Hvordan skal jeg […] utvikle meg selv? - Tapir akademisk forlag

FoU i praksis nr. 1 2009Innledning«Ofte går jeg bare og spør andre, hva gjør du? Jeg spør mye. […] Selv omden jeg spør ikke kan hjelpe, så blir jeg vist til andre. Kollegaene er de viktigstenår du kommer inn som ny lærer.» Dette er ett svar på spørsmålet omhvordan en nyutdannet lærer i videregående skole opplever mulighetene tilegen utvikling. Denne læreren erfarer at ansvaret for oppdatering og viderelæring i stor grad er individualisert og overlatt til personlige initiativ, atarbeidsmiljøet i hovedsak er preget av muntlig erfaringsutveksling, og atkolleger er de nyutdannedes viktigste kunnskapskilder.Lærere i et velfungerende profesjonsfellesskap utveksler erfaringer ogdeler gode undervisningsopplegg, og St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet iskolen (Kunnskapsdepartementet, 2008) peker spesielt på at tilgangen til etprofesjonsfellesskap er avgjørende for nyutdannede lærere og deres utvikling.Deltakelse i lokale praksisfellesskap er likevel ikke tilstrekkelig for ågripe fatt i den økende kompleksiteten i de fleste yrker (Jensen, 2008).Stadig mer av kunnskapen utvikles i større kompetansenettverk som kanalisererkunnskap via tidsskrifter, internettsider og teknologiske redskaper.Ferske (allmenn)lærere viser stor interesse for læring; de leser mye, og deviser til bruk av Internett som ledd i forberedelser til undervisning.Samlet sett er den profesjonskunnskapen som (allmenn)lærerne forholderseg til, lite systematisert (Jensen, 2008). Artikkelen «Nyutdannedelærere i lærende organisasjoner – en avgrensning av et forskningsfelt»(Andreassen & Engvik, 2008) forteller at forskning på arbeidssituasjonenfor nyutdannede lærere i videregående opplæring har vært svakt prioriterti Norge. Ett uttrykk for dette er det store forskningsprosjektet «Nyutdannedelæreres mestring i yrket» (NYMY), som ser kun på nyutdannede allmennlærere(Raaen, 2007). Det finnes imidlertid noen få norske studiermed fokus på nye lærere i videregående skole. Munthe (2003) finner at nyelærere er usikre i profesjonen, og Hoel (2008) hevder at oppfølgingen avnyutdannede lærere med universitetsutdanning og praktisk-pedagogiskutdanning (PPU) bør rette seg mot arbeidet med fagene, mens Engvik(2008) hevder at nye lærere uttrykker et særlig behov for oppfølging når deunderviser elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer.Denne artikkelen tar utgangspunkt i arbeidet til Andreassen og Engvik(2008) og tar for seg den delen av prosjektet som handler om tre nyutdannedelærere med universitetsutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning(PPU). Med utgangspunkt i innledningen er problemstillingen som følger:Hvilke opplevelser har nyutdannede lærere i videregående opplæring når detgjelder videreutvikling av profesjonell kompetanse i første yrkesår?Fokuset avgrenses til hvilke deltakerbaner (Lave & Wenger, 2003;Wenger, 2004) de nyutdannede bruker for å videreutvikle profesjonell kompetanse.I artikkelen presenterer jeg først teoretiske perspektiver, deretterfølger den metodiske tilnærmingen og en presentasjon av tolkninger i form8