MURKATALOGEN 2001 Anvisning P9 xxx

MURKATALOGEN 2001Anvisning P9XXXxxxINNHOLD1 Materialer og funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.1 Materialer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.2 Funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Funksjonskrav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42.1 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42.2 Bæreevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42.3 Brannvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42.4 Luftlydisolasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Brannmotstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73.1 Murte vegger med brannkrav . . . . . . . . . . . . 73.2 Grunnlag - teori og prøving . . . . . . . . . . . . . . 73.3 Brannmotstand for ikke-bærende og bærende,murte vegger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83.3.1 Brannmotstand – murverk av tegl. . . . . . . . . 83.3.2 Brannmotstand – murverk av lettklinker. . . . 103.3.3 Brannmotstand – murverk av porebetong. . 113.4 Seksjoneringsvegger . . . . . . . . . . . . . . . . . 123.4.1 Doble sekjoneringsvegger. . . . . . . . . . . . . . 123.4.2 Frittstående seksjoneringsvegg. . . . . . . . . . 123.4.3 Sidestøttet seksjoneringsvegg. . . . . . . . . . . 124 Luftlydisolasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134.1. Murte vegger med lydkrav. . . . . . . . . . . . . . 134.2 Grunnlag – teori. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144.3 Viktige lydtekniske momenter . . . . . . . . . . . 144.3.1 Flanketransmisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144.3.2 Lufttetthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154.3.3 Knutepunktsdemping . . . . . . . . . . . . . . . . . 154.3.4 Lydabsorpsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164.3.5 Etterklangstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164.4 Murte veggers luftlydisolasjon. . . . . . . . . . . 174.4.1 Lydisolasjonsegenskaper for teglvegger. . . 174.4.2 Lydisolasjonsegenskaper for vegger avlettklinkerbetongblokker. . . . . . . . . . . . . . . . 18Mur-SentretForskningsvn. 3bP.b. 53 Blindern, 0313 OSLOTlf. 22 93 07 60Faks 22 60 11 92e-post: post@mur-sentret.noInternett: www.mur-sentret.nomurbransjensforsknings- oginformasjonskontor5 Løsninger og detaljer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205.1 Skillevegg mot takkonstruksjon. . . . . . . . . . 205.2. Lyd- og brannskillende innervegger. . . . . . . 215.3. Opplegg av lettklinker byggeplank på massivskillevegg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215.4. Opplegg av trebjelkelag mot massiv skillevegg.225.5. Skillevegg mot yttervegg. . . . . . . . . . . . . . . 225.6. Lettklinker pipe-element i skillevegg. . . . . . . 235.7 Overgang veggkrone og dekke forikke-bærende vegger. . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Litteraturhenvisninger : . . . . . . . . . . . . . . . . 25

ForordDenne anvisning om murte innervegger er enoppdatering av Murkatalogens tidligere anvisningerom murverk og bygningsfysikk - P9 Murteinnervegger 1997.Kapittel 2 gir et sammendrag av aktuelle funksjonskravfor murte innervegger, til støtte forbåde prosjekterende og utførende. Kapittel 3 og4 gir ytelsesnivået for utvalgte veggtyper mhpbrann og lyd. Kapittel 5 gir en oversikt overenkelte gode detaljløsninger som bidrar til atfunksjonskravene i kapittel 2 og ytelsesnivåenesom angitt i kapittel 3 og 4 kan bli oppfylt. Detpresiseres at de angitte konstruksjoner og løsningerkun er et utvalg av mulige byggemåter, ogsom har vist seg vanlige og konstruksjonsvennligei praksis.Anvisning nr P9 er revidert av sivilingeniør JohnChristian Forester, Mur-Sentret.2 MURKATALOGEN Anvisning P9

2 Funksjonskrav2.1 GenereltDen nye forskriften om krav til byggverk ogprodukter til byggverk av 1997 er gitt for gjennomføringog utfylling av bestemmelsene i planogbygningsloven, og for gjennomføring avNorges forpliktelser etter EØS-avtalen.Byggevareprodusenten skal etter forskriftensørge for at byggevarens egenskaper er dokumentertfør varene omsettes eller brukes ibyggverk. Slik dokumentasjon skal være tilgjengeligved omsetning og bruk av produktet.Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å identifiserevarens egenskaper og opprinnelse.2.2 BæreevneByggverkets krav til mekanisk motstandsdyktighetog stabilitet skal ivaretas slik at oppføring ogbruk forhindrer:• sammenstyrtning av hele byggverket ellerdeler av det• deformasjoner av uakseptabelt omfang• beskadigelse av andre bygningsdeler eller avinstallasjoner eller fast utstyr som følge avstørre deformasjoner av de bærende deler• beskadigelse ved ytre påvirkning som ikke ståri forhold til den opprinnelige påvirkningKravene er nærmere formulert ved inndeling avkonsekvenser i fire pålitelighetsklasser for byggverketshovedbæresystem:• pålitelighetsklasse 1 - liten bruddkonsekvens• pålitelighetsklasse 2 - middels bruddkonsekvens• pålitelighetsklasse 3 - stor bruddkonsekvens• pålitelighetsklasse 4 - særlig stor bruddkonsekvensByggverk skal utformes og dimensjoneres slik atde har tilfredsstillende sikkerhet mot brudd forde laster som kan oppstå under den forutsattebruk. Kravet gjelder både i endelig tilstand ogunder utførelse. Dersom forutsetninger endresskal byggverkets sikkerhet vurderes på nytt.2.3 BrannvernOvergangen til funksjonsbaserte forskrifter harikke hatt til hensikt å endre det reelle kravnivåetpå det branntekniske området. De tidligere kravtil bærende bygningsdelers brannmotstand er iprinsippet opprettholdt. Brannmotstand er angittmaterialnøytralt med kombinasjoner av bokstaverog tall. Bokstavene angir bygningsdelenes branntekniskeklassifikasjon, mens tallene angir motstandsevnei minutter i henhold til standardiserteprøvemetoder og definerte sviktkriterier. Formurte innervegger brukes bokstaveneR for lastbærende funksjon, f.eks sikkerhet motsammenstyrtningE for integritet, f.eks tetthet mot gassgjennomgangI for isolasjon, f.eks sikkerhet mot brannspredningM for mekanisk motstandsevneDet er viktig å bemerke at testmetodene forbygningsdelenes branntekniske klassifikasjon, R,E, I og M, er vedtatt, men tilhørendeklassifiseringsstandarder er, i skrivende stund,ikke godkjent og klare for implementering.Denne anvisningen benytter de nye betegnelsenebegrunnet med at all relevant litteratur ogsåbenytter dem. Tabell 2.31 viser sammenhengenmellom gamle og nye betegnelser.Gammel betegnelse Ny betegnelse rF 30 – skillende E 30 uten krmaterB 60 – skillende EI 60 uten kr tilmaterA 60 – skillende EI 60,minst begrensetmaterialerB 30 – bærende R 30 uten kr tilmaterA 60 – bærende R 30,materialerB 60 – bærende ogskillende REI 60 uten kr tilmaterA 120 - brannvegg REI-M 120,ubrennbare materialer4 MURKATALOGEN Anvisning P9

Tabell 2.31.Eksempler på sammenhengen mellomgamle og nye betegnelser. Betegnelsene er noeendret og det er innført egne krav til branncellebegrensendevegger. Utdrag fra [2].Risikoklasser (TEK 97, §7-22) brukes for å klassifiserebyggverk ut fra den risiko en brann kaninnebære for skade på liv og helse. Klassene ervirksomhetsbestemt og betegnes fra 1 til 6, hvorden sistnevnte medfører de strengeste krav.Brannklasse (TEK 97, §7-22) for byggverk (BKL)bestemmes ut fra risikoklasse og antall etasjer.Brannklassen betegnes 1, 2 eller 3, hvor densistnevnte medfører de strengeste krav.Tabell 2.32 angir krav til bærendebygningsdelers brannmotstand og tabell 2.33angir krav til brannmotstand på skillende konstruksjoner.Tabell 2.32. Krav til bærende bygningsdelersbrannmotstand utfra brannklasser. Utdrag fra [2].Prøving av bygningsdelers brannmotstand erangitt i NS 3904 Brannteknisk prøving avbygningskonstruksjoner. NS 3478 Branntekniskdimensjonering av bygningskonstruksjoner angiringen metode for beregning av brannmotstand imurverk, men anfører at brannmotstanden skalbaseres på en temperaturavhengig reduksjon avkonstruksjonsfasthet, elastisitetsmodul ogarmeringens flytegrense.2.4 LuftlydisolasjonLuftlydisolasjon er en konstruksjons evne til åisolere mot overføring av lyd i bygninger.Luftlydisolasjon angis i dB (desibel) som et veidfeltmålt lydreduksjonstall R´w.Skille mellom brukerområder skal ha slike lydisolerendeegenskaper at luftlydpåkjenning vednormal tiltenkt bruk i ett brukerområde ikke førertil vesentlig støyplage for brukere i annet brukerområdeeller omliggende arealer. Uttrykket«vesentlig støyplage» defineres av lydforholdsom statistisk sett gjør 20 % av brukerne misfornøydemed lydforholdene.Ved å innføre rene funksjonsbestemmelser blirde nominelle kravene til luftlydisolasjon, trinnlydnivå,etter-klangstid og støynivå, slik vi kjennerdem fra tidligere forskrifter, borte. På lydområdetviser det seg vanskelig å knytte funksjonen direktetil generelle kvantifiserbare egenskaper.Norsk standard NS 8175 for lydforhold i bygningerog lydklassifisering av ulike bygningstyperer inndelt med kravnivåer i fire ulike lydklasser Atil D, der klasse C er den operative forskrift nårdet gjelder oppfyllelse av minimumskrav fornybygde hus. Tabell 2.34 viser laveste grenseverdieri klasse C for veid, feltmålt lydreduksjonstallR’ w(utdrag fra NS 8175).Tabell 2.33. Brannmotstand på skillende konstruksjoner.Utdrag fra [2].Det er innført tre nivåer for branntekniskoppdeling:1.Branncellebegrensende bygningsdel, skal habrannmotstand minst EI 302.Seksjoneringsvegg, skal ha brannmotstandminst REI-M 903.Brannvegg, skal ha brannmotstand minst REI-M120, ubrennbarAnvisning P9 MURKATALOGEN 5

Tabell 2.34. Laveste grenseverdi i klasse C for veid, feltmålt lydreduksjonstall R’ w. Utdrag fra [7].6 MURKATALOGEN Anvisning P9

3 Brannmotstand3.1 Murte vegger med brannkravVegger med brannkrav skal ha som formål åhindre brann i å spre seg fra et bygg til et annet,eller fra en seksjon til en annen i løpet av et fullstendigbrannforløp. Dersom de bærende konstruksjoneri et bygg ikke har tilstrekkelig kapasitettil å bibeholde sin stabilitet måseksjoneringsveggen ha slik stabilitet at den blirstående uavhengig av seksjonene på hver side.Dersom seksjoneringsveggen ikke har tilstrekkeligstabilitet må det bygges to uavhengige veggerslik at en blir stående selv om tilstøtendeseksjon og en seksjoneringsvegg raser sammen.Seksjoneringsveggen må dimensjoneres foropptredende brannbelastning og minst i brannklasseREI-M 90. Dette betyr at seksjoneringsveggenskal beholde sine egenskaper med hensynpå bæreevne, integritet ogtemperaturisolasjon i minimum 90 minutter, samtidigsom den skal være stabil selv om seksjonenpå en side raser sammen.Det er relativt beskjedne murte veggtykkelsersom skal til for å tilfredstille brannkravene. Det vilofte være lydkrav eller konstruktive krav til stabilitetog bæreevne som vil være avgjørende forveggutførelsen. I industribygg vil brannveggerkunne få betydelig høyde og slankhet. Murverkhar en begrenset bøyestrekkfasthet i vertikalretning og veggens stabilitet (R) må derforberegnes.Brannseksjoneringsvegger skal, foruten evt.etasjelast og innvendig vindlast etter NS 3479,motstå påregnelig brannrelatert belastning. Somen minimumsverdi ansees en horisontallast på 0,5kN/m 2 å dekke vindlast fra nedrasende masser,det termiske sjokket og kraften fra en brannslangeog innvendig vindlast på veggen i enbrannsituasjon. Øvrige støtlaster fra nedrasendekonstruksjonslaster eler eksplosjonslaster måberegnes særskilt.Som et godt alternativ til å øke veggtykkelsen kanveggens kapasitet økes ved hjelp av vertikal- oghorisontalarmering. Beregningsgrunnlag fordimensjonering av armert murverk finnes i Murkatalogensanvisninger S1, S2 og S3 og NS 3475.Teglvegger murt med fulle stuss- og liggefugerregnes som branntette og kan oppføres utenpuss. Brannseksjoneringsvegger av standardlettklinkerblokk krever poretetting på minimumen side. Finblokk har imidlertid så tett porestrukturat det ikke er nødvendig med poretettingpga brannkrav. Vegger som ikke pusses måderfor utføres med mørtel i både horisontale ogvertikale fuger. Vegger av porebetong med fullestuss- og liggefuger regnes som branntette ogkan oppføres uten puss.3.2 Grunnlag - teori og prøvingKravet til brannmotstandsevne for ikke-bærendevegger er beskrevet som funksjon av integritetog temperaturisolasjonsevne. Disse faktorer ernært knyttet til materialenes tekniske egenskapersom densitet, varmekapasitet, varmeledningsevneog veggtykkelsen. Materialer med lavvarmeledningsevne og høy varmekapasitet gir eneffektiv forsinkelse og demping av temperaturpåkjenningenfra brannsiden. Metoden for prøvingav bygningsdelers brannmotstand er angitt iISO 834 (tilsvarende NS 3904). Prøving utføres ibrennkammerovn på veggflater som måler 3 x 3meter. Storskalaforsøk ved Sintef Energi (Norgesbranntekniske laboratorium i Trondheim) gjennomførti perioden 1976-78 viser atmurkonstruksjoners brannmotstand T er avhengigav materialtype og konstruksjonensflatemasse.Brannmotstanden (T) øker eksponensielt medflatemassen, hvor flatemassen beregnes somprodukt av densitet og veggtykkelse. Brannmotstandi minutter for ikke-bærende vegger kanuttrykkes empirisk:T = a * ( m/100 ) 1,72hvor:mer flatemassena er en beregnet materialfaktor med verdier forhullteglstein=38,5 (20-25 % hullandel)lett-tegl =75lettklinker =140Anvisning P9 MURKATALOGEN 7

Under brannpåkjenning vil bindemidlet i pussensvekkes og pussen kan lett løsne, eller flake avfra underlaget. Hard brannbelastning vil kunneødelegge et 10-15mm tykt pusslag på kort tid (ca.20min.).Vegger som er utsatt for ensidig brannbelastningvil normalt få en utbøyning inn mot veggensbrannside. Vertikalbelastede vegger kan imidlertidunder brann få en utbøyning fra veggensbrannside, se figur 3.31. Dette har trolig sammenhengmed en svekkelse av materialet som følgeav brann og påfølgende utbøyning som følge aveksentrisitet i lastbildet. Utbøyningens størrelseer blant annet avhengig av murverkets stivhet ogvarmeisolasjonsevne. Ved intens brannutviklingkan det oppstå sprekker i veggen, ofte i form avskråriss ved innmurte hjørnepartier, eller somriss på grunn av fastholding mot rotasjon. Bærendevegger kan under brannen få en utbøyningsom fører til en utilsiktet eksentrisitet. I ekstremetilfeller kan utbøyningen bli så stor at veggenmister bæreevnen, selv om redusert brannpåkjenningog avkjøling vil føre til at utbøyningenhelt eller delvis går tilbake.Figur 3.31. Lastsituasjon under (a) og etter brann (b). Størrelsenpå utbøyningen (e a) vil bestemme veggens bæreevne.Etter brann vil gjenværende eksentrisitet (e) og evt. redusertbøyestrekkfasthet bestemme bæreevnen.Bøyestrekkfastheten for murverk er en funksjonav egenfastheten for murmaterialet og murmørtlene.Forsøk viser at det i hovedsak er bøyestrekkfasthetensom reduseres på brannsiden, ogantagelig reduseres også heftfastheten mellommørtel og stein/blokk i samme grad. Størrelsenpå reduksjonen i heftfasthet er lite dokumentert.Sprekker som ikke er gjennomgående influererlite på veggens brannmotstand. Vanlig svinnarmeringi fuger vil bidra til å begrense rissutviklingen.Dersom murverket er utført medkonstruktiv armering må det påses at armeringenhar minste overdekning tilsvarende hva som i NS3478 er angitt for bærende betongvegger. Kravtil maksimale vegghøyder er gitt i NS 3475.Det fins lite norsk dokumentasjon på lastbærendemurvegger eksponert for tosidig brann, og bæreevnenmå i utgangspunktet beregnes i hvertenkelt tilfelle. Som et overslag på brannmotstandsevnefor tosidig brann, kan man likevelanta at denne vil ligge en brannmotstandsklasseunder en vegg utsatt for ensidig brann. Det vilf.eks. si at en vegg kan ha 120 minutters brannmotstandmed ensidig brannbelastning, og 90minutters brannmotstand ved tosidig brannbelastning.3.3 Brannmotstand for ikke-bærende ogbærende, murte vegger.Brannmotstanden for ikke-bærende, murte veggerrefererer seg til konstruksjonens temperaturisolasjonsevneog tetthet mot gassgjennomgang,h.h.v. E og I. Bærende, murte vegger skal ivaretafunksjonskravene til bæreevne, R, såvel som kravtil tetthet mot gassgjennomgang og temperaturisolasjonsevne.I tillegg til materialegenskapenevil lastbetingelser og konstruktive forhold somrandbetingelser, slankhet og utbøyningsforholdunder brannpåkjenning være avgjørende forbrannmotstandsevnen.Der ikke annen dokumentasjon foreligger, vil, ilikhet med anvendt prosedyre for bærendebrannvegger i betong, en økning av det murteveggtverrsnitt med 40mm gi samme brannmotstand.Det forutsettes at den bærende, murteveggens konstruktive utnyttelsesgrad µ fi£_0,35og aksiallasten påføres det murte veggtverrsnittsentrisk. Større utnyttelsesgrad krever særskiltberegning.3.3.1 Brannmotstand – murverk av tegl.Teglsteinens trykkfasthet påvirkes imidlertid liteved normal brannpåkjenning. Da temperaturennormalt avtar hurtig fra overflaten, vil fasthetsreduksjonensjelden gå mer enn ca 20-25 mminnover i fugen. Forsøk har vist at teglveggenstotale bæreevne ofte er intakt selv etter høybrannbelastning. Som en orienterende verdiregner vi med at ikke-bærende, murte vegger itegl har brannmotstand som angitt i tabell 3.3.11,8 MURKATALOGEN Anvisning P9

mens bærende, murte vegger i tegl har brannmotstandsom angitt i tabell 3.3.12. For nærmereutdypning av teglmurverks brannegenskaperhenvises det til murkatalogens anvisning M1.Tabell 3.3.11. Minste veggtykkelse t (mm), inkl. eventuellepusslag (avrundet oppad til nærmeste 5mm), for ikke-bærendemurvegger av ulike tegltyper, ved varierende brannmotstandstiderT EI(minutter).1)r c=teglsteinens nettodensitet, eksl. evt. hull(kg/m 3 ).2)r m=tyngdetetthet for ferdig teglvegg inkl. stein,mørtel og evt. pusslag (kg/m 3 ).Tabell 3.3.12. Minste veggtykkelse t (mm), inkl. eventuellepusslag (avrundet oppad til nærmeste 5mm), for trykkpåkjentebærende murvegger av ulike tegltyper, ved varierende brannmotstandstiderT EI(minutter).1)r c=teglsteinens nettodensitet, eksl. evt. hull (kg/m 3 ).2)r m=tyngdetetthet for ferdig teglvegg inkl. stein,mørtel og evt. pusslag (kg/m 3 ).Anvisning P9 MURKATALOGEN 9

Tabell 3.3.13 angir brannmotstand for ulike konstruksjonert teglmurverkTabell 3.3.13. Brannmotstand for murte vegger av tegl med tegldensitet ≥1900kg/m 3 , og lettegl med densitet 1300 kg/m 3 . Densitet ettsjikt puss 20 kg/m 2 .3.3.2 Brannmotstand – murverk av lettklinker.Trykkfastheten til lettklinkerblokker, som bestårav lettklinkerkuler bundet sammen med sementlim,avtar med økende temperaturer. Ved ca.550-600∞C er fastheten til sementlimet i blokkenesterkt redusert, i likhet med eventuell puss ogmørtelfuger, mens fastheten til lettklinkerkuleneer tilnærmet upåvirket. Lettklinkermurverketsfasthetsegenskaper vil derfor bestemmes av hvorstor del av tverrsnittet som er utsatt for brannbelastning.Ved rehabilitering av brannbelastetflate/konstruksjon er det vanligvis nok å fjerneporøst sementlim og løs puss dersom det, avandre årsaker, ikke har oppstått skader på konstruksjonen.Tabell 3.3.21 angir veiledende,minste veggtykkelser (mm) avhengig av kravet tilbrannmotstand for ikke-bærende vegger avlettklinkermurverk. For nærmere utdypning avlettklinkermurverks brannegenskaper henvisesdet til Murkatalogens anvisning M2.Tabell 3.3.21. Veiledende minste veggtykkelser (mm) avhengigav kravet til brannmotstand for ikke-bærende, murte vegger avlettklinker. For bærende, murte vegger med utnyttelssesgrad µ fi£ 0,35 og sentrisk aksiallast økes veggtykkelsen med 40 mm.Veggtykkelsen inkludert eventuelle pusslag er rundet oppovertil nærmeste 5 mm. Ref. NBI 520.322 - utdrag tabell 6.10 MURKATALOGEN Anvisning P9

Tabell 3.3.22 angir brannmotstand for ulike konstruksjoneri lettklinkermurverkTabell 3.3.22. Brannmotstand for murte vegger av lettklinker. Densitet ett sjikt puss 20 kg/m 2 .3.3.3 Brannmotstand – murverk av porebetong.Porebetongen vil ved oppvarming til ca 700 o Ckrakelere på brannbelastet side. Dette skyldessvinn pga. kjemisk bundet vann som frigjøres.Ved kortvarig påkjenning vil dybden på sprekkdannelsenvære relativt beskjeden. Dybden økermed branntiden. Tabell 3.3.31 angir veiledendeminste veggtykkelser for porebetong og respektivbrannmotstand. For nærmere utdypning avporebetongmurverks brannegenskaper henvisesdet til Murkatalogens anvisning M6.Veggtykkelse Ikke-bærende, Bæ ,(mm) upusset vegg upusset vegg50 EI 3075 EI 90100 EI 120150 EI 240 REI 240200 > EI 240 > REI 240240 > EI 240 > REI 240Tabell 3.3.31. Veiledende minste veggtykkelser(mm) avhengig av kravet til brannmotstand forikke-bærende murte vegger av porebetong.For bærende, murte vegger med utnyttelssesgradµ fi

3.4 SeksjoneringsveggerSeksjoneringsvegger kan utføres som doble-,frittstående eller sidestøttede vegger.3.4.1 Doble sekjoneringsvegger.Doble seksjoneringsvegger består av to separate,uavhengige seksjoneringsvegger, lastbærende ellerikke, plassert nær hverandre, se figur 3.4.11. Innbyrdesavstand mellom delveggene (x) må tilpasses, slikat de er sikret nødvendige utvidelsesmuligheter vedbrannbelastning. Bygningskonstruksjoner på beggesider må være bundet til de respektive delveggeneslik at sammenbrudd på en side ikke influerer på dengjenstående. Der veggen(e) bærer vertikallast må detved dimensjonering tas hensyn til krumning av veggenpga. brann- og vertikalbelastning. Dobleseksjoneringsvegger er spesielt velegnet som brannsikringmellom en eksisterende bygning og en ny,tilstøtende bygning (brannvegg), eller veddilatasjonsfuger i bygget. Som regel vil det bli påkrevetat hver vange i dobbeltveggen skal ha halvebrannmotstanden til hele veggen. For å sikre at gjenværendevange har tilstrekkelig brannmotstand,dersom den ene vangen kollapser før halve branntidenhar gått, bør hver vange ikke ha en brannmotstanddårligere enn den totale brannmotstandenfor hele konstruksjonen med fradrag for brannmotstandstidentil delveggenes eventuelle, avstivendekonstruksjoner.tas hensyn til at stålfastheten reduseres ved økendetemperatur i armeringen. Murverk uten for det amertebetongtverrsnittet kan konservativt medtas iarmeringsoverdekningen som om det hadde værtbetong.Figur 3.4.21. Avstivning av seksjoneringsveggermed vertikalarmering og/eller en- og tosidigpilasterforsterkning.3.4.3 Sidestøttet seksjoneringsvegg.En sidestøttet seksjoneringsvegg stabiliseres vedforankring til byggets bærekonstruksjoner, se figurene 3.4.31. og 3.4.32. Krefter fra sammenbrudd avbygget på brannsiden må derfor kunne overføresgjennom veggen til uberørt side på en slik måte atsidekrefter fra byggets kollaps på brannsiden gistilstrekkelig motstand fra konstruksjonene på denandre siden. For murverk forutsetter dette at vertikaleog horisontale bærekonstruksjoner befinner seg rettoverfor hverandre på begge sider av veggen. Forvegger lokalisert til søylerekker med enkeltståendesøyler må både søylen og evt. takbjelker i veggplanetha brannmotstandsevne som veggen. Dette oppnåsnormalt med innmuring eller innstøpning avstålkonstruksjonene.Figur 3.4.11. Lastbærende, dobbel seksjoneringsvegg.(vertikalsnitt)Figur 3.4.31. Seksjoneringsvegg sideveis avstivetmot betongsøyle montert inntil veggplanet(horisontalsnitt).3.4.2 Frittstående seksjoneringsvegg.Frittstående seksjoneringsvegg er utkraget fra sittfundament uten å være mekanisk bundet til bygningskonstruksjonenepå hver side av veggen, og egnerseg godt ved dilatasjonsfuger i bygget. Frittståendeseksjoneringsvegger vil ha behov for vertikalarmeringog normalt også pilasterforsterkning, sefigurene 3.4.21 a, b og c. Ved dimensjonering må detFigur 3.4.32. Seksjoneringsvegg ende-avstivet motbetongsøyle i veggplanet (horisontalsnitt).12 MURKATALOGEN Anvisning P9

4 Luftlydisolasjon4.1. Murte vegger med lydkrav.Murte vegger med sin store egentyngde girbetydelig bedre lydisolering enn en enkel lettveggav samme tykkelse. Utførelse av gode,murte lydvegger krever gjennomtenkt prosjekteringog utførelse. I ferdige bygg vil lyd overføresvia utettheter og flanker, spesielt i tilslutningsdetaljermellom gulv/vegg, vegg/tak og mellomøvrige tilstøtende konstruksjonselementer. Denneform for luftlydlekkasje, flanketransmisjon, kanminimeres ved riktig detaljprosjekteringen.Laboratorieforsøk har vist at den økning i luftlydisolasjonensom oppnås ved å tilleggsisolereen massiv murt enkeltvegg er tilnærmet uavhengigav den murte veggens flatemasse og typemateriale. Som alternativ til å forbedre isolasjonsevnenved f.eks. å øke tykkelsen på hulrommetog mineralullen for utlektede kledninger, kanfølgelig tykkelsen av massivveggen økestilsvarende.Figur 4.1.1 viser et diagram for avlesing av enklemassive og platekledde murveggerslaboratoriemålte luftlydisolasjon som funksjon avflatemassen.En betydelig forbedring av luftlydisolasjonsevnenkan oppnås ved å skille fundamenter ogtilslutning mot andre vegger og tak med enbevegelsesfuge. Demping av lydoverføring(flanketransmisjon) fra et rom til et annet er såledesavhengig av gode lydtekniske løsninger ogutførelse av detaljer. Optimal knutepunktsdempingberor på valg av materialer og utførelse.Murverket skal mures med fulle stuss- og liggefuger.Poretetting eller pussing av murte veggerbedrer isolasjonsevnen.Figur 4.1.1. Diagram for avlesing av enkle, massive og platekledde murveggers laboratoriemålte luftlydisolasjonsom funksjon av flatemassen.Anvisning P9 MURKATALOGEN 13

Bruk av mineralull mellom to murte vegger i endobbeltvegg-konstruksjon gir en ytterligereforbedring av luftlydisolasjonsevnen.I konstruksjoner hvor det stilles krav til lydisoleringer det viktig at alle ledd i den lydtekniskeprosjekteringen og utførelsen gis nødvendigoppmerksomhet – svikt et sted kanforringe øvrige, riktig utførte lydtekniske detaljerog hindre nødvendig oppfyllelse av forskriftskrav.4.3 Viktige lydtekniske momenter4.3.1 FlanketransmisjonAll lyd som ikke går direkte gjennom skillekonstruksjonen,men overføres via flankerende(tilstøtende) bygningsdeler utenom hovedskillekonstruksjonen,betraktes som flanketransmisjon.4.2 Grunnlag – teori.Forventninger og behov for lydisolering erøkende, og særlig er behovet for bedre lydisoleringi lavfrekvens-området under 100 Hzforsterket. I praksis vil området opp til 4000 Hzvære dimensjonerende da de fleste anvendtebygningskonstruksjoner isolerer godt for høyerefrekvenser.Teori og erfaring viser at sammenhengen mellomlaboratoriemålt lydreduksjonstall R wog veggensflatemasse er lineær logaritmisk, og avhengig avmaterialtype:R w= a + 27,5 lg ( m/100)hvor:m er flatemassea er en beregnet materialfaktor med verdier forteglstein a = 39,0porebetong a = 38,3lettklinker a = 42,5Formelen viser at for samme flatemasse vil veggerav lettklinkerblokker gi 3,5 dB bedre lydisolasjonenn vegger av tegl. Videre viser formelenat en fordobling av veggens flatemasse gir enøkning i luftlydindeksen på noe over 8 dB.Kapittel 4.4 under viser ulike konstruksjonerslydreduksjonsverdier.Figur 4.3.11. Eksempler på flanketransmission erangittt ved pil nr. 2, 3 og 4. Pil nr. 1 angir dendirekte lydveien gjennom skillekonstruksjonen.Ved siden av (1) gir vanligvis (2) det størstebidraget til lydtrykknivået i mottakerrommet. Fordobbeltvegger er også andre flanketransmisjonsvegermulige. [9].Figur 4.3.12: Sideveis overføringsveier for luftlydgjennom golv må også vurderes ut fra krav tilsideveggens trinnlydisolasjon. [9].Feltmålt luftlydisolasjon, R’ w, oppgis normalt vedat den laboratoriemålte luftlydisoleringen reduseresmed verdien av beregnet flanketransmisjon,F. Ved normalt gode byggetekniske detaljløsningervil flanketransmisjonen utgjøre ca. 3 dB.En tommelfingerregel, som også kan benyttes, erå anslå en reduksjon fra laboratoriemålte verdiertil feltmålte verdier på ca 10 prosent.Figur 4.3.13: Vertikale overføringsveger for luftogtrinnlyd. Pilene opp gjelder når det støyenderommet er underst (luftlydoverføring). [9].14 MURKATALOGEN Anvisning P9

Tilslutningsdetaljene mellom skillekonstruksjonog bygget forøvrig bør utføres slik at flanketransmisjonenblir minst mulig. Dette kan gjøres ved å:• unngå komponenter, gjennomføringer ogbygningsdeler som gir høy flanketransmisjon• la skillekonstruksjonen bryte de flankerendebygningsdelene slik at disse blir minst muliggjennomgående• velge flankerende bygningsdeler med høyisolasjonsevne mot lyd• velge detaljer med høy knutepunktsdemping• velge konstruksjoner med god lufttetthet• redusere kopling mellom veggskivene idobbeltvegger ved f.eks å benytte elastiskeforbindelser (fuge) mellom en veggskive ogkonstruksjonen forøvrig.Hvis bruk av skillekonstruksjoner med høy luftlydisolasjonsevneer nødvendig, er det spesieltviktig å påse at flanketransmisjonen blir så litensom mulig og at lufttettheten er god.4.3.2 LufttetthetGod lufttetthet er en forutsetning for at en gittskillekonstruksjon skal ha god lydisolerendeevne. Utettheter kan gi en betydelig forringelseav luftlydisolasjonen.Et eksempel på en vegg med dårlig lufttetthet ogfølgelig liten lydisolerende evne er en upussetvegg av standard lettklinkerblokker. Målinger harvist at en slik upusset vegg med 100 mm tykkelsehar en luftlydisolasjon på bare 10 dB, menssamme vegg med et pusslag på en side har entilsvarende verdi på 43 dB. Dårlig fylte fuger iupussede teglvegger gir også redusert luftlydisolasjon.4.3.3 KnutepunktsdempingKnutepunktsdempingen K (dB) er et uttrykk fordempingen i svingningene når de passerer etknutepunkt pga. at lyd spres ved refleksjon ellerenergiavledning til tilstøtende bygningsdeler.Flanketransmisjonens størrelse er sterkt påvirketav knutepunktsdemping i tilslutninger mellomskillekonstruksjonen og bygningen forøvrig.Knutepunktsdemping oppnås når lydsvingningersom passerer gjennom et knutepunkt spres gjennomrefleksjon og avledning. En slik spredningav lydenergi vil alltid gjøre flanketransmisjonenmindre, og virker således gunstigere jo størreden er. Knutepunktsdempningen vil aldri blinegativ, og kan være vanskelig å bestemme rentkvantitativt. Knutepunktedempningen i homogenekonstruksjoner lar seg lettere tallfeste. Høy knutepunktsdemping,og reduksjon av flanketransmissionen,avhenger knutepunktsdempingensterkt av detaljløsninger i knutepunktene, men sålenge overføringen av svingninger kan skje mereller mindre uhindret, vil knutepunktsdempingenvariere fra 0 - 6 dB. For tilslutningsdetaljene erknutepunktsdempingen i mange tilfeller avhengigav masseforholdet mellom skillevegg og flankerendevegg.Masseforholdet M er gitt av M = m 2/m 1derm 2= skillekonstruksjonens vekt pr. kvadratmeter (kg/m 2 )m 1= flankerende konstruksjons vekt pr. kvadratmeter (kg/m 2 )Knutepunktsdempingen, K, som funksjon avmasseforholdet M er gitt i tabell 4.3.31 for T-forbindelse og kryss-forbindelse.4.3.31. 4.3.31.2Masseforhold B T-forb. av X-forb.)M=m2/mK (dB)K (dB)

4.3.4 LydabsorpsjonEt materiales lydabsorpsjonsevne er gitt vedabsorpsjonsfaktoren a, som angir forholdet mellomden lydenergi som absorberes av en flate (evt. trengergjennom flaten) og den totale innfallende lydenergisom treffer flaten. Absorpsjonsfaktoren ernormalt strekt frekvensavhengig og vil variere mellom0 og 1.En meget hard og stiv flate kan reflektere all innfallendelyd og vil da ha lydabsorpsjonsfaktor a = 0.Porøse og perforerte flater absorberer en betydeligdel av innfallende lydenergi og benyttes for akustiskregulering og demping av etteklangstiden i rom.Pga. sin harde og tette overflate vil teglmurverk,ubehandlet eller glattpusset, ha lav lydabsorpsjonsfaktor,i størrelsesorden 0,02 – 0,05, avhengig avfrekvensområdet, dvs. 98 – 95% av innfallende lydenergivil bli reflektert. En hensiktsmessig måte å økelydabsorpsjonsfaktoren i teglvegger på er å brukehulltegl murt på kant, slik at hullene kommer frem ioverflaten. Hullene vil virke somresonatorabsorbenter, som vil gi spesielt god lydabsorpsjonved bestemte, lave frekvenser mellom 100– 500 MHz. Kombinert med en bakenforliggendeporøs absorbent som mineralull, kan det oppnåsmeget god lysabsorpsjon over hele frekvensområdet.I likhet med tegl vil murte vegger av porebetongblokkerha relativt lav absorpsjonsfaktor, grunnet sinharde, glatte overflate.Frittstående vegger av upusset lettklinkerblokker harvesentlig bedre lydabsorpsjon i det lavere frekvensområdetenn faststøpte, upussede lettklinkerblokker.Benyttes en overflatebehandling som tetter porene ilettklinkermaterialet vil absorpsjonsfaktoren bli vesentliglavere, a = 0,02-0,08. Ubehandlede lettklinkerflaterhar relativt liten variasjon i absorpsjonsfaktorenefra bass- til diskantområdet. Upussete lettklinkerblokkerabsorberer, i gjennomsnitt over frekvensområdet,ca 40% av lydenergien og hara = 0,4. Ubehandlete lettklinkerblokker i finblokkformat,som ofte blir benyttet ubehandlet (evt. kunsprøytemalt) på grunn av gode lyd- og branntekniskeegenskaper, har en absorpsjonsfaktor a ª 0,60!. Tabell4.3.41 angir veide lydabsorpsjonsfaktorer for lettklinkerkonstruksjoner.4.3.5 EtterklangstidEtterklangstiden i et rom er den tid det tar fra enlydkilde avbrytes til det gjennomsnittlige lydtrykknivåeter sunket 60dB. I praksis vil dette siden tiden som går fra en lyd plutselig avbrytesog til den ikke høres mer. Etterklangstiden i rommed murte vegger med lav absorpsjonsfaktor(tegl, porebetongblokker og pussede lettklinkerblokker)vil ha lengre etterklangstid enn tilsvarenderom utført med høyere absorpsjonfaktor(ubehandlede lettklinkerflater).Etterklangstiden i rom av normal form kan beregnesetter formelen:T=0,16 *(V/A)hvor:V rommets volum (m 3 )A summen av arealet av hver materialoverflate irommet multiplisert med flatens absorpsjonsfaktor.Tabell 4.3.41. Veid lydabsorpsjonsfaktor a for lettklinkerkonstruksjoner. (Verdiene gjelder for ubehandletmurverk der intet annet er angitt.)16 MURKATALOGEN Anvisning P9

4.4 Murte veggers luftlydisolasjon.4.4.1 Lydisolasjonsegenskaper for teglvegger.Tabell 4.4.11. Tabellen angir veide, laboratoriemålte (R w) og veide, feltmålte (R’ w) lydreduksjonstall for uliketeglvegger, med og uten tilleggsisolasjon. Flanketransmisjon er inkludert i R’ w. [9].Anvisning P9 MURKATALOGEN 17

4.4.2 Lydisolasjonsegenskaper for vegger av lettklinkerbetongblokker.Tabell 4.4.21. Tabellen angir veide, laboratoriemålte (Rw) og veide, feltmålte (R’w) lydreduksjonstall forulike lettklinkervegger, med og uten tilleggsisolasjon. Flanketransmisjon er inkludert i R’ w. [9].18 MURKATALOGEN Anvisning P9

4.4.3 Lydisolasjonsegenskaper for vegger av lettklinker Iso-blokk.Tabell 4.4.41. Tabellen angir veide, laboratoriemålte (R w) og veide, feltmålte (R’ w) lydreduksjonstall forulike,massive porebetongvegger, med og uten lydstrålingsminskende kledning. Flanketransmisjon er inkluderti R’ w. [9].Anvisning P9 MURKATALOGEN 19

5 Løsninger og detaljerI det følgende er det vist prinsipper for godedetaljløsninger. Disse bidrar til å minimaliseretidligere omtalt flanketransmisjon, optimereknutepunktsdemping samt hindre flammespredningfra et rom til et annet.5.1 Skillevegg mot takkonstruksjon.Mellom ulike bruksenheter skal brannveggenføres forbi og over taket som vist på figurene5.1.1-3. En slik utførelse vil samtidig gi en godlyddempning mellom bruksenhetene. Der hvordet ikke er praktisk mulig å la brannveggenpassere taket kan brannveggen avsluttes undertaktekkingen, som vist på figur 5.1.4.Figur 5.1.2. Brannvegg av tegl (skallmurvegg) overtak. Teglvangene over tak er kledd med plater avubrennbar isolasjon for å redusere kuldebroeffekten.Murverket over tak må beslås med heldekkendebeslag med fal på murkrona (vertikalsnitt).Figur 5.1.1. Ved å la lydskilleveggen perforeretakkonstruksjon vil både lyd- og branntekniskekrav tilfredstilles for seksjoneringsvegger mellomulike bruksenheter. Oppstikkende vegg må beslåsmed heldekkende beslag med fall på murkrona.Ved behov kan lydskilleveggen isoleres innvendigpå en eller begge sider (vertikalsnitt).Figur 5.1.3. Brannvegg tak. Lekttklinkermurverketover tak må beslås med heldekkende beslag medfall på murkrona (vertikalsnitt).Figur 5.1.4. Føres brann- og evt. lydskilleveggenopp til underkant av taktekkingen skal taktro avsluttespå hver side av murverket, slik at det ikkeføres brennbare materialer forbi murverket. Hulrommetover murverket skal fylles med mineralull(vertikalsnitt).20 MURKATALOGEN Anvisning P9

5.2. Lyd- og brannskillende innervegger.Innevegger i samme bruksenhet skal vanligvis kuntilfredstille lydtekniske krav. Krav til brannisoleringpålegges, i hovedsak, innervegger dersom de fungerersom seksjoneringsvegger mellom ulike bruksenheter.Slike vegger må da utføres slik at de både gireffektiv lyddemping og hindrer brannspredning ihenhold til fastsatte normer. Figur 5.2.1 viser prinsipielloppbygning av en lyddempende ogbrannhemmende, murt skillekonstruksjon – dobbeltvegg.Over etasjeskiller kan innerveggen videreføresi murverk eller andre materialer.Lydisoleringsmessig er det viktig at den fysiskeadskillelsen mellom bruksenhetene er total, dvs. atfundamentet er skilt med en fuge som fylles medmineralull. Det må heller ikke være fysisk kontaktmellom dekkeelementene i etasjeskilleren. De murtevangene i dobbeltveggen må ikke forbindes medtrådbindere. Over etasjeskilleren må dobbeltveggprinsippetvidereføres uavhengig av materialvalg.5.3. Opplegg av lettklinker byggeplank påmassiv skillevegg.Opplegg av lettklinker byggeplank på massivlydskillevegg utføres som vist i figurene 5.3.1 og5.3.2. For å sikre minimal lydgjennomgang vedopplegget av byggeplanken bør det legges enflytende gulvkonstruksjon oppå dekkeelementene.Guøvet bør legges på trinnlydplaterav tung mineralull. Under dekkeelementene børdet monteres en nedforet himling som festes tildekkeelementene med en akustikkskinne. I tilleggtil at den massive lydveggen poretettes(ikke nødvendig dersom man benytter lettklinkerlydblokk) bør den ene siden lektes ut medakustikkskinner og kles med 2 lag gipsplater.Figur 5.3.1. Opplegg for lettklinker byggeplankopplagret på massiv lydskillevegg. Detaljen viserutførelse parallelt med byggeplanken.Figur 5.2.1. Prinsipiell oppbygning av lyd- ogbrannskillende dobbelt mellom to bruksenheter.Fysisk adskilelse mellom delkonstruksjonen, medet hulrom fylt med mineralull, må utføres i heledobbeltveggens høyde og lengde (vertikalsnitt).Når lydskilleveggen oppføres som massiv vegg,som vist i figur 5.2.2, anbefales det å skillebetonggulvet fra veggen med en fuge tettet medmineralullFigur 5.3.2. Opplegg for lettklinker byggeplankopplagret på massiv lydskillevegg. Detaljen viserutførelse av opplegg ved ende av byggeplanken.Figur 5.2.2. Prinsipiell oppbygning av overgangbetonggulv og lydvegg. For å hindre lydgjennomgangi betonggulvet må det legges innfuger i overgangen mellom gulv og massivvegg påbegge sider (vertikalsnitt).Anvisning P9 MURKATALOGEN 21

5.4. Opplegg av trebjelkelag mot massivskillevegg.Benyttes den massive, lydskilleveggen sombærevegg for trebjelkelag, festes bjelkene tilribord. Før ribordene monteres må lettklinkerblokkeneslemmes eller pusses og utettheterfylles med elastisk fugemasse. Ribordene festestil lettklinkerblokkene med ekspansjonsboltermed gummihylse. Motstående bolter forskyvessideveis i forhold til hverandre. Figur 5.4.1 viserbjelkelag montert med bjelkesko på massiv lydskilleveggav lettklinker ludskilleblokk.Figur 5.5.2. Med ytter- og innervegg i teglskallmurkan overgangen utføres som vist..Figur 5.4.1. Før ribord festes må lettklinkerflateneslemmes/pusses og utetteheter fylles med elastiskfugemasse. Ribordene festes med ekspansjonsboltermed gummihylse, hvor motstående bolterforskyves innbyrdes i lengderetningen.Figur 5.5.3. Med yttervegg i tegl skallmur oginnervegg i massiv tegl er det viktig å legge innfuger, fylt med elastisk fugemasse, på hver sidemellom innerveggen og ytterveggens indre vange.5.5. Skillevegg mot yttervegg.Innvendige lydskillevegger bør føres lengstmulig ut i tilstøtende yttervegg, slik at man sikreroptimal lydtetting og redusert flanketransmisjon.Innvendig lydskillevegg mellom ulike bruksenheterbør utføres som dobbeltvegg, jfr. figur 5.2.1over. Figur 5.5.1-4 viser horisontalsnitt av ulikekoblinger mellom murte innvendig, doble lydskilleveggerog murte yttervegger.Figur 5.5.4. Yttervegg i lettklinker Isoblokk, alternativtoppført som lettklinkerskallmur, oginnervegg i lettklinker lydskilleblokk. I overgangenmellom lydskilleblokken og ytterveggensinnervange må det etableres en vertikal fuge.Fugen fylles med bunnfyllingslist og elastisk fugemasse.Figur 5.5.1. Horisontalsnitt av lydskillevegger(dobbelvegger) mot yttervegg av lettklinkerIsoblokk. Lydskilleveggen bør føres lengst mulig uti ytterveggen for å sikre optimal lydtetting ogminimal flanketransmisjon. Spalten mellom vangenei lydskilleveggen fylles med mineralull, ogføres helt ut til ytre veggliv i ytterveggen.22 MURKATALOGEN Anvisning P9

Figurene 5.5.5-7 viser overganger mellom ytterveggeri forblendet eller panelt bindingsverk ogmurte massive, eller skallmurte innvendige lydskillevegger.5.6. Lettklinker pipe-element i skillevegg.Av lyd- og funksjonsmessige hensyn bør separatebruksenheter adskilt med felles innervegger haeget pipeløp. Pipestokken bør ikke mures inn ilydskilleveggen, slik at to-løps pipeelementeranbefales ikke benyttet. Figur 5.6.1 viser anbefaltløsning. Alle lettklinkerflater må poretettes ogfuger mellom pipestokk og etasjeskiller må tettesmed elastisk fugemasse.Figur 5.5.5. Yttervegg i bindingsverk og innerveggi tegl skallmur. Lydisoleringen er helt avhengig avlufttette fuger mellom murverk og tre. For å hindreflammespredning bak panelet bør det legges innflammestopp av vertikale lekter som sperrer hulrommetsideveis. Mellom lektene legges det innmineralull.FIgur 5.6.1. Lettklinker pipeelementer murt motlettklinker lydskillevegg.5.7 Overgang veggkrone og dekke forikke-bærende vegger.Figur 5.5.6. Yttervegg i bindingsverk og innerveggi massiv porebetong. Lydisoleringen er helt avhengigav lufttette fuger mellom murverk og tre. For åhindre flammespredning bak panelet bør detlegges inn flammestopp av vertikale lekter somsperrer hulrommet sideveis. Mellom lektene leggesdet inn mineralull.For å hindre lyd- og brannspredning i overgangmellom veggkrone og tak må det anordnes enbrannbestandig fleksibel fugeløsning med lydtettendekvaliteter. Generelt må det derfor unngås åføre murverket helt til tak. For å sikre murveggenstabilitet i topp må det videre etableres muligheterfor forankring eller sidestøtte. Kombinasjon avkrav til stabilitet, lydtettende egenskaper og kravtil brannbestandighet betinger god planleggingav utførelsen. Det er forøvrig av særlig betydningå sikre vertikal bevegelsesmulighet i spalterommet(gjelder ikke hvor veggen er bærende).Figur 5.5.7. Yttervegg i bindingsverk og innerveggi massiv lettklinker lydskilleblokk. Lydisoleringener helt avhengig av lufttette fuger mellom murverkog tre. For å hindre flammespredning bak paneletbør det legges inn flammestopp av vertikale lektersom sperrer hulrommet sideveis. Mellom lektenelegges det inn mineralull.Figur 5.7.1.Overgang vegg av lettklinkerblokkerført opp til betongbjelke.Figuren viser innstøpte stålplater med fastsveistestålvinker for sidestøtte. Spalte mellom mur ogbetong pakkes godt med mineralull, og spekkesAnvisning P9 MURKATALOGEN 23

med mørtel dersom det velges punktvis innfestingmed stålvinkler. Pussing må foretas førstålvinker festes.Figur 5.7.2 Halvsteins teglvegg ført opp motbetongdekke. Figuren viser sidestøtte i topp av_-stens teglvegg vha ekspansjonsbolter festet ibetongdekke før muring av teglvegg. Spaltenmellom mur og betong utføres som tradisjonellbevegelsesfuge tettet med bunnfyllingslist, mineralullog brannbestandig elastisk fugemasse.Figur 5.7.3. 1/2-steins teglvegg ført opp motbetongdekke. Figuren viser punktvis sidestøtte itopp av 1/2-stens teglvegg vha stålvinkler. I romuten nedforet himling kan stålvinklene tildekkesmed en list av brannbestandig materiale.

Litteraturhenvisninger :[1| Forskrift om krav til byggverk og produkter tilbyggverk av 22. jan 1997 nr 33.[2] Veiledning REN Teknisk forskrift 1997.[3] Murverk - Materialer, egenskaper ogkonstruksjonsprinsipper. Mur-Sentret 1984.[4] Rehabilitering av brannskadde konstruksjoner.Håndbok BMB 1998.[5] NS 3478 Brannteknisk prosjektering av bygningskonstruksjoner[6] NS 3904 Brannteknisk prøving av bygningskonstruksjoner.[7] NS 8175 Lydforhold i bygninger. Lydklassifiseringav ulike bygningstyper.[8] Murverkshandboken MUR 90 – Byggnadsfysik,Sveriges Tegelindustriforening, 1990. Kapitler 12, 13og 14.[9] Norges Byggforskningsinstitutt – Serie for utførelse– 2001. Diverse anvisninger.[10]Murkatalogen – anvisning M1, M2 og M6.[11]Optiroc – Leca Teknisk håndbok ’99 (papir- ognettversjon).Anvisning P9 MURKATALOGEN 25