Kalkingsplan for Fusa kommune 1995 - RÃ¥dgivende Biologer AS

Berggrunn, jordsmonn, løsmasseavsetninger og marine avsetninger har avgjørende betydning forvannkvaliteten i et vassdrag. Ettersom lite av nedbøren faller direkte i vassdragene, vil det meste rennevia jordsmonnet i nedslagsfeltet, der kjemisk forvitring og ionebytting derfor er viktige prosesser somendrer mengden og sammensetningen av ioner i avrenningsvannet. De viktigste ionene i dennesammenheng er basekationene kalsium, magnesium, kalium og natrium. Et nedslagsfelt med enberggrunn som forvitrer lett, et rikt jordsmonn, store løsmasseavsetninger eller marine avsetninger vil avgistore mengder basekationer. Disse kan buffre den sure nedbøren slik at avrenningsvannet er adskilligmindre surt når det når vassdraget. Et nedslagsfelt som domineres av en hard berggrunn, som forvitrersakte, og et skrint jordsmonn vil derimot ha et lavt innhold av basekationer, og derfor liten evne til å endreionesammensetningen i regnvannet. Avrenningsvannet fra slike områder vil derfor være omtrent like surtsom nedbøren når det når vassdragene.Naturgrunnlaget med hensyn på tålegrense for sure tilførsler er derfor grovt sett dårlig i de nordøstre delerav kommunen, men god i de sørlige og østre deler og nordøst for Ådlandsdalen. Granitt, gneiss ogkvartsitt, som dominerer i den nordre delen av kommunen, er tungt forvitrelige og gir vannet litenbufferkapasitet mot sure tilførsler. Lokalt kan imidlertid innslag av vulkanske bergarter gi en noe bedrevannkvalitet. De sedimentære og vulkanske bergartene i den sørlige delen forvitrer imidlertid lettere oghar et høyere innhold av basekationer. Vannkvaliteten i vassdragene i den søndre delen av Fusa er derforbedre med tanke på å tåle sure tilførsler enn vassdragene nordøst i kommunen, bortsett fra i et belte helti nordøst.VARIERENDE BUFFERSYSTEMUlikt naturgrunnlag i Fusa, fører altså til at det er stor variasjon i vassdragenes surhetsnivå fordibufferevnen i jordsmonnet er forskjellig. På grunn av ulikt naturgrunnlag vil imidlertid selve vannet ivassdragene også få ulik bufferkapasitet. Denne bufferevnen er avhengig av vannets innhold av(hovedsakelig) bikarbonat, som for det meste tilføres fra nedslagsfeltet. Innholdet av bikarbonat harbetydning for vannets evne til å motstå en ytterligere forsuring ved tilførsler av sur nedbør, og har derforbetydning for stabiliteten av surhetsnivået i vassdrag. Ulikt innhold av bikarbonat i vannet fører til at noenvassdrag kan ha en variasjon i surhetsnivået på opp til to pH-enheter fra det laveste til det høyeste, mensandre vassdrag kan være jevnt sure og andre igjen jevnt bra det meste av året. I områder der tilførsleneav sure stoffer er relativt moderate og innholdet av bikarbonat høyt, vil pH vanligvis være høy og stabiltil tross for periodevise sure tilførsler (TYPE 1 i figur 1.1).FIGUR 1.1: Teoretisksammenheng mellom type avbuffersystem i en innsjø ogvariasjonen i forsuringsnivå. Iinnsjøer med et høyt innhold avbikarbonat vil pH være god, ogvariasjonen liten (type 1). I etsystem der innholdet avbikarbonat og sulfat er omtrent liktvil pH være dårligere og sværtvariabel (type 2). Et sterkt forsuretsystem vil ha lite bikarbonat,aluminiumsforbindelsene harovertatt som buffersystem og pHvil være lav og stabil. Figuren er tilpasset fra Mason (1991).9