Dom Borgarting Lagmannsrett, august 2011 - Jøtul stoves and ...

BORGARTING LAGMANNSRETT-----DOM --- ---Avsagt:Saksnr.:29.08.2011 i Borgarting lagmannsrett,10-118311ASD-BORG/03Dommere:LagdommerLagdommerEkstraordinærlagdommerThore RønningAnne M. SamuelsonKnut Dag HaavardsenIAnkeAnkende part Nordpeis AS Advokat Henrik Felix ReimersAnkemotpart Jøtul AS Advokat Håkon BlekenAdvokat Anne Marie SejerstedIIAvledet ankeAnkemotpart Jøtul AS Advokat Håkon BlekenAdvokat Anne Marie SejerstedAnkende part Nordpeis AS Advokat Henrik Felix ReimersDeler av dommen er besluttet utelatt fra alminnelig innsyn, jf. Tvisteloven § 14-3 oglagmannsrettens kjennelse av 24. mai 2011.

Saken gjelder hvorvidt Nordpeis AS ved utvikling og salg av produktserien Trio 1, 2 og 3har krenket rettighetene til Jøtul AS etter markedsføringsloven § 25 eller § 30, samthvorvidt og i hvilket omfang Nordpeis AS er erstatningsansvarlig.Jøtul AS (heretter kalt Jøtul) er et selskap som driver produktutvikling, produksjon og salgav peiser og ovner. Selskapet har forretningsadresse i Fredrikstad. Jøtul har datterselskaperi flere land og har 70 prosent av sin omsetning utenfor Norge. Den norske produksjonenforegår i Fredrikstad, Halden og Drammen. Jøtul-konsernet har ca. 750 ansatte.Nordpeis AS (heretter kalt Nordpeis) er et heleid datterselskap av det svenske konsernetNibe AB. Selskapet ble startet i 1984 og ble kjøpt opp av Nibe-konsernet sommeren 2005.Selskapet driver i hovedsak egenproduksjon av peisomramminger- og innsatser, menproduserer også peisovner i tillegg til distribusjon av peisovner- og innsatser for kjenteutenlandske produsenter.Jøtul lanserte i juni 2006 en ny produktserie peisovner kalt F370-serien. Ovnsserien erprodusert i støpejern og er utviklet og designet i samarbeid med designbyrået HareideDesignmill. Produktserien består av seks ulike modeller, som alle bygger på sammegrunndesign. Ovnsserien er modulbasert hvor selve ovnsdelen er identisk, men hvorunderstellet kan varieres. F371 og F373 anses som hovedmodellene i serien. F370-serienble svært godt mottatt av markedet og oppnådde raskt gode salgstall. HareideDesignmill/Jøtul har mottatt to designpriser for F370-serien.Nordpeis lanserte Trioserien i juni 2008. Trio er en serie peisovner som består av tremodeller som er basert på samme grunndesign. Ovnene er i hovedsak produsert i stålplater,men med innslag av støpejern. Trioserien kom i butikkene høsten 2008. Trio-ovnene erutviklet og designet av Nordpeis. Serien er tegnet av John Kåre Vik som var ansatt iNordpeis.Etter å ha blitt gjort oppmerksom på Trioserien av Anna Øren, som er en av designerne avF370, krevde Jøtul stans av produktene. Nordpeis etterkom ikke kravet.Jøtul fremsatte 5. november 2008 begjæring om midlertidig forføyning for Drammentingrett mot Nordpeis med krav om stans i markedsføring og salg av Trio-ovnene.Drammen tingrett avsa 26. november 2008 kjennelse med slik slutning:1. Begjæringen om midlertidig forføyning tas ikke til følge.- 2 - 10-118311ASD-BORG/03

Jøtul klaget deretter Nordpeis inn for Næringslivets konkurranseutvalg (NKU).Næringslivets konkurranseutvalg avga 22. juni 2009 en uttalelse hvor Konkurranseutvalgetenstemmig kom til atNordpeis ved utformingen av Trio, har lagt seg så nær F370 at det utnytter F370sdesign og den anerkjennelse produktet har fått i markedet, i strid med godforretningsskikk næringsdrivende imellom, jf. markedsføringsloven § 1.Lagmannsretten bemerker at markedsføringsloven § 1 nå er erstattet av § 25.Jøtul tok deretter ut stevning for Drammen tingrett.Drammen tingrett avsa 29. mars 2010 dom med slik domsslutning:1. Nordpeis AS forbys å produsere, markedsføre og omsette produktserien Trio 1, 2og 3.2. Nordpeis AS pålegges å trekke produktserien Trio 1, 2 og 3 fra forhandlerne.3. Nordpeis AS dømmes til å betale kr. 4 - fire - millioner i erstatning til Jøtul for taptomsetning innen 2 uker fra dommens forkynnelse, med tillegg av den alminneligeforsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.4. Nordpeis AS dømmes til å betale kr. 645 000,- - sekshundreogførtifemtusen - ierstatning for utgifter innen 2 uker fra dommens forkynnelse, med tillegg av denalminnelige forsinkelsesrente fra forfall og til betaling skjer.5. Nordpeis AS dømmes til å betale kr. 918.541,- -nihundreogattentusenfemhundreogførtien - i saksomkostninger til Jøtul, innen 2uker etter dommens forkynnelse, med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrentefra forfall og til betaling skjer.For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettensbemerkninger nedenfor.Nordpeis AS har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Jøtul har avgitt anketilsvar ogavledet anke. Ankeforhandling er holdt 24. - 31. mai 2011 i Borgarting lagmannsretts hus.For Nordpeis møtte, i tillegg til prosessfullmektigen og rettslig medhjelper,administrerende direktør Stian Fredrik Varre og salgs- og markedsdirektør Vidar Hoseth.Begge avga forklaring. For Jøtul møtte, i tillegg til prosessfullmektigene og rettsligmedhjelper, administrerende direktør Einar Moe og markedsdirektør René ValentinChristensen. Begge avga forklaring. Det ble i tillegg avhørt tolv vitner, hvorav sjusakkyndige vitner. Hvem som var til stede i retten de ulike dagene og bevisføringen forøvrig, fremgår av rettsboken.- 3 - 10-118311ASD-BORG/03

høyreist ovn er uttrykk for en trend, og en kombinasjon av disse elementene hører tilmarkedets frie spillerom. En beskyttelse etter markedsføringsloven kan derfor kunbegrunnes i detaljering og finish, som er meget forskjellig.Både tingretten i saken om midlertidig forføyning og NKU har korrekt konstatert at detikke er noen forvekslingsfare mellom de to produktene. Den aktuelle omsetningskrets eroppmerksom ved denne type investeringer, og produktene er forskjellige både i design ogfunksjon. Nordpeis som avsender er dessuten tydelig merket.Tingretten i hovedsaken har uriktig lagt til grunn at Nordpeis har krenket Jøtuls rettigheteri henhold til markedsføringsloven § 25 om god forretningsskikk. Nordpeis fastholder atTrioserien er utviklet basert på konsernets egen Contura-serie og i tråd med tidens trender.Det er ingen særlige forhold som tilsier at markedsføringsloven § 25 kan anvendes vedsiden av markedsføringsloven § 30. Det er en rettsanvendelsesfeil når tingretten har startetmed å behandle saken etter § 25, og ikke spesialbestemmelsen i § 30.Det må være en terskel for å anvende markedsføringsloven § 25 ut over at det kan reiseskritikk, bl.a. rammes ikke bevisste etterligninger automatisk av § 25. Her er det imidlertidikke noen bevisst etterligning. Ved vurderingen av NKUs praksis som er anført av Jøtul,må man ta i betraktning at det ikke er noen bevisumiddelbarhet for NKU.Nødvendighetsbetraktninger som NKU legger vekt på, mangler rettskildemessigforankring. Etter § 25 er det en forholdsmessighetsvurdering som skal foretas.Monopolisering av trekantformen, som er en generisk form, vil være urimelig.Subsidiært anføres at vilkårene for erstatning ikke foreligger. Det foreligger ikkeansvarsgrunnlag. Nordpeis har verken handlet forsettlig eller uaktsomt. Nordpeis har vært iunnskyldelig rettsvillfarelse. Det vises til den vurdering som Nordpeis innhentet fra Zacco,som er det største konsulentfirmaet innen immaterialrett, og til at Nordpeis fikk medholdved tingrettens avgjørelse i forføyningssaken.Under enhver omstendighet må den gode tro gjelde frem til avgjørelsen fra NKU.Det kan heller ikke sannsynliggjøres årsakssammenheng eller noe tap. Det er ikke grunnlagfor en presumsjonsregel om at produktetterligneres økte omsetning tilsvareroriginalprodusentens omsetningsnedgang. Det er originalprodusenten som bærerbevisbyrden for faktisk årsakssammenheng og for tvil med hensyn til tapets størrelse. Deter ikke grunnlag for å snu bevisbyrden her, slik Jøtul anfører.Ovnene kan ikke forveksles. Salgsutviklingen for Jøtul F370-serien viser nedgang somforventet. Normal salgskurve for en nylansering, nedgangen i markedet, konkurrenterslanseringer og egne lanseringer er mer nærliggende forklaringer. Fra andre kvartal 2009var det salgsoppgang for F370. Det var mange konkurrenter på markedet innenfor samme- 5 - 10-118311ASD-BORG/03

segment. Jøtul hadde også egne lanseringer i perioden - Scan 58 og F470, som komhenholdsvis i 2008 og 2009.Det er etter dette stor usikkerhet knyttet til årsaken til salgsutviklingen og dermed til detpåståtte omsetningstapet.Nordpeis er uansett lite å laste, og et eventuelt erstatningsansvar må derfor lempes.Det er ikke grunnlag for å tilkjenne Jøtul erstatning for sakskostnader knyttet tilforføyningssaken.Nordpeis AS har lagt ned slik påstand:1. Nordpeis AS frifinnes.2. Jøtul AS dømmes til å betale Nordpeis AS’ sakskostnader i tingretten og ilagmannsretten.Ankemotparten og ankende part i den avledede anken, Jøtul AS, har i hovedtrekk anført:Tingrettens konklusjon om overtredelse av markedsføringsloven er korrekt. Tingretten hari likhet med NKU ment at produktserien Trio 1, 2 og 3 ikke er utslag av sunn konkurranse,men at Nordpeis tvert imot har opptrådt i strid med god forretningsskikk næringsdrivendeimellom, jf. markedsføringsloven § 25.Det er markedsføringsloven § 25 som er den mest nærliggende hjemmel i denne saken.Det følger av rettspraksis og en omfattende praksis fra NKU at markedsføringsloven § 25har selvstendig betydning også i etterligningssaker. Det er ikke et vilkår for anvendelse av§ 25 at det foreligger et tilleggsmoment av en annen karakter enn det som følger av § 30.Saken er dessuten spesiell. Forholdet er ikke at Nordpeis søker å dra nytte av varemerket”Jøtul”. Det anføres heller ikke at Nordpeis har hatt til hensikt å forlede forbrukerne til åtro at de kjøper en Jøtul-ovn når de kjøper en Norpeis-ovn. Saken dreier seg om atNordpeis har basert seg på og utnyttet Jøtul F370-seriens design til å utvikle en egen ogkonkurrerende produktserie (Trioserien).Nordpeis har derved ”snyltet” på Jøtul, herunder både på den innsats Jøtul har lagt ned idesignutvikling og på den markedsposisjonen Jøtul har oppnådd for F370-serien. Dennesnyltingen avhjelpes ikke ved at Nordpeis selger sin produktserie under egetvaremerke/firma (Nordpeis). Tvert imot forsterker dette elementet av uønsket og urimeligadferd fra en konkurrent. Spørsmålet om forvekslingsfare i forhold til markedsføringsloven§ 30 er derfor ikke egnet til å sette fokus på det sentrale i saken.- 6 - 10-118311ASD-BORG/03

Subsidiært anføres at markedsføringsloven § 30 kommer til anvendelse. Basert på denstore likhetsgraden mellom produktseriene, er vilkåret om forvekslingsfare til stede.Terskelen skal etter praksis ikke ligge høyt. Nordpeis’ logo er ikke særlig iøynefallendeslik den er påført Trioserien.Forholdet må enten rammes av § 25 eller av § 30. Dersom påføring av logo skulle væretilstrekkelig til at Nordpeis går klar av markedsføringsloven i dette tilfellet, vil det etterlateet uakseptabelt hull i beskyttelsen etter loven, som åpner for usunn konkurranse.Tingretten har riktig lagt til grunn at det foreligger ansvarsgrunnlag ettermarkedsføringsloven § 25. Nordpeis’ overtredelse er i det minste skjedd uaktsomt.Det kreves erstatning for tapt omsetning for Jøtul samt for utgifter Jøtul er påført i saken.Tingretten har korrekt tatt utgangspunkt i de tall Jøtul har oppgitt om tapet pr. ovn (taptdekningsbidrag på … prosent og tapt omsetning pr. ovn på kr …), og som har værtuomtvistet.Tingrettens erstatningsutmåling er likevel feil ved at tallet for nedgangen i omsatte enheterav F370 er for lavt.Det må legges til grunn at forholdstallet mellom solgte Trio-ovner og redusert salg av F370er tilnærmet lik 1:1. Ovnene er i alle henseender tilnærmet like, og har prismessig ligget påsamme nivå, likevel slik at Nordpeis har lagt seg litt lavere i pris. Forskjellen har fraNordpeis’ side vært vel tilpasset for å ta markedsandeler men forbli innen sammemarkedssegment med hensyn til kundemassen.Det er ikke riktig at Nordpeis til en viss grad kan unnskyldes for ikke å trukket produktetetter kjennelsen fra Drammen tingrett i forføyningssaken, slik tingretten har lagt vekt på idommen. Erstatningen skal utmåles basert på tapt omsetning fra Trio kom på markedet i2008 og til domstidspunktet. Det kreves ikke erstatning for fremtidig tap.Gjennomsnittlig salgspris som uomtvistet ble lagt til grunn i tingrettens dom, var kr … pr.ovn. Som følge av tiden som er gått siden hovedforhandlingen i tingretten, ergjennomsnittlig pris steget til kr … pr. ovn. Endringen reflekterer prisstigningen i periodenog kompenserer det tap Jøtul lider ved at erstatningen kommer senere til utbetaling enn lagttil grunn i tingrettens dom.Det er etter det opplyste solgt … Trio ovner til og med mars 2011, men det er tapet pådomstidspunktet som er det relevante. Som en sikkerhetsmargin avstår imidlertid Jøtul fraå beregne tap for første kvartal 2011. Den gjennomsnittlige markedsandelen av F370 erredusert med … prosent av totalmarkedet i perioden tredje kvartal 2008 til og med fjerde- 8 - 10-118311ASD-BORG/03

kvartal 2010. Tapt ovnssalg blir dermed … ovner. Med et dekningsbidrag på … prosentblir tapet kr 9 625 382.Det er ikke grunnlag for å foreta noen reduksjon i tapsberegningen på grunn av Jøtulsmodeller F470 og Scan58. F470 kom på markedet først i tredje kvartal 2009 og var ingensuksess. Scan58 ble introdusert i tredje kvartal 2008, men den erstattet seks andre Scanovner.Det er for øvrig skadevolder som har bevisbyrden for hypotetisk årsaksforløp, jf. Lødrupside 357.Det er ikke grunnlag for å lempe erstatningsansvaret etter skadeserstatningsloven § 5-2.Når det gjelder erstatning for utgifter Jøtul er påført som følge av overtredelsen avmarkedsføringsloven, herunder sakskostnadene i forbindelse med den midlertidigeforføyningen, har tingretten korrekt lagt til grunn at det bare er kravet om sakskostnaderetter tvisteloven kapittel 20 som er rettskraftig avgjort. Tingrettens avgjørelse er basert påalminnelige erstatningsrettslige regler.Jøtul AS har lagt ned slik påstand:I anken:1. Anken forkastesI den avledede anken:2. Jøtul tilkjennes erstatning etter rettens skjønn.I begge tilfelle:3. Jøtul tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten.Lagmannsretten ser slik på saken:Lagmannsretten bemerker innledningsvis at saken skal vurderes etter markedsføringsloven,og ikke etter åndsverkloven eller patentlovgivningen. Det er derfor uten betydning at Jøtulikke har søkt designbeskyttelse for F370-serien eller om serien har verkshøyde.Lagmannsretten vurderer først hvilken bestemmelse i markedsføringsloven som skalanvendes - om det er § 25 om god forretningsskikk eller § 30 om etterligninger. Tingretten- 9 - 10-118311ASD-BORG/03

har anvendt markedsføringsloven § 25. Nordpeis anfører at dette er feil rettsanvendelse dadet er § 30 som saken i tilfelle skal vurderes etter.Lagmannsretten finner i likhet med tingretten at det er naturlig å ta utgangspunkt imarkedsføringsloven § 25. Bestemmelsen lyder slik:I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot godforretningsskikk næringsdrivende imellom.God forretningsskikk-standarden en utpreget rettslig standard. Lagmannsretten legger tilgrunn at forutsetningen for å gripe inn er om det kan sies å foreligge en illojal utnyttelse avandres innsats.Markedsføringsloven § 30 lyder slik:I næringsvirksomhet er det forbudt å anvende etterlignede kjennetegn, produkter,kataloger, reklamemidler eller andre frembringelser på slik måte og under slikeomstendigheter at det må anses som en urimelig utnyttelse av en annens innsats ellerresultater og fører med seg fare for forveksling.Når det gjelder etterligning av produkter, vil generalklausulen i § 25 kunne komme tilanvendelse i tillegg til eller i stedet for spesialbestemmelsen i markedsføringsloven § 30.Det fremgår imidlertid av Rt. 1995 side 1908 at det må opereres med en terskel førgeneralklausulen kan anvendes i tilfeller som saklig sett reguleres av § 30.Det følger av rettspraksis at det skal foretas en konkret vurdering hvor vurderingstemaet erom det foreligger elementer i saken utover selve etterligningen for at generalklausulen skalkunne komme til anvendelse. Videre må hensynet til sunn konkurranse tale for at det måinnrømmes et vern utover det som følger av spesialbestemmelsen for at ogsågeneralklausulen skal kunne anses overtrådt, jf. bl.a. Rt. 1998 side 1315.I etterligningstilfeller er det særlig hvor det ikke foreligger forvekslingsfare at § 25 eranvendt. Videre er bestemmelsen brukt hvor etterligningen er særlig påfallende eller hvordet ikke er gjort tilstrekkelig for å overholde variasjonsplikten.Nordpeis har anført at det ikke er rettslig forankring for et nødvendighetskriterium i § 25 -det er kun en forholdsmessighetsvurdering som skal foretas. Til dette bemerkerlagmannsretten at det fremgår av Rt.1998 side 1315 at det kan være handlet i strid med”god forretningsskikk” dersom en næringsdrivende unødvendig (uthevet avlagmannsretten) har lagt seg nær opp til en betegnelse, emballasje eller annet somkonkurrenten benytter. Men i tillegg må det foretas en forholdsmessig vurdering av hvilkebeskyttelsesverdige interesser partene har.- 10 - 10-118311ASD-BORG/03

Nordpeis har videre anført at det gjelder en rettsstridsreservasjon. Lagmannsrettenbemerker til dette at spørsmålet om det foreligger rettsstrid, inngår i vurderingen av ”godforretningsskikk”, hvor både subjektive og objektive momenter vektlegges.Lagmannsretten vil innledningsvis ta stilling til om Nordpeis Trio 1, 2 og 3 mestsannsynlig er basert på Jøtuls F370-serie, eller om Nordpeis er basert på morselskapetNibes Contura 500-serie. Jøtul, Trio, og Contura er alle frittstående ovner med modulbasertsystem og er særpreget med godt innsyn til ildstedet.Lagmannsretten vil deretter ta stilling til i hvilken utstrekning Jøtuls F370-serie selv erbasert på Contura 500, eller om denne ovnen sammen med øvrige ovner i markedet barehar vært en inspirasjonskilde i en for øvrig innovativ og beskyttelsesverdigutviklingsprosess. Spørsmålet er sentralt ved vurderingen av om Jøtuls F370 har vern motTrio-serien etter markedsføringsloven § 25.Partene har fremlagt flere sakkyndige uttalelser om grunnlaget for utviklingen av ovneneetter en designfaglig synsvinkel med ulike konklusjoner. De partsoppnevnte sakkyndigehar til dels hatt ulikt mandat og ulikt utgangspunkt.Arktitektur- og designhøgskolen i Oslo, Institutt for industridesign (AHO) har etteroppdrag fra Jøtul i rapporter avgitt 23. mars 2009 og 28. april 2011 gitt en designfagligbetenkning om Jøtuls peisovnserie F370 og Nordpeis’ Trio. Betenkningen er avgitt ut fra etindustridesignperspektiv hvor formgivningen av produktene er det primærevurderingskriteriet. Rapportene er avgitt av en arbeidsgruppe ledet av instituttleder forInstitutt for indutridesign og prorektor ved AHO, Jonathan Romm, som også møtte underankeforhandlingen som sakkyndig vitne. Rapportene ligger til grunn for Jøtuls anførsler isaken.En vurderingsgruppe med bl.a. representanter fra Arktitektskolen i Århus, Institut forDesign, samt en direktør i DN Aps og fagdommer i design og intellektuel eiendomsrett haretter oppdrag fra Nordpeis blitt bedt om å vurdere forholdet mellom Jøtuls F370-serie ogTrioserien. Instituttleder for Arkitektskolen, lektor Jørgen Rasmussen, var medlem avgruppen og møtte som sakkyndig vitne i lagmannsretten.Gruppen (heretter betegnet Vurderingsgruppen) skulle i sær vurdere om det er fagliggrunnlag for å påstå at Trioserien er basert på Jøtuls F370-serie eller om det finnesindikasjoner på at Trioserien er resultatet av en utvikling innenfor markedes rammer ogtidens trender.Nordpeis har videre gitt professor i teoretisk og anvendt estetikk, Cheryl Akner-Koler, vedKonstfack i Stockholm i oppdrag å evaluere AHOs rapport fra mars 2009 og en rapportdatert 23. mars 2009 fra Hareide Designmill, som har designet F370. Hareides rapport gir- 11 - 10-118311ASD-BORG/03

l.a en oversikt over designprosessen for F370 og en sammenligning mellom F370 og Trio.Akner-Koler avga sin rapport 25. februar 2011. Hun møtte også som sakkyndig vitne underankeforhandlingen. Rapportene fra Vurderingsgruppen og Akner-Koler ligger til grunn forNorpeis’ anførsler i saken.AHO har i rapporten 23. mars 2009 på side 6 fremhevet at det innenfor designfaget ertradisjon for at man blir inspirert av hverandre, men at det alltid vil være grader av hvormye av formidéen man kan hente i et annet produkt og samtidig begrense seg til å brukebetegnelsen ”inspirert av” av dette tidligere produktet. Grensedragningen for detakseptable ligger i en sondring mellom det å være ”inspirert av” til det å være ”basert på”et eksisterende produkt.Øvrige sakkyndige har ikke hatt bemerkninger til denne tilnærming. Lagmannsrettenlegger i utgangspunktet også denne sondring til grunn ved sin vurdering av hva som kansies å være en illojal utnyttelse av andres innsats, og derved opptreden i strid med godforretningsskikk næringsdrivende imellom.Spørsmålet om Nordpeis’ Trio 1, 2 og 3 mest sannsynlig er basert på Jøtuls 370-serie ellerbasert på Nibes ovn Contura.Lagmannsretten har under ankeforhandlingen gransket bl.a. F370-serien og Trioserien, ogdet må bemerkes at det er en umiddelbar og slående fysisk likhet mellom produktene for såvidt angår utseende, størrelse, form og proporsjoner.Både Jøtul F370-serien og Trioserien er vankelformet, dvs. at ovnene har en konvekstrekantform. Hareide Designmill har foretatt en teknisk sammenstilling av de aktuelleovnene, til dels illustrert med skisser. Denne gjennomgåelsen viser at Jøtul F370 og Trioovnenehar de samme målene, både når det gjelder bredde, dybde og høyde. På breddenskiller det 3 millimeter, på dybden 8 millimeter, og på høyden 1 centimeter. Ovnene harogså omtrent identiske mål på dør, døromramming og glass. Forholdet mellom ovnsdel ogunderdel er også likt.Flere detaljer er imidlertid ulikt utformet. Det gjelder lufting i topplokk, luftespalte iovnens øvre del, farge og utforming av håndtak og ulik farge på brennkammeret. Videre erdet forskjell i basene (underdelene).Sett forfra og bakfra gir F370 og Trio det samme designuttrykk. Ovnene er noe ulike settfra siden, idet Trio har sideglass som dekker hele sideveggen. Lysåpningen er imidlertidden samme på begge ovnene.Lagmannsretten legger til grunn at alle de sakkyndige også er enige om at det er stor fysisklikhet mellom ovnene. Uenigheten ligger i spørsmålet om eller i hvilken grad Nordpeis’- 12 - 10-118311ASD-BORG/03

Trioserie er basert på F370 eller om den er basert og videreutviklet fra Contura 500-serien.De sakkyndige er også uenige om F370 er basert på en selvstendig innovativutviklingsprosess, eller om også denne ovnen er basert og videreutviklet fra Contura 500-serien. Sakkyndig vitne under ankeforhandlingen, medlem av Vurderingsgruppen,instituttleder Jørgen Rasmussen, uttalte i denne sammenheng at dersom man tenkte segContura borte fra saken, ville Trio ligge for nær F370.Lagmannsretten legger etter sin egen granskning av ovnene og de sakkyndiges rapporter ogsupplerende forklaringer under ankeforhandlingen til grunn at Trio visuelt og i sittdesignuttrykk fremstår som en etterligning av F370. Også tidsrekkefølgen for lanseringenav ovnene taler for dette. Spørsmålet blir derfor hvilken utviklingsprosess som ligger bakTrioserien, og om denne kan sannsynliggjøre at Trioserien – til tross for en slående likhetmed F370 – likevel reelt sett var basert på Contura-ovnens konsept og formvariant,tilpasset og inspirert av markedets øvrige trender, herunder F370-ovnen.Lagmannsretten vil nedenfor foreta en nærmere gjennomgang av det som bevismessig kanlegges til grunn ved Nordpeis’ utviklingsprosess. Lagmannsretten finner det imidlertidhensiktsmessig først å redegjøre nærmere for de sakkyndiges grunnlag for sine ulikestandpunkter.AHO konkluderer i rapporten fra 23. mars 2009 på side 4 med at Nordpeis’ Trioserie i storgrad har brukt samme formkonsept og samme formvariant som Jøtul F370-serien.Trioserien vurderes derfor i stor grad å være basert på Jøtul F370-serien. Det er i hovedsaki detaljering og finish at de to produktene skiller seg fra hverandre, men dette vurderes åvære av mindre betydning. AHO fremhever følgende forhold som grunnlag for sinkonklusjon:Wankelform som dominant delform brukes i begge ovner.Identisk formkontur i alle projeksjoner (plan, sidebilde og front).De proporsjonelle forhold i topplaten, dørglass og mellom brennkammer og fot ersvært like.Plassering av glassflater og innsyn mot brennkammer har store likhetstrekk.Begge ovner er bygget over samme modulprinsipp, med mulighet for forskjelligevarianter av fot rundt brennkammeret.Valg av farger og materialer i produktene er til dels like.AHO rapporten avslutter slik:Betenkningen konkluderer med at Nordpeis Trio-serien er i stor grad ”basert på”Jøtul F 370 serien og at designprosessen knyttet til utvikling av Nordpeis Trioseriener blitt forenklet. Den har i hovedsak konsentrert seg omkring utvikling av detaljerog finish.Nordpeis Trio vurderes som en etterligning av Jøtuls F 370 formkonsept ogformvariant. Trio-serien anses i så stor grad lik F 370-serien at det må sees på som- 13 - 10-118311ASD-BORG/03

om Norpeis i en urimelig grad har utnyttet Jøtuls innsats og resultater underutviklingen av denne serien.AHO fastholdt i rapporten 28. april 2011 sine konklusjoner etter gjennomgang avrapporten fra Vurderingsgruppen og professor Akner-Kolers rapport. Gruppen fant detsvært lite sannsynlig at to så vidt like produkter som Nordpeis’ Trio og Jøtul F370 kunneoppstå uavhengig av hverandre, selv om dette teoretisk kan være mulig. Det var likeledessvært lite sannsynlig at Nordpeis kunne komme med en så nærliggende formvariant somJøtul F370 uten å ha forutgående kjennskap til denne, særlig fordi Trioseriens formvariant iså stor grad hadde sammenfallende mål med Jøtul F370.AHO avviste konklusjonene fra Vurderingsgruppen og professor Akner-Koler om at Trioserieni hovedsak var en videreutvikling av Contura 500-serien og begrunnet dette med desammenfallende likheter med Jøtul F370. Likhetene som kan påberopes mellom Contura500- serien og Trio er av mer generisk art og dermed gyldige for mange ovner påmarkedet. Likhetene ville dermed ikke være sterke nok til å påberope likheter eller særligeformgivingssammenhenger mellom Contura 500 og Trio-serien. Nordpeis’ Trio kunnederfor ikke defineres som den naturlige utviklingen av Contura 500-serien.Vurderingsgruppen ser annerledes på spørsmålet om Trio-serien kan anses som envidereutvikling av Contura 500-serien. Det skrives i rapporten på side 3 at ”Det erusannsynlig at Conturas markeds succes ikke har påvirket udviklingen af produkterne fraJøtul og Nordpeis.”, og det sies på side 5 at Trio-serien, med grunnlag i Nordpeis’ erfaringi ”at afsætte trekantede brændeovn kan Trio-serien betragtes som den seneste i en række afovne af denne art”. Vurderingsgruppen konkluderer slik på side 9:Det er Vurderingsgruppens skøn, at Jøtuls F370 serie og Norpeis’ Trio serie er tovirksomheders selvstændige respons til de samme markedskræfter ogefterspørgsler. Begge har en grad af selvstændighet, dog uden at det har kunneafstedkomme nogen form for designbeskyttelse. Dertil har begge ovne været forintegreret en del af markedets generelle trend utvikling. Begge har kunnet udviklesig selvstændigt og begge har kunnet eksistere uden hinandens tilstedeværelse påmarkedet.Vi finder ikke tegn på at Nordpeis har haft til hensigt at krænke Jøtuls rettigheter.Det er Vurderingsgruppens opfattelse at der ikke er designfaglige holdepunkter forat Norpeis’ Trio serie er baseret på Jøtuls F370 serie.Professor Akner-Koler er enig med Vurderingsgruppen. Hun definerer i rapporten på side12 under pkt. 4.2.1 sin vurdering av Contura-seriens grunnleggende formkonsept. Hunskriver at ”The form concept for the Contura 600/500 was based on a new series offreestanding stoves that exposed the fire and that was constructed through a modularsystem”.- 14 - 10-118311ASD-BORG/03

Hun skriver videre under pkt. 4.3.1 vedrørende formkonseptet for Norpeis at ”Thedevelopment of the Trio form concept is based on the Contura form concept. NIBEconcern sent the Contura construction drawing and technical spesifications to Nordpeiswhich shortened the time for product development of the Trio series”. Hun underbyggerdette nærmere i sin konklusjon under pkt. 4.3.4 og avslutter med følgende:The summary of the different details and finish between the Contura and Trio havelittle relevance for this dispute because details are not considered to carry enoughinnovative reasoning.Akner-Koler forklarte seg under ankeforhandlingen og hevdet at F370 og Contura ikke varsamme formvariant, men at Jøtul har utviklet en formvariasjon basert på Conturakonseptet,og at Jøtul F370 ikke var innovativ. Akner-Koler opplyste at hun ikke haddevurdert designprosessene til Trio.Lagmannsretten bemerker at det ikke er bevismessig dekning for at Nordpeis faktisk harutviklet Trioserien på det grunnlag Vurderingsgruppen og professor Akner-Koler byggetsine konklusjoner på.Nordpeis engasjerte ingen utenforstående designer til å designe Trio-serien. Det var JohnKåre Vik, som var ansatt i Nordpeis, som tegnet Trioserien. Han er utdannet murer og harikke bakgrunn som industridesigner. Han forklarte for lagmannsretten at han etter hvert blemer og mer engasjert i selve designprosessen av ovner.Vik forklarte videre at han brukte et dataprogram kalt ”Solid works” som arbeidsverktøyved designet av Trio-ovnen. Han arbeidet ikke med håndtegninger eller skisser, noe han forøvrig aldri gjør når han designer. Han brukte ca. tre måneder før han fikk ferdig engrunnskisse. Han mente at arbeidet startet opp ved årsskiftet 2006/2007 og gikk frem tilhøsten 2007 da det ble laget en tremodell. Designarbeidet fortsatte så etter dette.Lagmannsretten forstår det slik at tegneprogrammet ”Solid Works” typisk brukes nårgrunnformen er satt, dvs. at det først må legges inn en form i dataprogrammet.Lagmannsretten viser her til vitneforklaringene fra representantene fra AHO.Vik forklarte at Contura var utgangspunktet, men at Nordpeis ville ha en ny form, og at detforholdsvis raskt ble bestemt at det skulle være en trekantform. Han forklarte at han ikke såmer på F370 enn andre modeller i markedet. Han observerte heller ikke likheten med F370da tremodellen av Trio ble laget. Administrerende direktør Stian Varre ble imidlertidbekymret da han så tremodellen og kontaktet derfor Zacco. Vik forklarte at han ikke fikkinstruksjoner fra Varre.- 15 - 10-118311ASD-BORG/03

Etter lagmannsrettens syn fremtrer ikke forklaringen til Vik som særlig troverdig på flerepunkter, særlig når han uttalte at F370 ikke var sentral for ham. Videre fremgår det avtingrettens dom at Varre i tingretten forklarte at Vik fikk detaljerte instrukser fra ledelsen.Etter lagmannsretten syn er det mest sannsynlig at Vik har bygget på F370 og søkte åinnpasse brennkammeret til Contura.Lagmannsretten viser også til vitneforklaringen fra Anette Solheim, daglig leder i DovreAS, om en telefonsamtale hun hadde hatt med Vik, hvor han hadde uttalt at han hadde fåttbeskjed om å legge seg så nær opptil F370 som mulig. Lagmannsretten oppfatter hennesforklaring som troverdig. Etter det opplyste forklarte hun det samme for tingretten.Hennes vitneprov stemmer med det syn lagmannsretten har om at Vik har bygget på F370.Lagmannsretten bemerker i forhold til konklusjonene fra Vurderingsgruppen og professorAkner-Koler at det teoretisk sett ikke er noe i veien for at en innovativ designer ville havært i stand til å utvikle Trioserien basert på Conturaserien, supplert med idéer fra denmyke trekantformen likt med Jydepejsen/Softline og øvrige trender i markedet.Lagmannsretten må imidlertid vurdere sannsynligheten for at dette var tilfelle.AHO har i sine rapporter, som ble presisert nærmere under ankeforhandlingen, påvist hvorlite sannsynlig det er at to så vidt like produkter som Trio og F370 skal oppstå uavhengigav hverandre. Opplysningene om Nordpeis’ utviklingsprosess underbygger etterlagmannsrettens vurdering AHOs konklusjoner om at Nordpeis i all hovedsak har basertseg på F370.Lagmannsretten er på denne bakgrunn ikke i tvil om at AHOs sakkyndige uttalelse målegges til grunn. Nordpeis har etter rettens skjønn ved utviklingen av Trioserien åpenbartikke basert seg på Contura 500. Sakens kjerne er at det gjennom Jøtuls suksess med F 370ble skapt et marked for høyreiste trekantovner med godt innsyn til flammebildet.Lagmannsretten finner det mest sannsynlig at dette skapte Norpeis’ interesse for utviklingav en ny ovn raskest mulig og til minst mulig kostnader, basert på Jøtul F370’s form ogdesignuttrykk.Spørsmålet er så hvilken betydning Nordpeis’ anførsler om at Jøtul ved utviklingen avF370 selv har basert seg på Contura-serien bør tillegges.Professor Akner-Koler vurderte i rapporten på side 15 under pkt. 4.4 formkonseptet forJøtul F370 sammenlignet med Contura. Hun konstaterte at F370 har alle ti særpreg somogså er del av Conturas formkonsept, og at det ikke var noen forskjeller i formkonseptetmellom ovnene. Etter hennes oppfatning var det en forskjell i formvariasjonen ved at Jøtulfor F370 reintroduserte den myke trekant formen (the soft triangle) likt medJydepejsen/Softline. Andre forskjeller la hun ikke vekt på. Det var forskjeller i detaljeringog finish, men disse hadde, som nevnt foran i forholdet mellom Contura og Trio, liten- 16 - 10-118311ASD-BORG/03

elevans for tvisten. Detaljene ble ikke ansett å være tilstrekkelig innovative, jf. punkt 4.4.4siste avsnitt.Akner-Koler konkluderte med at alle tre ovner (Contura, F370 og Trio) fulgte det sammeformkonsept, og at konseptet var introdusert av Nibe/Contura og tatt opp igjen (adopted)for F370 og Trio. At Conturas runde sylinderform var endret til en triangulær prismeform,ble ikke tillagt betydning ved vurdering av formvariasjonen.Vurderingsgruppen har i sin rapport på side 7 under pkt. 7 fremhevet at alle trekk på JøtulsF370 også finnes på det eksisterende marked og spesifikt på Contura-modellene.Unntakelsen er den trekantede formen, men denne er ikke en ny oppfinnelse påovnsmarkedet og ble ifølge gruppen markedsført av Nordpeis tidligere som Eden ogSoftline modellen. Vurderingsgruppen fant ikke evidente særpreg ved Jøtul F370.Vurderingsgruppen avsluttet slik på side 6 under pkt. 5:Serien (Jøtul) har utvivlsom en væsentlig appel på markedet på grund af Jøtulsbrand, de omfattende muligheder og individuel tilpasning og den elegante og finedetaljering af seriens støbejernskonstruktion. Den internasjonale designpris, somserien har modtaget understreget den høje kvalitet frem for serien individualitet.Især hvad angår seriens støbejernskonstruktion er Vurderingsgruppe ikke i tvivl omat ovnen er resultat af en selvstændig udviklingsproces – men det resulterendeprodukt følger markedets foretrukne og kendte løsninger. F370 serien erselvstændige produkter uden at være banebrydende.Vurderingsgruppen uttaler på side 7 under pkt 6 siste avsnitt at av de to produkter F370 ogTrio er det Trio som fremviser en større grad av selvstendighet i forhold til markedet ennJøtuls serie.AHO deler ikke vurderingene fra Vurderingsgruppen og professor Akner-Koler. AHOpeker i rapporten 28. april 2011 under pkt. 3.3 på at Nibe Contura 500-serien ogJøtul F370-serien var dels basert på samme formkonsept, men at F370 var et selvstendigdesignarbeid uavhengig av Contura. Det vises til vurderingen på side 6 tredje avsnitt:Vi vurderer at Jøtul F 370 og Nibe Contura 500-serien til dels har sammeformkonsept fordi de har lik sammensetning av delformene, men ulik bakgrunnsidéog motivasjon for den dominante delformen. De skiller seg markant ad ved at dendominante delformen er forskjellig. Som videovedlegget viser er Contura 500-serien basert på en sylinder, mens Jøtul F 370 er ”wankelformet”------Jøtul F 370 har en triangulær delform hvor baksiden kan sees som estetisk betinget.Helhetsinntrykket Contura 500-serien gir er at den er satt og har et tyngreformuttrykk, mens Jøtul F 370 er høyreist og har et lettere formuttrykk. Jøtul F 370har en mer sofistikert komposisjon enn Contura 500-serien siden sistnevnteoppleves som mer velkjent geometrisk form og derfor er mer tradisjonell i sittutrykk.- 17 - 10-118311ASD-BORG/03

Vi vurderer dermed Jøtul F 370 til ikke være en videreutvikling av Nibe Contura500-serien.Lagmannsretten bemerker at AHOs vurderinger er sammenfallende med forklaringenHareide ga under ankeforhandlingen om utviklingsprosessen. Lagmannsretten finner grunntil å gå nærmere inn på denne utviklingsprosessen for å få avklart hvorvidt eller i hvilkengrad det i prosessen er elementer som underbygger at Contura var et sentralt grunnlag vedutviklingen.Jøtul engasjerte Hareide Designmill, som var et anerkjent designbyrå, for å utvikle bl.aJøtul F370. Hareide Designmill la ned mye arbeid i designprosessen, og prosessen varte fra2004 til 2006. Det er fremlagt en rekke skisser fra arbeidet, møtereferater mv.Lagmannsretten legger ikke vekt på at det manglet skisser i en periode. Jøtul ønsket ennylansering i 2005, og det ble derfor besluttet å få ferdig F270 først, som teknisk sett varenklere å utvikle. Arbeidet med å designe F370-serien fortsatte i løpet av våren ogsommeren 2005.Lagmannsretten legger videre til grunn at Jøtul hadde som mål å komme bort fra runde ogtønneformede ovner. Contura hadde nettopp en slik tønneform, som designeren ville skapeavstand fra. Etter lagmannsrettens syn kan ikke setningen i Jøtuls spesifikasjon om atdesigneren bør se på vindusglassene til Contura, anses som en instruks til designer om ålage vinduene like, men kun som en inspirasjon for designer.Lagmannsretten finner heller ikke at Jydepejsens Softline har vært sentral i Jøtulsutviklingsarbeid. Ovnen var ikke noen salgssuksess. Avtalen mellom Nordpeis ogJydepejsen ble sagt opp 14. februar 2006, og det fremgår at oppsigelsen var begrunnet med”manglende omsætning over en lengre periode”. Lagmannsretten finner at dette forhold måha svekket Jøtuls interesse for Jydepejsen som basis for utvikling av en ny ovn, og det erikke noe i bevisførselen som tilsier at denne ovnen eller dens formkonsept har fåttbetydning i utviklingsprosessen. At Jøtul var kjent med trekantformen og de mulighetersom forelå i variasjoner, er en annen sak.Etter bevisførselen legger lagmannsretten for øvrig til grunn at det ikke var noe marked fortrekantformer på det tidspunkt Jøtul F370 ble utviklet. Fireplaces’ Eden, som Nordpeis harvist til, kom først på markedet i Norge i slutten av 2007/ begynnelsen av 2008.Lagmannsretten viser også til sakkyndig vitne, industridesigner Karsten Ravn, som menteat F370 har et helt klart selvstendig særpreg. Han uttalte at dersom man tenker Trio borte,finnes det ikke noe lignende produkt.Videre legger lagmannsretten vekt på vurderingen til Næringslivets konkurranseutvalg- 18 - 10-118311ASD-BORG/03

(NKU) ut fra den erfaring rådet har. NKU foretok en grundig vurdering. Det er ikke riktig,som anført av Nordpeis, at behandlingen for NKU ikke var basert på bevisumiddelbarhet.Lagmannsretten legger til grunn at NKU hadde ovnene tilgjengelig, også Contura. Utvalgetskriver bl. a. følgende på side 8:---På tross av likheter i konsept og oppbygging skiller F370 seg likevel tydelig fraandre preisovner som er dokumentert for Næringslivets Konkurranseutvalg. Linjeneog proprosjonene har gitt F370 et særpreget uttrykk i forhold til Contura og andrepeisovner, og er resultat av en selvstendig innsats fra designerens side. ---Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering at F370 er skapt gjennom en selvstendigdesignprosess. AHO gir i sin rapport øverst på side 6 et godt uttrykk for hvordan prosessensannsynligvis har vært, og det siteres:Siden Nibe Contura 500-serien allerede var på markedet og hadde fåttoppmerksomhet rundt sitt design synes det sannsynlig at Hareide Designmillsdesignprosess for Jøtul var inspirert av blant annet denne ovnen. Likevel fremstårJøtul F 370 så annerledes at vi har vurdert at Jøtul F 370 er skapt gjennom enselvstendig designprosess hvor Contura 500-serien ikke kan sies å ha noe størreinnvirkning enn å være til inspirasjon.Lagmannsretten finner grunn til å tillegge at det er lite sannsynlig at Hareide ved sinutvikling av F370 kunne få særlig inspirasjon fra Contura for de særpreg ved F370 som varavgjørende for denne ovnens umiddelbare kommersielle suksess i markedet. Tilsvarendegjaldt Nordpeis, og det var dette som førte til at Nordpeis baserte seg på F370 vedutviklingen av Trioserien.Etter bevisførselen legger lagmannsretten videre til grunn at det var mulig for Nordpeis ålage variasjoner i forhold til F370. Eksemplene fra AHO viser at det var mulig å lagevariasjoner innenfor en trekantform. Det var ikke nødvendig å legge seg så tett opptil JøtulF370 i design. Det tilbudet av ovner som var på markedet, og som lagmannsretten har fåttfremlagt bilder og skisser av, bekrefter variasjonsmulighetene. Det kunne således ikkevære nødvendig å lage en trekantform. Man kunne laget en rund form, eventuelt endråpeform eller firkantet form. Lagmannsretten kan i likhet med tingretten ikke se at det ersannsynliggjort at størrelse og form på Trio-ovnen er funksjonelt begrunnet, herunder atbrennkammerteknologien legger bestemte føringer for størrelsen på ovnene.Nordpeis har anført at det i aktsomhetsvurderingen og i spørsmålet om det foreliggerurimelig utnyttelse må legges vekt på Zaccos’ uttalelse i brev av 7. januar 2008 tilNordpeis hvor det heter:Vår foreløpige vurdering uten at noe søk er foretatt, er som kjent at utseendedesignentil Nordpeis ”Nova” må anses som inngrepsmessig uproblematisk i forhold til nevnte370-serie da disse er utseendemessig så vidt forskjellige.- 19 - 10-118311ASD-BORG/03

Lagmannsretten legger til grunn at bakgrunnen for vurderingen fra Zacco var at da Viketter sin tegneprosess hadde laget en tremodell (treplugg), ble administrerende direktørStian Varre i Nordpeis bekymret fordi den lignet meget på Jøtul F370. Lagmannsrettenviser her til Varres forklaring som støttes av Viks forklaring, se om dette foran.Etter lagmannsrettens syn fremtrer ikke vurderingen fra Zacco som særlig grundig. Zaccohar heller ikke vurdert forholdet til markedsføringsloven § 25. Nordpeis hadde for øvrig –sett i sammenheng med sin intensjon om å skape en ovn så nær opp til F370 som mulig –selv skapt en risiko for at handlemåten på en urimelig måte skadet Jøtuls interesser.Lagmannsretten finner under de her foreliggende omstendigheter ikke at den eventuellerettsvillfarelse som ble skapt gjennom uttalelsen fra Zacco, kan være tilstrekkeligunnskyldningsgrunn for Norpeis’ opptreden overfor Jøtul.Lagmannsretten finner etter dette at Nordpeis ved utviklingen av Trio-serien har foretatt enbevisst og nærgående etterligning av Jøtuls F370-serie, og at det heller ikke er gjorttilstrekkelig for å overholde variasjonsplikten.Det er dermed i utgangspunktet rom for å anvende markedsføringsloven § 25. Det er blirda spørsmål om Jøtuls design av F370-serien nyter vern etter markedsføringsloven § 25.Etter denne bestemmelsen må Nordpeis på en illojal måte ha utnyttet Jøtuls innsats ogresultat. Dette avhenger av en helhetsvurdering hvor både subjektive og objektivemomenter skal tillegges vekt.Nordpeis har anført at designet er for lite distinkt og for enkelt i form til å ha vern. Entrekantform er en generisk form, som er allemannseie.Lagmannsretten bemerker at også et produkt som er enkelt i formen, må ha vern motetterligning.Etter lagmannsrettens syn representerte også Jøtuls F370 noe nytt og annerledes i forholdtil de ovnene som var på markedet. Det vises til det foran siterte fra rapporten fraArkitektur- og designhøgskolen. Det fremgår av denne vurdering at det ikke bare ervankelformen som gjør den ny, men at det er vankelformen i den gitte komposisjonen.Videre vises til det sakkkyndige vitnet Ravns konklusjon. Responsen i markedet var ogsåstor. Jøtul F370 var en stor salgssuksess. Videre vant den flere designpriser. Som foranbeskrevet, var det også en omfattende designprosess som ledet frem til produktet.Lagmannsretten peker på at det går en grense mellom å bli inspirert av et annet produkt, ogdet å basere seg på det samme produktet. Det førstnevnte er tillatt, men ikke det sistnevnte,jf. rapporten fra Arkitektur- og designhøgkolen. Etter lagmannsrettens syn har Nordpeis,som fremhevet foran, basert seg på Jøtul F370. Lagmannsretten ser det slik at Nordpeis- 20 - 10-118311ASD-BORG/03

sparte tid og penger ved å bygge på det arbeid Jøtul hadde nedlagt. Det var kjent forNordpeis at Jøtul F370 var en salgssuksess, og det var åpenbart et sentralt motiv forselskapet å skape et produkt med tilsvarende designuttrykk for å få del i den kommersiellesuksessen med minst mulig økonomisk risiko. Videre har lagmannsretten lagt til grunn atdet var variasjonsmuligheter, slik at det ikke var nødvendig for Nordpeis å legge seg så tettopp til F370.Det var Jøtul som tok den økonomiske risikoen ved å lansere F370-serien. Sliklagmannsretten ser det, innebærer også det forhold at Trio er kommet på markedet, enhindring for Jøtul i en videreutvikling av designet i F370-serien som en særegenovndesign.Jøtul har som nevnt, lagt ned en betydelig innsats i utviklingen av designet og oppnåddsterke økonomiske resultater. Lagmannsretten er ikke i tvil om at Jøtul har prestert enbeskyttelsesverdig innsats som Nordpeis illojalt har utnyttet til egen økonomisk fordel.Nordpeis har dermed overtrådt markedsføringsloven § 25.§ 25 er en forbudsbestemmelse, som innebærer at opptreden i strid med bestemmelsen måopphøre. Lagmannsretten legger til grunn at Jøtul ønsket å skape en enhet med sin F370-serie. Derfor rammes alle Trios modeller 1, 2 og 3 av forbudet.Det er etter dette ikke nødvendig for lagmannsretten å vurdere forholdet tilmarkedsføringsloven § 30.Lagmannsretten behandler så spørsmålet om Nordpeis er erstatningsansvarlig og hvor stortet eventuelt erstatningsbeløp er.Jøtul har krevd erstatning basert på tapt omsetning. Lagmannsretten legger til grunn at deter dette som erstatningen i tilfelle skal basere seg på og ikke fraleggelse av eventuellberikelse for Nordpeis.Det er på det rene at den gjennomsnittlige markedsandelen for Jøtul F370 av totalmarkedetfor frittstående ovner har gått ned i den perioden Trio-ovnene har vært på markedet, slik atJøtul i utgangspunktet har lidt et økonomisk tap. De fremlagte statistikkene viser engjennomsnittlig nedgang på … prosent til og med fjerde kvartal 2010.Spørsmålet er om det foreligger ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng og hvor stort tapeter. Spørsmålet om årsaksammenheng og tapets størrelse henger nøye sammen.Etter lagmannsrettens syn har Nordpeis i det minste handlet grovt uaktsomt. Handlingenligger nær opp mot forsett. Nordpeis har anført at man har vært i unnskyldeligrettsvillfarelse på grunn av Zaccos vurdering og tingrettens avgjørelse i saken om- 21 - 10-118311ASD-BORG/03

midlertidig forføyning. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Nordpeis må selv - etter detsaksforhold lagmannsretten har lagt til grunn - bære ansvaret for et dårlig råd og for at denmidlertidige avgjørelsen kan være feil. Det foreligger således ansvarsgrunnlag.Utgangspunktet for vurderingen av om det er årsakssammenheng mellom Nordpeis’handlemåte og Jøtuls tap, er hva som hadde skjedd dersom Trio-ovnene var borte framarkedet: Hva ville kundene da valgt?I utgangspunktet er det skadelidte som har bevisbyrden for at det foreliggerårsakssammenheng og tapets størrelse. Dersom skadevolderen hevder at skaden villeinntrådt på et senere tidspunkt eller har anført forhold som vil redusere erstatningensomfang, er det imidlertid lagt til grunn at bevisbyrden snus, slik at skadevolderen harbevisbyrden for det hypotetiske årsaksforløp som han påberoper seg til sin fordel, jf. bl. a.Rt 1997 side 833.Lagmannsretten bemerker innledningsvis at prevensjonssynspunktet er et viktig hensyn påimmaterialrettens område.Jøtul har anført at forholdstallet mellom antall solgte Trio-ovner og redusert salg avJøtul F370 er tilnærmet lik 1:1. Det er anført at ovnene er tilnærmet like i alle henseender,og har ligget på prismessig samme nivå.Lagmannsretten er ikke enig i dette utgangspunktet. Selv om ovnene er like, er de ikke 100prosent substitutter. Bl. a. er teknologien forskjellig. Erstatningen kan heller ikke utmålesmatematisk eller helt nøyaktig. Den beregning av erstatningen som Jøtul har foretatt påkr 9 625 382, jf. nærmere anførslene på side 8 og 9, må etter dette reduseres.Lagmannsretten er imidlertid enig med Jøtul i at siden utgangspunktet for beregningen ermarkedsandelen av totalmarkedet, er svingninger i totalmarkedet og sesongvariasjoneliminert.Slik lagmannsretten ser det, må erstatningens størrelse baseres på et skjønn hvor flereelementer inngår.Ulike momenter kan tenkes å ha betydning ved kundens valg av ovner. Lagmannsrettenviser her til rapport fra førsteamanuensis Bendik Meling Samuelsen, utarbeidet på oppdragfra Nordpeis. Samuelsen hevder bl. a. at det ikke bare er fysisk design som er avgjørendeved kjøp og valg av ovn. Lagmannsretten er enig i dette, men mener at det etterbevisførselen må legges til grunn at design er blitt mer fremtredende nå enn tidligere, hvordet var funksjonen som var avgjørende. En ovn er nå mer blitt et møbel som skal passe inni det øvrige interiør.- 22 - 10-118311ASD-BORG/03

Videre er det i rapporten nevnt flere faktorer som vil påvirke salgsvolumet, som teknologi,prisnivå, distribusjon, andre produkter på markedet, herunder Jøtuls egne lanseringer somhar fellestrekk med F370.Lagmannsretten legger til grunn at prisnivået på F370-ovnene og Trio-ovnene var omtrentlikt.Lagmannsretten ser det videre slik at det er tale om en kundegruppe som er orientert imarkedet. Kundene er kjent med F370-designet og har foretatt en bevisst og informertbeslutning om valg av ovnstype.Som nevnt, er teknologien mellom F370 og Trio forskjellig. Trio er en konveksjonsovnmed mindre overflatevarme. Den er lettere å plassere ved at den kan settes inntil en trevegguten brannmur, og den er tryggere for småbarn. Dersom Trio tenkes borte, er det noksannsynlig at noen kunder ville valgt en annen ovn som hadde disse egenskapene. Etter detmateriale lagmannsretten har fått fremlagt, er det sannsynlig at slike ovner var tilgjengeligepå markedet.Samuelsen har også pekt på momentet om markedstilgang, og det forhold at det kjøreskampanjer for ulike modeller og gis incentiver for selgere til å dreie salg mot særligeovnstyper.Etter det opplyste forhandlet ikke Varmefagforhandlerne Jøtul. Varmefagforhandlernehadde 25 prosent av markedet. Lagmannsretten legger til grunn at øvrige forhandlere villesolgt F370 sammen med andre ovnstyper. Videre legges til grunn at det er en del andreovner på markedet i omtrent samme prisleie som F370, som også er frittstående og en reellkonkurrent til F370.Spørsmålet er så om det ville ha foreligget særskilte reklamekampanjer eller incentiver forforhandlerne til å fremme andre ovnstyper enn Jøtul F370, dersom Trio tenkes borte framarkedet. Særlig kunne tenkes at Varmefagforhandlerne uten Jøtulovner ville ha eninteresse i påvirke kundene til å velge andre ovner. Ut fra alminnelig erfaring vil slikeforhold kunne ha betydning. Bevisførselen for lagmannsretten har ikke gitt nærmereholdepunkter for dette.Nordpeis har videre anført at andre ovner som Jøtul selv hadde på markedet i perioden,særlig Jøtul F470 og Scan58, har tatt markedsandeler fra Jøtul.Jøtul F470 kom på markedet i tredje kvartal 2009. Scan58 ble introdusert i tredje kvartal2008. Lagmannsretten legger til grunn at Jøtul F470 ikke var noen suksess, og viser tilsalgskurven for denne. Etter det opplyste erstattet Scan58 seks andre Scan-modeller.- 23 - 10-118311ASD-BORG/03

Videre har salgskurven for Scan-ovnene ligget noenlunde på samme nivå i hele denrelevante perioden.Tingretten har lagt vekt på den allmenne erfaring som tilsier at interessen, og dermedetterspørselen, for et nytt produkt faller etter hvert. Jøtul har imidlertid anført at salget avF370 har gått opp igjen i 2010, og at dette må ses i sammenheng med at Trio svekkes imarkedet. Etter lagmannsrettens syn er det naturlig at salget av et nytt produkt svekkes noeetter hvert, slik at dette momentet har en viss betydning.Det har tidligere vært anført at det har betydning at Jøtul er et kjent varemerke. Detteforholdet kan imidlertid gi utslag i begge retninger, og tillegges etter lagmannsrettens synikke vekt.Etter en totalvurdering fastsettes erstatning for tapt omsetning skjønnsmessig tilkr 6 500 000.Etter lagmannsrettens syn er det ikke grunnlag for lemping etter skadeserstatningsloven§ 5-2. Retten viser til vurderingen ovenfor når det gjelder de subjektive forhold hosNordpeis.Nordpeis har anført at tingretten har gjort en rettsanvendelsesfeil når tingretten harinnrømmet Jøtul erstatning for saksomkostningene i forbindelse med den midlertidigeforføyningen. Det gjøres gjeldende at dette spørsmålet er rettskraftig avgjort iforføyningssaken, og at erstatningen derfor må reduseres med kr 380 820.Lagmannsretten bemerker at dette ikke er et spørsmål om anvendelse av tvistelovens reglerom sakskostnader. Tingretten har avgjort spørsmålet ut fra alminnelige erstatningsrettsligeregler, og er kommet til at Nordpeis er erstatningsansvarlig. Lagmannsretten er enig i dette.Kravet om midlertidig forføyning var en direkte følge av den rettsstridige frembringelsenog salget av Trio-ovnene. Det er derfor årsakssammenheng mellom utgiftene og denskadegjørende handling. Med det standpunkt Nordpeis hele tiden har hatt om at selskapetikke har etterlignet Jøtuls ovn, kan det ikke være upåregnelig at Nordpeis i ettertid må bæreJøtuls utgifter for å få stanset salg og markedsføring av Trio-ovnene. Utgiftenes størrelse erikke bestridt av Nordpeis.SakskostnaderVed vurderingen av sakskostnadene for lagmannsretten skal krav og motkrav ses under ett.Anken fra Nordpeis har ikke ført frem. Lagmannsretten har fastsatt et lavereerstatningsbeløp enn det Jøtul har beregnet i sin avledede anke. Påstanden i den avlededeanken går imidlertid ut på at retten skal fastsette erstatningen skjønnsmessig. Jøtuls krav er- 24 - 10-118311ASD-BORG/03

egrunnet slik at det ikke er tvilsomt at det er en reell skjønnsmessig ansettelse som kreves.Også kravet i den avledede anke anses dermed vunnet i det vesentlige.Etter det samlede utfall har Jøtul etter dette vunnet saken, jf. tvisteloven § 20-2 første, jf.annet ledd. Jøtul har således krav på å få dekket sine sakskostnader. Det er ikke grunnlagfor å anvende unntaksbestemmelsen i § 20-2 tredje ledd.Det er fremsatt et omkostningskrav på i alt kr 1 725 830, hvorav kr 1 278 000 utgjør salær.Resten er utgifter til utlegg til vitner, herunder sakkyndige vitner.Nordpeis har ikke reist innvendinger mot kravet. Lagmannsretten finner at omkostningenehar vært nødvendige og rimelige for behandlingen av saken, jf. tvisteloven § 20-5.Sakskostnadsoppgaven legges etter dette til grunn. I tillegg kommer ankegebyr for denavledede anken, som utgjør kr 20 640. Sakskostnadene fastsettes totalt til kr 1 746 470.Lagmannsretten finner ikke grunn til å gjøre noen endring i tingrettenssakskostnadsavgjørelse.Dommen er enstemmig.Dommen er ikke avsagt innen fristen i tvisteloven § 19-4 femte ledd. Dette skyldesavvikling av sommerferie, en omfattende dom og sterkt arbeidspress. Partene er gjort kjentmed dette.- 25 - 10-118311ASD-BORG/03

D o m s s l u t n i n g:1. Anken fra Nordpeis AS forkastes.2. Nordpeis AS dømmes til å betale erstatning til Jøtul AS for tapt omsetning med6 500 000 - seksmillionerfemhundretusen - kroner innen to uker fra dommensforkynnelse med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente fra forfall og til betalingskjer.3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Nordpeis AS 1 746 470 - enmillionsjuhundreogførtisekstusenfirehundreogsytti - kroner innen to uker fraforkynnelsen av dommen.Thore Rønning Anne M. Samuelson Knut Dag HaavardsenBekreftes forførstelagmannen:- 26 - 10-118311ASD-BORG/03