W - Stavanger 2008

Informasjonsblad for eldre i StavangerUtgitt av:Stavanger kommuneOppvekst og levekårRedaktør:Stein Hugo Kjelbysthugokj@online.noRedaksjonskomité:Lone Koldbylone.koldby@stavanger.kommune.noHalvor Ingebrethsenhalvor.ingebrethsen@lyse.netMette Baggemette.bagge57@gmail.comStein Hugo Kjelbysthugokj@online.noRedaksjonens adresse:«Mortepumpen»Olav Kyrresgt. 23ServicetorgetPostboks 80014068 StavangerHarald Sæther Paulsenharald.paulsen@stavanger.kommune.noTlf. 51 50 72 44/988 57 133Bladet kommer ut 4 ganger pr. år og sendesfritt til alle over 67 år i Stavanger kommuneNeste nummer kommer ut 5. desember 2013Stoff må være i redaksjonen4. november 2013Forsidebilde: Høsten er fin med sinemange farver.Opplag: 11.000 eksemplarerLayout:Grafica HundsnesTrykk:Gunnarshaug ASInternett:www.stavanger.kommune.no/mortepumpenPå redaktørkrakken:«På’an igjen»Etter en fin sommer kom høsten samtidig med atseptember gjorde sin entré. Kanskje er du også enav mange som føler på at tiden går så alt for fort?Ta for eksempel de fire årene som er gått sidenforrige valg. Det er i grunnen ikke så lenge sidenvi sist gav vår stemme!Hvert valg er like spennende, i alle fall før valget.Etter valget håper vi at vinnerne skal oppfylle allesine løfter. Dessverre, hver gang opplever vi atheller ikke denne regjeringen holdt sine løfter. Detble ikke slik vi ble lovet. Vi føler ofte at vi blirført bak lyset. Likevel er «det på’an igjen». Vi hargått til urnene med fornyet optimisme og håper atvinnerne av valget i denne perioden skal oppfylledet de har lovet. Svært mange har denne gang stemtborgelig. Det må jo være et tegn på at vi har tro pådem! Håper de får sjansen til å vise hva de kan.Optimisme råder i alle fall i Stavanger kommuneder en prøveordning med hverdagsrehabilitering iMadla bydel nylig er avsluttet med positive tilbakemeldinger.Nå vurderes det å innføre ordningen ihele kommunen. Hverdagsrehabilitering går ut påat brukeren får rehabilitering i sitt eget hjem. Helsepersonellkommer hjem og gir veiledning tilpassetden enkeltes behov. «De har fått meg på beinaigjen» er en gjennomgående respons fra brukere.Les utdrag av evalueringsrapporten på side 26.Å være besteforeldre kan arte seg på mange ulikemåter og vi kan nok til tider undre oss på hvordanbarnebarna vurderer oss som besteforeldre. LivBodil Kallelid gjorde noe med undringen. Undertemaet: «Hva er en god bestemor» spurte hun bådesine egne barnebarn og elever på Madlavoll skole.Kos deg med svarene på 15.Ha en god og innholdsrik høst!

PROFILEN(e)Jeg kommer snart igjen…Et møte med platearbeideren og sangeren Hans Petter HansenTekst: Halvor Ingebrethsen. Foto: PrivatDet må være noe spesielt med dem; Gunnar Berge og Hans Petter Hansen.Begge hadde sin yrkesutdannelse som platearbeidere på Rosenberg MekaniskeVerksted. Begge vokste opp som «riks-kjendiser» på hvert sitt felt: Berge, blantmeget annet, som finansminister. Hans Petter Hansen som sanger og entertainer.Hvem husker ikke Hans Petter Hansen somfor mange år siden slo gjennom med sangenvi har valgt som tittel på denne samtalen? Omhan ikke er i fokus i den grad som han var vedstarten av sin karriere, som startet i 1967, erhan fortsatt den samme artisten med gode historiersom passer til repertoaret. I motsetning tilmange andre «stjerner» som slukner etter noenår, er Hans Petter (vi bruker fornavnet som daalle vet hvem er) fortsatt, kort og godt en strålendesanger med en stemme som fremdelesbærer i hvilket som helst konserthus. Men somogså bruker stemmen i mindre lokaler og vedulike anledninger. Han møter oss med stadignye «hits» uten å forlate den sjangeren han engang ble kjent for; viser og lokale favorittersom han holder i hevd, vel forankret i byenstradisjoner.Vi møtte ham sist under feiringen av en fødselsdagpå skoleskipet «Gann» i slutten av april iår. Der fikk han igjen bevist at stemmen fortsatthar en uvanlig klang og styrke og ville utentvil ikke hatt problemer med å nå den berømte«høye C» som den svenske «kremtenoren»Jussi Bjørling er blitt så kjent for, når han synger«O Helga Natt», spesielt omkring juletider.Mortepumpens «utsendte» fikk under samværetet nærmere bekjentskap med ham hvor vi fikket lite gløtt inn i den karrieren som startet for46 år siden.Hans Petter og Grethe er sammen om det meste.Påsken på MydlandHan forteller innledningsvis at det hele startetpåsken, og altså 1967 som før nevnt, da hanvar på Mydland og hadde påskeferie der. Etterhvert fikk han kontakt med medlemmer fragruppen «Hillbillys» og fikk et nært samarbeidder med Leif Frøiland og Hank Malvin. – Jegtok aldri noen utdannelse i sang utover det jegfølte inne i meg at jeg hadde anlegg for, fortellerhan. – Jeg har ingen formell utdannelse isang, men fikk jo tips og lærte mye om formidlingav sang og musikk av disse, fortsetter han.3

Ferietiden er over – hva gjør nå det?Anne-Grethe Thesen Godalkan variere fra i underkant av 60 til nærmere90 år. Bortsett fra i juli og august arrangeresdet månedlige rusleturer og søndagsturer samtovernattingsturer om sommeren. I tillegg erdet 10 månedlige medlemsmøter med flottefordragsholdere, kaffe og kringle. Jevnt og truttprøver turistforeningen å finne ut om tilbudenepasser den enkelte og jobber både for å vedlikeholdeog øke tilbudene. At dårlig vær aldri er enhindring for å komme seg ut, er det også verdtå merke seg.Artikkelforfatteren har nådd et mål og ser fremovermot neste.Ferietiden er over. Selv om vi som pensjonisterhar ’ferie’ hele året, kommer høstfølelsen.Da jeg pensjonerte meg i fjor, tenkte jeg på hvajeg i all verden skulle finne på etter ferien slikat høsten ikke skulle bli så lang. Lite visste jegda om hvilken gave det er å ha blitt kjent medStavanger Turistforenings 60+ arbeid.Jeg deler gjerne mine erfaringer i turistforeningenmed Mortepumpens lesere, i håp om atmange flere over 60 år vil være med.Turistforeningen skriver i sin 60+ brosjyre atde vil tilrettelegge et godt og variert program.Det de ikke skriver, er at programmet er såvariert og inkluderende at turdeltakernes alderI tillegg til å være med på tur gis det mangemuligheter for dugnadsarbeid. Det kan værevedlikehold av de 52 hverdagsturene i Stavanger,arbeid på hyttene nær Stavanger (Gramstadog Bersagel) og turlederoppgaver.Slik jeg har opplevd turistforeningen, tas allenye ideer i mot med takk. Hovedsaken er at alleuavhengig av alder, kjønn, norsk eller ikke kanfå være med å dele naturopplevelser, godt vennskapog ikke minst holde seg i form. Det besteav alt er at det ikke bare blir med ’snakket’.Gode forslag blir fulgt opp og alle kan utfoldeseg om de bare vil. Det er godt å komme med iet miljø hvor det er høyt under taket og rom forå møte mennesker som gjør livet verdt å leve –enten det er vår, sommer, høst eller vinter.Bli med da vel! Du trenger slett ikke være i sågod form som du tror.7

Blomstringstur til HardangerEt fornøyd reisefølge foran bussen et sted i Hardanger.Skipper Worse Ledaal pensjonistforening ogFagforbundets pensjonistklubbs vårtur til Hardanger.Tre dager med Annetur, Hauge i Dalane.Vi startet fra Stavanger i regnvær mandagmorgen 13 mai. Bussen var fulltegnet. Lederav Skipper Worse pensjonistforening HilmarEgeli ønsket alle velkommen til en interessantog spennende tur. Det var en fin gjeng i godstemning med store forventninger til turen.Vår første stopp var lunsj på Åkrafjordtunet.Vi hadde også en liten stopp ved Låtefossen,for å beundre den flotte vannføringen nedoverfjellsidene.Vi skulle ha to overnattinger på hotell Ullensvang,og alle så fram til å ta inn på dette flottehotellet som i dag drives av femte generasjon.Det var et fint hotell med masse historie og godatmosfære. Direktøren tar ofte imot gjestene selv.Underveis fortalte reiseleder utfyllende om programmetfor turen, og da vi passerte Odda ogTyssedal fikk vi høre om stedenes industrihistorie.Vi ankom Ullansvang hotell presis kl 16.00Vi hadde stort program for turen, så alleredeførste ettermiddag gikk turen til Ullensvangkirke. En flink guide kunne fortelle mye omkirken, som er fra ca år 1260, bygget i engelskgotisk stil. Kleberstein var mye brukt i kirker8

på den tiden. Prekestolen fra ca 1600 talletvar av kleberstein fra Bømlo, som på den tidvar regnet som den beste. Engelske arbeidereble hentet til dette kirkebygget. Guiden fortalteogså om kirkehistorien og fruktdyrkingeni Lofthus gjennom de gamle tider, og nyttenprester og fruktdyrkere hadde av hverandre.Ullensvang kirke ble restaurert i 1957 og orgelfikk de samme år. Glassmaleriet var fra år 1800,en gave fra engelske fiskere som takk for isensom de hentet til fiskingen sin her. I Kinsarvikstår en lik kirke.Vi besøkte også Bioforsk Ullensvang hvor vifikk smake sider/eplesaft. Bioforsk ligger likeved fjorden med flott utsikt til Folgefonna, dentredje største isbreen i Norge. Vi stoppet ogsåi sentrum av Lofthus, hvor vi ble fortalt at herstartet frukdyrkingen på 1200 tallet.Tilbake til hotellet var det klart for middag,den store «Hardangerbuffeen». Et meget veksmakendemåltid. Etter middagen samlet helereisefølget seg i en egen salong for sosialt samværbl.a. for å bli bedre kjent med hverandre.Dette ga fellesskapet en meget god stemningfor resten av turen. Etter samlingen var detunderholdning og levende musikk i dansebaren,og andre salonger om noen ønsket å ha det littroligere.Andre dagen møttes vi til deilig frokost, førfabrikkbesøk til Hardangerbestikk AS i Kinsarvik:Her fikk vi en interessant omvisning iproduksjonen og avsluttet med besøk i fabrikkutsalget.Neste post på programmet var turens høydepunkt,besøket til Kjeåsen, en fjellgård i Eidfjordkommune. Vi møtte en lokal guide iEidfjord. Gården ligger på en avsats i fjellet ca530 m over havet, inderst i Simadalsfjorden.Det ligger to gårder. Den ene gården haddefastboende fram til 1962. Den andre gården erfremdeles delvis i drift. En søsterdatter til forrigeeier, Bjørg Wiik, kom i 1967.Hun bor i Oslo om vinteren og kommer tilKjeåsen og bor der om sommeren.Hun holder litt av utearealene vedlike medblomster og lignende. Det kommer på den tidenmange turister til Kjeåsen. Bjørg er guide ogforteller om livet på gårdene i gamle dager.Gårdene kalles verdens mest utilgjengelige.Gårdene har vært bebodd fra 1650-tallet. Framtil 1974 var framkomsten langs fjorden og oppden bratte fjellsisden. På 1930-tallet ble detbygget en taubane som fraktet mat og andrevarer til gårdene. Beboerne måtte bruke stiensom før til veien var ferdig i 1974. Bilveien bleanlagt av Statskraftverkene i forbindelse medbyggingen av Sima kraftverk, det største i NordEuropa. Bilveien med tunnel er 5 km lang.Så var det tilbake til lunsj i Hardangerviddahalleni Eidfjord. Nå smakte det godt medrømme grøt.Vi kom tilbake til hotellet om ettermiddagen.Timene til middag var til egen disposisjon.Hotellet var en opplevelse, fint å se de forskjelligefasiliteter og tenke tilbake på livet som harforegått gjennom mange generasjoner. Det varmulig å ta en svømmetur i de fine anleggene,både inne og ute. En tur i nærmiljøet var ogsåfint. Deretter gikk vi igjen til til en god middagog sosialt hyggelig samvær.Så var vi kommet til tredje og siste dag avturen.Vi så under kjøreturen Hardangerbruanesten klar til åpning.Noe som etter planenskjer sommeren/høsten 1913. Vi besøkte NorskVasskraftverk og Industristadmuseum i Tyssedal,hvor det bl.a. ble vist en 30 min film omTyssedals industrihistorie. Det var også enomvisning i den nyretaurerte kraftstasjonen fra1916.Siste stopp før hjemme i Stavanger var lunsj påen kafe i Ølen. Dette var en lærerik og vellykkettur, selv om blomstringen ikke var kommetskikkelig i gang p.g.a. sen og kald vår, var detfint fellesskap og meget godt humør under heleturen.Flott arrangert av Annetur fra Hauge i Dalane.Astrid Baardsen, Sekretær9

Sommernatt ved Isfjorden.Av de 164 registrerte planteslag er rødsildreog Svalbard-valmuen de vakreste. Rotsystemetkan bruke flere år på å samle energi til tiden erinne til å «komme opp i dagen». Men så hardagen 24 timer. Blomstene står sammen i tuerfor å varme og skjerme hverandre.Tar vi en spasertur til foten av Sverdrupsbreensom ligger i enden av Longyearbyen og harlitt tålmodighet, kan du finne fossiler. To fine«avstøpninger» ble vårt utbytte. En trilobitt oget løvblad, som ble anslått til å være 50-100millioner år gamle. Svalbard – de kalde kyster,som vikingene kalte landet, har hatt et varmereklima før Golfstrømmen meldte sin ankomst.Før vi tar farvel med dette annet Norge, tilbringervi siste natten i Bjørndalen ved Isfjorden.Høy sol og blank fjord. Du vil kanskje savnelukten av tang og tare, men sjøen har derimot enforfriskende, kjølig eim. Det kom ingen isbjørndenne gangen, men tusenvis av alkekonger iflokk som flyr ut og inn fra fjellet. Du fornemmerat verden er bak oss og uendelighetenforan.EpilogLongyearbyen – navnet etter den amerikanskegruveingeniøren John Munroe Longyear, er idag et moderne bysamfunn med de fasilitetersom fastboende og turister har behov for. Dedøde må finne sin siste hvile på fastlandet. Herer rester av et førkrigs gravsted (kors). Men dapermafrosten «kastet opp gravene» etter en tid,er dette ikke lengre i bruk. Her kunne man medviss rett si at «de døde sto opp fra graven».Et besøk på Svalbards museum gir en utmerketorientering om gruvedrift, polarforskning, dyreogplanteliv.Svalbard har også sin krigshistorie.14

Hva er en god bestemor?Tekst: Liv Bodil KallelidJeg er heldig som har 11 barnebarn. Naturligvisønsker jeg å være en god bestemor, menhva innebærer begrepet «god bestemor» forbarn og unge i dag? Jeg har selv så mange godeminner fra mine bestemødre, men hva ønskerdagens barn og unge?Alle barnebarna var villige til å la seg intervjue.Torstein, 23 år: Besteforeldre skal skape trygghet.De kan godt være litt strenge.Ingrid, 23 år: En bestemor skal ikke overøsebarnebarna med gaver. Ta dem heller med påturer, konserter og slikt som interesserer dem. Enbestemor skal ikke være ivrig på å sette grenser,det er foreldrenes oppgave.Maren, 20 år: En bestemor bør ha grått hår. Hunkan godt skjemme ut barnebarna sine, og så børhun alltid ha kakemat i huset.Ane, 20 år: Barna skal føle at bestemor er gladi dem.Erlend, 18 år: Det er foreldrene som skal settegrenser. En bestemor skal være lun og koselig.Hun bør være interessert i det barnebarna holderpå med.Magnus, 18 år: Det er foreldrene som skal ståfor oppdragelsen. Bare hvis det er helt nødvendig,skal besteforeldrene blande seg. Det er viktig atbesteforeldrene er rettferdige, at de behandlerbarnebarna likt.Vebjørn, 16 år: Besteforeldre bør ikke skjemmebort barnebarna. De bør ikke gi barna alt de pekerpå.Simon, 15 år: Besteforeldre bør ha tid til praktisketing, for eksempel kjøre barnebarna til tannregulering.De bør involvere seg i barnebarnashverdag, være interesserte i det de driver på med.Hanna, 13 år: Det er fint når bestemor har middagenklar når barnebarna kommer fra skolen. Ellerssynes jeg nok de kan være mer selvhjulpne medmobiler og andre dibbedutter.Nora, 13 år: En god bestemor skal interessere segfor det vi gjør.Torkel, 11 år: Besteforeldre bør huske hva viheter, ikke blande navnene våre. De rolser ganskemye.Så fikk jeg låne elevene i en 5. klasse på Madlavollskole. Mange av deres synspunkter er sammenfallendemed mine barnebarns. Det går påom å bry seg, om å høre på dem. Også elevenehadde ulike syn på dette med å skjemme bort sinebarnebarn. Det interessante er at få ønsker segSydenturer eller dyre klær. De vil ha besteforeldremed god tid. Jeg lovet å presentere svarene deresuten navn:– Jeg synes at bestemor skal fortelle historier omfortiden. Hun skal gi meg en klem når vi møtes.– Det er fint når bestemor skryter av meg.– Bestemor skal ikke stresse når vi er der. Hunskal gå med meg til graven hvis bestefar er død.– Bestemor skal la meg være i fred når jeg er sureller sint.– En bestemor skal være slik de er og ikke latesom om de er 20 år.– Hvis det er en person de misliker, ikke snakk ompersonen når jeg er der.– Bestemor skal hjelpe meg med leksene.– Det er fint med bestemødre som kan tulle ogtøyse med oss.– Besteforeldre skal ha spill og sånt i huset, så vihar noe å gjøre på når vi er der.– Jeg liker når bestemor henter meg på skolen.– Jeg skulle ønske at jeg hadde en bestemor. Daville jeg ha besøkt henne ofte og sittet på fangethennes.Det passer å avslutte med en replikk fra en avelevene i 5. klasse:– Da kan jo besteforeldrene gjøre alt dette når deleser det.15

På Flor og Fjæremed BergelandBydelssenterKarpedammen er populær blant de besøkende. Om vinteren lever karpene det gode liv i et svært kar på Jåttå.Årets sommertur gikk i år til Sør-Hidle og vakre Flor og Fjære.Nærmere 50 svært fornøyde deltakere fra Bergeland Bydelssenterreturnerte til Stavanger, denne fine junidagen.Etter å ha vurdert flere reisemål, fant vi ut at Florog Fjære var et godt alternativ og tok sjansen påat interessen ville være stor nok til å få gjennomførtarrangementet. Og interessen var så absolutttilstede, hele 47 påmeldte, og det ble tur!Værmelderne lovet oss en solrik dag, men detlå et lite skylag som ikke ville slippe taket.Noen syns at det ble litt kjølig, men det ødelapå ingen måte den flotte dagen.Det er frammøte på Skagenkaien og om bordi båten. Vi får også gleden av å passere storecruiseskip, som lå til kai. Spennende å se destore båtene på nært hold. Etter en fin båttur tilmålet, blir vi mottatt som kongelige. Kokkenstår på kaien og ønsker velkommen med sinelune kommentarer. En fargesprakende blomsterprakt,stråler mot oss!Vi får en omvisning, med historien om hvordanFlor og Fjære ble til det paradiset det er i dag.Mange av oss har besøk plassen tidligere ogblir presentert for nye områder og oaser og viblir nærmest målløse av alt fra fisker, stauder,vannfall og roser. Dette, samt alt annet vakkertsom er nydelig satt sammen i fargekombinasjoner,kan ta pusten fra de fleste.16

fra den anden Side av Bredevandet. Derefteropsøgte vi Kjelland som bor i sin Moders gamleHus, ligeved Siden av Kongsgaarden, medHave ud mot Bredevandet. Men han var jo somsagt ikke hjemme. Saa gik vi rundt om Bredevandetog lidt ud ad Ladegaardsvejen. Hele denstore Bakke hvor I kjørte i Slæde nedad i gamleDage, «Kjelkebakken» (Bergelandsmarken) ernu fuldstændig bebygget, til dels med de OftedalskeStiftelser. Paa den anden Side af Bredevandetligefor Domkirken er ogsaa bebygget.Der ligger blant andet ogsaa Jernbane stationenfor Banen til Egersund.Derefter tog vi en Vogn og kjørte ud ad Ladegaardsvejentil en Høj som kaldes Aalandspiben,hvor der er en dejlig Udsigt over heleEgnen - den kjender I jo nok. Den Bakke tilhørerden Kjellandske Familie. Derfra ser manogsaa Ledol. Paa Vejen dertil kjørte vi ogsaalangs Hillevaags – Vandet, gjennem Hillevaag.Men saa maatte vi ogsaa afsted med Toget tilJæderen. Der blev vi modtagne af Kjelland oghans Familie med aabne Arme. De boer ligenede ved Stranden i en Natur der ligner megetSkagen og Jyllands Vestkyst. Der spiste vi tilAftens og havde det meget morsomt.Havde jeg truffet Kjelland i Stavanger kundejeg jo have set meget mer af Stavanger og navnligfaaet en Mængde Oplysninger som kundehave interessert Jer, nu faar Du lade Dig nøjemed dette og det Synet Fotografierne kan giveom hvordan Stavanger nu ser ud.Men vi har jo oplevet og set uendelig megetmer siden jeg sidst skrev. Vi har været i Jotunhejen,højt oppe i den evige Sne, hvor vi harvadet i Sne i Timevis, kravlet paa Klipper, redetog gaaet Dag ud og Dag ind. Aldeles storartetvar det og et Vejr var det saa mageløst atBeboerne selv her taler om Vejret som megetusædvanlig. Det har været Solskin hver Dag ogen Varme saaat man Troede sig i Syden. Navnligforleden Dag i Hardangerfjorden. Ja det varsom om man var i Italien. Jeg ser af Aviserneat I hjemme har haft det koldt og regnfuldt. Herhar det været aldeles modsat. Hardangerfjordenvar saa dejlig at jeg neppe nogensinde harset Magen. Vi var ogsaa i Vossevangen, «Hvordet var godt at vara», og hvor vi hørte en riktiggammel Spillemand spillede paa Hardangerfidel, udmærket.I morgen Formiddag, min Fødselsdag, er vipaa Skagen og saa er den Rejse afslutet.Men det er en af de aller smukkeste Rejserjeg har gjort.Nu venligt Hilsen og farvel saalænge.Din hengivneSeverinSkriften er vist noget utydelig, men Dampskibetruller så stærkt at det ikke er mulig at skrivetydeligt.Når man i dag leser dette brevet fra P.S. Krøyertil adoptivmor og mor, er det bemerkelsesverdigå registrere hvor tilsynelatende fortrolig haner med den stavangerske geografi og de lokaleKrøyer og Marie Triepeke i forlovelsesdagene i Parisåret etter, i 1889. (Tonni Arnold: Balladen om Marie)19

forhold. Det er åpenbart at Stavanger ikke harvært en glemt plett på jorden for Gjestdahl –familien i København! Dette året, 1888, boddefor øvrig begge søstrene i Østersøgade, ElenCecilie i 110 og Bertha i 108. Peder Severin harnok i mange fortrolige samtaler fått opplysningerom sin fødeby i Norge. Jeg har etterlyst defotografiene han nevner i brevet, disse burdejo hatt stor lokalhistorisk verdi, men dessverrefinnes de ikke i Den Hirschsprungske Samling.Det var altså midtsommer, lørdag den 21. julii 1888, at Krøyer for første og eneste gang kompå besøk til Stavanger, på en relativt kort visitt.Vi registrerer at brevets datering er feil; søndagsaften er 22. juli, og det er da den påfølgendedagen, mandag 23., han vil være på Skagen forå feire sin 37 års dag. Han nevner at de bodde påJespersens hotell. Dette lå der Mauritzen-gårdenpå hjørnet av Kirkegaten og Prostebakkenbefinner seg i dag. Vil man hefte seg opp i noensmå detaljer, bemerker vi at Vålandspipen erblitt til «Aalandspiben» og Ledaal til «Ledol».Ellers var det vel slik at Kielland bodde i sinfars gamle hus!Jeg slo meg til ro med at Krøyers lørdagsekskursjoni Stavanger var ferdig i 16-tiden omettermiddagen, og «saa maatte vi ogsaa afstedmed Toget til Jæderen». Imidlertid kontaktetlokalhistorikeren Gunnar Skadberg Jernbanemuseetpå Hamar og fikk opplysninger om«Rutebog for Jæderen 1888.» Ut fra disse tabelleneble det klart at Krøyer hadde reist sørovermed et 1630 - tog og hadde ankommet «ThimeStation» kl. 1745. Så hadde han vandret bort tilskysstasjonen som lå ved dagens «Ore Librisbokhandel», for å få hesteskyss til Kiellandsferieparadis på Orre. I og med at det ikke varreturmuligheter før neste dag, søndag ettermiddag,har nok de to kunstnerne hatt en belivetlørdags aften med god mat og drikke !Først kl 1633 søndagen gikk toget tilbaketil Stavanger med ankomst kl. 1750, og senerepå kvelden har så Peder Severin Krøyer ristetav seg fødebyens støv for siste gang og gåttom bord i det gode dampskipet «Vaagen» somskulle befordre ham videre.Kilder:Den Hirschsprungske Samling, KøbenhavnTonni Arnold: Balladen om Marie, 1999Tegning av Jacob Sømme i Gundersen/Molaug: Minneboken om Stavanger, u.å.Ib Søgaard: Krøyer – bag facaden. 2012Gunnar A. Skadberg: Peder Severin Krøyer,1999Hjørnehuset, Jespersens hotell. (Minneboken om Stavanger)20

pppMette Bagge:Noen ganger sitter jeg og tenker– andre ganger bare sitter jeg…Disse ordene av Gabriel Scott har passet ganskegodt på meg i lengre tid. Etter en operasjon iryggen i vinter var jeg rekonvalesent, først påsykehjem og så hjemme. Det gikk jevnt framoverog jeg trodde stadig at jeg skulle «kommei gang» igjen. Men det tok sin tid. Ja, alt tok tid,utrolig mye mer tid enn jeg var vant til. Og såvar det mye å passe på - med medisiner og hvajeg skulle gjøre og ikke skulle gjøre. Trøtt varjeg og sovnet ofte i stolen, med bok på fangeteller foran fjernsynet. Dagene gikk med stortsett å gjøre ingenting. Og enda var jeg av desom kom seg forholdsvis fort.Vi er så vant til å måle vår verdi i arbeid ogannen virksomhet som gir synlige resultater.Har du malt huset? Ser hagen prydelig ut? Hardu fylt fryseboksen med bakverk? Har du lestnoe interessant eller vært på spennende reiser?Når passet du barnebarna sist?Kan livet ha verdi om en ikke har gjort noe avdette, og stort sett heller ikke noe annet, utenomå passe på pillene sine og stå opp om morgenen?Kanskje vi skulle spørre: Er det egentlig så galtå sitte å se ut i luften? Vi som leser Mortepumpenhar , de aller fleste av oss, et travelt arbeidslivbak oss. Vi behøver ikke være travelt opptattbestandig. Livet er mer enn arbeid og travelhet.Av og til er det godt å bare sitte og la tankenefly. Det er ikke bortkastet tid.Naturligvis skal vi ikke sette oss til i godstolenfor godt før det er nødvendig. Det er viktig atvi kan klare oss selv så lenge som mulig. Sværtmange av oss kan komme mye lenger enn vitror når vi er matte og trøtte etter sykdom ogskader og det hjelper på humøret å trene kroppen.Det kan hende vi trenger hjelp til å kommei gang igjen etter en tid helt i ro. Selv er jegvelsignet med en kjekk fysioterapeut med godthumør og ekte engasjement for mitt ve og vel.Det var noe av det jeg ønsket meg da jeg blekontaktet fra NAV etter operasjonen. De førstegangene kom hun hjem til meg hver uke. Visnakket sammen, hun stilte kloke spørsmål, ogviste meg øvelser som kunne styrke kroppengenerelt og styrke og ta vare på ryggen min. Detvar inspirerende, det ga håp. Nå er jeg i standtil å gjøre mye forskjellig igjen, og er spesieltglad for at jeg kan gå turer i skog og mark. Jeghar også fortsatt mye glede av å gå på konserter,kino o a, og kjenner at det lønner seg å ta det«bryet» det er å planlegge og komme seg avgårde på forskjellige arrangementer.Men jeg har måttet venne meg til at det ikke erså viktig å få med mest mulig. Fortsatt er detogså ting jeg kan gjøre for andre. Mange trengerlitt hjelp, besøk eller en telefon. Jeg har fåttså utrolig mye hjelp selv, og vil gjerne gi noevidere. Men jeg kan ikke gjøre alt. Jeg kan ikkegjøre noe hele tiden.Hvis noen spør hva jeg har gjort dette sistehalvåret, tror jeg at jeg vil si at jeg har trent.Dels har jeg trent på å gå i trapper og bakkerog gjort diverse slags øvelser. Men jeg harogså «trent» på å gjøre ingenting. Den dag kankomme for noen hver av oss at vi ikke er i standtil å gjøre særlig mye. Da kan det kanskje væregodt å ha en viss trening i å bare sitte eller liggei ro og la tankene fly, lytte til musikk eller la detvære, se på fuglene, om vi fortsatt kan se dem,kikke på en blomst og tenke på gamle dagereller på ingenting. Det er også en del av vårt livsom mennesker. Derfor sier jeg med beste samvittighetsom Gabriel Scott: Noen ganger sitterjeg og tenker. Andre ganger bare sitter jeg.21

På skattejakt Av Gerd BorgenvikVi har hatt loftsrydding, og du verden hva som komfor en dag! Det ble et dypdykk i fortiden!Der var den svartlakkerte utstyrskista med to hjerterpå, den som kjæresten snekret mens vi gikk forlovet.I den skulle det oppbevares broderte duker, sengetøyog håndklær med monogram, inntil den dagen vi bleerklært for rette ektefolk å være.En gammel sofa med puter rommet også mange minner,for ikke å snakke om barnas ting. Der var tegningersom jeg ikke hadde hatt hjerte til å kaste, spill ogleker. En serie med skolebøker fra 1942 dukket ogsåopp, blant annet fire arbeidshefter fra middelskolen,med kunstferdige tegninger som jeg hadde vanskeligfor å tro var mine, og som fikk meg til å tvile på omjeg hadde havnet på riktig hylle i livet.Et garderobeskap rommet fravokste klær, for fine til åkastes, og der lå stabelen med madrasser som ble tatt ibruk hver gang barna hadde venner på besøk.Det store loftsgolvet var tatt i bruk som lagringsplassfor gamle møbler og en masse pappesker med brev,bilder og teologisk litteratur, samt forskningsresultatersom min mann hadde slept opp på loftet da hanble pensjonist.En av pappeskene var fylt til randen med gamlefrimerker. Heldigvis har vi en filatelist i familien, sånå har vi skaffet ham fulltidsbeskjeftigelse i lang tidframover.Mange av disse tingene fant veien ut gjennom et loftsvinduog havnet på plenen, så en tid var det det reneskybrudd utenfor.Det meste fikk plass i en stor container. Det var littvemodig å være vitne til avreisen mot søppelfyllingen,samtidig som det var en lettelse å vite at loftet vartomt som et nøtteskall.Under en siste saumfaring av plenen kom jeg over englansbildeengel som hadde lagt seg pent til rette veddet ene hushjørnet. Den hadde nok følt seg litt ensomog ville gjerne ha vært med på lasset.I ettertid har jeg filosofert en del. Er det vi kaster kun«døde ting»? Det er kanskje ikke så mye verd omregneti kroner og øre, men minnene som fester seg vedalle disse tingene har sin egenverdi. Noe klarer vi ikkeskille oss av med og ender ofte opp i et skap eller i enskrivebordskuff, for å bli der.Loftsrydding er et stort og tungt arbeid, så kanskjekan det være en idé å starte med skrivebordskuffene?Mange hemmeligheter vil helt sikkert komme for endag – kanskje noen gamle brev fra ungdomskjæresten,et dikt som ble skrevet i et inspirert øyeblikk, eller engammel dagbok med tanker og beskrivelser som kanskjetil og med kan være med på å belyse byhistorien?Hos en venninne kom jeg over en slik skatt, i form aven gulnet skrivebok som inneholdt de nydeligste dikt.De var forfattet av moren, som må ha vært i besittelseav en sterk poetisk åre.Mannen hennes var emissær i finnemisjonen og varofte lenge borte fra hjemmet. Da var det hun sommåtte ta hånd om hjem og familie, og først når barnavar i seng etter en lang arbeidsdag, ble det tid til egnesysler.Takket være et skrivehefte bortgjemt i en skrivebordsskuff,kan dette nå være til glede og oppbyggelse forhennes etterkommere.Når dette er sagt, er det bare å gå i gang med skattejakten,på loft og i kjeller, i skap og i skrivebordskuffer.Lykke til!Redaksjonen minner om at alle frivillige lagog organisasjoner, foreninger og menig heterfår annonsere gratis i Mortepumpen.22

TRO OG TANKE«NÅ SKAPER JEG NOE NYTT»Sha Tin-dalen var opprinnelig et dalføre i nærhetenav Hong Kong, og her lå det første lutherskteologiskeseminar – LTS. Men ettersom HongKong vokste og byen trengte mer plass, ble detbestemt at Sha Tin-dalen skulle fylles igjen ogbebygges. Dermed fikk seminaret beskjed omå flytte, uten noen form for godtgjørelse.Detteskjedde i 1882, og den daværende lederen forfakultetet, dr. Siao, var fortvilet. Myndighetenehadde kun gitt ham en frist på tre måneder til åforlate dalen. Etter en søvnløs natt stod han oppog ba Gud om hjelp. Svaret han fikk, var noen ordfra profeten Jesaja: «Tenk ikke på det som hendtefør. Akt ikke på det som engang var. Nå skaper jegnoe nytt. Det spirer allerede fram». På seminaretsamlet han lærerne og studentene i kapellet ogsa at Gud hadde gitt dem et løfte. Det måtte deholde fast ved, så ville alt ordne seg. Først måttedet skaffes til veie ny tomt, men hvor skulle denkomme fra her hvor det var stor plassmangelfra før? Og hva ville den koste? På høyden overSha Tin-dalen ligger Tao Fong Shan, stedet sombuddhistmisjonær Karl Ludvig Reichelt i sin tidanla. Der var det fortsatt en ubebygget tomt, ogden fikk de overta vederlagsfritt. Dermed vardet første problemet løst, men hvordan skulle deskaffe penger til å bygge for og til alt det andresom trengtes? I Strømmestiftelsen hadde de hørtom problemene, og de ga det første bidraget,slik at arbeidet kunne komme i gang. Siden fulgteandre etter med sine bidrag. Dr. Siao gikk i gangmed friskt mot. Når gjelden ble for stor, truetmyndighetene med å putte ham i fengsel, mendet løste seg alltid. Midlene fortsatte å kommeinn. Til slutt var alle bygningene på plass, men nåvar det innredningen som gjensto. Kristne ungdommeri Amerika klarte ved hjelp av konserterog basarer å skrape sammen 200 000 dollar.Stoler til kapellet ble kjøpt for penger samlet inn”Nå skaper jeg noe nytt.” (Fra atriet på LTS.)i England. Et flygel måtte også anskaffes. Detvar dyrt, men da fabrikken hørte at det var til etutdannelsessted, slo de av 50 prosent på prisen!De vakre, hvite bygningene i kinesisk stil omkranseren karpedam, og da anlegget skulle innvies,ble det reist en hvit kalkstørtte ved dammen. Derstår det skrevet med kinesiske tegn: NÅ SKAPERJEG NOE NYTT – som en påminnelse om Gudshjelp i en vanskelig situasjon. Til dette seminaret,som noen mener må være det vakreste i verden,kommer det studenter fra hele Østen. Her får desin utdannelse og reiser hjem for å dele det gladebudskap med sine landsmenn: TENK IKKE PÅDET SOM HENDTE FØR. AKT IKKE PÅ DET SOMENGANG VAR! NÅ SKAPER JEG NOE NYTT. DETSPIRER ALLEREDE FRAM. MERKER DERE DETIKKE? (Jesaja 43, vers 19).Gerd Borgenvik23

Fra de første «skindere» på 1600 tallet– til garverinæringens blomstringstid i StavangerTekst: Halvor Ingebrethsen. ArkivfotoGarvermester Torger Halvorsen.Slik var overskriften i høyreavisen «Stavangeren»lørdag 17. mars 1962 til en omfattende artikkelom nedleggelsen av Torger Halvorsens garveri påLagårdsveien i Stavanger.Det siste garveriet i byen og ble lagt ned i 1949.Den her presenterte omtalen ble altså gjort i mars1962, hele 13 år etter nedleggelsen.Vi sakser litt fra denne omtalen som egentlig varet stor «begivenhet» innenStavangers industriliv på den tiden.Torger Halvorsen døde i 1962 nær 89 år gammel.Familien, som besto av hustru født Rimestad, todøtre og to sønner, hvorav den ene av sønnenedøde i ung alder av en skade han pådrog seg ien fotballkamp da han var aktiv i sportsklubben«Vidar».De bodde først «på Straen». Deretter flyttetde til Jelsagt. 23 på Storhaug, og senere Muségt.34 på Våland hvor de bodde resten av sitt liv.Født i Bergjelandsgaten i StavangerTorger Halvorsen ble «garversvend», en yrkestittelsom for lengst er forsvunnet. Med denne tittelvar han registrert ved folketellingen i år 1900.Samme år var det også etablert et garveri i Ladegårdsveien27. Han og broren kjøpte dette av OleM. A. Stenberg. Det ble kalt for «Bullagarveriet»med adresse Ladegårdsveien 30. En tidligere eierav garveriet ved navn Bull var årsaken til navnetden gang. I 1949 hadde Stavanger Aftenblad enstørre artikkel med overskrift «Stavanger mistergarveriene sine». Halvorsen ble den gang intervjuetsom den siste garvermesteren i byen. Hanfortalte da at omkring århundreskiftet var det 18slike garverier i byen. I 1949 var det altså ikkeflere igjen.Torger Halvorsen hadde også et tilleggsnavn,Bjørnestad, men brukte ikke dette. Han ble gift iSt. Johannes kirke i 1899 med Laura MargretheRimestad. Hun var lærerinne ved skolen på Buøyog det fortelles at hun da kun se over til mannensarbeidsplass i garveriet på Strandsiden. Da debegge hadde lunschtid samtidig, vinket de medstore, hvite håndkle over til hverandre. Og dettehadde de stor glede av i mange år, fortelles det.Det sier seg selv at denne kontakten kunne ikkeopprettholdes da mannen fikk ny arbeidsplass påLagårdsveien.I ganske ung alder bodde Halvorsen også noenår i USA, men kunne ikke trives der. Etter hjemkomstenble han bestyrer av Stavanger Dampgarverii Strandgt. 88, en jobb han hadde i 5 år.Garveri på LagårdsveienGarveriet på Lagårdsveiendrev de to brødrene. Da brorendøde måtte han ha hjelpog fikk etter hvert tilsatt ensvensk garversvend, KarlLarsson som hadde solidinnsikt i og praksis i faget.Sammen drev disse to garveriettil det altså ble avslutteti 1949.Den svenske garversvenden,Karl Larsson.24

Evaluering avHverdagsrehabiliteringsprosjekteti Madla bydel– Bli selvstendig,trygg og aktivAv Prosjektlederi Stavanger kommuneMerethe HustoftSelvstendig, trygg og aktivEvaluering av pilotprosjektHverdagsrehabiliteringHverdagsrehabilitering handler om systematiskog tverrfaglig å rette tiltakene mot de nyebrukerne som kommer i kontakt med helse- ogsosialkontoret. Den enkelte brukers ressursermå støttes i stedet for å tilby kompenserendeog pasifiserende tiltak. Når bruker fårhverdagsrehabilitering får de et skreddersyddrehabiliteringstilbud, et «ytelsessjokk». Brukersetter sine egne mål for rehabiliteringen. Fysioterapeut/ergoterapeut/ sykepleier veileder ogtilrettelegger for aktiviteter sammen med enhjemmetrener. Hjemmetrener gir hverdagsrehabiliteringi en periode på 4 uker, med mulighettil forlengelse ved behov.Utprøvingen av Hverdagsrehabilitering starteti Madla bydel 1.novmber 2012 og ble avsluttet30. april 2013.Nå er det skrevet en rapport om evaluering hvortil hensikten er å identifisere faktorer som erviktige for implementeringen av hverdagsrehabiliteringi hele Stavanger kommune. I tilleggvar ønsket å undersøke om hverdagsrehabiliteringhar hatt planlagt effekt for brukerne, foransatte og for kommuneøkonomien.For implementering av hverdagsrehabilitering ihele Stavanger kommune mener brukerne at deter viktig at dette kommer ut til alle så snart sommulig. Brukerne forteller at dette er et viktigog et veldig bra prosjekt, og de føler seg heldigesom har fått lov til å være med. Brukernemener også at alle som har behov bør få tilbudom hverdagsrehabilitering. I evalueringen rapporteresdet om at brukerne mener dette er «denrette hjelpen» og at de «har fått meg på beinaigjen». Ansatte og ledere har identifisert kritiskesuksesskriterier for vellykket implementeringav hverdagsrehabilitering:1. Det er behov for at hverdagsrehabiliteringenblir organisert som egen avdeling underhjemmebaserte tjenester.26

2. Det er nødvendig med egen leder for hverdagsrehabiliteringsteamene.3. Det er behov for å opprettholde oppmerksomhetpå brukers mål og brukers styring avhvilke mål som settes for hverdagsrehabiliteringen.4. Faglige utfordringer bidrar til enklere rekrutteringav ansatte til teamet.5. Det er behov for solid faglig kompetanse hosteammedlemmene som skal jobbe tverrfagligslik hverdagsrehabiliteringen krever.Evalueringsrapporten kan vise til gode resultaterfor brukerne som har deltatt i pilotprosjektet.Det er foretatt både kvantitative og kvalitativeundersøkelser. Brukergruppen har ifølge funksjonsmålingeneblitt løftet til et betydelig bedrefunksjonsnivå etter avsluttet hverdagsrehabilitering.Brukergruppen rapporterer om økt aktivitetsnivåetter endt rehabilitering. Det har ogsåvært viktig for brukergruppen å være involverti rehabiliteringsprosessen. Dette har bidratt tiløkt måloppnåelse, bedre motivasjon og bedretfunksjonsnivå. Det at brukerne opplever kontinuitet,forutsigbarhet og støtte fra HRH- teamet,har hatt stor betydning for utfallet.Ansatte opplever eierskap til prosjektet og erstolte av utviklingen og hvordan hverdagsrehabiliteringenpresenteres i Stavanger kommune.De opplever å komme nær bruker og ser brukerebli mer selvstendig med denne måten å jobbepå. Ansatte har positive erfaringer med å jobbetett sammen som et tverrfaglig team.Evalueringen viser at hverdagsrehabilitering errimeligere enn tradisjonell pleie og omsorg. Målgruppener allikevel nye brukere da forskningenvisert at tidlig innsats vil utsette tidspunkt forfunksjonssvikt og hjelpebehov frem i tid.Noen fordeler ved åvære 70–80 pluss:1. «Folk ser ikke lenger på deg som hypokonder.»2. «De fleste ting du kjøper holder livet ut.»3. «Du kan slutte med å holde magen inne, uansett hvem som går forbi.»4. «Du får glede av det du tidligere har betalt inn til sykekassa.»5. «Jevnaldrende venner røper ikke dine hemmeligheter – fordi de ikke kanhuske dem.»– Til slutt et godt råd: «Ta aldri både en sovetablett og en avføringspille omkvelden før du legger deg til å sove.»27

Dette bildet stammer fra begynnelsen av 1920-årene og viser i første rekke fra venstre: Bernt Nissen, BernhardEgelandsdal, Ester Eliassen, Gudrun Eid, Ella Løge (Bomhoff), Dagmar Undem (Øverland) og L. N. Rygh.I annen rekke fra venstre: Olav E. Fosse, Tjøl Oftedal, Einar Helgevold, Theodor Dahl, Gerhard Petterson,Sven N. Oftedal, Jens Amundsen og Bjarne Høye.«absurdum» på grunn av skrivemaskinens kortehistorie i Stavanger-avisene. «Det var blyantensom var Kiellands og Oftedals beste forbundsfellei kampen for tilværelsen».Lars Oftedal.InitiativetDet var redaktør Einar Li som tok initiativettil dannelsen av Stavanger Presseforening, fårvi vite på side 8 i 50-års skriftet. Han var densom i første omgang lanserte og la til rette foret Stipendiefond. Problemet ble naturlig nokspørsmålet om hvordan skaffe penger til etslikt? Erfaringer ved slike stipend var blitt kjentved reiser i utlandet hvor liknende ordningerallerede var innført. I 1914, står det i skriftet,klarte man å skaffe tilveie ved forskjelligearrangementer, kroner 231. Men SÅ kom denførste 7. juni-festen i Bjergsted. Den samlethenimot 6.000 mennesker og ga en nettoinntektpå, den gang «hele» 1.500 kroner.Journalistyrket skapte respektStavanger Presseforening opplevde etter dette atjournalistyrket virkelig ble respektert. Inntil davar foreningen omtalt som «de stille i landet».Denne posisjonen med respekt for sin oppgavesom formidler, fikk etter årboken å dømme;gjennomslag. Jubileumsskriftet slår fast at dersomikke 17. mai allerede hadde eksistert som enlevende realitet, ville 7. juni ha kommet til å spil­29

1940Krigen 1940-45 satte deretter en stopper forpressefestene i Bjergsted. Men 7. juni 1945 bledet igjen invitert til fest, kun en uke etter fredsslutningen.Det lot seg imidlertid ikke gjøre åavholde festen i Bjergsted. Men man fikk engod overenskomst med innehaveren av «Fornøyelsesparkeni Schankeholen.» Og dervedkunne festene fortsette,---- ennå en tid.EpilogDet finnes fortsatt mye interessant stoff omog omkring Stavanger Presseforening. Menvi avslutter dette med disse spredte glimt fravirksomheten i regi av Stavanger Presseforening.I denne del av foreningens historie harvi konsentrert oss om saker fra den såkalte«protokoll-løse» tiden. Dersom det skulle væreinteressant om det som skjedde videre medforeningen, etter Theodor Dahl sluttet som festarrangørog Sven N. Oftedal overtok, kan detvære at vi kommer tilbake med spredte glimt fraog med 1931 hvor det oppsto en typografkonfliktsom la seg på tverke for Presseforeningen,og Bjergsted ble overlatt til Sangerforbundet.Vi har gjort et iherdig arbeid for å finne ut nårforeningen ble lagt ned for godt. Henvendelsertil mange profilerte representanter for pressenførte ikke fram. Alle visste at foreningen varlagt ned, men ikke når. Men en henvendelse tilByarkivet i Stavanger kommune førte fram. Vifikk følgende svar på vår forespørsel: «Privatarkivetvi har etter Stavanger Presseforeningbestår kun av to styreprotokoller. Den sisteavsluttes med årsberetning for 1977-78, datert12. februar 1979. Det står ingenting der omnoen nedleggelse, svarer Byarkivet.Av dette kan vel også vi da slutte at foreningenholdt opp å eksistere i februar 1979.Til solrommets prisAv Ragnar BergesenSkrevet i anledning det nyåpnede solrommetHer på Øyane Sykehjem er det godt å være med en sjef somHelge, som hele tiden tenker på vår trivsel og velvære.En ide har lenge vært planlagt i hans sinn, å glede oss alle med å slippe solen inn.Her det mye som går an, å føle at du sitter på en Spansk strandmed beina i oppvarmet sand og 25 grader som gjør deg brun og varm.Gleden den er stor, når du på veggen ser et stort bilde av fjell og fjord,og kan lytte til duren av båtmotor, så du nå kan drømme at du er gjest om bordog slippe arker i neste vik, hvor duften er full av måkeskrik.Så svømmer dere til nærmeste badestrand og nyter solen dagen lang,og hører bølgebrus som bryter inn mot land.Ved solnedgang i drømmen tøffer dere til nærmeste havn, og eftertakk og klem våkner du etter en halvtime i Solrommet på Øyane Sykehjem.Her føler alle at det finnes ikke make, så her vil vi ofte komme tilbake.31

Overraskende Puccini-møteTekst: Eldri Espedal StorhaugFoto: Eldri E. Storhaug og Helge StorhaugGiacomo Puccini (1858-1924) etterlot seg ikke bare en rekke avverdens mest spilte operaer, men også et vakkert hus i Torre del Lagoog et barnebarn som tar godt vare på museet.En vakker eldre dame nærmer seg oss og beross skrive i gjesteboken. Hun har hørt at vi ernorske. Vi er i Puccinis villa i Torre del Lago,noen mil nord for Pisa og vest for Lucca. Deter Simonetta Puccini, eneste barnebarn av denstore komponisten, som har tatt kontakt medoss. Da hun hører at vi var på Teatro alla Scalai Milano to dager tidligere, smiler hun. Det varhennes bestefar som skrev «La Bohème», operaforestillingenvi så. Når en i vårt lille reisefølgeforteller at hun har spilt mye Puccini-musikki orkesteret sitt, blir den gamle damen full avliv. Det blir prat, signering av hennes illustrertehefte om villaen og fotografering.SimonettaPuccini er enestebarnebarn etterden store komponisten.Hun eierog driver Puccinisvilla som etmuseum.30 år i Torre del LagoPå denne måten ga hun ekstra liv til museet iPuccinis hus ved kanten av innsjøen Lago diMassaciuccoli. I byen Torre del Lago søktePuccini ro og fred med sin lille familie på1890-tallet. Her skrev han de fleste operaenesine. «La Bohème», «Tosca» og «Madame Butterfly»er blant de mest kjente.Puccinis villa var innflytningsklar i 1900 etterat familien hadde bodd til leie i snaue ti år.32

Amerikanske og norske turister har funnet fram til Puccinis villa i Torre del Lago.Komponisten satt ikke bare bøyd over sitt klaver(som fortsatt finnes i huset) og spredte sinenotepapirer utover bordet i nøttetre. Det gjordehan mest om natten da det var ro i huset. Omdagen gikk han gjerne på jakt, fisket og holdtseg med malervenner i «Club La Bohème», Detvar en lykkelig tid.Duften av PucciniUtover 1900-tallet var Puccini godt kjent bådei Italia og Europa, senere også i Amerika. Hanble en velhavende mann; skaffet seg bolig iMilano og sin første bil, De Dion Bouton 5HP,i 1901. I museet er det mange spor av hanskjærlighet til biler og båter. Her er også mangebilder og malerier både av ham selv og mangeberømte samtidige som Tomas Edison, EnricCaruso, Alessandra av England og mange,mange operastjerner.Men mest av alt gir Puccinis villa oss en atmosfæreder vi fornemmer at her har den storekomponisten bodd og virket i 20 år. Rommeneer mest mulig beholdt som de var. Her stårskrivebordet der han angivelig skrev operaen«Turandot». Arbeidsrommet er i Art Nouveaustilfra 1908. Jaktrommet er fullt av hans våpen,og på kjøkkenet finner vi ordener, diplomer,kunst og portretter.Ute er trær og blomster mest mulig ført tilbaketil slik Puccini hadde det.Gravlagt i villaenMidt i villaen lot sønnen Antonio og enkenElvira innrede et kapell. 1 1926, to år etter Puccinisdød, ble hans legeme fraktet hit og er blittgravstedet til både ham, konen og den enestesønnen og hans kone. Her har Simonetta Puccinialle sine nærmeste gravlagt. I likhet medsin far var også hun enebarn.Giacomo Puccini vokste opp i en musikerfamiliei Lucca og fikk musikkutdanning bådei hjembyen og ved konservatoriet i Milano.Stipend og støtte fra storfamilien gjorde at hankom seg fram til tross for at han mistet farenseks år gammel og moren satt igjen med åttebarn, medregnet ett i magen.De 10 siste årene før Puccini døde i 1924 etteren halsoperasjon i Brussel, var han en fetertmann med invitasjoner til store deler av verden.Likevel var det i Torre del Lago han likte segbest. Det vil si helt til et kraftverk ble byggetlike ved villaen og skapte støy og forurensing.Det førte til at han med tungt hjerte forlot Torredel Lago i 1921 og kjøpte seg nytt hus i Viareggio,ute ved kysten litt lenger nord.33

Puccini hadde et sterkt forhold til Teatro della Scala i Milano. I oktober ble hans «La Bohème» oppført for fullehus i det berømte operahuset.Puccini festivalI Torre del Lago arrangeres det årlig en utendørsoperafestival der Puccinis operaer bliroppført. I 2013 settes følgende operaer opp:«Tosca», «Rigoletto», «Turandot» og CavalleriaRusticana/Il Tabarro. Tidsrammen er 12.juli-24. august. Sjekk nett for datoer. Eventoitaliano tilbyr operaturer.Selv dumpet vi litt tilfeldig inn i Puccinis villaetter anbefaling fra en i vårt reisefølge på seks.Som ferske pensjonister var det en utsøkt gledeå la vår egen bil ta oss alle steder vi ønsket nedoverkontinentet på vei mot vår faste olivengårdi Toscana. Da kan man vandre i sveitsiske alperunderveis og oppfylle drømmen om en opera påLa Scala i Milano. Vi slapp inn på «La Bohème»etter å ha stått i kø samme formiddag. Det er dedyreste billettene vi noen gang har betalt for,men ingen angret en krone!FAKTA:– Giacomo Puccini (1858-1924), en avverdens mest berømte operakomponister.– Skrev bl.a operaene «LaBohème», «Tosca»,«Madame Butterfly», «Rigoletto» og«Turandot».– Bodde 30 år i den lille byen Torre del Lago,Toscana, knappe to mil vest for fødebyenLucca.– Villa Puccini er i dag et åpent museum der husog hage mest mulig er tilbakeført til Puccinistid.– Puccini Festival arrangeres årlig i Torre delLago der Puccinis operaer settes opp. I 2013i tiden 12. juli-24. august.– Enklest å komme dit med bil (billig å leiei Italia). Evento italiano tilbyr operaturer dit.34

Sjømannstreffene i TjensvollkirkenIngen krav om fartstid eller saltvann i åreneAv Atle S. JohansenFoto: Stein Hugo KjelbyDet hele begynte da sogneprest Ottar Larsenfor over 30 år siden fant på å inviterte krigsseileretil formiddagstreff i Tjensvollkirken.Etter en noe forsiktig start kom det litt etter littfart på «skuta», og da tilbudet også kom til åomfatte tidligere sjøfolk og andre interessertei Stavanger og omegn har Sjømannstreffenenå nærmest blitt en institusjon i kirkens møtetilbud.Tanken er å samle menn og kvinnersom har hatt tilknytning til sjømannsyrket ogderes pårørende til et fellesskap som minner ommiljøet på sjømannskirkenes leseværelse. Menmangler denne tilknytningen så er det fritt for åmøte for enhver som har lyst til å stikke innom.Sjømannstreffene finner sted en gang ommåneden, fortrinnsvis på den første tirsdagen,og varer i ca. 2 timer med start fra kl.11.00.Programpostene er noenlunde faste: foredrag/kåseri, kaffe m/rundstykker og vafler, andakt,åresalg og annet som kan glede øre og øyne.Utfordringen er hele tiden å finne frem til velvilligeforedragsholdere som har noe interessantog positivt å bidra med.Når Sjømannstreffene har holdt det gående i3 tiår skyldes det ikke minst den kapasiteten vihar i de 4 kvinnene som står for den praktisketilretteleggelsen. En av dem, Bergljot Undal,har faktisk vært med fra starten.Tidligere sjømannsprestAtle S. Johansen har ledettreffene de siste 10 årenemed god assistanse fra kirkensansatte og Sjømannskirkenslokale representant.Det er alltid plass til noenflere, så om du kunne tenkeAtle S. Johansen. deg å være med i et hyggeligfellesskap en gang i måneden,er du hermed invitert! Vi stiller altså ikkekrav til om du har fartstid eller saltvann i årene.Sjømannstreff i Tjensvoll kirke.35

Seladons forlisI August 1896 var seilskuta «Seladon» fraStavanger på vei fra Australia til Hawaii daden grunnstøtte på et korallrev i Stillehavet.Besetningen rakk å sette livbåter på vannet,men med seg ombord fikk de kun litt vann ogmat. Etter en dramatisk livbåtreise som varte i30 dager, ble redningen den lille øya Niulakita.Der levde mannskapet i over ti måneder inntilet dampskip som kom forbi brakte dem tilbaketil sivilisasjonen.Hjemme i Stavanger hadde de pårørende gittopp alt håp om å se sine kjære igjen, da detplutselig kom et telegram som fortalte at overlevendefra Seladon var funnet. 13 mann av etmannskap på 16 var på vei hjemover. Hjemkomstenble en stor begivenhet i Stavanger dastore deler av byens befolkning var møtt fremfor å ta dem vel imot.Seladon.37

En ganske alminnelig mann?Tekst og foto: Stein Hugo KjelbyJacob Gerhard Johannessen.Det er alltid hyggelig å treffe nye mennesker. Noen av demvi treffer blir kun flyktige bekjentskaper der og da. De flestemennesker vi vanligvis treffer på vår vei er «alminnelige»mennesker – slike som oss selv eller «A-4» som vi også oftekalles. Så hender det at vi treffer et menneske som du tror er«A-4», men som i sin helt alminnelighet imponerer deg, fordidenne personen er spesielt kunnskapsrik og har opplevd myegjennom et langt liv.På Slåtthaug sykehjem bor der et slikt menneske.Han heter Jacob Gerhard Johannessen og nærmerseg snart 90 år. I det følgende kaller vi han barefor Jacob, for det er det alle gjør. Han kom tilSlåtthaug fordi han i 2012 fikk et hjerneslag somgjorde ham nærmest blind. Litt ustø til beins oguten syn var det håpløst å bo hjemme. Han sier atnår han først måtte på sykehjem finnes det ingenbedre plass enn Slåtthaug.Sans for språkJacob begynte sitt lange liv i Skudenes. Hanhadde et godt hode, var nysgjerrig på alt nytt oglærenem. Den eneste formelle utdanningen errealskole som privatist, i tillegg til utallige korrespondansekurs.Vi har god grunn til å kalleham autodidakt. Tidlig fikk han sansen for språkog han begynte med Esperanto. Etter å han lærtdette grundig, fant han ut at et «dødt» språk blekjedelig. Det ble engelsk i stedet og 15 år gammelsnakket han perfekt engelsk – Oxford engelsk.For å lære maksimalt leste han alle de engelskeaviser og bøker han kom over. Han har for øvrigvært en lesehest hele livet og forteller om det storebiblioteket han har med engelsk og tysk litteratur.Han var imidlertid sulten på mer, men han måtteogså tjene litt penger. I Skudenes var det en tyskjøde som drev apoteket på den tid. Jacob fikk jobbhos han bl. a. for å vaske flasker. Den gang levertefolk inn tomme medisinflasker for påfyll. Detble altså Jacobs jobb å vaske flasken. I tillegg tilkontanter for jobben fikk han språkundervisning.Tysk ble Jacob sitt andre fremmedspråk. Hanlærte fort og snakket etter kort tid flytende tysk.Det var få jobber å få i Skudenes. Han søkte derforpå jobb i Stavanger. Der var ledig jobb som sjåførpå Tou bryggeri. Han søkte og fikk jobben. Da bledet protester i familien. Han som svoren avholdsmannskulle nei menn ikke kjøre øl i Stavanger.Han sa fra seg jobben hos Tou. I stedet ble hansjåfør hos svogeren og kjørte koks om vinteren.Det var tungt arbeid, bemerker Jacob.FagforeningsmannenDen neste jobben skulle vise seg å bli av langvarighet, like til pensjonsalderen. Norske MeieriersSalgssentral søkte etter sjåfør. Han fikk jobbenog det ble starten på et 47 års arbeidsforhold. Ifirmaet gikk han gradene og han mener at det ikkevar den jobb han ikke hadde vært innom på alledisse årene.På jobben begynte han å interessere seg forfagforeningsarbeid. Det endte med at han ble 1.tillitsvalgt for alle meieriansatte og satt i representantskapetfor flere organisasjoner. Norske MeieriersSalgssentral ble etter hvert til Tine. En avoppgavene han syntes var svært hyggelig og kjekk38

iInformasjonssiderInnenfor de neste sidene harvi samlet det meste av nyttiginformasjon og annonser.

TRYGGHETSNETT STAVANGER– for samlivspartnere til personer med demensTrygghetsNett er laget for deg som pårørende.Det er et nettforum der du kommer i kontaktmed andre som er i samme situasjon som deg.DiskusjonsforumHer kan du dele bekymringer og gleder.Eller kanskje du bare vil ha en hyggelig samtale?FagpersonellSeks timer i uken er det pålogget en fagpersonsom kan støtte og veilede deg om du måttetrenge det.FagstoffHer kan du oppdatere deg på fagstoff innendemens og Alzheimer. Mer kunnskap kan væremed å gjøre hverdagen din tryggere.SamlingerVi møtes en gang i måneden til samlinger.Her tar vi opp temaer som er aktuelle, spiser oghygger oss.«Gledene blir dobletOg sorgene halvert»– Deltager i TrygghetsNettDu kan lese mer om Trygghetsnett på nettsiden:www.trygghetsnett.no.Ønsker du å være deltager i TrygghetsNett ellerå vite mer, ta kontakt med PårørendeSentereti Stavanger på telefon: 51 53 11 11.TRYGGHETSNETTSTAVANGER-for samlivspartnere til personermed demens41

SYKEPLEIETJENESTER • PERSONLIG HJELP • FØLGETJENESTER • AVLASTNING • HELSE- OG OMSORGSTJENESTER HJEM TIL DEGFOR OSS ER SERVICE ÅYTE MER ENN FORVENTET12PUNKTDe fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme nårsykdom eller alderdom rammer. Våre medarbeidere gir deg omsorgog pleie i ditt eget hjem, slik at du kan opprettholde god livskvalitet.Du får en fast kontaktperson i en solid organisasjon, som tilretteleggeret opplegg tilpasset ditt behov.Prima Omsorg er et privat firma som tilbyr helse- og omsorgstjenestertil alle som har behov for pleie og personlig assistanse.Vi ønsker å være et supplement til den kommunale helsetjenesten,og bistå der det offentlige ikke strekker til.Ring oss i dag - vi kan gi deg og dine en lysere hverdag!TRE OM PRIMA OMSORGStein Knutsen, StavangerJeg bruker Prima Omsorg som minprivate støttekontakt. Vi kjører turer,går på kino, fotballkamper og andrebegivenheter. De får meg i godt humørog får meg til å tenke positivt.Bjørn Eirik Westby, FolloDet har vært en sann glede å opplevePrima Omsorg som en trygg, nøyeog god personlig assistent. Jeg fikken veldig god behandling, og vet atdette er en erfaring som deles avmange brukere.Olav E. Hermansen, OsloEtter dårlig erfaring med det kommunaleville jeg skrifte over til privathjelp. Jeg fikk utdelt brosjyrer og valgtePrima Omsorg.Jeg er veldig fornøyd med min fastepleier. Og jeg sier til de jeg kjenner:Ring Prima Omsorg!Avd. Rogaland tlf.: 934 47 537rogaland@primaomsorg.noKONTAKT OSS ALLE DAGER KL. 08-20Hovedkontor tlf.: 02548www.primaomsorg.noASKER & BÆRUM • BUSKERUD • FOLLO • GRENLAND • LILLEHAMMER • OSLO • ROGALAND • ROMERIKE • VESTFOLD • ØSTFOLD43

BERGELAND BYDELSSENTERÅpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00Jelsagt. 2, 4012 StavangerTlf: 51 91 43 40 – Mob: 948 22 653E-mail: bergeland.bydelssenter@stavanger.kommune.no1234Aktiviteter høsten 2013:MandagerSnekkerverkstedTrimLitteraturgruppe (partallsuke)TirsdagerTreskjæringsgruppeBingo (partallsuke)OnsdagerTreskjæringsgruppeBocciaTorsdagerSnekkerverkstedHåndarbeidsgruppeBridgeKafeteria med smørbrød og kaffimat.kurs til høsten:Karveskurdkurs mandagerkl. 10.00 – 13.00 á 3 g.Instruktør: Tor Anda. Kurs igangsettesved stor nok interesse.Svømming mandag kl. 15.45 – 16.45(på St. Svithun skole)START: 2. septemberEt godt tilbud med helse i hvertsvømme tak. Bjørn Hareim er vår dyktigebadevakt og sikkerhetsansvarlig.Kr. 1000,- pr. semester á 15 ganger.Rank og glad tirsdag og torsdagkl. 09.15 – 10.15.Instruktør: Ida RobberstadSTART: 20. august.God gammeldags styrketrening medelementer fra yoga, pilates og dans.Bedrer balanse og styrker kjernemuskulatur.Fra 50 år+. Bør absolutt prøves!Kr. 1125,- for klippekort á 15 ganger.Glasskunst tirsdager kl. 10.30 – 13.30Instruktør: Irene Aa. Ølberg.START: 3. september.Vi lager gjenstander av både float(vindu)og kunstglass. Kr. 750,- á 5 ganger.Spikkekurs for nybegynnere:Mandag kl. 9.00 – 13.00Instruktør: Ingve HolmSTART: 23. septemberKursavgift: Kr. 1400,- á 10 ganger.Spikkekurs for viderekomne:Tirsdager kl. 9.00 – 13.00Instruktør: Ingve HolmSTART: 24. september.Kursavgift kr. 1400,- á 10 ganger.Treskjæringskurs:Onsdager kl. 10.00 – 13.00Instruktør: Tor AndaSTART: 18. september.Kursavgift Kr. 1200,- á 10 ganger.44

Oljemalingskurs:Torsdager kl. 10.00 – 13.00.Instruktør: Nils EgerSTART: 19. september.Kursavgift: Kr. 1400,- á 10 ganger.Følgende kurs settes i gang ved stornok interesse:Kaffipose-sykurs: Vi syr tøffe bagger/vesker av kaffiposer. De blir knallstilige!Tove-/filte kurs: Det brukes uliketeknikker til å lage silke- og ullskjerf.Kurs i pilfletting: med innleid instruktør.Gjenbrukskurs: Gå på skattejakt i skufferog skap. Vi skaper nye og spennendekreasjoner av «avlagte» ting.Instuktør: Marit Gunhilde Nessler.Skriv din egen historie:Instuktør: Oddrun Dehli.Ta kontakt ved interesse!HØSTENS ARRANGEMENT:3. oktober kl. 19.00Kulturkveld med Elin Furubotn,Gunnar Roaldkvam & Svein Tang WaInngang kr 100,-14. november kl. 19.00Drollekoret kommer!Syng sammen med dem og oss!Inngang kr. 50,-30. november kl. 10.30Vårt årlige Julemarked med salgav egenprodusert hånd- og trearbeidog kafè. Kanskje byens koseligsteinnledning på adventstiden?Ny utendørs bocciabane– vi søker «bocciainteresserte».Vi har gått til anskaffelse av utendørsbocciabane i vår flotte hage og detteer årets store nyhet her på BergelandBydelssenter. I den anledning ønsker vi åfå en god gjeng som kunne tenke seg åkomme hit for å spille. Menn oppfordresspesielt til å bli med på dette, men viønsker selvsagt damene også hjerteligvelkomne. Vi har fått en «ildsjel» som kanBoccia eller Pètanque og som vil hjelpeoss å dra i gang gruppen. Boccia er etveldig kjekt spill som gir litt bevegelse,samt mye godt sosialt samvær. Den«høytidelige» åpningen av banen,kommer vi tilbake til!Bridge!I samarbeid med Stavanger Bridgeklubb,arrangerer vi et helgekurs i bridgespill.Kurset skal avholdes 12. og 13. oktober,her på Bergeland Bydelssenter.Ta kontakt for påmelding.Kunne du tenke deg å spikke?Vi har hatt veldig stor pågang på spikkekursenevåre og deltakerne er blitt veldigflinke med kniven. De går Emil i Lønnebergeten høy gang, både hva figurer ogspillopper angår. Kurslærer Ingve Holm,har utstilt mange av sine figurer hos Husflideni Stavanger og det er vel verdt en turinnom for å ta en kikk. Han fikk også stortoppslag i PLUSS Stavanger Aftenblad, isommer. Nå vil vi gjerne få i gang et nybegynnerkurs,slik at enda flere kan få gledenav å skape artige figurer i hyggelig selskap.Kom ut av godstolen og bli med på kurs.Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld,turer og lignendeKontakt oss på Bergeland Bydelssenterfor informasjon/brosjyre.45

Eldredagen1. okt kl. 12.00 i St. Petri kirke.Eldrerådet inviterer:Konsert og allsang for musikkglade i alle aldre.Program:Velkomsthilsen v/leder av Eldrerådet.Tale v/ordfører Christine Sagen Helgø.Sang og musikk.Kåring av Årets Pensjonist.Eldrerådet vil arrangere en serie konserter.Sett av datoene:12. nov kl. 13.00 i St. Petri kirke.18. des kl. 12.00 i Domkirken.Vi minner om torsdagsmøtene som fortsetter høsten 2013,ca. annenhver torsdag kl 11.00 til 13.00 i Ynglingens lokale,Rektor Berntsensgt 7.Møtedatoene for høsten er allerede fastsatt, og følgendeforedragsholdere er klare når dette skrives.12. september: Tore Svendsen: «Mellom krig og fred. Norsk militær krisehåndtering»26. september: Egil S. Eide: «Munker og munkeliv i Smilenes land»10. oktober: Jens Olav Mæland: «Er Islam på kollisjonskursmed menneskerettsverdiane – eller?»24. oktober: Olav Lindal: «Utviklinga av kristendomsfaget i norsk skule».Videre møtedatoer til høsten er: 07.11, 21.11 og 12.12.(Julemøte m/ektefeller og venner)(Med forbehold om endringer)Møtene begynner med «drøs og dråpe» (kaffe og rundstykker) kl 11.00, ogfortsetter med foredrag og spørsmål/kommentarer fra kl 12.00.For å dekke utgiftene til mat, og støtte Ynglingen, betales kr 100,- pr møte.Alle voksne menn er velkommen.Kontaktutvalget for Senior Ynglingenv/Per Christian Malmin.46

Tante Emmas Hus – for seniorerKongsgt. 43Kafe Breiavatnet er åpenMandag til lørdag: kl. 11.00 – 15.00.Kafe hvor byens pensjonister kan møtes.Kafeen har byens flotteste utsikt overBreiavatnet.Ny Meny: Tirsdag, Torsdag, Fredag ogLørdag:Bagetter, salat og kaffe, mocca, cappuccinoog sjokolade.Hver torsdag har vi nybakt Emmakringle.Smørbrød og kaker som før.Varmretter: vi serverer suppe og grøt.Vi har også glutenfritt tilbud.Frokostservering hver første tirsdag imåneden.Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag ogonsdag m/middagsservering.Mandag er det salt torsk og onsdag er detkjøttkaker.Rådgivningskontor:Åpningstider: Mandag – fredag:kl. 11.00 – 13.00. Tlf. 51 50 78 90,mailadr:radgivningskontoret@stavanger.kommune.noRådgivningskontoret driver gratis rådgivningfor pensjonister og hjelper til med utfyllingav skjemaer, søknader, testamenter, osv.Rådgivningskontoret for hørselshemmede:Åpningstider: 1. torsdag i mnd.,kl. 11.00 – 13.00.De gir råd og veiledning om tilbud og rettigheterfor personer med nedsatt hørsel.(Rådgivningskontorene følger skolens ferie)47

Aktiviteter i Tante Emmas Hus!Kunstutstilling – gjensyn med StavangerkunstnereTante Emmas Hus har som formål å væreen arena for ulike kulturuttrykk, der eldre erutøvere eller mottagere.Som kjent har det i kafeen i Tante EmmasHus i flere år vært holdt jevnlige maleriutstillinger.Utøverne har vært både anerkjentekunstnere og selvlærte. Hensiktenmed utstillingen har vært både å pynte oppi husets kafe og å vekke nysgjerrighet oginteresse for god kunst.I august 2013 starter vi en ny kunstutstilling,et nytt kunstutstillingsprosjekt som bliret gjensyn med stavangerkunstnere som ergått bort. Det vil bli flere aktiviteter knyttettil hver utstilling, med både foredrag ogmusikk. Kunstformidler Berit Wathne hardet faglige ansvar og prosjektet er støttetav den kulturelle spaserstokken i Stavangerkommune.Første kunstner som blir presentert er FrankFrantzen og utstillingen varer til 12. oktober.I oktober presenterer vi Gerd Eriksen somvar en av de første kvinnelige medlemmer iBKF.Hilmar Egeli åpner utstillingen lørdag19. oktober kl. 12.00, musikk: Kiril Kutin.Velkommen til Kunstutstillinger i TanteEmmas Hus.Slektsgranskingskurs:Mandag kl. 11.00Vi har Kurs i slektsgransking for nybegynnereog øvede. Det vil bli gitt informasjonom hvordan en finner frem i arkivmaterialeved Statsarkivet, bygdebøker ved Biblioteketog informasjon i kirkebøker via internett.Kurset ledes av frivillige med gode datakunnskapersom kan gi støtte i forskjelligeslektsprogrammer. Ta kontakt for nærmereopplysninger og påmelding.Dataklubb/Seniornett:Onsdag kl. 11.00 – 12.30Velkommen til dataklubb på Tante EmmasHus. Vi har rådgivning og innføring i brukav PC onsdager kl. 11.00 – 12.30. Vi viserlitt om emner som bildebehandling, tekstbehandling,internett, facebook, youtube. Vihar også undervisning på nettbrett. Dataopplæring/kursetter avtale. Se vår hjemmesidefor program.Seniorsurfdag 9. oktober kl. 11.00 – 14.00SeniorSurf-dagen er et årlig arrangement iTante Emmas Dataklubb. IKT har hatt enrivende utvikling de siste årene, men det ermange som ennå ikke er på nett. Det er viktigfor oss at alle skal få denne muligheten.Men samtidig vil vi informere dem som nåer «på nett» om alt det nye som hele tidendukker opp.48

Diskusjonsgruppe:Torsdag kl. 11.00Ta kontakt for nærmere opplysninger omdatoer. Vi diskuterer aktuelle temaer:Ledes av Hilmar Egeli.Strikkekafe hver andre torsdag kl. 14.00Datoer i høst: Torsdag 10. oktober,Torsdag 14. novemberVelkommen til strikkekafe: 2. torsdag imnd., kl. 14.00 – 16.00. Ta med degstrikketøyet og kom. Åpen kafe!Frivillig arbeidVi ønsker kontakt med frivillige som harinteresse for data kan tenke seg å være medsom hjelpere på Dataklubben. Frivillige somkan tenke seg å være med å ha en aktivitet iTante Emmas Hus – for seniorer, som quis,spill, allsang og litteraturgruppe er hjerteligvelkommen.Kafe Breiavatnet i Tante Emmas Hustrenger hjelp i kafeen! Vi trenger kjøkkenhjelpog hjelp til servering og lignende.Kafeen har åpent fra kl.11.00-15.00 påhverdagerFor info og påmelding til kurs, ta kontaktmed Brit Bjørkli 51 50 72 14 eller mail:tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.noSelskapslokale m/byens fineste utsikt over Breiavatnet!Selskapslokale til leie i anledning fødselsdager, barnedåp, konfirmasjon og bryllup.Lokalet har teleslynge og internett.Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71eller tanteEmmas.hus@stavanger.kommune.no for nærmere opplysninger.Se vår hjemmeside: www.stavanger.kommune.noAlle er velkommen til Tante Emmas Hus – for seniorer49

FELLESUTVALGET FOR PENSJONISTFORENINGERI SAMARBEID MED ELDRERÅDET I STAVANGERARRANGERERSyng Julen inn 2013PÅ CLARION HOTELSØNDAG 8.12.13 – KL. 13.00Program:Mannskor fra MadlamarkJuletanker ved Prost Sigfred SørensenTaler ved varaordfører Bjørg Tysdal Moe ogleder av Eldrerådet Kåre WalvikAllsang og underholdning vedTerje Rønnevik med sine musikereMiddag, kaffe og masse allsangBlomstertrekning på inngangsbilletteneBilletter selges og bestilles iTante Emmas Hus – for seniorer,Kongsgt. 43, tlf. 51 50 72 71/72 14Billettpris: kr. 375,-50

60+ høsten 2013!Hillevåg kirke!Onsdager kl. 11.00 – 13.002. okt.: Pastor i Kristen Tjeneste: Trygve Brekke16. okt.: Hans Kristoffer Goa/Sang: Sven Viste/Pianist: Agnes VikDiktlesing: Solveig Goatema: «Sangen og navnet er Jesus»30. okt.: Berit Helgøy Kloster13. nov.: Olav Eikeland/Eli Synnøve Eikeland27. nov.: ADVENTSFEST kl. 18.00. Merk tiden!11. des.: Juleavslutningsangstund med Bodil ArnesenVelkommen til hyggelig samvær med foredrag, allsang, matservering og andakt.Rettelser til Samlet oversikt over foreninger, lag… (Nr. 2 2012)Navn adresse tilbud dag tidDen Gamle Garde Ny Olavskleiv 16 Medlemsmøter Siste mandag i mnd. 11.00–13.004008 Stavanger ForedragHinna Sanitetsforening Gamleveien 52 Hyggestund for eldre 2. tirsdag i mnd. 11.00–13.00v/Grethe Sanuelsen Tlf. 91 14 17 19 Bingo v/Vågedalen sykehjem4018 Stavanger SommerturStavanger Helsesportlag Postboks 4033 medlemsmøter Siste onsdag i mnd. ann. i pressenLeder: Henry Selvåg B bekkefaret bydelshusTelefon: 51 56 63 77 4092 Stavanger Svømmetrening for barn og ungdom:Nestleder: Ole Rein Sigvaldsen tasta Helsesportbad Mandag 16.00–18.00Telefon: 92 69 91 49 S svømmetrening forV voksne:T tasta Helsesportbad Mandag 18.00–21.00T tasta Helsesportbad Torsdag 16.00–19.00B boccia – Curling –B bordtennis. Tastahallen Mandag 19.00–21.00L luftskyting:B bU L’s lokaler Onsdag 17.00–20.00Pistolskying cal. 22:B bjergstedtunnelen Torsdag 18.00–20.00Helsereise Solgården sept./okt. Påmelding tilS spania 14 dager grete BertelsenT tlf. 930 32 352Stavanger Røde Kors Adresse ansatte og post: Besøkstjeneste for eldrev/frivillighetskoordinator Sølvberggt. 22, som er mye alene4006 StavangerAaktivitetshus:Østervåg 3551

Wskipper worseNOVEMBEROnsdag 6. kl. 12.30 Ord og bilder om utbyggingen av Sandal og Madlamarkfra 1940-årene og utover ved Walter Husebø, Madla historielagDESEMBERTirsdag 3. kl. 13.00 Julemiddag – Gløgg, surstek med waldorfsalat, grønnsaker, risgrøtmed mandel og kaffe. Underholdning ved sopran Torunn Haarr ogopplesing av Ajax ved Kari Svendsen. Påmelding.Pris pr. pers. kr. 260,-Ledaal: Tlf 51 56 43 30Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00-14.00SEPTEMBERTirsdag 24. kl. 12.45 Unge Solister fra Ungdommens kammermusikk-festivalspiller Beethoven, Brahms og Paganini.OKTOBER:Tirsdag 1. kl. 13.0 Fengselsleder Tanja Ødegård gir oss et unikt innblikk ihverdagslivet bak murene.Fredag 4. kl. 12.00 «På grensen til allsang», med Reidar Jonassen. EntréTirsdag 22. kl. 13.00 «Stavangers mørke side» – Guidecompaniet gir oss etinnblikk i byens mer skumle historie.Fredag 25. kl. 12.15 Vi får besøk av herlige Brita Blomquist, kjent fra radio og tv. EntréTirsdag 29. kl. 13.00 Engwall Pahr Iversen kåserer. «Det hendte på 50-tallet»Onsdag 30 kl. 13.00 Arne Johannesen (tidligere leder av politiets fellesforbund)holder innlegg om «Hvordan kan vi som besteforeldreforebygge rusproblemer hos unge».NOVEMBER:Fredag 8. kl. 12.00 «På grensen til allsang», med Reidar Jonassen. EntréTirsdag 12. kl. 13.00 Sandnes Trekkspill-orkester spiller opp.Torsdag 14. kl. 19.00 Jazztoner i høstfarger. Konsert med Eva Espensen,steivor Knutsen vokal, Sverre Kvam gitar/munnspill/fløyte,Øystein Eldøy bass, Halvor Skaar piano.Tirsdag 19. kl. 13.00 «Fra platearkivet». Hyggelig gjenhør med musikken fraden gang da, ved entusiastisk samler av lokal musikk,tor Ragnar Roaldsen.Tirsdag 26. kl. 13.00 «En munter time med Pater Pollestad». EntréDESEMBERFredag 6. kl. 12.00 «På grensen til allsang, julespesial», med Reidar Jonassen. EntréTirsdag 10. kl. 12.30 Unger fra Hannes Lekestue kommer og synger julesanger for oss.Kom innom, eller gå inn på www.skipper-worse.no for fullstendig programForbehold om endringer53

Wskipper worseSTRIKKEKAFÉTa med strikketøyet og kom sammenmed andre strikkeinteresserte!Koselig, sosialt og helt uforpliktende.Vi treffes i kafeen på Ledaal en onsdagi måneden og på Ågesentunet hver tirsdag.For mer info ta kontakt med Ledaal, 51 56 43 30el. Ågesentunet, 51 58 14 57www.skipper-worse.noWskipper worseSKIPPER WORSEMIDDAGSDISTRIBUERINGSkipper Worse AS bringer middag hjempå døren til de som ønsker eller trenger det.Det er næringsrik og variert kostut fra valgfri meny.Du finner den på vår hjemmesidewww.skipper-worse.noRing 51 56 43 30 for spørsmåleller bestilling, eller e-post til:nina.innvaer@skipper-worse.noWskipper worsedansBelg, Blås & Komp. spiller opp til dans påSkipper Worse Ledaal kl. 18.00 – 21.00Søndag 6. oktober.Søndag 3. novemberSøndag 1. desemberEntré kr. 140,-.Velkommen til hyggelig samvær!Wskipper worseVIL DU VÆRE FRIVILLIG?Vi kan tilby hyggelige og varierte oppgaver.Ta kontakt med sentrene for informasjon.SW Ledaal, 51 56 43 30SW Tasta, 51 54 13 47SW Ågesentunet, 51 58 14 57SW Madla, 51 59 18 13www.skipper-worse.nowww.skipper-worse.noWskipper worse60+nye timer i høst:Styrketrening for mennMedisinsk yogaNybegynner yoga for mennNybegynner linedancewww.skipper-worse.noWskipper worsehyggelige lokalertil leieSkipper Worse Ledaal 51 56 43 30 ogSkipper Worse Ågesentunet 51 58 14 57Bryllup, konfirmasjon, fødselsdager ogminnestund. Vi bistår med råd.www.skipper-worse.no54

Wskipper worsesystueSystua tar imot klær for reparasjon hvermandag og tirsdag mellom kl. 10.00 og 14.00.Alle kan benytte seg av tilbudet.www.skipper-worse.noWskipper worseny som pensjonist?Kom innom ett av våre sentre.Her yrer det av liv og du kan treffe andrei samme situasjon.Våre vertskapsledere kan fortelle deg omkurs og aktivitetstilbudene for høsten.Dessuten kan vi friste med noe godt i vår kafé.Følg med på våre hjemmesiderwww.skipper-worse.nowww.skipper-worse.noWskipper worsekurs 2013Kursfolderne ligger ute på SW sentrene.Kurstilbudet ligger også på vårhjemmeside www.skipper-worse.no,eller ta kontakt på tlf. 51 56 43 30og vi sender deg folderne i posten.www.skipper-worse.noWskipper worseSAMTALE MEDSYKEPLEIERKontakt resepsjonen påtlf. 51 56 43 30for bestilling av time.Kr. 200,- pr. time.www.skipper-worse.noWskipper worse60+gratis treningfor mennesker med psykiske helseplagerFysisk trening har stor betydningfor vår psykiske helse.Gruppetimene har et program på 45 minuttermed styrketrening og kondisjonstrening hvordeltakerne får trent hele kroppen. Programmeter tilpasset alle aldersgrupper og til begge kjønn.Vi bruker treningslokalet vårt på Skipper WorseLedaal (i Erling Skjalgssons allé 10 på Eiganes).Det er ikke nødvendig med påmelding.Tirsdager kl. 13.00-13.45Tirsdager kl. 17.15-18.00Torsdager kl. 17.15-18.00Treningstilbudet drives i samarbeidmed Stavanger kommune.For mer informasjon, tlf. 51 56 43 30.www.skipper-worse.no55

Wskipper worseDAGSTURER/BUSSTURERTUR TIL SANDNES – byen og bygdeneTorsdag 26. septemberSandnes er Norges mest hurtigvoksende byog i dag den 8. største. Vi kjører gjennombyens gater og bydeler – industribyen, handelsbyenog kulturbyen – men også bygdene medlevende jordbruk og de eiendommeligenavnene Julebygda og Fjellbygda. En nydagstur gjennom kommunen som viseross landskapet, byen og bygdene.Påmelding til sentrene.Ledaal 51 56 43 30, Madla 51 59 18 13Tasta 51 54 13 47, Ågesentunet 51 58 14 57www.skipper-worse.noWskipper worseSERVICETILBUDpå sentreneSKIPPER WORSE LEDAAL51 56 43 30Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredagHud- og fotterapi: Mandag til fredagSKIPPER WORSE MADLA51 59 18 13Frisør: Mandag – tirsdag – fredagkl 09.00 – 15.30Fotpleie: Onsdag og torsdagkl. 08.00 – 14.30SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET51 58 14 57Frisør: Mandag til fredag kl 09.30 – 14.00.www.skipper-worse.noVi tar INR hjemmeHar du ikke mulighet eller lyst til å reise inntil legekontoret for å ta en INR-blodprøve?Fortvil ikke! Vi kan komme hjem til deg ogtar prøven (stikk i finger). Vi melder resultatetinn til din lege.Tlf. 934 47 537rogaland@primaomsorg.nowww.primaomsorg.noFRIsøR HjemmeVil du helst at frisøren kommerhjem til deg? Ta kontakt:Tlf. 934 47 537rogaland@primaomsorg.nowww.primaomsorg.no56

SeniorForbundetSeniorforbundet startersmåjobbsentralEtter alle henvendelsene vi har fått frapensjonister som trenger en hjelpendehånd har vi besluttet å starte seniorsmåjobbsentralen som en prøveordning.Vi har flere nevenyttige pensjonister somønsker å jobbe noen timer hver uke ogsom har erfaring som snekkere, murere,malere. Noen kan klippe hekker eller felletrær. Kom med din forespørsel så vil viknytte kontakt.Seniorforbundet Tlf 950 58 935MADLA HISTORIELAGStiftet 11. juni 1992Postboks 512, Madla4090 HafrsfjordMadla HistorielagHøsten 2013Høstmøte:Møte på Hafrsfjordsenteretv/Revheim kirke 21/10 kl. 19.Foredrag m/Gunnar Roalkvam(fra bygd til by). Birger Lindanger(bøker om Hetland og Madla).Fri entre.Julemøte:Møtes i Hafrsfjordsenteretden 2/12 kl. 19. Det blir hovedtaler oginnslag fra krigen. Utlodning, julegrøt.Entre kr. 50,-.www.vitaveritas.noVi gjør livshistorien til familiens arvesølvVita Veritas hjelper folk til å dokumentere sin livshistorie, og å gi den videre tiletterkommerne i bokform. Vi intervjuer deg, skriver historien ut, og legger inn bilder ogillustrasjoner i boken. Har du et ferdig eller påbegynt manuskript, hjelper vi deg til å bliferdig og produsere boka. Dette er den perfekte gave å gi til dine etterkommere.Ta kontakt. Et møte med meg er gratis og uforpliktende.oddrun.dehli@vitaveritas.no, tlf. 932 42 80457

HaaTo privat hjemmehjelpVi tilbyr:Brukerstyrte hjemmehjelpstjenesterFrisørtjenesterTid til din disposisjonAllsidighet og fleksibilitetPunktlighet og nøyaktighetEn person å forholde seg tilVi etablerte hjemmehjelpstjenesten HaaTo i september 2005som et supplement til den offentlige hjemmehjelpen.Kontakt oss:Mette Thomassen – Tlf.: 959 66 117 • Sissel E. Haarr – Tlf.: 975 64 523E-post: mette@haato.no – www.haato.noHinna SanitetsforeningLeder Grete FanuelsenGro Lofthus – utleie av IdunTlf 911 41 719Postboks 6092, Hinna4088 StavangerVelkommen til:Foreningsmøte 1. tirsdag i hver månedkl 19.00Hyggestund hver 2. tirsdag hver månedkl 11.00Seniordans hver onsdag kl 17.00Torsdagskafe hver torsdag kl 11.00Turgruppa hver torsdagkl 11.00-12.00Dataklubb hver torsdag kl 10.00Fredagstrim hver fredag kl 10.00skipper worse sportSkipper Worse Sport har vært aktivi 25 år. Vi er en uavhengig foreningav voksne, glade kvinner og menn fra60 til 80 år som liker å trimme. Hvertirsdag og torsdag trimmer vi i StavangerIdrettshall SAL A. Fra kl. 09.00 tilkl. 11.00 kan du spille badminton ellerbord tennis. Fra kl. 11.00 til kl. 12.00 erdet musikk og gymnastikk.Vi har god plass og greie garderobermed dusj. Vi er nå 80 medlemmer ogbetaler kr. 300.- i årskontigent.Vi har plass til flere og ønsker nyemedlemmer hjertelig velkommen.For opplysninger,ring Torunn 906 68 898 ellerGerd 980 29 210.58

Rådgivningskontoretfor pensjonisterTante Emmas Hus – for seniorerKongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90Vi kan gi deg råd og hjelp med mangeproblemer. For eksempel:– Arvespørsmål eller skrive testamente– Overføring av hus og hytte til arvinger– Andre problemer knyttet til hus og eiendom– Finne fram til rett person eller kontorsom kan hjelpe deg med din sak,– Sørge for at du får timeavtale hos rettevedkommende– Spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor duskal henvende deg?– Problemer knyttet til selvangivelsen,skattekortet, økonomien generelt.– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass,eller liknende tiltak.– Utfylling av skjemaer og søknader ellerråd om utfylling av selvangivelse– Også når du har behov for bare å snakkeom noe som plager deg.– Vi tar oss av det meste, og hvis en avoss ikke kan hjelpe deg, hjelper vi deg tilå finne en som kan det!Våre medarbeidere har lang livserfaringog solid utdannelse og yrkesbakgrunn.Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister,en revisor, en forsikringsmann og enbankmann samt en økonom i reserve.Alle våre rådgivere har taushetsplikt.Rådgivningen er gratis og er et tilbud tilalle pensjonister. Ring og bestill time påtlf. 51 50 78 90. Du kan også legge inn tlf.beskjed på vår telefonsvarer, eller du kansende oss en mail: radgivningskontoret@stavanger.kommune.noKontoret er åpent fra mandag–fredag,11.00–13.00.Rådgivningskontoret drives av Felles utvalgetfor pensjonister med støtte fra Stavangerkommune.GATEMAGASINETGir mening og arbeid I salg i Stavanger og Sandnes : Kr 50,- (Halvparten går til selger)ET MENNESKE Å SNAKKE MEDNÅR LIVET ER SOM VERST59

BRUK AV PC OG NETTBRETTKURS I REGI AV SENIORFORBUNDET HØSTEN OG VINTEREN 2013.VI LÆRER DEG DATA PÅ NOEN FÅ TIMER!Vi har flyttet til Hillevåg til nye modernelokaler. Vår adresse er Sjøhagen 2, rett nedav Patrioten i Hillevågsveien 100. God bussforbindelseog god parkering. Heis.Seniorforbundet arrangerer datakurs forpersoner over 50 år. Se vår hjemmeside:www.seniorforbundet.noSeniorforbundet har i en årrekke hatt mangegodt voksne på datakurs. Våre kurs starter heltfra bunnen av for nybegynnere. Hos oss eringen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alleskal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen.Vi har tid og har som regel mer tålmodighetenn både dine barn eller barnebarn. Demest elementære ting blir gjennomgått. Detfinnes ingen unnskyldning for at de allervoksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjørdet hele enkelt og lærer deg de viktigstetingene slik at du fort er i gang på internett.Det skal være gøy å gå på våre datakurs ogvi hjelper hverandre.Etter en kort stund kan den enkelte lese aviserpå nettet, bestille reiser, bestille hotell. Vi gjennomgårde forskjellige søkemotorene og viserhvordan man finner opplysningene på nettet.Vi legger opp reiseruter for bil via Internett. Vidrar på byvandring med 3dimensjonale bilder.Vi lærer også å sende og skrive E-post/E-mail.Vi lærer å bruke å bruke web-camera og mikrofoni sammen med MSN. Prat med dine nærmesteog venner via internett med bilde og lyd.Vi vil også arrangere nettbankkurs. Vedgjennomgått kurs kan du selv betale regningerog overføre penger fra dine kontoer. 50 lappendu sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjørejobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi harkunnskap om nettbanken til Sparebank1,Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene.Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs.Vi kan se tilbake på en interessant vår med kursi datainnføring i våre nye lokaler i Sjøhagen2 i Hillevåg. Det som har gledet oss mest harvært den interessen og entusiasmen de eldre harvist for å lære nytt. Det er tydelig at eldre vilog kan! Vår undervisningsmodell har kanskjeogså truffet bra.Vi er svært glade for den tilstrømningen vi harhatt i 2013 og vil forsette etter samme modellfor kursene høsten og vinteren 2013.Skulle du ellers ha behov for en privat time forinnføring i din datamaskin, enten hjemme ellerdu tar den med deg til senteret om du bruker enlap-top eller nettbrett, kan dette arrangeres påforespørsel, mot en godtgjørelse.Vel møtt!Ved gjennomført kurs får du Seniorforbundetskursbevis som et synlig bevis på at du har gjennomgåttet av våre kurs.Kurs 1BegynnerkursVi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt omhvordan datamaskinen er oppbygget og fungererog hvilken nytte du kan ha av den.Du lærer om de bruksområdene maskinen kananvendes på.Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato fornye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.Kurs 2For deg som har brukt datamaskinen litt(forsettelse av kurs 1)Du vil lære hvordan man åpner opp og brukerInternett. Du kan blant annet lese aviser fra allesteder i landet – og utlandet. Finne informasjonom reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende60

og motta mail. Hos oss får du prøve å sende ogmotta mail. Vi sender mail til hverandre mensvi er på kurs. Du får din egen mailadresse hososs og vi vil kunne svare deg på problemer dumåtte ha. Vi viser deg hvordan du finner bakgrunnsmaterialetil slektsgransking eller andrehobbyer du måtte være engasjert i. Vi vil fortelledeg hvordan du med litt trening vil bestillereise, samtale med banken, betale regninger viadin nettbank osv. Du vil også lære om filbehandlingog hvordan du organiserer din datamaskin.Vi vil også se på facebook og Skype.Kurs 3Nettbankkurs. Ved gjennomgått kurs kan duselv betale regninger og overføre penger fradine kontoer. 50 lappen du sparer, ved at duikke lar bankansatte gjøre jobben, kan du dastappe i egen lomme. Vi har kunnskap omnettbanken til Sparebank1, Fokus Bank,DNB Nor og Terra-bankene.Vi starter kurs så ofte som det er nok deltakere.Startdato og tidspunkt fåes ved henvendelse tilSeniorforbundet.Kurs 4Tekstbehandling (skriveprogram)Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin.Skrive brev og notater. Du lærer hvordan duskal arkivere det du skriver eller utreder på engrei måte. Du lære å sende brev og hilsener tilvenner og kjente hvor de måtte befinne seg påkloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet ifiler. Hvordan du kan samle det du har samleti hendige mapper, og arkivere mappene mednavn for senere opphenting og bruk.Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato fornye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet.Kurs 5Innføring i bildebehandling. Nedlasting avdata/musikk/filmerHer får alle deltakerne på en enkel måte en godinnføring i hvordan de får tilgang til et enkeltbildebehandlingsprogram som hentes ned fraInternett gratis. Du lærer overføring av bilderfra ditt digitale kamera.Vi går gjennom teknikken for nedlasting ogbrenning av data, musikk, bilder. Du gjør brukav egne nedlastede bilder og går gjennom hvordandu skal kunne lage et flott program medbåde tekst og musikk som du kan brenne på enCD eller DVSKurs: etter avtale pr telefon til Seniorforbundet.Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å læreeldre data og samtidig stille spørsmålet hva gjørden nye data/netteknologien for deg?Nettsamfunn gjør deg mer sosial.De som sender E-post til en stor del av nettverketsitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverketansikt til ansikt enn dem som ikke brukere-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon ellerpersonlig kontakt, men kommer i tillegg.Våre kursledere har lang erfaring med dataopplæringog bruk av datamaskinen i jobbsammenhenggjennom mange år.Pris for alle kurs kr. 800,- Kursavgift må væreinnbetalt ved kursstart. For påmelding ellermer informasjon kontakt Seniorforbundetved Helge Carlsen –Sjøhagen 2 , 4016 StavangerPB 592 – 4003 Stavanger.Telefon mobil 950 58 935 eller 902 62 691eller e-post; datakurs@seniorforbundet.noKunnskap og venner:I sine undersøkelse har forskeren funnet ut atde fleste som besøket et nettsamfunn gjør detav sosiale årsaker: For å sjekke om moen hartatt kontakt med dem siden sist, for å ta kontaktmed andre, for å skrive eller lese meldinger.Vi har også inngått avtale med databutikk iområdet med gunstige priser på datamaskinerog program for våre medlemmer. Vi harogså inngått avtale om hjelp til våre medlemmerved kjøp via Seniorforbundet. Henvenddeg til Seniorforbundet for å få utlevertrabattkupong til vår medlemspris.TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekortsom gir deg rett til å gå på datakurs.Gavekortene utstedes av Seniorforbundet. Englimrende gave.61

Har du nedsatt syn eller hørsel?Ta kontakt med Ressurssenter for SansetapRessurssenter for Sansetap er en tjeneste iStavanger kommune. Her er det ansatt fagkonsulentsyn og fagkonsulent hørsel somarbeider med tilrettelegging og formidlingav syns- og hørselshjelpemidler i forhold tilpersoner som har så nedsatt syn og/eller hørselat de regnes som svaksynte og/eller hørselhemmede.Formidling av hjelpemidler er isamarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen.For å få hjelp fra Ressurssenter for Sansetapmå man:• være over 18 år.• bosatt i Stavanger kommune.• ha fått diagnostisert nedsatt syn ellernedsatt hørsel hos en spesialist.Ressurssenter Sansetap holder til påJo han nes Læringssenter, Haugesundsgata 27.Tjenesten er gratis.Ta kontakt på tlf.: Hørsel: 51 50 67 95 • Syn: 51 50 67 94Mail: sansetap@johannesls.noRådgivningskontoret for hørselshemmede – en tjenestefor personer med nedsatt hørsel og deres nettverkEr du blant de som har begynt å høre dårlig, skal få eller har fått høreapparateller at øresus er blitt plagsom, – kom innom for å få informasjon.Vi er tilstede på Tante Emmas Hus – for seniorer i 3. etasje kl. 11.00–13.00den første torsdag i hver måned, med unntak av skolens ferier.Kongsgaten 43, inngang fra Parken. Heis kan benyttes.Vi kan gi råd og veiledning om tilbud og rettigheter personer med nedsatt hørsel har.Vi kan kontaktes tirsdager og torsdager kl. 10.00 – 15.00 på telefon47 80 35 41 (også SMS), teksttelefon 51 50 66 59 eller på e-posthorsel@johannesls.noRådgivningskontoret betjenes av audiopedagoger og holder ellers tilpå Johannes Læringssenter, Haugesundsgata 27.Tjenesten er gratis og tilbys voksne bosatt i Stavanger kommune.BekymringstelefonenOpplever du noe som du synes er vanskelig? Vet du ikke hvor du skal henvende deg for å fåhjelp? Da kan du ringe Pensjonistforbundets bekymringstelefon: 94 85 60 04.Hver dag mottar telefonen mange henvendelser fra pensjonister, ektefeller, barn eller andrepårørende. De bekymringene det meldes om er alt fra ensomhet og hjelpetiltak til arvespørsmålog samlivsproblemer. NB! Den som tar telefonen har taushetsplikt.Telefonen er åpen mandag – fredag fra kl. 09.00 – 14.00.62

Arrangement i regi av Seniorsaken avd RogalandHøsten 2013KVALITET I ELDREOMSORGENSeniorsaken avd Rogaland arrangerer også et møte om kvaliteti eldreomsorgen den 20. november kl 18.00. Dette vil bli holdt påBergåstjern sykehjem i det fine nye foredrags- og møteområdet i vestibylen.Et panel med ansatte i eldreomsorgen, tillitsvalgte og ansatte vedUniversitetet i Stavanger som driver forskning og utdanning innenfordette feltet. Det er altså ikke økonomien som i første rekke vil blitema denne gangen.Men, vi har også et «sidepanel» med representanter fra politikerne ogden øverste ledelsen for helse og omsorg i Stavanger kommune.Har du en historie om et eller flere gode møter med omsorgstjenesten,eller en historie om situasjoner som ikke var så gode, send en mail tilelsa.kristiansen1@gmail.com, eller ring 977 26 812. Kanskje kanden brukes til oppmuntring for de som står i denne tjenesten, ellertil ettertanke for de samme.Dette møtet vil bli annonsert med oppslag på sykehjem ogandre aktuelle steder når det nærmer seg.Formiddagstreff for pensjonister hver onsdag frakl. 09.30 til 13.00 i Sunde og Kvernevik bydelshus.KvernevikSanitetsforeningSalg av smørbrød og vafler. Bingo. Velkommen!For spørsmål ring:Olaug Svendsen 98 88 61 91Torhild Warland 99 03 04 9363

P.P.T A L TP O RT OBP OS T E N NOR G EEReturadresse:«Mortepumpen»ServicetorgetOlav Kyrresgt. 23,Postboks 80014068 STAVANGERP OS T E N NOR G EP.P.P O RT OBET A L TP OS T E N NOR G EP.P.T A L TP.P.P O RT OBET A L TP O RT OVi satser på god kvalitet og serviceBEStavanger Helsehus• Sykeartikler• Hjelpemidler forfunksjonshemmede• Førstehjelpsutstyr• Stomiutstyr• InkontinensutstyrLars Hertervigsgt. 3 – 4001 StavangerRett over Straen Senteret. Telefon: 51 52 35 31Layout: Grafica hundsnes. trykk: gunnarshaug as