Universell utforming ved drift og vedlikehold av veger og uteområder

Delprosjekt:Universell utformingDrift og vedlikehold avveger og uteområderSluttrapport, 25.11.08

2 av 45

ForordDe 16 pilotkommunene og ressurskommunen Kristiansand tok initiativ til å starte oppdelprosjektet Universell utforming ved drift og vedlikehold av veger og uteområder.Prosjektorganisasjonen hadde oppstartsmøte i slutten av juni, og prosjektgruppen har hatt tremøter i perioden. I tillegg har det vært gjennomført et arbeidsseminar med representanter forreferansegruppen.Prosjektorganisasjonen har vært bredt sammensatt med fagpersoner innen områdene veg- oguteområder fra både kommuner og fra Vegdirektoratet. I tillegg har referansegruppen hattrepresentanter for Deltasenteret og Friluftsrådenes Landsforbund. Landslag for park-, idrettogfriluftsanlegg ble invitert til å være med i referansegruppen, men har ikke avgitt noenhøringssvar. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ble også invitert med ireferansegruppen, men valgte å la seg representere av Deltasenteret.En generell erfaring er at det finnes lite konkret kunnskap om universell utforming (uu)knyttet til drift og vedlikehold av uteområder og veger.En annen erfaring er at det finnes veldig mye dokumentasjon om hvordan få til en godutførelse i forhold til uu på de fleste områder, mens det er et stort behov for beskrivelser avhvordan opprettholde standarden gjennom riktig drift og vedlikehold. Imidlertid er det flerepågående arbeider og prosjekter innenfor uu som vil ha stor betydning for ev.oppfølgingsprosjekt. I kapittel 2 refereres det til disse arbeidene.Prosjektgruppen har avgrenset sine vurderinger til å ta utgangspunkt i NS 3420-CK Skjøtselog drift av park- og landskapsanlegg, veilederen til standarden for ivaretakelse av universellutforming og Prosesskode, drifts- og vedlikeholdsstandard for kommunale veger.På grunn av opphavsrettslige forhold har vi bare gjengitt kode og titler fra NS 3420-CK. Fraprosesskodene er det gjengitt hva som er utløsende standard på de områdene som vi ansersom relevante. Det anbefales å ha dokumentasjonen tilgjengelig ved lesing av sluttrapporten.Sluttrapporten foreslår tiltak og anbefalinger som anses som nødvendige for å opprettholde entilstrekkelig uu-standard for uteområder og veger. Det foreslås også flere aktuelleoppfølgingsprosjekt med utgangspunkt i rapporten. I et eget kapittel er det gjennom bilder visten rekke gode eksempler, samt fokusert på en del konfliktpunkter.Vi takker for alle gode innspill gjennom arbeidsseminar og høringer.Prosjektgruppen, 25. november 20083 av 45

4 av 45

Innholdsfortegnelse1 Innledning....................................................................................................................................... 72 Begreper, dokumentasjon og avgrensning...................................................................................... 93 Universell utforming ved drift og vedlikehold av uteområder ..................................................... 113.1 Innledning ............................................................................................................................ 113.2 Tabell: Forslag til uu-tiltak og anbefalinger ved drift og vedlikehold av uteområder ......... 134 Universell utforming ved drift og vedlikehold av veger............................................................... 214.1 Innledning ............................................................................................................................ 214.2 Tabell: Forslag til uu-tiltak og anbefalinger ved drift og vedlikehold av veger .................. 225 Forslag til oppfølgingsprosjekter.................................................................................................. 335.1 Veilednings- eller temahefte ................................................................................................ 335.2 Kurs og opplæring................................................................................................................ 335.3 Kostnadsmessige utfordringer knyttet til uu ved drift og vedlikehold................................. 335.4 Erfaringer med gjeldende standarder ................................................................................... 335.5 IKT-løsninger....................................................................................................................... 336 Gode eksempler illustrert med bilder, samt fokus på en del konfliktpunkter............................... 356.1 Uteområder .......................................................................................................................... 356.2 Vegområder.......................................................................................................................... 405 av 45

6 av 45

1 InnledningI løpet av livet vårt – fra barnevogn til rullator, vil de fleste før eller senere ha behov for eneller annen for form tilrettelegging. Ved å gjøre det offentlige rom tilgjengelig for alle, såtilrettelegger man også for de med funksjonshemninger av ulik art, samtidig som vi unngårstigmatisering av ulike grupper.Dette er noen av de underliggende tankene og målene bak universell utforming (uu), som erett av regjeringens satsingsområder. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven trer i kraft1. januar 2009, og regjeringen vil legge fram en ny handlingsplan for økt tilgjengelighet oguniversell utforming, som støtter opp under iverksettingen av loven.PilotkommunesatsingenDet har blitt jobbet målbevisst for å dele erfaringer og øke kompetansen i forhold til uu i16 pilotkommuner, samt i ressurskommunen Kristiansand. I den forbindelse har det blitt settpå flere forskjellige prosjekter som kan lette hverdagen for mange, og rettlede kommunene ideres videre arbeid med uu. Delprosjektet Universell utforming ved drift og vedlikehold avveger og uteområder ble startet opp etter initiativ fra pilotkommunene.ProsjektorganisasjonOversikt over prosjektgruppen og referansegruppen i delprosjektet:ProsjektgruppeLeif Harald Pedersen(prosjektleder)Torbjørn Vinje(prosjektkoordinator)Terje LindlandElisabeth SchøttlerJohnny HommefossFinn ReschPål UbischHarry HallandDriftsleder, Bydrift, Tromsø kommuneRådgiver, Norsk Kommunalteknisk ForeningPlanlegger, Bydrift (veg, idrett, park og skog), Trondheim kommuneSjefslandskapsarkitekt, stabsenhet for byutvikling, Trondheim kommuneEnhetsleder, teknisk drift, Risør kommuneBygartner, Kommunalteknikk, Porsgrunn kommuneSeksjonsleder, Teknisk drift, veg, trafikk og park, Gjøvik kommuneAvdelingsleder drift/kommunalteknikk, Verdal kommuneReferansegruppeOlav NermoenRikard NilssonEgil Torodd AndersenAlf Inge HelleOle P Resen-FellieJon BergTor Jakob SmebyIvar BrennaRune ReisænenMorten DåsnesEnhetsleder, grønt, idrett og veg, Ullensaker kommuneAvdelingsleder, Ullensaker kommuneSeniorrådgiver, DeltasenteretSenioringeniør, Statens vegvesen region sør, Vest-Agder distriktSjefingeniør, Veg- og trafikkavdelingen, VegdirektoratetSenioringeniør, Teknologiavdelingen, VegdirektoratetSjefingeniør, Utbyggingsavdelingen, VegdirektoratetFagansvarlig kommunalteknisk, Teknisk forvaltning, Kongsvinger kommuneTeknisk sjef, Båtsfjord kommuneDaglig leder, Friluftsrådenes LandsforbundProsjektgruppen har mottatt mange nyttige innspill gjennom høringssvar og iarbeidsseminaret som ble arrangert, både fra enkeltpersoner i referansegruppen og fra andesom er involvert i uu. En spesiell takk til Solveig Dale, prosjektleder forpilotkommunesatsingen i Trondheim kommune.7 av 45

Resultatmål (fra prosjektplanen)Prosjektet skal beskrive følgende i sluttrapporten:1. Innspill til utarbeidelse av maler for drifts- og vedlikeholdsstandard, med uukvalitetskravpå relevante objekter og tema, herunder funksjonsevne for det enkelteobjekt.2. Gode og dårlige eksempler i kommunene (beste og verste praksis): Her har vi lagtmest vekt på de gode eksemplene, men nevner også en del konfliktpunkter.3. Forslag til oppfølgingsprosjekter.Bruk av rapportenSluttrapporten er ikke ment som et bruksdokument for driftsplanleggere/utførere. Rapportener et grunnlagsdokument som kan benyttes i aktuelle oppfølgingsprosjekt og i ev. senererevisjoner av standarder og prosesskoder.8 av 45

2 Begreper, dokumentasjon og avgrensningUteområder omfatter i denne sammenhengen parker og anlegg som er tilrettelagt for opphold,lek, aktivitet og rekreasjon, med tilhørende infrastruktur som lekeapparater,informasjonstavler, belysning, toaletter med mer. I tillegg kommer de friluftsområdene, ellerdelelementer i friluftsområder som er spesielt tilrettelagt for aktivitet og rekreasjon.Veger omfatter i denne sammenheng både vegbanen, tilliggende fortau, gang- og sykkelveg,samt tilhørende infrastruktur som belysning, trafikkskilt, lys- og lydanlegg, rasteplasser medtoaletter med mer.Det er en rekke krysningspunkter og fellesskap mellom disse to områdene, men i det viderearbeidet har vi valgt å behandle de hver for seg. Tradisjonelt er det to ulike faggrupper somhar de respektive områdene som sitt ansvar, men i praksis er det mange kommuner som ersåpass små at det er de samme personene som har begge områder. Uavhengig av organiseringog praksis, anbefales det at begge områder sees i sammenheng både i planlegging, drift ogvedlikehold. Det sikrer en mer helhetlig utforming og driftspraksis i forhold til uu.Eksisterende standarder og maler for uteområderDet finnes få standarder eller maler for utforming eller drift av uteområder. Eksisterendestandarder er NS-EN 1176-serien om lekeplassutstyr, NS-EN 1177 om lekeplassunderlag ogNS-EN 15567 om taubaner. I tillegg kommer standarder for kvalitet til plantevarer.Arbeidet med en egen standard for uu av uteområder er under arbeid i regi av Standard Norgeog Deltasenteret. Arbeidet forventes ferdigstilt om ca 2 år. I løpet av de siste årene er det ogsåutgitt en rekke veiledere som omhandler ulike aspekter ved uu av utområder.For drift og vedlikehold av uteanlegg gjelder:NS 3420-CK Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg 1Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg. Veiledning til NS 3420-CK omuniversell utformingDet finnes per dags dato ingen standard for vedlikehold av utearealer. I kommunene brukesdet mange forskjellige maler for beskrivelse av drifts- og vedlikeholdstjenester for utearealer.Kun en kommune som er representert i prosjektgruppen bruker NS 3420-CK til å beskrivedriftstjenestene sine.Prosjektgruppen har likevel valgt å ta utgangspunkt i NS 3420-CK og veilederen til NS 3420-CK, siden disse må regnes som den offisielle malen/normen for drift og skjøtsel.I tillegg til NS 3420-CK og veilederen, har prosjektgruppen også brukt/sett på Normaler fordrift av uteomhusanlegg; grøntanlegg, aktivitetsanlegg og friluftsområder i Kristiansandkommune (høringsutkast, mai 2008).1 I oktober kom NS 3420-CK i ny versjon NS 3420-Z. Prosjektgruppen har ikke hatt tid til å vurdere hva som erendret i den nye versjonen.9 av 45

Eksisterende standarder og maler for vegerKommunene har i stor grad basert sine drifts- og vedlikeholdsstandarder på veger medutgangspunkt i Statens vegvesen sine prosesskoder, samt Prosesskode, drifts- ogvedlikeholdsstandard for kommunale veger (utarbeidet av Vegforum for byer og tettsteder(VBT), utgitt som temahefte av NKF i 1995). Prosesskoden for kommunale veger er underrevisjon i regi av VBT, og de vil benytte denne sluttrapporten som grunnlag for å sikre at uublir innarbeidet i en ny gjeldende standard.Andre arbeider/dokumentasjonFor tiden pågår det også arbeid med nye standarder i regi av Standard Norge og Deltasenteret:Universell utforming av byggverk/boliger og tilliggende uteområderUniversell utforming av uteområderAktuelle håndbøker i Statens vegvesen som har fått med seg uu er:HB 017 Veg- og gateutformingHB 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg.HB 270 GangfeltkriterierDet vil i løpet av om lag ett år komme ytterligere to håndbøker fra Statens vegvesen som vilvære viktige for arbeidet med uu – en revidert HB 111-standard 2 for drift og vedlikehold avveger, og en håndbok i uu generelt.De nye standardene fra Standard Norge og Deltasenteret, og de nye/reviderte håndbøkene fraStatens vegvesen, vil være sentrale i ev. oppfølgingsprosjekt. Det er viktig at alle ledd,planleggere, drift- og vedlikeholdspersonell, samt andre aktører/entreprenører, har sammeoppfatning om hva som ligger i uu-drift og vedlikehold.AvgrensningAnnen dokumentasjon innen uu generelt er svært omfattende, men det finnes lite omdriftsrutiner direkte tilknyttet uu. I hovedsak blir de fysiske forhold/krav beskrevet i detaljunder prosjekteringen, mens tiltak for å opprettholde funksjonen ikke har hatt samme fokus.For at oppgaven skulle bli håndterbar innen den relativt korte tidsfristen, har vi tattutgangspunkt i:NS 3420-CK Skjøtsel og drift av park- og landskapsanleggSkjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg. Veiledning til NS 3420-CK omuniversell utformingProsesskode, drifts- og vedlikeholdsstandard for kommunale vegerProsjektgruppen har vurdert gjeldende tekst opp mot hva den anser som minimumskrav for åopprettholde tilstrekkelig uu-funksjon.2 HB 111 blir redigert iht. rapporten: ”Forslag til felles funksjonskrav for drift og vedlikehold av veg”, datert juni2006 (delprosjekt under GNA - Gemensam Nordisk Anleggningsmarknad). Forslaget benyttes som grunnlag vedde respektive lands revisjoner av spesifikasjoner for drift og vedlikehold av veg. Implementering skal skje ihenhold til det enkelte lands egne planer for revisjon av spesifikasjonene for drift og vedlikehold. Ansvar forkoordinering er Statens vegvesen, Norge. I revidert HB 111 vil standardbeskrivelsen for grusveg og vinterdriftbli endret vesentlig, men dette har ikke fått sin endelige form ennå. Statens vegvesen planlegger høring i februar2009.10 av 45

3 Universell utforming ved drift og vedlikehold avuteområder3.1 InnledningUteområder omfatter i denne sammenhengen parker og anlegg som er tilrettelagt for opphold,lek, aktivitet og rekreasjon, med tilhørende infrastruktur som lekeapparater,informasjonstavler, belysning, toaletter med mer. I tillegg kommer de friluftsområdene, ellerdelelementer i friluftsområder som er spesielt tilrettelagt for aktivitet og rekreasjon.Utgangspunktet for alle driftsanbefalinger er at uteområdene allerede er utformet i henhold tilprinsippet om uu. En beskrivelse av utforming for å tilfredsstille kravet om uu inngår derforikke i arbeidet.Veiledning til NS 3420-CK om universell utformingVeilederen tar utgangspunkt i at områdene som skal driftes allerede er utformet i henhold tilprinsippet om uu. Driftsanbefalingene i veilederen er ment for å opprettholde dennefunksjonaliteten. I veilederen gis det en god oppsummering av hvilke behov ulike nedsattefunksjonshemninger kan utløse. I beskrivelsen av skjøtsels- og driftstiltakene gis det mangegode innspill og illustrative og gode forklaringer på hvordan uu kan ivaretas gjennom driftsogskjøtselstiltak.Det som savnes i veilederen er henvisninger til hvordan lesbarhet/synlighet kan opprettholdes,dvs. spesielt fokus på å opprettholde farger og kontraster.Videre savnes ved beskrivelsen av de ulike skjøtsels- og driftstiltakene henvisninger/forslagtil tiltak for å ivareta de hørselshemmedes behov (siktlinjer, støydemping/utilsiktet lyd), ogdelvis også de synshemmedes/orienteringshemmedes behov (bla farger og kontraster og godakustikk).Det savnes anbefalinger for intervaller, tidsfrister for kontroller og frister for nødvendigeutbedringer. Et innspill fra referansegruppen foreslår en inndeling i to hovedgrupper avkontrollrutiner:1. Årlig sjekk: Gjelder all skilting og merking, kontrastfarger, rekkverk, ledelinjesystem2. Ukentlig sjekk: Eksempelvis alle overganger på turveier der det er fare for atutvasking gjør at høydeforskjeller blir for storeI kapittel 6 Drift av lekeplasser (CK4) henvises til et skjerpet lovverk ”som regulerer driftenav lekeplasser”. Det savnes henvisning til hvilke lover det siktes til.NS 3420-CK Skjøtsel og drift av park- og landskapsanleggNS 3420-CK Skjøtsel og drift av park- og landskapsanlegg angir få kvalitetsstandarder(kun for plen, grasbakker, busker og trær). Den gir ingen/få føringer om hvilke driftsoperasjonersom bør utføres, og når/hvor ofte de bør utføres (utløsende standarder).Når standard for uu av utearealer er på plass vil det være enklere å innarbeide mer konkreteanbefalinger for drift av park- og landskapsanlegg. Da bør en forsøke å definere spesifikkekvalitetsstandarder og utløsende standarder for drift av de anleggene/elementene som skalholde universell standard.11 av 45

Prosjektgruppen anbefaler at:Kvalitetsstandarder/funksjonskrav innarbeides i alle poster, med henvisning at detgjelder kun/i alle fall for områder/elementer tilrettelagt etter prinsippet om uu.Anbefalingene fra veilederen innarbeides som standard/krav i NS 3420-CK – medhenvisning at de gjelder for definerte områder/delelementer som skal holde universellstandard.Driftsstandarder for uu-områder er veldig eksakte.Intervaller og eventuell tidspunkter for kontroll innarbeides i standarden. Siden ogsåsmå avvik vesentlig kan redusere tilgjengeligheten for funksjonshemmede, børintervallene være hyppige i uu-områder.Frister for eventuell utbedring av skader/avvik innarbeides i standarden. Siden ogsåsmå avvik kan redusere tilgjengeligheten vesentlig for funksjonshemmede børfristene være strenge for uu-områder.Det vurderes om vedlikehold bør innarbeides i NS 3420-CK, alternativt om det børlages en egen standard for vedlikehold av park- og landskapsanlegg med fokus på uu.12 av 45

3.2 Tabell: Forslag til uu-tiltak og anbefalinger ved drift og vedlikehold av uteområderTabellen uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområder, er utarbeidet i forhold til NS 3420-CK Skjøtsel og drift av park- oglandskapsanlegg (se fotnote 1, side 9), og veiledningen til NS 3420-CK om universell utforming. Listen med forslag til tiltak og anbefalinger erikke uttømmende. Rapporten må betraktes som innspill til en senere revisjon av standarden og ev. veilederen.Prosjektgruppen har gått gjennom alle driftsoperasjoner. Et tilfelle som vi kom over, der utførelse av en driftsoppgave med bevisst fokus påuniversell utforming kan heve områdets tilgjengelighet, er brøyting av stier og plasser. Brøytekanter kan brukes som naturlige ledelinjer, ogdermed bidra til å forbedre tilgjengeligheten til et område/anlegg, som i utgangspunktet ikke er utformet etter prinsippet om uu. Dersom det viserseg at også andre driftsoppgaver kan utføres på en måte som hever anleggets/elementets tilgjengelighet, bør disse beskrives særskilt vedrevidering av NS 3420-CK eller veilederen til standarden.På grunn av opphavsrettslige forhold har vi bare gjengitt koder og titler fra NS 3420-CK og veilederen. Det anbefales å ha begge dissetilgjengelig under lesning.Der hvor det står ’OK’ under ’Forslag til tiltak/anbefalinger’ og/eller under ’Kommentarer’, mener prosjektgruppen at gjeldende standard ertilstrekkelig.En generell anbefaling er at hyppighet for ettersyn av elementer og utstyr bør tilpasses slitasje og bruk. På steder hvor gress skal klippes, kan detvære gunstig å ta ettersyn samtidig.Kode istandarduu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområderGjeldende standard/behov NS 3420-CK Forslag til tiltak/anbefalinger KommentarerA) = Anbefalingene i veiledningen til NS3420-CK bør innarbeides i standardenCK1 Skjøtsel av naturområderCK 11 Skjøtsel av skog Områder som skal holde universell utformingsstandard,kontrolleres årlig for eventuelle farlige forhold.Gangveiene som vanligvis har dekke av asfalt ellerhardpakket knust grus, må jevnlig ettersees slik atunderlaget til enhver tid er slett og uten søkk eller hull.Vegetasjon som vokser ut i gangveien må fjernes, sjekkesmin. 2 ganger pr. sesong.Merking og naturlige ledelinjer må jevnlig ettersees slik at13 av 45

Kode istandarduu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområderGjeldende standard/behov NS 3420-CK Forslag til tiltak/anbefalinger KommentarerA) = Anbefalingene i veiledningen til NS3420-CK bør innarbeides i standardendisse alltid fungerer best mulig etter sin hensikt.Sittende funksjonshemmede skal sikres utsikt påutsiktsplasser ved å fjerne uønsket vegetasjon.CK 12 Skjøtsel av impediment OKCK 13 Skjøtsel av ferskvann og våtmark Kanter og elvebredder skal være i god standKontroll utføres årlig.CK 14 Skjøtsel av strandarealer Sandarealene under vann skal, hvis det er behov, etterfyllesmed sand som er fast å trå på og er fri for svevepartikler min.en gang pr.år.Ramper og badebrygger for bevegelseshemmede skalettersees samtidig med øvrige vedlikeholdsarbeider påområdet. Der samme gjelder ved ettersyn pårekkverk og stoppkant på brygger. Jo større bruksfrekvens,jo oftere ettersyn.Før badesesongen ryddes strender og badeplasser for størresteiner og gjenstander.Vegetasjonen kontrolleres årlig, tiltak iverksettesregelmessig.CK 2 Skjøtsel av grasareal, urter, busker og trærCK 21 Skjøtsel av plen Gressplen med universell utformingsstandard skal ha optimaljevnhet i overflate. Overflatevann må hurtig dreneres bort.Slike gressplener skal derfor vedlikeholdes etter høyestekvalitetskrav, avklipp skal samles opp. Gressarealene skalforan hver sesong dypluftes og påføres sand. Kantskjæringskal utføres slik at ledelinjer holdes åpne.Forøvrig vises det tilveiledningen til NS 3420-CKom uuCK 22 Skjøtsel av grasbakkerCK 23 Skjøtsel av utplantingsplanter Planting i bed: Kanter skal ha jevn og presis linjeføring. Forøvrig vises det tilveiledningen til NS 3420-CKom uuCK 24 Skjøtsel av stauder Kanter som er ledelinjer skal ha jevn og presis linjeføringCK 25 Skjøtsel av busker Kvister og villskudd som stikker ut i gangarealene skalfjernes. Beskjæring skal sikre merking og ledelinjer slik atledelinjen opprettholdes. Kvist og greiner som dekker overAnbefalingene fra veiledningentil NS 3420-CK er innarbeidet14 av 45

Kode istandarduu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområderGjeldende standard/behov NS 3420-CK Forslag til tiltak/anbefalinger KommentarerA) = Anbefalingene i veiledningen til NS3420-CK bør innarbeides i standardenskilt og belysningsarmaturer fjernes. Frihøyde 2,25 m.Buskplanting/hekk som fungerer som naturlig ledelinje ogakustisk ledelinje skal ha tett bladverk.CK 26 Skjøtsel av roser Kanter som er ledelinjer skal ha jevn og presis linjeføring. A)CK 27 Skjøtsel av trær Grener og kvist må ikke stikke ut i gangarealene. Alle trær A)skal være oppstammet til min. 2,25 m.Trær som dekker for belysning skal beskjæres.CK 3 Drift gang og kjørearealerCK 31 Maskinell brøytingSpesifikasjoner av type vei og dekke vises det tilA)CK 32CK 33CK 34CK 35tabell CK 3:1 og CK 3:2Håndrydding av snøSpesifikasjoner av type vei og dekke vises det tiltabell CK 3:1 og CK 3:2Strøing, saltingSpesifikasjoner av type vei og dekke vises det tiltabell CK 3:1 og CK 3:2EttersynSpesifikasjoner av type vei og dekke vises det tiltabell CK 3:1 og CK 3:2LøvhåndteringSpesifikasjoner av type vei og dekke vises det tiltabell CK 3:1 og CK 3:2A)Definer utløsende standard.A)Definer utløsende standardAvvik sikres omgående. A)Definer intervaller for kontrollog frister for utbedringA)Definer ev. utløsende standardCK 36Fjerning av ugrasSpesifikasjoner av type vei og dekke vises det tiltabell CK 3:1 og CK 3:2A)Definer utløsende standardCK 37Planering og avrettingSpesifikasjoner av type vei og dekke vises det tiltabell CK 3:1 og CK 3:2A)Definer utløsende standard.CK 38 Støvdemping Definer utløsende standard.15 av 45

uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområderKode istandardGjeldende standard/behov NS 3420-CK Forslag til tiltak/anbefalinger KommentarerA) = Anbefalingene i veiledningen til NS3420-CK bør innarbeides i standardenSpesifikasjoner av type vei og dekke vises det tiltabell CK 3:1 og CK 3:2Forrigeversjon avNS 3420-CKinneholdtCK 39 derdisseområdeneble omtalt.Områdeneer nåinnarbeideti andrepunkter iden sisteNS, menprosjektgruppenerusikker påom det ertilstrekkeligivaretatt,og lar detderfor ståpå dennemåten.Drift av trapperDrift av grusdekker (sommerdrift)Trappen skal holdes ukentlig ren for løv og avfall.Trappedekket som kan være i naturstein, betong eller treskal samtidig kontrolleres for ev. skader. Skader må sikresomgående. Løse heller/ bord skal ikke forekomme.Rekkverket skal til enhver tid stå godt forankret tilundergrunnen.Grusdekket skal vedlikeholdes etter høyeste kvalitetsklasse.Naturlige ledelinjer skal holdes frie for løv og annet avfall.Definere frist for utbedringerdefiner utløsende standard forsnørydding.A)Belegg og kanter kontrolleres årlig.Definer antall og tidspunkt.Kantklipping.Drift av asfaltdekker (sommerdrift)Asfaltdekket skal vedlikeholdes etter standardens høyestekvalitetsklasse.Dekket skal ukentlig renholdes for løv og annet avfall.Ledelinjer og annen merking skal til enhver tid holdes frie ogA)Definer frist for utbedring.intakte.Hull og sprekker i overflaten sikres omgående.Belegg og kanter kontrolleres årlig.Drift av dekker med belegningsstein, brostein ogheller (sommerdrift)Dekket av belegningsstein, brostein og heller vedlikeholdesetter standardens høyeste kvalitetsklasse. Dekket skalukentlig holdes rent for løv og annet avfall. Skader i beleggetskal sikres omgående.Belegg og kanter kontrolleres årlig.A).Definer frist for utbedringVinterdrift av veier og plasser Definer utløsende standard forsnøbrøyting/strøing.A)CK 4 Drift av lekeplassCK 41 Drift av hele lekeplassarealer Markering for svaksynte med kontrastfarge tilbakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold tilDefiner frekvens for ettersyn/kontroll og frister for utbedring/16 av 45

Kode istandarduu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområderGjeldende standard/behov NS 3420-CK Forslag til tiltak/anbefalinger KommentarerA) = Anbefalingene i veiledningen til NS3420-CK bør innarbeides i standardenettersynsprogram.utskifting.CK 42 Drift av sandkasser Definer frekvens for ettersyn/kontroll, frister for utbedringCK 43 Drift av fallunderlag Skader på fallunderlag repareres omgående. Definer frekvens for ettersyn/kontroll og frister for utskifting/utbedringCK 5 Drift av utstyr installasjoner og konstruksjonerCK 51 Drift av utstyr Utstyr må ikke plasseres slik at de er til hinder eller fare forsynshemmede. De må ikke plasseres i ferdselsarealer ogledelinjer.Markering for svaksynte med kontrastfarge tilbakgrunnsfarge sjekkes og friskes opp i henhold tilettersynsprogramCK 51:1 Benker, benk m/ bord Feil skader og mangler sikres umiddelbart. Ved behov forutskifting velges benk/ benkebord som er universelt utformet.Markering for svaksynte med kontrastfarge tilbakgrunnsfarge sjekkes og friskes opp.CK 51::2Plantebeholder, trebeskyttere, klatrestativ forplanterUtstyret skal alltid være i orden. Ødelagt utstyr fjernes så fortsom mulig. Markering for svaksynte med kontrastfarge tilbakgrunnsfarge sjekkes og friskes opp.CK 51:3 Kunstverk OKCK 51:4 Stolper, flaggstenger, sykkelstativ Utstyret skal alltid være i orden. Ødelagt/ skadet utstyr somikke kan repareres rimelig enkelt på stedet fjernes så snartsom mulig.Markering for svaksynte med kontrastfarge tilbakgrunnsfarge sjekkes og friskes opp.A) for de punktene som eraktuelle i en eventuelltjenestebeskrivelse. Definerfrekvens for ettersyn/kontrollDefiner intervall for ettersyn ogfrist for utbedringer (så snartsom mulig).A)Definer intervall for ettersyn ogfrister for utbedring.Definer intervall for ettersyn/kontroll og frister for utbedring.Definer utløsende standard.CK 51:5 Avfallsbeholdere Avfallsbeholdere skal være i orden. Definer intervall for ettersyn/kontroll og frister for utbedring/utskifting.CK 51:6 Skilt, tavler, monter, speil, monitor Skilt, monitor, tavler skal være i orden, med oppdatertinformasjon. Oppdatering og overflatebehandling sjekkesårlig og ev. tiltak iverksettes.Tagging og ev. reparasjoner etter skadeverk utføresA)Definer frekvens for ettersyn/kontroll og frister for utbedring/utskifting.17 av 45

Kode istandardCK 51:7uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområderGjeldende standard/behov NS 3420-CK Forslag til tiltak/anbefalinger KommentarerA) = Anbefalingene i veiledningen til NS3420-CK bør innarbeides i standardenUtstyr for vannaktivitet, flytebrygge, stupebrett,boye, flyttbar rampeløpende.Markering for svaksynte med kontrastfarge tilbakgrunnsfarge sjekkes og friskes opp.Utstyr skal være i orden. Farlige feil utbedres umiddelbart.Markering for svaksynte med kontrastfarge tilbakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold tilettersynsprogram.CK 52 Drift av installasjoner Markering for svaksynte med kontrastfarge tilbakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold tilettersynsprogram.CK 52:1 Gjerde, rekkverk, håndløper, pullerter Utstyret skal alltid være i orden.Markering for svaksynte med kontrastfarge tilbakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold tilettersynsprogram.Ved utskifting av håndløpere velges universell utformedehåndløpere.CK 52::2 Snøskjerm, støyskjerm Markering for svaksynte med kontrastfarge tilbakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold tilettersynsprogram.Skader på støyskjerm, som gir uønsket lyd, utbedres innenrimelig tid.CK 52:3 Kjøreport, gangport, veibom, trafikksluse Porter og bommer, med ev. tilbehør, skal være i orden. Årligkontroll og ev. utbedringstiltak av overflatebehandlingen,Funksjonsfeil, tagging og ev. andre skader repareresfortløpende. Markering for svaksynte med kontrastfarge tilbakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold tilettersynsprogram.A)Definer frekvens for ettersyn/kontroll og frister for utbedring/utskifting. Definer utløsendestandard.A) i tjenestebeskrivelseA)Definer frekvens for ettersyn/kontroll og frister for utbedring/utskifting.Definer frekvens for ettersyn/kontroll og frister for utbedring/utskifting..Definer frekvens for ettersyn/kontroll og frister for utbedring/utskifting.CK 52:4Overvannsanlegg, stikkrenner, sluk, fontene mm Anlegg skal kontrolleres og rengjøres i definerte intervaller,særlig om høsten og vinteren.A)Definer frekvens for ettersyn/kontroll og frister for utbedring/utskifting.18 av 45

Kode istandarduu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområderGjeldende standard/behov NS 3420-CK Forslag til tiltak/anbefalinger KommentarerA) = Anbefalingene i veiledningen til NS3420-CK bør innarbeides i standardenCK 52:5 Automatisk vanningsanlegg,sommervannsledning, snøsmelteanleggAnleggene skal kontrolleres i god tid før sesongstart, ogreparasjoner utføres fortløpende.CK 52:7 Belysningselement Ved ettersyn av og drift av belysningsanlegg er det viktig atlyskilder skiftes til rett tid, og at de har den riktige lysstyrkensom er tiltenkt for utebelysningen. God belysning er en viktigforutsetning for at brukerne av uteanlegget skal føle segtrygge, og at spesielt brukere med synshemming og kognitivsvikt skal kunne orientere seg. Feil, mangler og avvik, ellerskadet lysarmatur som må skiftes skal varsles eier.Når 2-5 lamper etter hverandre er slukket skal dette utbedresi løpet av 1 uke. Ved flere enn 5 lamper skal feil væreundersøkt og om mulig utbedret innen 2 dager.A)Definer frekvens for ettersyn/kontroll og frister for utbedring/utskifting.Se også prosesskode 76.3Gatelys i tabellen for uu-tiltakog behov ved drift ogvedlikehold av vegområder.Vurdere felles ordlyd.CK Annen type installasjon. Må spesifiseres OK52:1.99CK 53 Drift av konstruksjoner A) for de punktene som eraktuelle i en eventuelltjenestebeskrivelseCK 53:1 Bro-, brygge-, rampe-, plattform-,trappekonstruksjon, boder, skur, letak, veggerKonstruksjonen skal være sikker og fremstå vedlikeholdt. ,Tagging fjernes omgående.Markering for svaksynte med kontrastfarge tilbakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp i henhold tilettersynsprogram.A)Definer frekvens for ettersyn/kontroll og frister for utbedring/utskiftingCK 53:2 Murer og kanter Murer og kanter skal være sikker og fremstå velholdt, derdisse er eksponert mot publikum.Tagging fjernes.Definer frekvens for ettersyn/kontroll og frister for utbedring/utskifting/ fjerning av taggingCK 53:3 Dammer, bassenger, fontener, kanaler Definer frekvens for ettersyn/kontroll og frister for utbedring/utskiftingCK 53.9 Annen type konstruksjon. Må spesifiseres OK19 av 45

Kode istandarduu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av uteområderGjeldende standard/behov NS 3420-CK Forslag til tiltak/anbefalinger KommentarerA) = Anbefalingene i veiledningen til NS3420-CK bør innarbeides i standardenCK 6 Avfallshåndtering A)Definer frekvens for tømming,ettersyn/ kontroll og frister forutbedring/ utskiftingCK 61 Rydding av avfall A)Definer frekvens ogdriftssesongCK 62 Tømming av avfall Markering av avfallsbeholdere for svaksynte medkontrastfarge til bakgrunnsfarge kontrolleres og friskes opp ihenhold til ettersynsprogramA)Definer frekvens ogdriftssesongCK 7 Renhold av park- og landskapsanlegg A)Definer frekvens ogdriftssesongCK 8 Intensjonsbeskrivelse for skjøtsel og drift OK20 av 45

4 Universell utforming ved drift og vedlikehold av veger4.1 InnledningVeger omfatter i denne sammenheng både vegbanen, tilliggende fortau, gang- og sykkelveg,samt tilhørende infrastruktur som belysning, trafikkskilt, lys- og lydanlegg, rasteplasser medtoaletter med mer.Utgangspunktet for alle driftsanbefalinger er at vegene allerede er utformet i henhold tilprinsippet om uu. En beskrivelse av utforming for å tilfredsstille kravet om uu inngår derforikke i arbeidet.21 av 45

4.2 Tabell: Forslag til uu-tiltak og anbefalinger ved drift og vedlikehold av vegerTabellen er utarbeidet i forhold til Prosesskode, drifts- og vedlikeholdsstandard for kommunale veger.Der hvor det står OK under Forslag til tiltak/anbefalinger og/eller under Kommentarer, mener prosjektgruppen at gjeldende standard ertiltrekkelig.uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområderKode istandardGjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer61 Grusdekker Standarden for grusveger kanbeskrives ved jevnhet ogstøvforhold. Det er dissefaktorene, eller enkombinasjon av dem, somforårsaker tiltak til høvling ogstøvbinding.61.1 Lapping og høvlingAnbefaler at dagens standardpå jevnhet blir revidert.Kanskje ikke et uu-tiltak?Utløsende standard for jevnhet:På veger med fartsgrense 50 km/t og høyereskal det lappes eller høvles innen 1 uke nårfarten må senkes mer enn 20 km/t i forhold tilnormal kjørefart. Hvis klimatiske forhold gjør athøvling ikke kan utføres innen fristen, skal tiltaketutføres så snart forholdene tilsier dette.Grusdekker skal ha tverrfall som sikrer godavrenning.Vegen skal være komfortabel å kjøre på. Vegdekket skal gifølelsen av et jevnt underlag som gir komfortabel kjøring medsikkert veggrep.Vil gjerne ha innspill på annenformulering. Her foretar manseg vel i praksis en visuellinspeksjon. Det ersannsynligvis få kommunersom benytter utløsendestandard?Bør dette vurderes som et uutiltak?22 av 45

uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområderKode istandardGjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer61.3 StøvbindingUtløsende standard for støvforhold:Det skal foretas støvdemping om våren nårforholdene ligger best til rette for dette.Støvdemping sommer og høst foretas etterfølgende krav: Tiltak å sette i verk når en ikke serbakenforliggende kjøretøy ved normal kjørefartog avstand.På lite trafikkerte veger uten randbebyggelse ogutenfor tettbygd strøk kan kravet til støvdempingreduseres noe.Vegen skal ikke støve.Utløsende standard her blir velikke praktisert i mangekommuner antar vi.Det er etter vår vurdering heltunødvendig at grusvegerstøver. Det er god økonomi igod støvbinding.Anser dette som et uu-tiltak.Ønsker innspill på annenformulering.61.6 Oppgrusing OK Kan ikke se dette som et uutiltakså lenge prosess 61.1 eroppfylt.62-68 Faste dekker62.1 Lapping reparasjon62.2 Flatelapping med høvel og utlegger62.3 Forsegling av fuger og sprekkerOKOKOKKommentarer:Når grusdekket blir tynnereenn 5 cm hjulspor ellerskulder, skal det påføres knustgrus eller fjell med maksimalkornstørrelse 18 med mer (Deter mye bedre med 0-16).Bør disse tre punktenevurderes som uu-tiltak?23 av 45

uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområderKode istandardGjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer62 Drift av faste dekkerUtløsende standard:Hull som kan representere en fare for trafikanterog kjøretøy, skal merkes omgående ogrepareres snarest og senest i løpet av 2 dager.Hull som ikke er direkte trafikkfarlige, skalrepareres i løpet av:Veg kategori TidsfristSamlever 2 ukerAtkomstveg 5 ukerUtløsende standard for sprekker:Sprekker som er over 10 mm, må fuges68 Fortau og skuldreUtløsende standard:Hull som kan representere en fare for trafikanterog kjøretøy, skal merkes omgående ogrepareres snarest og senest i løpet av 2 dager.Hull i fast dekke på skuldre, fortau og gangbanersom ikke er direkte trafikkfarlige, skal repareresinnen 3 uker.På gang- og sykkelbaner aksepteres ikkeujevnheter større enn 3 cm, målt med 2 mrettholt. Vanndammer på fortau/gangbane måikke under noen omstendighet dekke mer ennhalve dekkbredden. På fortau og gang/sykkelvegmå sprekker som er over 10 mm brede, fuges.OKOKDet skal ikke forekomme hull i belegget (ene).Det skal ikke forekomme vanndammer.Bør dette vurderes som et uutiltak?Bør dette vurderes som et uutiltak?Standarden på fortau ermange steder alt for dårlig.Fortau bygges ofte med fordårlig underbygging. Det erheller ikke tatt hensyn tilavrenning mange steder. Detbør være helt unødvendig åbygge fortau/gangbane slik atdet blir vanndammer.I mange byer gårtakrenneutkast rett på fortau.Dette bør ikke tillates.24 av 45

uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområderKode istandardGjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarer71 Drift og vedlikehold av konstruksjoner71.1 Støttemurer71.2 TrapperAnses ikke som uu-tiltakUtløsende standard for trapper:Trappeheller skal ligge fast. Løse heller sikreseller utbedres omgående.74 Støyskjermer og leskur74.1 Støyskjermer74.2 LeskurUtløsende standard:Skader som kan representere fare for publikum,skal utbedres innen 3 dager. Andre skader skalutbedres innen 1 måned75 Kantstein og rekkverk (mot kjørende trafikk)75.7 Reparasjon av kantsteinUtløsende standard:All kantstein skal være minimum 5 cm og sittefast. Ved gangfelt skal kantsteinhøydenreduseres i en bredde på 1-1,5 m. Detaksepteres høyde opp til 2 cm i dette feltet førtiltak igangsettes.Kantstein som kommer ut av stilling skalOKSkader som kan representere fare for publikum skal merkesomgående og repareres snarest.Kan benytte håndbok 232Tilrettelegging forkollektivtransport på veg.Antagelig blir kantstein bruktsom ledelinjer uten at vegeierer klar over dette. Det er derforviktig at kantstein uansett hvorden er holder rimelig godstandard.Det kan være viktig at området(ene) sikres før reparasjon,hvis det kan oppståtrafikkfarlige situasjoner.25 av 45

uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområderKode istandardGjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarerrepareres senest i løpet av 1 mnd. Ivinterhalvåret skal løse kantstein fjernes.Reparasjon utføres snarest mulig om våren.Løse/skadde kantstein skal repareres innen en uke. snarest.75.8 Reparasjon og vedlikehold av rekkverkUtløsende standard:Skadet rekkverk som kan representeretrafikkfare, skal merkes omgående og repareresinnen 3 dager.Brukkne stolper skal skiftes ut og løse stolperskal festes senest innen 1 uke. Om vinteren måutbedring skje så snart det er praktisk mulig.Rekkverket skal utbedres når en utbøyning ettersetning eller påkjørsel er mer enn 20 cm.Høyden skal justeres når gjenværende høydemellom kjørekanten og topp av skinne er mindreenn 50 cm.Avvik ut over standardens krav for utbøyning oghøyde skal utbedres innen 6 måneder og før 1.november.76 Skilt, trafikklys, gatelys, el. installasjoner, gjerderog kantstolper, oppmerking76.1 Nyoppsetting og utskifting av skilter ogkantstolper.Skadet rekkverk skal sikres umiddelbart og repareres innen 3dager. Midlertidige sikringstiltak skal gjennomføresumiddelbart.OKRekkverk blir nok ofte benyttetsom ledelinje uten at vegeierer klar over dette. Bør holderimelig god kvalitetsstandard.Det er viktigste her er vel atskadestedet blir merketumiddelbart og skikkelig førutbedring kan foretas.Plassering av skilt ogkantstolper bør kommenteres.26 av 45

uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområderKode istandardGjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger KommentarerUtløsende standard:Skilt skal normalt leses på minst 50 m avstand.Skilt som er synlig skjeve, skal utbedres i løpetav to måneder. Skilt som er borte eller ikke kanleses, skal utbedres senest i løpet av en uke.Ved skilt som har stor trafikksikkerhetsmessigbetydning, skal tiltak iverksettes umiddelbart.Øvrige skilt som ikke tilfredsstiller kravene tillesbarhet, skal skiftes innen 1. oktober. Omvinteren kostes snø av skilt etter avsluttetbrøyting/snøvær, se prosess 92.76.2 TrafikklysUtløsende standard:Trafikklys som er ute av drift skal settes i driftigjen innen et døgn. Pærer som er slukket, skalskiftes straks man oppdager det. Stolper oglyshoder skal være rette.76.3 GatelysUtløsende standard:Enkeltlamper som er slukket, skal skiftes ut iløpet av en måned. Når en lampe skiftes, skaløvrige mørke pærer i samme kurs skiftessamtidig. Systematisk pæreskift skal foretas nårgjennomsnittlig lysstyrke er sunket til 70 % avnormal lysstyrke for armaturtypen. Når 2-5lamper etter hverandre er slukket, skal feilutbedres i løpet av en uke. Hvis mer enn 5+ 200 meter i 80 soneDefekt lydsignal skal repareres umiddelbart.Periodisk pæreskift hvert 4 år (ellers anses standarden sombra nok).Enkeltlamper med stor trafikksikkerhetsmessig betydningskiftes så snart som mulig.Slukte lamper for fotgjengeroverganger repareres innen 2dager.Se også CK 52:7 i tabellen for uu-tiltak og behov ved drift ogvedlikehold av uteområder. Vurdere felles ordlyd.Her er kommunene nødt til åbenytte normerte skilt.Revidert standard bør ha medlyd. Viktig uu-tiltak.Stikkordet er forbyggendevedlikehold.Det anbefales periodiskpæreskift hvert 4. år. Behovetfor måling av lysstyrken fallerda bort. Ved en slik ordning vilbehovet for utskifting avenkeltlamper reduseres sterkt.Det antas at vedlikeholdsutgifteneikke vil øke ved enslik ordning..Responstider bør deles inn imomentan, 1 dag, 1 uke og 127 av 45

uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområderKode istandardGjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarerlamper etter hverandre er slukket, skal feil væreundersøkt og, om mulig, utbedres innen 2 dager.I belyste underganger skal minst annenhverlampe lyse.76.4 Elektriske installasjoner og nødutstyr itunnelerUtløsende standard:OKmåned. Responstidenebestemmes av antalllyspunkter som har falt ut(under 3, over 3 og en helsone), fart (over/under 50),status (gangfelt/kryss ellerannet), sentrum eller utkanttidsrom (sommer eller langfri(jule- og påskeferie).Pærer som er slukket, skal skiftes i løpet av enmåned. Systematisk pæreskift skal foretas nårgjennomsnittlig lysstyrke er sunket til 70 % avnormal lysstyrke for armaturtypen.76.6 Ferister OK76.7 OppmerkingUtløsende standard:Minst 50 % av fotgjengerfelt, stopplinjer, piler ogannen spesiell oppmerking for trafikkregulering,skal være synlig. I barmarksesongen skal minst50 % av langsgående oppmerking i synsfeltetvære synlig.Etter avsluttende dekkefornyelse skal alloppmerking være utført senest, eller innen 3uker, eller innen 1 uke ved dekkelegging etter 1.På snø og isfrie veger skal minst 80 % av all oppmerkingvære synlig.OKKravene bør skjerpes.Foreslår ikke å benytteuttrykket ”barmarksesongen”.Åpne for ytterligere skjerpingav kravene.28 av 45

uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområderKode istandardGjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger KommentarerTaktile ledelinjer og indikatorerUtløsende standard:Minst 90 % av oppmerkingen skal være synlig.Mønstre skal være minst 1 cm.Lydindikatorer skal fungere til enhver tid.Overflater skal holdes sklisikreNår drift og vedlikeholdsstandardenble utarbeidet varikke dette tema. Vi har derforlagt inn et forslag til drøfting.Varselindikatorer/taktile heller inedsenkningsarealet skaldriftes slik at uu-funksjonenivaretas.Det bør drøftes om egnevedlikeholdsplaner i uuområder/innretningerkanvære hensiktsmessig.77 Plener, grøntarealer, skråninger, kantslått ogkrattryddingOK79 Renhold79.7 Fjerning av søppel OK79.8 feiing og spyling OK87 Bruer og underganger87.1 Drift av vegbruer OK87.2 Utbedring av vegbruer OK87.3 Drift og vedlikehold av underganger OK88 KaierØke standarden påforebyggende vedlikehold?NS 3420-CK med veileder kanmed fordel benyttes her.Utløsende standard:OKSikkerhetsutstyr skal være montert og godtmerket. Ved skade eller tyveri av utstyr skal nytt29 av 45

uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområderKode istandardGjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger Kommentarerutstyr monteres omgående.92 Brøyting og snørydding92.1 Snøbrøyting på gater og vegerUtløsende standard:Brøyting settes i gang ut fra verdiene i tabellenunder:VegtypeStandardkravSamleveg5 cm våt/10 cm tørrAdkomstvegGang-/sykkelveg/gågate8 cm våt/15 cm tørrBrøytes sammen medtilstøtende vegOK for samleveg og adkomstveg.Utløsende snømengde 3 cm for gang-/sykkelveg/gågate/-fortau.For gang-/sykkelveg/gågate/-fortau anbefales det atutløsende snømengde settestil 3 cm. Ev. kan en definere”uu-områder” hvor standardenbør være høyere enn påresten av vegnettet.Vi foreslår imidlertid atbrøyting ikke er uu-område ogat en skjerping her skjer vedrevisjon av standarden.92.4 Snø- og isrydding av plasser OK92.5 Bortkjøring av snø OK93 Strøing93.1 Strøing med sandGang-/sykkelveg/gågateUtløsende standard, strøing med sand:Dersom friksjonsforholdene hindre normaltvinterutrustede biler å komme opp bakker etc,skal det strøs. (Friksjonskoeffisient underca.0,25). Strøing utføres som punktstrøing ivanskelige stigninger, kurver og mot vegkryss.Det må på forhånd bestemmes hvilke partier aven vegstrekning som skal strøs.Fortau/gangbane skal strøs så godt atfotgjengere ikke velger å gå i kjørebanen.Glatt gang-/sykkelveg/gågate/fortau skal ikke forekomme.Det er få kommuner sommåler friksjonskoeffisienter. Ipraksis foretas det en visuellbedømning av forholdene.Her vil vel ogsåpolitivedtektene påbygårdeiere å strø/rydde påfortau i sentrum.Ev. kan en her benytte Statensvegvesens standard med enfriksjonskoeffisient på mindreenn 0,30.30 av 45

uu-tiltak og behov ved drift og vedlikehold av vegområderKode istandardGjeldende standard/behov Forslag til tiltak/anbefalinger KommentarerStrøing skal også utføres på busslommer ogferjekaier. Når friksjonskravene tilsier det, skalpunktstrøing være utført innen morgen- ogettermiddagstrafikken starter, henholdsvis kl 06og 15.93.2 Strøing med saltFor å få en enhetlig standard ibyområder hvor gårdeiere haransvar for brøyting/strøing påfortau, bør det vurderes omkommunen bør ta over detteansvaret. Ev. motgodtgjørelse.Utløsende standard, strøing med salt:Glatt veg skal ikke forekomme på vegstrekningersom saltes, når luft- eller dekketemperaturen erover ca -5 grader celsiusGlatt gang-/sykkelveg/gågate/fortau skal ikke forekomme.31 av 45

32 av 45

5 Forslag til oppfølgingsprosjekterProsjektgruppen foreslår flere aktuelle oppfølgingsprosjekter med utgangspunkt isluttrapporten.5.1 Veilednings- eller temahefteDet er liten kompetanse i uu ved drift og vedlikehold i kommunene, både hos planleggere ogdriftspersonell. Det bør derfor utarbeides et veilednings-/temahefte med spesiell fokus på driftog vedlikehold. Heftet bør være mest mulig operativt og praktisk anlagt. Målgruppen kanvære både planleggere og driftspersonell, fordi det er viktig med en samhandling mellomdisse to gruppene for å kunne legge opp til en rasjonell drift.5.2 Kurs og opplæringDet bør utvikles et kursopplegg for driftspersonell i kommunene som er praktisk og operativtanlagt. Kurset kan blant annet ta utgangspunkt i veilednings-/temaheftet.Kurset kan bygges opp med moduler, slik at det blir enklere å tilpasse det til lokale forhold ogulike organisatoriske enheter:Generell orientering om uu, uavhengig av om deltakerne jobber med veger elleruteområderEn eller flere moduler i forhold til uteområderEn eller flere moduler i forhold til vegområderMuligheter for å skreddersy moduler5.3 Kostnadsmessige utfordringer knyttet til uu ved drift ogvedlikeholdDet anbefales å gjennomføre en kartlegging av hvilke kostnadsmessige utfordringer som erknyttet til uu ved drift og vedlikehold av uteområder og veger. En slik oversikt kan gjøre detenklere å få gjennomslag i kommunenes budsjettbehandling.5.4 Erfaringer med gjeldende standarderNS 3420-CKDet bør innhentes erfaringer med bruk av NS 3420-CK og veilederen for å identifisere hvasom fungerer og ikke fungerer, slik at erfaringene kan inngå som en del av grunnlaget forsenere revisjoner.Prosesskode vegerSluttrapportens omtale av uu for vegområdet inngår som en del av grunnlaget for å utarbeideen ny prosesskode for drift og vedlikehold på dette området. Etter at denne har vært i bruk entid, bør det innhentes erfaringer for å identifisere hva som fungerer og ikke fungerer, slik aterfaringene kan inngå som en del av grunnlaget for senere revisjoner.5.5 IKT-løsningerDet bør gjennomføres en kartlegging av IKT-løsninger som brukes for å sjekke tilstand,kartlegge behov og foreta prioriteringer i forhold til veger og uteområder; hvilke løsningerfinnes, hvordan brukes de i praksis, hva er erfaringene med bruken, hvilken funksjonalitetsavnes.33 av 45

34 av 45

6 Gode eksempler illustrert med bilder, samt fokus på endel konfliktpunkterDet inngikk som en del av prosjektgruppens mandat å finne fram til gode og dårligeeksempler i kommunene (beste og verste praksis). Gruppen har valgt å legge mest vekt på degode eksemplene, men nevner også en del konfliktpunkter.Bildene kommer fra en rekke ulike kilder. Informasjon om fotograf og sted er til dels ukjentfor prosjektgruppen, og etter vår mening kan det forsvares å utelate dette siden rapporten haren begrenset distribusjon. Hvis det blir aktuelt å lage en veileder eller et temahefte i etoppfølgingsprosjekt, må bruken av bilder behandles i henhold til vanlige opphavsrettsligelover og regler.6.1 Uteområdero Gangvei i park – sommer med gode ledelinjerBruk av farger/kontraster forå forsterke ledelinje. Renholdav kantstein.Heller benyttes som ledelinjer. Viktig å fjernegress i gangarealet.35 av 45

Holde grusen unna steinsettingfor å opprettholde funksjon.Kontraster på belegning samt markertekantsteino Gangvei – høst – fokusere på vanskelige ledelinjer/kontraster som følge av høstløvHøstløv vanskeliggjør synbarhetav gangveg.o Gangvei – sikring av arbeidsstedero Gangvei – sikring av arbeidsstedArbeidssteder på gangarealermå sikres tilstrekkelig.36 av 45

o Strandarealer – tilgjengelighet, vedlikehold, materialbrukStrandmatte utplassert av FriluftsrådetVest på Vest-Karmøy girrullestolbrukere tilgang til nyeområder, men forenkler ogsåmulighetene for barnevogner.Rullestolrampe med rekkverk. Dekketer ”børstet” betong for å ha etsklisikkert adkomst. Ramper undervannstand må ha vedlikehold p.g.a.groing som gjør rampene glatte.o BadeplasserBadeplattform som er nødvendig fornoen, men til glede for ”alle”. Dekketetterses for vedlikehold.37 av 45

o Lekeapparater – tilgjengelig og tilrettelagtLekeplass med god fargekontrast ogrette linjer som skiller de ulikearealene.o Benker – uteromBenker med armstøtte er viktig.Bordutforming bidrar til at alle enkeltkan benytte bordet. Innrammingen rundtTrapperfungerer som ledelinjer, og endring ibeleggmateriale angir annet område.Måking etter snøfall er viktig for atbenkene kan benyttes. Det bør etableresarmstøtter.38 av 45

oTrapperTrapper med gode kontraster påtrappenese gjør denne god forsynshemmede. Rekkverket har engod utforming.Trappemerking: 3cm bred, 2 cm innpå trappa, i heletrinnets lengde.Taktile heller for ågjøre oppmerksompå trappa i ettribuneanlegg.39 av 45

6.2 Vegområdero Asfaltdekke – jevnhet (krav til reparasjon)Hvor mange hull skal gjenfylles førreasfaltering?o Oppmerking langs vegbanenTydelig oppmerking langs vegbanen.Klar avgrensning og skille mellomvegbane og gang- og sykkelfelt.o Fotgjengerovergang – vegmerkingoBelegningssteinen har god kontrast, men detanbefales ikke å bruke smågatestein påfotgjengerovergang. Den er vond både å gå ogrulle på. For spastikere i rullestol kan humpingentil og med medføre ufrivilling vannlating.Fotgjengerovergang med fartsdump.Overgangene er tydelig markert i hverende.40 av 45

Ledelinjer/varselindikatorer – fokus på renhold, slitasjeLedelinjene anlegges jevnt slik atsnublekanter unngås, og rilleneholdes rene for sand, snø med mer.Bruk av ulike typer belegninger igategolvet kan danne naturligeledelinjer. Dette krever jevnligrenhold. Generelt bør smågatesteinforbeholdes arealer med lite gåingog rulling.41 av 45

o Fortau – plassering av reklameskiltLedelinjen blirbrukt tilreklameskilt oguteservering.o Fortau – møblering – plassering av lysstolper, skilt, benker m.v.Gangarealet har ikke hindringer somlysstolper, trær, grøntområde medmer. Imidlertid kunne stolpen værtplassert på mur eller oppiblomsterkasse, så hadde man sluppetå klippe rundt stolpen på den lillefliken.42 av 45

o FortauKantstein som indikerer skillemellom gangareal og veibane –kontrasterBrøyteskader på kantstein på fortauhindrer ferdsel på fortauet ogødelegger linja som kan brukes somledelinje.o Fortau – jevnhet på dekke og type dekkeStore heller på gangarealet gir godjevnhet. Smågatestein er forbeholdtarealet med benker, søppelkasseretc.43 av 45

o Snødeponi – tradisjonelt på fortau, vegkryss m.v.”Tradisjonell” opplagsplass forsnø på gangareal.o Snørydding – generelt – utfordringerVintervedlikeholdet måopprettholde funksjonsnivået.44 av 45

o Leskur – utforming, kontraster, ledelinjer, benker, vedlikeholdLeskur med ledelinjer.Alternativt kan søppelkasseplasseres på utsiden for å gibedre plass til rullestol. Bøylerpå en eller begge sider avbenken bør også vurderes.Busstopp med hvit kantsteinsom tydeliggjør gangsone ogforteller hvor busstoppen er påavstand.45 av 45