Hjorteviltplan 2010-2014, Kongsvinger kommune

Foto: Geir Flakkenbæreevnen, kan vi forvente høyt beitetrykk oglavere bestandskondisjon enn om den ønskedetettheten er lav. Høy tetthet vil samtidig føretil mange observasjoner av elg og relativthøyt jaktuttak, noe som ofte oppfattes somattraktivt av jaktinteressene.I likhet med annen ressursforvaltning erdet imidlertid viktig at man ser elgen i etsamfunnsperspektiv. Høyere beitetrykk vil økesannsynligheten for skader på kommersiellskog og høye tettheter øker risikoen for elgtrafikkulykker.Høye tettheter av elg kanogså føre til flere problemindivider, eks. elgsom forviller seg inn blant bebyggelsen,og mer intensiv elgjakt kan oppfattesnegativt av andre friluftslivsutøvere. Valg avbestandstetthet og struktur har også estetiskekonsekvenser. Mange har glede av å observereelg i naturen, men kanskje ikke i samme gradhvis bestanden bærer preg av svært ensidigforvaltning (eks. ekstrem kjønnsstruktur).4. Overvåkingsmetoder,styringsverktøy ogforvaltningsmålFor å forvalte elgstammen på en godmåte er det viktig å benytte tilgjengeligeovervåkingsmetoder og forvaltningsverktøy,samt å sette realistiske forvaltningsmål.4.1 Overvåkingsmetoder ogmålparametreOvervåkingsmetodene kan grovt deles i trekategorier avhengig av hvilke parametre de hartil hensikt å overvåke:1) Bestandstetthet, avgang og struktur2) Bestandskondisjon3) Beiteforhold og skogskaderI tillegg er det naturlig at også forhold somomhandler selve jaktutøvelsen registreres ogovervåkes.4.1.1 Bestandstetthet, avgang og strukturI Norge er det vanligst å benytte endringer ijaktuttak og antall elg sett pr. jegerdagsverk(observasjonsraten) som mål på endringeri bestandstetthet. Av disse er endringer iobservasjonsraten det mest presise målet påendringer i tetthet da denne er uavhengigav jaktkvote og i tillegg avpasses i forholdtil innsatsen (antall jegerdagsverk). Enforutsetning er at antallet observasjoner (>500) og antallet jaktdagsverk er relativt høyt (>1000). Jaktuttaket gir dessuten ofte et forsinketspeilbilde av bestandstettheten fordi det erjakta som skaper bestandsendringene. Detbetyr at jaktuttaket vil forbli høyt i ett til to åretter at bestanden har begynt å synke (det erderfor bestanden synker) og tilsvarende forblilavt i ett til to år etter at bestanden har begyntå øke (det er derfor bestanden øker).Også utviklingen i antall elg drept i trafikkenkan benyttes som et grovt mål på utviklingeni bestandstettheten, men denne indeksen ersvært følsom for variasjon i klima. I snørikevintre vil ofte en større andel av bestandendrepes i trafikken enn i snøfattige vintre.Jaktuttak, observasjonsraten og antallelg drept i trafikken avspeiler de relative5