MURKATALOGEN 2001 Anvisning P9 xxx

Under brannpåkjenning vil bindemidlet i pussensvekkes og pussen kan lett løsne, eller flake avfra underlaget. Hard brannbelastning vil kunneødelegge et 10-15mm tykt pusslag på kort tid (ca.20min.).Vegger som er utsatt for ensidig brannbelastningvil normalt få en utbøyning inn mot veggensbrannside. Vertikalbelastede vegger kan imidlertidunder brann få en utbøyning fra veggensbrannside, se figur 3.31. Dette har trolig sammenhengmed en svekkelse av materialet som følgeav brann og påfølgende utbøyning som følge aveksentrisitet i lastbildet. Utbøyningens størrelseer blant annet avhengig av murverkets stivhet ogvarmeisolasjonsevne. Ved intens brannutviklingkan det oppstå sprekker i veggen, ofte i form avskråriss ved innmurte hjørnepartier, eller somriss på grunn av fastholding mot rotasjon. Bærendevegger kan under brannen få en utbøyningsom fører til en utilsiktet eksentrisitet. I ekstremetilfeller kan utbøyningen bli så stor at veggenmister bæreevnen, selv om redusert brannpåkjenningog avkjøling vil føre til at utbøyningenhelt eller delvis går tilbake.Figur 3.31. Lastsituasjon under (a) og etter brann (b). Størrelsenpå utbøyningen (e a) vil bestemme veggens bæreevne.Etter brann vil gjenværende eksentrisitet (e) og evt. redusertbøyestrekkfasthet bestemme bæreevnen.Bøyestrekkfastheten for murverk er en funksjonav egenfastheten for murmaterialet og murmørtlene.Forsøk viser at det i hovedsak er bøyestrekkfasthetensom reduseres på brannsiden, ogantagelig reduseres også heftfastheten mellommørtel og stein/blokk i samme grad. Størrelsenpå reduksjonen i heftfasthet er lite dokumentert.Sprekker som ikke er gjennomgående influererlite på veggens brannmotstand. Vanlig svinnarmeringi fuger vil bidra til å begrense rissutviklingen.Dersom murverket er utført medkonstruktiv armering må det påses at armeringenhar minste overdekning tilsvarende hva som i NS3478 er angitt for bærende betongvegger. Kravtil maksimale vegghøyder er gitt i NS 3475.Det fins lite norsk dokumentasjon på lastbærendemurvegger eksponert for tosidig brann, og bæreevnenmå i utgangspunktet beregnes i hvertenkelt tilfelle. Som et overslag på brannmotstandsevnefor tosidig brann, kan man likevelanta at denne vil ligge en brannmotstandsklasseunder en vegg utsatt for ensidig brann. Det vilf.eks. si at en vegg kan ha 120 minutters brannmotstandmed ensidig brannbelastning, og 90minutters brannmotstand ved tosidig brannbelastning.3.3 Brannmotstand for ikke-bærende ogbærende, murte vegger.Brannmotstanden for ikke-bærende, murte veggerrefererer seg til konstruksjonens temperaturisolasjonsevneog tetthet mot gassgjennomgang,h.h.v. E og I. Bærende, murte vegger skal ivaretafunksjonskravene til bæreevne, R, såvel som kravtil tetthet mot gassgjennomgang og temperaturisolasjonsevne.I tillegg til materialegenskapenevil lastbetingelser og konstruktive forhold somrandbetingelser, slankhet og utbøyningsforholdunder brannpåkjenning være avgjørende forbrannmotstandsevnen.Der ikke annen dokumentasjon foreligger, vil, ilikhet med anvendt prosedyre for bærendebrannvegger i betong, en økning av det murteveggtverrsnitt med 40mm gi samme brannmotstand.Det forutsettes at den bærende, murteveggens konstruktive utnyttelsesgrad µ fi£_0,35og aksiallasten påføres det murte veggtverrsnittsentrisk. Større utnyttelsesgrad krever særskiltberegning.3.3.1 Brannmotstand – murverk av tegl.Teglsteinens trykkfasthet påvirkes imidlertid liteved normal brannpåkjenning. Da temperaturennormalt avtar hurtig fra overflaten, vil fasthetsreduksjonensjelden gå mer enn ca 20-25 mminnover i fugen. Forsøk har vist at teglveggenstotale bæreevne ofte er intakt selv etter høybrannbelastning. Som en orienterende verdiregner vi med at ikke-bærende, murte vegger itegl har brannmotstand som angitt i tabell 3.3.11,8 MURKATALOGEN Anvisning P9