Besøket som forsvant - kirken på Askøy

LES OM:KASSABILLØPNY KATEKETORDINERESnummer 3 - Pinsen 2003Besøket som forsvant@:menASKØY MENIGHETSNYTT

NY K AT E K E T I ASKØYAskøy Prestegjeld får ny kateket. Heilt ny er ho no ikkje, Reidun Jofrid Bødal Kleppestrand,både er ho Askøy-jente og har ho vikariert som kateket her tidlegare. Ho er oppvaksen påHetlevik, som nummer to i ein søskenflokk på tre. Ho fyller straks 30, er gift med Arne, somer lektor på Fyllingsdalen vidaregåande, og har to søte jenter; Ragnhild på 4 år og Kristinepå 1 år. Familien er no busett på Ågotnes. @:men fekk eit velkomstintervju med Reidun Jofrid,medan ho stod på farten og skulle av garde til Spania…Ta i mot den nye kateketen vårAv Harald Gjøsæter- F ortel litt om bakgrunnendin.- Eg er lektor med hovudfag ikristendom frå NLA VH. I løpetav hovudfaget har egsærskilt arbeiddmed denliturgiskeskattensomKyrkjaharvoreberarav oglevd ioppgjennom historia. Særleg harnattverdliturgien interessertmeg; kva har innstiftingsordaå seie for tankane våre omog feiringa av nattverden?Elles har eg kateketutdanningfrå MF. Men fagkrinsen ermeir variert enn som så; eghar hatt eit par interessante,men travle år med studiari matematikk og kjemi bakmeg. I byrjinga av studietidami hadde eg eit sværtspanande og lærerikt år påHald (det som den gongenvart kalla Lagets Bibel- ogEvangeliseringsSenter).- Er dette første jobben dinetter enda utdanning?- Nei, eg har to vikariat somkateket bak meg: I 1997/98var eg i Askøy, og i 2001/02 iLoddefjord.- Kva bakgrunn og ståstad hardu, kristeleg sett?- Bakgrunnen min ersamansett. Eg er oppvakseni ein kristen heim og harvore på ikkje så reint fågudstenester i Strusshamnkyrkje. Utover dette hareg vore med i ulikekristne samanhenger,den viktigaste avdei er utvilsamtLaget (NKSS). Eghadde nokre viktigeog verdifulle år som aktivi skulelaget på Kleppestøungdomsskule. Der vart eggodt teken vare på av tredyktige vaksenleiarar, og derfekk eg utfordringar som egvaks mykje på. Sidan har egogså vore aktiv i Laget, spesielti Bergen Kristelige Studentlagder eg etter kvart har fåttmykje leiarerfaring og mellomanna fått nytta og dyrkamine interesser for liturgiog litteratur. Elles kjennereg meg og veldig godtheime i samanhenger derfokuset på rikdomen ogutfaldinga av liturgien erendå større. Her må eg nemnevedkjenningsrørslene Kirkeligfornyelse (KF) og Samråd påKirkens Grunn (SKG). Her hareg fått mange impulsar oginspirasjon som eg trur vilkomme til nytte i mi tenestepå Askøy.- Har du også andre interesserenn desse kristelege?- Eg har alt nemnt litteratur.Eg tykkjer mykje om godlitteratur; og leseinteressastrekkjer seg frå C.S Lewis til”Knøttene”. Eg er også glad i ådrive fysisk aktivitet; symjing,jogging, fjellturar, dans. Eg setogså stor pris på fellesskapmed vener, og har slett ikkjenoko fritidsproblem med to2 @:MEN 3-2003

- Eg går no i første omgang inni det arbeidet som er lagt nedav andre før meg. Det er gjortmykje godt arbeid på Askøy,både med dåpsopplæringaog konfirmantarbeidet. Dettevil eg spele vidare på. Egsynest det er særleg viktigat alle born og unge får eikontinuerlig trusopplæringfrå dei er døypte og til deivert konfirmerte. Eg vil diforprioritere arbeidet saman medundervisningskonsulenten vårmed å realisere og byggje utdåpsopplæringsplanen. Menogså etter konfirmasjonener det viktig medsmå ungar i huset.- Kvifor søkte du denne jobben?Var det lysten til å koma heimsom vart for sterk?- Då denne stillinga vartledig, vart eg oppmoda avfleire personar til å søkje. Detpassa også bra i og med ateg var i ferd med å avsluttemorspermisjonen og var påutkikk etter ein ny jobb. Detvar ikkje fyrst ogfremst eit ønskje om å kome”heim” som var avgjerande forat eg takka ja til stillinga, altla seg berre godt til rette. Mennår det no vart Askøy, så vileg seie at eg ser det som einfordel at eg kjenner staden,kyrkjelydane, dei tilsette ogmange andre her. Eg tenkjerog at det er fint at eg med mikateketteneste kan få gje nokoattende til den kyrkjelyden dereg har vakse opp og sjølv fåttså mykje.- Kva gjer ein kateket, og kva idenne jobben ser du mest framtil å ta fatt på?- Eg ser i grunnen fram tildei fleste arbeidsoppgåvene.No er det arbeidet medsommarleirane forkonfirmantane som stårfor døra. Eg synest alltid atdet mest spanande i einkateketjobb er å vere ute ifelten; møte einskildmenneskeog grupper, og gjennomundervisning og samtalar fåvere med å peike på Jesus.Men det er klart at det ogvert ein del kontorarbeidsom må gjerast. Kateketen erundervisningsleiar. Arbeidetmed dåpsopplæringa,konfirmantane ogundervisningsarbeid forvaksne er viktige oppgåver.Her kan eg som kateket nyttepedagogisk kunnskap slik atden einskilde personen oggruppa kan få undervisning iog til tru som høver til deiraalder og nivå. Det overordnafor meg som kateket vert då åvere trufast mot Guds ord ogundervisningskallet.- Kva eigenskapar har du somdu trur vert viktige i dettearbeidet?- Eg arbeider systematiskog grundig, likar å setjemeg inn i nye ting. Detteer viktig i administreringaog førebuingane avundervisningsarbeidet. Eg trureg har eigenskapar som gjer ateg både trivst med og passar iein undervisningssamanheng.Det har noko med å kunne leiaandre, lytte, vere tolmodig, gjeoppmuntring.- Har du spesielle planareller ting du ønskjer å fågjennomført på Askøy?undervisningsarbeid. Vi børalle vita meir om kven og kvavi trur på!- Korleis ser du på det å kometil eit så stort prestegjeld somAskøy, med fem kyrkjelydar ogein stor stab av kollegaer?- Når prestegjeldet er stort,er også arbeidsoppgåvenestore og mange. Då er detgodt at det er ein stor stabav kollegaer. Eg ser fram tileit godt samarbeid med deiandre i staben. Det er ein storressurs at vi er mange og at vihar ulike eigenskapar. Samankan vi få hjelpe kvarandre ogutfylle kvarandre.Seier altså Reidun Jofrid BødalKleppestrand. Ta godt i motdenne smilande, litt smålåtne,men særs bevisste nyekateketen vår.Foto Kalle Tangset@:MEN 3-2003 3

Tor Dag KjosavikEn undersøkelse som bleforetatt i fjor over folksgaver til menighetenviste at det er storforskjell på frikirkene ogDen norske kirke. Mensfrikirkenes medlemmergir opp mot ti prosentav sin inntekt tilmenigheten, blir detbare småpenger på hverom de samlede kollekterog offer deles på allemedlemmene i Dnk.Nå kan vi straks si at enslik sammenligning ersvært misvisende. Hvisvi deler de samledegaver på kirkens aktivemedlemmer, på demsom faktisk går ikirken, ser tallene heltannerledes ut. Vi måogså legge til at mangeaktive kirkemedlemmerstøtter organisasjonerfor indre og ytre misjonog mye annet. Så samleter det mange som girstore beløp. Allikevel erdet ikke til å kommeforbi at medlemmerav frikirker gir mer.Det virker som de tarmer ansvar når de ikkehar stat og kommunetil å garantere forlønnsbudsjettet. Mangegir tiende.Ordet tiende (10%)REDAKTØREN H A R ORDETGivertjenestenblir ofte trukketfram i kirkeligesammenhengernår det snakkes omgivertjeneste. Nå finnesdet ikke noe påbud omå gi tiende i Det nyetestamente. Derimotkan vi lese mye om dettei Det gamle testamente.Selv om det ikke varpåbudt i Moseloven, serdet ut til å ha vært envanlig regel. Mest kjenter kanskje utsagnet iMal 3,10: ”Bring heletienden til forrådshuset,så det kan finnes mat imitt hus, og prøv megpå denne måten, sierHerren, Allhærs Gud. Daskal jeg åpne himmelensluker og øse ut over derevelsignelse i rikt mål.”Det er flere som harspurt om at hvis en gavtidende i den gamlepakt, løftenes pakt,hvordan kan vi da gimindre i den nye pakt,oppfyllelsen pakt? INT hører vi om en storinnsamlingsaksjonsom Paulus organisertefor å hjelpe de fattigekristne i Jerusalem.Om denne skriver hani 2 Kor 9,12: ”For dennetjenesten, som også er engudstjeneste, er ikke bareen hjelp for de hellige ideres nød; den skal ogsåvise sin overflod i atmange takker Gud.”Poenget i NT ser ut tilå være at vi ikke skaltallfeste våre gaversom en ny lov, men atgivertjenesten skal sespå som en del av vårgudstjeneste og springeut av takknemlighet forfrelsen. Vi har lagt bakoss en vinter der vi harlest om stengte kirkerpga trange kommunalebudsjetter. Andre stedermangler menighetenepenger til å drive barneogungdomsarbeid.Selvsagt håp vi at statog kommune skalfortsette å prioriterekirkelig virksomheti landet vårt. Menmangelen på midlerburde også utfordreoss personlig. Kanvi øke aktiviteten imenighetene ved å gimer? Dette kan det værenyttig og viktig å tenkeigjennom. 2 Kor 9,7:”Enhver skal gi somhan har bestemt seg til,ikke med ulyst eller avtvang, for Gud elskeren glad giver.”I DETTE NUMMER:SIDE 2-3 : TA I MOT DEN NYE KATEKETENSIDE 5SIDE 6SIDE 7SIDE 8SIDE 8: JEG TROR PÅ DEN HELLIGE ÅND: BESØKET SOM FORSVANT: ORTODOKS TRO: FAMILIESIDEN: KORET PÅ SPORETSIDE 10 : PINSEGRUDSTJENESTESIDE 11 : LOVSANGSKVELDSIDE 12 : GUDSTJENESTELISTESIDE 13 : SLEKTERS GANGSIDE 14 : PLAKATERSIDE 15 : ANNONSERSIDE 16 : PLANT LIVETS TRE@:menASKØY MENIGHETSNYTTRedaktør: Kapellan Tor Dag Kjosavikepost: tor.kjosavik@askoy.kommune.noRedaksjon/ LayoutKalle Tangset • Øyvind LerøForsidefoto: Øyvind lerøKassererSissel LarsenGiro: 7877.08.57960NESTE NUMMER av @men kommer i uke 26. Frist for levering av stoff: onsdag 11.juniMITT BIBIELVERSFor øvrig, brødre: Gled dere i Herren! Jeg blir ikke trett av ågjenta det, og det er det tryggeste for dere.Fil. 3,1Mange snakker omkristendom som noegledeløst. Da er det godtå kunne lese i Guds ordom hvor viktig gleden er iforholdet til Gud. I Salme36 står det om at Gudhar en gledesbekk hanvil vi skal drikke av. Menjeg er ekstra glad i PaulusFil. 3,1formulering fra brevet tilfilipperne.Dette verset minner megpå alt det gode Gud hargitt og vil gi meg. Jeg kanglede meg over tilgivelsennår jeg synes jeg kommertil kort. Jeg kan glede megover å ha en himmelsk farnår jeg er engstelig fordagene som kommer.Jeg kan glede meg overdet evige livet når krig ogondskap preger verden.Det er så flott at Gud,tryggheten og gledenhører så tett sammen.Rune Øystese4 @:MEN 3-2003

Jeg tror på Den Hellige Ånd avTor Dag KjosavikSlik begynner dentredje troens artikkeli vår trosbekjennelse,og den blir sagt framunder hver enestegudstjeneste. Hvertår i pinsen blir viminnet om at Gudutøste Ånden, førstover apostlene ogsiden over alle andresom tok imot troensgave. Men hva ellerhvem er Den HelligeÅnd? Snakker vi omen person eller enupersonlig krafthos Gud? Enkelte avkirkens motstanderehar framsattpåstanden om atDen Hellige Ånd somperson ble vedtatt påkirkemøtet i Nikeai år 325. Riktigereer det å si at dettekirkemøtet kom tilen endelig avklaringi forholdet tiltreenighetslæren, ogat de som ikke ser påJesus og Den HelligeÅnd som personeri guddommen, selvplasserer seg utenforden felleskirkelige tro.Den HelligeÅnd i Det gamletestamenteAllerede i Bibelensandre vers hører viom Guds Ånd somsvevet over vannene.Han omtales på enpersonlig måte. Ogsiden får vi høre omenkeltpersoner somhar Ånden. Det gjeldersærlig konger, profeterog prester. I Salme51 ber kong David:”Kast meg ikke bortfra ditt åsyn, ta ikkefra meg din HelligeÅnd!” En viktig sakå understreke er atsom regel står detat Ånden kom overen person og ikkeat Ånden bodde idenne personen heletiden. Vi kan ogsåta med et vers fraDet nye testamentefordi det gjelder dengamle pakt somJesu motstander,øverstepresten Kaifaser representantfor. Den HelligeÅnd bruker hamtil å forkynne Jesustedfortredendedød. Joh 11,5: ”Dettesa han ikke av segselv, men da han varøversteprest det året,talte han profetisk omat Jesus skulle dø forfolket.” Samtidig servi i GT at et av løftenefor den nye pakt erat Guds Ånd skal bligitt som gave til allemennesker, dvs til allesom tror på Gud oghans frelse. Joel 3,1-2:”En gang skal det skjeat jeg utøser min Åndover alle mennesker.Deres sønner og døtreskal tale profetord;de gamle blant dereskal ha drømmer, ogde unge skal se syner.Selv over treller ogtrellkvinner vil jegutøse min Ånd i dedager.”Den Hellige Åndblir utøstSå kommer den storepinsedagen somApostlenes gjerningertaler om. Jøder somvar kommet framange av Israelsnaboland for å feirepinse i Jerusalem,fikk oppleve noe heltuventet. Pinsen varen gammel fest iIsrael. Den ble ogsåkalt høstfesten, forpå denne dagendro mennesker tiltemplet for å ofreav førstegrødenav hveten. Mendenne pinsen blehelt annerledes.Mennesker fikkoppleves et under,evangeliet bleforkynt på dereseget tungemål avulærde galileere ogtre tusen ble lagt tilmenigheten. Underetpinsedag må altsåikke blandes sammenmed den tungetalensom senere ikirkehistorien er blittgjenstand både formye oppmerksomhetog mye strid.Åndens gaverI NT ser vi attungetalens gave erganske vanlig hosde kristne. Men viser også at Paulusadvarer mot å leggefor stor vekt på dennespesielle gaven,med begrunnelsenat denne gaven ermest til egenoppbyggelse.Menneskermåskjønnedet somblir sagtfor atdet skalkunnebyggesmenighet. Han nevnergaver som å tydetunger, tale profetiskog helbrede sykdom.Det er også viktigå ta med at selvebekjennelsen av troenpå Jesus er et bevispå at en person harfått Den Hellige Åndsgave. Ingen kan si:”Jesus er Herre” uteni Den Hellige Ånd.Dette er et annetuttrykk for at Åndensgjerning er å skape trohos mennesker nårevangeliet blir forkynt.Og den største ogviktigste gaven av alleer å vise kjærlighet iord og gjerning.Åndens fruktEgentlig er det ikkenoen forskjell påÅndens gaver ogÅndens frukt. Beggedeler er resultatet avÅndens gjerning i detenkelte menneske. Vikan heller si at Åndensgave fører tilÅndens frukt. Ogher ser vi hvordanPaulus leggermye mer vekt på detpraktiske enn på detsom lett oppfattessom ekstraordinært.Ja, vi kanogså si det diakonale.Åndens gave førertil en ny holdning tilandre mennesker.Gal 5,22-23: ”MenÅndens frukt erkjærlighet, glede,fred, overbærenhet,vennlighet, godhet,trofasthet, tålsomhetog selvbeherskelse.Slike ting rammes ikkeav loven.” Kanskjeligger den størsteutfordringen tiloss her. Selv densom lever alene, erikke alene. Vi leveri relasjoner. Vi leveri fellesskap. Sannåndelighet viser segi forholdet til demvi er sammen med.Åndens fylde skalvises i Jesu Kristimenighet. GODPINSE!@:MEN 3-2003 5

Av sokneprest Øystein SkaugeDet var mange som trodde det var en aprilspøk da Askøyværingenpresenterte storoppslaget om at Herdla skulle få besøk av Hans Hellighet,patriarken av Konstantinopel, erkebiskop Bartholomeus til sommeren.Det var ingen aprilspøk. Likevel vil dette bli besøket som aldri kom.Besøket som forsvant ...fra de samme kirkelige autoritetersom gav oss melding om at viville få storbesøk i juni, har vi nåfått tilbakemelding om at patriarkenkommer til å reise rett forbi Herdlauten å stanse. I stedet blir det lagtopp til en større gudstjeneste i Bergendomkirke den kvelden besøket påHerdla var planlagt. Gudstjenesten idomkirken blir en ortodoks vesper, ellerkveldsgudstjeneste. Det skal visst nokvære første gangen en slik ortodoksgudstjeneste avholdes i Bergen.Vi på Askøy kan ikke gjøre så mye meddette. Det ble gjort et forsøk på å få til etstorarrangement i vårt prestegjeld. Detså lenge ut til å lykkes, men vi må bareslå oss til ro med at livet her hos osshelt sikkert vil gå videre som det ellersville ha gjort, med eller uten kirkeligstorbesøk.Når det nå har vært så pass myeomtale av dette besøket som glipper,kan det kanskje være av interesse å fåvite litt mer om hvem denne omtaltepatriarken egentlig er. På Internett kanen lese mye om hans kirkesamfunn,Den Ortodokse Kirke, som patriarken erleder for, og en kan lese om personenBartholomeus. Her omtales han som”Hans Hellighet den økumeniskepatriarken Bartholmeus” – den 270.etterfølger av apostelen Andreas ogden åndelige leder for 300 millionerortodokse kristne over hele verden. Hanbesteg den økumeniske trone den 2.november 1991.Erkebiskop Bertholomeus ble fødtden 29. februar (skuddårsbarn!) 1940i landsbyen Aghioi Theodoroi på øyaImvros i Tyrkia. Foreldrene hans hetChristos og Meropi Archontonis. Dega ham døpenavnet Demetrios. Hansfar var barber og kaféeier. Da hanble presteviet i 1961 fikk han navnetBartholomeus.Patriarken er blitt kjent over heleverden for sitt brennende engasjementfor miljøvern. Han er oppriktigopptatt av å gi et religiøst uttrykkfor viktigheten av å bevare og vernemiljøet. Han har etablert 1. septembersom en dag for et årlig budskap ombevaring av skaperverket, og densamme dagen er blitt en bønnedag iden ortodokse verden. Det er nettopphans miljøengasjement som førerham hit til våre breddegrader. I juniskal han delta sammen med biskoperog andre kirkeledere fra Nord-Europapå et chartret kirkeskip som skal seilefra Stavanger til Trondheim den 23.juni. I løpet av en tre dagers seilas tilTrondheim gjennomføres et omfattendeseminarprogram med maritimtmiljøfokus.Den internasjonale invitasjonen tilseilasen bærer overskriften ”Protectingthe Riches of the Sea - a churchinitiative for dialog on sustainableldevelopment”. Seminarer under seilasenfokuserer på petroleumsvirksomhet,fiskeriforvaltning, havbruk oghavforurensning. Seilasen er en opptakttil generalforsamlingen for Konferansenav Europeiske Kirker i Trondheim (25.juni - 2. juli). Det legges opp til at denfelleskirkelige Nordsjøseilasen skaloverbringe generalforsamlingen etkommunike når skipet legger til kai iTrondheim.Ellers har patriarken, som tyrkiskborger, et unikt perspektiv på denkontinuerlige dialogen mellom denkristne og den islamske del av verden.Han har kommet med vektige bidragi forsøk på en global konfliktløsningog fredsbygging, ikke minst i dettidligere Jugoslavia. Patriarken har ogsåvært en pådriver for å få til forsoningmellom katolske, muslimske, jødiske ogortodokse samfunn i hans del av verden.Hans Hellighet har møtt en rekke av dealler mest framtredende politiske ogreligiøse lederne over hele verden.6 @:MEN 3-2003

ORTODOKS BØNNESNOR - JESUSBØNNEN: ”HERRE, JESUS KRISTUS, GUDS SØNN, FORBARM DEG OVER MEG EN SYNDER”Av Svein RiseTRO OG LIVI DEN ORTODOKSE KIRKEHva karakteriserer den ortodokse kirke? I denne sammenheng er det ikke ytre, organisatoriskespørsmål som interesserer, men teologien. Teologien i den ortodokse kirke kan en imidlertidikke ensidig forbinde med teoretiske eller dogmatiske spørsmål. En må tenke teologi ivid forstand, ved å sammenholde teologi og tro, teologi og liv, teologi og spiritualitet.I sin ytterste konsekvens innebærerdet at en bare kan forstå denneteologien innenfra, fra det sted hvorden lever sitt liv, i kirken, i liturgien,i bønnene og i lovprisningen.En framstilling utenfra som påuforpliktende måte betrakter, villeikke på noen måte gjøre rett overfordet særegne i den ortodokse tro.Til det særegne hørerÅndens veiledning og Åndens virke.Kirken og kirkens liv er utenkelig utenÅndens nærvær. Et stikkord her ertradisjonen, som betegner kirkens livsom overlevering ogsom mottagelse avtroen. Tradisjonen erda vel og merke ikkeen kilde til tro i tilleggtil Skriften. Den erikke menneskets verk,men Skriftens egen«åndelige» veiledning når Skriftenleses og tolkes. Tradisjonen er derÅnden tolker Ordet, og der Ordetblir mottatt og bevart i hjertet. I denmening er tradisjonen kirken selv.Selve kjernen i denortodokse tro nærmer vi oss førstnår vi taler om at Den Hellige Åndutgår fra Faderen og fra Faderenalene. I dette dogmet ligger deten markant avgrensning overforteologien om at Ånden utgår fraFaderen og Sønnen, det såkaltefilioque («qui ex patre filioqueprocedit»). Spørsmålet om «filioque»var det avgjørende i striden mellomDen ortodokse kirke og Romerkirkenpå 1000-tallet, som endte med detstore skismaet i 1054. Det er den dagi dag den sentrale teologiske forskjellmellom de to kirkene. At «filioque» erkjernespørsmålet i den ortodokse tro,har å gjøre med at det berører selvetreenigheten, som ligger til grunn forforståelsen av både kirkens vesen ogmennesket, siden mennesket er skapti den treenige Guds bilde.Hvis en skal sette sakenpå en formel, kan en si at det harvært typisk for den vestlige kirke åTil det særegne hører Åndens veiledning ogÅndens virke. Kirken og kirkens liv er utenkeliguten Åndens nærvær.begynne med guddommens enhet,som en så i neste omgang harutledet tre-heten fra. Den ortodoksekirke derimot begynner med Faderensom person, og tenker at dermeder også enheten (i Gud) begrunnet.Men det er også tre-heten! Det somkjennetegner Faderen er nemlig athan som guddommens evige kilde erFader «til», som tradisjonen utttykkerdet. Han er fra evighet og til evighetFader «til» Sønnen og Fader «til»Ånden, som innebærer at han fraopprinnelsen av er sammen medsitt (eget) Ord og sin (egen) Ånd. Slikligger det i Faderens person å væresammen med seg selv når han ersammen med Sønnen og Ånden, ogi dette sam-været er enheten i Gudbegrunnet.Stort mer enn dette, nedfelti trosbekjennelsen, «Jeg tror på énGud, Faderen, Sønnen og Den HelligeÅnd», kan en ifølge ortodoks tro ikkesi. Også her ligger det en forskjellmellom østlig og vestlig tradisjon:En har ikke i den østlige teologi hattfor vane å reise storslåtte, abstrakte,dogmatiske bygningsverker for åunderstøtte troens innhold, slik f.eks.Thomas Aquinas gjør i sin «SummaTheologiae». Språket iden ortodokse teologikjennetegnes ikkeførst og fremst vedbegrepene, men vedsymbolene, metaforene,bildene, det poetiskeog ved det å henvisetil mysteriet. Språket er såledesikke et spørsmål om form, men ominnhold. Tilsvarende er ikonografienikke et spørsmål om å utsmykkekirkerommet, men om, i bildetsform, å vitne om noe som er størreenn bildet selv. Slik vil all tale og altspråk i den ortodokse tro markeremysteriets nærvær, og samtidig visehen til noe som er hinsides talens ogspråkets grenser. Det det dreier segom her, er å bevare det uutsigelige,som troen i siste instans forholderseg til: I tale og skrift å forkynneKristus til tro og liv, er å forkynnefrelsens hemmelighet.@:MEN 3-2003 7

FAMILIE S I D E NDet er stappfullt i Strusshamn kirke. Det erstorfamiliegudstjeneste og alle fireåringenei menigheten er invitert. I tillegg til å hørepresten fortelle om Jesu oppstandelse, får viservert korsang og kjøttkaker før vi får væremed på et fartsfyllt kassabilløp.I kirken medkor, kjøttkaker og kassaSøndag 27. april ble en flottdag i kirken for de mangefremmøtte. Mange 4-åringer i menigheten fikkutdelt «Min kirkebok», ogfikk være med sammenmed mange andre barni kirken å synge kjentebarnesanger (bilde 1).Sang gjorde også det nyebarnekoret «Koret påSporet» fra Follese (bilde2). Etter gudstjenestenble det servert kjøttkakertil en fullsatt menighetsal(bilde 3). men det mestspennende denne dagenvar kassabilløpet der mangekjempestilige biler deltok.Det ble delt ut premier bådefor stiligste og raskestebiler. (bilde 4,5 0g 6)4238 @:MEN 3-2003

”Koret på Sporet”PÅ FOLLESE ER DETKOMMET ET NYTTBARNEKOR. DE KALLERSEG ”KORET PÅSPORET”. DE STARTETOPP I HØST OG HARALLEREDE OPPTRÅDTFLERE GANGER. MEN DEGJØR MER ENN Å SYNGEI ”KORET PÅ SPORET”biler15- Vi så tidlig behovet foret barnekor på Follese,sier Kalle Tangset til @:men.- I arbeidet medsøndagsskolengjennom mange årfikk vi stadig spørsmålom å opptre medbarnesang. Barna påsøndagsskolen likteogså veldig godt åsynge og opptre. Detmåtte bare bli etbarnekor!I dag samarbeidersøndagsskolen påFollese med ”Koret påSporet”. De har fellesframmøte i Follesebedehus hver tirsdagkveld. Medlemmenei søndagsskolen eraspiranter i koretog er med på førstedelen av øvelsen.Deretter fortsetterkoret med øvelsenog søndagsskolenhar en tradisjonellsøndagsskoletime.- Det var naturligå fortsette medsøndagskole for deminste opp til syvårsalderen, men deteldre barna haddeønske om noe mer,forteller Tangset.- Vi ser også tydeligbehovet for andresosiale aktiviteter.Ikke alle som kommertil koret i dag er mednødvendigvis bare forå synge. Derfor har vimed jevne mellomromsosial-kvelder der vileker forskjellige leker,spiller spill og hardet moro sammen. Viavslutter vanligvisdisse kveldenemed å spisesammen. Detneste vi tenker påå gjøre er å gi ettilbud til de eldsteogså på andre kvelder.Spesielt gutter trengeret noe annet tilbudenn bare kor. Heldigviser det mange frivilligevoksne som stiller oppog er med å drive dettearbeidet.For tiden er vi cirka50 medlemmer medaspiranter, men vi haralltid plass til flere,Skotnesdagen 20036Søndag 2. juni invitererAskøy KFUK/M helefamilien til en triveligsamling på Skotnes .Vi starter med Friluftsgudstjenestekl.12.00.Deretter blir det forskjelligeaktiviteter.Vi nevner: Rappellering/Padling/Bading/Fisking/Ballspill/Sporløype/Pinnebrødsteking.Vi stiller med varmegriller, dere må ta medgrillmat !!Det blir salg av : Kaffe,brus, is og vafler. Detgår båt fra badevikennedenfor Fromritoppenkjøpesenter kl.10.30 og11.00. Retur fra Skotnes15.30 og 16.00. Båtturenkoster kr. 10 pr. tur.Det er også mulig ågå en fin tur gjennomskogen. Det blir fellesavgang fra Davangerskole kl.11.00.Velkommen til en findag på Skotnes!hilsen Askøy KFUK/KFUM@:MEN 3-2003 9

Ordinasjon i Erdal kirkeLegg pinseturen til HerdlaFriluftsgudstjeneste, MizpaDet blir høytid i Erdal kirke søndag15. juni kl.11.00 når biskop Ole D.Hagesæther ordinerer cand.theol.Øyvind Rise til prest i Den norskekirke.Øyvind Rise er 26 år, og har sinungdomstid fra Erdal. Han gikkpå Florvåg ungdomsskole og påDanielsen videregående skole iBergen. Sine tidlige barneår haddehan på Vestby i Akershus. Han harnå fullført sin presteutdannelse vedDet teologiske Menighetsfakulteti Oslo og er klar til å gjøre tjenestesom feltprest i Kristiansand.Øyvind Rise er oppvokst i enprestefamilie, og faren, Svein,arbeider i dag som professor iteologi ved Norsk Lærerakademii Bergen. Hans mor, Turid, sitter iErdal menighetsråd.Vi ønsker ordinand og familiehjertelig til lykke med den storedagen, og ber om Guds velsignelseover framtiden i vår kirke.Ø.S.1. pinsedag inviteres heleAskøy til høytidsgudstjeneste iHerdla kirke. Dette blir enestegudstjeneste i prestegjeldetden dagen, og vi håper at folkfra alle menighetene vil ta ut påtur denne dagen og møtes tilpinsehøytid i den flotte kirkenpå Herdla.Representanter fra allemenighetene vil delta i gudstjenesten.Tre av prestene blirmed. Det samme gjelder forStrusshamn kirkekor som vilhjelpe oss til å løfte pinsenslovsang til et verdig nivå påen slik høytidsdag. Det blirnattverd i denne gudstjenesten,og kirkekaffe etterpå.Det blir satt opp gratis buss fraKleppestø. Den kan plukke oppfolk nordover langs hovedveien.Følg med i Askøyværingen. Dervil dette kunngjøres særlig.Velkommen til Herdla kirke 1.pinsedag kl.11.00!Ø.S.Kristi Himmelfartsdag, torsdag29. mai kl. 11.00, arrangeres dentradisjonelle friluftsgudstjensteni Mizpa på Follese. Dette blirden eneste gudstjenesten iAskøy prestegjeld denne dagen.Sokneprest Øystein Skaugeforretter, og organist GerdInger Eide Yddal får med segblåsere fra Follese musikklagog Marianne Juvik Sæbø somsangsolist. Det blir nattverd.Etter gudstjenesten serveres detkirkekaffe. Dersom været blir heltuegnet for utendørs aktivitet,flyttes gudstjenesten til Follesebedehus.10 @:MEN 3-2003

BlinkDenne gangen finner du et innstikk i @:men. Det gjelder barnebladet BLINK somutgis av Norsk Luthersk Misjonssamband. Etter at Blåveisen, Salto og Nye Blinkble lagt ned, er dette det eneste barnebladet som utgis av en av organisasjoneneinnen vår kirke. Vi vil anbefale bladet for foreldre som ønsker å gi barna godtlesestoff med kristen profil. Det er også fint å bruke som faddergave eller somfødselsdagsgave fra bestemor og bestefar.Red.w w w . k i r k e n - a s k o y . n oLA LOVSANGEN LYDE ...!Kirken på nettLørdag 26. april var vi igjen samlet tillovsangskveld i Follese bedehus.Det ble en fin kveld til oppmuntring ogglede og lovsangen fylte bedehuset.Lovsangsgruppen fra Strusshamnmenighet var med, og Marianne JuvikSæbø gledet oss med sitt vitnesbyrd ogklokkeklare stemmeprakt. Vi var så heldigå få besøk av pastor Reidar Paulsen fraKristkirken. Han engasjerte og utfordretoss med undervisning fra 1. Peter 2: ” Komtil ham, den levende stein, som ble vraketav mennesker, men er utvalgt og dyrebarfor Gud, og bli også selv oppbygd somlevende steiner til et åndelig hus, til ethellig presteskap til å bære fram åndeligeoffer, slike som er Gud til behag ved JesusKristus. For det heter i Skriften: Se, jeglegger i Sion en hjørnesten, utvalgt ogdyrebar. Den som tror på ham skal ikke blitil skamme. . . men dere er en utvalgt ætt,et kongelig presteskap, et hellig folk. Gudseget folk, for at dere skal forkynne hansstorverk som kalte dere fra mørket til sittunderfulle lys ...... ”Det var også lagt til rette for forbønnfor dem som ønsket det. Kvelden bleavsluttet med et felles kveldsmåltid mednydelige rundstykker. Det er inspirerendeog komme sammen slik fra forskjelligebygder og forsamlinger på Askøyfor å oppbygge hverandre i lovsang,undervisning og bønn.Må lovsangen få rikelig plass i vårehjerter og forsamlinger - Gud til prisog ære. Vær velkommen til nestelovsangskveld - den vil bli kunngjort vedplakater og annonser.For lovsangsgruppen i Strusshamnmenighet - Ove J. SteffensenNy på Askøy?Menighetene på Askøy har en felles plan for dåpsopplæring. Denne sier blantannet at barna skal få en hilsen fra kirken til sin ett-, to- og treårs dåpsdag.Kanskje dere foreldre har hørt at naboens eller venners barn har fått slikehilsener, og lurer på hvorfor ikke deres barn får det samme. Men kirken får ikkeautomatisk meldinger fra folkeregisteret om folk som flytter til øya vår, ogderfor kan barn som ikke bodde på Askøy da de ble døpt, lett gå glipp av dissegavene. Kanskje kommer ikke kirken i kontakt med barna før de har begynt påskolen.Med dette som bakgrunn oppfordrer vi dere som har barn under skolealder:Ta kontakt med kirkekontoret, enten skriftlig eller på telefon. Vi vil spørre dereetter enkelte opplysninger, så som barnets navn, fødsels- og dåpsdato, og så blirbarnet innlemmet i vårt interne dåps-medlemsregister.På Askøy har vi en ordning med at en av fadderne til barnet overbringer gavenfra kirken hvert år, men de som ikke har opprettet en slik ordning, kan avtale å fåhilsenen sendt direkte hjem.Alle døpte barn som flytter til Askøy, kommer inn under Askøymenighetenesfelles dåpsopplæringsansvar og –tilbud. Nå håper vi på hjelp slik at vi førsommeren kan få opprettet kontakt med riktig mange av medlemmene våre!Anne Helene GjengedalKirken i Askøy har nåfått egne hjemmesiderpå Internett.På adressen“www.kirken-askoy.no”finner du informasjon omadministrasjonen,menigheteneog aktiviteter.Web sidene vil være istadig utvikling, og hardu innspill/informasjondu mener bør væremed, så ta kontakt medoss. Telefonnummer ogadresser finner du på“webben” Håkon A.@:MEN 3-2003 11

13.04.03PALMESØNDAGErdal 11.00Høymesse. Kapellan Moe. Dåp.Takkoffer.Herdla 11.00Høymesse. Kapellan Kjosavik.Nattverd. Takkoffer.Strusshamn 11.00Høymesse. Sokneprest Skauge.Dåp. Offer til menighetsarbeidet.25.05.035. SØNDAG ETTER PÅSKEHerdla 11.00Samtalegudstjeneste. KapellanKjosavik. Dåp. Offer tilkonfirmant-leirene.Strusshamn 11.00Høymesse. KapellanMoe. Nattverd. Offer tilMenighetsarbeidet.Erdal 19.00Samtalegudstjeneste. KapellanMoe. Nattverd. Takkoffer.29.05.03KRISTI HIMMELFARTSDAGMizpa* 11.00Friluftsgudstjeneste. SokneprestSkauge. Nattverd. Blåsere fraFollese musikklag deltar. Sang avMarianne Juvik Sæbø. Kirkekaffe* Parkering ved Follese Skole.Avvikles i Follese bedhus veddårlig vær.Gudstjenester iAskøy 25. mai -29. juni01.06.036. SØNDAG ETTER PÅSKEAsk 11.00Samtalegudstjeneste. KapellanKjosavik. Dåp. Offer tilmenighetsarbeidetStrusshamn 11.00Samtalegudstjeneste. SokneprestSkauge. Dåp. Offer til NLM.Innsettelse av kateket ReidunJofrid Bødal Kleppestrand.Tveit 11.00Samtalegudstjeneste. KapellanHjortland. Dåp. Offer til KFUK/M.Strusshamn 19.00Samtalegudstjeneste.SokneprestSkauge og kateket BødalKleppestrand. Offer tilmenighetsarbeidet.08.06.03PINSEDAGHerdla 11.00Felles høytidsgudstjenestefor hele Askøy. Prestegjeldetsprester deltar. Nattverd. Offertil Sjømannsmisjonen/ Norskkirke i utlandet. Gratis buss fraKleppestø til Herdla09.06.032. PINSEDAGErdal 11.00Høytidsgudstjeneste. KapellanMoe. Dåp. Takkoffer.15.06.03TREENIGHETSSØNDAGErdal 11.00Høymesse. Biskop Hagesæther,prost Kopperud og sokneprestSkauge. Ordinasjon av cand.theol Øyvind Rise. Nattverd.Takkoffer.Strusshamn 11.00Storfamiliegudstjeneste.Kapellan Hjortland. Dåp. Offertil menighetsarbeidet.Tveit 11.00Høymesse. Kapellan Moe.Nattverd. Takkoffer. Menighetenspensjonister er spesielt inviterte.Middag i menighetssalen.Ask 19.00Høymesse. Kapellan Moe.Nattverd. Offer til NLM.22.06.032. SØNDAG ETTER PINSEHerdla 11.00Høymesse. Kapellan Kjosavik.Dåp. Offer til arbeidet blant eldre.Erdal 19.00Høymesse. Kapellan Kjosavik.Nattverd. Takkoffer.29.06.033. SØNDAG ETTER PINSEAsk 11.00Høymesse. MisjonsprestA. H. Haugland. Dåp. Offer tilmenighetsarbeidetTveit 11.00Høymesse. Kapellan Kjosavik.Dåp. Takkoffer.Strusshamn 19.00Høymesse. KapellanKjosavik. Nattverd. Offer tilmenighetsarbeidet. LAKSEVÅG•OLSVIK•ASKØY12 @:MEN 3-2003

Slekters gangDøpte Vigde DødeKirkekontoreti AskøyVi gratulerer de hjem somhar fått sine barn døptVi ønsker de nygiftetil lykkeVi lyser fred over dem somhar gått bort.ÅPNINGSTIDERUKE 6:William Strømsnes PedersenVegard Corfield AakreMartin HjørnevikJacob TorsvikFredrik KristoffersenDaniel JohansenThea Dale HillerenVictoria SvendsenUKE 13:Joakim Hylland LavikKristoffer Knudsen LarsenPatrick Hestholm LarsenHelene Eide SteffensenKristin Eide SteffensenEmilie BerntzenIda Corneliussen DaleUKE 14:Helene FosseOla Gjertin Haraldsen TrovågMia-Kristin RybergJohan Luneng NorstrandUKE 15:Kim-Arild KarlsenMalene Kroken ViksøyEmilie Bakke UnnvikMay-Linn Ellingsen HantveitVegard Fagerli StrømsnesAdrian Hansen LarsenNikolai GelinNora Tjugum SøraaNatalie Skoglund EllingsenUKE 16:Johan Skråmestø WichmanJohan Økland RasmussenThomas JohannessenThomas André KnutsenTord Tveiten KnutsenUKE 18:Andrine Bekken HaugeOdin Nåmdal GarmannCathrine EimstadRikke Sørensen LorentzenKjetil Vidar KristoffersenPetter Engen EliassenKristian MerkesdalMalin KristoffersenCamilla BognøyUKE 13:Grethe Norheim ogArild TveitUKE 14:Lisbeth Larsen ogArild NedreaasUKE 15:Beathe Karlsen ogFrode KarlsenUKE 17:Mariann Pedersen ogTom SøraaCamilla Reglund Thorsen ogAnders DrægeVELSIGNELSE AVINNGÅTT EKTESKAP:Therese og AbdelkrimHammouchiUKE 18:Alice Andreassen ogPer Ivar NilsenMette Nicolaisen ogRune HjelleJeanette Lundebø ogSvein-Arne Øfsthus AbrahamsenASKØYPRESTEGJELDAdministrasjonssjefOddmund SagstadKontor 56 15 85 67Mobil 900 51 358Privat 56 14 94 32Konsulent/ menighetssekr.Håkon AndersenKontor 56 15 85 65Sekretær Gro O. NielsenSentralbord 56 15 85 60UKE 13:Anton Stavedal f. 1913Bjørn Henning Hansen f. 1940UKE 14:Theresa Susanne Knutsenf. 1956Steinar Bekken f. 1958Leif Stubseid f. 1937UKE 15:Henny Karoline Nilsen f. 1913Kåre Minde f. 1930UKE 16:Margot Dyrdal f. 1957UKE 17:Ingrid Mandiussen f. 1918Kjell Breivik f. 1946UKE 18:Ole Lundal f. 1911Steinar B. Knutsen f. 1940Villy Mathisen f. 1942Konrad Jakobsen f. 1920KontorfullmektigGunnar B. RasmussenKontor 56 15 85 73DåpsopplæringskonsulentAnne Helene GjengedalKontor 56 15 85 61Kantor / organister:Gerd Inger Eide YddalKontor 56 15 85 69Privat 56 32 12 68Terje HaugomPrivat 55 13 92 60Jolanta RavnangerPrivat 56 14 91 26Mandag - Fredagkl. 08.00 - 14.30Florvågveien 6,5300 KleppestøTelefon 56 15 85 60Telefaks 56 15 85 79KIRKENEStrusshamn 56 14 00 14Ask 56 14 94 10Erdal 56 14 60 30Herdla 56 14 67 50Tveit 56 14 51 05KIRKEGÅRDENEPb. 77, 5302 StrusshamnTelefon 56 15 81 41Faks 56 14 88 81OppsynsmannTorstein BerntsenMobil 900 54 009Sokneprest Øystein SkaugeKontor 56 15 85 63Mobil 900 51 359Privat 56 14 87 67Kapellan Trond Egill MoeKontor 56 15 85 72Mobil 900 51 462Privat 56 14 33 13Kapellan Egil S. HjortlandKontor 56 15 85 68Mobil 957 64 426Privat 56 14 94 96Kapellan Tor Dag KjosavikKontor 56 15 85 66Mobil 900 51 469Privat 56 14 93 21@:MEN 3-2003 13

STØTT VÅRE ANNONSØRERSolstrandBEGRAVELSESBYRÅ ASVi ønsker å bidra til en verdig gravferdTELEFON: 55 32 55 50DØGNVAKTHerm. Fossgt. 11 - 5007 BERGENKvernøy & NikolaisenMekaniske verkstedLindhaugen, 5303 FOLLESETLF: 56 14 81 44, MOB: 945 56 005Askøy Energi ASANDERSEN & SØNNRØRLEGGERFORRETNING ASPOSTBOKS 334 - 5323 KLEPPESTØ56 14 08 66STRUSSHAMN SENTERTELEFON: 56 15 12 60FotografASKØY MØBLERKleppestø Senter - 5322 KleppestøKLEPPESTØTELEFON 56 14 37 10KLEPPESTØ - 56 14 16 8356 14 12 20FAGFOTOGRAFEN PÅ ASKØYMØBLER: 56 15 13 00PRINCESS: 56 15 13 15DIN LOKALAVIS PÅ ASKØY56 15 11 30ALT I STØP OGMURARTIKLER56 14 04 4056 14 27 95RØRLEGGERFORRETNING5305 FLORVÅGSTRUSSHAMN SENTER 56 14 13 02KLEPPESTØ SENTER 56 14 20 04LEDIG ANNONSEPLASS. TA KONTAKT MED TOR DAG KJOSAVIK PÅ TLF: 56 15 85 66@MEN TRENGER GAVER FOR Å KUNNE GIS UT. BENYTT kontonr: 7877.0857960@:MEN 3-2003 15

SE BILDER, LES OM FESTIVALEN OG HENTBROSJYRE (PDF) PÅ WWW.KORSVEI.NOFoto: Lars Ove Kvalbein16 @:MEN 3-2003