HEFtet 1-2012 - Human-Etisk Forbund

SEREMONIERGravferd etter eget ønskeDet var selvsagt at min mann Kåre skulle ha en Humanistisk gravferd.Vi hadde begge gått ut av statskirken for lenge siden og meldtoss inn i Human-Etisk forbund. Det hadde vi gode grunner for.Vi var ikke troende. Vi hadde et humanistisk livssyn.Av Torild SkardDet ville være feil om den siste seremonienKåre skulle være del av, skulle foregå i enramme som han selv hadde tatt avstand fra,og jeg ville følt de kristne symbolene og ritualenesom både påtrengende og ubehagelige.”Det ville være feilom den siste seremonienKåre skulle være del av,skulle foregå i en rammesom han selv haddetatt avstand fra…”ASKESPREDNINGAskespredning er et alternativ til tradisjonellbegravelse eller urnenedsettelse.Søknad om tillatelse til dettesendes Fylkesmannen, og nå er detanledning til å søke på forhånd, slik atman kan etterlate seg en godkjentsøknad og spare pårørende for denneoppgaven. Det finnes retningslinjer ogbegrensninger, slik at havet og høyfjelleter de steder det er lettest å fåtillatelse.Mange ønsker en grav å gå til. Andrevil gjerne slippe å være bundet til stellav et gravsted, som kanskje liggerlangt unna eget bosted ettersom vistadig flytter på oss. Mange ønskerikke å stille krav til etterlatte om sliktstell. En askespredning kan bli en likeverdig stund som en bisettelse, ogkanskje er det nettopp i turene på fjelleteller på sjøen at minnet om den avdødeføles sterkest.Med en Humanistisk gravferd kunne vi bestemmebåde rammene og innholdet selv,og begravelsesbyrået var svært behjelpeligmed mange forslag til en slik gravferd, båderitualer og musikk.Torild Skard. Foto: Inger Marie GriniFørste oppgave var å finne et passende lokale.Røde Kors-huset kunne tilby et pent ognøytralt rom med plass til omtrent så mangeAskespredning utenfor Jomfruland.Foto: Erik Hofsten12 MEDLEMSBLAD FOR HUMAN-ETISK FORBUND – VESTFOLD • TELEMARK • BUSKERUD www.human.no