskretorikk og de faktiske lov- og tariffbestemmelsersom hindrer seniorenesyrkesdeltagelse. En lovendring ernødvendig hvis vi skal komme videreog få bukt med diskrimineringen.Motstanden fra NHO og LO mot åoppheve aldersgrensene er fortsattsterk. Heldigvis ser det ut som flerepolitiske partier nå lytter til oss ogsynes villige til å endre lovverket. 2012kan bli et gjennombruddsår.Særlige fokusområder: Aldersgrenserog diskriminering i ulike sektorer måfjernes. Kontakt med yngre aldersgruppersom rammes av negative holdningerog myter om seniorer som arbeidskraft.Samarbeid med Senter forseniorpolitikk.Juss og økonomiSkatt/pensjon/trygd: Pensjon, trygd ogskatt har vært hovedinnsatsområder i2011. Finansminister Sigbjørn Johnsenforeslo og fikk vedtatt nye skatteskjerpelserfor pensjonistene i 2010. En avtre pensjonister fikk til dels betydeligøkt skatt fra 1. januar 2011. Tidligerehar Stortingets flertall i pensjonsforliketvedtatt å underregulere ytelsene frafolketrygden til fremtidens pensjonister.Seniorsaken har alene og sammenmed våre partnere i Seniorenesfellesorganisasjon (Sf), engasjert seg idisse sakene i et forsøk på å få tilendringer etter stortingsvalget i 2013.Innstramningene i seniorer og pensjonistersøkonomiske grunnlag harresultert i stor pågang fra Seniorsakensmedlemmer i form av brev, e-poster ogtelefonhenvendelser. Mange har bedtom og fått personlige råd.Kildeskatt: Norge innførte 15% kildeskattpå pensjonsutbetalinger tilutlandet. Seniorsaken har protestert ogdokumentert overfor Finansministerietog de politiske partier at tiltaket skjeretter for dårlig forarbeid og at ordningenfører til store problemer og uheldigforskjellesbehandling av mangemennesker. Etter å ha møtt mangestengte dører i politikken, klaget visaken inn for Sivilombudsmannen.Skuffelsen var stor da også Sivilom-budsmannen besluttet å henleggesaken etter kontakt med Departementet.Håpet om justeringer er satt påvent til Stortingsvalget i 2013.Særlige fokusområder: Seniorsakenhar hatt et betydelig engasjement ogmye personlig rådgivning innenforfamilierett, arv, skifte, skatt, pensjon,samt i saker vedr. klanderverdigøkonomisk rådgivning av seniorer fraulike finansinstitusjoner.Andre aktiviteterReiser og cruise: Seniorsakens ”Økonomicruise”til Kiel ble gjennomført22-24 mai med deltagelse også fra våresamarbeidspartnere i Seniorenesfellesorganisasjon. Tema var skatt,trygd og økonomi. Over 120 seniorerdeltok.Det ble gjennomført to ”vikingtokt” tilsolfylte Tyrkia, henholdsvis i april og ioktober. Tilbakemeldingene fra deltagerneer gode.Seniorsakens frivillige: Seniorsaken harmed stor suksess basert store deler avdriften på frivillig arbeidskraft. Etentusiastisk og spennende miljø harutviklet seg under ledelse av Britt Selig.Aage Thor Hestnes og Aud Kjær ervåre eksperter på sosiallovgivning ogtrygd.Nannas dåpskjoler: Nanna Caspersenhar også i 2011 forært Seniorsakenflere nydelige dåpskjoler som er loddetut med god fortjeneste både avsekretariatet og flere av lokalforeningene.Seniorkalenderen: Seniorsaken hadde i2011 stor glede av inntektene fra salgetav Seniorkalenderen 2011. Åretskalender, ”Seniorkalenderen 2012 –Seniorenes mesterverker”, ser ut til å gienda større inntekter.Fra NOFA til Zubarus: Seniorsakenavsluttet i mai 2011 vårt årelangesamarbeid med Norsk Familieøkonominår det gjelder call-senter og medlemsservice.Vi har nå overtatt dettearbeidet selv. Medlemsservice utføres isamarbeid med Zubarus, et systemSeniorsaken i 2011 Side 11

Behov for en helhetlig seniorpolitikk!Norge trenger en seniorpolitikk. Dagens ordninger er fragmentariske og lite sammenhengende.Det er store regionale forskjeller på viktige områder. Seniorsaken inviterer de politiske partier,organisasjoner og media til en diskusjon om fremtidens seni orpolitikk.Tekst: Dag Bredalog Harry Martin SvabøDet viser seg at kroppens evne til åreparere seg selv går fortere ved å“bruke Daniel’s Muskler og Ledd gel...Prøv duogså!Du betalerkun hvis dublir fornøyd!Side 12 seniorpolitikkHer er Seniorsakens diskusjonsopplegg:Seniorpolitikk er ordninger som samfunnetetablerer for at mennesker skalkunne ha en trygg og god alderdom.Begrepet seniorpolitikk bør erstattebegrepet eldreomsorg, for å understrekeat seniorpolitiske tiltak dreier segom mer enn pleie- og omsorgstjenester.Målet for samfunnets seniorpolitikkmå være at seniorene blir sett på ogbehandlet som fullverdige samfunnsborgereog at de får sikret sine rettigheter,uavhengig av hvem man er og hvor manbor. Seniorpolitikken må innrettes slik atseniorer kan holde seg friske og selvhjulpneså lenge det er mulig. Seniorersom vil og kan skal være en naturligdel av yrkeslivet. Økonomisk tryggheti seniorlivet må sikres gjennom godepensjons-, trygde- og spareordninger.Samfunnet må også tilby kvalitativepleie- og omsorgstjenester.Etablering av en nasjonal, forpliktendeplan for god seniorpolitikk – hvor ogsåevalueringsordninger og sanksjonsmuligheterinngår, er sentralt i dette arbeidet.En slik plan må også vektlegge denenkelte seniors ansvar for egen helse ogvelferd.Seniorsaken har lansert ”Folkeaksjonen 2013” der viinviterer medlemmene til å fremme kravet om ”Rett tilsykehjemsplass når man trenger det”, det vil si lovfestetrett til sykehjemsplass over hele landet uten hensyn tilkommuneøkonomien når man på medisinsk grunnlag eravhengig av 24 timer i døgnet omsorg.Målet er å samle inn minst 100 000 underskrifter som vilbli overrakt den regjeringen som dannes etter Stortingsvalgethøsten 2013. Svært mange av våre medlemmerhar allerede satt i gang med å samle inn underskrifter. Vioppfordrer alle til å delta i dugnaden.A. Holdningsskapende arbeidDette innebærer at:• Seniorene må erkjenne sitt ansvar ogbidra til samfunnsutviklingen i samsvarmed evner og muligheter• Positive holdninger til seniorer oppmuntres.Kategoriseringer og stereotypermotarbeides• Respekt for og verdsetting av seniorerbør bli en naturlig del av barn ogungdoms læringsmiljø• Samfunnet må tilstrebe en kulturpreget av samarbeid og generasjonspluralismeLike rettigheter“og plikter hele livet!B. Forebygging.Det må skapes mulighet for at seniorene:• Kan engasjere seg på alle områder isamfunnslivet – også i yrkeslivet – sålenge de er motivert og har kunnskaperog kompetanse• Har adgang til tilfredsstillende pensjons,– trygde- og spareordningerBli med på ”Folkeaksjon 2013”• Har adgang til trygge og godebomiljøer• Kan videreutvikle seg fysisk og intellektueltC. Omsorg og støtteDet må legges til rette for:• Offentlig omsorg når det er behov fordette, – etter entydige, forutsigbarekriterier• At avgrensningen mellom det offentligesinnsats og den enkeltes egetansvar, tydeliggjøres• At privat omsorg anvendes – når detteer beste løsningen• Praktisk og fornuftig bruk av teknologii omsorgenD. SamarbeidDette kan gjøres ved:• Å legge til rette for god kontakt,solidaritet og interaktivitet mellomgenerasjonene• Hensiktsmessig arbeidsdeling mellomoffentlige myndigheter og seniorenesorganisasjoner• Å legge til rette for økt frivillighet –støttet av offentlig engasjement• At prioriteringer i behandling ogomsorg blir gjort i henhold til individetsegenskaper og muligheterSkjema for underskrifter er i hvert nummer vedlagtSeniormagasinet! Samle underskrifter og send inn tilsekretariatet! Du kan også melde inn underskrivereper e-post til seniorsaken@seniorsaken.no.Vi har samletinn flere tusen “underskrifter!Frank og Irene Grude, Kunnskapsformidlingi Grimstad. www.kunnskapsformidling.noTelefon: 46 80 53 77Vi har over lengre tid anbefaltvåre klienter Daniel’s Muskler ogLedd gel i tillegg til behandling,for reumatiske plager, og ømmemuskler og ledd.Det viser seg at kroppens evnetil å reparere seg selv går fortereved å bruke Daniel’s Muskler &Ledd gel.Alle våre tilbakemeldinger hartil nå vært særdeles gode. Flereopplever at Daniel’s varmendeMuskler & ledd gel virker i opptiltre dager etter at den er påsmurt.Klinikken Kunnskapsformidlingbehandler bl.a vonde rygger ogben, stive nakker, vonde skuldreog armer m.m, og formidler myeav den kunnskapen vi har tilklientene. Noen har sågar ikketrengt behandling, de trengtebare å vite hva de kunne gjøreselv.For mer informasjon og bestillingring på tlf: 22 69 24 12Epost: uni-helse@c2i.netwww.universalhelseprodukter.no275,-pr stk.250 ml55,-pr stk.30 mlVed kjøpav 2 storeflasker får dumed 2 småpå kjøpet!”Muskler &Ledd gel• Fjerner hevelser• Hjelper mot kramper• Forkorter skadetiden• Forsinker aldringsprosessen• Godt for ømme og stive ledd• Renser blodårer og ledd• Forbedrer blodsirkulasjonen• Hjelper mot åreknuter• Enkel i brukKombinasjonen av varm og mildM & L gel gir raskere og bedre effekt.Garantert virkning eller pengene tilbake!

Den originaleSaltpipen!Start treningen nå– lev bedre og lenger!Stadig flere av Seniorsakens medlemmer trener hos SATS!prøv den originalesaltpipen:kun kr 349,-LUFTVEISPROBLEMER?Den originale Saltpipenkan gi deg lettere pust!Din bærbare saltgruve kan hjelpe til på:3 Lett hoste3 Lette allergier3 Lett astma3 Lett slimløsning3 Snorking3 Lett høysnueKan også skape en letterehverdag for røykere!Kan hjelpe med å renseopp i åndedrettssystemetLes mer påwww.uniquenatur.noSaltpipen er et CE godkjent medisinsk teknisk produkt!Den kan brukes av alle, og kan vare opptil 5 år ved rettdaglig bruk i 15-20 minutter. (Ikke nødvendigvis sammenhengende).Saltpipen inneholder nøye utvalgte ogsammensatte saltkrystaller fra mineralsaltgrotter i Europa.Kliniske studier bekrefter den positive virkningen avdenne naturlige terapimetoden som har vært kjent i flerehundre år. Produktet har ingen kjente risikoer eller kjentebivirkninger og er tilpasset hjemmesituasjonen.Saltpipen erstatter midlertidig ikke medisinskbehandling og bør bare brukes tilå oppnå et bedre liv.krukke219,-à 50 mlkun kringen abonnementforpliktelse!Universalsalven ”UTROLIG” bleopprinnelig laget for å hjelpebrukere av tannproteser, tilbehandling av sår ogOver25 år påmarkedetOvertrykksteder i munnen.25 år påmarkedetSiden utvikling/fremstillingav salven i 1985 harlisten over bruksområder blittbetydelig større. ”UTROLIG”universalsalve er fremstilt avnaturlige planteoljer og inneholderingen parabener, fargestoffereller konserveringsmidler.Les mer på www.utroligsalven.noKlipp ut kupongen og send inn. Porto er betalt!Her er noen av mangeforslag til hva du kanprøve ”UTROLIG” på:• Ømme muskler og ledd• Lett eksem• Sårt tannkjøtt• Kløe og svie• Rynker• Vorter• Aldersflekker• Tørr og sprukken hud• Såre og tørre lepper• Lette forbrenninger• Kalde føtterHoan Dao-Vu er født i Saigon, men erekte ”tjuagutt”. 34 av sine 38 år har hantilbrakt i Bergen og stotrives i SATS.– Bra arbeidmiljø og trivelige kunder,forteller den joviale tøffingen.Seniorsaken har en samarbeidsavtalemed SATS som gir rimeligere trening.Prisen for et formiddagsmedlemskaper kr. 368,50 (33% rabatt). Bindingstider ett år. Rabatten for utvidet medlemskap(for å trene på ulike sentre) er15%. Denne avtalen gjelder for alleSeniorsakens medlemmer fra fylte 50år. Benytt deg av dette tilbudet – det erfantastisk lønnsomt. Du kan trene såmye du vil så sant du kommer til sentretfør klokken 16. I helger og på helligdager,er det fritt frem hele dagen.Trening gjør deg godtVisste du at du mister åtte prosent ellermer av muskelmassen allerede nårdu passerer 40 år? Og muskelsvinnetaksellererer betydelig når du blir 70, noesom fører til at folk beveger seg mindreog igjen påvirker helsen negativt. Du kanimidlertid stoppe muskelmassens forfallbetydelig med god og jevnlig trening. Såsett i gang nå – unngå skrøpelighetenog fortsett å være den vitale personendu alltid har vært!Seniorsaken har vært på SATS i LarsHillesgate i Bergen. Hoan var på plassog smilte fra øre til øre. Han og deøvrige ansatte i SATS i Bergen er flinketil å verve medlemmer til Seniorsaken.Mange melder seg inn både i Seniorsakenog SATS – ikke rart med den goderabatten Seniorsakens medlemmer fårpå SATS allerede fra fylte 50 år!Få gratis ukeskort på SATSDu kan få én ukes gratis prøvetreninghvis du kontakter bedrift@sats.no. Du kan også ringe telefon23 30 70 63. Dette tilbudet gjelderalle SATS-sentrene i hele landet.Opplys at du er medlem av Seniorsaken.Du kan bestille på:www.utroligsalven.noSMS: Send: ‹‹utrolig - navn -adresse›› til 930 66 285eksempel: ‹‹utrolig - ola nordmann -sommerveien 14 - 2021 oslo››elleR:‹‹saltpipe - navn - adresse››til 930 66 285eksempel: ‹‹saltpipe - ola nordmann -sommerveien 14 - 2021 oslo››www.uniquenatur.no• • •Du kan også bestille begge påSMS: “utrolig - saltpipe - navn - adresse”til 930 66 285eller ringe telefon330 45 100(Mandag-fredag 09.00–16.00)Ja, takkSend meg pr. post til flg. adresse:q Utroligsalven til kr 219,- Antall .............q Saltpipen til kr 349,- Antall ...............Navn: ....................................................................................................Adresse: ........................................................... Tlf.: ..........................Postnr./sted: ......................................................................................(Skriv TydeLig og bruk bLokkbokSTAver)vi sender direkte til din postkasse. ingen abonnementforpliktelse.Forsendelse kr 49,-Senior 50+Nesco / Unique NaturSvarsending 65640095 OsloReklamelåven as - Tønsberglev bedre og lenger! Side 15Ann Saltpipe-Utrolig Senior 50+ 01-12.indd 1 29-11-11 11:28:39

Tenn et lysSeniorsakens prof il– hva mener du?Hvordan oppfatter du Seniorsaken? Har du synspunkter på hvaSeniorsaken skal være og hva vi skal prioritere, send oss gjernenoen ord i brev eller på e-post!Verv et nytt medlem og få1. Seniorsaken er den organisasjonensom kjemper for sykehjemsplass nårvi trenger det.2. Seniorsaken er den organisasjonensom kjemper for seniorenes rettigheterinnenfor helse og omsorg.3. Seniorsaken er den organisasjonensom kjemper for seniorers rettigheterog mot diskriminering i arbeidsmarkedet.4. Seniorsaken er den organisasjonensom kjemper for rettferdige økonomiskekår for seniorene.5. Seniorsaken er den organisasjonensom kjemper mot diskriminering pågrunn av alder og for samarbeid ogpositive relasjoner mellom generasjonene.6. Seniorsaken er en organisasjon somkan tilby medlemmene økonomiskefordeler, rimelig fysisk trening, intellektuellstimulans og sosialt samvær.7. Seniorsaken er den organisasjonsom tilbyr gratis rådgivning i sakersom angår pensjon, skatt, arv, trygdog sosiale ytelser.8. Seniorsaken er den organisasjonensom gir meg muligheten til å gjøreen innsats for eldre mennesker somtrenger min hjelp.Adressen er:Seniorsaken, Bygdøy allé 5, 0257 Oslo,eller e-post:seniorsaken@seniorsaken.no.Oppladbare elektriske stearinlys som blafrer som vanlige stearinlys og ser ekte utmed mindre man ser direkte oppi.litt mindre. litt mer.Dette er Vitaltourspopulære reiserLysene passer for alle som liker kosen med stearinlys, men som ofte bekymrer seg forvarmeutvikling og brannfare. De er ideelle for barnefamilier, for de som har viltre kjæledyr, ogfor alle som ikke stoler helt på at de husker å slukke stearinlysenenår de forlater et rom. Lysene er dessuten kjempefine for deg somliker å sitte ute om kveldene, men er lei av at de vanligeLeveres av:stearinlysene slukker i vinden.De varer i minimum 10 timer per lading og kommer i en pakke på fire.www.seniorsaken.noSeniorsaken trenger flere medlemmer.Støtt opp om vår verveaksjon og få flottelys til en verdi av 350 kroner pluss porto!Telefon 22 36 43 00 E-post: seniorsaken@seniorsaken.no www.seniorsaken.noNYHET BestillMADEIRA OG ITALIADIREKTE FRA BERGEN!Vi ønsker å gjøre det enklere for godt voksne å reise til sydligerestrøk – med trygge rammer.Som Norges ledende arrangør av senior-reiser, sørger vi for at dualltid blir tatt godt vare på.Vi møter deg allerede på flyplassen for å hjelpe deg med bagasjen din!På utvalgte reisemål har vi laget et fullpakket aktivitetsprogrammed dans, morgentrim, spaserturer, underholdning, restaurantbesøkog utflukter – alt for at du skal trives.Du velger selv hvor mye du vil være med på.Våre voksne, dyktige reiseledere og aktivitører vil møte deg påflyplassen og være på hotellene under hele oppholdet.Reiser du alene, kan du finne mange nye venner. På våre reiserskapes nye nettverk, og gamle vennskap forsterkes.Vi flyr til Kypros og Lanzarote fra flere byer i Norge.vår katalog for høsten 2012/vinteren 2013!www.vitaltour.no Tlf. 56 57 47 50nytt fra seniorsaken Side 17

Viktige seniorsaker i 2012Viktige seniorsaker i 2012 blir oppfølgningen avSamhandlingsreformen, kampen for rett til sykehjemsplass nårman trenger det, tapet av rettigheter knyttet til alder, seniorenesøkonomiske kår med hensyn til pensjon, trygd og skatt, samtkampen mot yrkesdiskriminering.Flere av sakene må løses i lys av valgkampenforan Stortingsvalget i 2013.Forst og fremst vil vi utfordre politikernepå motsigelsene i seniorpolitikken ogkreve en ny politikk basert på helhetstenkning.Vi vil også følge opp deteuropeiske året for ”aktiv aldring” og”generasjonssamarbeid”. Avgjørendeblir Seniorsakens evne til å rekruttereflere medlemmer. Uten en jevn tilgangpå medlemmer blir vi svekket bådenår det gjelder økonomi og innflytelse.Følgelig må alle som kan engasjere segi vervingsarbeidet.Stedet for regnfrakk er BergenSeniorsakens 10-årsjubileum i StoreStudio!Det er snart gått 10 år sidenSeniorsaken ble stiftet hjemmepå kjøkkenet til Rolv Wesenlund.Det skal vi feire med et festmøtei Store Studio på Marienlystmandag 21. mai 2012. Det blirbåde alvor og skjemt, artister ogfesttalere – og selvsagt seniorpolitiskeutspill. Medlemmer som erinteressert i å være tilstede, kanmelde sin interesse til Sekretariateti Bygdøy allé 5. Antalletplasser er begrenset (Store Studiotar ikke flere enn 250 personer),så prinsippet først til mølla gjelder.Kontakt sekretariatet: 22 121 890eller e-post: seniorsaken@seniorsaken.no.Vellykket folkemøte i Halden!Allerede ved 12-tiden onsdag 16.november var Seniorsaken på plassved Haldens største kjøpesenter ”TistaSenter”. Der sto Torbjørg Betten ogAage Thor Hestnes fra Seniorsakensentralt, sammen med Stein Andresenfra Seniorsaken Sarpsborg og reklamertehemningsløst for Folkemøtet påThon Hotel samme dag. Under parolen”Sykehjemsplass når du trenger det”samlet de inn drøssevis med underskrifter,og fikk Haldenserne til å gå iflokk og følge til kveldens Folkemøte. Itillegg var det satt opp buss fra Sarpsborg,og folk kom helt fra Råde for åhøre overlege Lars Håkon Berger foreleseom øyesykdommer. Noen haddeogså kommet for å spise wienerbrød,og andre for å synge sammen medVidar Lønn-Arnesen.Alle 150 fremmøtte ble fornøyd, og påen skala fra 0 -10 ble det bare gitt tierefor så vel innhold som utførelse. Ikkedårlig på en kveld når Seniorsakenkonkurrerte med NRK, som ”serverte”en ekte orgasme for første gang på TV.Et stort skritt for NRK, men et lite skrittfor menneskeheten. I Seniorsaken kanvi styre vår begeistring for den slags, vigår heller på Folkemøter!Inger Johanne Grandal sang Trøndernes”nasjonalsang” Nidelven, sammenmed Vidar Lønn-Arnesen. Seniorsakenserketrønder Aage Thor Hestnesfulgte nøye med i bakgrunnen.Side 18 nytt fra seniorsakenDet regner i Bergen, det regner mye, ogofte i Bergen. Hva er derfor mer naturligenn å reise til Bergen for å kjøpe ny regnhabitt?Seniorsakens utsendte medarbeiderMerethe Kvikne var riktignok førstog fremst i Bergen for å intervjue byensordfører, men benyttet anledningen til åfornye sin garderobe. Resultatet ble mildtsagt oppsiktsvekkende!Bilde: – Iført vanlig regntøy ser man utsom man skal i begravelse, sier moteløven,som i årevis har vært på jakt etterdet ultimate regnantrekket. – Et antrekksom gjør at man stråler som en sol,selv om det regner, sier Merethe somer kjempefornøyd med det hun fant hosAksdal i Bergen. Firmaet som har levertregntøy siden 1883, og som nå drivesav 5. generasjon Aksdal. Her er Merethesammen med Synnøve Aksdal i fulltBergens festantrekk: støvler, regnfrakk,og sydvest. Vi gratulerer Merethe mednytt regntøy!Gaver tilSeniorsakenHvis du ønsker å gi engave til Senior sakenkan du benyttekonto nr.9235.27.22970.Vern forEldreEr du utsatt for voldeller vet om noenandre som er det?Ring: 800 30 196.Seniorsakens landsmøte22. mai 2012Seniorsakens landsmøte 2012avholdes i Oslo 22. mai. Tid ogsted vil bli kunngjort senere. Allemedlemmer kan møte, men kundelegater har stemmerett. Sakersom ønskes behandlet på landsmøtetbes sendt Sekretariatetsenest 8 uker i forveien.Seniorsakentrenger frivilligpensjonsekspertInteressen for pensjoner er stor,og vi trenger eksperter. Har dujobbet med pensjon hos NAV,forsikringsselskap eller har skaffetdeg gode kunnskaper om temaetpå annen måte? Kunne du tenkedeg å jobbe som frivillig noentimer i uken i et svært hyggelig,utviklende og entusiastisk miljø?Ikke nøl med å kontakte dagligleder Tore Henning Larsen iSeniorsaken på telefon 908 66705. Snarest!Hvem er Seniorsaken!Vi har gjort en dataanalyse avmedlemsbasen. Den viste atmedlemmene består av 41% kvinnerog 59% menn. Seniorsakenstår sterkest i Akershus, Oslo,Buskerud og Aust-Agder, samt itettbebygde strøk. Det betyr at vihar mye ugjort i mange fylker.Leder i Seniorsaken Sarpsborg Stein Andresen serverte wienerbrød, radarparetVidar Lønn-Arnesen og Philip Kruse serverte musikalske perler, Tom Larsen fraNovartis gjorde det hele mulig, og overlege Lars Håkon Berger holdt et glimrendeforedrag om aldersrelaterte øyesykdommer. Bedre blir det ikke!Takk til alle som kjøpte Seniorkalenderen 2012!En stor takk til alle som kjøpte Seniorkalenderen2012 – ”Seniorenesmesterverker”. Ved å kjøpe kalenderengir du din støtte til Seniorsakens viktigearbeid. Husk, Seniorsaken mottaringen statsstøtte og er derfor avhengigav medlemmenes bidrag. Inntektene fraårets kalender er betydelig og kommersvært godt med. Vi håper ingen følteseg presset til å kjøpe. Husk at det ikkeer noen skam å si nei!Har du ennå ikke kjøpt kalenderen kandu bestille den på telefon 22 12 18 90,eller kjøpe den i Bygdøy allé 5 og få enkaffekopp på kjøpet.Kjøp originalbildene tilSeniorkalenderenKunne du tenke deg å kjøpe et av originalbildenetil Seniorkalenderen 2012– Seniorenes mesterverker? Formateter 49/42 cm. Prisen er kroner 1000,-uinnrammet fritt tilsendt. Henvendelsetil kunstneren Randi Smedsgaard påtelefon 932 62 872 eller e-post: rasmeds@online.no.Konsertsalen i Thon hotel, Halden varspekket med muntre seniorer.Arne Berger var rimelig stolt av sinsønn Lars Håkon Berger, som holdt etglitrende foredrag om aldersrelatertesynssykdommer. Etter foredraget deltokfar og sønn ivrig i allsangen.nytt pensjonsøkonomien fra seniorsaken Side 19«Mozarts engel» av den jødisk-russisk-franske maleren Marc Chagall (1887–1985)

Det femte Julecruiset til København ble en fulltref fer!Nok en gang var båten utsolgt. Det var ikke en eneste lediglugar da ”Danskebåten” la fra kai med kurs for Danmark.Det sikreste er nok å bestille fra år til år, dersom man vilvære med til København. I jubileumsåret 2012 vil julecruisetgå fra søndag 2. til tirsdag 4. desember. Det er bare åmelde seg på!Dagrunn Selnes og Kirsten StorliPedersen bor i Lillestrøm og representererSeniordsaken Skedsmo. RolfSundby er billedkunstner og bor påJeløen utenfor Moss.Aage Thor Hestnes, Nadja Nordahl,Vidar Lønn-Arnesen, Britt Selig, ArneWilly Enger, Svein Erik Johansen, ogTorbjørg Betten solgte lodd, bøker, ogvervet nye medlemmer. Ingen kunnemotstå de grønne ”fristelsene”. Seniorsakener velsignet med ”frivillighet” avypperste klasse. Uten våre frivillige erSeniorsaken lite verdt.Rolv Wesenlund inntok scenen om bord i M/S Crown ofScandinavia sammen med Vidar Lønn-Arnesen og PhilipKruse. Til melodien ”Et lite wienerbrød fra Størens Bakeri”serverte de wienerbrød i lange baner, og sjarmerte publikumi senk.Elisabeth Stavenes er fenomenal.Hun ivrer, og brenner for Seniorsaken,og bruker slegge hver gang urett blirbegått mot eldre i Drammen. Mendamen har et hjerte av gull, og synesat Seniorsakens spirituelle leder ogåndelige far Rolv Wesenlund burde fåen forsinket fødselsdagspresang i formav en nisse.Edmond og Marion Alyanikian innehar ”norgesrekorden” i turer medSeniorsaken. De er med hver gang!Karin Melby (til venstre) og Grete Løsset hadde mønstret på Seniorsakensjulecruise for første gang. Ifølge jentene blir det ikke det siste.Apotekvarer eller polvarer?Sømna Eldreråd har sendt Seniorsakenkopi av et brev sendt til Statsministerenskontor der rådet klager over at den enkeltekunde på Helgelandskysten må betalefrakt på medisiner fra apotek. Til sammenligningsender Vinmonopolet ut polvarergratis, heter det i brevet. Statsministerenskontor skriver i sitt svarbrev at spørsmåletom frakt fra apotek er lite relevant fordi detnå finnes apotek i de fleste kommuner.Sømna Eldreråd presiserer i et nytt brevat det kun finnes apotek i Brønnøysund,mens de omkringliggende kommunenekun har reseptfrie medisiner som selgesi butikk. Man må altså betale frakt påreseptbelagt medisin.Seniorsakens reaksjon er at problemetmed å betale frakt på reseptbelagte medisinerneppe er stort, her er vi enige medJens. Eldre på Helgelandskysten nyter i allefall fordelen av å få polvarer fritt tilsendt.Det er nemlig ikke tilfelle de fleste stederi landet. På Vinmonopolets hjemmesiderheter det:Fraktpris på utkøyring og sendingar: Kr130,- for 1-6 flasker. Kr 145,- for 7-12 flasker.Kr 200,- for 13-24 flasker. Kr 350,- for25-96 flasker.Reis sammen - opplev mer!FERIE MED OPPLEVELSER - NY KATALOG UTE NÅ!36 spennende reisemål - Fellesreiser med reiseleder - Gode rabatter ved tidlig bestilling!Side 20 nytt fra seniorsakenRolv Wesenlund viste seg som enhabil servitør, av wienerbrød fra StørensBakeri.Utloddingen av enda en dåpskjole fraNanna Caspersen under SeniorsakensJulecruise til København resultertei tidenes (nest) beste loddsalg. Tettoppunder syv tusen kroner – hvoravnoen danske – ble resultatet. Pengenegår rett inn i Seniorsakens SOS-fond,og våre tanker, og vår takk går til konvoibyenRisør hvor Nanna sitter og syrverdens flotteste dåpskjoler.Ragnhild Iversen ble den lykkelige vinnerenav dåpskjolen, som ble trukketav Torbjørg Betten og Vidar Lønn-Arnesen.Julemarkedet i Tivoli er en opplevelse.Nisser fra hele verden kommer tilKøbenhavn for å boltre seg i julestemning.Midt i bildet skimtes en Seniornissefra Norge.Julen ble sunget inn. Med tekst ogmelodi fra Vidar Lønn-Arnesens egenDa Capo – julesangbokItalienske delikatesser2/4 & 8/10 - 5 dagerFly fra Oslo Lufthavn GardermoenSVEITS m/Glacierexpressen19/6 & 13/8 - 12 dagerBussturISTANBUL m/utflukter31/5 & 20/9 - 5 dagerFly fra Oslo Lufthavn GardermoenRoma, Sorrento & Capri24/5 & 9/9 - 7 dagerFly fra Oslo Lufthavn GardermoenEDINBURGH m/Tattoo9/8 - 5 dagerFly fra Oslo Lufthavn GardermoenBARCELONA m/utflukter8/6 & 14/9 - 5 dagerFly fra Oslo Lufthavn GardermoenFINNMARK m/Nordkapp30/7 - 12 dagerBussturCUBA - rundreise3/10 - 12 dagerFly fra Oslo Lufthavn GardermoenBestilling / informasjon:815 00 335 - peergynt.comnytt fra seniorsaken Side 21

Viktig møte i Seniorsaken Ullensaker, Nannestad og GjerdrumEldre og legemidler var tema daSeniorsaken Ullensaker, Nannestad ogGjerdrum inviterte til møte 16. november.Farmasøytisk rådgiver Kirsti Hoøentok for seg følgende punkter anglegemidler:• Hvor oppbevarer vi legemidlene (kjøleskapog vinduskarmer!)• Holdbarhet på legemidlene (står ikkedet på esken?)• Har økt alder noe å si for doseringen?(Jeg har jo brukt dette i 20 år)• Når på døgnet er det best å ta medisinene?• Er det ok å dele, eventuelt knuse,legemidler når man har svelgeproblemer(forkjølet)?• Hvordan unngå noen av de vanligstebivirkningeneDagens høydepunkt var utlodning avbl.a. en av Nanna Caspersen vakrebroderte dåpskjoler sydd i Hardangersøm.Det ble solgt lodder for kr 3800.-og den heldige vinner var Thor Bjerke.Thor har tre sønner, åtte barnebarn ogfire oldebarn. Familien har ingen egendåpskjole som er blitt brukt i generasjoner,men nå har de fått en. Derforville Thor sporenstreks bestille flereoldebarn. Den yngste ble døpt i vår.Grendehusets «kokke» Lise med godhjelp av Inger Johanne hadde værtoppe tidlig for å smøre smørbrød ogsteke vafler, som de fremmøtte kunnekjøpe.Seniorsakens lokallagSeniorsaken Arendal:Odd Longum Odd.Longum@arendal.kommune.no,tlf: 959 44 403Seniorsaken Bergen:Ingrid Kløve inkloe@online.no,tlf: 913 60 515 / 56 51 51 92Seniorsaken Eidsvoll og Hurdal:Marit Lian oanderli@online.no, tlf: 416 04 867Seniorsaken Frogner:Per-Odd Olsen, Lindemansgt 4 B, 0267 Oslo.Tlf 90 10 61 81e-mail: wenche.aulie_olsen @getmail.noSeniorsaken Gjøvik, Land og Toten:Reidun Ramstad, tlf: 61 18 49 49Seniorsaken Bjerke:Edel Knapper: f-egkna@online.no Tf.90602308Seniorsaken Harstad:Ruth Haugland ruth.haugland@tele2.no,tlf: 77 07 71 44 / 976 64 725Side 22 nytt fra LOKALLAGENEÅrsmøte iSeniorsakenHarstadTirsdag 20. mars kl. 18.30 avholderSeniorsaken Harstad årsmøte påSama aktivitetssenter. Årsmøtesaker.Kulturelt innslag, salg av kaffeog hjemmebakte kaker. Loddsalg.Seniorsakensmedlemsfordeler!Seniorsaken forhandler om en nypakke med økonomiske medlemsfordeler.Dette innebærer at vi iøyeblikket ikke tegner nye avtalerom rimeligere telefon, bredbånd,strøm og bensin/diesel. Alle somhar slike avtaler vil imidlertid kunnefortsette å nyte godt av fordelene.En ny og bedre pakke vil venteligkomme på plass innen få uker.Gled dere!Optimisme i Seniorsaken RogalandTidligere uklarheter om sykehjemssituasjoneni Stavanger og Sandnes erryddet av veien. Rådmennenes budsjettforslager betraktelig forbedret avpolitikerne. Seniorsaken Rogaland eroptimister. I Stavanger har flertallskoalisjonen(H, V, SP, Kr.F og PP) gått inn forå åpne det nye sykehjemmet (Bergåstjern)så snart det er praktisk mulig. 21mill.kr er tilført budsjettet for å få dettetil. Sykehjemmet skal stå ferdig i løpetav første halvdel av 2012. Da får vi håpepå åpning tidlig i 2. halvdel av året. Detneste planlagte sykehjemmet (Lervig) erinne i budsjettet igjen, og skal bygges,enten på den opprinnelige tomten,eller på annen tomt. Etablering av flerefysioterapeutstillinger og kompetansehevingfor annet personale for å styrkekvaliteten i eldreomsorgen er lagt inn ibudsjettet. Opposisjonen med AP ogFRP i spissen hadde enda mer progressiveplaner, men vi finner likevel resultatetbra. Så gjenstår det å se om det blirgjennomført, men vi er optimister!I Sandnes ble budsjettet vedtatt i går,den 20. desember. Også der ble detendelige budsjettet et helt annet enndet rådmannen la fram. Det satsesbåde på nye sykehjemsplasser og pårehabilitering. Begge steder har politikernetatt på alvor at arkitekttegnedeoriginalbygg for hvert sykehjem og hverskole blir unødig dyrt, og vurderer nårimeligere måter å reise nødvendigebygg på.Seniorsaken i Rogaland har arbeidetflittig på mange plan i forhold til politikerneog i pressen i forhold til budsjettetfor 2012 og økonomiplanen for nestefireårsperiode. Vi våger å tro at vårt ogandre pressgruppers arbeid har hattnoe å si for de endelige resultatene. Ialle fall tror vi det er viktig at befolkningenreiser seg og sier i fra – og Seniorsakener nettopp en pressgruppe somrepresenterer befolkningen. Nye kosteri Stavanger pluss en sterk opposisjonog endret politisk struktur i styringenav Sandnes har ganske sikkert bidraddtil en dreining i prioriteringene til fordelfor det vi ”må ha” på bekostning av detsom er ”kjekt å ha”. Vi er optimistiske ogfølger nøye med. Kanskje tiden er innetil å drøfte ulike typer sykehjemsplassereller bo- og behandlingsplasser.Og ikke minst må vi være opptatt avkvaliteten i omsorgen. Hus er ikke nok.Den ånd og den kompetanse som fyllerdem er avgjørende.Elsa KristiansenSeniorsaken Kongsberg:May Britt A. Bottegaard briab@online.no, tlf. 958 85 257Seniorsaken Kristiansand:Leif Strøm leif@urban.no, tlf: 38 08 77 63 / 926 50 468Seniorsaken Rogaland:Elsa Kristiansen elsa.kristiansen1@lyse.net,tlf. 977 26 812Seniorsaken Sarpsborg:Stein Y. Andresen sy-andre@online.no, tlf: 482 00 991Seniorsaken Skedsmo:Anna Marie Vereide Anna_marie.vereide@getmail.notf. 98644771Seniorsaken Spania:Randi Heggertveit elefanten@gmail.com,tlf: 0034 965 890 865 / 678 672 369Seniorsaken Ullern:Ernst Hansen-Tangen ernstht@hotmail.com,tlf: 22 50 07 09Seniorsaken Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum:John Gisle Bakke jogi-ba@online.no,tlf: 63 98 08 17 / 934 80 585Seniorsaken Vestre Aker:Per W Jensen pwj@safeskim.com, tlf: 974 01 495Kontakt Drammen:Elisabeth Stavenes jan.stavenes@yahoo.no,tlf: 32 82 70 87 / 926 69 892Velkommen til oppfriskningskursetBilfører 65+Bilen betyr mye for din mulighet tilå bevege deg dit du vil når du vil.Selv med mye erfaring bak rattetvil man ha stor nytte av oppfriskningskursetBilfører 65+.Kurset er frivillig og det er ingenførerprøve eller fare for å misteførerkortet.Ønsker du mer informasjon om kursetsamt nyttige tips om bilkjøring, besøkoss på www.vegvesen.no/65plussNyttige tips for sjåfører finner du ivenstremenyen under våre nettsider.vegvesen.no/65plussnytt fra LOKALLAGENE Side 23

Innspill til Nannestad kommunes omsorgsplanSeniorsaken Ullensaker,Nannestad og Gjerdrumhar skrevet en omfattendekommentar til Nannestadkommunes omsorgsplan.Her er noen smakebiter:Kommunen hevder at det overordnedemål for planen er å sikre helhetlige ogkoordinerte tjenester av riktig kvalitettil kommunens innbyggere. Hva manlegger i ordet riktig kvalitet og hvordanden skal måles, kan en ikke se kommerfrem i planen. Man savner også enplan og en vurdering av de økonomiskekonsekvenser av ønsket om en kompetanseheving.Det finnes videre ikkenoe tall når det gjelder pleiepersonaleog i hvilken grad man har et tilstrekkeligantall personale med helse- og sosialutdanning.Planen legger vekt på brukermedvirkning og dialog som dagensog morgendagens utfordring. Detteser Seniorsaken på som et megetviktig punkt hvor både den kulturelleog sosiale side av livet får større plass iomsorgs- sektoren.Det er gledelig at omsorgsplanen pekerpå de store utfordringene som kommunenstår overfor når det gjelder økingenav mennesker med demenslidelser ogvil sette inn flere og nye tiltak på detteområdet.Samhandlingsreformen innebærerat innen 24 timer etter innleggelse isykehus skal det gjøres en vurdering avhvor lenge innleggelsen antas å vare,og om pasienten enten må skrives uttil helse- og omsorgstjenester i hjemmeteller til en kommunal institusjon.Konsekvensene i form av økt behov forkommunale tjenester og sengeplasser isykehjem vet man lite om i dag. Derformener vi at planen bør rulleres gansketidlig i planperioden og når man har fåtten viss erfaring med den nye reformen.Kvalitetsreformer pålegger kommuneneå lage prosedyrer som sikrer atbrukerne får tilfredsstilt sine grunnleggendebehov bl.a. tilbud om eget romved langtidsopphold.Nannestad sykehjem har flere dobbeltrom.Det stilles spørsmål ved omkommunen har tatt høyde for å gjøreom disse til enkeltrom samtidig somman øker sykehjems-kapasiteten?Under økonomiske konsekvenserer det foreslått midler til utvidelse avsykehjemmet med 16 plasser i 2020og i 2023. Økingen baserer seg på atNannestad kommune skal ha en dekningpå 19.8 % av befolkningen over 80år, som i dag. Seniorsaken synes detteer en lite ambisiøs innstilling og menerat andelen burde vært styrket og atutbyggingen burde begynne tidligere.John Bakke og Britt SagaPositivt samarbeidmellom lokallag i OsloSamarbeidet mellom SeniorsakenVestre Aker, Seniorsaken Ullern ogdet nystartede lokallaget i Frognerhar utviklet seg svært positivt i2011. Saker som har vært behandleti det felles arbeidsutvalget somer etablert er: Utbygging og videreutviklingav senior omsorgstilbudetpå Diakonhjemmet (Vester Akerprosjekt). Demensteam, bystyrethar nå bevilget NOK 500 000 til etforprosjekt (Ullern – Vestre Aker,fellesprosjekt). Hjelp til selvhjelp– seniorer hjelper seniorer (Ullernprosjekt, i samarbeid med privateaktører). Senior Helse (Vester Akerprosjekt, i samarbeid med VOLVATMedisinske Senter, Borgen).Seniorsaken Vestre Aker inviterer tilinformasjonsmøter om helseStyret i Seniorsaken Vestre Aker har på vegne av lokallagsstyrenei Seniorsaken i de vestlige bydeler i Oslo inngåtten avtale med Volvat Medisinske Senter om en serie medsenior tilpassede medisinske informasjonsforedrag. I løpetav vårsemesteret vil det bli arrangert i alt fire seniorrelaterteinformasjonsforedrag på Volvat Medisinske Senter, Borgeni Vestre Aker bydel (Ett har funnet sted når dette leses.). Allemedlemmer av Seniorsaken i Frogner – Ullern og VestreAker bydeler inviteres med dette til disse møtene. Allemedlemmene i de nevnte bydelene har fått en egen brosjyremed oversikt over de aktuelle tema og påmeldingsprosedyre.Dersom disse seniorrettede foredragene viser seg åfylle et informasjonsbehov vil møteserien fortsette i høstsemestremed fire nye aktuelle tema.Kom i form som senior – 1. mars 2012: Gynekologi og urinlekkasje– 20. mars 2012: Vannlatingsproblemer hos voksnemenn – 24. april 2012: Hukommelse til besvær.Helt trådløskommunikasjonrett til høreapparatetNYHET!ReSound Alera holder kontakten med verdenEn unik opplevelse av Surround Sound, sterk ogklar trådløs kontakt med TV og telefon, og meden prisvinnende design hjelper Alera deg med åenkelt holde kontakten med verden - helt utenunødvendige halsslynger.2,4Ghz teknologi gir helt trådløs kommunikasjonSide 24 nytt fra LOKALLAGENEÅrsmøte i Seniorsaken UllernSeniorsaken Ullern inviterer til årsmøtetirsdag 27. mars kl. 18, Ullern Seniorsenter,Ullernschausséen 111d.Årsmøte i Seniorsaken GjøvikLand og TotenSeniorsaken Gjøvik Land Toten avholderårsmøte mandag 22. mars kl.1800på Frivilligsentralen, Gjøvik.Årsmøte i SeniorsakenVestre AkerÅrsmøte i Seniorsaken Vestre Aker,29. mars i kantinen på Røa Eldresenter,Vækerøveien 207, 0751 Oslo.Årsmøte i Seniorsaken Ullensaker,Nannestad og GjerdrumSeniorsaken Ullensaker, Nannestad ogGjerdrum lokallag inviterer medlemmerog venner av Seniorsaken til årsmøte.Dato: Mandag 19. mars 2012 kl. 18.00.Sted: Kafeen, Gjestad bo- og aktivitetssenter,Gardermovegen 38, Jessheim.Enkel servering. Saker som ønskesbehandlet på årsmøtet må være styret ihende snarest og innen 01.03.12. Etterårsmøtet blir det musikalsk innslag.Dersom du har behov for transport tilmøtet kan du ringe tlf.63 98 08 17 /934 80 585. Vel møtt!Årsmøte i Seniorsaken BergenSeniorsaken Bergen avholder årsmøtetirsdag 27. mars 2012 kl 18.30. Møtetfinner sted på Danckert Krohn Seniorsenter,Kong Oscargt. 54. Møtet startermed kulturelt innslag og foredrag.Denne delen av møtet er åpent for alle.Etter kaffepause begynner det formelleårsmøtet. Vanlige årsmøtesaker. Saksdokumenteneer tilgjengelig f.o.m. 1.mars. Kontakt styret. Vel møtt!Vårstemning i SeniorsakenSpaniaSeniorsaken Spania holdt sitt førsteinformasjonsmøte i 2012 den 24. januari Alfaz del Pi, (den norske byen i Spania)på restauranten ”Sol y Luna”. Foreningenhar fått kontakt Astrid Larsgaardsom blir nytt styremedlem. Hun hararrangert flere flotte turer for Den NorskeKlubben og har ellers lang erfaringinnen ledelse og markedsføring. Detplanlegges et møte i måneden frem tilmai, men vil komme tilbake til temaenefor hvert møte etter neste styremøte/planleggingsmøte.Årsmøte i Seniorsaken Rogaland28. mars kl 18.00Årsmøtet åpnes kl 1800 med åpent møte foredrag ogpaneldebatt over temaet ”Samhandlingsreformen – Nårer jeg utskrivningsklar fra sykehuset”. Representanter fraKommunehelsetjenesten i ulike kommuner og Universitetssykehuseti Stavanger deltar. Spørsmål og innspillfra salen ønsket. Utlodning. Stedet er Mossiges Minde,Solaveien 58, Sandnes. Deretter følger årsmøtet med vanligeårsmøteposter. Saker som ønskes behandlet må værestyret i hende innen 19. mars. Sendes: elsa.kristiansen1@lyse.net eller vanlig post: Andreesgate 10, 4016 Stavanger.Seniorsaken Frogner med nytt varamedlemog jazz-konsertWenche Aulie Olsen er nytt varamedlem. Den 7. februarblir det møte på Schafteløkken m/gla’ jazz (dørene åpnerkl 1700. Konserten starter kl 1800). New Orleans TradBand vil spille.ReSound UniteFjernkontrollReSound UniteMini MikrofonReSound UniteTV-streamerReSound UniteTelefonstreamerKontakt din høresentral / ØNH-klinikk for nærmere info om ReSound Alera,og om apparatet passer ditt hørselstap.GN ReSound Norge AS - Postboks 132 Sentrum - 0102 Oslo -Tlf: 22 47 75 30 - Epost: info@gnresound.no - www.resound.noHandle alt til høreapparatet enkelt påwww.resound-nettbutikk.nonytt fra LOKALLAGENE Side 25

Dåpskjole ga inntekt til Seniorsaken KristiansandDåpskjolen, som Nanna haddeskjenket Seniorsaken, ga en velkommeninntekt til lokallaget i Agder – hele3.800 kroner. Gjennom sommer oghøst hadde Nannas dåpskjole værtloddet ut i TuridsGarn og Manufaktur iTvedestrand. Dåpskjolen hang til utlodningi forretningen som leverer nål ogtråd til Nanna.Den første uken i desember, var detklart for trekning. Turid Hegland Ellefsenog Bodil Kristiansen hadde rydderplass i den hyggelige forretningen midti Tvedestrand sentrum. Klokken 13.00presis var det trekning, og en godkunde trakk nummeret. Den heldigevinneren – Ovidie Støle – jublet da hunfikk telefonen. Vi takker Turid og for innsatsenog håper de også hadde gledeav å bidra slik at Seniorsaken kan spresitt budskap til enda flere.Ferietilbud – Seniorsaken Vestre Aker samarbeider med Savalen f jellhotell & SpaSeniorsaken Vestre Aker har fått til en avtale om senioroppholdmed familien Hektoen på deres familiehotell i 2012.Gjennom hele året legges det opp til forskjellige skreddersyddeopphold for seniorer på Savalen Fjellhotell & Spa.Hotellet har spesialisert seg på senioropphold og har selvutviklet varierte og spennende programmer. Med dagsturer,forskjellige fysisk aktiviteter i turløyper og i svømmebasseng,foredrag, dansekvelder, SPA behandling og godunderholdning tilpasset seniorenes ønsker og behov. Matener kortreist og hjemmelaget. Kjøkkenpersonale bestreberseg på at hvert måltid skal være et kulinarisk høydepunkt,– for de som måtte ønske det. Hotellet og hyttene liggeri rolige og naturskjønne omgivelser i Østerdalen, mellomAlvdal og Tynset. Lett tilgjengelig fra Oslo med egen bil ellermed turbuss til hotellets annonserte arrangementer fra blantannet bussterminalen i Oslo.Kontakt Savalen for booking og mer detaljert informasjonom de forskjellige arrangementer i 2012 på telefon; +47 6247 17 00 eller resepsjonen@savalen.no.OSLOROGALANDTELEMARKAGDER-FYLKENEPRIVATE OMSORGSTILBUDCHRIStIAnIA PLEIE OG OMSORG ASFotpleie, personlig assistanse, sykepleier, samtalepartner og turfølge, praktiske gjøremål. Bo- og avlastningstilbudmed oppstart april 2012. Maja Kuhar, Tlf: 94 33 65 51 • maja@pleieogomsorg.no • www.pleieomsorg.noOMSORGSSPESIALIStEnHjemmehjelp, personlig assistanse, følgetjenester, fysioterapi, fotpleie og frisør. Hjemme hos deg. Faste hyggeligepersoner til avtalt tid. Tlf 22 56 13 80 • post@omsorgsspesialisten.no • www.omsorgsspesialisten.noHJEMMEOMSORG ASBedriftsveien 20, 4313 SandnesTlf: 51 97 96 00 • Mob: 92 41 38 25 og 45 86 87 22 • post@hjemmeomsorg.no • www.hjemmeomsorg.noOMSORGStJEnEStEn ASTrygghet, omsorg og økt livskvalitet. Alt av praktisk bistand i hjemmet, med din faste hjemmehjelp til avtalt tid!Tlf: 35 10 02 50, Kathrine mob 41 50 50 22 • post@omsorgstjenesten.no • www.omsorgstjenesten.notRYGG HJEMME ASPrivate helse og omsorgtjenester til eldre, demente, fysisk og psykisk syke. Sykepleie, hjemmehjelp, avlastningfor pårørende, trening og sosiale aktiviteter. Aust Agder: tlf 982 17 357 • Vest Agder: tlf 400 03 639www.trygghjemme.no“med hjerte på rett sted`”Hjemmeomsorg ASAuglendsdalen 81,P.b 717,Sentrum4003 Stavanger, NorwayTelefon: +47 51 82 82 65Telefax: +47 51 82 82 66E-mail: post@hjemmeomsorg.nowww.hjemmeomsorg.noSide 26 nytt fra LOKALLAGENEVårens møter i Seniorsaken SkedsmoFørste møte fant sted allerede onsdag 11. januar: Foredragav Georg Murud om Fridtjof Nansen: ”Idrettsmannog polarforsker. Humanist og fredsprisvinner. 150-årsjubileumom Fridtjof Nansen.”Onsdag 8. februar: Åpent møte med foredrag avnevrolog Hesla: ”Søvnsykdommer i voksen alder”. Heslahar vært tilknyttet A-hus, og er nå trygdelege på NAVLørenskog og nevrolog på ”Colosseum- klinikken”,Majorstuen. Årsmøte onsdag 14. mars kl 1300 holdesi Karisveien Grendehus, Karisvei 1, 21013 Skjetten. Enkeladkomst med buss for dem som vil/kan bruke kollektivtransport. Onsdag 11. april: Åpent møte der AkershusMessingensemble med leder Jarl Johansen underholder.Repertoaret inneholder bl.a. noe fra Evert Taube og ”Frafilmens verden”. Blir det fint vær, hvem vet, så sitter viute! Onsdag 9. mai: NB! Ikke møte! Onsdag 13. juni:Sommeravslutning. Program ikke ferdig på nåværendetidspunkt.Seniorsaken Skedsmo ber alle sine medlemmer som ikkehar e-postadresse om å være oppmerksom på oversiktenog ta godt vare på denne informasjonen. Det kommerog i dagspressen under ”Det skjer”, men det er sammedag som arrangementet går av stabelen, så det kankomme brått på hvis en ikke vet om det på forhånd.HM Kongens fortjenestemedaljetil Seniorsakens Odd LongumLeder av Seniorsaken Arendal, Odd Longum, ble 3. desembertildelt HM Kongens fortjenstmedalje. Medaljen bleoverrakt av ordfører Einar Halvorsen under en tilstelningi Eydehavn kulturhus. Longum er tildelt medaljen for sinmangeårige innsats i IK Grane, Granehallen as Arendaltennisklubb, Arendal idrettsråd, Aust-Agder idrettskrets, Denordiske vennskapsbyleker og Arendal bystyre. Det var styreti Seniorsaken, Arendal lokallag, som sto for tilstelningen.Det viktigste noen kan arve,er en mulighet.Gjennom en testamentarisk gave til Redd Barna, kan dubidra til at Pablo og andre barn får mulighet til utdannelseog et bedre liv. Redd Barna tilbyr gratis advokatbistanddersom du vil vite mer om hvordan du kan tilgodese enhjertesak. Kontakt oss på telefon 22 99 09 00.www.reddbarna.no* UNGARN *ET AVSLAPPENDE, INTERESSANT OG RIMELIG FERIEMÅLTerapi- veitsog HelsereiserVi ønsker Seniormagasinets lesere velkommen medpå våre vellykkede pakkereiser til Ungarn.‣ Flyreise direkte Gardermoen-Budapest t/r.(Muligheter for egne reiser/tilslutningsreiser fra andre flyplasser.)‣ Overnatting ved Kurhotell Imperial*** med halvpensjon.‣ Daglig massasje/behandling. Vanngymnastikk i varmttermalkildevann, ledet av fysioterapeut.‣ Fri benyttelse av alle inne- og utebasseng, m.m.‣ Trygghet og trivsel for våre deltakere er høyt prioritert.‣ Norsk reiseleder er med og tilgjengelig under hele oppholdet.Under oppholdet arrangeres flere frivillige utflukter f.eks. vinsmakingskvelder,hestedressur - oppvisning, dagstur til Budapest eller Balatonsjøen, m.m.Utenom de faste vår- og høstturene, arrangeres i tillegg Seniordans- ogvinfestivalturer og skreddersydde turer for egne gruppebestillinger.NYTTÅRSFEIRING v/ Kurhotell Imperial *** 2012/’13Inkludert et besøk på julemarkedet i hovedstaden ankomstdagen,avslappende massasjer, nydelig middagsbuffet på Donau og flottnyttårskonsert første nyttårsdag, med overnatting i Budapest.Ta gjerne kontakt i dag for nærmere og uforpliktende informasjon!41 76 42 7995 99 45 20post@tveitshelsereiser.no www.tveitshelsereiser.no

For gammel for arbe idslivet etter 67 år!Side 30 yrkesdiskriminering– Seniorer er en ressurs som vi må ta vare på. Ingen kan bli oppsagtpå grunn av alder før fylte 70 år. En arbeidstaker skal kunnevelge å jobbe etter fylte 67 år. Ja, det er hva vi hører, men slik erikke virkeligheten, dessverre.– Her er min historie, og jeg er reddden gjelder mange flere enn meg. Idesember 2010 fylte jeg 67 år. Jegvisste at jeg måtte avtale med arbeidsgiverhva jeg ville gjøre, og dette måtteskje senest et halvt år tidligere. Detble aldri noe skikkelig møte, men etspørsmål fra arbeidsgiver over en kaffekopp,– Hva har du forresten tenkt ågjøre fra januar 2011?. Min plan var å taut full pensjon og fortsette å jobbe fordipensjonen var bare ca halvparten avmin allerede lave lønn. Jeg ville jobbe100% ut mars, da det er veldig travelt iet regnskapskontor, og deretter trappegradvis ned.I slutten av februar ble jeg plutselig kaltinn på kontoret til daglig leder og fikkbeskjed om at jeg måtte gå ned i halvstilling fra april 2011. Vi hadde mindreå gjøre og kunder forsvant. Jeg varhelt uforberedt på dette, men ledelsenhadde tydeligvis pratet sammen ogkommet frem til dette resultatet. Jeg bleså paff at jeg godtok dette, muntlig.Vil fly til han er 60 årMin plan var å trappe ned utoverhøsten, og slutte 31.12.2011. Dethar aldri vært en sosial, hyggelig oginkluderende arbeidsplass, men jeg harkonsentrert meg om jobben og kundene.Og når man får en fast jobb i enalder av 55 år sier man takk og godtardet meste. Den gang måtte jeg gå ned2000 kroner i måneden i lønn, det varmye i 1999.I slutten av august kom det neste sjokket.De ville ikke ha meg lenger, påstoat det var vanskelig å få tak i autoriserteregnskapsførere og at det måtte værenoen misforståelser i forhold til meg. Detrodde jeg skulle slutte etter mars 2011.Noe jeg aldri hadde gitt uttrykk for. Såjeg spurte på nytt, – Hva er det egentligdere har tenkt da? At jeg skulle slutte31. august 2011. Snakk om å bli tatt påsenga!Jeg nevnte at jeg faktisk har 6 månedersoppsigelse, og at jeg syntesdet var dårlig gjort å bli skviset ut avarbeidslivet på denne måten. Men debrydde seg ikke. Jeg sa også at detikke var lov å si meg opp pga alder. Devar ikke enig, påsto at det var praksis.Hæhhh? Da tillot jeg meg å si at detgjaldt Gjensidige fordi en dame dernettopp hadde tapt en tilsvarende sak.– Dette blir nok presidens fremover, sahun. Ingen hadde tidligere blitt 67 år iselskapet. Og jeg var lei meg og skuffet,følte at jeg ikke orket å kjempe. JegHan er helikopterpilot og lever og ånder for jobben. Sertifikatbestemmelsenetillater flygning frem til fylte 65 år, men selskapet er ikke enig. Han er 58 år oghar fått oppsigelse. Til Seniorsaken skriver han:– Tusen takk for hjelp i juni i år. Det ga meg 6 mnd. ekstra jobb og litt ekstratid p.g.a. varslingsfristen. I mellomtiden har jeg gitt beskjed til arbeidsgiver atjeg kommer til å jobbe til fylte 60 år. Det har jeg nå fått avslag på med denbegrunnelse at de ikke har behov for meg. Derimot tilbyr de meg derimot enfreelance stilling. Som freelance mister jeg alle rettigheter, følgelig er detteuaktuelt på nåværende tidspunkt.Ikke uventet er det ingen hjelp å få i fagforeningen. Der har de en negativholdning til de som har passert 58 år. Etter Seniorsakens mening er dette etklart uttrykk for alderdiskriminering.begynte å jobbe i juli 1961, altså for 50år siden, men folketrygden trådde ikkei kraft før i 1967. Et par barnefødsler, litthjemmetid og deltidsstillinger, og tilsluttetflere vikarbyrå gjør at jeg kommerveldig dårlig ut med hensyn til pensjon.Jeg var altfor lite bevisst på pensjonsordningerfra arbeidsgivere dessverre.Hun kom også med et råd til meg:– Hvis noen av kollegene eller andrespør, vil jeg anbefale deg å si at duslutter fordi du er sliten og har jobbetlenge nok. For din egen æres skyld.Min ære? Det var vel heller snakk omhennes og firmaets ære. Og jeg sier detakkurat som det er når noen spør.Fikk jobb – avSaudi ArabiaNoen er heldige. Ett av våre medlemmerfikk jobb – i den SaudiArabiske ambassade!– Et nytt – og forhåpentligvisbedre – kapittel av mitt liv er iemning. Jeg begynner som rådgivertil Saudi Arabia´s ambassadøri Oslo. Det er for meg en virkeliggod start på det nye året!Han har nettopp fylt 60 år og etter17 år som selvstandig næringsdrivendevar det ikke lett å få enfast stilling. Han erfarte ganskeraskt at jobbsøk er omfattende ogtidkrevende; nærmest heltidsjobb.Etter mange søknader og flereintervjuer, var det både skuffendeog frustrerende å høre at hanvar overkvalifisert. AmbassadørKhalid A. Al-Nafisee (ex SaudiAramco og FN) hadde en annenoppfatning. Han sa ganske enkelt:”Det er deg jeg vil ha".– Herregud så godt det var åhøre at det var akkurat meg,denne gangen! kommenterer vårmann.”Jeg for mitt vedkommende har ikke kommet lenger i minsøken etter ny jobb”, skriver et medlem til Seniorsaken. Vikjenner ham fra før. Han har i noen år forsøkt å kommetilbake i arbeidsmarkedet. Nå går han for tredje gangenpå jobbklubb. ”Som dere er fullt klar over blir vi eldreOppsigelsene av seniorpilotene ble idom i høyesterett av 5. mai 2011 kjentgyldige og de to måtte forlate sinestillinger 31. mai. Oppsigelsene fraarbeidsgiverens side utelukkende varbegrunnet med overtallighet på piloter.Temaet i rettssaken var dermed at SASmente seg berettiget til å si opp deeldste pilotene først. Saken tok ikke stillingtil spørsmålet om eventuelt seneregjenansettelser dersom overtallighetenopphørte. Om dette har selskapet egneavtaler med sine ansatte.Ettersom overtalligheten på piloter opphørtei første halvår 2011, oppfordretSAS i juni 2011 på sin internett-portalalle oppsagte piloter fra 2003-2009 tilå søke sine jobber på nytt og ønsketdem velkommen tilbake til SAS. De toflygerne søkte umiddelbart, og mottokkvittering på at søknadene ble mottattog registrert. En protokoll fra 2004 giralle som er oppsagt pga arbeidsbrist(overtallighet) rett til gjenansettelse opptil 5 år etter at ansettelsen opphørte.For de to pilotene opphørte ansettelsen1. juni 2011. Det finnes ingen unntak forspesielle pilotgrupper i denne protokollen.SAS velger imidlertid å se bortfra protokollen og nekter å innsetteseniorpilotene i sine stillinger. Etterneglisjert i arbeidslivet, men mange av oss mener at deter ett stort tankekors at så mye og bred ekspertise ikkekommer til anvendelse i samfunnet”, skriver han. ”Flottom dere skriver om det i bladet og setter ord på problemet.”Seniorpiloter i SAS klager til LikestillingsombudetTo av seniorflygerne i SAS-flygere som ble sagt opp i 2009 i sammenheng med nedbemanningen,har klaget sin sak inn for Diskriminerings- og likestillingsombudet.Seniorsakens mening er dette uttrykkfor aldersdiskriminering. Nå liggersaken hos diskriminerings- og likestillingsombudet.Senior med 30 års utenlandserfaring får ikke jobb!Tilbake i Norge etter mange år i utlandet synes det umuligå få jobb. Saken gjelder en høyt kvalifisert dame medyrkeserfaring fra fire internasjonale organisasjoner på relativthøyt nivå. Hennes fagfelt har vært internasjonal økonomi ogpolitikk, EU- og EØS-spørsmål, inklusive det ”indre marked”,prosjektledelse, strategisk kommunikasjon og informasjon.Hun er ikke den første som har erfart at det norskearbeidsmarkedet er stengt når du har passert 55-60 år.– Siden jeg kom tilbake til Oslo forca. 5 år siden, har jeg fokusert på åidentifisere internasjonale fora her, åbygge opp et godt kontaktnettverk ogå sette meg dypere og grundigere inni norske saker både innenfor politikk,For gammel før 67 årøkonomi og samfunnsforhold, samt åbygge broer mellom det internasjonaleog det nasjonale. I tillegg til å studereen rekke aktuelle saker og å sørgefor systematisk og strategisk å holdemeg godt oppdatert både nasjonalt oginternasjonalt, har jeg fått verdifull innsikti og forståelse for hvordan sentraleaktører operer og på hvilken måte desamarbeider. Jeg deltar daglig aktivt påmøter, seminarer og konferanser innenforet vidt spekter av saker, noe som ermeget inspirerende.Problemet hun står overfor er dette: 1)I Norge er alder viktigere enn erfaring.2) Det faktum at hun har hele sinutdannelse og hele sin yrkeserfaringfra utlandet, utfordrer Janteloven oglikhetsprinsippet. Hun defineres systematisksom ”overkvalifisert”, de mener”for gammel”.yrkesdiskriminering Side 31

“Gårdstreff med overnatting”er et nytt tilbud for dementeSeniorhjerter og unge hjerter– hva er forskjellen?Horten kommune har i samarbeid med Freberg gårdopprettet et nytt tilbud til demente – gårdsbesøk kalt”Inn på tunet”.Hjertet er et fantastisk organ. Det pumper ca 5 liter blod per minutt, og det slårca 100.000 ganger hvert døgn. I løpet av livet slår det 2,5 – 3 milliarder ganger.Selv i hvile arbeider det hardere enn leggmuskulaturen gjør under løping.Side 32 helseGårdsbesøk for demente startet som et samarbeidsprosjektmellom Horten kommune, Fylkesmannen iVestfold og Nasjonalt kompetansesenter for aldring oghelse. Dette er et tilbud som i hovedsak er tiltenkt yngrehjemmeboende personer med demens i en tidlig fase avsykdommen. Tilbud viser seg etter kort tid å ha en gunstigeffekt på sykdomsutviklingen.Avlastningen dette gir for pårørende forebygger stress ogde får et lite pusterom i hverdagen.Freberg gård:Bjørn og Rigmor Freberg er 13. generasjon somdriver Freberg gård. De dyrker korn, erter ogoljevekster på 550dekar inkl. forpaktet areal samtproduserer også 120 000 slaktekylling i året.Rigmor er utdannet omsorgsarbeider og harjobbet med personer med demens i 8 år. Bjørn erutdannet produksjonsmekaniker.Freberg gård er omgitt av flotte turområdet sombenyttes flittig. En liten spasertur og man kansette seg ned å se utover Oslo-fjorden.Inn på tunet:”Inn på tunet” eller Grønn omsorgsom det også kalles er et tilrettelagttilbud tilpasset ulike målgrupper.Med gårdsdrift, dyr og natur som ramme er måletmestring, trivsel og vekst. Bonden er aktivt involvertog oppdragsgiver er som regel oppvekst/skole-,helse/sosial-, samt NAV.På landsbasis er det ca 800 gårder som har tilbud. IVestfold ca 30 gårder.FRYSER DU? ER DU KALD?DET ER HJELP Å FÅ!Se våre produkter påwww.kaorehab.noTelefonE-mail970 11 155kaorehab@online.noTekst: Bjørg Lundby, Spesialist iallmennmedisinHjertet og de store årene (pulsårene)påvirker hverandre gjensidig og måsees på som en enhet. De forandrerseg vesentlig fra fødselen til senere ilivet. I det følgende skal noen av disse”normale” forandringene beskrives.Kunnskap om aldringsprosessene harøkt de senere år takket være modernebefolkningsstudier med langtidsoppfølging,og ny teknologi som ekkokardiografi,MR (magnetisk resonans) ognukleærmedisinske metoder (radioaktivmerking).Sinusknuten (hjertets egen pacemaker)sitter i øvre del av høyre forkammer oggir impulser til at hjertemuskulaturenskal trekke seg sammen. Et avansertsystem sørger for impulsspredning ihjertemuskulaturen slik at pumpearbeidetblir rasjonelt i forhold til behovet.Aldringsprosessen kan påvirke denneimpulsspredningen fordi det utviklesbindevev og fettavleiringer i sinusknuten,og det blir også færre celler. Medalderen øker veggtykkelsen (og stivheten)i hjertet, og det tar lengre tid å fylleog tømme hjertekamrene. Signaler frakroppen og hjernen (nevrotransmittere)om å øke hjertefrekvensen ved fysiskaktivitet er mindre effektive på gamleenn på unge hjerter. Dette fører igjentil at maksimal hjertefrekvens ved 80års alder er lavere (ca 145/min) enn ved20 års alder (200/min). Det er variasjonmed alder, kjønn og fysisk aktivitet, mengenerelt kan man si at maksimal fysiskaktivitet reduseres med minst 50% fra20 til 80 års alder p.g.a. lavere hjertefrekvensog behov for mer tid for å fyllehjertet med blod. Eldre – klarer (makter)altså anstrengelser dårligere enn yngre.De store blodårene – arteriene – blir stiveremed alderen, evnen til å utvide segog trekke seg sammen avtar. Veggeneblir tykkere, og diameteren øker. Det girøkt risiko for utvikling av høyt blodtrykkog åreforkalkning. Disse endringeneforsterkes av røyking, mangel på fysiskaktivitet, dårlig kosthold og fedme. Høytblodsukker er også uheldig med tankepå aldersforandringer i hjerte og kar.Gode nyheterInntil nylig trodde man at hjertet haddeet visst antall muskeceller som ikkekunne erstattes og som vil dø gradvismed alderen. Nå er det vist at det finnesstamceller i hjertet og trolig også ibenmargen som kan utvikle seg til hjertemuskelceller,men antallet reduseresmed alderen. Man håper nå å finnenoe som kan stimulere stamceller til åprodusere flere hjertemuskelceller ogdermed motvirke effekten av aldring.Aldringsprosessene gir altså øktrisiko for hjerte-kar sykdom som høytblodtrykk, åreforkalkning, hjerterytmeforstyrrelser,hjertesvikt og hjerneslag.Det er viktig å behandle for høytblodtrykk også hos eldre, slik at manreduserer risiko for hjertekar (coronar)sykdom og hjerneslag. Høyt blodtrykkgir ofte ingen eller få symptomer, derforbør man få det kontrollert regelmessig,f.eks. en gang i året. Dersomhjerterytmeforstyrrelser oppstår, kandisse behandles med elektrokonvertering,med medisiner eller med innlagtpacemaker – i noen tilfeller med kirurgi.Noen hjerterytmeforstyrelser kan gi øktrisiko for blodpropp, og slike pasienterblir behandlet med ”blodfortynnende”medisin. De fleste som får innlagt pacemakerer i 60-90 års alder.Husk på at du med regelmessig fysisktrening kan redusere utviklingen avaldersrelaterte forandringer, sier doktorBjørg Lundby.Hjerteklaffene er også utsatt for aldersforandringerog dette fører til enda dårligerepumpefunksjon. Det er nå muligå bytte ut dårlige hjerteklaffer medkunstige klaffer, og det blir også mer ogmer vanlig med biologiske nye klaffer.Hjerteoperasjoner gjøres nå i økendeantall. I 2009 ble det i Norge utført1773 hjerteoperasjoner på pasienter ialderen 70 – 95 år, og 732 av disse varhjerteklaffoperasjoner.Artikkelen er bygget på etforedrag som Kolbjørn Forfang,pensjonert overlege ved Hjertemedisinskavdeling, Rikshospitalet,holdt på årsmøtet for Eldrelegers forening på Soria Moriaden 7. november 2011.helse Side 33

Matprat med Inni-CarineHelstekt laksestykkeSalte laksen lett. Legg i godt varm, ikkeglohet, oljepenslet panne. Eller legg istekeovn på ca. 180 grader (ca. 15-20minutter). Fordelen med å steke i panneer at det går raskt, og at du har visuellkontroll. For meg er laksen klar når jegser at det fortsatt er anelse rått øverst.Da er det unødvendig å snu stykketmen jeg følger stekingen nøye.Tekst og musikk: Lillebjørn NilsenUtviklet av Catrine Telle og Ivar TindbergURPREMIERE 8. MARSSide 34 pensjonsøkonomienseniorkokkDa er det bare å starte jakten påinspirasjon og noe godt å spise. Troddejeg, da. Underveis til butikken, gle derjeg meg. Men for en nedtur det ble!Diskene bugner av mistrøstige, slappegrønnsaker innhyllet i altfor meget plast.Hvorfor ser alt så lite lekkert ut? Nitristferskmat, glissen fiskedisk. Riktignok erdet mandag og tilbudet pleier å ta segen del bedre ut enn dette. Må vi finneoss i en så elendig presentasjon?Dagens vinner er LAKS! Rosa, glinsende,perfekt. Salma-laksen LerøysFinest Loin, eller tilsvarende kvalitet, erblant vinnerne. Fulltreffer, ja, absoluttuslåelig som sunn, lettvint, seniorvennligmat! Smaks- og synshemmelighetener at oppdrettslaksen er av ypperstekvalitet, og at den vakuumpakkesbare noen timer etter at den slaktesog befris for ben. Jeg velger et delikatstykke på ca. 200 gram.Laks i tynne skiverKald – i skiver, som carpaccioJeg legger laksestykket på en fjel ogskjærer tynne skiver diagonalt med enskarp, tynn kniv. Skjæremåten er slikman skjærer carpaccio (tynne skiverav indrefilet). Skivene legges på en stortallerken, noen liker å gi dem et lettpenselstrøk med olivenolje. Avocado eret smaksriktig tilbehør, kan enten skjæresi tynne skiver og legges innimellom,eller samles i midten. Skivene formeligsmelter i munnen!VarmBarnebarnas nye livrett har jeg kaltlaks-i-kål. Start med å pensle en storstekepanne, gjerne dyp, med olje. La etpar store smørklatter smelte. Ha i tynneskiver eller strimler av laks og strimlerav kål, helst ny kål. Middels varme. Løftlaks og kål forsiktig rundt. Du kan ogsåha i et par spiseskjeer vann hvis deter litt lite fuktighet. Dryss lett med salt.Godhjertet dryss av kvernet pepper.Prosessen skal ta omtrent 3-5 minutter.Trekk gjerne pannen tilside når du serat laksen nesten er gjennomstekt.Laks i folieSett på stekeovnen og varm opp til180 gr. Legg laksestykket, lett pensletmed olje, på folie. Strø på ferske urter,for eksempel koriander eller persille.Pakk inn. Bak i langpannen i den varmestekeovnen i ca. 15 minutter, avhengigav tykkelsen.Tilbehør:En annen fordel med disse lakseretteneer at de ikke trenger særlig tilbehør, ogat både rettene og det eventuelle tilbehøretkan varieres i det uendelige. Vihører gjerne fra deg om du har et annetforslag til tilbehør?AgurksalatSlik er agurksalaten min: Skrell ca. ½agurk. Skjær i skiver på langs og leggdisse oppå hverandre. Kutt til staver påca. 6-8 cm. Salte og pepre.Dressing: 4 ss olivenolje, 1 ss rødvinseddik.½ ts dijon-sennep, salt, pepper.Bland agurkstaver og dressing.Anvendelig saus• 1 stor smørklatt• 4 hele egg• 3 ss fløte (evt. buljong)• 1 stor ts sennep, gjerne Dijon ellerColemanSmelt smøret i en gryte. Ha i fløte og/eller buljong. La detnesten nå kokepunktet. Trekk gryten tilside. Pisk eggenegodt. Hell eggene over i gryten mens du pisker. Sett grytentilbake over varmen, ikke mer enn middels. Pisk jevnt ogtrutt til du aner at sausen begynner å tykne. Da må grytenraskt tas av varmen.Sausen kan varieres med å ha i saften av en liten sitron og/eller et finhakket, hårdkokt egg og rikelig hakket persille.Rosenkrantzgt. 1022 34 86 80/815 33 133www.oslonye.no

Prostatakref t – en sykd om som krever sin mann!Tekst: Dag Bredal.Foto: Tore Henning LarsenSide 36 HelseEn av åtte menn vil få prostatakreft førfylte 75 år, mens en av tolv kvinner vilfå kreft i bryst i løpet av livet. Norgeer blant de landene som har høyestforekomst av prostatakreft. Risikofaktorerer alder, testosteron, overvekt, høytblodtrykk, hjerte- karsykdom, lite fysiskaktiv og kosthold.Prostata er en kjertel med form ogstørrelse som en valnøtt som omslutterurinrørets øvre del som en muffe, fortellerKjell-Olav B. Svendsen, spesialist iallmennmedisin ved Frogner helsesenter.Prostata lager en tyktflytende, klarvæske som blir blandet med sædcellertil sædvæske. Prostatakjertelen voksernormalt gradvis med årene. Systemeter sårbart for forandringer som irritasjoner,infeksjoner, kreft og intervensjoner.De fleste menn opplever en godartetprostataforstørrelse som kan starte ved40 års alder med vannlatingsplager.Noen får også betennelse i prostata,såkalt prostatitt. Sykdommen rammeri alle aldre, gir smerter, eventuelt feber,vannlatingsplager og forstyrrelser iseksuallivet.FAKTADoktor Kjell-Olav B. Svendsen(58) har vært med i Seniorsakensiden stiftelsesdagen. Han erspesialist i allmennmedisin oguniversitetslektor med både ulikekreftsykdommer og seksuellhelse som interessefelt. Somstudent i Tromsø engasjerte hanseg i medisinerstudentenes seksualopplysningog har beholdtinteressen for hvordan sykdommerog behandlingen av dissekan påvirke folks seksualliv bådefysisk og psykisk. Svendsen holdertil i de tradisjonsrike lokalenetil den tidligere Røde Kors-klinikkenpå Frogner i Oslo.Den store trusselen er imidlertid prostatakreft,en ondartet sykdom som utgårfra prostatakjertelens celler, fortellerKjell-Olav B. Svendsen. Oftest gir krefti prostata ingen symptomer. Følgendesymptomer kan være tegn på sykdommen:Hyppig vannlating, tynn og svakurinstråle, vanskeligheter med å tømmeblæren, blod i urinen, ryggsmerter.Generelle symptomer som vekttap,blodmangel og unormal tretthet kanogså styrke mistanken. Arv er ogsåviktig å forhøre seg om.En tabubelagt sykdomEt ekstra problem med sykdommener at den er tabubelagt. Menn harofte vanskeligere for å snakke omegen helse enn kvinner, særlig når detnærmer seg intime områder som tarm,urinveier og kjønnsorganer inklusiveprostata.– Når menn blir litt syke, oppfører deseg som om de er veldig syke, fastslårKjell-Olav B. Svendsen. Men når de bliralvorlig syke, er det ofte omvendt. Delshåper de at symptomene går over ogdelvis vil de ikke erkjenne hvor dårligdet står til. Mange finner det beroligendeå «stikke hodet i sanden», imidlertidløser en slik unnvikende manøverikke problemet.Selv var han blant dem som også«stakk hodet i sanden» før han gikktil undersøkelse i 2003 var han veldigsyk. Symptomene var så klare at hvisjeg hadde vært min egen pasient,hadde jeg sendt meg til undersøkelseumiddelbart, forteller han. Diagnosenvar tarmkreft. Underveis oppsto detmye komplikasjoner. Det gikk heldigvisbra, men det var på hengende håret.Erfaringene lært Svendsen, både sompasient og lege, noe om hvor sårbarman er i slike situasjoner, fra undersøkelseog utredning, til behandling ogkontroller etterpå.Vel vitende om menns tendens til åfortie truende realiteter, har han gjortdet til en regel å spørre sine mannligepasienter om mage/tarm-, vannlatingsogseksualfunksjonen.Legen stiller diagnosen ved å undersøkeprostatakjertelen etter hardeknuter. En blodprøve, kalt PSA, kanavsløre forhøyet eller stigende negativeverdier, noe som kan være en indikasjonpå at noe er galt. PSA prøven erkontroversiell som rutinesjekk, da denikke er spesifikk for prostatakreft. PSAkan også være forhøyet ved andretilstander i prostatakjertelen. Å frarådePSA-prøve blir feil, mener Kjell-Olav B.Svendsen. Det er funnet mange tilfellerav prostatakreft som følge av PSAprøven.Et annet spørsmål er hva somer nødvendig å behandle, og hvilkenbehandlingsform som er den beste forden enkelte pasient. Hvis legen er foriherdig med diagnostiseringen kan detføre til overdiagnostisering og unødvendigbehandling.Ofte kan det være bedre å leve meden «snill kreftsvulst» enn å opererebort svulsten. Når man opererer bortkreften, så fjerner man hele prostatakjertelenmed randsonen som bestårav friskt vev og lymfeknuter. Det kanoppstå skader på nerver, for eksempelde som styrer vannlating og seksualfunksjonen.Det er viktig å unngå «oppsøkendekirurgi» der vi fjerner for myeav friske organer. Derfor er det viktigmed god informasjon og folkeopplysningom kreft.Valg av behandlingsmetode for kreftavhenger av alder, om det er en snilleller sint kreftform, størrelse og spredning,bivirkninger, generell helsetilstandog personlige ønskemål.Psykologisk krevendeHeldigvis er det slik at kun de færrestekreftsykdommer utvikler seg så rasktat noen ukers ventetid fra diagnose tilMovemberaksjonen fra Kreftforeningen består i at menn som er opptatt av menns helse anlegger bart i november. Her er enbartetrio som (fra høyre) består av Seniorsakens daglige leder Tore Henning Larsen, Seniorsakens regnskapssjef Svein-ErikJohansen og doktor Kjell-Olav B. Svendsen. Sistnevnte bedyrer: – Jeg har skiftet fra stor Stalin-bart til en mere velfrisertClarke Gable-bart – noe kvinnene rundt meg er mere fornøyd med det. – Ingen kan tvile på det!FAKTANormale celler deler seg etterfastlagt skjema for å erstatteutslitte celler. Ved svulstdannelserhar kroppen mistet kontrollenover celledelingen, meduhemmet vekst som resultat.Svulster kan være godartedeeller ondartede. Cellene fraen godartet svulst sprer segikke til andre kroppsregioner.En ondartet svulst sprer seg tilandre kroppsdeler. Dette kalleskreft. De fleste nordmenn somfår kreft er eldre enn 50 år, overhalvparten inntreffer etter fylte70 år.behandling har betydning. Det er likevelviktig å ha forståelse for og også ivaretapsykologiske aspekter ved å få enkreftsykdom. Å ha kreft gjør noe medfolk. Det er viktig å gi grundig informasjontil den enkelte, gjerne med partnertilstede. Det hjelper lite at legen sier:”Slapp av og tenk positivt!”Som fastlege har Kjell-Olav B. Svendsenlaget systemer og rutiner for å sikreat pasientene får svar på prøver vedrørendekreft så raskt som mulig.I oppfølgningen legger han vekt på atpasienten får bearbeidet psykisk athan har hatt kreft. Det kan handle omulike funksjonstap, eller tap av seksueltsamvær. Noen må bruke bleier denførste tiden, noe som klart er forstyrrendebåde generelt og for samliv, lystog evne. Lekkasje og ereksjonsforstyrrelserbedrer seg ofte i løpet av de toførste årene etter behandlingen. Smådoser av ereksjonsmidler kan forebyggeereksjonssvikt.-Vi lever i en seksualisert verden.Seksuallivet er ikke alltid det viktigste:Menn er opptatt av at de har ereksjon,selv om de ikke har et aktivt seksuallivsammen med andre, forteller Kjell-Olav Svendsen. Det kunne jo hendeat evnen kom til nytte. Likevel er detviktig å ha forståelse for at ereksjonssviktikke er luksusproblem for defleste mannfolk! Hvis jeg ikke spør omvannlatingsproblemer og ereksjonssviktetter en prostatakreftbehandling, harjeg ikke gjort jobben min, sier Kjell-OlavB. Svendsen.helse Side 37

SeniorøkonomiPensjon og lønn – samordningSide 38 SeniorøkonomiEt medlem sluttet i Forsvaret (særaldersgrense60 år) og har senerearbeidet i humanitære organisasjoner.Han har mer enn 30 års opptjening iStatens Pensjonskasse, og han harsiden 2001 fått full alderspensjon fraSTP. (…) uten at det har vært noensamordning av pensjon og lønn i noearbeidsforhold. Han har nå blitt fortaltat lønn og pensjon skal samordnes avArbeidsgiveravgift for pensjonister som jobberEt medlem skriver at han har overtatt hjemmegården og lønner sin farsom er 73 år. Han stusser over at det skal betales arbeidsgiveravgift forlønn til personer som ikke har rettigheter i folketrygden lenger som ansatt(arbeidsledighetstrygd, sykepenger osv.) Videre heter det: ”Pensjonister harriktignok en litt lavere folketrygdavgift på egen hånd. Jeg ville tro at detteburde være noe Seniorsaken ville vært opptatt av i dagens situasjon derdet er et mål å legge til rette for arbeid i den siste del av livet.”Svar: Fra 1. januar 2010 er det åpnet adgang til at man kan inneha lønnetarbeid i tillegg til alderspensjon fra folketrygden, uten avkortning avpensjonen. Videre vil en slik pensjonist/lønnstaker nå kunne opparbeiderettigheter i folketrygden. Dette gjelder først og fremst trygdetid og pensjonsgivendeinntekt som nå kan opptjenes til og med det året man fyller75 år. Når det gjelder sykepenger, var det tidligere slik at retten falt bort nårman nådde pensjonsalderen. Fra 1. januar 2010 har en yrkesaktiv pensjonistrett til sykepenger fra trygden i inntil 60 sykepengedager t.o.m. det årethan fyller 69 år. For øvrig har det helt fra folketrygden ble satt i verk (1967)vært slik at det skal svares arbeidsgiveravgift av all lønn, herunder lønntil yrkesaktive pensjonister og lønn til arbeidsgivers barn og andre næreslektninger som arbeider i hans bedrift. På denne bakgrunn kan man kanskjesi at dette forholdet fra 1. januar 2010 kan føles noe mindre urimeligenn det tidligere har vært grunnlag for.sin nåværende arbeidsgiver og frykterat han nå kanskje må tilbakebetale dethan måtte ha ”fått for mye”.Svar: Det er ingen samordning mellompensjon og lønnsinntekt. Etterlov om Statens pensjonskasse er deten forutsetning at alderspensjon skalavløse lønnen og ikke utbetales i tilleggtil denne. Inntekt fra arbeid i privatsektor, påvirker ikke alderspensjon fraStatens pensjonskasse. Med privatsektor menes her arbeidsgivere somikke har offentlig tjenestepensjonsordning.Dersom en har inntekt fra stillingsom har offentlig tjenestepensjonsordningskal dette meldes Statens pensjonskasse.Her må en være oppmerksompå at enkelte kommuner har sineoffentlige tjenestepensjonsforpliktelseri forsikringsselskaper. For de som haroffentlig tjenestepensjon blir dennesamordnet med folketrygdens ytelsertidligst ved 67 år. Folketrygdens ytelserligger i bunn. Vi legger her til grunn ati dette tilfelle består alderspensjon frafolketrygden av grunnpensjon og tilleggspensjon.Statens pensjonskassereduserer grunnpensjon med et på75% av folketrygdens grunnbeløp oget samordningsfradrag på hele tilleggspensjon.Mer om kildeskattenSeniorsaken kan ha villedet utenlandspensjonistene.Det var ikke meningen.Et medlem kritiserer følgende utsagnfra Seniorsakens:”Adgangen til å kreve ligning etterordinære skatteregler er forbeholdtskattytere som er bosatt innenfor EØSområdet.Alle som bor utenfor er frittvilt.””Vi har foreløpig ikke vunnet frem, menkommer til å fortsette dette arbeidetikke minst for å hindre at pensjonisterutenfor EØS-området skal behandles dårligere enn pensjonisteri Norge/EØS.”Innsenderen skriver at han ikke kan se at det er noen reellforskjell i den skattemessige behandling av pensjonistersom bor utenfor eller innenfor EØS/EU. Han er klar over 90prosent regelen som åpner for valg mellom kildeskatt ogskatt etter ordinære norske skatteregler, men viser til at deter skatteavtalene som avgjør hvordan beskatningen skalgjennomføres. Han er redd for at Seniorsakens utsagn kanskape forventninger det ikke er grunnlag for blant pensjonisterinnenfor EØS-området. Han spør om på hvilke reellepunkter pensjonistene i og utenfor EØS-området behandlesulikt, ber om et utførlig og korrekt svar og er spesielt kritisktil at det er et hovedmål for Seniorsaken å få fjernet dennepåståtte ulikheten.Svar: Vi er enige med innsenderen at de to utsagnene – setti den sammenheng de er hentet fra – kan misoppfattes. Vi erogså enig i at utsagnene kan være egnet til å villede pensjonisterbosatt innenfor EØS-området, f.eks. til å tro at de kankreve å bli lignet etter norske skatteregler hvis de er oppleverskatten i bostedslandet mer tyngende. Vårt medlem (bosattinnenfor EØS) har rett i at det er skatteavtalene som avgjørhvilken stat som har retten til å beskatte pensjonsinntekten,og i at pensjonisten ikke kan kreve å bli lignet til Norge nårbeskatningsretten er lagt til bostedslandet. Det er faktiskbare når pensjonsinntekt etter skatteavtale skal beskattes iNorge at retten til å kreve ordinær ligning i stedet for å betalekildeskatt kommer til anvendelse. Men denne retten er detaltså bare pensjonister bosatt innenfor EØS-området somhar, slik at de som bor utenfor dette området blir diskriminert– etter Seniorsakens oppfatning. I et brev til Stortinget av 12.februar 2010 har finansministeren opplyst at det i 2006 varom lag 2.400 personer som bodde i land utenfor EØS derNorge har retten til å skattlegge pensjon fullt ut ved kilden.I mangel av tilgjengelige inntektsopplysninger og statistikkantyder finansministeren at 20 pst. av disse kan risikerenorsk kildeskatt til tross for at de ikke ville ha betalt skatt omde hadde bodd i Norge. Om disse ca. 480 pensjonistenemed små inntekter har finansministeren dette å si, i sitt brevtil Stortinget: ”Et nytt kildeskattsystem kan ikke ha som målat ingen av de utenlandsbosatte skal få høyere skatt enn omde hadde fortsatt å bo i Norge i stedet.”En så kjølig attityde kan ikke Seniorsaken innta overformedlemmer som klager sin nød, og hvorav mange åpenbarthar fått sin økonomi betydelig svekket på grunn av kildeskatten.Seniorsaken tok opp dette forholdet allerede før loven varvedtatt, og vi var ikke alene. Også Norsk Pensjonistforbundog Skattebetalerforeningen gikk sterkt imot denne forskjellsbehandlingen.Også Sivilombudsmannen har – delsetter initiativ fra Seniorsaken – flere ganger engasjert seg idenne saken. I sitt siste forsøk på å få etablert en redningsplanke,spurte han finansministeren om bestemmelseneom nedsettelse eller ettergivelse av skatt kunne komme tilanvendelse. Men også det ble blankt avvist.Seniorsaken har vanskelig for å forstå hvordan en regjeringog et stortingsflertall som har som et av sine hovedmål åbekjempe fattigdommen, kan bidra til at den faktisk skjerpesfor en liten gruppe nordmenn som det burde være enenkel og kurant sak å skjerme. Det er på denne bakgrunnSeniorsaken føler seg forpliktet til å fortsette arbeidet med åsøke forskjellsbehandlingen av pensjonister bosatt i utlandetbrakt til opphør.Seniorøkonomi Side 39

Fargene styrer oss!Fargene bidrar til å forme menneskelivet, de gir tilværelsenskjønnhet og påvirker sinnet positivt eller negativt. Farge psykologier læren om hva fargene gjør med oss.Tekst: Dag BredalTove Steinbo driver sitt eget konsulentfirmaog er forfatter av suksessboken”Fargene forteller”, beretningen omfargenes historie og psykologi. Bokenble utgitt første gang i 2006, har solgtflere tusen eksemplarer og kommer nåi 3. opplag.Side 40 pensjonsøkonomienFargene styrer oss– Farger påvirker oss mye sterkere ennde fleste tenker og er langt mer ennmote og trend, smak og behag, fastslårTove Steinbo, forfatter av boken ”Fargeneforteller”.Foto: Anne Manglerud/ifi.no – Interiør: Kari Osvold/ifi.noSir Isaac Newton (1642-1727), berømtmatematiker og vitenskapsmann, varblant de første i moderne tid, somstuderte fargene vitenskapelig. I 1666lot han lys passere gjennom et prismeog formulerte teorien om at hvitt lysbestår av alle regnbuens farger. Lys erelektromagnetisk stråling, og fargeneer bestemt av strålingens bølgelengder.Den store tyske dikter og vitenskapsmannJohan Wolfgang von Goethe(1749-1832) var mer opptatt av fargenesom en sanseopplevelse, enn av Newtonsmatematiske modeller av fenomenet.Goethe er den første i moderne tidsom beskrev den psykologiske effektenav farger. Når vi ser farger, utløses detoptiske, elektromagnetiske og kjemiskeprosesser i øynene og i hjernen. Goethemente at tilsvarende parallelle prosesserser ut til å finne sted i menneskets indre.- Derfor er farger mer enn et fysiskfenomen, sier Tove Steinbo. De virkerpå mennesker på et dypt underbevisstplan. Goethe ble ikke tatt seriøst av forskerneden gang i 1810, da hans store«Farvelære» utkom. I dag kan vitenskapenbekrefte at Goethe hadde rett.Ved å måle blodtrykk og hjerterytme,og å lese av hjernens reaksjoner når vieksponeres for ulike farger, ser man atfarger har stor påvirkning på menneskekroppen.Hva fargene gjør med ossGoethe brukte fargene bevisst for åskape atmosfære i sitt hjem i Weimar.Hvert rom hadde sin farge, valgt etterden stemning han ønsket værelsetskulle reflektere. Tove Steinbo er rådgiveri fargeuttak, og mener farger oftebrukes galt. Her er hennes oppskrift:Skal du fargesette eksempelvis sykehuseller eldresentre, bør du velgenøytrale farger på store flater, men ikkehvitt og ikke grått. Velg en kremnyanse.Vi trenger imidlertid noen fargeklatter,for eksempel i gardiner, puter, tepperog bilder, eller ved å male en kortvegg ien sterkere farge.Spiserommet skal gi matlyst. Da trengervi farger som oppmuntrer. OransjeFoto: Jan Larsen/ifi.noInteriør: Inger Ystgaard/ifi.noer livsgledens farge. Den skaper en godstemning rundt bordet, og fremhevermaten på en fin måte. Det bør være enoransje som bryter i rødt, som går motfersken.Blått er godt for søvn, den roer tanken.Grønt er også en god farge påsoverommet. Husk imidlertid på at enmettet grønn nyanse kan virke tung ogstillestående på store flater. Gult er denfargen flest har problemer med å sove i.Næringslivet har også mye å læreom farger. Det er en realitet at et nyttstrøk maling kan øke produktiviteten.Studier ved Luleå Tekniske Universitetviser dette. Riktig fargevalg kan skjerpekreativiteten og øke arbeidsinnsatsen.Farger viste seg å være viktigere ennFoto: Frode Larsen/ifi.noInteriør: Ellen Skifjeld/ifi.nobåde belysning og form, når det gjelderytelse, trivsel og kreativitet.Fargepsykologi ogfargesymbolikkFor all del, bland ikke sammen fargepsykologiog fargenes symbolverdi,advarer Tove Steinbo. Mens fargepsykologiendreier seg om effekten avfarger på et underbevisst plan, fungerersymbolene på det bevisste plan. Grøntsymboliserer miljø i vesten, men harulike betydninger i ulike kulturer. Muslimerhar grønt som sin hellige farge,ikke fordi de drømmer om herlige oaseri ørkenen, men fordi det var fargen påProfetens kappe. Irene sverger til grøntfordi Irlands apostel, St. Patrick, bruktetrekløveret som symbol på den Helligetreenighet, ikke fordi øya er spesieltgrønn. Grønt symboliserte i middelalderenondskap, og selv i dag snakker folkf eks om å være grønn av misunnelse.I Kina har rødt vært symbolet på lykkegjennom uminnelige tider, og har ikkenødvendigvis noe å gjøre med revolusjonog sosialisme.Farger og mennesketyperTove Steinbo bruker i sin undervisning,et flere tusen år gammelt systemet om«menneskets syvfoldige natur og densyvfoldige inndelingen av solspekteret».Hun deler derfor menneskene inn i syvmennesketyper ut fra deres evner, personlighet,reaksjons- og følelsesmønster.Fargene i spektret er rød, oransje,gul, grønn, blå, indigo og fiolett. Mendet er ikke slik at alle er entydige representanterfor ”sin” mennesketype, da vihenter inn egenskaper fra flere grupper.Men egenskapene fra én gruppe ersom regel dominerende.«Røde mennesker» er tøffe, handlekraftigeog temperamentsfulle, modige, littstresset og i enkelttilfeller voldelige. Blåegenskaper er ro, balanse, kommunikasjonog trofasthet. Men den negativesiden kan føre til maktvilje, kulde ogoverdreven styringsiver.-Fargenes egenskaper korresponderermed menneskenes egenskaper medhensyn til godt og ondt, mener ToveSteinbo. Balanse er viktig. Følgelig gjeldersamme regel i fargenes verden somi den kulinariske der man balanserersurt med søtt. Blir det for mye rødt såtrenger man litt grønt.Fra brennevin til fargerTove Steinbos bakgrunn er fra næringslivetinnen flere ulike bransjer, bl.a.motebransjen og vin og brennevinsagentur. Markedsføring har stått i fokus.I 1991 startet hun sitt eget firma. Detførste oppdraget var markedsføring avfargebad. Det dreide seg om å tilsetteulike farger i badevannet, for å bli påvirketav fargene. Etter et svært vellykketskup i NRK, som gjorde fargebadenekjent, fikk Tove blod på tann, og villetrenge lenger inn i fargenes spennendeverden. Fargepsykologi ble hennes felt.I dag er hun kurs-, foredragsholder ogrådgiver med farger som spesialitet.Hun har også vært presseansvarligfor flere forlag. Hun har selvsagt egenspot www.steinbo-dialog.no, og blogg:http://fargeneforteller.blogspot.com.Foto: Per Erik Jæger/ifi.noInteriør: Wenche Aurland/ifi.noFargene styrer oss! Side 41

Bilkjøring er en dynamisk prosess!Tekst: Dag Bredal. Foto: Tore Henning LarsenSide 42 pensjonsøkonomienSeniorbilistenDen glade bergenseren Atle Bødtker (59) har i en årrekke værtkjøreinstruktør og fagansvarlig for regodkjenning av Oslo-politietsutrykningssjåfører. I tillegg har han instruert ambulansesjåfører,brannvesenets utrykningssjåfører samt personell i TelemarksBataljon. Som pensjonist har han større ambisjoner: Han vil lærealle seniorer som liker bilkjøring til å bli bedre sjåfører enn denoen gang har vært!Atle elsker bil. – For meg er bilkjøringen livsstil, medgir han. Når jeg underviserandre sjåfører er målet å fremkallegleden over å kjøre bil. For å kunnenyte kjøringen må du være trygg pådeg selv og din kapasitet som sjåfør.De fleste sjåfører utvikler uvaner somkan være farlige. Politiets utrykningssjåførermå derfor hvert femte årgjennomgå et regodkjennings kurs,der Atle plukket av dem innlærte feil.Det samme gjør han nå med sine sivilekursdeltagere.Trygg kjøring– Hvis du vil kjøre godt, må du ha klartfor deg hva som er målet med bilkjøringen,fastslår Atle Bødtker. I mangesammenhenger snakker folk om målog målstyring. Når det gjelder bilkjøringkan enkelte ha uklare, ubevisste ellernegative mål. Hvis du mener måletmed kjøringen er å komme frem raskt,sikkert og komfortabelt, må det fåkonsekvenser for hvordan du innretterdeg bak rattet.– En vanlig feil i alle aldersgrupper er åovervurdere sin kapasitet som sjåfør.Trafikken er full av ”løse kanoner”. Godkapasitet bygger på kunnskaper omteori, teknisk ferdigheter, holdninger,erfaring, forventninger til deg selv ogdagsform. Sjåfører som prøver å gjøreflere ting samtidig, er farlige. Kjører dulite og er usikker, skal du ta det med iberegningen av egen kapasitet.Lær deg å se og lese trafikkenHelt grunnleggende er å ha riktig sittestilling,rattgrep og rattføring. Selvvelger Atle Bødtker å holde rattet i etkvart-på-tre grep. Da kan han styreselv i krappe manøvre uten å bevegekroppen. Han sitter ganske nær rattetmed albuene hengende komfortabeltrett ned, og har mulighet for hvile avskuldre og armer.– Kjøreteknikk dreier seg først ogfremst om å se og lese trafikken, forklarerAtle Bødtker. Du må se langt frem,bevege blikket og skaffe deg overblikk!Sitt ikke og stirr inn i nummerskiltet påbilen foran. Du skal se både bilen foranog dem foran den. Se hva de gjør oggjør deg opp en mening om hvordande kjører og hvilken risiko de innebærer.Hold også oppsikt med trafikkenbak. Først da kan du forutse endringeri trafikkbildet, prioritere og ta godebeslutninger. Bilkjøring er en dynamiskprosess. Sørg for å ha balanse i kjøringen.Gjør deg ferdig med bremsingenAtle Bødtkerfør du går inn i kurven eller rundkjøringen.Da unngår du skrensing ellerbråstopp. Ta ansvar for egen bilkjøring.Vær tydelig i trafikkenEt stort problem i trafikken er denøkende egotenkningen i kombinasjonmed et tettere trafikkbilde. Egotenkningvil si aggressiv kjøring. Du trenger degfrem foran andre, gjerne uten å gi tegnpå forhånd. Holdningen er merkelig,all den stund noe av det farligste dugjør er nettopp å kjøre bil. Vi lever i etinformasjonssamfunn og er opptatt avkommunikasjon.– Bilkjøring er bare sikkert når bilisteneforstår å kommunisere med hverandre,sier Atle Bødtker. Bruke retningslysene,signalisere til øvrige trafikanter hva duhar tenkt å gjøre. Plasser deg i trafikkenslik at andre forstår hva du har tenkt ågjøre. Hold avstand til andre biler foranog til siden. Kjør ikke hurtig og aggressivtinn mot veikryss eller rundkjøring.Du skal ikke kjøre fortere enn at du heletiden klarer å ligge i forkant med seteknikken.Når du ikke lenger klarer åfølge med, har du passert ditt kapasitetsnivå.Atle Bødtker driver firmaet ”Atle Bødtker Safety Driving Systems” og markedsførerkurs i ”safety driving” i Norge som er åpent for alle interesserte.På privatmarkedet har Atle Bødtker vært med å planlegge og instruere påslike kurs tidligere, blant andre for BMW Norge og VW Møller. Deltagerne pådisse kursene var ansatte, kunder og forretnings forbindelser, representanterfor media, statlige og kommunale etater.På kursplanen står trygghet i trafikken – hvordan redusere mulighetene forat fare og skade oppstår, trafikkpsykologi, trening i presis kjøreteknikk, glattkjøringog økonomisk kjøring. Kursene kan tilpasses den enkeltes behov ogskreddersys for bedrifter, organisasjoner og privatpersoner individuelt elleri større eller mindre grupper – kort sagt alle som ønsker å bli bedre sjåfører.Det kan være halv-dagskurs, en-dagskurs eller week-end-kurs.Kontakt: Bødtker Safety Driving Systems, e-post: ringab@online.no, telefon64 95 12 16, mobil 415 31 652.– Å ta ansvar for egen kjøring betyr også å tenke på andre bilister og gi dem mulighet til å forstå dine intensjoner, sier AtleBødtker. – Seniorsjåføren må finne tryggheten og gleden ved å kjøre bil. Passe på sitt kjøremønster, huske på se-teknikkenog være aktiv men defensiv sjåfør. Ikke passiv – det er like farlig som å være offensiv.– Bilister som aggressivt kjører fremtil veiskille eller rundkjøring og bråstopper,sinker ikke bare trafikken,men kommer også vesentlig senerefrem selv. De tvinger andre bilister tilå bråstoppe – og må selv bråstoppe.Den riktige måten er å sakne fartenslik at du hele tiden beholder overblikketinntil du har avklart om du kankjøre eller ikke. Du er hele tiden i drift,og bidrar til fin flyt i trafikken. I 80-90%av tilfellene betyr det at du kan passerekrysset eller rundkjøringen utenå måtte ”nikke-stoppe”. Å ta ansvarfor egen kjøring betyr også å tenke påandre bilister og gi dem mulighet til åforstå dine intensjoner.Råd til seniorbilister– Mitt råd til seniorbilistene er å trenepå se-teknikken. Det er aldri for sent åforbedre den! Men når du ikke lengerhar kvalitet på se-teknikken, er det påtide å kaste inn håndkleet. Å kjøre bil eringen menneskerett. Tren på evnen til ågjenkjenne egen spenning eller tretthetnår du kjører bil. Evaluere fortløpendedin egen kjøring. Tilpasse kjørestilen tildin kapasitet.– Seniorsjåføren må finne trygghetenog gleden ved å kjøre bil. Passe på sittkjøremønster, huske på se-teknikkenog være aktiv men defensiv sjåfør. Ikkepassiv – det er like farlig som å væreoffensiv.– Bevisstheten om at det er jeg somkjører bilen er viktig på alle alderstrinn.Det er en stor forskjell mellomden sjåføren som bevisst styrer bilenog de som bare er med og korrigererkursen fra tid til annen. Sistnevnte harstørre risiko for å komme ut for enulykke.Deltagelse på kurset 65 + fra Vegdirektoratethar sikkert sin verdi, mener AtleBødtker. Alt påfyll er verdifullt. Kursetfokuserer på trafikkreglene og har litekjøretrening. Selv legger han hovedvektenpå det du skal gjøre i stedet for detdu ikke skal gjøre. Målet er en mer aktivkjørestil, trygghet og glede.Lær deg sikkerhetssystemeneAtle Bødtker mener seniorer har godnytte av moderne sikkerhetssystemer,som de fleste nye biler nå er utstyrtmed – som ABS og ESP og Xenonlykter.– Dette bør du ha når du skafferdeg ny eller nesten ny bil. Særlig erantiskrens (ESP) viktig. Undersøkelser iSverige viser at ESP har gjort like myefor trafikksikkerheten som bilbeltet. Dumerker det når du kjører slalåm mellomoppsatte kjegler, selv på tørr asfalt.Med ESP klarer du kurver der du ellershadde havnet ute i naturen.Måten moderne 4-hjulsdrift virkersammen med ESP på gir meget godretningsstabilitet og høyere aktiv sikkerhetunder alle kjøreforhold. Risikoenmed slike systemer er selvsagt at dutror du er usårbar. Det er du ikke.Presser du bilen for langt, kan ikke allverdens sikkerhetssystemer hindre atnaturkreftene overtar. For alle sikkerhetssystemerer det viktig at bilistenekjenner systemene og vet hva som kanforventes.Seniorbilisten Side 43

Bergensordfører Trude H. Drevland (64 år):– Alder er bare et tall, det sier ingen ting om oss menneskerSide 44 Bergensordfører Trude H. DrevlandNoen påstår at Trude H. Drevland tilhører Norges kulturadel. Det irriterer henne. – Som ung,nyutdannet sykepleier og aleneforsørger, fikk jeg endene til å møtes med netto 400 kroner imåneden. Jeg er glad for all den erfaringen jeg har fra vanlig arbeidsliv.Tekst: Merethe KvikneFoto: Tore HenningOrdføreren kan som politikere flest,snakke om ”helse, eldre – og ogsåbarnehager” – i mange timer. Hunbrenner for seniorers velferd, ogvalgfrihet er denne høyrepolitikerenskjepphest.– Offentlig eldreomsorg må væregrunnleggende og meget god i alle landetskommuner. Men hvis noen ønskerseg mer enn de har krav på fra detoffentlige, må forholdene legges til retteså de kan kjøpe seg tilleggstjenestenede ønsker. Drevland understreker athun på ingen måte vil ha ”amerikansketilstander”.Rådhuset i Bergen rager 14 etasjer tilværs, Trude H. Drevlands kontor liggeri 12.etg.. Et blikkfang her er – forutenden meget elegante, sprudlendedamen selv – et bilde signert JacobWeidemann. Det er utlånt fra BergenKunstmuseum og har fulgt henne sidenhun ble Helse- og sosialbyråd for ni årsiden.– Jeg må si maleriet gir meg mye. Dethar vært med meg i hele min tid sompolitiker, og jeg får kolossalt med energiav det. (Som om damen ikke har nokfra naturens hånd! red. anm.) Jeg erdessuten svært opptatt av kunst.– Du er fra en kunstnerisk begavetfamilie, er du arvelig belastet?– En viss sans for dramatikk deler jegnok med resten av familien min.– Bidrar du med kunstnerisk utfoldelseselv?– Nei, og det skal samfunnet jammenvære glad for!– Planlegger du tilværelsen din om titjueår fremover?– Jeg har forlengst sett på hvordanjeg kommer ut av det mht pensjon,og jeg gjør vurderinger hele tiden. Tilstor forundring for mine barn, skynderjeg på dem for at de skal tenkepå sin pensjon også – jo før, jo heller.En annen ting jeg legger stor vekt på,er viktigheten av å respektere menneskermellom 60 og 90 år. Dette haraldri vært noen utfordring i min familie,det ligger dypt forankret i alt vi lærtefra barnsben av. Da jeg var styrer påsykehjemmet i Fyllingsdalen, sa vialltid at vi ikke skulle stelle i stand noehyggelig hjemme på søndager og helligdager,ikke før vi hadde gjort det påsykehjemmet først.Drevland stilte seg totalt uforstående –og gjør det fortsatt – til at menneskersom hadde nådd en viss alder, ikkeskulle delta i samfunnslivet på sammepremisser som alle oss andre. Nårdet var festspill i byen – eller lignendearrangementer – lagde hun maknetilstelninger for sykehjemmets beboere.– Jeg ringte kunstnere jeg visste skulleopptre – på forhånd hadde jeg funnetut hvilke dager de hadde fri – og spurteom de kunne komme og underholdehos oss. Det var aldri ”nei” å høre. Detviser at om du ber noen om å stilleopp for mennesker i høy alder somhar levert, så møter du alltid stor ogpositiv velvilje. Dette skjedde for 20-25år siden, og jeg mener bestemt vi harsamme situasjon i dag også.Ordføreren gnistrer av harme over atfolk plasseres på sidelinjen fordi de haret stort antall år på baken.– Alder er jo bare et tall! Det sier ingenting om personen. At folk engasjererseg for Seniorsaken og stiller opp – slikfor eksempel Rolv Wesenlund gjorde– er med på å vise at folk i alle aldrevil delta i det som skjer. Og det har derett til!For 27—28 år siden dro Trude H.Drevland i gang det første ballet påsykehjemmet i Fyllingsdalen. Uniformertesjøkrigskadetter stilte opp ogga institusjonens damer og menn enuforglemmelig aften.– Jeg må innrømme at jeg fikk ideenfra Røde Kors’ sykehjem i Silurveieni Oslo, som inviterte gardister på ball.Da jeg kom til Bergen, tenkte jeg atdet samme måtte la seg gjennomføreher. Jeg var ung, og jeg husker jeg varkledd i rosa da jeg gikk på en ølkveld iValkyrien på Sjøkrigsskolen. Der sa jegtil dem jeg traff at jeg trodde vi kunne fåtil et samarbeid. Nå tror jeg det blir 30.gang ballet går av stabelen.Et fargerikt fellesskap ble til i fruDrevlands tid som styrer på sykehjemmeti Fyllingsdalen. Hun tiggetnæringslivet om midler til oppussingog nytt utstyr. Avdeling for avdeling blerenovert – glade farger og fine formererstattet hvite, kalde stive omgivelser.Beboere som var flinke med håndarbeid,sydde gardiner og lagde dukerog brikker som passet til. Institusjonen,som var deres hjem, var de med påå omgjøre til et fellesskap med gladefarger.– Det var snakk om varm psykologi, vimåtte skape trivsel. Det er jo slik medoss mennesker at hvis vi trives og ersultne, så nyter vi maten vår. Mistrivesvi, er det ingen ting som smaker.Det handler i bunn og grunn om å blitatt høytidelig og at noen bryr seg. Isin tid var det nesten hysteri fordi viserverte vakuumpakket mat. Vi villeha mat av høy kvalitet til våre beboere,men vi måtte fordele resurssene.Det var jo noen hundre menneskersom skulle bespises. Det vi aldri firtepå, var smaks- og synsinntrykket. Viprøvesmakte all maten vi serverte,og vi forsikret oss om at den var godog smakfull nok før vi satte den påbordet.– Gleder eller gruer du deg til pensjonisttiden?– Jeg gruer eller gleder meg ikke til noesom helst i fremtiden, fordi jeg lever inuet. Hva som skjer meg videre, harjeg ingen kontroll på. Jeg konsentrerermeg om tilværelsen i dag, for nå kanjeg være pådriver og ha kontroll. Detfins ingen garanti for at jeg blir pensjonistog for at helsen holder. Men hvispensjonisttilværelsen bare dreier segom økonomi – ja, da vet jeg at jeg vilgreie meg bra. I dag kan jeg jo bidramye i utformingen av hvordan fremtidenssamfunn vil bli.– Sitter du i en maktposisjon?– Ja, og jeg har meget sterk innflytelseved å være mye synlig og veldig tydelig.– Er det tidsnød som begrenser dinutfoldelse?– Ikke egentlig. Ser jeg noe jeg menerdet må tas hånd om raskt – for eksempelinnen eldreomsorgen – så brukerjeg gjerne 24 timer i døgnet.– Tilværelsen din som 80-90 åring,hvilke tanker gjør du deg rundt den?– Alle som kjenner meg, vet at jeg erveldig tydelig. Det håper jeg at jeg kanvære resten av livet. At jeg får fortsetteå holde på med det jeg er god til. Ingenskal få meg til å strikke eller brodere.Jeg håper jeg har hodet i orden, hvisjeg blir 80 år, og at jeg fortsatt kanvære klar og tydelig i samfunnet. Hvisjeg med jevne mellomrom kan få lovtil å reise, samtidig som jeg er synlig isamfunnsdebatten, så vil jeg synes atjeg har et godt pensjonistliv. Kan jegi tillegg nyte et godt glass rødvin ellerhvitvin og spise god mat, så kommerjeg til å mene at jeg er privilegert.– Noe sted du drømmer om å dra?– Nei, Vi har reist veldig mye over heleverden. Min mann og jeg har aldri kjøpthytte, for vi vil ikke bli bundet til ettsted. Likevel må jeg innrømme at Italianok er mitt favorittland. Hvis vi får lov tilå leve begge to, så håper jeg vi finneret sted å være, der min mann kan tasine joggeturer uten at jeg behøver åfølge med.– Trim er ikke noe du bryr deg om?– Jeg løper hele dagen, fra morgen tilkveld. Det gir mosjon i massevis og erenda en av de tingene som gjør det såpraktfullt å få være ordfører her i herligeBergen.En vanlig dag i Bergensordførerens liver ifølge henne selv ”vanvittig morsomog hektisk”.– Nå har jeg bare vært ordfører sidenslutten av oktober. November ogdesember er alltid spesielt travle måneder.Da er det ekstra mange stederOrdførerens nærvær er ønsket – i tilleggtil alle faste poster som krever enstilstedeværelse. På toppen hadde vibudsjettforhandlingene som vi måtte fåflertall for i bystyret.Ordføreren og mannen var også bortreisten uke i dette tidsrommet, noesom var blitt bestemt ett år i forveien.Og som om det ikke var nok, haddeDrevland allerede i juni – da sønnenfylte 40 år – gitt ham i presang å passehans barn i fire dager.– Da hadde jeg jo ikke peiling på hvajeg kom til å jobbe med innunder jul.Det endte med at jeg tok Isa på fem årBergensordfører Trude H. Drevland Side 45

Rolling Stones-gener asjon har reisefeberTekst: Merethe KvikneSide 48 pensjonsøkonomienreisefeberNår lånet er nedbetalt og barna flytter ut, er dagens seniorerklare til å erobre verden. Nærmere en million nordmenn over55 år tar en eller flere utenlandsreiser i løpet av 2012. De erden mest reiseglade gruppen i landet.– Vi har litt humoristisk døpt dem forRolling Stones-generasjonen. De ersom 20-åringer nesten, like spreke,eventyrlystne og uredde. Forskjellen erat de ikke har små barn og at lommebokener fetere. De kan reise til hjørnerav verden de bare kunne drømme dade loffet rundt på minibudsjett og drakkbillig rødvin, forteller kommunikasjonsdirektørLena Petersson i Star Tour.– De utgjør en krevende og bevisstgruppe som stiller store krav til ossferiearrangører. De vet nøyaktig hva devil ha, så neste sommer dobler vi vårtantall hoteller for voksne, Blue Couples.Vi blir den aktøren i bransjen somhar flest garantert barnefrie hoteller.Dagens spreke seniorer sier at opplevelseer avgjørende for ferievalget. Devil holde seg i form, fot- og sykkelturerer i vinden. Til sommeren arrangeresdet 55% flere fotturer, på kjøpet kommerdet kulinariske opplevelser.På toppen av Danmark kan en 24år gammel kokk, Jesper Ladegaard,skryte av å ha landets høyeste beliggendeserveringssted – på Ejer Bavnehøj(en varde 170,35 m.o.h) i Skanderborg,15—20 minutters kjøring sør forÅrhus. Her har han åpnet kiosken ”JespersFodrebræt”. Alt han selger er lagdfra bunnen av, du kan kjøpe hjemmelagdsjokolade, håndskåret pommes frites,smoothies, lekre, italienske paninisog topp-burgere. Har du høydeskrekkog vil på fjelltur i Danmark, så kan dustarte hos Jesper som i sesongenholder åpent alle lørdager og søndagermellom kl.11.00 og 16.30.Hamburg CARD er den praktiske ogbillige måten å oppdage Hamburgpå – det koster fra 8,90 euro! Benyttmulighetene og reis fritt med offentligkommunikasjon innen HamburgerVerkehrsverbunds nett (omfatter byenog nærmeste omland). På kjøpet får duinntil 40% rabatt på mer enn 150 uliketilbud – som havnesightseeing medbåt, båttur på Alster, sightseeingbusser,severdigheter, museer og andreattraksjoner, musikaler og teater (nårdu kjøper billett på stedet samme dag),shopping og restauranter, souvenirerog parkeringshusBeatlemania – i The Beatles’ fotspor.Bli med på en nostalgisk reise 50 år tilbakei tid, til den gang ”The fab four” låi startgropen på sin karriere og nestensatte Reeperbahn på hodet. The Beatles’første opptreden i Hamburg førte tilville tilstander. På denne fantasireisentar vi pulsen på datidens pophysteri.Regione Valle d’Aosta.Miniatur Wonderland er verdens størstemodelljernbaneanlegg og befinnerseg i Hamburgs Speicherstadt. Utstillingenstrekker seg over 1500 m 2 – fraSkandinavia til USA og fra sydhavsstrendertil høye fjell. Siste tilskudd tildenne unike opplevelsesverdenen eranleggets egen flyplass.Marseille ble grunnlagt 600 år f.Kr. oger Frankrikes eldste by. Ifølge legendener byen kjærlighetsbarn av den greskesjømannen Protis og den liguriskeprinsessen Gyptis. Til dags dato er dengamle havnen byens puls – her skjerdet noe 24 timer i døgnet. Fiskemarkedetåpner ved syv om morgenen ogvarer i tre-fire timer. Alt havet gir fins her– snegler, muslinger, hummer, krabber-- det som skal for å lage byensberømte fiskesuppe: Bouillabaisse. Nærhovedgaten La Canebiere ligger denantikke havnen – rett foran Det historiskemuseet. Utgravingene viser hvorden første kaien lå – bygd av grekere-- i bunnen av en lang naturhavn. Daromerne kom, anla de veier som manennå aner sporene av. Den gamlebydelen, Le Panier, er rehabilitert. Åpneplasser, mange med utsikt mot havnen,er anlagt. Midt mellom boligblokkerdukker det opp flotte paleer, som f.eks.Pavillon Daviel, byens gamle domstolfra 1700-tallet. Fra smijernsbalkongenble dommene kunngjort til allmuen. IFVG Turismo / Zambelli.dag er det kommunekontorer her. Slittetrappetrinn leder opp til selve Le Panier,der folk fortsatt bor trangt, og der vaskenhenger ut av vinduene. Gatene erfor smale for biltrafikk, men her vrimlerav fargerike og trivelige kafeer, kunsthåndverkereog butikker. Herfra skimtesdet originale klokketårnet fra Notre-Dame des Accoules, Marseilles eldstesognekirke, som ble ødelagt underrevolusjonen. På Place des Moulins erdet bruktmarked, vel verdt å se nærmerepå. Katedralen Notre-Dame de laGarde troner på toppen av et fjell midti Marseille. Man kan gå dit opp, dettar en god halv time, eller man kan taturisttog eller buss. Utsikten er imponerende,og katedralen er overveldende.Fra platået er det 360 graders panoramaover Marseille og innseilingen tilbyen, der If kan skimtes. Øya If ble tidligerebrukt som fengsel og ble verdensberømtmed romanfiguren Greven avMonte Christo. Marseille er fantastisk,og ikke farligere å bevege seg rundt ienn andre europeiske storbyer.Fem nye paradorer åpner snart sinedører. I løpet av neste år åpner de treslottshotellene i Cádiz, Lorca (Murcia)og Corias (Asturias). Byggingen avparador i Muxía og i Molina startet iseptember i år og skal stå ferdig omtre år.Den spanske Solkystens 160 kilometermed strender, salt sjø og klippermot Middelhavet lokker som aldri før,mens mørket henger over landet vårt.Kjøpelystne og kulturinteresserte,golfere og gourmeter – alle finner desitt eldorado her. I Malaga har det boddmennesker i over 3000 år, og de harsatt sine spor. I museet som er innredeti huset der Pablo Ruiz Picassobodde, kan man beundre et par hundreoriginale verker av det 20. århundretsstørste og viktigste, spanske kunstner.Festivaler og religiøse feiringer avløserhverandre, det ene evenementet merfargesprakende enn det andre. Malagenernetar gjestfritt imot turister oglar dem få del i livsgleden og tradisjonenede setter så høyt. Her serveresdet typisk Middelhavs-kjøkken. Langskysten betyr det fersk fisk og skalldyr,lenger inn i landet gryteretter ogsupper. Andalucia er dessuten kjentfor Spanias største, saftigste, mørestebiffer. Malaga er like kjent for sine utalligetapasbarer. Solkysten kan skiltemed hele fem restauranter som er blittbeæret med Michelin-stjerner.Italienske naturperler: Gran Paradiso iValle d’Aosta er Italias eldste naturpark.Her er det lang tradisjon for naturvern,middelalderslott og historiske minnesmerker,som møter glade vandrere.Følg de gamle stiene og passasjenegjennom reservatet. Utgangspunkt erCogne eller Rhemês-Notre-Dame.Husbåter kan leies i Friula VeneziaGiulia for den som vil utforske regionen.Følg de gamle vannveiene fra den gangVenezia var en sjørepublikk. Stoppved små handelssentra som Aqueleia,badesteder som Lignano eller fiskeøyersom ligger nær land i lagunene. Medgod fart kan man nå helt til Trieste.Fra middelalderbyen Narni ellerkulturbyen Spoleto i Umbria kommerdu til Cascate delle Marmore, som eren kunstig foss. Den ble konstruert avde gamle romerne for å overrisle dalen.Her er det tre spektakulære vannfallsom settes i gang visse kvelder i uken,det varierer med årstiden, men skjerfortrinnsvis lørdag og søndag.Ninfas i Lazio ligger seks mil sør forRoma – en gang en mektig by medstrategisk beliggenhet og godt klima.Men sumpene spredde seg, og malariaherjet. På 1700-tallet ble byen forlatt. Ibegynnelsen av forrige århundre tok enprins ved navn Gelasio Caetano fatt pågjenreisningen av Ninfa. Han ville lagesommerresidens av det gamle slottet oganlegge botanisk hage. Jorden ble drenert,bygningene restaurert, og de førstetrærne ble plantet. Prinsens familie fullførtearbeidet og hagen med ruinene blelitt etter litt åpnet for besøkende. I 1976ble den botaniske haven gjort til naturreservat.Beste startsted er Sermonetaeller Nettuno nede ved havet.pensjonsøkonomien reisefeber Side 49

Gjennom en oldefars brillerJahn Otto JohansenÅ bli gammel er ikke for feigingerSide 50 KryssordSend løsningen innen 15. mars og vinnSeniorhåndboken 2011NavnAdresseTelefonSend løsningen til: Seniorsaken,Bygdøy allé 5, 0257 Oslo.Merk konvolutten ”Kryssord”Premien for riktig løsning er Seniorhåndboka2011. (Våre eksemplarerav novellesamlingen ”Det taptelandet” ble dessverre stjålet underet innbrudd i våre kontorer.)SENIORHÅNDBOKA 2011Redigert av Dag BredalOrdleken er historieOrdleken takker for seg for dennegang. I stedet vil vi muntre våreordglade medlemmer med seniorkryssord.Her er løsningen påOrdleken i Senior 6:Riktig løsning:Seniorsaken ønsker alle sinemedlemmer og sympatisører engledelig jul og et godt nytt år...and the winner is:Sissel NygaardRundtjernveien 1c0672 OsloDet var en hostende og harkendevinner som tok telefonen da viringte og fortalte at hun haddevunnet. Sissel jobber til dagligmed flyfrakt av fisk. Hun utstederhelsesertifikat og sunnhets attestpå fisken, og sender den avgårde til kjøpere over hele verden.Sin egen sunnhet ivaretok hunmed å koke suppe. Kjøttsuppemed poteter og løksaus. Glimrendemedisin mot rennendenese og sår hals.Vi ønsker god bedring oggratulerer med seieren!«Alt werden ist nichts für Feiglinge»(Å bli gammel er ikke for feiginger) erden provoserende tittel på en bok somhar vakt oppsikt i Tyskland, som er etland der debatten om aldring og demenneskelige og samfunnsmessigeutfordringer dette medfører er kommetlenger enn i Norge. Jeg har skrevet ogsagt det før, men det tåler å bli gjentatt:Det er synd at så få i Norge idagkan lese tysk, for dermed stiller vi ossutenfor noen av de viktigste samfunnsdebatteri Europa.Forfatteren er den 85-årige skuespillerog underholder (entertainer) Joachim«Blacky» Fuchsberger. Han har spilt ityske filmer siden 1954 og har fått enrekke høye utmerkelser for sin kunstneriskeog menneskelige innsats. Han erukjent i Norge, som først og fremst eropptatt av anglo-amerikanske stjerner,men han er et stort navn i den tysktalendeverden som teller bortimot 120millioner mennesker.Joachim Fuchsberger ser bra ut ogholder seg godt, men det er det etterhvert mange i denne alder som gjør. 85er ikke så gammelt at man skal avskrivesfysisk og psykisk. Min kone og jegholder mange foredrag for Senioruniversiteterog pensjonistforeninger og vireiser med denne aldersgruppe rundt iEuropa.Vi er virkelig imponert over hvor godtdisse seniorer holder seg fysisk ogpsykisk. Mange har teoretisk utdannelse,mens andre har hatt merpraktiske yrker. Felles for dem er at deikke er gått i opplag, men seiler videreog det med god vindføring. De leserbøker av kvalitet, går på kunstutstillingerog lytter til musikk. Og de ermeget vitebegjærlige; det er ikke forsent å lære noe nytt. Disse seniorerstiller bedre spørsmål enn de flestejournalister jeg opplever.Selv om høy alder medfører fysisksvekkelse, ja, alvorlige sykdommer,forsøker disse seniorer å holde segfysisk så vel som psykisk aktive. Det ernettopp det som er Joachim Fuchsbergerserfaring og det er det budskaphan bringer videre. Man må arbeidepå sin egen sjels frelse, het det i minbarndom. Det er bare feiginger somsetter seg til ro i en stol eller bare spillerbingo eller ser dårlig underholdning. Åbli gammel er ikke for feiginger!Joachim Fuchsberger har levet et rikt livsom kunstner og han har hatt suksess.Men han har også dyrket familielivet ogvennskapet, to arenaer som er viktigedersom man skal aldres med glede ogverdighet. Og man må være åpen forat tragedier kan ramme en. Slik er livet.Joachim Fuchsberger mistet sin sønnog bærer preg av det. Han skjuler ikkeat sorgen har tatt sitt.Selv mistet jeg en fantastisk datter fornoen år siden. Min historiske viten sameg at før i tiden døde barn og ungdomsom fluer. Min mor mistet to avsine søsken i spanskesyken. Men likevelklamret jeg meg fast til troen på atdet var barna som skulle gravlegge sineforeldre og ikke omvendt. Derfor blesorgen over min datters død sittendeså sterkt i meg. Jeg tenker ofte på demsom mistet sine barn i terroraksjonen ifjor sommer. Røde roser, minnesmerkerog konserter er ikke nok til å mildnederes dype sorg.Livet er selvfølgelig ikke bare en danspå roser. Aldring, sykdom og dødkrever sitt. Å bli eldre er sannelig ikkefeiginger. Det er her Joachim Fuchsbergersbudskap treffer oss midt ivår mentale solar plexis. Jeg huskerhvordan min gode venn og mentor iKunstnerforeningen, Henki Kolstad,ofte sa til meg: «Jahn Otto, det er vondtå bli så gammel som jeg!» Svekkelseog lidelse krevde sitt, men han beholdtlikevel sin verdighet og sitt gode humørhelt til slutt. Henki Kolstad sutret aldri.Med alderen må vi bare innse at viikke kan bedrive mye av det vi tok somen selvfølge i yngre dager. Noen kanselvsagt gå Birkebeineren, men maner ingen svekling dersom man ikke kaneller vil gjøre det. Noen av oss svømmerog vi liker å gå tur i skog og mark,ikke jogge på asfalt og hard brolegging.Og vi forsøker å holde oss mentalt ogintellektuelt oppegående uten å tro at vifortsatt er enere på våre områder.Det verste er dette evinnelige masetsom reklamen driver med, nemlig at enkvinne ikke må ha rynker og at mennlangt opp i årene skal være spenstigeatleter. Man kan ikke være evig ung.Den kloke Cicero sa at han ikke ønsketseg ungdommen tilbake. Det gjør hellerikke jeg. Og jeg slutter meg til denamerikanske filosofen William James:«Hvor deilig er ikke dagen når du hargitt opp strevet etter å være ung – ogslank.»Seniors redaktør, Dag Bredal, som jeger glad for å ha som et høyst oppgåendemedlem av Kunstnerforeningen,hadde i siste nummer en nyttig sitatsamlingom hvordan man eldes medstil. Jeg har allerede lånt et par eksempler,men vil ta med et par til. Den irskedikter Jonathan Swift sa: «Ingen vismann har noen gang ønsket å væreyngre». Det samme må gjelde for kvinner.Den kjente franske forfatteren AndréGide levde som han lærte og vakteforargelse. Han sa at man skulle gjøredet meste ut av hvert øyeblikk ved ikkeå gruble for mye over hva som er retteller galt ved enhver beslutning. Jeg viltilføye: Gi blaffen i det andre mener erpolitisk og sosialt korrekt!kronikk Side 51

MedlemssiderMedlemsfordelerSOS-TELEFONENSOS-telefon 22 36 43 00 når du eller dine nærmeste har opplever diskriminering elleromsorgssvikt og har behov for assistanse. Seniorsaken taler din sak overfor myndighetene.POLITISK INNFLYTELSESeniorsaken taler din sak på Stortinget i alle spørsmål som dreier seg om seniorenes rettigheter,pensjon, trygd og skatt. Vårt samarbeid i samarbeid Seniorenes fellesorganisasjon (Sf) gir innfl ytelse.SENIORMAGASINETVi bestreber oss på å utvikle Seniormagasinet og gjøre det stadig bedre og mer aktuelt. Seniorsakensmedlemsmagasin kommer ut seks ganger i året.Trenger pdf-er av medlemssideneNYHETSBREVETsom er utfallendeVårt elektroniske nyhetsbrev sendes ut til våre medlemmer som ønsker det som e-post hver måned.Innholdet er en løpende oppdatering om vårt arbeid. Tjenesten er gratis og inkludert i medlemskapet.HJEMMESIDENHjemmesiden holdes jevnlig oppdatert. Det arbeides fortløpende med å gjøre siden mest mulig attraktiv.Vi har i tillegg engasjert oss på Facebook.SENIORSAKENS JURIDISKE RÅDGIVNINGSTJENESTEVår advokat gir råd over telefon hver onsdag, der den første halvtimens konsultasjon er gratis. Ringetidener fra klokken 10.00 til 14.00. Seniorsakens medlemmer har rett til en halvtimes gratis rådgivning.De fl este henvendelsene er relatert til familie, arv og skifte. Seniorsaken har etablert en egen rådgivningstjenestesom eget økonomisk område. Ett av formålene med tjenesten er å arrangere forberedelseskurstil pensjonsalder for mindre virkesomheter, foreninger og organisasjoner.Telefon: 975 25 907.Seniorsaken trenger medlemmer- verv en venn idag!Vår felles sak trenger din hjelp til å bli hørt av politikere og myndigheter. Jo fl ere medlemmer, destosterkere står våre synspunkter i debatten om sykehjemsplasser og omsorg for eldre, arbeid for voksne,pensjoner, trygd og skatt.Bakerst i Seniormagasinet fi nner du en blankett som du kan bruke når du verver venner og familiesom støttemedlemmer. Du kan også kontakte medlemsservice på telefon eller via vår hjemmeside.På forhånd takk for din innsats.Telefon: Telefon: 22 1222 1812 90. 18 Bygdøy 90. E-post: allé 5, seniorsaken@kundeogmedlem.no. 0257 Oslo. Vårt driftskontonummer Hjemmeside: er: 9235.27.22970 www.seniorsaken.no.E-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no. Hjemmeside: www.seniorsaken.noTrenger pdf-er av medlemssidenesom er utfallendePERSONLIG RÅDGIVNINGSeniorsaken gir råd om helse, livsstil, kosthold, økonomi og livsforhold.Henvendelse: seniorsaken@seniorsaken.no.SOSIAL ARENAMulighet til å delta i spennende arrangementer, aktiviteter og reiser, arrangert av vårtlokallag eller Seniorsaken sentralt.SATS-AVTALENSom medlem av Seniorsaken betaler du kun kroner 368,50 (33% rabatt på ordinærpris) for et formiddagsmedlemskap i SATS. Bindingstid er ett år. Rabatten for utvidetmedlemskap (for å trene på ulike sentre) er 15%. Du kan trene så mye du vil, så santdu kommer til sentret før klokken 16. I helger og på helligdager, er det fritt frem heledagen. Denne avtalen gjelder for alle Seniorsakens medlemmer fra fylte 50 år.SILVERSeniorsaken og fripolisefi rmaet Silver har inngått en samarbeidsavtale som blantannet innebærer at Silver sponser Seniorsakens SOS-telefon med et årlig beløp påkr 50 000. Silver vil også bidra med informasjon om pensjonsspørsmål, et tema somi høy grad berører medlemmene.SELVAAGSamarbeidet med Selvaag Gruppen om utvikling av boliger for seniorer fortsetter.Selvaag tilbyr blant annet 10 prosent på opphold for våre medlemmer i sine SelvaagPluss leiligheter på Solkysten i Spania.STORMBERGNye medlemsfordeler er 10% rabatt på Stormbergs klær innenfor sport, tur og fritid.Klærne kan bestilles på Stormbergs nettbutikk. Rabattkode får du ved å sendee-post til support@sotormberg.no og oppgi medlemsnummer i Seniorsaken ellerringe 40 00 18 64.BN BANK SENIORLÅN GRATIS ETABLERINGSGEBYRBN Bank tilbyr det unike produktet SeniorLån, et bankprodukt utviklet ene og alenefor å imøtekomme seniorers behov. Er du over 60 år og eier egen bolig som kanstilles som pant, er du i utgangspunktet berettiget til å få innvilget SeniorLån. Lavinntekt og manglende betjeningsevne har ingen betydning når det gjelder SeniorLån.Du fortsetter å eie boligen din samtidig som BN Bank frigjør deler av verdien, som duselvfølgelig kan bruke til hva du vil slik det passer deg best. Medlemmer i Seniorsakener fritatt for å betale etableringsgebyret på kr 1000,- for SeniorLån. BN Bank girogså alle sine SeniorLån-kunder halv pris på medlemskapet i Seniorsaken det førstemedlemsåret.

Senior-underskriftskampanje_Layout 1 28.10.11 14.00 Side 1Folkeaksjonenunderskriftskampanje2013Bygdøy allé 5, NO-0257 Oslowww.seniorsaken.noUnderskriftskampanjeSykehjemsplass når man trenger det!Seniorsaken ber deg støtte oss i oppropet overfor våre stortingspolitikere ved kommende valg!Fint om du opplyser hvilket telefonnummer vi kan nå deg på.Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Rett til sykehjemsplass!22 12 18 90www.seniorsaken.noNavn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Navn –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Sendt inn av: ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––Tlf–––––––––––––––––––––––––––––––Adresse: –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– Dato: ––––––––––––––––––––––––––––––Original Design & Display - Tel 22 83 02 02

BReturadresse:SeniorsakenBygdøy allé 5, 0257 OsloSpiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filerLagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio3.499,-Tilbud nå:2.999,-BESTSELGER!• Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang• Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller • Lagrer musikk på USB-minnepinne• Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.) • Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig)• Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll for CD og USB medfølger • Massivt hus i eikefinér • Mål: 48 x 22 x 34 cm (b/h/d)Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkter.Nostalgi_Senior_210x297.indd 1 25.01.12 22.44