Hjorteviltplan 2010-2014, Kongsvinger kommune
Hjorteviltplan 2010-2014, Kongsvinger kommune Hjorteviltplan 2010-2014, Kongsvinger kommune
6endringene, men ikke det faktiske antallet dyri bestanden. Flytellinger eller elgmøkktellingerkan benyttes for å få oversikt over det totaleantallet dyr på vinteren, men disse metodeneer ressurskrevende og dessuten beheftet medandre typer usikkerhet.En annen måte å få et grovt mål påvinterbestanden (VB) er å benytte følgendeformel: VB = JU/(KA-NDR/1-KA), hvor JU erjaktuttaket, KA er den observerte kalveandelenog NDR er den naturlige dødelighetsraten ibestanden. Sistnevnte er i snitt omkring 0,05(5 %) i norske bestander, men kan værehøyere i områder med høy trafikkbelastning ogrovdyrpredasjon. VB vil gi et rimelig estimatpå vinterbestanden så lenge bestanden vedestimeringstidspunktet er relativt stabil (settelg pr. jegerdagsverk endrer seg lite mellom år)og andelen kalv som observeres ikke avvikermye fra andelen kalv som felles. For å redusereinnflytelsen av tilfeldigheter bør JU og NDRvære gjennomsnittet fra de tre siste årene.I tillegg til endringer i det absolutte antalleter det vanlig å overvåke kjønns- ogaldersstrukturen i jaktuttaket, i sett elgmaterialetog for elg drept i trafikken. Slikinformasjon kan være avgjørende for åforstå endringene i bestandstettheten og erdessuten viktige styringsverktøy (kjønns- ogaldersspesifikke kvoter). Felte elg rapporteresi dag som kalv, åringsdyr og eldre for beggekjønn og bør overvåkes på samme nivå. Detsamme er tilfelle med elg drept i trafikken.Tilsvarende bør en holde en oversikt overendringene i andel observerte kalv av allekjente dyr, samt antall kyr observert pr. okse.4.1.2 BestandskondisjonenEndringer i bestandskondisjonen overvåkes bestved å følge utviklingen i slaktevekter for kalv ogåringsdyr (splittet på kjønn), samt utviklingen ikalveproduksjon fra sett elg. Slaktevektene børregistreres fra så mange dyr som mulig og fraalle delområder av kommunen.Fra sett elg er det vanlig å registrere endringer iandel kyr med kalv ((kalv1+kalv2) /(kalv0+kalv1+kalv2)) og antall kalv pr.kalvku (1 + (kalv2/(kalv1+kalv2)). Om disseratene multipliseres med hverandre får viantall kalv pr. ku. I områder der fordelingav kalv og kyr i avskytningen varierer litemellom år vil disse ratene gi et godt bilde påendringen i kalverekruttering. Motsatt vil storvariasjon i antall kalv skutt pr. ku medføre myefeilvariasjon i ratene mellom år, særlig andel kyrmed kalv.Både slaktevekter og kalverekrutteringsratenevil endre seg i takt med endrede levebetingelser.Til forskjell fra bestandstettheten, somresponderer spontant på endringer i jakttrykk,vil imidlertid bestandskondisjonen ofterespondere med en tidsforsinkelse på endringeri levebetingelser (eks. bestandstetthet). Imange deler av landet med tidligere høy tettheter bestandskondisjonen fortsatt lav selv 5-10år etter bestandsreduksjonen. Ambisjoner omå øke bestandskondisjonen vesentlig bør derforvære langsiktige, særlig i områder som har hatthøy elgtetthet over lengre perioder.4.1.3 Beiteforhold og skogskaderI økende grad gjennomføres det takseringer avbeitetilbudet og beitetrykket samt beiterelaterteskogskader i elgjaktkommuner. Så lenge dettesamles inn systematisk over representativeområder bidrar de med verdifull informasjonfor forvaltningen. Det er fortsatt uvanlig ågjennomføre slike takseringer på en årligbasis, men i den grad det gjennomføres engang i planperioden kan de benyttes sommålparametre å forvalte etter.4.2 Jakttekniske forholdI tillegg til biologiske forhold er det av interesseå overvåke utviklingen i jaktapparatet. Detteinkluderer antall vald, jaktlag, jegere ogjegerdagsverk. Det er også av interesse åvite noe om endringer i jaktpraksis (løshund,bandhund, drivjakt) da dette kan ha betydningfor tolkningen av sett elg-data. I dag er detpåbudt å rapportere antall ettersøk etterpåskutte dyr. En årlig registrering av antalletettersøk i forhold til antallet dyr skutt vil gi enpekepinn på kvaliteten av jaktutøvelsen, og kanutgjøre en av flere målparametre å forvalte etter.4.2.1 Styringsverktøy for forvaltningenJakt er det viktigste og mest effektivestyringsverktøyet for forvaltningen.Ved å endre på kvoter (minsteareal) ogkvotesammensetning, kan forvaltningen øke ogsenke bestandstettheten, og endre kjønns- og
aldersstrukturen i bestanden. Dette vil i sin turpåvirke bestandskondisjonen og konsekvenserfor andre samfunnsinteresser.Forvaltningen kan også igangsette andretiltak for å nå forvaltningsmål. Støtteforinggjennomføres i en viss grad for å reduserebeitetrykket på skogen eller for å holde elgenborte fra vei og jernbane. Tilsvarende kanantallet trafikkpåkjørsler reduseres ved bruk avandre ulykkesdempende tiltak.4.3 Forvaltningsmål4.3.1. Overordna målDe overordna målene bør være av generellart og reflektere hvilke hovedprioriteringersom ønskes av elgforvaltningen i kommunen.Disse bør ikke avvike mye fra de nasjonalemålsetningene for hjorteviltforvaltningen. Dettefor å vise at kommunen forvalter elgen innenforde forvaltningsrammene de er delegert ansvaretå forvalte innenfor.4.3.2. Langsiktige målMed langsiktige forvaltningsmål mener vihvordan vi ønsker at elgbestanden, elgjakta ogelgens påvirkning på omgivelsene skal værepå lengre sikt (10 – 20 år). Til forskjell fraoverordna mål er det her viktig å være konkretog presis (kvantitativ) slik at måloppnåelsenkan vurderes i etterkant. Bestandstetthetkan oppgis som et ønsket antall vinterelginnefor kommunen og/eller som en ønsketobservasjonsrate under jakta (sett elg pr.jegerdagsverk). Det samme gjelder ønsketkjønnssammensetning i bestanden. Tilsvarendekan det ønskede fremtidige jaktuttaketbeskrives i antall og sammensetning.Bestandskondisjonen er vanskeligere å styre,men ambisjonsnivået kan likevel utrykkes itall. Dette gjelder også elgens påvirkning påandre samfunnssektorer som skogbruk ogtrafikk.4.3.3. Kortsiktige målDe kortsiktige forvaltningsmålene gjelder forplanperioden og utgjør delmål på veien til delangsiktige målene. De kortsiktige målene børderfor styre i retning av de langsiktige målene.Det gjelder ikke for jaktuttaket, som bådeer et styringsverktøy og en målparameter. IFoto: Paal Øieren Foto: Øivind Winger7
- Page 4 and 5: Foto: Paal Øierenved tettheter und
- Page 8 and 9: en overgangsperiode kan det derfor
- Page 10 and 11: Sett ku pr. okse5.5 Årsvariasjon i
- Page 12 and 13: • Bestandene av elg skal stabilis
- Page 14 and 15: est gjennomføres ved at jaktlagene
- Page 16: Viktige datoer å forholde seg til:
aldersstrukturen i bestanden. Dette vil i sin turpåvirke bestandskondisjonen og konsekvenserfor andre samfunnsinteresser.Forvaltningen kan også igangsette andretiltak for å nå forvaltningsmål. Støtteforinggjennomføres i en viss grad for å reduserebeitetrykket på skogen eller for å holde elgenborte fra vei og jernbane. Tilsvarende kanantallet trafikkpåkjørsler reduseres ved bruk avandre ulykkesdempende tiltak.4.3 Forvaltningsmål4.3.1. Overordna målDe overordna målene bør være av generellart og reflektere hvilke hovedprioriteringersom ønskes av elgforvaltningen i <strong>kommune</strong>n.Disse bør ikke avvike mye fra de nasjonalemålsetningene for hjorteviltforvaltningen. Dettefor å vise at <strong>kommune</strong>n forvalter elgen innenforde forvaltningsrammene de er delegert ansvaretå forvalte innenfor.4.3.2. Langsiktige målMed langsiktige forvaltningsmål mener vihvordan vi ønsker at elgbestanden, elgjakta ogelgens påvirkning på omgivelsene skal værepå lengre sikt (10 – 20 år). Til forskjell fraoverordna mål er det her viktig å være konkretog presis (kvantitativ) slik at måloppnåelsenkan vurderes i etterkant. Bestandstetthetkan oppgis som et ønsket antall vinterelginnefor <strong>kommune</strong>n og/eller som en ønsketobservasjonsrate under jakta (sett elg pr.jegerdagsverk). Det samme gjelder ønsketkjønnssammensetning i bestanden. Tilsvarendekan det ønskede fremtidige jaktuttaketbeskrives i antall og sammensetning.Bestandskondisjonen er vanskeligere å styre,men ambisjonsnivået kan likevel utrykkes itall. Dette gjelder også elgens påvirkning påandre samfunnssektorer som skogbruk ogtrafikk.4.3.3. Kortsiktige målDe kortsiktige forvaltningsmålene gjelder forplanperioden og utgjør delmål på veien til delangsiktige målene. De kortsiktige målene børderfor styre i retning av de langsiktige målene.Det gjelder ikke for jaktuttaket, som bådeer et styringsverktøy og en målparameter. IFoto: Paal Øieren Foto: Øivind Winger7
Change language