Hjorteviltplan 2010-2014, Kongsvinger kommune

Foto: Paal Øierenved tettheter under den økologiskebæreevnen. Ved å variere jakttrykket kanvi øke og senke tettheten og indirektepåvirke beitetrykket, antall trafikkulykker,slaktevekter og kyrnes fruktbarhet. I tilleggkan vi via selektiv jakt påvirke bestandenskjønns- og alderssammensetning, og indirekteproduktiviteten i elgbestanden.4bjørn er vesentlig større enn i Norge, viserat bjørn kan ta 10 – 20 % av den totalekalveproduksjonen. Tilsvarende kan ulvforsyne seg av mye elg innefor ulverevir.Fordi dette uttaket kommer i tillegg tiljaktuttaket, vil forvaltningen måtte reduserekvotene innefor ulverevir for å holde densamme vinterbestanden. Spesielt i områdermed lav tetthet og tilvekst av elg kan ulvenfortære en relativt stor andel av den årligekalveproduksjonen. I slike områder kan detvære nødvendig å øke vinterbestanden av elgvesentlig hvis en ønsker et høstbart overskudd.3.1.4 Betydningen av jaktJakta er den viktigste dødelighetsårsaken forelg i Norge, og jakt er den eneste effektivemetoden vi har til å regulere elgbestandenVelger vi å skyte en høy andel okser får vibestander med høy andel kyr, som fører til høykalveproduksjon i forhold til vinterbestanden. Idet minste vil dette være tilfelle inntil andelenokser i bestanden blir for lav til at alle kyrneblir bedekt. Ved redusert avskytning av kyrvil elgkyrne også leve lengre, noe som økersannsynligheten for at de når høyproduktivalder (5-13 år). Ulempen med en slik strategi erat andel og alder på okser i bestanden synker.Dette gir få muligheter til å se og felle voksneokser og kan på sikt ha uheldige økologiske oggenetiske konsekvenser.Også selektiv avskytning av forskjelligealdersklasser kan påvirke bestandstilvekstenog jaktuttaket. Om jakta fokuseres mot yngredyr (kalv, åring) vil vi i mindre grad påvirkefruktbarheten i bestanden mellom år enn hvasom er tilfelle om jakta fokuseres på eldreproduktive kyr. Ved bruk av en slik strategikan det dessuten felles flere dyr ved en gittvinterbestand enn om jakta fokuseres mot eldredyr. Motsatt viser modellberegninger at uttaketav kjøtt kan økes hvis avskytningen fokuseresmot eldre dyr. Som for kjønnsselektivt uttaker det imidlertid økologiske og genetiskebetenkeligheter ved å velge svært ekstremeavskytningsprofiler, dvs. avskytning som avvikermye fra bestandens kjønns- og aldersstruktur.3.2 Valg av elgbestandElgbestanden i et område er et produktav lokale ønsker, forvaltningsevne ogbiologiske føringer. Bestandstetthet,struktur og avskytning er i dag gjenstandfor politiske valg på kommunenivå, noesom sikrer stor grad av lokal medvirkning.Avhengig av at forvaltningen makter åetterleve de politiske ønskene vil valgene ineste omgang ha konsekvenser for elgensbestandskondisjon, samt konsekvenser forandre samfunnsinteresser. Om en velger høybestandstetthet i forhold til den økologiske