Hvordan skal jeg […] utvikle meg selv? - Tapir akademisk forlag

FoU i praksis nr. 1 2009Praksisfellesskap som arena for læring og utviklingErfaringsutveksling og erfaringslæring med kolleger innen det faglige ogdidaktiske kompetanseområdet er preget av muntlig og synkron kommunikasjon,men også av asynkron kommunikasjon mediert gjennom LMSsystemetClassFronter og Internett (Erstad, 2005; Kroksmark, 2006; Søby,Kløvstad, Kristiansen, Erstad, & Forsknings- og kompetansenettverk for ITi utdanning, 2005). Disse personlige læringsbanene peker innover i organisasjonen.Jensen (2008) hevder at en lærergruppe kan tjene på å vektleggeerfaringsdeling i kollegiet og samtidig gjøre dette til grunnmuren i egenstrategi for kompetanseutvikling. Det bidrar til å gi en sterk identifikasjonpå arbeidsplassen, og det ivaretar behovet for nærhet til yrkesutøvelse ogpraksis. I forlengelsen av dette sier Wenger (2004) at dannelsen av lærendefellesskaper og opplæring av nyutdannede har en todelt komplementærmålsetting: Når videreutviklingen av de nyutdannede er en integrert del avpraksisfellesskapets læring, vil møtet mellom nyutdannede og rutinertelærere føre til en refleksjonsprosess som tjener både de ferske lærerne ogfellesskapet.Parallelt med dette oppretter de nyutdannede grensebaner til kunnskapsnettverkog til kunnskapsressurser av ulik art, men særlig til nettsidermed sterk tilknytning til lærernes undervisningsfag og til didaktikk. Dissepersonlige læringsbanene går både parallelt med og på tvers av praksisfellesskap,og det viser at forvaltningen av et profesjonsfelt ikke kun kan skjemed utgangspunkt i lokalt utviklet kunnskap. En annen mulig fortolkningav den entusiastiske deltakelsen i flere parallelle praksisfellesskap, er atlæreres profesjonskunnskap – generelt sett – i for liten grad er systematisertog gjort tilgjengelig for nye lærere. De personlige læringsbanene kan ogsåvære et uttrykk for en økende kompleksitet i læreryrket og at praksisfellesskapenei skolene ikke blir oppfattet som tilstrekkelig når det gjelder åutvikle ønsket kompetanse (Jensen, 2008). En annen begrunnelse forutstrakt bruk av nettverk og nettressurser er at koblingen mellom kompleksiteteni læreryrket (Morberg & Fransson, 2001) og det individuelleansvaret hver lærer har for å mestre utfordringene i læreryrket, opptar denyutdannede. På en annen side kan personlige innover- og grensebaner avdenne art like gjerne være et uttrykk for at det digitale kunnskapssamfunnetutfordrer synet på læring og hvordan læring foregår (Jensen, 2008; Kroksmark,2006), og at IKT og Internett bidrar til å mediere lærernes læringsprosesserpå nye måter (Erstad, 2005; Illeris & Andersen, 2004). En samletframstilling bygger på at lærernes personlige læringsbaner er et møtemellom det lokale og det globale (Wenger, 2004), mellom søken etter kompetanseinnover i organisasjonen og utover til nettverk og ressurser medierti IKT og Internett. Disse identifiseringsprosessene bidrar til å utvikle et fullverdigmedlemskap i fellesskapet, samtidig som det gir nye posisjoner iforhold til fellesskap i skolen.16