Jubileumsbrosjyre - Det odontologiske fakultet - Universitetet i Oslo

”Naar dufaar Tandpineførste Gang, dagak til et Træ, somer alene; skjær saa entrekantet Rude af Barkenog saa en trekantet Rudeaf Træet; tag saa en Spirderunder og stik den ondeTand dermed, saa den bløder,sæt saa Spiret med Blodet iTræet igjen, saa Træruden ogBarken til. Tag saa en rødTraad og bind 3 Gangerangsøles omkring Træet;spyt saa Blod 3 Gangerpaa hver Gang; knytsaa 3 Knuder paaTraaden for hverGang”.

Innhold6 Velkommen til fakultetets 50 års jubileum8 Den lange veien til universitetet12 Utdanning ved fakultetet16 Forskningsområder ved fakultetet17 Biofilm20 Biomaterialer og vevsregenerasjon22 Kraniofacial biologi, diagnostikkog behandling24 Helsefremmende og forebyggendevirksomhet26 Moderne klinisk forskning30 Molecular Life Science

fakultetet50 år !Det er100 år siden denformelle organiseringenav tannlegeutdanningeni Norgeble etablert i 1909.Fakultet idag fremstår somet moderne fakultetmed forskningsbasertundervisning i alle fagledet av personer medprofessorkompetanseog doktorgrad.Det er 100 år siden den formelle organiseringen av tannlegeutdanningeni Norge ble etablert i 1909. I 1959 ble høyskolenen del av universitetet i Oslo som et selvstendig fakultet ogfikk navnet Det odontologiske fakultet. Det har tatt flere generasjonerå etablere odontologi som et akademisk fag både iNorge og i utlandet. For 50 år siden hadde kun et mindretall avfakultetets lærere doktorgrad, og situasjonen var den samme påmange andre fakultet. Forskningsinnsatsen i alle universitetsfaghar økt betydelig særlig i løpet av de siste 25 årene, og dettekommer pasientene og hele samfunnet til gode i form av velstandsutvikling,bedre helse og økt livskvalitet.I dag fremstår fakultetet som et moderne lærersted for høyereutdanning med forskningsbasert undervisning i alle fag ledet avpersoner med professorkompetanse og doktorgrad. Vår overordnedestrategi er å forankre odontologien i moderne biologimed skolering i generell medisin, slik at det er flere ben å stå påi tillegg til den viktige operative kliniske treningen.Kravet til forskningsbasert undervisning er nå altomgripendeog omfatter utdanning på alle nivåer, men vi må ikke glemmeat det tar generasjoner å bygge opp kompetanse på et fagfelt.Fakultetets professorer har ved sitt pionerarbeid vært med påå etablere kliniske spesialdisipliner fra 1930 tallet og oppover,og dermed bidratt betydelig til å heve nivået på internasjonalodontologi. Behandling av tannkjøttsykdommer knyttes oppmot navnet til professor Wærhaug over hele verden, rotfyllingmot professor Nygård-Østby, og moderne barnetannpleie motprofessor Toverud. Professor Røllas forskning med veiledningav minst 20 doktorgrader på slutten av 1900 tallet var med på ådanne grunnlaget til moderne fluor profylakse, som dramatiskhar forbedret tannhelsen til store deler av verdens befolkning.Tannlegehøyskolen var tidlig ute med å etablere egen tannpleieutdanningi 1924, som igjen viser at det odontologiske miljøetsetter forebyggelse av sykdommer i fokus.Den odontologiske spesialistutdanning fikk i 2008 en ny rammeved at Helse- og omsorgsdepartementet godkjente regelverkettil 7 spesialiteter med 3 års fulltids utdanningsprogrammer(5 år for kirurgi). Dette vil sikre befolkningen avansertodontologisk behandling, men spredning av kompetansetil distriktene er fremdeles en stor utfordring slik det alltidhar vært.Pr i dag har fakultetet 50 spesialistkandidater underutdanning og 40 som holder på med doktorgrad, såkompetanseoppbygningen er enorm selv om mye gjenstårfor å sikre finansieringen av spesialistutdanningen og lønntil kandidatene. Volumet av denne kompetanseoppbyggingener unik sammenlignet med andre europeiske lærersteder, ogvil kunne gi tannhelsetjenesten i Norge et kunnskapsløft somvil komme pasientene til gode.6Fakultetet 50 år

I årene fremover vil nye biomaterialer basert på blant annetnanoteknologi gi nye muligheter til å erstatte hele tenner ellerå bygge de opp igjen etter karies og andre skader. Modernemolekylærbiologi knyttet til ”life science” vil også åpne oppmuligheter for biologisk behandling av sykdom som skaderpå pulpa, periodontitt, manglende tenner og kraniofasialeutviklingsforstyrrelser. I tillegg tror mange at opp til 40 % avfremtidig verdiskapning kan knyttes opp mot de muligheteneanvendelsen av molekylærbiologisk forskning gir. Deter derfor med stor glede jeg kan konstatere at noen av vårebeste forskningsgrupper bidrar med topp forskning innen dissefeltene.I årenefremover vil nyebiomaterialer basert påblant annet nanoteknologigi nye muligheter til åerstatte hele tenner eller åbygge de opp igjen etterkaries og andreskader.Nye forskningsutfordringer for fakultetet er knyttet oppmot den utøvende tannhelsetjenesten. Myndighetene harsignalisert at de vil kanalisere penger til dette området, ogflere av våre forskningsgrupper er rede til å samarbeide medtannhelsetjenesten om dette til det beste for fremtidig pasientbehandling.Jeg er derfor meget stolt over å være leder for et fakultetsom gir en av de beste tannlegeutdanningene i heleEuropa, og vil ønske alle ansatte og studenter til lykkemed 50 års jubileet og at det er 100 års organiserttannlegeutdanning. Det blir spennende å se om nestejubileum kan bli feiret i nytt bygg for klinisk odontologisom er under planlegging etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.Pål BrodinDekanFakultetet 50 år7

Den lange veientil universitetetDet er 100år siden den førstekomplette tannlegeskolen ble opprettetFra tidlig på 1800-tallethører vi om de førstetannleger her ilandetProfessosor ImmamanuelOttesenen behehanandldlerpasienent ved Statatenens tannlegeskokoleca.190907I 2009 har vi to jubileer. For det første er det 100år siden vi fikk opprettet den første komplettetannlegeskole her i landet. Dertil er det 50 år sidenundervisningen fant sin endelige plass underUniversitetet i Oslo som eget fakultet. Det erbegivenheter som det er all grunn til å markere.Da Den norske tannlegeforening ble stiftet i 1884,ble undervisningssaken den største og viktigste idens første 25 år.Den første milepel i vår faglige utdanningshistorieskjedde i 1893. Den 15. november fant en enkelhøytidlighet sted i annen etasje i Teatergaten18, hjørnegården mot Pilestredet, der Oslotinghus ligger i dag. Her ble Statens poliklinikkfor tandsykdommer etablert med den hensikt ågi undervisning i kirurgi samt plombering.I 1905 åpnet så tannlegeforeningen et privatinstitutt der studentene fikk utdanning i protetikkbehandling.I 1908 ble det innført krav til eksamen artium forå få starte tannlegeutdanning. Dermed ble undervisningssakenigjen satt på dagsordenen. Nå varmålsetningen å få til en enhetlig utdanning somman dessuten mente burde legges til universitetet.Stortinget stilte seg positiv til å se på muligheten foren slik enhetlig utdanning, men de ville overlate tiluniversitetet selv å ta stilling til om de ville overtatannlegeundervisningen. Dermed kom saken over ien fase hvor et prinsipielt veivalg for tannlegeutdanningenble gjort. Den reelle avgjørelsen bletruffet av Det medisinske fakultet, som ga saken engrundig behandling. Fakultetet nedsatte en komitétil å utrede saken. Den konkluderte med at tannlegeundervisningensamt eksamen “legges inn underDet medisinske fakultet”. I fakultetstyret så manimidlertid annerledes på saken. I innstillingen tilDet akademiske kollegium fremheves det at tannlegeutdanningener en teknisk disiplin som fakultetetikke er kyndige i. Man mener at med den manglendeinnsikt som fakultetet besitter “ikke vil føre tilnoget gavn for saken”. Det akademiske kollegiumslutter seg til innstillingen fra Det medisinske fakultetog dermed ender standens ønske om en tilknytningtil universitetet i denne omgang. Fra denne tid skulledet gå hele 50 år før faget fikk sin rettmessige plassved universitetet.I mars 1909 kom saken så til Stortinget. Departementetsinnstilling gikk ut på å opprette en 3-årig8Den lange veien

selvstendig statlig skole for hele tannlegeutdanningen.Kirke- og utdanningsminister Castbergforedrar saken og roser tannlegestanden for sittiherdige arbeid med utdanningssaken og uttrykkersikkerhet for at utdanningen etter hvert blirlagt til universitetet. Stortinget fattet deretterenstemmig vedtak om å overta ansvaret for heleutdanningen av tannleger.Det bevilges samtidig 24.200 kr til drift avskolen. Dette omfatter lønn til 8 lærere samtkontorpersonale, husleie og alle andre kostnader.Navnet ble Statens tannlegeinstitutt og lokalerble leiet i Tordenskiolds gt. 9, tredje etasje.Bygningen hadde tidligere vært gardekaserne,men var blitt fraflyttet på grunn av dårlige sanitæreforhold. Her kom undervisningen i gangsom planlagt høsten 1909, hvert årskull skullevære på 12 studenter. Dette skjedde dermed for100 år siden og er årsaken til den ene av vårefeiringer.Forholdet til universitetet aktualiseres igjen dadette feirer 100-års jubileum i 1911. NTF uttaleri en adresse håp om at utdanningen snart vilfinne sin plass der, og styret ved Statens tannlegeinstituttslutter seg til, men uten at det førtefrem.Noe som imidlertid førte frem, var søknad fraavdelingsbestyrerne ved instituttet om å fåprofessortittel. Søknaden, som i først omgangble avslått, ble støttet av NTF som ba om nybehandling, men igjen med avslag. Lærerne reagertemed oppsigelse og det ble en ny omgang,hvor saken endte med en seier med “bismak” iStortinget. I innlegg fra representanten Hambroleser vi blant annet følgende: “Man har hittilkunne streike seg til adskillig i dette landet,men jeg tror det kan bli farlig for fremtiden hvisman også med streiketrussel skal kunne skaffeseg en professortittel”.Etter en økning av studentopptaket, først til 18og så til 30, ble lokalene i Tordenskioldsgateansett som helt utilfredsstillende, og fra startenpå 1920-tallet ble det igangsatt arbeid med åfinne nye egnede lokaler. Staten hadde sikretseg store arealer på Blindern for universitetsformål,og det ble antatt at instituttets behovkunne imøtekommes der. Men staten var fattigog noen utbygging på Blindern i offentlig regikom ikke på tale før mange år senere.Nytt bygg ble det først i 1927 da det etter privatinitiativ og med privat finansiering ble reist etbygg i Geitmyrsveien 69 beregnet til å huseårskull på 50 studenter.I 1920 ble det også fremmet forslag om utvidelseav studietiden til 4 år. Departementetsendte forslaget til høring hos Det medisinskefakultet som var meget skeptiske til dette.Det ble her hevdet at instituttets oppgavemåtte være det samme som fakultetets, åutdanne personell som varkvalifisert for de daglige,vanlige gjøremål, ikkesjeldne og vanskeligeterapeutiske oppgaver,gode allmennpraktikere,ikke spesialistereller vitenskapsmenn.Fakultetet trakk derfori tvil om en så storutvidelse av studietidensom til 4 år, halvpartenav legenes, virkeligkunne være nødvendig.Og noen utvidelsetil 4 år ble det da hellerikke før i 1938.Den lange veien9

I 1928 kom en stor statushevingIfor Statens tannlegeinstitutt.Dette året ble instituttet gjort1928 bleom til høyskole med navnetNorges tannlegehøyskoleDette ble foreslått allerede iNorges tannlegehøyskole.etablert 1923, men man hevdet da atinstituttet var for lite. I og medet nytt bygg med økt kapasitetvar situasjonen en annen.Betydningsfullt var nok også at denneendringen ikke kostet staten noe.Krigen 1940-45 ble en vanskelig tid for tannlegeutdanningen.Rektor ved høyskolen vedkrigens start var professor Birger Bergersen somi etterkrigstiden ble statsråd for Kirke og utdanningsdepartementet.Han kom raskt på kantmed nazimyndighetene og ble i 1942 erstattetav en tysk tannlege uten akademisk tyngde. Detvar særlig kravet om at 12 studieplasser skullekunne tildeles frontkjempere og partimedlemmer,uten hensyn til normale opptakskriterier,som førte til denne situasjonen. Frustrasjonenblant lærere og studenter var stor og den ga segikke før den tyske tannlegen ble fjernet. Detteskjedde ved at Norges tannlegehøyskole fraden 21. januar 1943 ble lagt inn under Universiteteti Oslo som det 6. fakultet. Dermed kunnefakultetet, i henhold til Universitetsloven, frittvelge sin dekanus. Tyskerne oppfattet universitetetsom brysomt med stadige opposisjon ogmotarbeidelse.Da det så brøt ut brann i universitetets aula 22.november 1943 fikk myndighetene et påskuddtil å stenge universitetet og gå til arrestasjonav studenter og lærere. Dette medførte at deti tiden mellom 30. november 1943 og høsten1945 ikke fant sted noen form for undervisning.Ved frigjøringen i 1945 ble det besluttet at alllovgivning og de vedtak som stammet fra tyskeforordninger skulle bortfalle. Dette medførteat Det akademiske kollegium fattet vedtak omå anse Norges tannlegehøyskoles tilslutning tiluniversitetet som eget fakultet, som oppløst.Slik endte den først perioden som fakultetunder universitetet.Da man gjorde opp status i 1945 kunne manfastslå at som følge av krigen hadde man mistetto årskull. Dette, i tillegg til en markant økningi etterspørsel etter tannlegetjenester, medførteen uholdbar mangel på tannleger i store delerav landet. Flere komiteer ble nedsatt for å finnefrem til løsninger, og ganske snart ble det klartat en bedring ikke var mulig uten et omfattendebyggeprogram. Men statens ressurser var småog i prioritering mellom nødvendige tiltak sårakk ikke nye bygg til odontologiutdanningopp. Først mot slutten av 1950-årene ble situasjonenprekær og Finansdepartementet måttegå med på en plan om å reise en bygningsmassesom kunne gi utdanning til 100 studenter pr år.Norsk forskning hadde i sin alminnelighet dårligekår før 2. verdenskrig, og dette gjaldt i høygrad for odontologisk forskning. Det mangletnesten fullstendig ressurser. Forandringen komda det ble bestemt at halvparten av inntektenefra tippingen skulle gå til forskning. Norgesalmenvitenskapelige forskningsråd ble opprettetfor å forvalte og fordele midlene. I 1949 ble detbestemt å opprette et Odontologisk forskningsinstituttmed finansiering fra NAVF. Dette var10Den lange veien

I 1949ble det bestemtå oppretteet Odontologiskforskningsinstituttet frittstående institutt som kom tilå få en avgjørende betydning forutviklingen av norsk odontologiskforskning. Dette skyldtesikke minst at Odontologiskforskningsinstitutt var tidligute med å knytte forbindelsemed utenlandske forskere oginstitusjoner. I særlig grad skalher nevnes National Instituteof Dental Research som også i 8år bidro til finansiering av instituttetsvirksomhet. Mange av instituttets stipendiater fikkverdifulle opphold i USA. Dette ga et godt fundamentfor fast stilling ved Norges tannlegehøyskole,og dermed var på mange måter grunnen beredt foren sammenslåing med universitetet. Forskning ogutdanning var nå på et nivå som var akseptabeltog 1. september 1959 ble Norges tannlegehøyskoleformelt til Det odontologiske fakultet. Og dermed ervi fremme ved tidspunktet som danner bakgrunnenfor vår andre feiring:Det odontologiske fakultet 50 år.1. september1959 ble Norgestannlegehøyskoleformelt tilDet odontologiskefakultetGeitmyrsveien 69, ca 1930Den lange veien11

av tenner er den 4. mest resurskrevende sykdomsbehandlingi helsevesenet. I fremtidenvil tannleger ha bruk for utvidede kunnskaperi allmennmedisin. I planer om et nytt kliniskbygg for OD arbeides det med studiemodellersom skal imøtekomme et endret kompetansebehovi samfunnet.Undervisningener forskningsbasertog faglige prioriteringertar hensyn til behov forkompetanse isamfunnetSpesialistDet odontologiske fakultet gir spesialistutdanningi endodonti, radiologi, kariologi, kjeveortopedi,oral kirurgi og medisin, oral patologi,protetikk, pedodonti samt periodonti. 7 av dissespesialiteter er opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet,og utdanningen er blant annetregulert gjennom departementets lovverk.Spesialistutdanningen er 3-årig (5 år for kirurgi)og følger planene vedtatt av Fakultetsstyret.Spesialistutdanningen bygger på masterutdanningenog skal heve kandidatenes teoretiske ogkliniske kompetanse slik at de kan utrede ogbehandle kompliserte kasus, utøve rådgivningsfunksjoner,samt delta i undervisning og forskning.Utdanningene sørger for spesialisertetannhelsetjenester til befolkningen samtutdanningsinstitusjonenes og kompetansesentrenesbehov for spesialister til undervisningog behandling.Spesialistprogrammet består av et kjernepensum,en fagspesifikk del samt klinisk utdanning.Kjernepensum er vesentlig teoretisk, felles foralle spesialitetene, og legger vekt på tverrfaglighet.Spesialistutdanningen er viktig forfagutviklingen i grunnutdanningen, og miljøetrundt spesialistutdanningen fungerer som etkompetansesenter.ForskerForskerutdanningen fører frem til gradenphilosophiae doctor (PhD) ved Universitetet iOslo.Målsettingen er rekruttering til vitenskapeligestillinger samt bidrag til UiOs mål som etledende forskningsuniversitet. Forskerutdanningenskal gi faglig støtte og veiledning forkandidatens avhandling, og gi innsikt i vitenskapsteoretiskeog etiske aspekter ogforskningsmetoder. Forskerutdanningen skalogså ivareta forskningens samfunnsinteresserknyttet til offentlige og private tannhelsetjenester.Doktorgradsutdanningen er 3 års fulltidsstudierog kandidatene tilsettes i stipendiatstillingermed 25 % undervisning. Stipendiatperioden blir4 år da klinisk forskning er tidkrevende, og girsamtidig undervisningserfaring. Kandidatene ertilknyttet et forskningsprosjekt med veilederefra et av fakultetets forskningsområder.Den vitenskapelige avhandling er et selvstendigarbeid etter internasjonale standarder for faglignivå, metode og etiske krav. Avhandlingen skalgi ny kunnskap på et nivå som kan publiseresinternasjonalt. En sammenstilling av fleremindre arbeider kan godtas som avhandlingdersom det er redegjort for en sammenheng.Normalt vil avhandlingen utgjøre minst tre14Utdanning

artikler publisert i internasjonale tidsskrifter.Doktorgradsprøven består av prøveforelesningog disputas med offentlig forsvar av avhandlingen.Rektor ved UiO kreerer kandidaten tilphilosophiae doctor.Et utdanningsprogram for dobbeltkompetanseer under etablering og skal gi kandidater kvalifisertfor klinisk undervisning ved at de harbåde forskningskompetanse og kliniskspesialitet.LæringsmiljøetOD er det nest minste fakultet ved Universiteteti Oslo og forholdstallet lærer - student på 1:8,er blant de beste. Dette gis av krav til veiledningunder klinisk undervisning. Nasjonale undersøkelserviser at våre studenter leder når detgjelder studieinnsats. Studiet er krevende, menstudentene er svært godt fornøyd med valget.Det er mange sosiale aktiviteter.Studentene har hytte i Nordmarka og et egetsamlingssted på fakultetet (Odontosauruskiælderen).Blant tradisjonene er årligeGeilomøter, 17.mai-frokost, Mastodontballet og”skilsmisseballet” etter fellessemestrene. Hvertfjerde år samles studenter fra alle nordiske landtil ”olympiske leker”. Studentene gir også ut eteget tidsskrift, ”Tidens Tann”.ForskerutdanningenvedOD fører frem tilgraden philosophiaedoctor (PhD) vedUniversitetet iOslo.FremtidenFakultetet må til enhver tid tilpasseinnholdet i utdanningene til behovog sykdomspanorama i befolkningen.Fakultetet forankrer utdanningenei den internasjonale utviklingen, ogsørger for at norske tannleger og tannpleiereer i stand til å ivareta nasjonalebehov. Det planlegges et nytt kliniskbygg på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.Utdanning av tannlegerer blant landets dyreste, ikkeminst utdanningen av spesialister, ogfakultetet arbeider med å få forståelsefor det faktiske kostnadsnivået.Spesialistutdanningen er i dag delvisfinansiert, og det gis ikke lønn tilkandidatene.Nasjonaleundersøkelser viser atvåre studenter ligger påtopp når det gjelder studieinnsats,at studiet er krevende,men at studentene ersvært godt fornøyd medeget valg av studium.Utdanning15

FORSKNINGVED DETODONTOLOGISKEFAKULTETHelsefremmeog forebyggendehet omfatter forsknisikte på å utvikle kuforsvarlige og effektivstrategier for å gjennbygging og behanorale sykdomBiomaterialerkan defineres som kunstigematerialer som skal erstatte enkroppsdel eller kroppsfunksjon ogsom skal kunne fungere sammenmed det levende vevet uten å ginegative reaksjoner.De vanligstedommene i munhull i tennene, tannnelse og tannløsningdisse sykdommene ubelegg. Belegget kfor oral bioBiofilmBiomaterialer ogvevsregenerasjonKraniofacial biologi,diagnostikk ogbehandling16Forskning

ndevirksomngsom tarnnskap ommetoder ogmføre foredlingavmerForskningsområdet”Kraniofacial biologi”omfatter studiet av kraniets ogansiktets utvikling, herunder tyggeorganetog munnhule/svelg medkjever, gane, tunge, muskler, tenner,spyttkjerler, slimhinne m/smaksløkerog tonsillerOral biofilmDe vanligste sykdommene i munnen er hull itennene (tannkaries), tannkjøttsbetennelse(gingivitt), og tannløsningssykdom (periodontitt).Alle disse sykdommene utløses avtannbelegg. Belegget kalles ofte for oral biofilmog er det vi forsøker å fjerne gjennom tannbørsting.Biofilm kan også finnes på gebiss ogkan da gi munnslimhinnebetennelse (stomatitt).Forskningen innen biofilm ved fakultetet har trehovedmål:1. Bestemme hvilke mikrober som finnes i oralbiofilm og hvor de vandrer2. Forstå mekanismene bakteriene benytter forå danne biofilm/sykdom og kontrollerebakterienes aktivitet ved å hemme bakteriekommunikasjon3. Kontrollere biofilmveksten på tannoverflatennhulen ersykkjøttsbetenssykdom.Alletløses av tannallesnå oftefilmHelsefremmendeog forebyggendevirksomhetHvilke bakterier finnes i oral biofilm?Tidligere undersøkte man bakterier i biofilmved dyrking. Ikke alle bakteriene i biofilm larseg dyrke. Det finnes en mengde bakterier hersom aldri har vært påvist. De har ikke engangfått navn slik som dyrkbare bakterier. Ved hjelpav moderne genetiske teknikker (PCR, kloning,sekvensering og microarray) har vi nå funnet atmunnhulen inneholder mer enn 700 forskjelligebakteriearter hvorav bare halvparten er dyrket.Disse bakteriene finnes i biofilm på friske vevog i biofilm som har utløst karies, gingivitt,periodontitt eller stomatitt. Spørsmål vi har stiltoss er følgende: Er det grunn til å tro at ikkedyrkbare bakterier er dårligere til å gi sykdommeri munnhulen enn dyrkbare? Hvordanvirker antibiotika på ikke dyrkbare bakterier?Hva slags forhold er det mellom ikke dyrkbarebakterier og vertens celler? Vi har ikke alle svarennå. Så langt er det mye som tyder på at ikkedyrkbare bakterier kan spille en viktig rolle forutvikling av karies, gingivitt og periodontitt.Vårt arbeid med å påvise nye bakterier i biofilmhar ført til at en ny bakterieslekt, Olsenella, harblitt oppkalt etter professor Ingar Olsen.Biofilm17

Hender det at munnbakterier forlatermunnhulen og gir infeksjon andresteder i kroppen?En pasient med periodontitt som rammer heletannsettet, har en sårflate i munnen svarendetil underarmens innside. Bakteriebelegg på enslik sårflate vil lett kunne komme over i blodbanene,f.eks. ved tygging eller tannbørsting.Dette gir det vi kaller bakteriemi. Vi har vist atmunnbakterier kan spre seg til hjerte, hjerne,lunger og ledd og tror at gjentatte bakteriemierover tid vil kunne påvirke åresystemet slik atåreforkalkning inntrer.Videre har vi funnet at munnbakterier utløserdannelse av antistoffer. Disse er forbundet medutvikling av åreforkalkning,hjerteinfarkt og hjerneslag.Det trengs storeVi har vistat munnbakterierkan spre seg til hjerte,hjerne, lunger og ledd ogtror at gjentatte bakteriemierover tid vil kunnepåvirke åresystemet slikat åreforkalkninginntrer.pasientmaterialer ogmange bakterieprøverfor å viseat orale bakterierer direkte årsaktil hjerte-karsykdommer.Dettesamarbeider vimed de storesykehusene i Osloregionenom for åfinne ut av.Hvordan danner bakteriene biofilm?Biofilm er den mest naturlige livsformen forbakterier. Dental biofilm er en organisert, tredimensjonalstruktur av orale bakterier omgittav et selvprodusert materiale som ”limer”bakteriene til tannoverflaten. De første pionerbakterienefester seg løst og reversibelt, menbindingene blir etter hvert sterkere og bakterienedeler seg, øker i antall og danner etkomplekst samfunn. Biofilmstrukturen tillatertransport av blant annet næringsstoffer, avfallsprodukterog ulike signalmolekyler.Å forstå hvordan biofilm dannes er avgjørendefor å kunne kontrollere bakteriene og dervedforhindre sykdom. I dental biofilm dannes ulikemikromiljøer på grunnav lokale variasjoneri feks næringstilførsel,tilgangpå oksygenog variasjon ispyttproduksjon,avhengig avvåre kostvaner.Dette registrererbakteriene, ogde tilpasser seg devarierende forhold vedå skru av og på gener etterÅ forståhvordan biofilmdannes er avgjørendefor å kunne kontrollerebakteriene og dervedforhindresykdom.behov. En slik tilpasning krever samordnet reguleringav et stort antall gener. Nyere forskninghar vist at bakteriene kommuniserer på en slikmåte at de kan koordinere genreguleringen ogderved sine aktiviteter. Dette er vesentlig forat bakteriene skal overleve i skiftende miljøer,men er også viktig for deres evne til å forårsakesykdom.Studier vi har gjort har avslørt at mange oralebakterier kommuniserer. De benytter ulikekommunikasjonssignaler for å danne biofilm ogfor å uttrykke sine sykdomsfremkallende egenskaper.Noen signaler oppfattes bare av få typerbakterier, mens andre signaler er mer universelle.Den pågående forskning innen dette feltetøker vår forståelse av de molekylære mekanismerog signalveier for bakterienes biofilmdannelseog sykdomsfremkallende evne. Detteåpner nye muligheter for å forebygge bakteriellesykdommer.Mangfold av mikroorganismer i biofilm in vivo18Biofilm

Kan vi hindre at bakteriene dannerbiofilm og forårsaker sykdom?Når bakterier organiserer seg i biofilm påtenner eller f.eks. på implantater blir de mermotstandsdyktige mot antibakterielle stofferog mot vertens immunforsvar enn når de leverfritt. Det kan forklare hvorfor mange av våreantibakterielle stoffer har dårlig effekt. Konsentrasjonenav et stoff som dreper frittflytendebakterier må økes, gjerne fra ti til tusen gangerfor å ha tilsvarende effekt på bakterier i biofilm.Når vi benytter antibakterielle stoffer, utøveset selektivt press på bakteriene. Det fører til atnaturlig resistente bakterier vil kunne overleve.Disse kan spre sine resistense egenskaper tilandre bakterier. Slik overføring av gener fra enbakterie til en annen kan lett skje i en biofilmog i mange bakterier styres dette av kommunikasjon.Den senere tids utvikling og spredning avmultiresistente bakteriestammer og hyppigeforekomst av behandlingsresistente biofilminfeksjonerøker behovet for nye måter åbekjempe infeksjoner på. Muligheten for åinterferere med kommunikasjonen i orale bakterierrepresenterer en interessant mulighet forå forebygge orale og generelle biofilmsykdommeri fremtiden. Tanken er å finne molekylersom ligner på bakterienes signalmolekyler slikat de kan konkurrere med disse og hemmekommunikasjonen. Ved en slik styring av bakterienesaktivitet vil vi ikke drepe bakteriene,men skru av gener som bidrar til biofilmdannelseog sykdom. Vi har syntetisert enkeltemolekyler som på denne måten redusererbiofilmdannelse. Imidlertid mangler vi fortsattinformasjon om de molekylære mekanismene.Kan vi unngå at biofilm utvikler seg påtannoverflaten?Nei, det beste vi kan oppnå er å kontrollere biofilmveksten.Dette kan gjøres ved regelmessig,grundig mekanisk fjerning av biofilmen. Effektenav tannrengjøring er imidlertid begrenset.Man har derfor i mer enn hundre år forsøkt åtilføre tannkrem og munnskyllevæsker ulikemidler for å lette fjerningen av biofilmen. Dettehar hovedsakelig vært antibakterielle stoffer.Fremgang innen biologisk forskning, spesieltinnen molekylærbiologi, gjør det mulig å prøveut mer moderne tilnærminger, feks stoffer somvil hindre tilhefting av bakterier til tannoverflaten,ulike enzymer, antibakterielle peptiderog antistoffer. Mens enkelte laboratorieforsøkhar vist lovende resultater, har kliniske forsøkvært skuffende. Grunnen er at disse ideene bleutviklet uten å ta hensyn til en viktig forutsetning:bakteriene i biofilmene påvirkes av dissestoffene maksimalt 3 minutter per døgn mens iløpet av de gjenværende 1437 minuttene har detid til å vokse og formere seg. Det er derfor bareet fåtall kjemiske stoffer med forlenget antibakteriellvirketid, feks klorheksidin som redusererbiofilmdannelse i nevneverdiggrad.Vihar i desiste 10 åreneutviklet orale biofilmmodellersominneholder mangeulike munnbakterier.Vi har i løpet av desiste 10 år utvikletorale biofilmmodellersominneholder mangeulike munnbakterier.Vi kan dermedstudere tilnærmingertil biofilmkontroll undermer realistiske betingelserenn tidligere da enkeltebakteriearter ble undersøkt frittflytende ireagensrør. Resultater i modellen vår stemmergodt overens med biofilmhemmende effekt avmunnskyllevæsker i kliniske forsøk, og vi harvist at strukturen og diffusjonsegenskapene ibiofilmene kan forandres slik at de blir mindresykdomsfremkallende.Biofilm19

Biomaterialer ogvevsregenerasjonTannfyllingsmaterialerogprotesematerialer erde biomaterialer som iklart størst utstrekning harvært benyttet og somfremdeles benyttes avtannlegeneDe siste tiårer det blitt en nybruk av bio-materialeri kroppen ved at man hartatt i bruk tannimplantatersomerstatning for taptetennerBiomaterialerBiomaterialer kan defineres som kunstige materialersom skal erstatte en kroppsdel eller kroppsfunksjonog som skal kunne fungere sammen med det levendevevet uten å gi negative reaksjoner. Tannlegerbenytter i stor grad forskjellige typer biomaterialer ibehandlingen av pasienter. Tannfyllingsmaterialerog protesematerialer er de biomaterialer som i klartstørst utstrekning har vært benyttet og som fremdelesbenyttes av tannlegene. Dette er en gruppematerialer som spenner vidt fra metaller som gull oggull legeringer, cobolt-krom og titan til forskjelligetyper komposittmaterialer, keram- og akrylmaterialer.Materialene har med andre ord sværtforskjellige egenskaper og oppbygging, men alle skalfungere i kroppen eller i munnhulen. Fyllingsmaterialeneskal enten kunne plasseres direkte i en kaviteti tannen og så herde på stedet eller kunne prefabrikkeresi et laboratorium og så deretter plasseresi en kavitet eller på en tann som krone eller bro.Det stilles store krav til disse biomaterialene. Deskal være vevsvennlige, kunne tilpasses med sværtstor nøyaktighet, være stabile og kunne fungere imunnhulen over mange år uten å degraderes avmekanisk slitasje eller ved at de oppløses i munnhulensmiljø. Munnhulen er et fuktig miljø medbakterier, elektrolytter og svingendepH verdier i tillegg til atmaterialene utsettes kontinuerligfor tyggekrefter som kanvære betydelige hos en del pasienter.Rotfyllingsmaterialer skalfylle rotkanalen etter at nerven(pulpa) er fjernet. Her stilles detstore krav til at materialene skalkunne plasseres nøyaktig og haminimal kontraksjon slik at depermanent fyller ut rotkanalenog hindrer lekkasje. Det er ogsåher et stort krav til biokompatibilitet.TannimplantaterI de siste tiår er det blitt en nybruk av biomaterialer i kroppenved at man har tatt i bruk tannimplantatersom erstatning fortapte tenner. Dette har introdusertnye problemstillinger ogImplantatskrue20 Biomaterialer og vevsregenerasjon

iomaterialforskningen har derfor blitt konsentrertom utfordringen disse skaper. Tannimplantateneskal festes i benet uten bruk avsementer og skal penetrere gjennom munnslimhinneninn i munnhulen hvor de skal værepilarer for og motta krefter fra tyggetrykket tilkroner og broer som festes til disse. I tillegg tilkjente utfordringer for odontologiske biomaterialerstår vi ovenfor en rekke nye.Tannimplantatene skal på samme tid ha storstyrke, være fleksible slik at de så nært ommulig har samme bevegelse som benet de erforankret i og ha såkalt biokompatibilitet. Detbetyr at materialene ikke skal gi en negativavstøtningsreaksjon i benet eller bløtvevet, menderimot få benet og bencellene til å gro fast iimplantatet slik at det blir fast forankret i benet,såkalt osseointegrert. Denne bindingen av benettil implantatmaterialet skal helst gå hurtig ogvære stabil over mange år slik at implantatetkan fungere som støtte for broer og kroner utenat de løsner og uten at det utvikles infeksjoner.VevsregenerasjonBiomaterialforskningen ved Det odontologiskefakultetet har de senere år fokusert på å løseproblemstillinger knyttet til tannimplantatermed mål om at implantatene skal få forbedretkvalitet slik at tannlegene skal kunne tilby bedreog mer forutsigbar behandling av pasientene.En felles betegnelse for de fleste prosjekteneer vevsregenerasjon. I mange av prosjektenearbeides det med å bedre tilhelingen av benomkring implantatene slik at benet vokserhurtig og binder seg til implantatoverflaten.Dette kan gjøres ved hjelp av kjemisk modifikasjonav implantatoverflaten,forandring av overflatens ruhetpå mikro og nano nivå ellerved binding av forskjelligebioaktive molekyler. Biomaterialforskning ved Det odontologiskefakultet har hatt stor aktivitet i mange årog foregår vesentlig ved Klinisk forskningslaboratoriumog dyreforsøkene utføres påFolkehelsa eller Norges Veterinærhøyskolesavdeling for smådyr. Forskningsmiljøet har etbetydelig internasjonalt nettverk medsamarbeidspartnere både innen universitetetsforskningsmiljø og industri. Dette har ført tilForskningsmiljøethar etbetydelig internasjonaltnettverk medsamarbeidspartnere bådeinnen universitetetog industrien.store samarbeidsprosjekter med implantatprodusenter og ledende forskningsgrupperved universitetsmiljøer i Sverige, Tyskland,Frankrike, Spania og USA.Ledende internasjonale implantatforetakbenytter i dag teknologi som er utviklet vedDet odontologiske fakultet. Miljøet har ogsådeltatt i flere EU støttede prosjekter i samarbeidmed andre europeiske forskningsmiljøer og bleselv tildelt betydelig forskningsstøtte fra EUs 5rammeprogram på totalt 23 mill NOK. Som etbevis for høy aktivitet og nyskaping innen dettefagområdet ble miljøet også tildelt BirkelandsInnovasjonspris for 2008.Mikroru titanimplantat overflateBiomaterialer og vevsregenerasjon21

Kraniofacial biologi,diagnostikk ogbehandlingForskningsområdetomfatter studietav kraniets ogansiktetsutviklingTannen erforskningsmessigen god modell for åstudere organutviklingog resultater herfra haroverføringsverdi tilannen organutvikling.Det odontologiske fakultet har et spesielt ansvarfor å ivareta den delen av grunnforskningen som errelatert til odontologisk basalkunnskap og odontologiskpraksis. Følgelig står tannen sentralt ifakultetets forskning.Kraniofacial biologi, diagnostikkog behandlingMen tannen kan ikke sees isolert fra det miljøet denutvikles og fungerer i, dvs. hode/kranium – tyggeorgan– munnhule/svelg, og for den saks skyld– resten av kroppen. Forskningsområdet omfatterstudiet av kraniets og ansiktets utvikling, herundertenner, kjever, gane, tunge, muskler, spyttkjertler,slimhinne m/smaksløker og tonsiller (lymfatiskeorganer). For å kunne oppdage avvik fra detnormale er det viktig å kjenne den normaleutviklingen, og her er kunnskap om den normalemorfologien (strukturen) og den underliggendemolekylære og genetiske status på ulike utviklingstrinnav grunnleggende betydning.Tannen er forskningsmessig en god modell for åstudere organutvikling og resultater herfra har overføringsverditil annen organutvikling. Det sammekan sies om utviklingen av spyttkjertler, som også eret forskningstema ved fakultetet.God saliva sekresjon er viktig for oral helse ogvelvære. Saliva bidrar til å fukte munnslimhinne ogtenner slik at funksjoner som spising, svelging ogtale forløper normalt. Videre fortynnes maten slik atsmaksstoffer kan påvirke smaksløkene på tungen,enzymer kan tilsettes maten og fordøyelsen kanstarte allerede i munnhulen. Tannemaljen beskyttesav salivas innhold av salter og buffere som kan motvirkesyreangrep. Under normale forhold tenker enknapt over salivas tilstedeværelse. Annerledes er detnår salivaproduksjonen er redusert, enten vedmedikamentell behandling eller grunnet ulikesykdommer eller behandlingsregimer.De senere års forskning har bidratt til økt forståelsefor det fysiologiske grunnlaget for salivasekresjon.Det er bl.a. funnet flere typer vannkanaler (aquaporiner)i spyttkjertelepitel. Feil i aquaporinuttrykker nå knyttet til en rekke sykdommer, bl.a. Sjögrenssyndrom. Ved fakultetet forskes det på uttrykk avaquaporiner i embryonale spyttkjertler fra mus. Vedå drive frem spyttkjertler tatt fra musefostre, vil vistudere hvordan utviklingen av kjertelen blirpåvirket av vannkanalene.22Kraniofacial biologi

Sår i munnslimhinnen heler raskt og ofte utenarr. Én av grunnene til dette er at munnslimhinnener dekket av saliva (spytt). Saliva inneholderen rekke stoffer med kjent virkning motinfeksjon med bakterier og sopp, og fravær avinfeksjon fremmer ukomplisert tilheling. Itillegg blir det frigjort flere stoffer (peptider)som har fremmende virkning på sårtilhelingen.Ved fakultetet har forskerne undersøkt slikepeptider. Det ble funnet at peptidene blirproduserte av spyttkjertler og til dels av selvemunnslimhinnen. Virkningen på slimhinnecelleri kultur ble undersøkt og det ble funnet atpeptidene øker celledelingshastighet og cellemigrasjon,og muligens også kan utsettecelledød i cellene – fenomener som er gunstigeved sårtilheling. Bruk av peptidene som behandlingkan fremskynde sårtilheling og kanskjesærlig hjelpe til ved kroniske sår i munnhulenog på andre epiteloverflater. Utfordringen iforskningsfeltet fremover er å oppnå grunnleggendeforståelse av sårtilheling. I tillegg til atdette vil gi nye behandlingsmuligheter vil dettevidereføre forståelse av cancerbiologi.Multidisiplinær forskningMennesket har bare to tannsett og disse skalvare i mange år. Laverestående dyr, f.eks. krypdyr,amfibier og fisk, har svakere tenner, mendette kompenseres ved at det stadig dannesnye tenner gjennom hele livet. Forskningenskal skaffe kunnskap om hvilke faktorer som erviktig for å få utviklet en normal og funksjonsdyktigtann og hva som kan gjøres for å bevaredens funksjonsdyktighet hele livet. Forskningenskal også klargjøre hvilke faktorer og mekanismer,f.eks. genfeil og sykdom, som er ansvarligfor forstyrrelser i tannutviklingen. En tann haren komplisert utviklingshistorie med et komplekstsamspill mellom ulike vevstyper og medet nettverk av styrende gener som oppviserkomplekse ekspresjonsmønstre i tid og rom(når og hvor de er aktive, samt grad av aktivitet).Moderne forskning på tannutvikling krever enmultidisiplinær tilnærming hvor kompetanseinnen molekylærbiologi, biokjemi, immunologi,genetikk, morfologi og klinikk utvirker etfruktbart samspill. Forskere ved fakultetet haretablert en oversikt over hvilke gener(av ca. 30.000) som er særlig aktive - ellerinaktive - på ulike stadier i tannutviklingen hosmus. Bioinformatikk (informasjon i databankerom sammenhenger mellom gener og ulike biologiskefunksjoner) gir en pekepinn om hvilkebiokjemiske og cellulære funksjoner som erforbundet med det observerte genekspresjonsmønsteret.En benytter metoder for å påvise ihvilke celler utvalgte gener er aktive og også omde proteiner som genene koder for er til stede.Hos mus som mangler bestemte gener studeresgenfeilens innvirkning på genekspresjonsmønsteretunder tannutviklingen og ogsåeffekten genfeilen har på den ferdige tann.Videre studeres regulatoriske mekanismer somkontrollerer når og hvor gener brukes, f.eks.var forskere ved fakultetet de første som kartlaforekomst av mikroRNA molekyler underutvikling av tannanlegg og spyttkjertlerGenetiske analyserEn rekke syndromer som skyldes genfeilomfatter også forstyrret tannutvikling. I Norgehar vi et sentralt kompetansesenter for dissepasientene, nemlig TAKO-senteret. Tenner frapasienter med forstyrret tannutvikling er undertidentilgjengelig for nærmere undersøkelser,dvs. tannens morfologi og tannvevenes struktur.Forstyrrelser i tannen kan relateres til genetiskeanalyser slik at en kan få innsikt i muligemekanismer for hvordan observerte avvik haroppstått og i neste omganghvordan de eventuelt kanforebygges. Studier på musmed genfeil som gir opphavtil tilstander somligner syndromer hosmennesket, kan gi øktinnsikt i og forståelseav de underliggendemekanismer i syndromutviklingen,dette gjelderf.eks. Prader-Willy syndromet.Forstyrrelseri tannen kanrelateres tilgenetiskeanalyserTil slutt skal også nevnes forskning på ansiktsogkjevevekst (kjeveortopedi) samt forskning påutvikling av lymfatiske organer som tonsiller ogthymus (immunologi).Kraniofacial biologi23

Helsefremmende ogforebyggendevirksomhetEt viktigforskningsaspekter sosial ulikhet ogforskning på årsaker tilvedvarendesosiale forskjelleri tannhelseForskning på helsefremmende og forebyggende virksomheter tverrfaglig, og omfatter epidemiologisk-,tannhelsetjeneste- og intervensjonsforskning.Nye strategier for forebygging ogbehandlingKaries er fremdeles den dominerende sykdommen imunnhulen i Norge, selv om forebyggende virksomhethar bidratt til en betydelig bedring i tannhelseni befolkningen. Alvorlighetsgraden er redusert, mensykdommen rammer fremdeles svært mange.Grupper av innvandrere, rusmisbrukere, personermed sykdom og tannbehandlingsfrykt, samt andremed lav sosioøkonomisk status har fremdeles storetannhelseproblemer. En slik endring i sykdomsfordelingkrever nye strategier for forebyggingog behandling, og både individuelle faktorerog samfunnsforhold påvirker utbredelsen avsykdom. Et viktig forskningsaspekt er sosialulikhet og forskning på årsaker til slike sosialeforskjeller i tannhelse. Utforming av optimaleforebyggende tiltak og behandling av individermed mye tannsykdom vil kunne gi stor samfunnsøkonomiskog individuell gevinst.Dette forskningsområdet tar sikte på å utviklekunnskap om forsvarlige og effektive metoder forå gjennomføre forebygging og behandling av oralesykdommer både nasjonalt og internasjonalt.Forskningsområdet er tverrfaglig og en målsetting erå frembringe kunnskap som kan bidra til å beskrive,forklare og påvirke faktorer som er relevant fortannhelsen. Stikkord for sentrale satsninger innendette feltet er epidemiologi, helsetjenesteforskning,atferdsforskning, utvikling av forebyggingsmetoder,tannbehandlingsvegring og risikogrupper.Pågående prosjekterProsjekter omfatter identifisering av barn med risikofor å utvikle alvorlig tannsykdom, studier av syreskaderpå tenner hos ungdom, undersøkelse avkreftbehandlings påvirkning av tannhelse hos voksne,kartlegging av tannhelsesituasjonen hos personermed sjeldne medisinske sykdommer, utviklingav kariesforebyggende strategier rettet motinnvandrerbarn, samt problematikk knyttet tilemaljeforstyrrelser og fluorose.Doktorgradsstipendiater tilknyttet forskningsfeltetstuderer oral helse relatert til livskvalitet hos24 Helsefremmende/forebyggende

Forskningsområdeter tverrfagligog en målsettinger å frembringe kunnskapsom kan bidra til å beskrive,forklare og påvirkefaktorer som ertannhelserelevantvoksne (Trøndelag), tannhelseatferd hossmåbarn (Akershus) og tester teorier for motivasjonav pasienter til atferdsendring medhensyn til tannhelse. Studier i tannhelsetjenestenomfatter kriterier for fyllingsbehandling,holdbarhet av tannfyllingsmaterialer,lengde på kontrollintervaller, pasienterstilfredshet med tannlegenes behandling ogtannhelsepersonells utnyttelse av egenkompetanse.Pågående prosjekt innebærer samarbeid medDen offentlige tannhelsetjenesten i Akershus,Oslo, Hordaland og Nord-Trøndelag, medFolkehelseinstituttet, TAKO-senteret, helsemyndighetene i Sverige og Finland, samtuniversitetene i Bergen, København, Tromsøog USA. Gruppens medlemmer deltar med sinkompetanse i prosjekter som innebærersamarbeid med fakultetets forskningsområderinnen biofilm, kraniofacial biologi og biomaterialer.Forebyggendevirksomhet harbidratt til en betydeligbedring i tannhelsenhos den norskebefolkningenHelsefremmende/forebyggende25

Moderne kliniskforskningVed Det odontologiske fakultet, og spesielt vedInstitutt for klinisk odontologi (IKO) foregår detmye spennende og avansert klinisk forskning.Forskningen er organisert under de ulike tematiskeforskningsområdene ved fakultetet og tar ofteutgangspunkt i konkrete kliniske problemstillinger.Denne kliniske forskningen vil ofte ha betydning forden praktiserende tannleges daglige virksomhet ogsikrer at pasientene får den beste behandling somer mulig. Det odontologiske fakultet har som uttaltmål at undervisningen og den kliniske virksomhetskal være forskningsbasert, og at forskningen skalvære ledende i Europa. Det legges derfor vekt på atforskningen er internasjonalt forankret gjennomforpliktende forskningssamarbeid med internasjonaltanerkjente forskere. Noe av den kliniske forskningsaktivitetomtales nedenfor.KVIT-prosjektet –Kvalitet i tannhelsetjenestenDenkliniskeforskning vil ofteha betydning for denpraktiserende tannlegesdaglige virksomhet og sikrerat pasientene får den bestebehandling somer muligFakultetettar også målav seg til å væreblant de ledendeodontologiskeforskningsbaseri EuropaDet har etter 2004 ikke vært tillatt å benytte amalgamsom tannfyllingsmateriale på grunn av innholdetav kvikksølv. Plastfyllingsmaterialer (kompositt)benyttes derfor stadig mer og utgjør i dag ca 80 %av alle tannfyllinger som blir lagt i Norge. Det erhevdet at disse komposittfyllingene holder omtrentlike godt som tidligere amalgamfyllinger gjorde.Imidlertid vet en ikke nok om komposittfyllingenesholdbarhet, spesielt i tyggebelastede områder.KVIT-prosjektet ble startet i 2001 for å undersøkeholdbarheten av hvite fyllingsmaterialer i tyggebelastedeområder av munnen. Tannleger i Hordalandhar deltatt, og har i perioden 2001-2004 lagt 4030fyllinger på 1912 pasienter. Pasientene er behandletetter tannklinikkenes normale prosedyrer, og tannlegenefikk selv velge fyllingsmateriale. Fyllingeneskal evalueres og eventuelle årsaker til omgjøringregistreres.Parallelt foregår det en tilsvarende undersøkelse iDanmark. Vurdering av de samlede data fraDanmark og Norge vil gi tannleger et bedre grunnlagfor riktig valg av både behandlingsteknikk ogfyllingsmateriale, og dermed bidra til en kvalitetsforbedringav tannbehandlingen som igjen kommerpasientene til gode.26Moderne klinisk forskning

le vist at fluorforbindelsersom brukes mot karies harliten eller ingen beskyttendeeffekt mot syreskader, mensderimot en ny forbindelse harvist lovende effekt. Det trengsimidlertid flere studier, spesieltkliniske.Forskning omkring erosjonsskader –syreskader på tennerHull i tennene (karies) er velkjent. Det finnesimidlertid andre måter tenner kan skades påsom tanngnissing, hard tannbørsting og erosjonsskader.Erosjonsskader eller syreskader ertap av tannsubstans forårsaket av langvarigpåvirkning av syrer fra for eksempel mat,drikke, magesyre eller syredamp.Forekomsten av syreskader på tenner synes åvære økende. Studier fra andre land visersprikende data, og det foreligger ingen tall fraNorge. For å få en oversikt over omfanget avsyreskader i Norge, er det ved fakultetet satt igang en klinisk studie blant 18-åringer i Oslo.Målet er å kartlegge omfang og årsaker tilsyreskader hos ungdom.Den viktigste behandlingen er å finne årsak tilproblemene og hindre videre utvikling. Hvisårsaken er ukjent eller vanskelig å eliminere,kan skadene utvikles til å bli svært alvorlig, noesom vil kreve omfattende behandling.Forekomstenav syreskader påtenner synes åvære økendeI klinikken i dag har vi ingen forebyggendemidler mot syreskader.En del laboratoriestudierhar vist at fluor kan styrketannemaljen og dermed gien beskyttende effekt.I en doktoravhandling vedInstitutt for klinisk odontologible ulike fluorforbindelseranalysert i laboratoriet,med en klinisk tilnærming. DetAvansert radiologiskdiagnostikk og forskningAvansert radiologisk diagnostikk hargjennomgått en revolusjonerende ut-vikling. Avdeling for kjeve- og ansiktsrad-iologi ved Det odontologiske fakultet, vartidlig ute med å anvende avansert datateknologifor røntgenundersøkelse av tenner, kjeverog ansikt. Slike undersøkelser kan væreavgjørende for å stille en riktig diagnose, noesom er en forutsetning for at behandling kangjennomføres tilfredsstillende. Den førstecomputertomografi (CT)skanneren kom påplass ved fakulteteti 1992, som en avde aller første påen odontologiskinstitusjon iverden. En nyog mer avansertCT skanner bleinstallert i 2004.Med skannerenkan det utføresavanserte røntgenundersøkelsermed tynneFakultetetvar tidlig utemed å anvendeavansert datateknologifor røntgenundersøkelseav tenner, kjeverog ansiktsnitt, eksempelvis gjennom bihuler. Radiologiskavdeling ved fakultetet mottar mange henvisningerfra tannleger og leger. Det undersøkesulike typer svulster og svulstlignende tilstander,godartede og ondartede, og det henvises ogsåfor ansikts- og kjevesmerter, leddsykdommer,kjevevekstforstyrrelser, tann- og kjeveskader,tannfrembruddsforstyrrelser og kjeveinfeksjoner.Ved manglende tenner og implantatbehandlingundersøkes kjevebeinets dimensjon for å finneut om det er plass til å sette inn implantater.Forhold til anatomiske strukturer som nervekanalerkartlegges for å unngå komplikasjoner,samt kontroll om implantatene er festetModerne klinisk forskning27

undersøkes, og skader etter brukav visse typer medikamenter, bl.a.brukt i behandling av beinskjørhet,utredes radiologisk. Flere avprosjektene er samarbeidsprosjektermed Oslo Universitetssykehus ellerTAKO-senteret.Den første CT skannerenkom til fakultetet i 1992tilfredsstillende i beinet etter operasjonen.Avdeling for kjeve- og ansiktsradiologi hargjennom mange år samarbeidet med Rikshospitaletog Oslo Universitetssykehus, ommagnetisk resonanstomografi (MR), som kanvære et nødvendig supplement til CT undersøkelseri den diagnostiske pasientutredningen.Flere forskningsprosjekter foregår ved Radiologiskavdeling. Det samarbeides med StatensStrålevern om mulighetene for å reduserestrålebelastningen ved avansert radiologiskdiagnostikk. Vanligvis kan det utføres undersøkelsermed langt mindre strålebelastningenn det man vanligvis gjør på medisinskeinstitusjoner. Pasienter med ansiktssmerterundersøkes, og en følger forandringer overtid i kjeveleddene etter kirurgisk behandlingog etter injeksjonsbehandling. Sammen medamerikanske og japanske forskere arbeidesdet med et klassifikasjons- og graderingssystemfor ”prolaps og slitasjegikt” i kjeveledd. Iet prosjekt følges pasienter med barneleddgiktover nærmere 30 år, for å studere forandringeri ansiktsskjelettet. Pasienter med skader ikjeveskjelettet etter strålebehandlingSIKO - senter for interdisiplinærkraniofacialforskning, diagnostikk ogbehandlingSIKO ble etablert i 2006 og utgjørfølgende 5 enheter,•ortognatisk kirurgi som bestårav kjeveortopedi og kjevekirurgived Ullevål Universitetssykehus•eksperttjenesten for barn ogungdom som består av kjeveortopedi,pedodonti og adferdsfag,protetikk og oral kirurgi•eksperttjenesten for voksne sombestår av protetikk, endodonti,periodonti, oral kirurgi ogkjeveortopedi•Juvenil idiopatisk artritt sombestår av kjeve- og ansiktsradiologi,oral kirurgi, pedodonti,kjeveortopedi, samt revmatologiskavdeling ved Rikshospitalet•Gerodontologi som består avGerodontolog, protetiker, kariolog,periodontist, geriatriker ogmikrobiologDisse 5 enheter utøver en klar ”rikshospitalfunksjon”i odontologi ved fakultetet i Oslo.SIKOs mål skal være å etablere et kliniskog forskningsmessig toppsenter innen odontologi,med vekt på tverrfaglighet. Det er enmeget høy aktivitet med veiledning av Ph.Dogspesialistkandidater, i tillegg til nær 600pasientkonsultasjoner i året hvor det er bedtom spesialistutredning. Det er også etablertet utstrakt samarbeid til det nyopprettedeMolecular-Life-Science senteret ved UiO, OsloUniversitetssykehus (Ullevål, Rikshospitalet ogRadiumhospitalet), samt andre internasjonaleforskergrupper.28Moderne klinisk forskning

Siden etableringen av SIKO er det i gruppen forortognatisk kirurgi (kjeveortopedi og kirurgi)publisert 12 vitenskaplige artikler i internasjonaletidsskrift og 9 presentasjoner ved internasjonalekongresser. Det er videre produsert 2 doktorgraderog en internasjonal mastergradsavhandling, itillegg til diverse prosjekter for spesialistkandidaterog studenter.Flere av pasientene som utredes ved SIKO tilbysnå behandling ved IKO (Institutt for klinisk odontologi)ved opprettelse av spesialisttannlegestillinger.Pasientkategoriene kan omfatte traumer, multipleagenesier, mineraliseringsforstyrrelser, utviklingsforstyrrelser,samt tumores, odontomer ogcyster. Dette er kasus hvor behandling ofte vil værelangvarig grunnet kompleksiteten, noe som ogsåkrever tverr-faglighet med involvering av de flestespesialister tilknyttet SIKO.SIKOsmål skal være åetablere et kliniskog forskningsmessigtoppsenter innen odontologi,med vekt påtverrfaglighetI 2008 har det vært diskusjons – og planleggingsmøter,klinisk konsultasjonstjenester, innsamling avklinisk forskningsmateriale, forskningsveiledning avstipendiater, studenter og spesialistkandidater, samtundervisning.Fakultetet arbeider nå for at JIA gruppa (juvenilidiopatisk artritt) skal danne et europeisk klinisk ogforskningsmessig nettverk og utnytte mulighetene iEUs 7. rammeprogram og helseprogram.Pasienttilgangen har vist god økning etter at samarbeidetmed Oslo Universitetssykehus ble styrket.Henvisninger kommer også fra tannhelsetjenestenfor øvrig og andre spesialister, noe som viser etudekket behov for en tverrfaglig eksperttjeneste forkomplekse pasientkasus.Utredning og behandling av slike pasientgrupperutgjør et unikt materiale for forskningsprosjektersom å undersøke langtidsstabilitet etter ulike ogomfattende kirurgiske inngrep i ansiktsregionen,samt bløtvevsreaksjoner etter inngrep. Det har ogsåvært fokusert på langtidsresultatet med hensyn tilfunksjonelle forhold som f. eks nerveskader.På denne måten håper en å kunne si noe omeffekten av en kombinert kjeveortopedisk ogkirurgisk behandling og mulige forandring imunnhule og svelg etter slike inngrep.Moderne klinisk forskning29

MOLECULARLIFE SCIENCEMolecular Life Science (MLS) er et tverrfakultærtområde som involverer det matematisk-naturvitenskapelige(MN), medisinske (MED) og odontologiske(OD) fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO)Molecular LifeScience (MLS) er ettverrfakultærtområdeMLS skalogså fremmekvalitet og fornyinginnen forskning og styrkeUiO’s posisjon sominternasjonalt forskningsuniversitetinnenfagområdetMLS studerer detmolekylære grunnlag forlivsprosesserDerved kan det påvirke måtenvi tenker på om viktige siderav natur og samfunnKunnskapsbehov og forskningstemaMLS har utviklet seg på tvers av eksisterendedisiplininndeling ved UiO. Det er et fagområdeingen eier, men som mange enheter er involvert i.Det representerer en av UiO’s sterke profiler(4 Sentre for fremragende forskning (SFFs)). Deter vedtatt (9.9.2008) at MN, MED og OD sammenskal skape et koordinerende styringsorgan,MLS@UiO for virksomheten. Dette er gjort for åsikre optimal utnyttelse av kompetanse, god ressursbruk,felles fasiliteter, strategiske utstyrsinvesteringerog tverrfakultær undervisning.Hensikten er også å fremme kvalitet og fornyinginnen forskning og å styrke UiO’s posisjon sominternasjonalt forskningsuniversitet innen fagområdet.Det er videre hensikten at MLS skalfungere som et aktivt samarbeidsorgan der fakultetsledelsenved MN, MED og OD spiller inn oghenter ut strategiske vurderinger av verdi også forfakultetenes eget arbeid innen fagområdet.MLS@UiO vil kunne bli et viktig instrument for etkonstruktivt samspill innen fagområdet hvor alle trefakulteter har interesser og muligheter.Stikkord for oppgavene innen forskningsstrategi er:• fornyelse – være pådriver for å fremme nyesentrale forskningstemaer og teknologier• holde i hevd prosedyrer som sikrer at kvalitetivaretas og gis forrang• disponere såkornsmidler i form av stipendiater ogpostdocs til å fremme strategiske valg• disponere såkornsmidler i form av støtte tilkongresser og møter, gjesteforskere, kurs etc.MLS studerer det molekylære grunnlag for livsprosesser.Derved kan det påvirke måten vi tenkerpå om viktige sider av natur og samfunn.Mulighetene er mange og lovende, spesielt innenmedisin, landbruk, oppdrett, miljø og matsikkerhet.Etiske sider er også viktige. Her er det mangemuligheter for samarbeid med andre tverrfakultæreområder som nå er etablert ved UiO.30Molecular life science

Bidragsytere til jubileumsskriftetForfattere:Pål Brodin, dekan:Velkommen til fakultetets 50 års jubileumJan Eirik Ellingsen, professor:Biomaterialer og vevsregenerasjonEdward Messelt, instituttleder:Den lange veien til universitetetIngar Olsen, professor:Molecular Life ScienceElin Giertsen, professor / Ingar Olsen, professor / Fernanda C Petersen, førsteamanuensis/Anne A. Scheie, professor:BiofilmHilde K. Galtung, førsteamanuensis / Steinar Risnes, professor / Karl Schenck, professor:Kraniofacial biologi, diagnostikk og behandlingMorten Rykke, prodekan og professor:Utdanning ved fakultetetModerne klinisk forskningMorten Rykke, prodekan og professor / Nina J. Wang, professor:Helsefremmende og forebyggende virksomhetFotografier / illustrasjoner:Håkon Størmer, overing./fotolederFotografier side: 7, 13, 25(barn), 27, 28Jan Unneberg, avd. ing./fotografFotografier side: 2, 3, 12, 14, 15, 20-21(skrue), 24, 25(bakgrunn), 29Forsidebilde og fotografier side 4-5 og 16-19 er levert av Institutt for oral biologi, IOBFoto i marg side 20 og til høyre på side 21 er levert av Klinisk forskningslaboratoriumFoto i marg side 22 er levert av Avdeling for kjeve- og ansiktsradiologiFotografier uten referanse er fra fakultetets arkivAnsvarlig redaktør: Leif Erling Jensen, assisterende fakultetsdirektørGrafisk design: Jan Unneberg

Trykk: o7 Gruppen ISBN 978-82-91757-53-7 Oktober 2009