Sylling kirke 1852 Viet til St.Margareta og St.Hallvard - Lier kommune

Sylling kirke1852Viet til St.Margaretaog St.HallvardVelkommen til Sylling kirke Vi håper du her vil få en stillestund i vakre omgivelser der kirken, kirkebakken ogkirkegården er et naturlig sentrum. Vi ser også gjerne at duleser brosjyren vi har laget. Den vil gi deg noe informasjon omkirken og litt om bygda der kirken har fått en sentral plass,

åde i terrenget og i folks bevissthet.

”Kirken står i bondens tankepå et høyt sted”, skrevBjørnson i 1857. Slik liggerda også kirken i Sylling – påKirkerud ved prestegården,øverst i bygda i ly avHørtekollen.Utseendemessig er denakkurat slik vi nordmenn avi dag forestiller oss en kirke.Tårnet ligger mot vest medvåpenhuset, der eidobbeltdør tar oss videre innmot kirkerommet. Et åpentog lyst ”auditorium” somfører fram til koret og altereti øst, noe opphøyet ogdessuten smalere fordisakristi og dåpsventeromopptar plass på begge sider.Fra Sylling kirke.Til prekestolen kommer duvia ei lita trapp i koret, ogpresten blir på den måtengodt synlig fra alle deler avkirkerommet.Etter reformasjonen var detslik at folks interesse skullerettes mot prekenen i stedetfor nattverden. Kirken fikkogså faste benker slik at folkkunne holde seg i ro og væremer konsentrerte. Det kanvære at mangel på gulvplassgjorde det nødvendig med etgalleri bak i kirken. Der er idag foruten benker tilmenigheten, også orgeletplassert. Hadde Block-Watne laget en katalog medtegninger av kirkebygg for

drøye hundre og femti årsiden, ville Sylling kirke iden stått fram som en avmange varianter som alle varbygd over samme lest.Krusifikset kom til 100-års jubileet i1952. Alterduken er sydd av SolveigRingnes. Lysestakene er en gave fraØvre Lier Bondekvinnelag.Glassmaleriene i korets og skipetsvinduer er utført av Per Vigeland i1952.Litt historikkI loven av 1851 stod det atkirken skulle romme 3/10 avmenigheten. I Norge var detden gang oppgangstider, ogmange trange og mørkemiddelalderkirker falt i grus- for så å gjenoppstå somhvite langkirker i tre, mureller teglstein.I 1851 startet ogsåbyggingen av nye Syllingkirke. Kirkene kom alt i1837 under kommunalforvaltning. Da som nå vardeDøpefontenstaslige byggene en tungutgiftspost. For å kunneoppfylle lovens strenge kravom plass, måtte den gamlemiddelalderkirken påKirkerud rives.Middelalderkirken forsvant,men materialene ble bruktvidere. Det fins fåopplysninger om hvordanden så ut, men vi kan tenkeoss at den vel ikke var ulikmiddeladerkirkene somfortsatt står. Kanskje kan vived å studere Røyken kirke

få en viss forestilling omhvordan den var? Kirkenhar også blitt påvirket avpolitiske og religiøsestrømninger. Mye avinventaret som var i kirkentil å begynne med var nokalt fjernet før rivingenstartet. Under reformasjonenforsvant mye av det som bleforbundet med katolskreligiøs tenkning, og detgikk hardt utoverhelgenbilder og annet somhadde skapt festivitas i denkatolske kirken.Etter reformasjonen blestore deler av kirkegodsetovertatt av kongen.Kirkeklokkene-Den til høyre fra 1300 tallet.Ettersom kongen rett somdet var hadde behov forkontanter til å få giftet bortei datter eller føre en krig,ble store eiendommer solgt.I 1720 årene ble såledesmange prestegårder og 643kirker auksjonert bort. I1723 kom Sylling kirke iTo gamle malerier bak i kirken.Begge er pasjonsbilder, høystsannsynlig fra den gamle kirken ogmalt for ca 300 år siden. De blitt gitttilbake til kirken i 1952 etter å hastått på Horn gård i Øverskogen

privat eie og forfalt, noe somvel ikke virket positivt pågudstroen i bygda. I denneprosessen er det rimelig åregne med at verdifulltinventar kom påavveie. Kanskje forsvantpraktfulle alterskap og bleerstattet med enklekatekismustavler som haddeinnskrifter i stedet for bilder.Tårnet slik det er i dag bleførst ferdig i 1877. I det finsto klokker.Den ene kan stamme helt fratidlig kristen tid i Norge. Tilhundreårsjubileet i 1952fikk kirken en høystnødvendig ansiktsløftning.Kirken fikk en del nyttutstyr, og de vakreglassmaleriene ble satt inn.Glassmaleriene har kanskjemer enn noe annet gittkirken det særpreget den hari dag. Kapellet ble bygd i1917. Kapellet ellerkirkestua som den gjernekalles, gjennomgikk enomfattende ombygging iårene 1997 til 2000.Bak i kirken henger malte ”felter”som før 1952 dekorerte prekestolen.Disse ble malt av Otto Valstad fraAsker i 1907.Alterbilde. Dette ble tatt ned daglassmaleriene kom i 1952. Det blehentet fra Bragernes kirke etterbrannen der i 1866.Før 150-års jubileet i 2002ble det foretatt omfattendereparasjoner og utbedringer ikirken. Bjelkelaget undergulvet ble skiftet ut. Likesågulvplankene. Ny trapp tilgalleriet ble satt opp, kirkenble malt innvendig, platene ikoret ble fjernet slik at den

gamle panelveggen komfram. Begge sakristiene blepusset opp. Det ble drenertlangs syd - og nordveggenog satt inn nye luftekanaler.Utvendig ble tårnet og frontpartietkalket. Det ble lengespekulert i å foreta meromfattende utgravinger ijorda under kirkegolvet. Deter ikke umulig at det da villeha kommet fram spor somville ført oss til førkristentid. For kirker ble ofte bygdpå gamle gudehov, og det erikke usannsynlig at detfantes et slikt nettopp herved den gamle veien motnord. Den gikk enten videremed båt over fjorden, ellerfortsatte opp motØverskogen og over tilModum.Videre lesing:Skulle denne korte og høystmangelfulle innføringen ikirkens historie anspore tilvidere lesing, kan vianbefale skriftet: ”Syllingkirke 150 år” utgitt avSylling kulturhistoriskforening og brosjyren”Kirkene i Lier” utgitt avLier kommune, Dessuten girboka til Alf HenryRasmussen.”Våre kirker” engrundig og interessantinnføring i norske kirkebyggbåde når det gjeldertradisjon, historie ogarkitektur. Alt fins sammenmed annet lokalhistoriskstoff på bordet i kirkestua.Ellers anbefales en vandringpå kirkegården og deretteren stille stund i kirken.Prestegården, Kirkerud er nærmestenabo.Kapellet eller kirkestua ble bygd i1917.

Mange mener dette er kong Sverre.Vi har her valgt t å vektleggeto begivenheter medtilknytning til kirken.1) Slaget ved Hirte bro –stedet er godt synlig fraprestegården2) De britiskekrigsgravene forankirkestua.1. Slaget ved HirtebroKong Sverre er en av demest gåtefulle ogomstridte skikkelser inorsk historie. Han hardessuten tilknytning tilSylling. Det gjør at vi girhan ekstraoppmerksomhet i et skrivom Sylling kirke.Ved Hirte bro ca. 2000meter nord for kirken slohan i 1178 Kong MagnusErlingsson. Det varborgerkrig i landet ogstriden sto om hvem somskulle være konge.Magnus Erlingsson var altkronet til konge i 1163.Han var sønn av ErlingSkakke som igjen var giftmed datteren til SigurdJorsalfar. Kong Sverre vardatter av UnasKammaker. Han voksteopp på Færøyene der hanble prestevigslet. Morendro til paven og bekjenteat Sverre egentlig varsønn av Sigurd Munn.Dermed mente Sverre atogså han kunne føreanene sine tilbake tilSigurd Jorsalfar ogpåberope seg en viss retttil tronen. Dessutenmottok Sverre mangeåpenbaringer ovenfra som

skulle bevise hanskongskall og kongsrett.Dette var klare tegn somingen jordisk makt kunneomstøte.Han satte seg opp motMagnus Erlingsson ogstormennene, stilte seg ispissen for birkebeinerneog i 1177 tok hankongsnavn og marsjertemot Nidaros. Men det varførst i 1178 etter bitrenederlag, han vant sittførste slag ved Hirte bro iSylling. Mye rundt kongSverre virker usannsynlig,og moderne forskning harikke gitt historien størretroverdighet. Likevel stårdet fast at han var englimrende strateg somrevolusjonertekrigføringen i Norge. Hanvar uovertruffen når detgjaldt å drive propagandafor egen sak. Det var disseegenskapene som gjordehan så overlegen påslagmarken. Han var dengode taleren somoppildnet soldatene førslaget og som opptrådtesom en bevegeliggeriljaleder i felten – medlynframstøt, overraskendemanøvrer ogbakholdsangrep. Åretetter dreper han ErlingSkakke i slaget påKalvskinnet i Trondheim.I 1183 vinner han overkongens flåte vedFimreite. MagnusErlingsson faller ogSverre blir konge.”Grufull som en løve,spak som et lam”, varkong Sverres valgspråk.I 1194 presset hanbiskopene til å krone ogsalve seg i Bergen, noesom førte til at pavenlyste han bann. I 1898kom klimaks. Paven iRoma legger områdetSverre kontrollerer underkirkelig ”interdikt”. Bådegudstjenester ogsakramenter ble forbudtså lenge folket støttetSverre. Borgerkrigeneblusset opp igjen for fullt.Denne gangen var detSverre mot baglerne,bispepartiet. Han blir sykunder en beleiringen avTønsberg 1201- O2 og

døde i Bergen 1202. Dahadde han utpekt sinsønn, Håkon, tiletterfølger og bedt hanforlike seg med kirken. Påsett og vis startet han sintriumfferd i Sylling medslaget ved Hirte bro. ”Gudsendte ute fra utskjæreneen liten og lav mann for åstyre deres overmot, ogden mannen var jeg,”skriver Sverre i sagaenom seg selv. Sverre villegjerne etterlate seg etettermæle der han kunnestå fram som rettskaffenog klok. Og med det somvi i ettertid har valgt åkalle demokratisksinnelag. I nasjonalsangenblir han av Bjørnsonomtalt som kongen somtalte Roma midt i mot.Mange vil i dag se hansom krigerkongen somhadde reist falskt arvekravog dermed gått bort fraden modernerettsordningen somerkebiskop Øystein ogKong Magnus haddeinnført. Hvordan kirken iSylling kom gjennomstridene, vet vi ikke noeom, men fra kirkebakkenpå Kirkerud kunne folkfølge slaget ved Hirte broog kanskje følte desamme folkene en vissbitterhet mot kongen somvar skyld i at det i langeperioder verken vargudstjeneste eller nattverdi kirken.De ti krigsgravene.2. Tragedien iMaidalenPå kirkebakken forankirkestua fins tikrigsgraver. Der ligger 9av et flymannskap på 10som ble skutt ned overHolsfjorden sent påettermiddagen 9. april1940. Den 10.overlevde etfritt fall på godt over

1000 meter.Dermed var disse de førstengelske soldatene sommistet livet på norsk jord.Den tiende graven tilhørerhaleskytteren på ettomotors bombefly somble skutt i brann overOslo 29. april 1940.På vei til gravene med hvitveis.Fire av besetningen påfem overlevde, men måttetilbringe resten av krigen itysk fangenskap. Detteflyet vet vi forholdsvis liteom.Men Ogwyn Georgesmirakuløse redning fra detbrennende flyet er en heltspesiell historie ogtemmelig enestående ikrigshistorien. Vi liker åse på den som etidentitetsmerke forSylling, og som et tegnpå at alt i livet ikke er helttilfeldig.Historien kort fortalt:Hvitveisen på plass.Speiderne med flaggborg 17. MaiI dagene før angrepet påNorge visste den engelskmilitære - og politiskeledelsen lite om hva somskjedde i nord. Ryktenegikk, og ett av dem var atden tyske krigsmakta var iferd med å besetettelandet. Fra Wales ble detden 8.april sendt ut et fly,en Short Sunderlandflybåt fra 210 Squadron iCoastal Command med et

frivillig mannskap på ti.Bestemmelsesstedet erhemmelig. Flyet flyr viaAngelsey til Invergordon iSkottland der mannskapetbytter fly. Dagen ettersetter L 2167 kursenvestover. Over Oslo blirflyet beskutt, fotoutstyr ogannet materiell som vilkunne identifisere flyetsoppdrag blir kastet ut. FraFornebu går to tyskejagere på vingene.Besetningen på densaktegåendeSunderlanden prøver åforsvare seg, men snart erdet digre flyskroget ibrann. Telegrafist OgwynGeorge har bemannet enav mitraljøsene på flyet,men mens flyet rasktforvandles til etbrennende inferno,skjønner han at alt håp erute. Flyet eksplodererover Maidalen inne påFinnemarka og glødendemetalldeler, rester avmannskapet og det someller måtte være i flyetblir spredd over et stortområde.Skogsarbeideren JohanBråthen hadde sett flyetforsvinne inn over åsen.Han dro opp for å leite,men fant først ingenting.Seinere på natta drar hanigjen til skogs. Da hørerhan et rop. Det er Ogwynsom på engelsk roper:”Gud hvis du vil ha megnå, kan du ta meg”. Sterktforbrent og forslått er hani ferd med å gi opp. Johanhenter hjelp fra bygda ogOgwyn blir fraktet ned tilgårds og videre tilDrammen sykehus. Derfragår turen til tyskkrigsfangenskp der hanblir sittende til krigensslutt i 1945.Besøk fra Wales, mai 2002.

Randi Grøneng ved bautaen iMaidalen 10. Juni 2004.I 1972 var Ogwynhovedperson i et sværtseverdig TV-program medErik Bye som vert. Tiendejuni 1990 ble det satt oppen mektig bauta der flyetfalt ned. Hvert år har ettrofast følge framenigheten vært tilbake iMaidalen på dennedatoen. Og på 17. maiminnes de falne ved atelever ved Sylling skolelegger ned hvitveis pågravene, skolekorpsetspiller og noen minneordblir sagt.En aktiv kirke.Min første kirkebok.Julespill 2002.Ung og noe eldre er med påjulespillet.Jazzkonserten ute og inne - enårlig begivenhet i Sylling kirke.

Kirken, en sentral institusjon i bygda.Tekst, foto: Torvald LerbergSylling Menighetsråd