Grammatisk ordliste

AdjektivAdverbAkkusativBegrep Forklaring EksempelOrd som beskriver etsubstantiv (navn på ting, dyr,personer).Ord som beskriver et verb(det noen gjør eller det somhender). Adverbet sier noemer om handlingen.Som på norsk skifter ordform etter hvor de står isetningen på tysk. Akkusativer en kasus som brukes veddirekte objekt: Jeg liker deg.Das Haus ist groß.(Huset er stort.)Er fährt schnell.(Han kjører fort.)Sie isst einen Apfel.(Hun spiser et eple.)Sie geht durch den Garten.(Hun går gjennom hagen.)AnalyseArtikkelDativDirekte objekt (DO)EgennavnEiendomsordHvert setningsledd i ensetning har sin oppgave. Duanalyserer setningen for åfinne de ulike leddene.Viser substantivets kjønn, tallog kasus. Vi har ubestemt ogbestemt artikkel.Dativ er en kasus som brukesved indirekte objekt og vednoen preposisjoner.Dette leddet finner du ved åspørre: Hvem/Hva + verbal +subjekt? Svaret du får, erdirekte objekt og skal stå iakkusativ.Navn på personer: byer, land.Skrives med stor forbokstav.Ord som forteller hvem someier eller har noe.S V DOSie hat einen Hund(Hun har en hund.)ein Mann – der Mann(en mann – mannen)eine Sonne – die Sonne(ei sol – sola)ein Kind – das Kind(et barn – barnet)die Menschen(menneskene)Ich schicke dir einen Brief.(Jeg sender deg et brev.)Kommst du mit mir?(Kommer du med meg?)Sie hat einen Hund.(Hun har en hund.)Hva har hun?En hund = DOJürgen, Deutschland, BerlinMeine Katze ist schwarz.(Katten min er svart.)

FellesnavnBegrep Forklaring EksempelNavn på gjenstander,begreper og annet som ikkeer egennavn. På tysk skrivesdisse med stor forbokstav.Auto (bil), Mädchen (jente),Hund (hund)Femininum (f) Hunkjønn eine Sonne – die Sonne(ei sol – sola)GrunntallHelsetningHjelpeverbHovedverbHøflighetsformImperativInfinitivKasusEn setning som inneholderminst subjekt og verbal.Et hjelpeverb står oftesammen med et hovedverb iinfinitiv. Det er hovedverbetsom forteller hva som skjer.Et hovedverb forteller hvasom er/blir, hva noen gjøreller hva som hender.Personlig pronomen som enbruker når en vil uttrykkehøflighet, for eksempel nåren snakker med voksne ogukjente personer. Skrivesalltid med stor forbokstav. Påtysk brukes den mye oftereenn på norsk.Verbform som befaler elleroppfordrer sterkt. Huskutropstegn!Den verbformen en kan setteinfinitivsmerket foran og somer oppslgsformen i ordboka.Infinitivsmerket å heter påtysk zu.Bestemt og ubestemt artikkelfår ulik form etter hvilketledd de er i setningen. Detbetyr at ordene står i ulikekasus i norsk, men i tyskbrukes det mye. Det finnesfire kasus på tysk: nominativ(subjektsform), akkusativ(objektsform), genitiv(eieform) og dativ (indirekteobjektsform).1 eins2 zwei3 drei...Ich lerne Deutsch.(Jeg lærer tysk.)Ich will tanzen.(Jeg vil danse.)Ich tanze.(Jeg danser.)Ich will tanzen.(Jeg vil danse.)Wie geht es Ihnen?(Hvordan har De det?)Steh auf! (Stå opp!)Geh nach Hause!(Gå hjem!)zu fahren (å kjøre)Hankjønn:Nominativ – der MannAkkusativ – den MannDativ – dem MannGenitiv – des Mannes

KjønnBegrep Forklaring EksempelSubstantiv, adjektiv, artikler,eiendomsord og pronomenbøyes etter kjønn: hankjønn(maskulin), hunkjønn(femininum) eller intetkjønn(nøytrum).der braune Hund (m)(den brune hunden)die braune Hose (f)(den brune buksa)das braune Haus (n)(det brune huset)Maskulinum (m) Hankjønn ein Mann – der Mann(en mann – mannen)Modalt hjelpeverbNominativPå tysk er det seks modalehjelpeverb. De står oftesammen med et hovedverbiinfinitiv. Infinitiven står da tilslutt i setningen.En kasus. Nominativ er denubøyde grunnformen somstår i ordboka.dürfen – få lov tilkönnen – kunnemögen – ville, likemüssen – måttesollen – skulle, burdewollen – villeEr kann gut singen.(Han kan synge fint.)Der Junge spielt Tennis.(Gutten spiller tennis.)Nøytrum (n) Intetkjønn ein Haus – das Haus(et hus – huset)Omlyd Vokaler får tødler (a – ä, u –ü, o – ö) eller e blir til i/ie.Dette skjer i presens av sterkeverb eller i flertall avsubstantiv.OrdenstallOrdstillingPerfektum partisippOrdenstall blir bøyd somadjektiv på tysk.Hvordan de ulike leddene isetningen er plassert i forholdtil hverandre. På tysk står avog til verbet eller deler avverbet sist i setningen.Perfektum partisipp dannersammen med et hjelpeverbverbtida perfektum.Perfektum partisipp ståroftest sist i helsetningen ogblir ikke bøyd. Perfektumpartisipp av svake verbdannes av: ge + verbstamme+ t.Perfektum av sterke verbdannes av: ge + verbstamme+ en.ich fahre – du fährst(jeg kjører – du kjører)ein Buch – Bücher(ei bok – bøker)1. erste (første)2. zweite (andre)3. dritte (tredje)...Ich will ein Buch kaufen.(Jeg vil kjøpe ei bok.)Ich habe das Buch gekauft.(Jeg har kjøpt boka.)Ich habe das Buch gelesen.(Jeg har lest boka.)