Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Et utenriksmagasin fra Flyktninghjelpen 01/2013 kr. 79ISSN 1891-2230RETURUKE 24VERDENS KVINNER 2013100 ÅRS KAMPFOR KVINNERSRETTIGHETER100 år etter at norske kvinnerfikk stemmerett kjemper fortsattverdens kvinner for likestilling.Rike land har tatt et kvantesprang,mens fattig lands kvinner hengeretter – til tross for noen lyspunkter.

KVINNEKVINNEKvinners verden anno 2013TEKST: Marianne Alfsen100%LIKESTILLING ERSMARTLand der kvinner og menn er likestilte er mestkonkurransedyktige. Med andre ord: Å gi kvinnerinnpass på alle samfunnsområder er smartsamfunnsøkonomi.Kvantesprang de siste 100 år til tross: Ikke et eneste land i verden kanhevde at kvinner og menn har like muligheter og status på alle samfunnsområder.I praksis styrer menn fortsatt verden. Verst er det i maktens korridorer. Påverdensbasis har få kvinner fått slippe til i politikken. I det økonomiske livhar kvinner fått langt større innpass, men en betydelig kjønnskløft gjenstår.Når det gjelder utdanning og helse er bildet mer positivt: kjønnsforskjelleneer i stor grad visket ut.STATUSVERDENSKVINNER2013n n Ingen land iverden kan hevdeat kvinner og mennhar like muligheterog status på allesamfunnsområder.BEST86%Nivå på likestillingICELAND TOP 10VERSTYEMEN51%Nivå på likestilling1 ) island – 86 %2) finland – 85 %3) norge – 84%4) sverige – 82 %5) irland – 78 %6) New Zealand – 78%7) danmark – 78%8) Filippinene – 78 %9) Nicaragua – 77 %10) Sveits – 77 %Bottom 10126) Egypt –60 %127) Iran –59 %128) Mali – 58 %129) Morokko –58 %130) Elfenbenskysten –58 %131) Saudi-Arabia –57 %132) Syria – 56%133) Tsjad – 56 %134) Pakistan – 55 %135) jemen – 51 %Den globale likestillingsindeksen for 2012 fra World Economic Forum måler i hvor stor grad kjønnskløften mellom menn og kvinnerer blitt lukket i 135 land. Indeksen oppsummerer fire indikatorer: Politisk deltakelse, økonomisk likestilling, tilgang til utdannelse oghelseforhold. Prosenten angir grad av likestilling, der full likestilling er 100 %. Indeksen er uavhengig av et lands inntekts- og ressursnivå.norsk KVINNEKAMP I 100 år 1913–2013Dette er hovedkonklusjonen i den siste Global Gender Gap-rapporten fraWorld Economic Forum fra 2012, som setter tall på hvor langt likestillingener kommet. Resultatet er en indeks som rangerer 135 land etter likestillingsnivå.LOKESTILLING=ØKONOMISK VEKSTTallenes tale er klar: Det er en betydelig sammenheng mellom et landsøkonomiske konkurransedyktighet og likestillingsnivå. Seks av de 20 landenesom ligger øverst på World Economic Forums såkalte konkurranseindeksfinner vi igjen blant de 20 som ligger i tet på likestillingsindeksen.Et lands konkurransekraft avhenger av de menneskelige ressurser det har tilrådighet – hvor kunnskapsrik, utdannet og produktiv befolkningen er.– I fremtiden vil talent være viktigere enn kapital og alt annet. Å ta tak ikjønnsdimensjonen er ikke bare et spørsmål om likestilling, det er inngangsbillettenfor alle som vil lykkes og oppnå fremgang i en stadig mer konkurranseutsattverden, sa grunnlegger og styreformann i World EconomicForum, Klaus Schwab, da han presenterte likestillingsindeksen for 2012.Kilder: The Global Gender GapReport and Index 2012 (The WorldEconomic Forum), Closing the GenderGap, Act Now (OECD, 2012), WorldDevelopment Report 2012: GenderEquality and Development (WorldBank), WHO, UNICEF, UN Women,UNESCO, The Inter-ParliamentaryUnion, www.stemmerett.no, USCongress, The Guardian, New YorkTimes, Aftenposten, Booz&co.OLYMPISKE KVINNER: Wojdan Shaherkeni (i hvitt)konkurrerte i judo under sommer-OL i London i 2012.Hun er den første saudiarabiske kvinnen som noengang har deltatt i et OL. Londonlekene var de førstei historien der alle deltakerland hadde kvinner somkonkurrerte. (Foto: NTB/Scanpix)12%For 12 % av landenei den globale likestillingsindeksenharkjønnskløften økti perioden 2006 til2012. Resten er blittbedre på likestilling.Siden1886Den førstenasjonale kvinnesaksorganisasjonenble startet i USAi 1886.1913: Allmenn stemmerett 1922: Første valgte stortingsrepresentant 1926: Første skolerektor1915: Første kvinnedag markert 1925: Første ordfører 1927: Første pilot

KVINNEKVINNEKvinners verden anno 2013Politisk deltakelse20%likestillingMenn styrer verdenI 2013 styrer menn fortsatt verden. Etter mer enn 100 års kampfor å slippe til i politiske beslutningsprosesser, er kvinner fortsatti mindretall i nasjonale politiske organ. Noen steder er kvinner fortsatthelt fraværende. Variasjonene mellom land er enorme, mendet globale bildet er traurig – og det går sakte fremover.Når kvinner er ekskludert fra politiske fora, utelates også erfaringeneog ideene til halvparten av befolkningen fra beslutningsprosessen.Det påvirker kjønnsperspektivet i beslutningene. Landmed høy kvinneandel i politiske fora har ofte i større grad lover,sosiale programmer og budsjetter som er fordelaktige for kvinner,barn og familier.n n Når kvinneandelen i et lands nasjonalforsamling øker, følger ofte lovreformersom utvider og sikrer kvinners rettigheter. Bare 33 land har merenn 30 % kvinner i sin lovgivende forsamling, noe som ansees som et kritiskminimum for kvinner i nasjonalforsamlinger.John Hendra, nestleder i UN WomenI 2011 entret for første gangen kvinne podiet for å holdeåpningstalen under FNsgeneralforsmaling. Taler varpresident Dilma Roussef, Brasilsførste kvinnelige president.I 2008 ble Rwanda det førstelandet i verden med kvinneflertalli nasjonalforsamlingen (56%).KVINNEKAMP: Tre amerikanske kvinner forbereder seg påen demonstrasjon for kvinners stemmerett i Brooklyn i 1910.New Zealand var først ute med å gi kvinner allmennstemmerett i 1893. Mot slutten av 1800-tallet var stemmerettsak nummer én for kvinnefrigjøringsbevegelsen. Kvinner iUSA og Storbritannia ledet an i den internasjonale kampen. IEuropa var Liechtenstein sist ute med å gi kvinner stemmerett(1984). Kuwait var, så langt, sist ute på verdensbasis (2005). ISaudi-Arabia og Bahrain har kvinner fortsatt ikke stemmerett.Foto: NTB ScanpixUSA var det første landet i verdensom lot kvinner stille til valg,så tidlig som i 1788. Likevel harUSA ennå ikke hatt en kvinneligpresident.FØRSTE STATSLEDER:Sirimavo Bandaranaike, somble valgt til statsminister påCeylon (dagens Sri Lanka) i 1960,var verdens første kvinneligestatsleder. Asia fortsatte å ledeveien: I 1966 ble Indira Gandhi denandre. (Foto: NTB/Scanpix)1/51 av 5 representanteri verdens nasjonalforsamlingerer kvinnerDobletAntallet kvinner i nasjonalforsamlingerhar doblet seg de siste 15 årene, menfortsatt er kun litt over 20 % kvinner. Denordiske landene topper den regionalelisten, med 42 % i 2012, mens dearabiske statene kommer dårligst utmed litt over 13 %.5% 10% 15% 20%BRUNDTLANDS KVINNER: I 1986 satte Norges første kvinneligestatsminister, Gro Harlem Brundtland, sammen en historisk regjering: 8 av 18regjeringsmedlemmer var kvinner. Det var en aldri så liten verdenssensasjon.Ingen andre land hadde den gang like mange kvinner i den politiske ledelsen.(Foto: NTB/Scanpix)19971998199920002001200220032004200520062007200820092010201120121945: Første i regjering 1951: Første minister 1961: Første prest vigslet

KVINNEKVINNEKvinners verden anno 2013 Kvinners verden anno 2013Økonomisk likestillingTilgang til utdanning60% 93%likestillingSmart for forretningenKulturelle normer og institusjonell diskriminering hindrer fortsattkvinner fra å ta fullverdig del i det sosiale og økonomiske livet i defleste land i verden.Mange land, særlig utviklingsland, har klart å jevne ut forskjellenemellom kvinner og menn når det gjelder utdanning. Få har imidlertidklart å høste gevinsten av å ha en høyt utdannet kvinnedel gjennomå integrere dem fullt og helt i arbeidsliv og økonomi. Det taper depenger på.Kvaliteten på kvinners arbeidsliv er fortsatt lavere enn menns.Kvinner befinner seg oftere i de lavere lønnsjikt og i de meruformelle og usikre delene av arbeidsmarkedet. Ser vi påmaktforholdene i økonomien, er dessuten situasjonen ikke stortbedre enn i politikken. Menn er oftere ledere enn kvinner.n n Å fjerne barrierene somhindre kvinner i å delta i arbeidslivetkan potensielt øke bruttonasjonalprodukteti USA med 9 %, i Eurosonenmed 13 % og i Japan med 16%. Det er med andre ord som Verdensbankensier, å investere i jenterog kvinner er ikke bare riktig, det erøkonomisk smart.John Hendra, nestleder i UN Women1 000 000 000Det finnes enmilliard kvinner i verden som potensielt kan bidra mertil sine lands nasjonale økonomi.DEN NORDISKE MODELLEN: De nordiskelandene er i tet når det gjelderøkonomisk likestilling. Antallet kvinneri arbeidslivet er blant det høyestei verden, mens lønnsforskjellene erblant de minste. Samtidig føder kvinneri Norden flere barn enn kvinner iandre OECD-land. Analytikerne pekerpå en rekke årsaker: Sosiale normer tilsierat kvinner både kan og bør være iarbeid. I tillegg er samfunnet tilrettelagt forat kvinner skal ut i arbeidslivet, gjennom blantannet foreldrepermisjon og billige barnehageplasser. Dermeder det mulig å skape en god balanse mellom jobb ogfamilie, noe OECD mener er ”kjernen i jobbpuslespillet nårdet gjelder kjønn”.17 % av delegatene til World EconomicForum i Davos i 2013 var kvinner.Kvinner leder kun 3 % av de størstefirmaene i USA og Storbritannia.I OECD-land tjener kvinner ig jennomsnitt 16 % mindre enn menn.1/10Kvinner påtoppenBare 1 av 10 styremedlemmer iverdens bedrifter er kvinner, trossat flere studier peker på en sterksammenheng mellom de mestvellykkede bedriftene og de somhar kvinner i toppen.Kvinner investerer enstørre del av inntekteni sine barns helse ogutdannelse enn menn.likestillingUtdanning er enkatalysatorPå verdensbasis går i dag nesten like mange jenter som gutter igrunnskolen. Også for videregående utdanning lukkes kjønnskløftenraskt. Noen steder er situasjonen faktisk snudd på hodet. I 45utviklingsland er det i dag flere jenter enn gutter som tar videregåendeutdanning, og det er flere kvinner på universitetene i 60 land.Til tross for at jenter og gutter i dag i stor grad har like mulighetertil å skaffe seg en utdanning, er det mange land der kvinner fortsatthenger etter – særlig i Afrika sør for Sahara og enkelte land i Sør-Asia. Det er mer sannsynlig at kvinner går på universitetet i relativtrike enn i fattige land.Det mest lønnsomme et utviklingsland kan gjøre er å investere i utdanningav jenter. Det har nemlig en dominoeffekt: Utdannede kvinnerføder færre barn, opplever sjeldnere at barnet dør og de dørsjeldnere selv i barsel. De deltar oftere i arbeidslivet, tjener mer oginvesterer oftere i sine barns utdanning. Det gir ikke bare økt livskvalitetfor kvinner, men bidrar også til økonomisk vekst og utvikling.n n Utdanning gir kvinner tilgangpå informasjon og muligheter, oggjør det mulig for dem å ha ensterkere stemme og spille en størrerolle i samfunnslivetog økonomien.John Hendra, nestleder i UN WomenSTEREOTYPE VALG: : Marie Curie er den eneste kvinnen som harfått Nobelprisen i både kjemi (1903) og fysikk (1911). Over 100 årsenere har få valgt å gå i hennes fotspor – gjennom å velge teknologi,ingeniør, matematikk eller naturvitenskaplige studier. Bare 14prosent av alle ingeniører i USA er kvinner. For datateknologi ellermatematikk er tallet 27 %. Dersom verden skal få nok arbeidskraftinnen disse feltene, må flere kvinner på banen.EN ANNEN VERDEN: Noen land henger fortsatt langt etternår det gjelder skolegang for jenter. I perioden 2005 til 2010gikk bare 15 % av somaliske jenter i grunnskolen. For videregåendevar tallet kun 8 %. (Foto: Lisbeth Pilegaard)Mer enn 1 av 5 kvinner eranalfabeterKvinner som kan leseog skrive sender ofterebarna sine, særligjenter, på skolen.Mer en halvparten av alleuniversitetsstudenter iverden er kvinner1968: Første høyesterettsdommer1976: Kan tjenestegjøre i Forsvaret 1981: Første statsminister1974: Første partileder 1978: Selvbestemt abort tillatt 1984: Yrkesmessig likestilling i Forsvaret (også i strid)

KVINNEKvinners verden anno 2013KVINNEKvinners verden anno 2013Liv og helse96%likestillingDet første skrittetDet er i dag få forskjeller mellom menn og kvinner når det gjelderliv og helse. Kvinner har siden 1980 i gjennomsnitt levd lenger ennmenn over hele verden. I fattige land lever kvinner i dag gjennomsnittlig20 år lengre enn de gjorde i 1960.Bedre helse er første skritt på stigen mot økt likestilling. Det faktumat flere kvinner i dag når produktiv alder, gjør at flere har mulighet tilå ta utdannelse og delta i det politiske og økonomiske liv.Det er imidlertid et par vesentlige unntak fra denne suksesshistorien:I fattige land dør fortsatt mange kvinner i barsel og vold motkvinner er et vedvarende problem i hele verden.99%n n Den understrømmen av sinne vi ser etter voldtekten som tok livet av en23 år gammel kvinne i India, samt det åpenbare raseriet over vold mot kvinnermange steder i verden, kan være et tegn på at tiden er forbi for den vidtrekkendeaksepten og toleransen for vold som rammer kvinner. Jeg håperdet vi nå ser er et vendepunkt.John Hendra, nestleder i UN WomenMØDREDØDLIGHET Fatima (21) hvilermed sin nyfødte jente. Sjansen for at hunkommer til å dø i barselseng i fremtiden er1 til 11. Om hun var europeer ville oddsenvært langt bedre; bare 1 til 4300. Afghanistantopper verdensstatistikken når detVOLD MOT KVINNER: For kvinner mellom 15 og 40 år forårsakervold flere dødsfall og invalidiserende skader ennkreft, malaria, trafikkulykker og krig til sammen. Undersøkelserfra 70 land viser at 60 % av alle kvinner oppleverfysisk eller seksuell vold i løpet av livet.(Photo: NTB/Scanpix)99 % av alle kvinner somdør, mens de er gravideeller føder barn lever iutviklingsland.125 land har loversom forbyr vold motkvinner, men 603millioner kvinnerlever fortsatt iland uten rettsligbeskyttelse mot vold.gjelder mødredødlighet. 1400 kvinner dørfor hver 100 000 levendefødte barn. I defleste europeiske land er tallet 10 eller mindre.Mellom 1990 og 2008 har mødredødlighetenpå verdensbasis sunket med 34 %.(Foto: NTB/Scanpix)Ingen utviklinguten likestillingLikestilling er ikke bare en grunnleggendemenneskerettighet. Å styrke kvinnersrettigheter er nødvendig for å oppnåutvikling.Likestilling er en forutsetning for at vi skal nå våreutviklingsmål. Vi kan ikke få slutt på fattigdom,gi alle lik mulighet til utdanning eller reduseremødredødligheten om vi ikke oppnår likestillingmellom menn og kvinner, sier John Hendra, nestlederi FNs kvinneorganisasjon, UN Women.Til tross for at bevisbyrden har vokst seg stor, kommer FNs tusenårsmåltil kort når det gjelder likestilling.Tusenårsmål 3 er å «fremme likestilling og styrke kvinners stilling»,med fokus på å fjerne forskjellene mellom jenter og gutteri skolen. Tusenårsmål 5 er å «bedre gravide og fødende kvinnershelse», med særlig fokus på tilgang til helsetjeneste og å reduseremødredødligheten.– Tusenårsmålene er ikke ambisiøse nok, særlig ikke mål tre omlikestilling. Selv om vi har oppnådd tilnærmet lik tilgang til utdanning,så fanger ikke målet opp den fulle bredden av diskrimineringsom kvinner opplever i arbeidslivet, i offentligheten elleri hjemmet. Og viktigst av alt; Vold mot kvinner er ikke engangnevnt, fortsetter Hendra.Han mener vi frem motl 2015 har en gylden anledning til å endredette.– Vi har en reell mulighet til å gjøre ting annerledes. Til å finnefrem til et rammeverk som virkelig setter likestilling og kvinnerskår i sentrum for utvikling. Jeg tror folk ønsker en helt ny agenda,ikke bare «mer av det samme» eller «business as usual». Og detsynes jeg er svært oppmuntrende.Alt hengersammen med altSoni (16) forbereder seg til bryllup i Pakistani 2010. Hun har aldri møtt sin 35 år gamlekommende ektemann. Soni er en av 10 millionerbarnbruder årlig. Økt giftealder har stor positivbetydning for kvinners kår: Barnebruder må nemligofte slutte på skolen, noe som stikker kjepperi hjulene for deres deltakelse i samfunnslivetog mulighet for å bli økonomisk uavhengige.Lav giftealder går også på helsa løs, da detå få barn før kroppen er utvokst kan hemmekroppens utvikling. Risikoen for komplikasjonerunder svangerskap og fødsel er også høyere.Mange barnebruder blir i tillegg fysisk og psykiskmishandlet av sine ofte betydelig eldre ektemenn.Hvordan kan vi øke giftealderen? Å reduserefattigdom er en god start, da mange familier gifterbort jentene sine unge, fordi de ikke har råd til åbrødfø dem.(Foto: Alixandra Fazzina/Noor/Felix Features)KVINNEVi vil i 2013 fortsette å rette søkelyset motkvinners kår, g jennom å analysere hvordantrender som klimaendringer, finanskrisen ogurbanisering påvirker likestillingskampen.1990: Arverett til Norges trone1993: Første biskop2001: Første LO-leder2004: Første på Mount Everest 2008: I flertall med realfag som førstevalg

NY JOBB: NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen ønsker Mari Skåre velkommen til ny jobb som forsvarsalliansens første spesialrepresentantfor kvinner, fred og sikkerhet. Foto: NATO / NTB scanpixfesttaler, er det snart på tide å sette alle define formuleringene ut i praksis.I følge FNs generalsekretærs siste rapporthar ikke resultatene av implementeringenav 1325 vist seg å komme i den fartenFN selv forventet, eller som kvinneneforventer av FN. Særlig er effektiv forebyggingav vold mot kvinner en utfordring.–En behøver ikke se lengre enn til Syriaeller Mali for å finne konflikter som harhatt alvorlige konsekvenser for kvinnerog barn. Det sa direktør i UN Women, MichelleBachelet i sin tale under en åpen diskusjoni Sikkerhetsrådet i New York før jul.Når det gjelderdeltakelse i formellefredsprosesser ogved parlamentsvalg,finnes det gode eksempler,men båderapporten og Bacheletunderstreker atspesifikke tiltak forå øke kvinneandelentrengs.– Av de 14 fredsforhandlingenesomble ledet i samarbeidmed FN i 2011, vardet bare fire delegasjoner som inkluderteen kvinne. Av ni fredsavtaler inngått i 2011,inneholdt bare to, Jemen og Somalia, bestemmelserom kvinner, fred og sikkerhet.n n Mange er derforspent på hva som vilskje nå som Hilary Clintoner gått av. De lurerpå om den nye amerikanskeutenriksministerenvil fortsette å holdedenne fanen høyt.Torunn Tryggestad, PRIOOg av ni postkonfliktvalg var det bare vedvalget i Uganda kvinner ble kvotert inn iparlamentet, med en kvinnerepresentasjonpå 35 prosent som resultat. I de andreåtte valgene fikk kvinner mellom 4 og13 prosent av setene, fortalte UN Womensjefen.Kvinner i toppenRapporten viser til at det trengs flere kvinneligemeglere, rådgivere, forhandlere ogobservatører i fredsprosesser og flere kvinneri administrasjonen av internasjonaleog regionale organisasjoner. I følge Bachelethar FN selv enjobb å gjøre pådette området. Sidenjuni 2010 harkvinners andel avseniorstillingene iFNs politiske delegasjonergåttned fra 23 til 18prosent og i fredsbevarendeoperasjonerfra 24til 21 prosent. Påden positive sidennevner rapportenat stadig flere land har laget strategier oghandlingsplaner for kvinner, fred og sikkerhet(37 i juni 2012). I tillegg er flere kvinnerutnevnt til internasjonale toppstillinger.Michelle Bachelet, ønsket i sin tale utnevnelsenav Mari Skåre velkommen somstrategisk viktig for arbeidet med implementeringenav resolusjonene om kvinner,fred og sikkerhet.InteressantOgså PRIO-forsker Torunn Tryggestad menerutnevnelsen av Mari Skåre er interessant.–Utnevnelsen av en spesialrepresentantfor kvinner, fred og sikkerhet viser at forsvarsalliansener villig til å jobbe seriøstmed dette, sier hun. Men forskeren er ikkehelt enig i konklusjonene til FN om at utviklingenpå dette området går for sakte.Hun mener man har oppnådd store framskrittsærlig de siste årene, hvor stadigflere land har utarbeidet nasjonale handlingsplanerfor resolusjon 1325.–Det viktigste som er oppnådd til nå erat kvinner, fred og sikkerhet er blitt et temapå den politiske dagsorden både i FN og iregionale organisasjoner. Det kan ikke lengeroversees når medlemslandene skal diskuteresikkerhets- og utenrikspolitikk. Forti til tolv år tilbake var det ikke slik. HillaryClinton har spilt en viktig rolle som pådriver.Mange er derfor spent på hva som vilskje nå som hun er gått av. De lurer på omden nye amerikanske utenriksministerenvil fortsette å holde denne fanen høyt, sierhun til Perspektiv.–Mange frivillige organisasjoner somjobber med å styrke kvinners rettighetervil hevde at det går alt for tregt, fordi manopplever lite endring på bakken. Men jegvil hevde at man må begynne med en slikpolitisk anerkjennelse før det kan skje endringfor kvinner ute i konfliktområdene,legger Tryggestad til.HinderDet er et synspunkt Mari Skåre også støtter:– Derfor er lederskap, bevisstgjøring ogopplæring viktig framover, sier hun. Skårehar satt seg konkrete mål for hva hun viloppnå i stillingen:–Mitt overordnede mål er å styrke alliansensgjennomføringsevne av resolusjon1325 og etterfølgende resolusjoner.Sammen med partnere har vi utvikletbåde politikk og handlingsplaner for operasjoner.Vi har solide uttalelser på området,blant annet fra Chicago-toppmøtetog Lisboa-toppmøtet. Det vi må gjøre nå,er å «walk the talk». For å få det til, må jegprøve å nå fram til hvordan folk tenker.Hvis jeg klarer det, vil de innarbeide etkjønnsperspektiv i sine arbeidsprosesser,tror Skåre. Å få opp kvinneandeleni medlemslandenes forsvar og i internasjonaleoperasjoner, mener hun er spesieltviktig.–I Afghanistan har det vært jobbet i flereår med å få folk til å forstå betydningenav kjønnskompetanse på bakken. Utstasjoneringav rådgivere med slik kompetansehar vist seg særlig nyttig. Hvis ikkevåre styrker ser de sosiale og økonomiskerelasjonene i de samfunnene vi er inne i,eller kjenner maktforholdene og kvinnerssituasjon i forhold til menn, så ser vi ikkehele bildet. Det føler jeg i dag er ganske braforstått. Jeg tror dessuten at samarbeidetvårt med organisasjoner som FN bør styrkesi framtiden, rett og slett for å oppnåstørre effektivitet. NATO vil jo ikke væreden organisasjonen som bidrar til reformav justissektoren eller utdanningssektoren.Det er en sivil oppgave. Jeg tenker atNATO jobber i sikkerhetssektoren og forsvarssektoren,så er det andre aktører sombedre kan støtte opp om de andre sektorene,sier Skåre.Kvinner som ressursMari Skåre mener at aspektet ved resolusjon1325 som handler om kvinner som ressurser underkommunisert.–Vi har svært lite erfaring med kvinneri fredsprosesser og dette er det viktig atBOSNIA: En eldre bosnisk kvinne ber. Under krigen i Bosnia-Hercegovina på 90-talletble omlag 60 000 kvinner og jenter utsatt for voldtekt. I 2008 kom FN- resolusjon1820, som fastslår at seksualisert vold er likestilt med andre krigsforbrytelser og er åregne som en forbrytelse mot menneskeheten. Foto: NTB Scanpix.FaktaBakgrunnSIVILE OFRE: Borgerkrigene på1990-tallet og en gradvis forvitring avkrigens regler var omstendighetene somledet opp mot den historiske FN-resolusjonen.Mens det i første verdenskrig varsoldatene som var mest utsatte og utgjordeflertallet av drepte, rammet krigene ogkonfliktene på slutten av det 20. århundretspesielt sivilbefolkningen.KVINNER: Kriger og konflikter i det tidligereJugoslavia, Rwanda, Sierra Leone,Liberia, Nepal og Afghanistan var allepreget av betydelig vold mot kvinner. Beregningerviser at rundt 70 prosent avikke-stridende personer som ble skadet idisse krigene var nettopp kvinner og barn.Opp mot en halv million kvinner ble voldtatti Rwanda under folkemordet i 1994,rundt 60 000 kvinner ble voldtatt underkrigen i Kroatia og Bosnia Hercegovinaog fra 1991 til 2001 ble anslagsvis 64000 kvinner utsatt for krigsrelatert seksualisertvold i Sierra Leone, i følge tall fraFN gjengitt av FN-sambandet.FN-RESOLUSJON 1325: Da FNs Sikkerhetsrådvedtok resolusjon 1325 den31. oktober 2000, etter flere års arbeidder de frivillige organisasjonene spilte enviktig rolle, ble den sett på som en milepæl.For første gang i FNs historie tokSikkerhetsrådet stilling til spørsmål omkringkvinners rolle og erfaringer i væpnetkonflikt.FN-RESOLUSJON 1820: Etter 2000har det kommet fire nye resolusjoner sombygger på resolusjon 1325. Mest oppmerksomhethar nok resolusjon 1820,som ble vedtatt 19. juni 2008, fått. Sikkerhetsrådetvedtok da enstemmig atseksualisert vold er likestilt med andrekrigsforbrytelser som en forbrytelse motmenneskeheten.2 0 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv2 1

vi tar med oss i dialogen med våre partnere,og det har vi gjort. Felleserklæringenmellom NATO og Afghanistan fra 2010 ertydelig i forhold til våre forventninger ogafghanske myndigheters forpliktelser til åinkludere kvinner, forteller hun.–Hva om de bare har forpliktet seg pådette området for åtekkes vestlige pengehjelpere,og nårNATO og kanskjepengene også forsvinner,så glemmerde hva de harlovet? spør vi.–Jeg tror det erviktig for Afghanistansom for alleandre land å vise atde er et ansvarlign n Hvis folk ikkeser resolusjoneneom kvinner, fred ogsikkerhet som relevantfor sitt arbeidsområde,er det et hinder forvidere framgang.Mari Skåre, NATOmedlem av det internasjonale samfunnet.Det er også viktig at det internasjonalesamfunnet holder den afghanske regjeringenansvarlig for de forpliktelsene de harinngått. Det handler jo ikke bare om disseerklæringene, men også om juridiske forpliktelservis-a-vis menneskerettighetene,mener Skåre.27.000lesere!Om å gjøre en forskjell–Hva kan man oppnå i Afghanistan for kvinnersrettigheter på tre år?–Jeg tror ikke at jeg kan bidra direkte tilå endre kvinners situasjon i Afghanistan.Det ville være helt overambisiøst. Samtidiger det viktig at alle tenker at de gjør enLitt mer enn krigog katastrofer…✗Er du opptatt av utviklingslandenes situasjon?Er du interessert i å lese om den økonomiske ogpolitiske utviklingen? Om de mange små skrittenefor å unngå sult-katastrofer og krig? Nåhar du muligheten.NavnJA, jeg vil ha etgratis-abonnementpå fagbladetBistandsaktuelt.Gate- og/eller leilighetsadresse (etasje og leilighetsnummer, hvis mulig)PostboksPostnummer PoststedNB! Vennligst oppgi gate-/leilighets- og evnt. postboksadresse.Hoveddelen av opplaget distribueres med avisbud.Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.noforskjell. Hvis jegkan påvirke NATOsplanlegging ved åbringe perspektiverfra afghanskekvinner inn i vårtenkning, så påvirkerjeg agendaenog forhåpentligvisogså løsningene,slik at situasjonenkan bli bedre. Skåremener det ikke behøverå ta mange år før man merker resultaterav likestillingsarbeidet i Afghanistan.–Jeg tenker at man kan gjøre kvantesprang.Det er mitt syn og ikke noe offisiellNATO-politikk. For mange afghanskekvinner er hverdagen på mange måterbrutal. Jeg tror nok at hvis du spør dem omhva du kan gjøre for å bedre deres hverdagbedre, så går det på basale behov somhelsetjenester, utdanning og tilgang påvann. Dette er det selvfølgelig også viktigat det internasjonale samfunnet bidrar tilå dekke. Men jeg må si at kvinner i Afghanistanhar absolutt evne og vilje til å deltai beslutningsprosesser. Det viser de jo alleredei dag. De stiller til valg og de blir valgtinn. De etablerer frivillige organisasjonerog har en stemme. Både i parlamentet ogi det sivile samfunnet, er det mange sterkekvinner som allerede gjør veldig mye forsitt eget land, for å sikre kvinners framtid.Jeg er helt sikker på at de er kapable til åta del i fredsprosesser også, mener MariSkåre.ISAF har for øyeblikket rundt hundretusen soldater i Afghanistan, men i løpetav året blir tallet gradvis redusert, samtidigsom afghanske myndigheter selv overtarledelsen av sikkerhetsoperasjonene ilandet. Ved slutten av 2014 vil ISAFs kampoperasjonervære over, men dette vil ikkevære slutten på forsvarsalliansens engasjement.En ny operasjon er under planlegging,og skal gjøre NATO rede til å støtteafghanske myndigheter og sikkerhetsstyrkerogså etter 2014. nPORTObistandsaktueltNoradPostboks 8034 Dep.0030 OSLOEtterspilletKvinner i forsvaret30BAKGRUNN: Helt siden allmenn vernepliktfor menn ble innført i 1897 har det værtdiskusjoner knyttet til kvinners deltagelsei Forsvaret. Til tross for en formidabelinnsats av kvinner under den andre verdenskrigenog gode erfaringer med kvinneri både befals- og rekruttutdannelse iHærens samband like etter krigen, vedtokStortinget i 1953 at kvinner ikke fikk gjøremilitærtjeneste. Imidlertid ble det besluttetå opprette forsvarsgrensvise kvinneinspektørstillinger,der kvinnene i dissestillingene primært arbeidet med mobiliseringsdisponeringfor kvinner.ETTERSPILLET: Stortinget ga i 1976 kvinneradgang til befalsutdanning og i 1983 sammeadgang som menn til å avtjene verneplikten.I1984 vedtok Stortinget full yrkesmessiglikestilling mellom menn og kvinner iForsvaret. I dag er det ingen typer stillingi Forsvaret som ikke kvinner kan ha. Dethar i rundt 25 år vært et politisk mål å økekvinneandelen i Forsvaret, uten at det harlyktes. I 2010 fullførte 7 449 personer førstegangstjenesten,bare 8,2 prosent varkvinner. Regjeringen har et uttalt mål åøke andelen militære kvinner til 20 prosentinnen 2020. I 2010 ble det innført kvinneligsesjonsplikt, som innebærer at kvinner kallesinn til sesjon uten at de plikter stille ellerå gjennomføre vernetjenesten. De må kunta stilling til om de skal møte til sesjon ellerikke. Innføring av kjønnsnøytral vernepliktvurderes i den kommende stortingsmeldingenom kompetansereform for Forsvaret. nKilde: Forsvarets forskningsinstitutt ogForsvarsdepartementetår etter at Stortinget likestilte kvinnerog menn i Forsvaret er det over tiganger så mange gutter som avslutterførstegangstjenesten.LAHAUGMOEN 1959: Inger Moe var en av de første kvinnene som fikk tjenestegjøre i det norskeforsvaret. Foto: NTB scanpix

Verden i dagn n Vi vil sette strek over politikken med at ingenkvinner får delta i enheter som deltar i direkte kamp.USAs forsvarsminister Leon Panetta i en kunngjøring etter at det amerikanskeforsvarsdepartementet har besluttet å oppheve forbudet mot å sende kvinner i krig.Foto: Scanpix4 471KILDE:2003/12104 2004/114392005/161152006/29026 2007/25280DREPTE SIVILE I IRAK: 4471 sivile ble drept i kamphandlingerog terroraksjoner i Irak i fjor, og dette var drøyt 10 prosentflere enn året før og det høyeste antallet siden 2009. Mellom111 000 og 121 000 sivile irakere er drept siden denUSA-ledede invasjonen i 2003.Iraq Body Count2008/96262009/495710%2010/4073 2011/4137 2012/4471SYRIAVoldtektsom våpenHELSEOvervekt truerutviklingVoldtekt brukes i utstrakt grad somvåpen i den syriske borgerkrigenog er en av de viktigste grunnene tilmasseflukten til nabolandene, ifølgeInternational Rescue Committee (IRC).I en fersk rapport sier IRC at syriske kvinner haridentifisert risikoen for voldtekt som den viktigstegrunnen til at de tar barna med seg og flykter.– Mange jenter og kvinner har fortalt at de er blittangrepet i sine hjem eller offentlig, først og fremstav væpnede menn. Disse voldtektene, der det noenganger er flere gjerningsmenn, skjer ofte foranfamiliemedlemmer, heter det i rapporten.Syriske kvinner forteller sjelden om voldtektene,fordi seksuelle overgrep regnes for å bringe skamover familien.IRC kjenner også til tilfeller der jenter er blittbortført før de er blitt voldtatt, torturert og drept.JORDAN: En syrisk kvinne har søkt tilflukt i nabolandet Jordan. Frykten for voldtekt eren av hovedgrunnene til at kvinner flykter.Foto: NTB/ScanpixFoto: NTB/ScanpixKINA: WHO anslår at over halvparten av alle kinesere vil være overvektige innen 2015.Verden står overfor en fedmebølge somvil bli en av fremtidens mest alvorligeutfordringer.Med økonomisk vekst følger hamburgere og alkoholmed på lasset. I noen utviklingsland er fedmesykdommeri ferd med å spise opp de positive helseeffekteneav økonomisk vekst.Økonomisk utvikling endrer også spisevaner: Ifølge The Economist er over 30 prosent av befolkningeni Kina og Mexico overvektige.Antallet overvektige i verden har doblet seg siden1980. I dag anslår WHO at 1,4 milliarder voksne erovervektige. 65 prosent av oss bor i land hvor overvekter årsak til flere dødsfall enn underernæring.Mer enn 40 millioner barn under fem år er overvektige.35 millioner av disse barna lever i utviklingsland.I 2002 var 25 prosent av kineserne overvektige. Idag er tallet est ut til 38 prosent.afrikaInternt fordrevnesverigeSkeptiske til bistandafrikaDrikker mer alkoholarbeidsledighet200 millioner uten jobb15 afrikanske land har bundetseg rettslig til å beskytte interntfordrevne gjennom en ny konvensjon.For første gang har etkontinent fått på plass en avtalesom binder regjeringer til å beskytteog hjelpe mennesker påflukt i eget land. I tillegg har 37 avde 53 landene i Den afrikanskeunionen (AU) signert den såkalteKampala-konvensjonen.Nærmere 40 prosent av allesom er internt fordrevne pågrunn av konflikt eller vold, nærmere10 millioner bor i Afrika.Kampala-konvensjonen skalsikre at land og lokalsamfunntar ansvar for og gir beskyttelsetil internt fordrevne.– Kampala-konvensjonen omfatteret bredt spekter av årsakertil fordrivelse, og er et signal påat man vil forsøke å gjøre noemed lidelsene til millioner avafrikanere som har måttet flyktefra sine hjem, sier Kim MancinivedFlyktninghjelpens senter forinternt fordrevne, IDMC.Svenskene tviler stadig mer påom bistand fører til utvikling,viser holdningsundersøkelsentil det svenske utviklingsdirektoratet,Sida, som er gjengitt iBistandsaktuelt. Syv av ti menerat svensk bistand er passestor eller at den bør økes. Fredog utdanning er hva flest menerskal til for å skape utviking.Halvparten har gitt penger tilen bistandsorganisasjon i løpetav det siste året. Nesten 30 prosenthar fått litt eller mye merinteresse for bistand det sisteåret og svenskene tviler mer påom bistand fører til utvikling.Undersøkelsen viser også atsvenskene har et feilaktig negativtbilde av verdens fattigeland. De tror færre tar utdannelse,at levealderen er kortereog at kvinner føder flere barn. Påspørsmål om hvor mange i Tanzaniasom kan lese, tror nestenhalvparten at svaret er fire av ti.Virkeligheten er bedre: Åtte av tikan lese og skrive.Det gjennomsnittlige alkoholforbruketi Europa er dobbeltså stort som i Afrika, men deafrikanere som drikker, drikkermye og flatfylla er utbredt.I tillegg fører en voksende middelklassetil økt alkoholforbruk.De store bryggeriene øker investeringene.Et av bryggeriene,SABMiller, har planer omå investere 2,5 milliarder dollari Afrika. Bryggeriet selgerdrikkevarer i 15 afrikanske landog ansetter til sammen 13 500personer lokalt. For myndighetenebetyr alkoholkonsumetøkte skatteinntekter. I Mosambikbidrar SABMiller alene til 7,2prosent av landets totale skatteinntekter,i følge dem selv.Verdens helseorganisasjonadvarer mot utviklingen ogkritiserer bryggeriene som reklamerertungt uten å advaremot helsefaren alkohol førermed seg. Mange av landene iregionen har svak eller ingenregulering av kjøp og salg.Den globale ledigheten kankomme opp i 202 millionerarbeidstagere innen utgangenav året, anslår Den internasjonalearbeidsorganisasjonen(ILO). I siste utgave av GlobalEmployment Trends konkludererILO med at det ikke varnoen tegn til bedring i arbeidsmarkedeti fjor. Snarere ble utsiktenesvekket.Analytikerne ved ILO-hovedkontoreti Genève tegner etdystert bilde av den voldsommeledigheten som har rammet delerbåde Sør-Europa og flere avvekstøkonomiene i verden.Den største økningen kom ii fjor i land som på ulike måtermerker sviktende etterspørseli det store hjemmemarkedeti EU samt svak vekst iNord-Amerika. Dette får ogsåringvirkninger for land i detøstlige Asia og i afrikanskeland sør for Sahara.Ytterligere 3 millioner liggeran til å bli ledige i 2014.2 4 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv2 5

profilenMed én fot i Norge og én i Pakistan har Laila Bokhari (38) et godtutgangspunkt for å forstå dagens terrorisme og ekstremister.Tekst: Kristine GrønhaugMed terror på pensumLokalene i Lorry Restaurant i Oslo har siden midtenav 1800-tallet fortalt historier om land langt borte.Her en støvete giraff, et strutseegg og modeller avskip som har seilt over verdenshavene. Og kanskjesatt stamgjestene der år etter år med sin halvliter ogdrømte om eksotiske steder som Tunisia, Marokko,Indonesia og Algerie. Ingen hadde hørt om Al-Qaida. Så kom 11.september.Innerst i det dunkle lokalet sitter Laila Bokhari. Hun er mangeårigforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og Norsk UtenrikspolitiskInstitutt, har studert terrorens vesen og har skrevetboken «Hellig vrede – min reise gjennom Pakistan» (2010). Hunsatt i 22. juli-kommisjonen. For tiden tar hun sjefskurset på Forsvaretshøgskole. Nylig tok hun på seg vervet som styremedlemi Flyktninghjelpen.– Selv om jeg har jobbet med sikkerhetspolitikk, forsvar og terror,brenner hjertet mitt for det humanitære arbeidet, innrømmerhun.Moren er fra Lillehammer og faren var fra Faisalabad, Pakistan.Laila vokste opp i Islamabad, London og Lillehammer. Det er enanelse skurring i r’ene hennes.– At jeg hadde norsk mor, gjorde at jeg ikke kan huske å hablitt sett på som «annerledes» i Lillehammer. Jeg fikk ikke standard-spørsmålom tvangsekteskap og sånt som jeg hørte ungdomble utsatt for i Oslo. Vi feiret jul og eid, men foreldrene mine varikke spesielt religiøse.«JIHAD»Kelneren noterer en farris. I tillegg en porsjon med torsk, torskeleverog rogn med smørdampede gulerøtter og mandelpoteter. Vilhun ha sandefjordsmør? Ja takk. Vi skal snakke om jihad.– Ordet jihad har fått en meget negativt klang i Vesten?– Ja, og for mange muslimer er det en stor sorg. Jihad handlerikke bare om å forsvare seg mot fienden. Det dreier seg også omå finne seg selv, om å bli et bedre menneske. Når noen kaller segfor ”jihadister”, bør vi se hva som rører seg bak begrepet.– Man kan heller ikke gre alle muslimer over samme kam. Vi måinnse at muslimer ikke er én ensartet gruppe. Det har vi blant annetsett når den unge generasjonen muslimer krever av religiøseledere at de protesterer når folk som Arfan Bhatti kommer medsine trusler.FaktaLailaBokhari■■Født: London, 19.august 1974■■Utdannelse: Utdannelse fraEngland, Nederland og Sveits.Statsviter og forsker med terrorismesom spesialområde.■■Arbeidserfaring: EU-prosjekti Palestina, Vestbredden og TIPHi Hebron, Afghanistankomiteen iAfghanistan/Pakistan. Flyktningehjelpeni Genève, OSSE. FNsSikkerhetsråds Al-Qaida Talibanekspertkomite (1267-komiteen),forsker ved Forsvarets forsvarsinstituttog NUPI, den norskeambassaden i Islamabad, 22. juli-kommisjonen.Foredrag i inn- ogutland om 22. juli-rapporten og gaut boken «Hellig vrede» i 2010.■■Verv: Styremedlem i Wergelandssenteret/Europarådet,styremedlemWomen and Security,styremedlem Flyktningehjelpen,styreleder for Stiftelsen Laila ogAmar Skole og College for Jenter,tidligere medlem av Regjeringenssikkerhetspolitiske utvalg.– Pakistan blir ofte kalt «denmoderne jihadismens høyborg”»–hvorfor?– Landet var innfartsåre tilAfghanistan. Pakistan er pregetav små og store konflikter,myndighetene er ikke velfungerendeog har selv vært medpå å avle terrorister. Både hvagjelder Kashmir og Afghanistan.Det er ikke bare Afghanistanvi burde ha konsentrertoss om de siste ti årene, menogså Pakistan.– Denne våren er det valg i Pakistan– går vi mot et nytt kupp?– Alt kan skje. Det er på enmåte et semi-lovløst land,noen få sterke familier og tostore partier. Og demagogersom dukker opp som troll ieske. De får med seg massene,og denne gang er det folkeforførerenTahil-ul-Quadri. Pakistanhar rundt 70 prosent analfabetisme,så når det kommernoen som lover gull og grønneskoger er det lett å la seg rivemed.Bokhari skriver at for å forståtankesettet til en terrorist må du selv tenke at du kan bli det.Hun refererer til Harvard-professor Jessica Stern, som mener atdu må føle empati med aktivistene. Forstå uten å henfalle til etter-n n Selv om jeg har jobbet medsikkerhetspolitikk, forsvar ogterror, brenner hjertet mitt for dethumanitære arbeidet.2 6 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv

FAR OG DATTER: Yawar Bokhari og datteren Laila i lystig lag. Faren gikk bort i fjor. Fra han har Laila blant annetarvet; evnen og viljen til å hjelpe andre samt det gode humøret. Foto: Privat.NEW YORK: På jobb ved FN-hovedkvarteret i New York. Bokhari jobbet i 2007 for Sikkerhetsrådets ekspertkomité for bekjempelse av terror.Foto: NTB/ScanpixOVER: Bokhari under 22. juli-kommisjonens første møte påGardermoen 18. august 2011.under: Sammen med broren Amar driver Laila sin egen jenteskole.Her utenfor skolens nye bibliotek. Foto: Privat.givenhet og bortforklaringer. Og Bokhari spør seg: ”Men er ikkedette umoralsk mot ofrene for terrorisme?” Svaret hun kommerfrem til er: ”Jeg tror det er enda mer umoralsk å la det være”.– Jeg fikk kritikk fra kollegaer for ”å forstå i hjel” dem jeg intervjuet,gi dem en plattform. Terrorisme er feil. Men vi kommerikke videre hvis vi ikke forstår hva som ligger bak handlingene,sier Bokhari.Khorasan. Pashtunistan. Drømmen om gjenopprettelsen av degamle storrikene. Men også om et pan-islamsk kalifat basert påislamske sharia-lover. Et muslimsk verdensherredømme.– Hvor realistisk er det?– Mange har et verdensherredømme som mål. Men for andreer det nok å bare holde på drømmen og håpe at det kan kommetil å skje endringer. For dem oppleves alt som urettferdig, og deønsker seg noe større og bedre. Så lager de seg et bilde av enideell verden. Om dette er realistisk i dag, tror jeg ikke, men deter egentlig ikke så interessant. Det som er interessant er at mangreier å holde oppe en visjon.Det er ifølge Bokhari dokumentert at mye av ressursene somstøtter ulike terrorgrupper – også Taliban – kommer fra rike enkeltpersoner.Slik kjøper de seg innpass i paradis. Fotsoldateneer fattige eller fra middelklassen. De blir stadig yngre, helt ned tilåtte års alder, men kjernen er mellom 14 – 30 år. Noen blir sendttil treningsleirer av foreldrene, andre følger kamerater.– Hvor står Norge i dette?– Norge en del av Vesten. Noen unge muslimer oppsøker en fellestilhørighet som er knyttet til religion, ummaen. Hva fører det til atnoen sinte muslimer får så mye oppmerksomhet i media? De blirrollemodeller. Poserer med våpen og fremstår som helter. Ungesøker mot dette fellesskapet. Jeg tror det er feil å ignorere dette.Vi må ta det på alvor. Uansett hvilke miljøer trusselen kommer fra.Den 22. juli 2011 var Bokhari ansatt ved den norske ambassadeni Islamabad. Da hun fikk vite om terroranslaget i Oslo, trodde hunførst at det ikke var sant.– Vi snakket om hvem fienden kunne være. Selv tenkte jeg: ”Jeghåper for all del at dette ikke er unge norske personer med muslimskbakgrunn som står bak”. Jeg tviholdt lenge på at det kunnevære en gasseksplosjon eller en annen form for ulykke. Bildenevar så voldsomme. Så kom det frem at det var en hvit person. Detsom falt meg inn, var: «Jeg håper det ikke er en konvertitt». Jegvar redd for hvilke følger det kunne få.– Hvordan var det å sitte i 22. juli-kommisjonen?– En stor tillitserklæring. Enormt spennende der mitt fagfelt,mitt nettverk og erfaringer var nyttige holdepunkter. Men veldigutfordrende, profesjonelt og personlig. Har egentlig aldri tenktpå meg selv som halvt pakistansk. Men jeg fikk automatisk denstemmen. Jeg var den som ofte husket på at det ikke var morsomtå ”se annerledes ut” de første to timene etter at det smalt. Om detbetydde noe? De timene er også vårt Norge.– Er du enig i at en svekket statsmakt er en gavepakke til terrorister?– Ja.– Men Norge var ingen svekket statsmakt – likevel skjedde det?– Bildene viste et Norge som ble truffet midt i hjertet. Samtidigså man at statsmakten kom seg raskt på beina. Jeg var stolt overå være norsk i tiden etter terrorangrepet. At vi ikke ga etter forterroristens mål, som er å skape frykt.– Ble du overrasket da du fikk høre om terroranslaget mot gassanleggeti Algerie?– Nei, at norske interesser ble angrepet,passer inn i bildet. Men selv om jegn n Jenters rett tilutdannelse stårsentralt – og troenpå at hver og en kanutgjøre en forskjell.ikke ble overrasket, ble jeg naturligvissjokkert.Kommisjonen avsluttet arbeidet i august2012. En måned senere døde farenhennes, Yawar Bokhari. Til sine to barn,datteren Laila og sønnen Amar (som idag jobber for FN i Jerusalem), etterlothan seg en filleryefabrikk i Sultanabad -en landsby sør for Islamabad. Ryene eksporterestil Norge og Sverige. Yawar Bokhari bygde en skole tilfabrikkarbeidernes barn. Laila and Amar School and College forGirls tilbyr tolv års skolegang, fra barneskole til gymnas. Jentersrett til utdannelse står sentralt – og troen på at hver og en kanutgjøre en forskjell.– Faren min mente at alle kan bidra – også bedriftseiere. Jeg varti år da han bygde skolen. Vi vokste opp med at verden der uteikke var så langt borte. Og troen på at vi kunne være med på ågjøre en forskjell var sterk. Jeg har fulgt jentene på skolen fra jegvar liten, og sett suksessen som vi i den vestlige verden tar for gitt,sier Laila Bokhari, som i april reiser ned for å åpne Laila-biblioteketog lanserer nettverket ”100-venner av skolen”.Pakistan har kvinner som har stått på barrikadene. Som menneskerettighetsforkjemperAsma Jahangir, skolejenta Malala ogflere i parlamentet. Likevel er mange kvinner i Pakistan og Indiarett og slett redde for å gå alene utendørs.– Er det egentlig grunn til optimisme?– Både når det gjelder syrekasting ogæresdrap har det vært en del store kampanjersom har satt søkelys på problemene.Skuddene mot Malala og voldtektssakeneskapte et raseri, en bevissthetog solidaritet blant folk – også veldigmange menn – som jeg håper lever videre.Men det er langt frem.– Hendte det at du var redd da du reisterundt i Pakistan?– Ja, jeg satt der ovenfor folk som har våpen og som er villige tilå begå terrorhandlinger. Som har et skremmende verdensbilde.Og jeg var i stammeområder hvor det er litt på kanten å være.Men skal jeg komme videre med temaet må jeg gå inn i miljøene.– Det var vel en fordel å være muslim?– Ja, men det var også en fordel at jeg var kvinne. For da ble jegufarliggjort. n2 8Perspektiv NR. 01.2013 NR. 01.2013 Perspektiv 2 9

Ansiktet til Hemi Joshi (25)er dekket med gurkemeie.Handflatene ligger pressetsammen i fanget. Hunsenker hodet og trekkerhodeplagget foran ansiktet.Hun biter seg i underleppenog presser knærne sammen.De vannfylte øyneneer røde. Hun håper atbryllupsdagen blir startenpå et langt og lykkelig liv.Tekst og foto: Sofi LundinHemis bryllupsdag: Hemi sliter meddelte følelser. Om bare noen timer erhun gift. Hun er lykkelig for å endeligkunne leve et normalt liv. Samtidig erhun redd for den usikre framtiden.3 0 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv3 1

FaktaProstitusjoni IndiaVadianew Delhi■■Det eldste kjente spor av prostitusjoni India er fra de 3 500 år gamlehinduiske skiftene, Vedaene.■■Devadasi-systemet er av betydningfor prostitusjonens historie.Devadasi, som betyr “guds tjener”,var opprinnelig kvinnelige dansereog sangere, av høykastelig rang. Endevadasi ble bortgiftet til en gud. Devar fra gammelt av høyt respekterti det indiske samfunnet. I dag hardevadasi fått en helt annet mening.Jenter fra fattige familier blir ofret tilet liv som tempelprostituerte. Mangeblir gitt bort av foreldrene sine alleredesom barn.■■Til tross for at devadasi-systemetble ulovlig i 1988, forekommer detfortsatt i mange delstater, deriblantKarnataka, Andhra Pradesh og Maharashtra.I følge National LegalService Authority var det 250 000devadasi i 2006.■■Det finnes ingen eksakt statistikksom viser hvor utbredt prostitusjonener i India. Kilder varierer fra 3 til20 millioner prostituerte.■■Rundt 40 prosent av alle som selgersex er under 18 år.■■Over 100 millioner mennesker kjøper,selger eller er på annen måte involverti sexindustrien i landet.■■I følge den nåværende loven TheImmoral Traffic (Prevention) Act/PITA fra 1986 er prostitusjon lovligså langt det er helt skjult fra detoffentlige. Hallikvirksomhet, bordelldriftog annen aktivitet knyttet tilprostitusjon er ulovlig.■■To av fem kvinnelige prostituerteer hiv-smittede. I byene Mumbaiog Pune var over 30 prosent av allekvinnelige prostituerte hiv-smittedei 2009.Kilder: Unicef, World BankINDIA/Vadia: I generasjoner harjenter og kvinner fra den indiskelandsbyen Vadia forsørget familiengjennom prostitusjon. Da en lokalbistandsorganisasjon arrangertemassebryllup i håp om å redde kvinnenefra prostitusjon, var Perspektiv med. Ethalvt år senere er vi på plass igjen for å sehvordan det har gått.En mørk sannhetNoen kilometer inn på en støvete landsbyveii delstaten Gujarat ligger Vadia, i et tørt,steppeliknende landskap. Gujarat har over18 000 landsbyer, og Vadia ser ved førsteøyekast ut som en alminnelig liten indisklandsby. Kvinnene har oljeblankt hår, fargerikesarier, markerte ryggmuskler og stablermed store vannkrukker på hodene.Barna har store smil, raske bein og skitnenegler. Mennene sitter med rykende bidis– indiske sigaretter – og tedryppende mustasjer.Men bak fasaden murrer det få snakkerhøyt om: Jenter og kvinner fra Vadiahar i generasjoner forsørget familiene sinegjennom prostitusjon.– Prostitusjon ligger i blodet på folkether, mener Dawal Shah, som kommer fraen av nabolandsbyene. Befolkningen i Vadiaer nomader og tilhører en folkegruppesom heter Sarania.– Sexhandelen har vært hovedinntektskildelenge før India ble selvstendig , påstårDawal og forteller at Sarania-folketpleide å arbeide for hæren som knivsliperefør løsrivelsen fra Storbritannia i 1947. NavnetSarania kommer fra saran, som er navnetpå verktøyet som brukes for knivsliping.Kvinnene underholdt hæren med dans ogutførte seksuelle tjenester. Ifølge aktivisterog offentlige tjenestemenn fikk befolkningentilbud om annet arbeid da Storbritanniatrakk seg ut, men siden prostitusjon ga”lettjente” penger, fortsatte den.Selger sine søstreVadia har rundt 600 innbyggere. Rundt200 av de drøyt 300 kvinnene selger sex. Imotsetning til mange andre indiske landsbyerer ikke kvinner i mindretall i Vadia.De er en ressurs og mennene hjelper demå skaffe kunder. Det er faren og brødrene ihuset som bestemmer og sender døtre ogsøstre ut på arbeid. En utbredt hallikvirksomhettjener store penger på sexhandelen.Dawal forteller om sin egen erfaring fraVadia. - Veien inn til landsbyen er bevoktetav halliker, som tilbyr ”bra ligg” til forbipasserende.Noen av jentene i Vadia harflere titalls kunder om dagen, men betalingener minimal. Mennene i landsbyenhar ingen følelser. De gjør alt for penger.De selger til og med sine egne søstre, sierDawal. Under samtalen med Dawal visstejeg ikke at jeg selv ville bli stoppet av hallikernoen måneder senere.Kampen mot prostitusjonPå massebryllupsdagen kommer ShardaBhati gående mellom husene. Hun er sosialarbeideri organisasjonen Vicharti JaatiSamuday Samarthan Manch (VSSM). Siden2005 har hun arbeidet aktivt for å hjelpejenter og kvinner bort fra prostitusjon. Engasjementethennes startet for sju år siden.– Jeg glemmer aldri den dagen. Jeg møtteen fortvilet kvinne på vei til Vadia. Datterenhennes hadde mistet jomfrudommenden natten. Hun var bare tolv år. Farenhennes hadde tvunget henne til prostitusjon.Det var da jeg bestemte meg. Jegtenkte at hvis jeg bare redder én enestejente fra sexhandelen så skal jeg være fornøyd,sier hun.Massebryllup – veien utSharda mener at giftemål eller forlovelseer det eneste som kan redde jentene. - Ifølge tradisjonen er det kun ugifte kvinnersom er involvert i sexhandelen. Vitror og håper på at ting vil forandre segdersom kvinnene gifter seg, sier Sharda.Hun og de andre aktivistene har jobbethardt for å motivere folk til å inngå ekteskap.I dag skal totalt 21 jenter og kvinnerknytte bånd til en mann. Åtte gifter seg og13 jenter blir forlovet.– Det er første gang i historien at bryllupfeires her. Barn under 18 år må forlove segsiden indisk lov forbyr ekteskap av mindreårige.Vi tror nemlig at også forlovelsevil stoppe sexhandelen av jenter, forklarerSharda.Lakshmi: Familien til 12 år gamle Lakshmi ønsker å redde jenta fra prostitusjon. I dag forlover hun seg med en gutt fra landsbyen.En uviss framtidHemi (25) retter på halsbåndet sitt. Densommerfugl-lignende pynten av pengesedlerfølger landsbytradisjonen og er engave fra broren hennes. Hun reiser seg ogstiller seg sammen med en annen kvinnesom snart skal bli noen sin kone. Familiensamles og det er tid for velsignelsesrunde.Den samlede troppen løfter et stykke tøyslik at det lager et tak over de to brudene.Med små skritt går de fra dør til dør for å blivelsignet med søtsaker og penger.Hemi har på mange måter vært en rollemodelli kampen mot prostitusjonen. Hunhar stått mot det harde presset fra hallikerog nektet å prostituere seg. Hemi har støttetorganisasjonens arbeide fra begynnelsenog har vært delaktig i arbeidet for åskape forandring i landsbyen. I dag skalhun bli hustru, noe som betyr at hun måforlate familien og flytte inn i ektefellensfamilie. I det hun får velsignelse fra brorenfaller hun sammen og gråter høyt. Deter splittede følelser på en dag som denne.– Jeg vil ikke forlate familien min. Jeg erredd for framtiden!Skam og fornektelseKantibhai kommer fra samme landsby. Hanforteller at de prostituerte kvinnene tjenermindre når de blir eldre.– Småjenter tjener aller mest. Folk betalermye for en jomfru. Det er vanlig at sønnerav søkkrike menn bestiller en jomfru. Devil alltid ha «rene» jenter. Samtidig kan enkvinne tjene godt helt opp til 40-årsalderenhvis hun har godt rykte og er bra i senga.Tidligere arbeidet Hemi på åkeren.– Jeg kommer ikke til å arbeide etter ekteskapetog jeg gleder meg til en tilværelsesom hjemmeværende kone. Mannen minhar god råd og kan ta vare på meg, sierHemi. Hun ser bort på moren, der et stortsmil brer seg i det rynkede ansiktet. Morennekter for at datteren har vært involvert iprostitusjon og sier at familien hennes ikkebedriver slikt arbeid.– Det er vanskelig å vite hvem som harvært involvert siden folk ikke ønsker åsnakke om det. For noen år siden var navnetVadia så forbundet med skam at ikkeengang folk utenfor snakket høyt om detsom skjer, sier Mahesh Patel, som jobbersom sosialarbeider i distriktet.Mittal Patel, koordinator for VSSM, fortellerat folk gir kvinnene skylden for detsom skjer i Vadia.– Det er enkelt å dytte skylden over påkvinnene, men i realiteten er det samfunnetsom har skapt denne situasjonen.Myndighetene har vært fraværende i alleår. Ingen har gjort noe for disse menneskene,sier Patel. Hun forteller at et prostituertfamiliemedlem bare er en inntektskildefor familien. Hun gir sin lønntil familien og må betale tilbake lån somde har. Pengeutlånere gir gjerne lån til familiermed døtre. De ser det som en stabilframtidsinntekt.Lakshmis forlovelseEt stykke unna sitter Lakshmi (12) utenforhuset med familien. Hun har på seg en olivengrønnsilkedrakt med åpen rygg. I dagskal hun og 12 andre jenter forlove seg.– Jeg er ikke glad i dag. Jeg vil ikke forlovemeg. Jeg har lyst til å gå på skolen og læremeg å lese og skrive, sier Lakshmi, menlegger til at hun samtidig er glad for at hunfår leve et normalt liv.På grunn av stigmatiseringen er det ingenutenfor landsbyen som ønsker å gifteseg med jentene. Derfor er også guttenefra Vadia. Madhav Ramanuj i VSSM sittstyre forteller at guttene i landsbyen har3 2 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv3 3

FRA HUS TIL HUS: Hemi (i midten) sammen med en av de andre brudene. Landsbytradisjonen tro går de fra hus til hus for å bli velsignet medsøtsaker og penger.ventetiden er over: Guttene er mellom 11 og 17 år. De venter på at forlovelsesseremonien skal begynne. Ifølge indisk lov er det ulovlig åinngå ekteskap før fylte 18 år.forståelse for problemene og derfor godtarekteskap med kvinnene.– Det ville ikke vært mulig å få mennutenfor landsbyen til å godta ekteskapmed en kvinne herfra. Vadia har et ryktesom det blir vanskelig å bli kvitt, sier Ramanuj.Han gir organisasjonens sosialarbeidereros for det gode arbeidet de hargjort i landsbyen.– Gjennom tillitsskapende arbeid harMittal og Sharda klart å snu en negativtrend. Folk her manglet grunnleggendemenneskerettigheter som fødselsattest,vann, elektrisitet og trygge hjem. Uten fødselsattestfaller de helt utenfor samfunnetog det er lite man kan gjøre uten tak overhodet. Regjeringen arbeider med skylapper.Tenk at situasjonen her har blitt ignorertunder alle disse årene. Dagens massebrylluper begynnelsen på en ny framtidfor folket, sier Ramanuj.Vijay Bhatt er statlig rådgiver for distriktet.Han sier at regjeringen gjør mye forfolket i Vadia.– Vi har lagt en plan for utviklingen herog planlegger flere tiltak. I morgen kommerto personer til å få sin egen jordplotog tre personer får bidrag til nytt hjem. Vin n Det ville ikkevært mulig å få mennutenfor landsbyentil å godta ekteskapmed en kvinne herfra.Vadia har et rykte somdet blir vanskelig å blikvitt.Madhav Ramanuj i VSSMser også at landsbyen fortsatt ikke har tilstrekkeligmed vann og derfor står ny borebrønnhøyt på agendaen.Ingen sluttIshwar Patel, som arbeider som sjåfør iområdet, tror ikke at bryllup kommer til åstoppe prostitusjonen.– Det er naivt å tro at det er så enkelt åstoppe sexhandelen, som har vært en tradisjoni generasjoner. Folk her har bare énting i hodet og det er penger. Når de tjenermer på å selge sine søstre og døtre, hvorforskulle de da ta annet arbeid?Sjåføren mener at innbyggerne selvfølgeligønsker den hjelpen de kan få frabistandsorganisasjoner og staten, men atde kommer til å fortsette som vanlig nårhjelpen stopper.I en bakgård er festen i full gang. Kvinnenedanser og mennene vifter medpengesedler over hodene deres som ettegn på velsignelse. Et stykke bort sitterbryllupsklare menn med fjonete bart ogventer på konene sine. Senabhai (14) erbortlovet til en nær slektning. Han serbort mot en gjeng med menn som liggerutstrakte på senger med sigarett i munnvikenog te på tefat. Øynene hans er røde ogvannfylte. Ingen av guttene ønsker å uttaleseg om noe. De sitter stille med mangefargedehodeplagg og gull i ørene. I detsolen senker seg over Vadia forlater jeglandsbyen for denne gangen. Bryllupsfeiringenpågår ennå. Noen ler, andre gråter.Det er vanskelig å sette ord på følelsene.Det meste er uvisst. Det eneste de vet erat en ny framtid venter når solen står oppi morgen.Truet på livetSeks måneder senere er jeg tilbake i Vadia3 4 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv3 5

n n Hemi sitter utenfor huset sitt. Jeg kjennerknapt nok igjen henne. Det er noe ubeskriveligtrist over ansiktet. Det er en annen tristhetenn det jeg så på bryllupsdagen hennes.Sammentrukken kropp. Tomhet i øynene.for å finne ut om massebryllupet har hjulpetlandsbyen i riktig retning.Sosialarbeideren Sharda møter meg iTharat, som er nærmeste by fra Vadia. Hunser sliten ut. Det har vært tøffe måneder etterbryllupet. Det har ikke helt gått som forventet.Trusler fra hallikene gjør arbeidetvanskelig. Hallikene, som har styrt Vadiamed jernhånd så lenge landsbyen har eksistert,har tapt inntekter etter massebryllupet.Vi går opp trappa til en av byens bedrerestauranter. Te kommer på bordet i detluftkondisjonerte rommet. Halliken someier stedet er ikke den eneste i Tharat somhar gjort seg rik på Vadias barn og kvinner.Sharda, som har daglig kontakt med landsbyboerne,er en trussel for hallikenes framgangog til tross for at hun har blitt truet pålivet flere ganger er hun ikke redd for å sitteher. Under en periode etter massebryllupetlevde hun med politibeskyttelse.Stoppet av hallikBilen ruller mot Vadia. Et stykke før vi erframme kommer en mann løpende fraet av husene. Han vifter med armene ogroper «Stopp!» Sjåføren bremser og rullerned vinduet. Mannen ser inn i bilen.Først på meg i baksetet, så på Sharda. Idet han oppdager Sharda forsvinner hanlike fort som han kom. Det er ingen mannsom kan passere her uten å enten kjøpeen kvinne, eller betale tollavgift. I husenelike utenfor landsbyen bor de som Shardakaller for de ”små” hallikene. De klarer åleve av prostitusjonen, men tjener fortsattbare en fjerdedel sammenlignet de virkeligmektige. De «store» tjener opp mot envanlig indisk månedslønn om dagen påprostitusjonen. De bor inne i Tharat, elleri den større byen Palanpur. Den «største»av alle hallikene nyter også stor respekt ilandsbyen. Når ingen banker vil gi ut låntil fattige folk, er det han som stiller oppog som har etablert seg som landsbyenspengeutlånere. Han tilbyr de fattige familienelån, med renter som de aldri kanklare å nedbetale. I utbytte tar han medseg jenter, på ubestemt tid, til Palanpur.Noen kommer aldri tilbake.Torturert av svigerfamilienDe flotte veggdekorasjonene fra bryllupeter borte. Rangolien, mønster laget av fargepulver,foran husene er for lengst tatt avmonsunen. Festmaten er erstattet med risog daal (linser). De fargerike sariene medbroderier og paljetter er lagt bort. Landsbyenser ut som et oljemaleri, som er blittdyppet i vann.Hemi sitter utenfor huset sitt. Jeg kjennerhenne knapt igjen. Det er noe ubeskriveligtrist over ansiktet. Det er en annentristhet enn den jeg så på bryllupsdagenhennes. Sammentrukken kropp. Tomheti øynene. Etter bryllupet flyttet hun inni sin manns familiehjem, som ligger littutenfor Vadia. De fikk to lykkelige månedersammen. Hemi ble gravid kort tidetter bryllupet. Da brøt helvetet løs. Hunbryter sammen i gråt når hun forteller omhvordan ektemannens familie begynte å3 6 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv3 7

n n Befolkningen her har aldri handlet med penger.De handler med kvinner.Mittal Patel, koordinator for VSSMtorturere henne. Hun fikk ikke dusje påflere uker og ble utsatt for fysisk og mentaltortur av hele familien.Hallikene manipulerer og truer familien.Siden Hemi alltid har kjempet motprostitusjonen, og prøver å få de andrekvinnene til å gifte seg, gjør hallikene altfor å ødelegge ekteskapet. Ifølge Sharda vilde vise for resten av kvinnene at ekteskaper en trist affære og at de er mye lykkeligeresom ugifte. Da svigermora truet Hemisin lege til å ta livet av barnet hun bærerpå, fikk Hemi nok. Hun flyktet tilbake tilfamilien sin.En landsby – to grupperVadia er i dag delt i to grupper. En gruppestøtter sosialarbeideren Sharda og arbeidetmot prostitusjonen. En annen gruppefaller for hallikenes penger og løfter. Mittmellom de to gruppene står enkene. Vadiahar rundt 30 enker. Til forskjell fra de andrekvinnene har disse enkene hatt én fast«partner» hele livet.– De fleste mennene var gifte og haddebarn, men gikk til disse kvinnene på fritida.Har man én fast partner er det vanligat det blir til kjærlighet til slutt, sier Shardaog forteller at kvinnene aldri har gått til enny partner etter mennenes bortgang.Slapper av: Menn og kvinner sitter atskilt på gårdsplassen. Kvinnene forbereder bryllupet,mens mennene tar en kombinert te- og røykepause i skyggen av store trær.Tjenestemenn kjøper sexI dag har organisasjonen stor støtte av regjeringen,som gjør det de kan for å skapeforandring. Vadia har fått store landområder,i håp om at jordbruk skal bli en inntektskilde.Landsbyen har fått en asfaltertvei og det er blitt bygget to borebrønner.Infrastrukturen er på bedringens vei, menveien til bærekraftig utvikling er lang. Utfordringenligger i å forandre hvordan folktenker.– Befolkningen her har aldri handlet medpenger. De handler med kvinner, sier tidligerenevnte Mittal Patel, koordinator forVSSM, og forteller om en episode da vannavgiftenskulle betales. Måneder gikk ogda regningen ikke ble betalt gikk en statligansatt til landsbyen for å kreve betaling.Vadiafolket, som ikke hadde sett en regningfør, betalte slik de alltid har gjort.Tjenestemannen fikk et par unge jenterog gikk fornøyd derifra.– Hvordan skal det noen gang bli stopppå dette, hvis ikke engang staten klarer åholde fingrene fra fatet, sier Mittal oppgitt.Til tross for at hallikene fortsatt holderet fast tak om landsbyen og to tredjedelerav kvinnene fortsatt selger sex, har Shardatro på at de er på riktig vei. Drømmen henneser å skape forandring i landsbyen. Hunplanlegger allerede neste års massebryllupog det er flere jenter som har sagt jatil giftemål.Hemi er lei seg, men mest sint. Hun ersint for at hun har blitt lurt. Hun er sintfor at hun ikke får leve det livet som hundrømmer om. Aller mest sint er hun for atbarnet hun bærer på ikke har en far lenger.Men Hemi tenker ikke å gi opp. Hun kommeraldri til å falle i hendene på hallikene.Aldri. nLytter: Sosialarbeider Sharda (på stolen) kjenner landsbybefolkningen bedre enn noen annen utenforstående. Hemi og familien forteller om denvanskelige situasjonen etter bryllupet.Et tEstamEnt kan gi flErE En livsviktig sjansEØnsker du at noe av det du etterlater degskal være et bidrag til å støtte vårt arbeid?Testamentariske gaver eller minnegaver eret viktig bidrag for å styrke vårt arbeid formennesker på flukt over hele verden.Ved å gi Flyktninghjelpen en testamentariskgave, gir du oss muligheten til å økevår internasjonale innsats.En testamentarisk gave til Flyktninghjelpener fritatt for arveavgift.For mer informasjon eller gratisadvokathjelp, ta kontakt medTove Gundersen på telefon 908 30 395.www.flyktninghjelpen.no/testamentBildet er tatt i en flyktningleir kalt “Umbrella” i Mogadishu. Her bor tusenvis avmennesker drevet på flukt av tørke og krig. Flyktninghjelpen har bidratt med merenn 4000 telt i sentral- og sør-Somalia. Foto: NRC / Christian Jepsen3 8Perspektiv NR. 01.2013

vest-saharaFrihet, kjønnsrollerog tekokingAlgerie/Smara-leiren: I snart 40 år har flertallet av befolkningen fra Vest-Sahara levd i flyktningleirer i nabolandet Algerie. Mange av de fine mekanismene somfikk det saharawiske samfunnet til å fungere er i ferd med å bryte sammen. Både mennog kvinner blir sittende igjen som tapere, men fremdeles er det slik at kvinnene kokerteen og mennene blir servert.tekst: Øystein Mikalsen Foto: Otto von Münchow–Jeg skal bare gjøre klar middagen til brødrenemine før jeg går på jobb. Det er fintat vi har en lang pause midt på dagen, forda rekker jeg å gjøre de tingene som mågjøres i teltet før jeg skal tilbake til kateteretog fortsette undervisningen.Nabila (26) klapper for å få melstøvet avhendene før hun setter brøddeigen i ovnen.Den unge kvinnen er, i likhet meddet store flertallet av saharawiske kvinner,både dobbel- og trippel-arbeidende. Etterat faren døde og moren flyttet til Spania erdet Nabilas plikt å skaffe penger, lage mat,passe småsøsknene sine og holde det rentog ryddig.Limet i samfunnetKvinnene i Vest-Sahara har alltid hatt ensterk stilling. Berberstammene hadde enklar arbeidsfordeling mellom menn ogkvinner, der mennene sørget for dyra,mens kvinnene holdt seg ved teltene. Kvinneneoppdro barn og laget mat og var selvenavet som familielivet dreide rundt. Dettegav dem en uvanlig sterk posisjon i samfunnet.Denne posisjonen beholdt kvinneneogså etter at Vest-Sahara begynte å få enbybefolkning under spansk kolonivelde.Strukturene ble til og med bevart da krigenmot Marokko raste og mennene var iørkenen og sloss, mens kvinnene sørget forat livet i leirene ble opprettholdt.–Vi gjør alt arbeidet og mennene drikkerte, sier Fatma Mehdi Hassam, og vekkerallmenn munterhet rundt bordet. Lederenfor den saharawiske kvinneunionen brukermye tid på forholdet mellom kvinnerog menn, og tror ikke at likestilling kanoppnås før mennene tar sin rettmessigedel av arbeidet på hjemmebane.–Kulturen vår tilsier at mennene skal væreute og jobbe for å skaffe mat, mens kvinneneskal ta seg av resten. Her i flyktningleirene erdet hjelpeorganisasjonene som sørger formaten. Dermed er det tradisjonelle grunnlagetfor mennenes posisjon revet bort, samtidigsom kvinnenehar beholdt alle sineoppgaver og vel sådet, sier Hassam oglegger mahlafaenbedre til rette overhåret.Frihet førstFrihet er, og vil alltid være øverst på kvinneunionensagenda. Virkelig likestilling erførst mulig når folk kan flytte tilbake til sittokkuperte hjemland. I mellomtiden settesalle krefter inn for å skape mest mulig likestillingi leirene.Kvinneunionen var sterke pådrivere forå få eksilregjeringen til å vedta den såkalte«Coda» – et dokument som skisserte størrelikestilling, og bedre politisk representasjonfor kvinner. «Codaen» ble til slutt vedtattmed knappest mulig flertall. Nå gjenstårdet å gjøre ord om til handling.n n Da krigen raste ogmennene var i ørkenenog sloss, sørget kvinnenefor at livet i leireneble opprettholdt.–Målet vårt er ikke at kvinnene skal taover, men at menn og kvinner bidrar omtrentlikt og har omtrent like mye innflytelse.Slik det har vært til nå har mennenebeholdt sin ledende stilling i samfunnet,samtidig som grunnlaget deres for maktlangt på vei er forsvunnet, sier Hassam.Tid for teTiden går fort i teltet til Nabila. Klokken ernoen minutt på fem og undervisningen påskolen skal snart i gang igjen.–Dere vil vel hate? spør den ungelærerinnen og henterfram tekanne ogsukker uten å ventepå svar.–Vi klarer ossegentlig godt uten,forsikrer vi, dessutenrekker du ikke å lage te før du må påjobb.–Det er sant, medgir Nabila, men i vårkultur er det kvinnens plikt å sørge for atmenn får te.–Og mennene da? Hva er det de plikterå gjøre til gjengjeld?–Drikke den, sier Nabila og ler.–Alle vet at arbeidsfordelingen er frykteligskjev, men det er få menn som ønsker ågjøre noe for å endre akkurat det. De er josåre fornøyd med å ta livet med ro, mensvi sliter.FaktaVest-SaharaMauritaniaMarokkoMaliNavn:Den sahrawiske demokratiske republikkAreal: 266 000 km2Geografi: Grenser mot Marokko i nord,Algerie i nordøst og Mauritania i sør.Befolkning: Majoriteten er flyktninger,rundt 165 000 bor i flyktningleirer i nabolandeneAlgerie og 26 000 i Mauritania.Ca 30 000 bor i den østlige Polisario-kontrollertedelen av landet. Befolkningstalleti det okkuperte området er usikkert, menman antar at det er rundt 150 000 saharawierog om lag 250 000 marokkanskebosettere. De marokkanske bosetternebrukes bevisst for å sikre bedre kontrollover området.Språk: Hassaya-arabiskAlgeriReligion: Sunnimuslimsk (de fleste erreligiøst liberale)Naturressurser:Fosfat, fisk og muligens oljeNiger4 0 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv4 1

Brødlukten begynner å spre seg fra kjøkkenetog Nabila instruerer en av sine yngresøstre om å ta det runde brødet ut når deter ferdig. Kulturen tillater henne ikke å bede eldre brødrene om å gjøre det, selv omde også er hjemme.–Saharawiske kvinner klager ikke. Vi jobbermed glede, og vi er stolte fordi vi vet atdette samfunnet ville kollapset hvis vi ikkehadde stått på som vi gjør, men…, leggerNabila til på prikkfritt engelsk:–Jeg hadde neppe tatt til takke med enkort lærerutdannelse hvis jeg hadde levdunder andre forhold. Helst ville jeg værtarabisk-engelsk tolk. Jeg ble lærer av togrunner. For det første fordi jeg kunne studereher i leiren, og for det andre fordi jegvisste at jeg kunne få jobb i nærheten avhjemmet mitt og dermed oppfylle mineplikter vis-á-vis familien samtidig som jegtjente penger.FaktaBakgrunn■■Da spanske koloniherrer trakk seg ut avVest-Sahara i 1975, gjorde både Mauritaniaog Marokko krav på området. Marokkotok militær kontroll over landet.■■Frigjøringsbevegelsen Polisario erklærtesamtidig Vest-Sahara for selvstendig ogstartet væpnet kamp mot det de ser påsom marokkanske okkupanter.■■Etter 16 år med krig, forhandlet FN fremen våpenhvile mellom Marokko og Polisarioi 1991, samt en avtale om folkeavstemningom landets framtid. Folkeavstemningsom skulle finne sted i 1992 erennå ikke gjennomført.■■Mer enn hundre FN-resolusjoner harkrevd at Vest-Saharas folk må få rett tilselvbestemmelse og den internasjonaledomstolen i Haag har avvist Marokkoskrav på Vest-Sahara.En nødløsning–Da krigen raste gjorde kvinnene alt, absoluttalt som måtte gjøres i leirene, slikat mennene våre kunne sloss. Da de ensjelden gang kom hjem skulle de slippe åtenke på noe annet enn å slappe av. KulturministerKhadija Hamdi dytter brillene littlenger opp på neseryggen og smiler. Hamdier gift med president Mohamed Abdelazizog vet alt om hvor tøft det var å skulle taseg av alt og samtidig leve i konstant fryktfor å bli enke. Da Abdelaziz sloss mot marokkanernevar hun i leiren og tok seg avfamilien.–Kvinner har alltid hatt en sterk og viktigposisjon i det saharawiske samfunnet,og jeg er ikke enig med dem som hevderat kulturen vår er truet. Det må endringtil hos oss også, som over alt ellers i verden,men jeg mener kvinnene i Vest-Saharahar et godtutgangspunkt, i ogmed vår sterke stilling.Problemet erselvsagt at livet i enflyktningleir er ogblir en nødløsning.Kulturministereninnrømmer at detfortsatt er ting somkan gjøres for åbedre likestillingenblant folk som leveri flyktningleirene iden algeriske ørkenen, men synes likevelden saharawiske eksilregjeringen har gjortmye når man tar de ekstreme forholdene ibetraktning.–Jeg ser det som en av kulturdepartementetsoppgaver å ta vare på den kulturenfolket vårt har formet gjennom hundrevisav år, sier kulturministeren, som tror at likestillingenvil tvinge seg frem litt etter litt.To søstre i to verdenerAsria Muhammed er ikke i tvil om at mye■■Rundt 80 land har anerkjent Vest-Sahara-republikken,hvis offisielle navner Saharawi Arab Democratic Republic(SADR). Landet er medlem av den AfrikanskeUnion.■■Majoriteten av Marokko-okkuperteVest-Saharas befolkning, saharwiene, leversom flyktninger.■■165 000 saharawier har siden 1975levd i fire store leirer i Algerie nær byenTindouf ved grensen til Vest-Sahara, og26 000 i Mauritania.■■Cirka 30 000 saharawier bor i de Polisariokontrollertedelene av Vest-Sahara,og anslagsvis 150 000 bor i de Marokkokontrollerteområdene, som utgjør ca.80% av territoriet.■■Norge har støttet humanitært arbeidi leirene gjennom UNHCR og KirkensNødhjelp.n n Alle vet at arbeidsfordelingener frykteligskjev, men det er fåmenn som ønsker ågjøre noe for å endreakkurat det. De er josåre fornøyd med å talivet med ro, mens visliter.mer kunne vært gjort for å stokke kortenepå ny og sørge for en jevnere fordeling avarbeids- og ansvarsbyrden mellom kvinnerog menn i flyktningleirene.–Det finnes selvsagt hederlige unntak,men generelt vil jeg si at saharawiske kvinnergjør mye, mye mer enn saharawiskemenn for å holde samfunnet oppe nå i 2013.Kulturen vår tilsierat kvinnene skal taseg av alt i leiren,mens mennene erute og skaffer inntekt,men når liveti leiren er alt vi harkan det ikke lengervære sånn at kjønnsrolleneer fordeltsom om vi fortsattlevde et lykkelignomadeliv, sier Asria.25-åringen borfor tiden i Bergen der hun jobber for Legeruten grenser. Til tross for to år i Norge harhun hjemlandets skjevheter friskt i minne.–Det er menn i Vest-Sahara som aldri villegitt kona en hjelpende hånd hjemme. Det erogså kvinner som sier at de ikke er interesserti mann som gjør kvinnfolkarbeid. Jeglurer på når de skal skjønne at vi ikke lever ifortiden. Når jeg kommer hjem igjen vil jegikke gifte meg før jeg finner en mann somdeler mitt syn på likestilling. Er ikke en slikmann å oppdrive forblir jeg singel, uansetthvor mye min mor klager og bærer seg.36 breddegrader og nesten like mangevarmegrader unna sitter Asrias søster Arababunder en teltduk og venter på at temperaturenskal synke nok til at det går an åbevege seg utendørs igjen. Arabab gjordesom det ble forventet av henne og giftetseg og fikk barn. I saharawisk forstand ersøsteren i Norge foruroligende gammel tilfortsatt å være ugift.Arabab ser på mens moren lager te. Arababtar i mot det første glasset og drikkersakte mens moren for n’te gang fortellerhistorien om hvordan hun og tusenvis avandre livredde kvinner og barn flyktetgjennom ørkenen mens den marokkanskehæren skjøt mot strømmen av uskyldige.– Min mann, faren til Asria og Arabab, ermartyr. Han ble igjen for å sloss, og kombare hit til leiren når han hadde permisjonfra krigshandlingene. Nå er krigen overuten at vi har oppnådd annet enn store tapog utsikter til et liv i glovarm håpløshet herute i ørkenen, sier Akhnatha Ahmada (60)og blåser liv i kullet under tekannen igjen.11 VILLE BLI NOE MER: Etter at faren døde og moren flyttet til Spania er det Nabilas (26) plikt å skaffe penger, lage mat, passe småsøsknene sine og holdedet rent og ryddig. I tillegg jobber hun som lærer. 2 ULIKE LIV: Akhnatha Ahmada forbereder te sammen med datteren Arabab Mostafa (lengst til venstre).Livet er fjernt fra livet til datteren Asra i Bergen og Norge. 3 BERGEN: Asria (25) bor i Bergen og lever et helt annet liv enn søsteren Arabab. Hun setterpris på friheten og vil ikke ta til takke med en mann som ikke respekterer likhet mellom kjønnene.KvinnekampAsria tjener til livets opphold ved å gå rundti Bergen sentrum og verve støttemedlemmertil Leger uten grenser. Lønna er lav ogarbeidstillatelsen begrenset, men hun menerlikevel livet hennes er mye bedre enndet livet moren og søsteren lever.–Problemet i leirene er at ingen vet hvordanfremtiden skal bli. Alle går selvsagt rundtog håper på det beste, men ingen vet. Denneuvissheten gjør det også vanskelig å planleggebåde for saharawiene og for alle hjelpeorganisasjonene.I noen tilfeller vil jeg si at hjelpeorganisasjonenehar bidratt til øke skjevhetenmellom kvinner og menn, sier Asria.Det faktum at det ofte er NGO’ene ogikke mannen som skaffer mat i mangehusholdninger er i seg selv en kime tilubalanse. Men akkurat dette er det ikke såmye å gjøre med i et område der mulighetenefor å skape sin egen inntektskilde erlik null. Men Asria mener mange organisasjonerhar økt spriket mellom kvinner ogmenn ved å satse for tungt på kurs, workshopsog utdanning for kvinner.–Tanken har nok vært at kvinnene vilkunne bedre sin egen situasjon hvis defår mer kunnskap. Problemet er at dettekvinnefokuset bare har gjort kvinneneenda sterkere og mer kunnskapsrike ogspriket til de tedrikkende mennene endastørre. Jeg tror det burde bli satset mer påopplæring myntet på menn. Dette villeøkt selvrespekten deres, noe som i sin turkunne beredt grunnen for større likhetmellom kjønnene.–Jeg blir aldri slaven din!Klokken er noen minutter over fem når Nabilaendelig får revet seg løs fra sine husligesysler og kan ta fatt på den korte spaserturenbort til skolen i 27. februar-leiren.26-åringen treffer noen av elevene sine påveien og stryker den ene eleven sin overhåret. Jenta er bare åtte og dermed for ungtil å måtte bruke malahfa.–Jeg vet at mange vil være uenige medmeg, men jeg synes det er upraktisk åmåtte gå tildekket hele tiden. Det er greitnår sola steiker midt på dagen, men nå23når det er ettermiddag er malahfaen barei veien, mener Nabila.Det heter seg at det er opp til den enkeltekvinne om hun vil dekke seg til eller ikke,men Nabila kan fortelle at hun ikke villedrømme om å gå uten.– Det er en masse uskrevne regler her.Regler det ikke er enkelt å endre. Hvismor og bestemor brukte slør, må jeg ogsåbruke det. Hvis far og bestefar slapp å hanoe med barnepass og matstell å gjøre mådagens gutter slippe de også. Jeg håper virkeligat det vil gå opp for folk at tiden oglivssituasjonen vår har forandret seg sidenden gangen disse skikkene oppsto. Jeg vilgjerne gifte meg, men ikke med en mannsom vil ha meg til å gjøre alt arbeidet menshan drikker te, sier hun. I Bergen har Asriasagt omtrent akkurat det samme som Nabilaom menn og giftermål. Hun skal aldriende opp som noen husslave.– Livet i Norge, alle opplevelsene og allevennene mine her har nok gjort meg til enannen person enn den jeg var dra jeg dro,avslutter hun. n4 2 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv4 3

Lettelse og fryktMALI/Gao: Ni måneder med islamistisk styre er over. I de frigjortebyene i Nord-Mali er det en blandet stemning av lettelse og fryktfor at de islamistiske opprørerne skal returnere.Tekst og foto: Katarina Høije4 4 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv4 5

FaktaMaliMauritaniaMarokkovest-saharaBamakoFOLKETALL: 15 millionerAREAL: 1 267 000 km2HOVEDSTAD: BamakoAlgeriFLYKTNINGER: 167 000INTERNT FORDREVNE:240 000NigerNoen av byens kvinner har tatt med segklesvasken ned til elven. Praten går livligog latteren sitter løst. For første gang på nimåneder kan de puste litt friere.Bare noen få mil unna pågår fortsattkamper mellom franske og maliske tropperpå den ene siden, og islamister på denandre. Før den franskledede offensivenkontrollerte islamistene to tredeler av detvestafrikanske landet. Nå hevder franskmenneneat de har tvunget opprørernetilbake til deres festningsverker i Ifoghas-fjellene,på grensen til Algerie. Meninnbyggerne i Gao vet at de turbankleddekrigerne er mye nærmere enn som så. Atde faktisk skjuler seg blant dem, i forlattehus eller hos venner og naboer.- DE HADDE LOMMENE FULLE AV PENGERLegen Boubacar Cissé, som jobber på byensstørste sykehus, så på nært hold hvordanislamistenekjøpte seg allianser.Med lommene fulleav dollar, pengersom stammet fraen lukrativ våpenognarkotikahandelsamt løsepengerfra kidnappinger,kunne de bestikkehvem som helst.– Når de hadde amputert en hånd ellerfot, som er straffen for å stjele ifølge sharia,betalte Abdoul Hakim, eller noen avde andre lederne, alltid for behandling ogmedisiner. Ofte transporterte han, ellerAliou Touré, lederen for det islamske politietsom er kjent for å ha amputert sin egenbrors hånd, ofrene til sykehuset, sier Cissé.Hen forteller at islamistene levde sideom side med befolkningen, at de infiltrertesamfunnet og skaffet seg medløpere blantinnbyggerne i byen.‐ Vi er alle muslimer, og vi levde side omside med disse gruppene lenge før de okkuperteGao. De holdt seg på sin side, ogvi på vår, sier Cissé.n n Vi er alle muslimer,og vi levde side om sidemed disse gruppenelenge før de okkuperteGao.INNFØRTE SHARIAMen i begynnelsen av april i fjor endret situasjonenseg drastisk. Da et militærkuppi hovedstaden Bamako tvang presidentAmadou Toumani Touré til å gå av, så engruppe separatistiske tuareg-opprørere,kjent under navnet Den nasjonale bevegelsenfor Azawads frigjøring (MNLA), sittsnitt. I løpet av en rask tredagersoffensivokkuperte de Gao, Kidal og historiske Timbuktu- de tre største byene i Nord-Mali.Men opprørerne handlet ikke alene. Defikk hjelp av Aqim (al-Qaida i det islamskeMaghreb). Snart sluttet flere seg til, førstog fremst Mujao og Ansar Dine, en lokal,islamistisk gruppe hvis mål er at Mali skalinnføre muslimsk styre og sharialover.Gruppene er godt bevæpnet. Dels medvåpen som stammer fra opprøret i Libyaog Gaddafis gamle hær, og dels fra maliskemilitærbaser som overga seg etter kuppet.I Gao hersket Mujao. Her innførte gruppenstrikt sharia. Musikk ble forbudt, samt sigaretterog alkohol. Kvinner fikk ikke lov ågå ut uten slør og tyver ble straffet med enamputert hånd eller fot.Frykten for håndheverne av sharia sitterdypt, og de fleste kvinnene har ennå ikketurd å kvitte seg med hijaben.– Men det er mer av gammel vane ennav frykt for islamistene. Lenge var islamistenesstrengesharia det enestevi kjente til. Vivar avhengige avdem for trygghet,livsopphold, mat,vann og strøm.Sakte vennet vi osstil regimet deres,sier Nana Toure,en av byens kvinner som ikke våger segutendørs uten å dekke seg til.BELMOKHTARS TILHOLDSTEDGao var også tilholdtedet til Mokhtar Belmokhtar.Mannen som stod bak gisseldramaeti In Amenas i Algerie, hvor over 80mennesker ble drept, inkludert fem norskeStatoil-ansatte. Den tidligere Aqmi-lederenog grunnlegger av Blodsbataljonen og hansmenn tilbrakte de siste timene i bydelenBourgoundjé før de i all hast forlot byen, daFrankrike innledet bombingen 11. januar.I et enkelt, gult hus omgitt av murer liggersider fra Koranen, islamske propagandaskrifterog en bruksanvisning på hvordanman kan kommunisere hemmelig overInternett. Det ligger også håndskrevnenavnlister på arabisk, som sammen medhvert navn er koblet til store pengesummer.En nabo sier at Belmokhtar nestenbare gikk ut om nettene. Han kom bareén gang til sykehuset for å besøke soldatersom var blitt såret i kamper med tuareg-opprørerne.– Han hilste bare kort. De andre islamistenekalte ham «prinsen». Han innga storrespekt, men jeg ville aldri ha gjettet at denHEVN: Angrep på tuareger og andre minoriteter har fått mange til å forlate Gao. MiriamMaiga tilhører denne gruppen, men hun har valgt å bli. - Jeg er ikke redd lenger, sier huntil Perspektiv.enøyde krigeren var Belmokthar, sier dr.Cissé.Belmokthar antas nå å befinne seg 80kilometer fra Gao, i bushen utenfor landsbyenTéméra, sammen med krigere fra Sudan,Egypt og Nigeria.FLUEPAPIR FOR TERRORISTERShiraz Maher, en forsker som spesialisererseg på Aqmi ved King’s College i London,blir ikke overrasket når han hører at BokoHaram opererer sammen med dem i Mali.– Disse gruppene arbeider sammen nårde kan, noen ganger på individnivå og ofteuten strategiske beslutninger om samarbeid.Veldig mye baserer seg på personligeforbindelser mellom ulike aktører, sierhan.Grunnen til at de valgte Mali tror han eren tilfeldighet. - Etter militærkuppet åpnetdet seg et vindu i Mali, ettersom regjeringenble svekket. De har bare ventet på atden type mulighet skulle oppstå.Svarte og hvite skilt med islamistenesbudskap står igjen langs veiene. Et avdem rett ved inngangen til byen ønskerbesøkende velkommen til "Den islamskerepublikken". Måneder med okkupasjonhar også forsterket skillet mellom folk isør og opprørsgruppene i nord, fremforalt tuaregene som lenge har kjempet foruavhengighet.– Tuaregene åpnetdøren for islamistene.De varvåre naboer, mendet blir vanskeligå leve sammen nå,sier Nana Toure.MISTRO OG HEVNI Gao ser man få tuareger og folk med lyshud i gatene. Flere av de arabiske kjøpmennenesom selger juice, pasta og hermetikkimportert fra Algerie har lukket butikkenei frykt for å bli beskyldt for å drive forretningermed islamistene.Mens hæren flyttet nordover, iverksatteFRANSKE MUSKLER: Franske bakkestyrker befridde Gao, nådrar de nordover for å jakte opprørere i Ifoghas-fjellen pågrensen mot Algerie.SEIERSRUS: Maliske regjeringssoldater tar over i Goa etter atfranske styrker har befridd byen. Sivilbefolkningen er ikke sikrepå om egne regjeringsstyrker kan skape fred og sikkerhet.n n Tuaregene åpnetdøren for islamistene.De var våre naboer, mendet blir vanskelig å levesammen nå.maliske soldater en hevnkampanje mottuaregene og alle som antas å ha samarbeidetmed opprørerne. I garnisonsbyenSevare, som lenge var den siste regjeringskontrollertebyen på grensen til de islamistokkuperteområdene, fant man minst 13lik i en brønn.– Det var først ogfremst nomadefolketfulaniene, somifølge flere vitnerble arrestert oghenrettet av soldateneog deretterdumpet i brønnen,sier PhilippeBolopion i HumanRights Watch.Menneskerettighetsorganisasjoner advarernå om at faren for etnisk vold økernår hæren beveger seg nordover.– Folk er redde. Mange er også mot enforsoning med tuaregene, en minoritetsom utgjør mindre enn åtte prosent av4 6 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv4 7

Malis 15 millioner innbyggere. De beskylderdem for å ha samarbeidet medde brutale opprørerne. Det er en holdningsom er vanskelig å endre overnatten, men vi må i det minste prøve,sier Gaos ordfører, Sadou Diallo.STOLER IKKE PÅ FRANSKMENNENEMistenksomhet mot alt som er fremmedblir blandet med usikkerhetenom landets svake regjering og om dendårlig trente hæren vil klare å holde islamistenepå avstand, når de franskestyrkene trekker seg tilbake.– De 600 franske soldatene somgjenvant kontrollen over Timbuktuoverlater nå kontrollen til maliske soldaterfor å forsterke Gao og deretterstramme inn grepet rundt Kidal i nordpå grensen til Algerie, sier general Barrerai Gao, det franske militæres hovedbasei nord.8000 vestafrikanske tropper skaloverta plassen til de franske soldatene.Samtidig innledes den andre delen avoffensiven mot islamistopprørerne.2 000 tungt bevæpnede opprøreresom antas å gjemme seg i Ifoghas-fjellenepå grensen til Algerie, jages nåav franske krigsfly og spesialstyrker.- Så snart vi har drevet ut opprørerne,overlater vi kontrollen til vestafrikansketropper og en FN-styrke, sier generalen.Men flere eksperter og diplomater iBamako sier at Frankrike vil få problemermed å forlate Mali før et eventueltvalg i juli, og kanskje er også dette foroptimistisk. Samme dag som Frankrikegjentar sitt løfte om uttrekkingblir to maliske soldater drept av islamistopprørere,som tidligere er drevetut av Goa.Et par dager senere blir en malisksoldat skadet ved en veisperring likenord for Gao, da en selvmordsbombersprenger seg selv i luften.Aissata Hourba har vært et ærendpå byen og venter på sin mann i skyggenav en husvegg. Hun føler seg ikkesikker på at islamistene er fjernet forgodt. - Franskmennene kan ha drevetislamistene ut av Gao, men de væpnedemennene er aldri langt unna.– Franskmennene sa at Gao ble befridd.At de hadde tvunget islamistenenordover. Men vi vet at de ikke er langtunna og at de kan komme tilbake nårsom helst, forsikrer hun. nSLAGMARK: Kampen om Gao har satt sine spor. Opprørernes armerte biler ligger strødd i Gaos gater.FaktaOpprøret i Mali■■22. mars i fjor styrter en gruppe offiserer i Malisarmé, som er misfornøyde med hvordan regjeringenhåndterer en rekke tuaregopprør i nord, densittende presidenten Amadou Toumani Touré.■■30. mars inntar separatistiske tuaregrebellerKidal i nord, på gränsen til Algerie.■■6. april utroper Den nasjonale bevegelsen foret fritt Azwad, MNLA, opprettelsen av en selvstendigstat. .■■20. desember godkjenner FNs sikkerhetsråden afrikanskledet styrke for å drive ut al-Qaidaog andre militante islamistgrupper i det nordligeMali. Styrken skal ikke være på plass før i september2013.■■10. januar i år, etter ni måneders okkupasjonFaktaOpprørsgrupper i MaliDet er minst fem ulike grupperav islamistiske opprørerenord i Mali. De utgjøringen samlet front, men hartidvis inngått taktiske allianserandre ganger har devært rivaler:■ ■ Bevegelsen for løsrivelsenav Azawad (MNLA): Ledes avtuaregen Mahmoud Ag Ghali.De består hovedsakelig av tuareger(opprinnelig nomadefolk)fra Nord-Mali som er lei av åbli marginalisert av myndighetenei hovedstaden Bamako.6. april i fjor erklærte gruppenopprettelsen av en egen stat«Azawad». Løsrivelseskravethar noe støtte i befolkningeni området, men bruken av voldeligemetoder har gjort demsvært upopulære. Gruppen ernå sannsynligvis alene om åønske løsrivelse fra Mali underen sekulær, demokratisk valgtny ledelse.■■Ansar Dine: Ønsker også etløsrevet Nord-Mali, men understrenge sharialover. De ledesogså av en tuareg; Iyad AgGhali, som også var sentral i tuaregenesopprør nord i Mali fra1992 til 1996. Ansar Dine hari løpet av 2012 skiftet alliansepartnereofte. Noen ganger harde samarbeidet med MNLA,andre ganger med andre opprørsgrupperingernord i Mali.Hvorvidt de også samarbeidermed de nigerianske opprørernei Boko Haram er usikkert.■■Al-Qaida i Magreb (AQIM):Ledes av Hamada Ag Hama,ble formelt etablert i 2006 ograskt kategorisert som en terroristorganisasjon,både av EU ogUSA. Grupperingen sprang utav fundamentalistiske muslimer(salafister) i Algerie, men harulike støttespillere i en rekkeandre land i Sahel (Mali, Mauritania,Niger, Tsjad). Ansar Dineønsker å innføre sharialover ihele Mali og er motstandere avat Nord-Mali løsriver seg.avanserer islamistopprørerne sørover. I en raskoffensiv inntar de Konna, regjeringshærensnordligste base.■■11. januar bomber franske krigsfly Konna ogdriver opprørerne på flukt.■■12. januar bomber franske fly opprørerenesbaser i Gao og Tombuktu.■■26. januar inntar franske og maliske bakketropperGao.■■27. januar overtar franske og maliske styrkerTimbuktu og gjeninnsetter den lokale regjeringen.■■1. mars forbereder de franske styrkene seg påtilbaketrekking for å overlate det militære ansvarettil maliske og vestafrikanske styrker.Hovedmannen bak gisseltagningeni Algerie, Mokhtar Belmokhtar,er en av mange utbryterefra AQIM.■■MOJWA: Bevegelsen for enhetog jihad i Vest Afrika. Utbrytere,ledes militært av OmarOuld Hamaha fra Timbuktu.MOJWA er også kjent for åfare hardt frem mot sivilbefolkningenog er upopulære av dengrunn. De er stemplet som terroristerav USA og EU. Deresønske er å islamisere hele VestAfrika.■■BOKO HARAM: Islamistiskgruppe grunnlagt i Nord-Nigeriai 2002. Gruppen har sommål å ta makten i Nigeria ogopprette en islamistisk stat. Dehar erklært krig mot regjeringenog kristne. Siden 2009 erom lag 1 000 mennesker drepti angrep fra gruppen. Mange avangrepene retter seg mot politistasjonerog kirker.LAND: MYANMARSpeideraksjonen 22.-28. april 2013www.speideraksjonen.noTusenvis av speidere over hele landet er involvert når Norges speiderforbundi samarbeid med Flyktninghjelpen arrangerer den årlige Speideraksjonen22.-28. april 2013. Gjennom Speideraksjonen støtter du Flyktninghjelpensarbeid i Myanmar. Benytt kontonummer 8101 07 58424 eller ring 820 44 747og gi 200 kroner*. Vi takker for ditt bidrag!Foto: Erlend Koppergård4 8Perspektiv NR. 01.2013* Samtidig støtter du Norges speiderforbunds eget bistandsarbeid.

AnalyseI 2013 deler fire norske forskere sine tanker og analyser på verdens konflikter medPerspektivs lesere. Først ut er Nefissa Naguib, seniorforsker ved CMI. I de følgendetre utgavene bidrar: Cecilie Hellestveit ved ILPI, Morten Bøås ved PRIO og Kate HansenBunt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskmité.egyptRevolusjonsfest for de fåor to år siden ble Tahrir-plassenepisentrum for detFegyptiske folks krav ombrød, verdighet og sosialrettferdighet. Uten hverkenledere eller tidsplan, men med betingelsesløsekrav om umiddelbar endring, ga nettaktivisteross et fysisk og sosialt grunnlagfor forestillingen om «et nytt land». Allebrakte med seg noe til Tahrir-plassen, noevi kunne dele med andre og som uttryktevåre følelser, ønsker og krav: Blod, medisiner,bandasjer, mat, vann, tepper, aggregat,bleier, mobiltelefonladere, søppelsekker ogvåtservietter. Alle hadde vi våre budskaptil regimet - og verden - i fete typer. På mittbanner sto det simpelthen: ”Forsvinn”.SAMLET KVINNEFRONTEt av de mest bemerkelsesverdige aspekteneved den egyptiske revolusjonener den sosiale ogpolitiske mobiliseringenblant etstort antall kvinnerfra de fleste samfunnslag.Kvinnersom ikke tidligeren n På mitt bannersto det simpelthen:«Forsvinn».hadde vært aktive i den offentlige sfære.Fengslende bilder av tilslørte og utilslørtearabiske kvinner, unge så vel som gamle,som mobiliserer til masseprotest. De vaktesterk interesse hos aktivister, journalister,politikere og akademikere.Hendelsene på Tahrir-plassen har blittgrundig analysert. Historiene som viserhvordan ulike generasjoner, klasser ogreligioner deltok, og de mange ulike politiskeretningene demonstrantene måtteforholde seg til, er mange. Dette historiskeøyeblikket skisserer konturen aven solidaritetskamp, som vektlegger enfelles forståelse av muligheten til sosialeendringer. Disse linjene er selvsagt langtfra definerte og blir krysset og streket opppå ny av konkurrerende (og til tider voldelige)interesser, samt politiske skillelinjer.NYE MULIGHETER OG GAMLE HINDERAlt dette blir lidenskapelig diskutert rundtfamiliemåltider, blant venner og kolleger,hos frisøren og i forelesningssaler. Det erfascinerende for en antropolog å lytte til ogobservere hvordan mannlige og kvinneligerepresentanter fra den urbane middelklassendiskuterer hvordan de sekulære og de islamskekvinnene omfavner «det nye Egypt».Men én ting har de egyptiske kvinnenefelles: Alle er modige der de står opp forsine rettigheter og kjemper for sin rettmessigeplass i dendemokratiske statenegypterne skalbygge. Det er imidlertidnoe jeg savneri diskusjonene:Mens kvinnenesaktivistiske ideologi og handlemåte åpnernye dører, setter Egypts nasjonale charterfra 1962 flere begrensninger.Per definisjon er charteret, som defleste nasjonale planer, selvbekreftende.Det bedyrer at staten må støtte opp omfamilien som samfunnets fundament,samt beskytte kvinnens moderfunksjonog barns stilling innenfor familien. Familienutgjør ”samfunnet stamcelle”, og måderfor ”beskyttes med alle midler, slik atSEIERSRUS: Egyptiskekvinner viser sineblekkstenkede fingreatter valget 19.mars 2011. Gledenetter å ha kvittet segmed president HosniMubarak er snuddtil skuffelse og sinneover arvtakeren MohammedMursi. Foto: NTB Sanpix.5 0 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv5 1

den vil være bedre rustet til å bevare nasjonaletradisjoner og dermed forsterke denssosiale grunnmuren.”FRIHET FOR DE FÅDen egyptiske revolusjonen i 2011 fyltedet offentlige rom med nye muligheter forkvinner. I ettertid opplevdes det som etøyeblikks romslighet, hvor kvinner kunnetrekke veksler på valgfrihet og dermed gripenye muligheter. Dette er positivt av mangegrunner. Kvinner kan nå møte andre kvinner,ikke bare utenfor hjemmet, men ogsåi større omfang utenfor de begrensningersom sosial status og fysiske omgivelser normaltgir. Kvinnene kan heve stemmen ogløfte frem bekymringene sine. De kan deltai offentlige diskusjoner, også som velformulerteaktører i internasjonale TV-kanaler.Revolusjonen har fått de merkverdigstefølger: For eksempel gjelder dette vareutvalgetsom nå tilbys den apolitiske ”nyekvinnen”. Utstillingsvinduene i Egypts gaterhenvender seg på en helt ny måte tildisse kvinnene og tilbyr i mye større omfangenn tidligere et komplett utvalg av forbruksvarer,inkludert et bredt utvalg kjolerog tilbehør. Nå kan de velge mellom etutall farger, strukturer, mønstre og stiler,et mylder av muligheter som ikke tidligereeksisterte og der et bevisst valg av farger ogmønstre også blir symbolet på den livsstilende velger. Språket har endret seg; deter blitt både kreativt, rikholdig og peker iretning av en oppvåkning som ikke bare erpolitisk, men også i høyeste grad signalisererøkonomisk og sosial tilhørighet.DRØMMER: Vareutvalget i Kairos gater er blitt bedre etter revolusjonen I 2011, men kjøpekraftenfor de fleste kvinner er redusert. Foto: NTB Scanpix.FaktaBakgrunn■■Den egyptiske revolusjonen, også kjentsom 25.-januarrevolusjonen eller Vredensdag var en rekke gatedemonstrasjoner,protester og sivile ulydighetshandlingersom fant sted i Egypt i januar og februar2011. Opprøret var inspirert av opprøret iTunisia i 2010–2011.■■Demonstrasjonene og opprøret begynteangivelig på grunn av politibrutalitet, unntakstilstand,feilslåtte lover, arbeidsløshet,ønske om å øke minstelønnen, boligmangel,stigende matpriser, korrupsjon, mangelpå ytringsfrihet, og dårlig levestandard.Hovedformålet med opprøret var å styrteEgypts president Hosni Mubaraks regime.Regimet hadde hatt makten med Mubaraksom president siden 1981.■■Selv om demonstrasjonene i utgangspunktetvar fredelige, oppsto det voldeligesammenstøt mellom sikkerhetsstyrker ogdemonstranter, og minst 846 menneskerble drept og 6 000 ble skadet i løpet avde 18 første dagene av opprøret.■■I en tale 10. februar opplyste Mubarakat han blir sittende som president til detkunne gjennomføres frie valg i september,men visepresident Omar Suleiman kunngjorde11. februar 2011 at Mubarak gikkav og overlot makten til Det øverste militærrådet.Det meste av protestene stilnet itiden etter Mubaraks avgang.■■Etter Mubaraks fratreden styrte de militærestyrkers øverste råd landet. Det bleavholdt presidentvalg i 2012 som resultertei seier for Mohamed Mursi som ertilknyttet det Muslimske Brorskapet, enbevegelse som var forbudt under Mubarak-tiden.■■To år etter at opprøret mot avgåtte presidentHosni Mubarak startet er det bruttut nye opprør mot sittende president MohammedMursi, som har svart med untakstilstandi flere provinser. Mursi er blittbeskyldt for å ha inngått en politisk hestehandelmed de militære. Den udemokratiskeprosessen med å få på plass enny grunnlov skapte et dårlig grunnlag foret bredt politisk samarbeid. Arbeidsledigungdom har vært sentrale i de siste protestene,som har omfattet flere store byeri landet.n n Den egyptiskerevolusjonen i 2011fylte det offentlige rommed nye muligheter forkvinner.FEST OG FACEBOOKFor Fatma Talal er ting annerledes. Hun erhushjelp uten arbeidskontrakt og faller utenfornasjonalcharterets rammer. Først støttethun revolusjonen. Den hadde et budskaphun trodde på og støttet helhjertet opp om;brød, verdighet og rettferdighet! Gjennomopprøret så hun en mulighet til ”å bekymreseg mindre og få en tryggere hverdag”.Første gang jeg møtte henne var i 1996,da jeg en kveld kjørte meg vill i Kairostravle gater. Jeg hadde vært på besøk i bydelenStable Antar, et fattigkvarter derflertallet er enslige kvinner. I kvarteret erdet etablert flere lokale hjelpeprosjekter.Etter å ha kjørt over de samme gatekrysseneog gjennom de grusbelagte smugeneigjen og igjen i håp om å finne veien tilsentrum, stanset jeg en ung kvinne i fotsidkjole og slør for å spørre om veien: “Unnskyldmeg? Hvor er jeg?” spurte jeg. “Duer i Egypt, frue”, svarte Fatma.I løpet av de siste årene har jeg besøktFatma flere ganger. Jeg dro for å besøkehenne de siste dagene av 2011-revolusjonen,og vi gikk sammen til Tahrir for å sepå “feiringen”, som Fatma kalte det da.Menneskene på Tahrir-plassen kikket påog sugde inn “revolusjonsånden”, mensde lyttet til andres samtaler. På Tahrir loKVINNEPROTEST: Egyptiske kvinner demonstrerer 2. oktober i fjor mot den sittende islamist-dominerte regjeringen, som de anklager for å innføre nye loversom begrenser kvinners rettigheter og frihet. Foto: NTB Scanpix.Fatma for første gang på svært lenge. ”Jegvil også ha Facebook,” fniste hun.SÅ KOM BAKRUSENSiden den gang har Fatma ventet på forandringerog på at livet skal gå tilbake til“normalt”. To år senere er hun skuffet.Rengjøringsjobben hennes er avhengigav at hun kan forflytte seg rundt og ha såmange jobber som mulig. Å gå ut av den lilleleiligheten er blitt mer stressende enn noengang. Mangel på vakthold og sikkerhet etterrevolusjonen setter “nervene hennes i høyspenn.”Hun har fått nok av protestene medkrav og streiker som gjør det umulig å oppholdeseg i sentrum av Kairo. Bykjernen erofte avsperret, og Fatma kommer seg ikkefrem til de hjemmene hun skal rengjøre.”De er nødt til å få husene sine vasket, såde hyrer noen andre,” forteller hun. Revolusjonenødelegger livet hennes. Hadde detikke vært for “folks gode hjerter”, ville hunvært henvist til et liv på gaten.Fatma mener likevel at ønsket bak revolusjonenvar “en bra ting.” Hun brukerord som “frihet” og ”rettferdighet”. Noenganger, når hun er optimistisk, snakkerhun spøkefullt om ”damene på Tahrir” ogsammenligner dem med seg selv. ”Jeg vetmer om sammenhengen mellom penger,politikk og det å betale for maten enn noenav disse sinte damene på Tahrir-plassen.Det som bekymrer meg er matprisene. Jegvedder på at disse damene ikke kan si deghva et kilo sukker koster.”Fatma tilhører den lavere klassen av urbane,egyptiske kvinner som bor alene ogsom er helt avhengige av korttidsarbeid.Hun representerer de aller mest glemtekvinnene i den egyptiske revolusjonen.Hennes meninger, bekymringer og økonomiskesituasjon faller utenfor spekterettil ”de nye, egyptiske kvinnene”; noe somi seg selv er grunn nok til å vie hennes tankerog behov større oppmerksomhet. n5 2 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv5 3

Norge i verdenn n Det er en meget visjonær og intelligent leder. Han har en langsiktigvisjon for landet. Det at han sitter en stund gjør at han kan tenke langsiktig.Utenriksminister Espen Barth Eide ( i Dagens Næringsliv 15. januar) beskriver Aserbajdsjans president IlhamAlijev, som arvet embedet etter sin far, har gjort seg til president på livstid og som av FN-støttede OrganizedCrime and Corruption Reporting Project nylig ble kåret til «årets mest korrupte».Foto: Regjeringen515 MILLIARDER30000I perioden 1962-2011 har Norge gittover 370 milliarder kroner i bistand.Inflasjonsjustert og omregnet til dagenskroneverdi utgjør beløpet 515 milliarder.2500020000150001000050000Tilsvarte 3 kronerper person i 1962.I 2011 tilsvarteden over 5 500kroner per person.1962 1972 1982 1992 2002 2011BRASIL: Miljøminister Bård Vegar Solhjell (t.v.) og utviklingsminister Heikki Holmås (t.h.)gjør det de kan for å fremstå som best på klima. Her som regnskogbeskyttere i brasilianskAmasonas. Foto: NTB/Scanpix.KLIMANorge sakker akterutMens Danmark og Sverige troner øverst, raser Norge nedoverpå en rangering av ulike lands klimapolitikk.Norge når ikke høyere enn 28. plass med 58,38 poeng av 100 mulige i rangeringenfra de to miljøorganisasjonene Climate Action Network Europe ogGermanwatch. Det er et fall på elleve plasser sammenlignet med fjoråretsrangering, i følge NTB.I rapporten påpeker miljøorganisasjonene at Norge har den nest høyesteandelen fornybar energi etter Island, og at nesten all elektrisitet i Norgekommer fra fornybare energikilder. Når Norge likevel faller på rangeringen,er det på grunn av en markant økning i bruken av naturgass.Norge får derimot ros for å være blant landene med den beste internasjonaleklimapolitikken. Danmark er for tida det landet i verden som gjør mestfor å få ned klimautslippene, ifølge miljøorganisasjonene. I rangeringenkommer Danmark øverst med 72,61 poeng for sin klimainnsats. På annenplassfølger Sverige med 69,37 poeng.COLOMBIAGjenåpnerambassadeDen norske ambassaden i Colombias hovedstadBogotá skal gjenopprettes, melderUtenriksdepartementet. Samtidig leggesambassaden i Caracas (Venezuela) ned.Ambassaden i Asmara (Eritrea) vil ogsåbli avviklet. Eritrea vil deretter bli sideakkrediterten annen stasjon i regionen.Ambassadene i Abuja (Nigeria) og Nairobi(Kenya) vil tilføres ekstra ressurser for åstyrke arbeidet overfor henholdsvis Nigerog Somalia.– Vi ser at maktforholdene i verden stadigendrer seg. En rekke land i sør og øst økeri betydning både i kraft av sin økonomiskestyrke og internasjonale ambisjoner. For åivareta norske interesser på en god måteer det derfor viktig at vi fortsetter å flytteutenrikstjenestens ressurser dit hvor behoveneer størst, sier utenriksminister EspenBarth Eide.maliNorsk militærstøtte?I en undersøkelse Respons har gjort forAftenposten sier tilsammen 51 prosentat Norge bør bidra militært i Mali, dersomregjeringen får en slik henvendelsefra EU. De støtter bidrag i form av opplæring,rådgivning, etterretning eller spesialstyrker.I undersøkelsen oppgir samtidig 33 prosentat de er imot norsk militærengasjementi det vestafrikanske landet.Meningsmålingen viser at nordmenn somstemmer Rødt eller SV er mer skeptiske tilmilitært bidrag enn andre velgere.ANGOLA: Isabel dos Santos (på plakaten), den eldste datteren til Angolas presidentJosé Eduardo dos Santos, er blitt Afrikas første kvinnelige milliardær, ifølge ForbesMagazine. Statoil tar ut milliardgevinster uten at oljeinntektene kommer folket til gode.Foto: NTB/Scanpix.PRIVATE GAVERØkt givergledeDeloitte har for tredje gangutarbeidet en rapport som tarfor seg givermarkedet i Norge.Som de to foregående rapporteneogså viste, øker stadignordmenns giverglede. Totaleinntekter fra faddere og fastgivereøkte med tre prosent fra1,27 millioner kroner i 2010til 1,31 millioner i 2011 for organisasjonenesom var medi undersøkelsen. Både antallgivere og gjennomsnittlig beløpper giver har økt. Antalletgivere økte med 2 prosent, ogsnittbeløpet per giver økte fra1 894 kroner til 1 914 kroner.Som tidligere er det bistandsorganisasjonenesomdominerer markedet ogmange av disse har fokus påbarn. I 2011 hadde tre organisasjoner60 prosent av inntektenefra faddere/fastgivere,blant de som besvarte undersøkelsen.Disse er SOS-barnebyer,Plan Norge og ReddBarna.NORSK NÆRINGSLIVMilliardgevinst irisikolandFem norske selskaper henter ut over 100milliarder kroner årlig fra risikoland.I følge Aftenposten hadde til sammen Statoil, Telenor,Yara, Hydro og Aker Solutions inntekter på anslagsvis100 milliarder kroner i 2011 fra risikoland.I tillegg til disse tar også de norske selskapene Detnorske oljeselskap, Jotun og Veritas ut store overskuddfra risikoland. I listen over de 45 risikolandeneinngår blant andre Algerie, Aserbajdsjan, Venezuela,Kina, Russland, Libya, Tunisia, Egypt, Sudan, Jemenog Irak. Mange av de samme landene kjennetegnes avmangel på demokrati og utstrakt korrupsjon.Den økonomiske gevinsten er for stor til at selskapenekan la være å gå inn i risikoområder, menerforsker Indra Øverland ved Norsk utenrikspolitisk intitutt.Han får støtte av professor Ole Andreas Engenved Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet vedUniversitetet i Stavanger.etisk handelOljefondet granskesOljefondet er klaget inn forbrudd på OECDs etiske retningslinjeri forbindelse medinvesteringer i et stålselskapi India.Sammen med det sørkoreanskestålselskapet Posco oget nederlandsk pensjonsfonder Oljefondet klaget inn forbrudd på menneskerettighetene,skriver Aftenposten.Klagerne er fire ideelle organisasjoner,deriblant Forumfor utvikling og miljø (ForUM),et nettverk av 52 norskemiljø-, freds- og utviklingsorganisasjoner.– Oljefondet fremstiller segsom ledende på ansvarligeinvesteringer. Vi vil vite hvordande kan være inne i et såomstridt selskap som Posco,og hvordan de har brukt sittaktive eierskap for å forhindrebrudd på menneskerettigheter,sier seniorforsker GunhildØrstavik i ForUM.5 4 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv5 5

saudi-arabiaLONDON/ South Kensington: Perspektiv har truffet fire kvinneligestudenter fra Saudi-Arabia som i all hemmelighet letter litt på sløret.tekst: Diane RahII den vestlige verden er Saudi-Arabiakanskje det landet som oppfattes som verdensmest ultrakonservative. Et samfunn hvor diskrimineringav kvinner utøves på sitt mest ekstreme.Noha (21), Haifa (26), Mishael (26) og Fahda (27) hevderat vestlige oppfatninger av kvinners liv i hjemlandetstort sett er basert på overfladisk kjennskap til detsaudiske samfunnet. De hevder at dypere innsikt ernødvendig, hvis man skal forstå nyansene i kvinnersliv i dagens Saudi-Arabia.Vi befinner oss på en liten, viktoriansk kafé i Londonsfornemme South Kensington. Alle fire er bosatther. De er moteriktig kledd med elegante frisyrer, komplettmed dyre vesker og tilbehørfra eksklusive merker somCartier og Chanel. Den tradisjonelle,sorte kjortelen som blirbrukt av kvinner i Saudi-Arabia- abayaen - er byttet ut til fordelfor et mer moteriktig vestligantrekk. Av frykt for myndighetene i hjemlandet ogfamilien, ønsker ingen av dem å bli fotografert elleridentifisert ved navn.n n I Saudi-Arabia har vivanligvis store familier, ognoen ganger trenger allesjåføren samtidig.Ja til kvinner bak rattetSaudi-Arabia er for tiden det eneste landet i verdensom forbyr kvinner å kjøre bil, men forbudet er nåunder press etter hyppige lovendringskampanjer frakvinneaktivister som Women2drive.Mishael og Haifa mener at kvinner på sikt bør få lovtil å kjøre bil, men er redd for at en umiddelbar ogfullstendig avvikling av forbudet vil forårsake sosialtkaos. De tar derfor til orde for en gradvis lovendring.– Visse nødvendige kriterier bør være oppfylt førkvinner blir kvalifisert til å kjøre, for eksempel vedførst å tillate karrieremødre over 40 år å kjøre, for såå redusere kravene gradvis, mener Haifa.Noha er ikke helt enig. Hun har jobbet blant fattigefamilier i hjembyen Jeddah og sier at mange fattigekvinner møter betydelige problemer som følge av kjøreforbudet.– Disse familiene hadde ikke råd til sjåfør, noe vihadde. De hadde små barn de ikke fikk sendt på skolen,fordi mannen jobbet og kona ikke kunne kjøre,sier hun.Fahda viser til at forbudet også kan være problematiskhos familier som benytter sjåfører, og som strevermed å finne balansen mellom ulike familiemedlemmersbehov for transport.– I Saudi-Arabia har vi vanligvisstore familier, og noenganger trenger alle sjåførensamtidig. Alle skal kanskje ikkesamme vei, noe som resultereri at folk kommer for sent til avtalereller skolen, forteller hun.Vesten lokkerDe fire studentene kommer fra ulike regioner i Saudi-Arabia,men alle valgte å dra til London for å satsepå høyere utdanning.Det som tiltrakk dem mest var Londons kosmopolitiskeegenart - at livsstilen, kulturen og mangfoldet ibyen var de viktigste årsakene for dem. Det andre varat de stod friere til å studere det de ønsket.– I Saudi-Arabia er vi kvinner til en viss grad forhindretfra å studere visse fag. For bare to år siden fikk kvinneri Saudi-Arabia ikke lov til å studere arkitektur, så jeg bestemtemeg for å dra til London, forklarer Noha.Photo: Scanpix5 6 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv5 7

Tradisjonens åkDe fire studentene vil gjerne fortelle omden positive utviklingen for kvinner i hjemlandet.Etter at kong Abdullah arvet troneni 2005 har han gjennomført flere reformersom utvider kvinners rettigheter, og samfunnethar beveget seg i retning av mer likestillingmellom kjønnene. Det største hinderetfor likestilling er fastlåste tradisjonersom ofte undervurderer kvinners evner.De hevder at i Saudi-Arabia er tanker ogideer om demokrati og likestilling sterktpåvirket av tradisjoner, som har et mer restriktivtsyn på likestilling enn muslimskelover. De tror at dersom saudiske lover ogregler utelukkende hadde vært basert påsharia, og ikke like sterkt knyttet til tradisjoner,ville kvinner kunne nyte en størregrad av frihet og anerkjennelse.– I utgangspunktet vil jeg gjerne værefri for all tradisjon, men ikke religion. Jegskulle ønske jeg kunne bruke hijab, og ikkeabayaen som den saudiske tradisjon tilsier,sier Mishael.Noe uventet deler alle kvinnene til enviss grad oppfatningen om at de drar fordelerav menns overlegne posisjon i samfunnet,fordi denne gir dem ”beskyttelse”og ”høyere verdi”.Karrierekvinner på vei oppFahda kan hverken forstå eller godta dendiskrimineringen og fornedrelsen sommange kvinner opplever på arbeidsplassen,fordi deres mannlige kolleger føler segtruet av at de skal bli forbigått av kvinner.– Min mor er sjef for tannhelsetjenesenved et offentlig sykehus i Jeddah, og fordihun er kvinne opplever hun det som sværtvanskelig. Hennes mannlige kolleger forstårikke hvorfor en kvinne skal lede avdelingen,når en mann ville gjort en bedrejobb, forteller Noha.Ifølge statistikk fra 2007, har utdanningsnivåetfor kvinner økt betraktelig iløpet av de to siste tiårene og kjønnsdiskrimineringi arbeidslivet er blitt merkbartredusert.– Mange kvinner er nå i ledende posisjonerbåde i Utenriksdepartementet og i offentligsektor, opplyser Fahda.Haifa understreker at like stipendmuligheterfor menn og kvinner, kombinert medbetydelige endringer i utdanningssystemet,har skapt nye muligheter for kvinner.På gli mot demokratiPå slutten av 2011 kunngjorde kong Abdullahat fra 2015 er kvinner kvalifisert tilå sitte i shura-rådet(en rådgivende forsamlingsom rådførermonarken omoffentlige anliggender),samt stilletil valg i lokalvalg.Dette er noen av demest betydningsfulleendringenekongeriket har gjortpå flere tiår, og forde fleste kvinner iSaudi-Arabia harendringene ført tilen følelse av frigjøringog selvtillit.– Dette er viktig,fordi det gjør at viføler oss inkludertog involvert i samfunnetog det gir ossmuligheten til å presentereet kvinneligperspektiv i beslutningsprosessene,sier Fahda.Selv om noen demokratiskereformertilsynelatendeer på gli i Saudi-Arabia,er de fire studentenetilbakeholdnemed å kritisereforholdene ihjemlandet.– Jeg er mer liberalenn de flestesaudiere. Jeg synesjeg burde kunnejobbe, bestemmeselv hvem jeg ønsker å gifte meg med, ogtreffe beslutninger som angår meg selv.Men selvfølgelig er det et annet syn på dettehjemme. Der ønsker de at man skal væremer konservativ og gifte seg med noen fraSaudi-Arabia, forklarer Noha, den yngsteav kvinnene.FormyndersystemAlle fire innrømmer at formyndersystemeter et stort hinder. Samtidig mener de atsystemet er nødvendig på grunn av deresreligion og sosiale skikker.– Det er til en viss grad ubeleilig, for eksempel,at kvinner ikke har lov til å åpnebankkonto uten mannlig tillatelse, eller atdin bror eller far må følge deg når du studereri utlandet. På den annen side, hvis11 UTILSLØRTE BYJENTER: Noha (21), Haifa (26), Mishael (26) og Fahda (27) nyter friheten i London. 2 SIST OG FØRST: Sarah Attar ble første kvinneligeolympiske deltaker fra Saudi-Arabia i London-lekene i 2012. Selv om hun ble sist i mål på 800 meteren, følte hun det som en seier for alle kvinner i denstrengt religiøse Gulf-staten. Foto: NTB Scanpix. 3 IKEA-SENSUR: Å avbilde kvinner i den saudiske utgaven av IKEA-katalogen, ble for mye for landets sensurpoliti.Resultatet ble en katalog uten kvinner. Foto. NTB Scanpix.regjeringen endret systemet, så tror jegmange, selv kvinner, ville vært motstandereav total uavhengighet for kvinner,sier Mishael.Fahda understreker poenget og viser tilat regjeringen i mange tilfeller ønsker ååpne opp for mer frihet til kvinner, men atsamfunnet ikke er modent for det.Sensitivt klasseskilleTakket være store oljeinntekter er Saudi-Arabiaet ekstremt rikt land. Saudiske byer kanskryte av noen av verdens mest eksklusivekjøpesentre, og mange saudiarabere nyter etliv i rikdom og overdådighet. I mange år varden saudiarabiske regjeringen motvillig til åerkjenne at det også fantes et betydelig antallfattige mennesker i befolkningen. I dag23tillater regjeringen offentliggjøring av sosioøkonomiskstatistikk. I 2007 ble det anslått atnesten tre millioner mennesker i Saudi-Arabialevde under fattigdomsgrensen. Kongenhar iverksatt tiltak for å bedre situasjonen:han har bidratt med millioner av dollar somskal bekjempe fattigdom.Temaet er helt klart svært sensitivt, ogde fire overklassekvinnene kvir seg for temaet,men Fahda sier at slike spørsmål ikkeblir ignorert av regjeringen, og at mangeuniversiteter har innført regler for klesbrukfor å utjevne sosiale skillelinjer.Kritiske mot Oprah WinfreyDe fire studentene er ikke særlig begeistretfor måten vestlige medier fremstiller saudiskekvinner på.FaktaForbudt for kvinner■■KONGEN STYRER: Saudi-Arabiaer et monarki styrtav direkte, mannlige etterkommereav kong Abdullah binAbdulaziz al Saud. Det finnesingen offisielt anerkjente politiskepartier.■■MANNEN BESTEMMER:Saudi-Arabia håndhever etmannlig formyndersystemsom hindrer kvinner i å fatte etbredt spekter av hverdagsligebeslutninger uten autorisasjonfra en mannlig slektning ellerverge, inkludert avgjørelserknyttet til reiser, arbeid, helsetjenester,ekteskap, utdanningog forretninger. Under det saudiskeformyndersystemet harkvinner fortsatt juridisk statussom umyndige. I 2008 introdusertesaudiske myndigheterden første endringen i kravetom verge. Reformen har gjortdet lovlig for kvinner å bo påhotell uten mannlig tillatelse.I juni 2009 lovet regjeringenFNs menneskerettighetsråd atden skulle avskaffe systemet,men dette har så langt ikkeskjedd.■■POLITISK DELTAKELSE:På slutten av 2011 kunngjordekong Abdullah at fra 2015er kvinner kvalifisert til å sittei shura-rådet (en rådgivendeforsamling som rådførermonarken om offentlige anliggender),samt stille til valg ilokalvalg.■■LIKESTILLING: I 2011 låSaudi-Arabia som nummer135 av 187 land på FNs likestillingsindeks,verre enn Kongopå nummer 132 og barelitt bedre enn Afghanistan på141. Yrkesdeltakelsen blantkvinner var kun 21 %, kontranesten 80 % for menn. UnderOL i London i 2012 deltok forførste gang kvinnelige utøverefra Saudi-Arabia.■■FORBUD MOT BILKJØ-RING: Saudi-Arabia er fortiden det eneste landet i verdensom forbyr kvinner å kjørebil, men forbudet er nå underpress etter hyppige lovendringskampanjerfra kvinneaktivistersom Women2drive.■■PÅKLEDNING: Kvinnermå bære den svarte kjortelenabaya i offentligheten oger pålagt ved lov å være passendetildekket til enhver tidnår de beveger seg utenforhjemmet.■■SEGREGERING: Det saudiarabiskesamfunnet praktisererstreng segregering avkjønnene, noe som i mangetilfeller hindrer saudiske kvinneri å delta på like vilkår sommenn i arbeidslivet, på skolenog universiteter, samt i det offentligeog sosiale liv.■■FAMILIEVOLD: Vold i nærerelasjoner er fortsatt et storttabu, og kriminalisering av detteer et svært kontroversielttema i Saudi-Arabia.■■UTDANNING: De siste årenehar antall plasser for kvinnerved universitetene økt. I2011 åpnet kong Abdullahet nytt universitet for kvinner,med plass til nærmere 50000 studenter.■■YRKESDELTAKELSE: I fjorinnførte kongeriket en ny lovsom tillater kvinner å arbeide ikosmetikk- og undertøysbutikker.Det estimeres at den nyeloven vil skape nesten 6 000nye arbeidsplasser for saudiskekvinner.■■En endring i arbeidsretten i2005, tillot kvinner å arbeidei alle områder som er ”egnettil deres natur”. I 2004 fikkkvinner lov til å drive forretningsvirksomhet.Kvinner kannå studere jus, men kan ennåikke praktisere som sakførerei retten.■■MENNESKERETTIGHE-TER: Saudi-Arabias førstemenneskerettighetsorganisasjon,National Society forHuman Rights (NSHR), bleopprettet i 2004. Den bestårav medlemmer fra shura-rådet,embetsmenn og intellektuelle,deriblant noen kvinner.■■I 2003 lanserte kongen organisasjonenNasjonal dialogfor å fremme sosial interaksjonmellom ulike sosiale grupperog å oppfordre til diskusjonerrundt sosiale og politiskespørsmål, blant annet kvinnersrettigheter.■■Men den systematiske diskrimineringenav kvinner ogreligiøse minoriteter, som sjiamuslimer,vedvarer imidlertid,ifølge Human Rights Watch.5 8 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv5 9

– Nå for tiden forfekter saudiske medierlikestilling. Det finnes en del kvinneligeprogramledere og mange TV-programmerportretterer kvinner som har gjort suksess.Det er fullt mulig for kvinner å fremstå positivti mediene, sier Fahda.Vestlige medier, derimot, opprettholderog sementerer den negative oppfatningenav saudiske kvinner, sukker Mishael.Fahda trekker frem en episode fra TheOprah Winfrey Show som skulle belyse situasjonentil kvinner fra hele verden.– I klippet fra Saudi-Arabia fremstiltehun (Oprah Winfrey) saudiarabere sombakstreverske og viste seerne steder vi aldrihadde hørt om, og som så ut som ødeørkenlandskaper. For å gjøre vondt verrekonkluderte hun med å si: ’Vi bør alle væretakknemlige for at vi bor i Amerika’.Nyter previlegierÅ bo i et av Storbritannias dyreste strøker ikke et privilegium enhver student kannyte godt av, noe Noha, Haifa, Mishael ogFahda er fullstendig klar over. De sier deter en konstant påminnelse om hvor heldigede er som er borgere av en stat med sværtsjenerøse stipendordninger - en imponerendeprestasjon som vestlige medier harvalgt å ignorere totalt.– Når vi snakker med andre studenter,enten fra England eller andre land, bekymrerde seg for tilbakebetaling av studielån.Vi blir således klar over de storeforskjellene; både i pengebeløpet vi fårog det faktum at vi får stipend - og ikketar opp lån. Vi får månedlige utbetalingersom dekkeralt. Kvinner får tilog med mer ennmenn, og statenbetaler også skolepengene,sierHaifa entusiastisk.Alle de firekvinnene planleggerå dra tilbake til Saudi-Arabia for åskape seg en karriere og få barn. De vet atde kommer til å møte utfordringer, mener villige til å bidra til endringer og følerseg sikre på at kvinner gradvis vil spille enstørre offentlig rolle i det saudiske samfunnet.n n Hvert land har sinefordeler og ulemper, mensom individer er vi fornøyde,og regjeringen forsøker åforbedre områder hvor detfinnes mangler.Nei til revolusjon– For folk i Vesten kan disse endringenevirke langsomme, men for saudiske kvinnerdanner de basis for en større utvikling,sier Fahda.Hun argumenterer med at selv om kvinnersrettigheter i Saudi-Arabia er langtmindre utviklet enn i vestlige land, måendringene få lov til å utvikle seg over tidfor å unngå friksjon med kultur og skikker.Kvinnene erstolte av sin saudiskeidentitet, ogFahda oppsummerersine overbevisninger:– Hvert landhar sine fordelerog ulemper, mensom individer ervi fornøyde, og regjeringen forsøker å forbedreområder hvor det finnes mangler.Det er viktig å merke seg at i motsetningtil andre land i Midtøsten, så ønsker ikkedet saudiske folk å gjøre opprør mot staten.Det skyldes ganske enkelt at flertalleter fornøyd. nsterk– engasjertsolidarisk– profesjonellSlugger’nPINK POWERDen indiske kvinnen Sampat Pal Devi har fått meg til å elske fargen rosa. Fra nå avrepresenterer fargen styrke og pågangsmot, ikke småpikers prinsessedrømmer.istorien er som følger: FattigeSampat så en dag enHmann skamslå kona si. Hunba ham stoppe mishandlingen,men da slo han ogsåhenne. Neste dag vendte Sampat tilbakemed en bambusstokk og fem andre kvinner.De rasende kvinnene ga mannen enomgang juling han sent glemmer. Gulabibetyr rosa på hindi og Gulabi Gang, somde kaller seg, er kvinnelige aktivisterkledd i rosa sari. Alle har bambusstokker ihendene; noen er malt rosa. Den norsk-indiskedokumentar-filmen, «Gulabi Gang»,ble satt opp på norske kinoer i januar, ogdet var i kinosalens mørke jeg fikk minsjokk rosa leksjon av de modigste kvinnenejeg har sett på lenge.I verdens største demokrati, India, er detåpenbart livsfarlig å være kvinne. Det erderfor vanskelig å akseptere merkelappendemokrati på et land som ikke gir kvinnenede samme grunnleggende rettigheter sommenn. De rosa aktivistene har satt seg foreå gjøre noe med urettferdigheten. Medbambusstokker tropper de opp når korruptepolitimenn nekter å straffeforfølgemen som slår, voldtar og dreper kvinner.De rosa aktivistene vil til bunns i kriminalsakeringen bryr seg om.I det samme «demokratiet» ble i fjor en23 år gammel fysioterapeutstudent gjengvoldtatt,penetrert med jernrør og lagtblødende i veikanten til hun døde. Hennessynd var å ta bussen hjem etter et kinobesøki New Dehli. I en NRK-reportasje noenmåneder senere var mennene i en litenlandsby utenfor New Dehli skjønt enige omat det var delvis kvinnens egen skyld. Dettekvinnesynet er ikke uvanlig i alt for storedeler av verden. Kvinnekroppen er underangrep i alle kulturer. Grov voldtekt er et avde mest effektive masseødeleggelsesvåpeni krig. I krigsherjede land er millioner avkvinner traumatisert av seksualisert vold.I noen land er seksualisert vold tillatt ilovgivningen. Noen annen tolkning er detvanskelig å finne, når en voldtektsforbryterfritas for straff hvis han gifter seg medsitt offer. Slik tillfellet er i Marokko.Underlig er det derfor å høre unge norskekvinner vegre seg mot ordet feminist. Løftervi blikket fra en framkjempet og gansketrygg kvinnehverdag i Norden, ser vi rettinn i en dyster og mørk middelalder forstore deler av verdens kvinner. Og vi må avog til se inn i dette ubehaget for å bli minnetom en undertrykking våre feministiske formødrefrigjorde oss fra under hån.Den arabiske vårens kvinner fortellehistorier om tafsing, fysiske krenkelserog voldtekter hvor gjerningmennene slipperunna. Kvinnekroppen angripes for åskremme kvinnene vekk fra aktiv deltagelsei samfunnet. Noen steder er det dødelig.Kvinner som ikke underordner segfamiliens menn er horer og kan dømmestil døden. Det kalles æresdrap og skjer ialle land. Også i Norge. Norsk-pakistanskeDeeyah har gått til motangrep og regissertog produsert dokumentarfilmen «Banaz– A Love Story» som handler om et såkaltæresdrap i England. Deeyah, som tidligerehet Deepika, måtte rømme Norge fordi hunble grovt truet av det pakistanske miljøet iOslo, da hun gikk sin egen vei i artistlivet. IANNE THURMANN-NIELSENer tidligere journalist ogkorrespondent i Dagbladetfilmen dokumenterer hun hvordan en ungkurdisk kvinne blir torturert, voldtatt ogdrept av sin egen familie. Det finnes ingenære i drapet, sier en av de engelske politimennenei filmen. Det dreier seg om etgrusomt mord.I USA markerer kvinner at det er 40 år sidenHøyesterett lovfestet kvinners rett tilselvbestemt abort. Loven er under heftigepolitiske angrep, og mange delstater gjørdet vanskeligere for kvinner å få utført inngrepet.«Spørsmålet er ikke hvorfor jeg ersint. Spørsmålet er hvorfor du ikke er det,»skriver en kvinneaktivist i det amerikanskemagasinet The Nation. Hun er sjokkertog trist, fordi vi i 2013 fortsatt må kjempeså hardt for retten til å bestemme over våregen kropp.Grrr...atulerer med dagen 8. mars!n n Hennes syndvar å ta bussenhjem etter et kinobesøki New Dehli.6 0 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv6 1

Kultur og media2 400 000 000InternettbrukereAv verdens 7 milliarder mennesker bruker over 1 av 3 internett.Mellom 2006 og 2011 har andelen internettbrukere økt fra 18 til 35prosent. Kilde: ITU World Telecommunication/ICT Indicators databaseCOLOMBIA: Regjeringenog FARC-geriljaen haropprettet en felles nettsideder vanlige folk kankomme med innspill i denpågående fredsprosessen.Fredsforhandlingene foregår vekselvisi CUBA og Norge.106DREPTE JOURNALISTER. Ifølge Den internasjonalejournalistføderasjonen(IFJ) ble 106 journalister drept i fjor,sammenlignet med 94 året før.11,3%n n I India gråterforeldrene hvis de fåren datter. Jenters liv eringenting verd.Sampat Pal, indisk kvinneaktivistog hovedpersonen i den norskedokumentarfilmen Gulabi Gang, intervjetav Aftenposten 15. januar i år.Foto: NTB/ScanpixfilmFør snøen fallerHvilket flagg er dette?20 spørsmålVERDEN I DAG1. Hvilket afrikansk flagg er dette?2. Hva heter USAs nye utenriksminsiter?3. Hvem er Muhammed Mursi?4. Hva heter presidenten i Algerie?5. Hva er Barack Obamas mellomnavn?GEOGRAFI6. Hva heter den kjente plassen for demonstrasjoner i Kairo?7. Hva heter hovedstaden i Algerie?8. Hvilke syv land grenser Mali til?9. I hvilket land har elven Niger sitt utspring?10. I hvilke tre land finner vi Atlasfjellene?HISTORIE11. Når ble Suez-kanalen åpnet?12. Når fikk Algerie sin selvstendighet fra Frankrike?13. Hvilket nummer i rekken av amerikanske presidenter erBarack Obama?14. Hvilket navn på en folkegruppe er filisterne opphavet til?15. Hvem var Theodor Herzl som levde mellom 1860 og 1904?NORGE I VERDEN16. Hvor mye utviklingsbistand har Norge gitt de siste 50 årene:ca 2, 3 eller 5 milliarder kroner?17. Norge slettet nylig en gjeld på 3,2 milliarder kroner til et asiatiskland, hvilket?18. Hva er det norske ofisielle navnet på de okkuperte palestinskeområdene?19. Hvor mange norske soldater har tjenestegjort i Afghanistan:ca 4 000, 8 000 eller 12 000?20. Fra hvilket land kom det flest asylsøkere i 2012?VERDEN I DAG: 1. Mali 2. John Kerry 3. Egypts president 4. Abdelaziz Bouteflika5. HusseinGEOGRAFI: 6. Tahrir-plassen. 7. Alger 8. Algerie, Niger, Burkina Faso, Elfenbenskysten,Guinea, Senegal og Mauritania. 9. Guinea 10. Marokko, Algerie ogTunisia.HISTORIE: 11. 1869 12. 1962 13. 44. 14. Palestinerne 15. Grunnleggeren av denjødiske sionistbevegelsen.NORGE I VERDEN: 16. Over 5 milliarder 17. Myanmar 18. Palestina 19. Ca 8 00020. SomaliaDen norske filmen «Før snøenfaller» av Hisham Zaman hentetnylig hjem prisen for beste nordiskefilm under Dragon Awardi Göteborg. Etter visningen iGøteborg kom folk gråtende utav kinoen.Dette er Hisham Zamans etterlengtedespillefilmdebut,og er hans blikk på verden, formidletgjennom både detaljerog sammensatte temaer somflettes inn i hverandre.PERSPEKTIVPRISEN 2013Aftenposten JuniorAftenposten Junior er kåret tilvinner av FlyktninghjelpensPerspektivpris. AftenpostenJunior er en ukeavis for barn ibarneskolealder som ble lanserti fjor og har ett opplag på22 000 eksemplarer. I juryensbegrunnelse heter det atutenriksstoff har fått en sentralplass i avisen, og bidrar bådetil å opplyse og gi innsikt, slikat barn kan danne seg et bildeover hva som skjer – på barnspremisser.– Det er en stor ære å mottaprisen, og en veldig hyggeliganerkjennelse av det arbeidetvi gjør, sier redaktør GuriFør snøen faller er en utradisjonellroadmovie om familie,kjærlighet, verdighet og ære.Siyar er eldste mann i familien.Da hans søster rømmer fra sitteget bryllup, får han ansvaretfor å finne henne og gjenopprettefamiliens ære. Dette bringerhan inn på flyktningstrømmenesveier og bakevjer oppgjennom Europa.Filmen skal vises på en rekkekinoer i Norge utover våren.Leyell Skedsmo i AftenpostenJunior.– Vi jobber hardt for å lageforståelige utenriksnyheterfor barn. Barn vil vite hva somforegår, men sitter ofte igjenmed bruddstykker. Vi skalgjøre kompliserte sammenhengerforståelige. Målet er åvære oppklarende, også i dealler vanskeligste sakene.Skedsmo understreker at deter krevende å jobbe med utenriksstoffrettet mot barn og atavisen må opptre varsomt. Samtidiger det slik at barna er desom gjerne får forklart minst –men ofte trenger det mest.ØKT ANERKJENNELSE: Palestinere i Ramallah på Vestbredden feirer igatene etter at FN 29. november i fjor ga palestinerne observatørstatus.Foto: NTB/Scanpix.bokintervjuet HILDE HENRIKSEN WAAGE«Konflikt og STORMAKTSpolitikki Midtøsten»FORLAG: Cappelen Damm 2013Boka gir en levende innføring i Midtøstensturbulente historie fra en av våre fremsteMidtøsten-eksperter. Forfatteren vektleggerspesielt stormaktenes rolle i regionen,fra Storbritannia og Frankrike delteområdet mellom seg etter 1. verdenskrig,over den kalde krigens alliansepolitikk -til USAs og de andre stormaktenes rolle iMidtøsten i nyere tid.– Det sies ofte at USA sitter med nøkkelentil fred mellom Israel og Palestina, som erden nye offisielle norske betegnelsen av deokkuperte palestinske områdene. Hvorforlegger ikke USA sterkere press på Israel?– USA har viktige militære og økonomiskeinteresser i regionen, og oljeinteresseneer betydelige. Under den kaldekrigen ble Israel en viktig alliert, og Midtøstenen viktig region i konflikten medSovjetunionen. Midtøsten av i dag er ikkenoe mindre betydningsfullt for USA, hvorforsøk på å kontrollere regionen og denaltoppslukende krigen mot terror harbidratt til å involvere amerikanerne i enrekke konflikter og kriger. Det har ikkegjort det enklere for USA å få til fred mellomIsrael og palestinerne, snarere tvertimot, sier Hilde Henriksen Waage.– Kan vi forvente mer av USAs president ihans andre periode?– Kanskje, men de fleste hindringene somødela for Obamas fredsoffensiv er fremdelestil stede, sier hun og stiller spørsmål omObama er så lei av og har et så dårlig forholdtil Netanyahu at han ikke en gang tilvil prøve seg på en fredsoffensiv.BOKTIPSETBistand og korrupsjonForfatter: Stein HansenForlag: Z-forlag, februar 2013Denne boka må bligrunnfagspensumi bistandsvitenskap!Det var minførste innskytelseetter å ha lest deførste kapitlene avGunnar Zachrisen, ansvarligredaktør i fag-utviklingsøkonomenbladetBistandsaktuelt.Det er vanskelig åtenke seg et tema oget dilemma som er mer relevant å diskuterefor folk som arbeider med fattigdomsbekjempelseog utvikling. Hansen, som harhatt en allsidig karriere som forsker, universitetslærerog privat konsulent, er en avNorges aller mest erfarne og interessanteutviklingsøkonomer. Om ordet bistandsekspertskulle passe på noen, må det væredenne mannen. Han har gjennomført etutall konsulent- og evalueringsoppdrag forNorad, Verdensbanken, kinesiske myndigheterog en rekke andre institusjoner. Selvvektlegger han imidlertid at han kan merom nasjonaløkonomi i fattige land og hvordanden påvirkes av bistand enn om bistandi seg selv.6 2 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv6 3

SkråblikkMED KOMIKER DAG SØRÅSUrix for dummies– saker du lurer på, men ikke tør spørre omStemmen utenfraZEINEB ALSABEEHG er norsk-bahrainer. Hunstuderer statsvitenskap vedUniversitetet i Oslo.Vår egen verste fiendeStatsminister Jens Stoltenberg advarte nylig i Dagsavisen motå begrense norsk olje- og gassproduksjon til de såkalte kjerneområdene,fordi det kan ha «negativ effekt på klimaet». Medtanke på at 2012 var det varmeste året noensinne, er det tristå observere at vi ikke er noe nærmere en oppriktig diskusjonom hvorvidt det er verdt å gamble med våre etterkommeresfremtid. Uansett er det i alle diskusjoner om jakten på det sortegullet i Lofoton underforstått at det norske folk skal høste deøkonomiske fruktene. Det er fordelen med nasjonalisert olje.Man kan selvsagt bare spekulere i hvordan vi ville reagert omnorske myndigheter skulle invitert et statsstyrt selskap fra Algeriefor å profitere på våre naturressurser.Hos Stoltenberg går «nasjonale interesser» foran enhver prinsipielltankegang. Ved å fremstille terrorhandlingen i In Amenassom et bestialsk angrep på «helt legitim, normal økonomisk aktivitet»,fjernet han all kontekst og satte tragedien i et politisk vakuum.På den måten slipper nordmenn å reflektere over tingene «de» gjørfor «våre» interesser. Det blir på samme måte nesten formildendeat Espen Barth Eide hyller Aserbajdsjans tyrann som en «visjonærog intelligent leder», til tross for alle anklager om tortur av opposisjonelle.Espen gjør det tross alt for oss. Norsk ideologi tilsierdessuten at Statoil og mannen i gata har samme interesser, uansetthva overveldende bevis til det motsatte måtte tilsi.Nylig viste også en undersøkelse gjort av Klassekampen atFremskrittspartiet har de uten tvil mest krigskåte velgerne, derhele 71 prosent støtter norske bidrag til potensielle militære operasjoneri Nord-Afrika. Hvor mange av disse 71 prosentene somvil ta denne (utvilsomt godt gjennomtenkte) overbevisningentil sin logiske konklusjon og verve seg til slike utenlandsoperasjonerer derimot uvisst, men evnen til å ikke se årsak og virkningi bryggende konfliktområder er en svakhet politikere vet ådyrke. Jeg ser forresten også nå appellen til Fremskrittspartietsklimapolitiske talsmann Per Willy Amundsen.Ved å fantasere om at det er solen og «kosmiskestrålinger» som varmer planetenvår, og ved å redusere CO2 til «sosialistenesnye Karl Marx», så kombinerer hanto av menneskehetens mest framtredendeegenskaper, nemlig fornektelse ogansvarsfraskrivelse. Stoltenberg og Amundsenhar mer til felles enn noen av dem erkomfortable med å innrømme. nKomiker DAG SØRÅS har skråblikk på verden og bidrar til nye perspektiver.BAMAKO er hovedstaden i Mali. Grunnlagt 1650 og gjort til hovedstadi Fransk Sudan i 1908. Landet ble uavhengig fra Frankrikei 1960. Niger renner gjennom byen, som har over 1,7 millionerinnbyggere.MNLA er en opprørsbevegelse som kjemper for å gjøre områdetAzawad i det nordlige Mali til et uavhengig hjemland fortuareg-folket.MAGREB betegner som regel regionen nordvest i Afrika og inkludererlandene Marokko, Algerie, Tunisia og Libya.WORLD ECONOMIC FORUM er en Genève-basert stiftelse, hvor det årligetoppmøtet samler toppledere i de største bedriftene, noennasjonale politiske ledere samt en del utvalgte intellektuelleog journalister. Toppmøtet holdes vanligvis i Davos i Sveits ogsamler omkring 2000 deltakere. Stiftelsen ble etablert i 1971av Klaus M. Schwab, som er en sveitsisk professor i økonomi.KLIMAKVOTER er et virkemiddel for å redusere utslippene avklimagasser. Bedrifter og andre må kjøpe klimakvoter for åkompensere utslipp over en viss mengde. En klimakvote er etverdipapir, og gir rett til utslipp tilsvarende ett tonn CO2. Engjennomsnitts nordmann slipper ut drøyt ti tonn CO2 i året.FILANTROPI kommer fra gresk filos, som betyr venn og anthropos,som betyr menneske. En filantrop er en person som ut fauegennyttig nestekjærlighet virker for å hjelpe uheldig stilte.POLIO eller poliomyelitt er en akutt, smittsom sykdom, forårsaketav virus. Symptomer er høy feber, stiv nakke, kvalme medoppkast, smerter i lemmene og noen ganger lammelser. Takketvære vaksinering er det blitt en sjelden sykdom.KIM JONG-UN er tredje generasjons diktator i Nord-Korea. Han erfødt i 1983 eller 1984 og gikk på skole i Sveits. Han har studertfysikk og militære disipliner.KAPITALFLUKT vil si at aktører flytter sine penger ut av landet,til en annen valuta. Dette kan komme av flere årsaker. Eksempelvisvil finansmarkeder sørge for at pengene blir plassert derde gir høyest avkastning, utsettes for mildere beskatning ellerliknende.FATTIGDOMSGRENSEN er satt av Verdensbanken og viser til de somlever i moderat fattigdom og må klare seg på mellom én og todollar dagendog de som lever i ekstrem fattigdom og må klareseg for mindre enn én dollar dagen.Tekst: Roald Høvringmidtøsten/bahrainLangvarig frihetskampFør jeg ble født, kom foreldrene mine til Norge som politiskeflykninger. Den gang som nå, var politisk aktivisme i Bahrainrisikofylt.kjølevannet av Den arabiske våren for toIår siden blusset det opp store folkedemonstrasjoneri Bahrain. Folk krevde demokratiog respekt for menneskerettighetene.Jeg og familien min hadde storeforventninger til Den arabiske vårens inntog i den lillegulfnasjonen. Ville folket endelig lykkes med å bytte utdet gamle undertrykkende regimet, slik som i Tunisia ogEgypt? Skulle det som foreldrene mine hadde kjempetfor – gjennom frie valg selv å få bestemme hvem somskulle styre landet – endelig bli realisert?I Bahrain har frihetskampen pågått gjennom flere generasjoner.I 1971 fikk landet, som hadde vært underbritisk styre, sin uavhengighet. I 1973 klarte demokratiforkjempereå få på plass en ny grunnlov og etablereen nasjonalforsamling, men emiren opphevet nasjonalforsamlingenallerede to år senere. Han utpektesamtidig sin bror Khalifa Al-Khalifa som statsminister.I dag sitter samme mann fortsatt i denne posisjonen.Med sine over 40 år ved makten, regnes han som vårtids lengssittende statsminister. Folket har aldri fåttmuligheten til å velge ham eller hans etterfølger.Siden 1970-tallet har det jevnlig vært protester medkrav om gjenopprettelsen av parlamentet og å overholdegrunnloven, som ga stor autoritet til folket. Mestkjent er folkeopprøret på 1990-tallet. Men kravet omdemokratiske reformer har kostet demonstrantenedyrt. Flere tusen er blitt arrestert og tortur er sværtutbredt og godt dokumentert. Blant annet skal 18 personerha mistet livet i perioden 1976-1998, etter å hablitt mishandlet til døde av politimenn.Dette har tvunget mange opposisjonelle til å forlatelandet. Mine foreldre kom således til Norge i 1989. TilDanmark flyktet blant annet Abdulhadi Al-Khawaja,som senere opprettet den høyt respekterte organisasjonenBahrain Center for Human Rights. Al-Khawajavendte tilbake til Bahrain rundt tusenårsskiftet, da emireni gulfmonarkiet døde og hans sønn ble innsatt somkonge. Den nye kongen kom med en del politiske reformer,som i ettertid har vist seg å være innholdsløse.Danske Al-Khawaja har vært arrestert en rekke ganger iBahrain de siste årene. I dag soner han en livstidsdomfor sin rolle under Den arabiske våren.Den arabiske våren satte demokratikravene i Bahrainfor fullt på dagsorden igjen. men nok en gang vendermyndighetene i gulflandet døve ører til folkekravene.Det blir slått hardt ned på demonstranter, blant annetved hjelp av utenlandske leiesoldater. Militæret fra nabolandene,som Saudi-Arabia og Emiratene, har ogsåbistått. Over 110 mennesker regnes å ha blitt drept, ogtusenvis har blitt fengslet siden opprøret brøt ut forom lag to år siden. Tortur er utbredt. Så langt skal firefanger ha blitt torturert til døde. Blant disse er journalistenKarim Fakhrawi.Til tross for alle overgrepene nekter demonstranteneå gi opp frihetskampen. De er villige til å betale prisenfor frihet og demokrati. Det er frustrerende å værevitne til den internasjonale tausheten opprøret er blittmøtt med. Blant annet har massemedienes dekningav forholdene i Bahrain vært minimal. Vesten pleiersine relasjoner med gulfregimet, som om ingenting erhendt. FN og EU har heller ikke vist noe særlig handlekraftfor å forbedre menneskerettighetssituasjonen.Denne holdningen fra verdenssamfunnet må endres.Det er på tide at demokratiforkjemperne i Bahrainsnå vinner frem med sin kamp, etter generasjoner medundertrykkelse og brutalitet. nn n Det blirslått hardtned på demonstranter,blant annetved hjelp avutenlandskeleiesoldater.6 4 Perspektiv NR. 01.2013NR. 01.2013 Perspektiv6 5

8. – 14. FEBRUAR 2013NUMMER 6 / 61. ÅRGANGWWW.NYTID.NOside 48NORGES GLOBALE UKEMAGASINside 44 side 46Afrikanere Vant norsk konkurranse ønsker norsk fra handel. India. s. s. 1630KR 39Prøv Ny Tid i 5 uker:Kun kr 99,-AktueltBok & FilmFAGBEVEGELSE: Grønn protest mot LO. s. 8Norge &VerdenNGOeneSistedråpeStatoil tar ut milliarder av kronerfra land i Afrika. Slik gjøres det.Side 24–27MusikkUkasmusikk. Ukasfilm.By:Larm Stem NeiUkasbok.Den sortetrådenPolitikkGlobaltperspektivMiljøLandsorganisasjoneni Norge støtterNorges globale ukemagasin:Gjør Norge mer mangfoldig.- hver fredagFlyktninghjelpens arbeid!LO er Norges største arbeidstakerorganisasjon, med rundt 870.000 medlemmeri 21 fagforbund. Arbeid til alle er LOs hovedkrav, og nøkkelen til å løse fellessamfunnsoppgaver og velferd til alle.WWW.NYTID.NONORGES GLOBALE UKEMAGASINSMS: Send NT til 2007Epost: abo@nytid.no Tlf: 22 40 18 80eller se nytid.no for andre tilbud.NR. 01.2013 Perspektiv6 7

Reklame er bare littav oppskriftenI et krevende marked ligger nøkkelen til suksessi et optimalt samspill mellom, profilerende, salgsutløsendeog kundebevarende markedstiltak.Artisti tilbyr alt fra profilfremmende produkter og1:1 kommunikasjon, til kundesentertjenester, logistikkog fulfilment. Velkommen til et bredt kompetansemiljøder du får hjelp til å styrke din konkurranseevne– hele veien!Kontakt oss på 21 50 93 00 eller post@artisti.no