12.07.2015 Views

Kalkingsplan for Fusa kommune 1995 - RÃ¥dgivende Biologer AS

Kalkingsplan for Fusa kommune 1995 - RÃ¥dgivende Biologer AS

Kalkingsplan for Fusa kommune 1995 - RÃ¥dgivende Biologer AS

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

4: <strong>Kalkingsplan</strong>legging i <strong>Fusa</strong>BEHOV FOR KALKING I FUSAPÅGÅENDE KALKINGSPROSJEKTI <strong>Fusa</strong> er det bare Havskårsvatnet som er blitt kalket siden 1989. Innsjøen er jevnlig blitt prøvefisket ogdet er <strong>for</strong>etatt elektrofiske i innløpselvene i <strong>1995</strong> (rapportert i <strong>for</strong>rige kapittel). Innsjøen ble ogsåprøvefisket i regi av Fylkesmannens miljøvernavdeling i <strong>1995</strong>, men dette materialet er ikke bearbeidet ellerpresentert.VIDERE BEHOV FOR KALKINGDet finnes reduserte og tapte fiskebestander i nordre og nord-østre deler av <strong>Fusa</strong> <strong>kommune</strong>. I detteområdet er fiskebestandene tapt i følgende innsjøer: Guregrøvatnet, Kvitingsvatnet, Rauabergsvatnet,Skardatjørn og Stolavatnet. I Eidsbaktjørn, Fotaretjørn, Stemetjørn, Stemmetjørn og Svartatjørn (45) erfiskebstandene tynne og redusert.Også fjellområdet sentralt i <strong>Fusa</strong> sør <strong>for</strong> Eikelandsosen er moderat surt. Av de lokaliteter som erelektrofisket i <strong>for</strong>bindelse med denne kalkingsplanen var det bare i utløpet av Eikelandsvatnet at tetthetenvar lavere enn <strong>for</strong>ventet. Dette er en av de aller sureste innsjøene i <strong>kommune</strong>n, men tettheten av fisk skallikevel være god. Bare Mauratjørn (33) har en tynn fiskebestand i tilbakegang i dette området.I sør er bestandene i både Håviksvatnet og Krokvatnet tynne og redusert, men i disse områdene ervannkvaliteten generelt god, slik at tilbakegangen i fiskebestandene må søkes i andre <strong>for</strong>hold enn<strong>for</strong>suring.De fleste vassdrag med anadrom laksefisk har en meget god vannkvalitet og det er bare i nordlige delerav <strong>kommune</strong>n at slike vassdrag har en vannkvalitet som i perioder trolig kan være skadelig <strong>for</strong> laks.Tettheten av lakseunger var likevel meget høy i Hopselva, men det er den av de nordlige elvene som harbest vannkvalitet.NOEN OMRÅDER BØR IKKE KALKESKalking vil ikke være ønskelig eller tillatt i flere verneområder, <strong>for</strong>eslått vernede områder eller i de flestereferanseområder i <strong>kommune</strong>n. Bakgrunnen <strong>for</strong> dette er nærmere beskrevet i "Vassdragskalking iHordaland.- Rammeplan <strong>1995</strong>-2005" (Kambestad mfl. <strong>1995</strong>). I tabell 4.2 er mulige slike konflikter markert.Dette betyr imidlertid ikke at kalking er utelukket disse stedene, men at Fylkesmannen må <strong>for</strong>eta enoverordnet og nøyere vurdering før kalking eventuelt kan iverksettes.FORSLAG TIL PRIORITERINGI det nordlige området er det rapportert om fem innsjøer med tynne bestander i tilbakegang. Stemmetjørnligger på grensen til Samnanger rett nord <strong>for</strong> Botnavatnet, mens Svartetjørn (45) ligger like sør <strong>for</strong>Botnavatnet. De tre andre innsjøene ligger i et lite område rett øst <strong>for</strong> Gjønavatnet og drenerer til øvreHålandsdalen. De sistnevnte er vesentlig nærmere bebyggelse og vil være små prosjekter i <strong>for</strong>hold til deto førstnevnte. Sentralt i <strong>Fusa</strong> er det bare Mauratjørn (33) som er aktuelt som kalkingsobjekt.25

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!