1 - Norsk Flytekniker Organisasjon

More documents

Recommendations

Info

Formannen har ordetJeg er blitt bedt om å ha noe synsing på fenomenet korttidskontrakter etc. innenfor NFO-området.Her ute i provinsen har vi ikke så mye av dette, men for noen år siden hadde vi en del engelskeflyteknikere som jobbet i Braathens SAFE. Det samme er tilfellet i Stavanger for tiden, er det blittmeg fortalt, samt at SAS har korttidsansatt et par mann fra tidligere Busy Bee. Hva det ellers gjørespå markedet er ikke kommet meg for Øre, og jeg kan således ikke kommentere dette noe særlig.Personlig er jeg ikke særlig stor tilhenger av systemet. Dette er sett fra den korttidsansattes side. Detkan hjelpe vedkommende i en kortere eller lengere periode, men vil hele tiden ha et islett avusikkerhet med seg, som kan være tungt å bære. Jeg vil tro at en her går med et lønnlig håp om å fåfast ansettelse etter en tid, og gjør at en kanskje kan tro det er en selv som ikke er dugende nok,mens det egentlig er helt andre momenter som avgjør fast ansettelse eller ikke. Noe annerledes er detfor de fra England. De er gjerne ansatt i et kontraktørfirma og reiser rundt i verden påkorttidsjobber. De jeg var i kontakt med var godt fornøyd med systemet i og med at de haddeegentlig jobb hele tiden, men bare på forskjellige steder (anleggsslusk). Om selskapene var like godtfornøyd vet jeg egentlig ikke, men kvaliteten på den innleide arbeidskraften varierte sterkt fra dehelt udugelige til topp folk som var svært så dyktig.ISett fra et selskaps side er det en fordel å kunne justere antall ansatte på en forholdsvis enkelt måte,alt etter behov. Men det må være en del ulemper med dette systemet også. En må kanskje investere inødvendig opplæring, samt at det kan ta noen tid før den korttidsansatte kommer inn i alle rutineretc., som det enkelte selskap er avhengig av å benytte. Dette gjør muligens "timeprisen" høy, men enslipper å ha overflødige ansatte i stille perioder.Jeg vil gi honnør til flyselskapene i Norge. Det har ikke vært noe utbredt fenomen å sjonglere medde ansatte, permittere ved lavere produksjonsperioder osv. En har heller ikke i stor grad benyttetinnleid arbeidskraft, men søkt å gjøre jobben med okt innsats hos de normalansatte. Dette har gittstabile forhold både for selskap og de ansatte, og må sees på som et stort pluss for selskapene. Mendet er ikke å stikke under en stol at selskapene har vært nødt til å gjøre det slik, i og med at det ikkeer overflod av flyteknikere i Norge. Arbeidsledigheten hos NFO-medlemmene har vært ganskemye lavere enn i mange andre yrkesgrupper, vil jeg tro. Jeg ser heller ikke at det skulle endre seg ivesentlig grad, så lenge en vil utføre maintenance i eget selskap og ikke sette dette ut på kontrakt.Jeg forutsetter med dette utsagnet at selskapsstrukturen er som pr. i dag. Hvis Balata, eller hva detnå heter, kommer - kan dette fort endre seg. Kjøpes selskaper opp, kan det også endre seg osv ... Detkan selvfølgelig skje endringer innen luftfarten som jeg, eller andre for den saks skyld, ikke kanforutse, men en kan jo krysse fingrene og håpe på langsomme revolusjoner. Det vil i så fall være endel enklere å forholde seg til. Flyselskapene, uansett hvem det måtte være, må imidlertid ha noen tilå vedlikeholde flyene. Det ser ikke ut til å bli færre fly eller flyavganger. Og om en redusererstandard på vedlikehold, vil de for oss, heldigvis ikke være feilfrie. Og til tross for alle disse flottecomputere med bite check som forteller i klartekst hvor den sannsynlige feilen ligger, vil dette ha iseg et kanskje mer komplisert system av feilsøking på sikt. I tillegg er denne "flyvemaskin" fortsatten stor klump av mekaniske komponenter og leamikk som er mer eller mindre godt skrudd sammen,og som i utgangspunktet skal være like holdbar. Hvis en ser på noe så enkelt som et passasjersete,vil en som er litt opp i åra huske at det tidligere var store tunge og holdbare seter. I dag er devesentlig lettere, men en må daglig skifte ut plastbiter som sprekker eller ramler av. Det skafferarbeide.Det er det vi lever av.Rolf Dybwad
LederenVi har i dette nummeret av INFO gått overtil en ny skriftstype. Dette har vi ønsketlenge, men problemer med å få til denneskriftstypen i Word Perfect har holdt osstilbake fra å bytte. Nå har vi resignert oggått over til et nytt skriveprogram, Wordfor Windows. Den nye skriftstypen håpervi faller i smak. Den skulle være lettere åmer behagelig å lese. I tilleggkomprimeres teksten slik at vi får plass til30% mer stoff på siden. På denne måtenfår vi med like mye stoff som tidligere påfærre antall sider. Det igjen betyr redusertetrykkekostnader.Den nye skriftstypen med Word forWindows prøvde vi ut på PC'en på NFOkontoret og der virket dette utmerket.Problemer ble det derimot da jeg kom meden disken som var skrevet på min PChjemme, og så skulle ha utskrift på NEOkontoret. Det fungerte ikke i det hele tatt.Det kom bare opp feilmeldinger om atprinteren var enten tom for papir eller ikketilkoblet. Ved sjekk var printeren bådetilkoblet og full av papir. 4 timer fordypet imanualer og utallige forsøk hjalpingenting. Tilslutt måtte jeg ringedataguru FØrrisdal og be om hjelp. Menselv ikke med de mest sofistikerte bakveiervar det mulig å få printout pålaserprinteren på NEO kontoret. Derimotvirket det hele utmerket på laserprinterenpå TS-driftskontor. Dette ble bra, bortsettfra at den dyttet inn mere tekst på linjeneenn det som vistes på skjermen. Detresulterte i at alle ord med bindestreker bleplassert midt inne på linjen. Det så jo heltdust ut og måtte selvfølgelig rettes opp. Nåer jeg lei alt som heter data. Veldig fintnår det virker, men noe ordentlig herk nårdet skjærer seg.To av sidene i dette nummeret er også satthelt ferdig på Desk Top Publishing, medprogrammet Aldus Pagemaker. Dettekjøpte vi inn i fjor og er en engelskversjon. Så viser det seg at det er umulig åhente inn filer i fra de norske versjoneneav Word Perfect og Word for Windows.Nok 4 timers blaing i manualene gikk medfør jeg fant ut at det var slik det hangsammen. Jævla data!!! Hva skal jeg velmed dataprogrammer som ikkesamarbeider?Nok om det. Vi har kjørt enreklameoffensiv til dette nummeret avINFO. Det er hyggelig å kunnekonstantere at alle våre faste annonsører iår ønsket å fornye kontraktene for nok etår. Det gir en indikasjon på atannonsørene er forn~yd med jobben vår. Itillegg har vi lagt ned et anseelig antalltimer med å skaffe nye annonsører. Dettekrever mye tid og oppfølging. Med nyeskriftsstyper og god kostnadsdekning fraannonseintektene, nærmer vi oss targetfor INFO. Nå blir jobben fremover åkonsolidere stillingen og å fådataprogrammene og printeren vår til åprate sammen. Det har vært mye jobb å fåINFO opp på dagens nivå. Uten god hjelpfra kona og våre medredaktører fra deenkelte flyselskapene, hadde ikke dette lattseg gjennomføre. Siden dette er det sistenummeret i år, vil jeg få benytteanledningen til å ønske alle en god jul oget riktig godt nytt år! !!Knut GrønskarINFO 4/93 5
Page 3: norsk flytekniker organisasjonPostb
Page 7 and 8: hindrer ikke at ~konomien i NFO-fom
Page 9 and 10: største problemet for nyetablerte
Page 11 and 12: 11 The training organization with t
Page 13 and 14: - -e-Maae Aasen a.sHO R S On Yrkesk
Page 15 and 16: Lurt igjen!Undertegnede ble i slutt
Page 17 and 18: A/S Fred. Olsens Flyselskap 60 år.
Page 19 and 20: erstattet Dakotaene. Etterhvert kom
Page 21 and 22: FOF Vicounr pa rroduction Line, ~ Y
Page 23 and 24: I proffklassen skal du forlangesikk
Page 25 and 26: SASNytt Maintenance Program DC-9/MD
Page 27 and 28: CFred.Olsenr... Mer enn 50 års erf
Page 29 and 30: Fremmedhandling på Fornebu, bare r
Page 31 and 32: Ingen avklaring vedrirrende betalin
Page 33 and 34: MD-90 nr. 2McDonnell Douglas fikk f
Page 35 and 36: Ili;,'@a -3 'CG./I - en av dem pass

1 - Norsk Flytekniker Organisasjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?