Sjekkposten nr. 6 - Nvio

:tilbakeblikk:I år er det 10 år sidenKosovo-krigen brøt ut.Gjennom ti uker slapp NATObomber over en suveren stati hjertet av Europa mensverden holdt pusten.AV ODDVIN AUNE, NRKKrigen som rystetEuropaNorskeLike før klokken 20.00 onsdag 24. mars 1999kom de første meldingene om at NATO-flyhadde bombet mål i Kosovo, Beograd, og flereandre byer i Jugoslavia og i Montenegro.Dermed gikk NATO for første gang til angreppå en suveren stat. NATOs bombekrig skaptenervøsitet over hele verden. At NATO varinvolvert i angrep på et europeisk land, som tilalt overmål hadde svært nære bånd til Russland,skapte stor engstelse.Eldbjørg Løwer hadde vært norsk forsvarsministeri ti dager da hun som første statsrådsiden krigen ble ansvarlig for at norske styrkerble sendt i krigen.- Det var usedvanlig krevende å sende norskesoldater ut i krig, sier Løwer til NRK.no.ULTIMATUM FØRTE IKKE FREMNATOs angrep var den uomgåelige konsekvensenav at verdenssamfunnet tidligere påvinteren hadde mislyktes i å skape enighet mellomkosovoalbanerne og serberne.I provinsen Kosovo, som var en del av Jugoslavia,herjet de etniske motsetninger mellomkosovoalbanerne og serbere. Kosovoalbanernesfrigjøringshær UCK var stadig i kamper medserbiske styrker inne i provinsen.Samtidig rapporterte uavhengige kilder ommassakrer, drap og terror rundt de brennendelandsbyene i Kosovo.NATO ga partene et ultimatum, som gikk ut påat Kosovo skulle få tilbake statusen som egenprovins, men fortsette å være en del av Serbia,også kjent som Rambouillet-avtalen. Denkosovoalbanske delegasjonen sa ja, men detdaværende Jugoslavia sa nei.- Dette hadde jo bygd seg opp over tid, og vihadde hatt mange runder med Milosevic. Visoldater kroppsvisiterer passasjerer på togstasjoneni MitrovicaNorske kfor-soldaterforlater gardermoen medkurs for Kosovo 6. okt 1999hadde vel trodd og håpet i vår enkelhet atMilosevic ville ta til fornuft. Men detskjedde ikke, og NATO hadde ingen andrealternativer, sier Løwer.- HAN FORSTO KONSEKVENSENUten å ha brakt saken inn for FNs sikkerhetsråd,ga NATOs generalsekretær JavierSolana klarsignal til at 400 kampfly, hvoravseks norske, kunne angripe serbiske militæranlegg.Den amerikanske superdiplomaten RichardHolbrooke sa at Jugoslavias presidentSlobodan Milosevic helt opplagt haddeskjønt konsekvensene av ikke å signere avtalen.- Han forsto at konsekvensen ville blibombing, og han valgte det, sa Holbrooke.Angrepene var rettet mot militære mål, i tilleggtil bruer, jernbaner og Milosevic’propagandamaskineri. Men enkelte bombertraff ikke der de skulle. Flere sivile mål, i tilleggtil Kinas ambassade i Beograd, bletruffet. Rights Watch anslår at til sammen500 sivile ble drept under bombingen, mensandre kilder hevder tallet er mye høyere.- NORGE IKKE I KRIGNATO-styrkene slåss mot rundt 50 000soldater i og rundt Kosovo, og litt mer enn10 000 soldater andre steder i Serbia. 16 000av disse var spesialstyrker direkte underlagtSlobodan Milosevic. Men verken luftskytseteller jagerne ble noen stor utfordring forNATO.En alvorstynget utenriksminister KnutVollebæk gjorde det på forhånd klart at manikke kunne utelukke tap av norske liv.Samtidig møtte statsminister Kjell MagneBondevik kritikk fordi han ikke ville innrømmeat Norge var i krig.- Vi har ikke erklært krig mot Jugoslavia,men deltar i en militær operasjon i NATOregi.Dette er ikke et frontalangrep motJugoslavia, men bombetokt mot bestemtemilitære mål, sa han.- Som forsvarsminister merket jeg godt atdette var en krig, sier Løwer.Hun sier at Norge som nasjon kanskje ikkehadde tatt nok inn over seg hva denne operasjonenkunne ende i.- Det har nok sivet inn mer realisme i detteetter hvert – at nordmenn som deltar påmilitære operasjoner i regi av NATO kankomme hjem i en kiste, sier Løwer.Hun sier at regjeringen hadde en vanskeligjobb med å vinne opinionen, i og med atNATO svært ofte var på etterskudd.- Vi fikk sein og dårlig informasjon om detsom hadde skjedd, sier Løwer.FRYKT FOR SPREDNINGEnkelte fryktet at krigshandlingene iKosovo skulle spre seg til hele regionen, ogda spesielt land som Makedonia,Montenegro - og i verste fall Hellas ogTyrkia.Den internasjonalt berømte freds- og konfliktforskerenJohan Galtung fryktet atNATOs bombing kunne ende i forferdelsefor hele verden.- I ettertid kan bombingen komme til åmarkere starten på en ny verdenskrig, sahan.«Hva vil russerne gjøre?», var likevel det defleste lurte på. Mange fryktet at de ville ytevåpenhjelp til Jugoslavia, og dermed kommei direkte konflikt med NATO.De fleste russere og serbere er slavere ogortodokse kristne, og derfor har forholdetmellom folkene alltid vært nært og spesielt.Stemningen mellom NATO og Russlandsank godt under frysepunktet dabombingen startet. Også Kina var sterktkritiske.Midtveis over Atlanteren valgte Russlandsstatsminister Jevgenij Primakov å avbrytesitt lenge planlagte USA-besøk, da det bleklart at bombingen ville starte.- Slike angrep er i strid med internasjonalrett, og kan destabilisere verdenssituasjonen,sa Primakov.ANTIAMERIKANISMELike etter at bombingen var iverksatt, saRusslands president Boris Jeltsin at han forbeholdtseg retten til at ta «nødvendige tiltak,inkludert militære, for å sikre sin egenFORTS NESTE SIDE15