Hjorteviltplan 2010-2014, Kongsvinger kommune

Foto: Paal Øierenved tettheter under den økologiskebæreevnen. Ved å variere jakttrykket kanvi øke og senke tettheten og indirektepåvirke beitetrykket, antall trafikkulykker,slaktevekter og kyrnes fruktbarhet. I tilleggkan vi via selektiv jakt påvirke bestandenskjønns- og alderssammensetning, og indirekteproduktiviteten i elgbestanden.4bjørn er vesentlig større enn i Norge, viserat bjørn kan ta 10 – 20 % av den totalekalveproduksjonen. Tilsvarende kan ulvforsyne seg av mye elg innefor ulverevir.Fordi dette uttaket kommer i tillegg tiljaktuttaket, vil forvaltningen måtte reduserekvotene innefor ulverevir for å holde densamme vinterbestanden. Spesielt i områdermed lav tetthet og tilvekst av elg kan ulvenfortære en relativt stor andel av den årligekalveproduksjonen. I slike områder kan detvære nødvendig å øke vinterbestanden av elgvesentlig hvis en ønsker et høstbart overskudd.3.1.4 Betydningen av jaktJakta er den viktigste dødelighetsårsaken forelg i Norge, og jakt er den eneste effektivemetoden vi har til å regulere elgbestandenVelger vi å skyte en høy andel okser får vibestander med høy andel kyr, som fører til høykalveproduksjon i forhold til vinterbestanden. Idet minste vil dette være tilfelle inntil andelenokser i bestanden blir for lav til at alle kyrneblir bedekt. Ved redusert avskytning av kyrvil elgkyrne også leve lengre, noe som økersannsynligheten for at de når høyproduktivalder (5-13 år). Ulempen med en slik strategi erat andel og alder på okser i bestanden synker.Dette gir få muligheter til å se og felle voksneokser og kan på sikt ha uheldige økologiske oggenetiske konsekvenser.Også selektiv avskytning av forskjelligealdersklasser kan påvirke bestandstilvekstenog jaktuttaket. Om jakta fokuseres mot yngredyr (kalv, åring) vil vi i mindre grad påvirkefruktbarheten i bestanden mellom år enn hvasom er tilfelle om jakta fokuseres på eldreproduktive kyr. Ved bruk av en slik strategikan det dessuten felles flere dyr ved en gittvinterbestand enn om jakta fokuseres mot eldredyr. Motsatt viser modellberegninger at uttaketav kjøtt kan økes hvis avskytningen fokuseresmot eldre dyr. Som for kjønnsselektivt uttaker det imidlertid økologiske og genetiskebetenkeligheter ved å velge svært ekstremeavskytningsprofiler, dvs. avskytning som avvikermye fra bestandens kjønns- og aldersstruktur.3.2 Valg av elgbestandElgbestanden i et område er et produktav lokale ønsker, forvaltningsevne ogbiologiske føringer. Bestandstetthet,struktur og avskytning er i dag gjenstandfor politiske valg på kommunenivå, noesom sikrer stor grad av lokal medvirkning.Avhengig av at forvaltningen makter åetterleve de politiske ønskene vil valgene ineste omgang ha konsekvenser for elgensbestandskondisjon, samt konsekvenser forandre samfunnsinteresser. Om en velger høybestandstetthet i forhold til den økologiske

Foto: Geir Flakkenbæreevnen, kan vi forvente høyt beitetrykk oglavere bestandskondisjon enn om den ønskedetettheten er lav. Høy tetthet vil samtidig føretil mange observasjoner av elg og relativthøyt jaktuttak, noe som ofte oppfattes somattraktivt av jaktinteressene.I likhet med annen ressursforvaltning erdet imidlertid viktig at man ser elgen i etsamfunnsperspektiv. Høyere beitetrykk vil økesannsynligheten for skader på kommersiellskog og høye tettheter øker risikoen for elgtrafikkulykker.Høye tettheter av elg kanogså føre til flere problemindivider, eks. elgsom forviller seg inn blant bebyggelsen,og mer intensiv elgjakt kan oppfattesnegativt av andre friluftslivsutøvere. Valg avbestandstetthet og struktur har også estetiskekonsekvenser. Mange har glede av å observereelg i naturen, men kanskje ikke i samme gradhvis bestanden bærer preg av svært ensidigforvaltning (eks. ekstrem kjønnsstruktur).4. Overvåkingsmetoder,styringsverktøy ogforvaltningsmålFor å forvalte elgstammen på en godmåte er det viktig å benytte tilgjengeligeovervåkingsmetoder og forvaltningsverktøy,samt å sette realistiske forvaltningsmål.4.1 Overvåkingsmetoder ogmålparametreOvervåkingsmetodene kan grovt deles i trekategorier avhengig av hvilke parametre de hartil hensikt å overvåke:1) Bestandstetthet, avgang og struktur2) Bestandskondisjon3) Beiteforhold og skogskaderI tillegg er det naturlig at også forhold somomhandler selve jaktutøvelsen registreres ogovervåkes.4.1.1 Bestandstetthet, avgang og strukturI Norge er det vanligst å benytte endringer ijaktuttak og antall elg sett pr. jegerdagsverk(observasjonsraten) som mål på endringeri bestandstetthet. Av disse er endringer iobservasjonsraten det mest presise målet påendringer i tetthet da denne er uavhengigav jaktkvote og i tillegg avpasses i forholdtil innsatsen (antall jegerdagsverk). Enforutsetning er at antallet observasjoner (>500) og antallet jaktdagsverk er relativt høyt (>1000). Jaktuttaket gir dessuten ofte et forsinketspeilbilde av bestandstettheten fordi det erjakta som skaper bestandsendringene. Detbetyr at jaktuttaket vil forbli høyt i ett til to åretter at bestanden har begynt å synke (det erderfor bestanden synker) og tilsvarende forblilavt i ett til to år etter at bestanden har begyntå øke (det er derfor bestanden øker).Også utviklingen i antall elg drept i trafikkenkan benyttes som et grovt mål på utviklingeni bestandstettheten, men denne indeksen ersvært følsom for variasjon i klima. I snørikevintre vil ofte en større andel av bestandendrepes i trafikken enn i snøfattige vintre.Jaktuttak, observasjonsraten og antallelg drept i trafikken avspeiler de relative5

6endringene, men ikke det faktiske antallet dyri bestanden. Flytellinger eller elgmøkktellingerkan benyttes for å få oversikt over det totaleantallet dyr på vinteren, men disse metodeneer ressurskrevende og dessuten beheftet medandre typer usikkerhet.En annen måte å få et grovt mål påvinterbestanden (VB) er å benytte følgendeformel: VB = JU/(KA-NDR/1-KA), hvor JU erjaktuttaket, KA er den observerte kalveandelenog NDR er den naturlige dødelighetsraten ibestanden. Sistnevnte er i snitt omkring 0,05(5 %) i norske bestander, men kan værehøyere i områder med høy trafikkbelastning ogrovdyrpredasjon. VB vil gi et rimelig estimatpå vinterbestanden så lenge bestanden vedestimeringstidspunktet er relativt stabil (settelg pr. jegerdagsverk endrer seg lite mellom år)og andelen kalv som observeres ikke avvikermye fra andelen kalv som felles. For å redusereinnflytelsen av tilfeldigheter bør JU og NDRvære gjennomsnittet fra de tre siste årene.I tillegg til endringer i det absolutte antalleter det vanlig å overvåke kjønns- ogaldersstrukturen i jaktuttaket, i sett elgmaterialetog for elg drept i trafikken. Slikinformasjon kan være avgjørende for åforstå endringene i bestandstettheten og erdessuten viktige styringsverktøy (kjønns- ogaldersspesifikke kvoter). Felte elg rapporteresi dag som kalv, åringsdyr og eldre for beggekjønn og bør overvåkes på samme nivå. Detsamme er tilfelle med elg drept i trafikken.Tilsvarende bør en holde en oversikt overendringene i andel observerte kalv av allekjente dyr, samt antall kyr observert pr. okse.4.1.2 BestandskondisjonenEndringer i bestandskondisjonen overvåkes bestved å følge utviklingen i slaktevekter for kalv ogåringsdyr (splittet på kjønn), samt utviklingen ikalveproduksjon fra sett elg. Slaktevektene børregistreres fra så mange dyr som mulig og fraalle delområder av kommunen.Fra sett elg er det vanlig å registrere endringer iandel kyr med kalv ((kalv1+kalv2) /(kalv0+kalv1+kalv2)) og antall kalv pr.kalvku (1 + (kalv2/(kalv1+kalv2)). Om disseratene multipliseres med hverandre får viantall kalv pr. ku. I områder der fordelingav kalv og kyr i avskytningen varierer litemellom år vil disse ratene gi et godt bilde påendringen i kalverekruttering. Motsatt vil storvariasjon i antall kalv skutt pr. ku medføre myefeilvariasjon i ratene mellom år, særlig andel kyrmed kalv.Både slaktevekter og kalverekrutteringsratenevil endre seg i takt med endrede levebetingelser.Til forskjell fra bestandstettheten, somresponderer spontant på endringer i jakttrykk,vil imidlertid bestandskondisjonen ofterespondere med en tidsforsinkelse på endringeri levebetingelser (eks. bestandstetthet). Imange deler av landet med tidligere høy tettheter bestandskondisjonen fortsatt lav selv 5-10år etter bestandsreduksjonen. Ambisjoner omå øke bestandskondisjonen vesentlig bør derforvære langsiktige, særlig i områder som har hatthøy elgtetthet over lengre perioder.4.1.3 Beiteforhold og skogskaderI økende grad gjennomføres det takseringer avbeitetilbudet og beitetrykket samt beiterelaterteskogskader i elgjaktkommuner. Så lenge dettesamles inn systematisk over representativeområder bidrar de med verdifull informasjonfor forvaltningen. Det er fortsatt uvanlig ågjennomføre slike takseringer på en årligbasis, men i den grad det gjennomføres engang i planperioden kan de benyttes sommålparametre å forvalte etter.4.2 Jakttekniske forholdI tillegg til biologiske forhold er det av interesseå overvåke utviklingen i jaktapparatet. Detteinkluderer antall vald, jaktlag, jegere ogjegerdagsverk. Det er også av interesse åvite noe om endringer i jaktpraksis (løshund,bandhund, drivjakt) da dette kan ha betydningfor tolkningen av sett elg-data. I dag er detpåbudt å rapportere antall ettersøk etterpåskutte dyr. En årlig registrering av antalletettersøk i forhold til antallet dyr skutt vil gi enpekepinn på kvaliteten av jaktutøvelsen, og kanutgjøre en av flere målparametre å forvalte etter.4.2.1 Styringsverktøy for forvaltningenJakt er det viktigste og mest effektivestyringsverktøyet for forvaltningen.Ved å endre på kvoter (minsteareal) ogkvotesammensetning, kan forvaltningen øke ogsenke bestandstettheten, og endre kjønns- og

aldersstrukturen i bestanden. Dette vil i sin turpåvirke bestandskondisjonen og konsekvenserfor andre samfunnsinteresser.Forvaltningen kan også igangsette andretiltak for å nå forvaltningsmål. Støtteforinggjennomføres i en viss grad for å reduserebeitetrykket på skogen eller for å holde elgenborte fra vei og jernbane. Tilsvarende kanantallet trafikkpåkjørsler reduseres ved bruk avandre ulykkesdempende tiltak.4.3 Forvaltningsmål4.3.1. Overordna målDe overordna målene bør være av generellart og reflektere hvilke hovedprioriteringersom ønskes av elgforvaltningen i kommunen.Disse bør ikke avvike mye fra de nasjonalemålsetningene for hjorteviltforvaltningen. Dettefor å vise at kommunen forvalter elgen innenforde forvaltningsrammene de er delegert ansvaretå forvalte innenfor.4.3.2. Langsiktige målMed langsiktige forvaltningsmål mener vihvordan vi ønsker at elgbestanden, elgjakta ogelgens påvirkning på omgivelsene skal værepå lengre sikt (10 – 20 år). Til forskjell fraoverordna mål er det her viktig å være konkretog presis (kvantitativ) slik at måloppnåelsenkan vurderes i etterkant. Bestandstetthetkan oppgis som et ønsket antall vinterelginnefor kommunen og/eller som en ønsketobservasjonsrate under jakta (sett elg pr.jegerdagsverk). Det samme gjelder ønsketkjønnssammensetning i bestanden. Tilsvarendekan det ønskede fremtidige jaktuttaketbeskrives i antall og sammensetning.Bestandskondisjonen er vanskeligere å styre,men ambisjonsnivået kan likevel utrykkes itall. Dette gjelder også elgens påvirkning påandre samfunnssektorer som skogbruk ogtrafikk.4.3.3. Kortsiktige målDe kortsiktige forvaltningsmålene gjelder forplanperioden og utgjør delmål på veien til delangsiktige målene. De kortsiktige målene børderfor styre i retning av de langsiktige målene.Det gjelder ikke for jaktuttaket, som bådeer et styringsverktøy og en målparameter. IFoto: Paal Øieren Foto: Øivind Winger7

en overgangsperiode kan det derfor være etmål å øke jaktuttaket for på sikt å reduserebestanden til et nivå der jaktuttaket er lavere.I likhet med de langsiktige målene er detviktig å være så konkret og kvantitativ sommulig ved fastsetting av kortsiktige mål.Dette gjelder særlig for forhold som erunder direkte innflytelse av forvaltningenog jaktlaga (jaktuttak og bestandstetthet).Bestandskondisjonen, beitetrykket og antallettrafikkulykker er i større grad påvirket avforhold utenfor forvaltningens kontroll (eks.klima, skogbruk, trafikkvolum), og detkortsiktige forvaltningsmålet kan derfor værevanskeligere å kvantifisere. De bør likevel gisen kvalitativ karakter (eks. øke, senke).5. Elgens bestandsutviklingi Kongsvinger kommuneI Kongsvinger er det fra 1986 tilgang påfellingsdata (kjønn og alder) og data påavgang utenom ordinær jakt (www.ssb.no).I tillegg er det samlet inn sett elg-data siden1990. Disse er tilgjengelig i Hjorteviltregisteret(www.hjortevilt.no ). Siden 2007 er det ogsåsystematisk innsamling av data på slaktevektfor kalv og åringsdyr, men ingen data påfruktbarhet fra eggstokker. Det er heller ikkegjennomført beitetakseringer i perioden.I det følgende er utviklingen i bestandstetthetbasert på endringer i avskytning, antall elgdrept på veg og jernbane og sett elg pr.jegerdagsverk. Strukturen i avskytningen ervist som prosentvis fordeling av kalv, åringog voksne for begge kjønn. Kjønnsstruktur ogrekrutteringsrater er basert på observasjoner avokser, kyr og kalver under jakta.Bestandskondisjonen er basert på slaktevekterhos kalv og ungdyr 1 ½ år av begge kjønn.5.1 Årsvariasjon i avskytningI Kongsvinger har det vært relativt storvariasjon i avskytning siden 1986. På midtenav 1980 tallet ble det felt i overkant av 550elg, men antallet sank til mindre enn dethalve på midten av 1990-tallet. Dette skyltesi hovedsak en bevisst reduksjonsavskytningsom følge av store beiteskader på furuog en samtidig økning i antall påkjørsler.Siden har avskytningen, og sannsynligvis8Foto: Geir Flakken

Antall felte elg5004003002001000bestandstettheten, økt, og har siden 2004ligget omkring 450 elg i året.Samholder vi gjennomsnittlig antall elg skuttde siste 3 årene (446) med tellende areal ikommunen (903 km 2 ) finner vi at det fellesomkring 0,49 elg pr. km 2 . Til sammenligningfelles det omrking 0,3 elg pr km 2 tellendejaktareal i hele Norge (36 000 / 120000 km 2 )og 0,367 elg pr tellende jaktareal i Hedmark(7435 / 20246 km 2 ). Dette antyder atbestandstettheten i Kongsvinger er relativt høyi forhold til de fleste andre bestander i fylketog landet.95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 095.2 Endringer i antall elg påkjørtSiden slutten av 1980-tallet og fram til nåhar det vært en økning i antall elg som haromkommet utenom ordinær jakt fra ca.10 dyr og til dagens ca. 60 dyr. Det har ienkelte år vært til dels store avvik i forholdtil foregående år og året etter. Dette kanskyldes at det i enkeltår har vært mye snø,og at dermed mer elg har trukket ned motvei og jernbane enn normalt, og forårsaketstørre frafall av elg. I løpet av de siste 3 åreneutgjorde elg drept i trafikken om lag 9,9 %(44/446*100) av jaktuttaket, hvilket er noeover landsgjennomnsittet (ca 5-6 %).70605040302010ÅrRegistrert avgang av elg utenom ordinær jakt.5.3 Antall sett elg pr. jegerdagsverkKurven for antall sett elg pr. jegerdagsverkhar i perioden siden 1990 fulgt kurven forantall felte elg og trenden i antall elg drepti trafikken. Bestandstettheten regnet somfelt elg er derfor rimelig sammenfallendemed bestandstettheten målt som sett elg pr.jegerdagsverk. Som vi ser så er utviklingeni avskytning noe tidsforsinket i forhold tilutviklingen i antall elg sett pr jegerdagsverk.Dette er forventet fordi det hovedsakeliger varierende jakttrykk som skaperfluktuasjonene i bestandsstørrelse. En svaknedgang i antall elg sett pr. jegerdagsverksiden 2005 antyder at bestanden muligens erpå vei ned.Sett elg pr. jegerdagsverk0,600,550,500,450,400,350,3095969798995.4 Strukturen i avskytningenStrukturen i avskytningen forteller oss hvormange dyr innen de enkelte kjønns ogaldersgruppene som felles hvert år.Felte elger etter alder, kjønn og tid %10080604020000År010295 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 090405070809Kalv, hanndyr Kalv, hunndyr Hanndyr 1½ år Hunndyr 1½ år Eldre hanndyr Eldre hunndyr095-9696-9797-9898-9999-0000-0101-0202-0303-0404-0505-0606-0707-0808-09ÅrÅr

Sett ku pr. okse5.5 Årsvariasjon i kjønnsstruktur ibestandenKu / okseforholdet forteller oss hvor mangekyr i forhold til okser som er observert avjegerne under jakta. Ku / okseforholdet lå påstarten av 1990 – tallet på ca. 2,5. Utover på1990-tallet falt denne verdien til under 2, menpasserte på ny 2,0 kyr sett pr. okse i 2005.2,52,32,11,9En annen mulighet er at det nå skytes flerekalv pr ku i løpet av jakta enn tidligere. Enslik endring kan medføre at antallet kalv prku som observeres i løpet av jakta reduseres,men uten at dette avspeiler en reduksjoni kalveproduksjonen pr ku. I Kongsvingerkommune ble det i perioden 1990 til 2000 felti gjennomsnitt 1,93 (1178 / 609) kalv pr. ku,mens tilsvarende tall for perioden 2001-2009var 2,38 (1350 / 567). Deler av nedgangenkan således skyldes økt avskytning av kalv,særlig nedgangen i andel kyr med kalv.Endringer i tvillingraten er mindre følsomfor varierende avskytning av kalv, og deter derfor grunn til å tro at nedgangen somobserveres i andel kalv pr kalvku avspeiler enreell nedgang i bestanden.621,71,5959697989900ÅrKu / okseforholdet: Dette er et forholdstallmellom observerte kyr (1 ½ år og eldre)og okser (1 ½ år og eldre). Verdien regnesut ved å dele antall sette kyr på antallsette okser. Ofte beskrives verdien som etforholdstall. Er det sett 2,5 kyr per okse kandette beskrives som 2,5:1.01020405070809Andel kyr med kalv (%)605856545250959697989900År010204050708095.6 Årsvariasjon i rekrutteringsraterUnder ser vi utviklingen i andel kyr med kalv,antall kalv sett pr ku og antall kalv sett pr.kalvku. Disse parametrene gir uttrykk forproduktiviteten i bestanden. I perioden 1990-2009 har produktiviteten vært jevnt oversynkende i Kongsvinger kommune, og særligetter 2000.Andel kyr med kalv: Dette er et forholdstallmellom observerte kyr med kalv og antallobserverte kyr. Indeksen regnes ut ved å tatotalantall kyr observert med kalv multiplisertmed hundre og dividert med totalantallobserverte kyr.0,8510Dette er en utvikling som samsvarer medtilsvarende utvikling i mange elgbestanderi Sør-Norge de siste 10-15 årene. Denneutviklingen er ofte satt i sammenheng medden høy bestandstettheten og redusertmengde mat tilgjengelig pr. individ.Dette medfører redusert kroppsvekst ogtil slutt redusert kalveproduksjon. Deter derfor nærliggende å se endringene ikalveproduksjon i Kongsvinger i sammenhengmed økningen i bestandstetthet i den sammeperioden.Sett kalv pr. ku0,800,750,700,650,60959697989900År01020405070809

Sett kalv pr. kalvkuKalv pr. ku: Dette forholdet sier oss noe omproduksjonen i bestanden. Dette forholdetregnes ut ved å dele antall observerte kalver(inkludert enslige kalver) på antall observertekuer inkl. kviger.1,401,351,301,251,20registrert i hele fylket for en 7-årsperiode.Slaktevektene er registrert fra 2002 og til i dag.Gjennomsnittlig slaktevekt i kilo150140130120110100908070600708ÅrHann 1½ årHunn 1½ årHannkalvHunnkalv091,15959697989900ÅrKalv pr. kalvku: Dette er et mål på hvor storandel av observerte kuer med kalv som er settmed tvillingkalver (tvillingrate). Verdien får manved å dele antall observerte kuer med tvillingerpå summen av alle kuer observert med kalv(enkelt- tvillingkalver). Verdien 1 legges til for åsynliggjøre at alle kuene har minst en kalv.5.7 Bestandskondisjonen hos kalv ogungdyrDette parameteret er et uttykk for den generellekondisjonen i bestanden og viser over tid omkondisjonen øker eller synker. I Kongsvingerkommune ligger slaktevektene for kalvomkring 67-73 kg (hunnkalv-hannkalv), mensslaktevektene for åringsdyr er omkring 140-144 kg (åringsku-åringsokse). Dette er relativthøye vekter sammenlignet med slaktevekter010204050708095.8 Andre forholdKongsvinger kommune har så langt ikkegjennomført beiteregistreringer, menplanlegger å begynne med dette fra og med2010. Langsiktige mål er derfor etablertuten detaljert kunnskap om beiteretrykket.De langsiktige målene vil kunne endres hvisbeitetakseringene viser noe helt annet enndet man vet ut i fra dagens kunnskap.6. Forvaltningsmål forKongsvinger iplanperioden6.1 Overordna mål for elgforvaltningen iKongsvingerI samsvar med DN rapport (Handlingsplan)”Forvaltning av hjortevilt mot år 2000”,har vi valgt følgende overordna mål forelgforvaltningen i Kongsvinger kommune:11Foto: Geir Flakken

• Bestandene av elg skal stabiliseres innenforet nivå som til enhver tid vurderes sombærekraftig av kommunen, både i forholdtil bestandens kvalitet og i forhold tilvirksomheten i andre samfunnssektorer.• Hjorteviltbestandene skal ha en biologiskforsvarlig kjønns- og aldersstruktur ogopprettholde sin naturlige genetiske variasjon.• Hjorteviltbestandene skal ikke representere entrussel mot annet biologisk mangfold.• Hjorteviltbestandene skal gi mest muligstabil avkastning som grunnlag for en sunnøkonomisk og rekreasjonsmessig utnytting.6.2 Kortsiktige og langsiktige mål forelgforvaltningen i KongsvingerDe kortsiktige og langsiktige målene forelgforvaltningen i Kongsvinger er angitt iTabell 1. De kortsiktige målene viser ønskettilstand i slutten av planperioden (2014), mensde langsiktige målene angir ønsket tilstand i2025. Samtidig viser vi dagens tilstand for deaktuelle overvåkingsparametrene. For å redusereinnflytelsen av tilfeldigheter er dagens tilstandmålt som et gjennomsnitt for de tre siste årene.I tabell 1 viser vi også hvilke styringsverktøy(virkemiddel) som hovedsakelig vil bli benyttet,og en subjektiv vurdering av sannsynligheten forå oppnå målet (måloppnåelse).Tabell 1. Forvaltningsmål og styringsverktøy for elgforvaltningen i Kongsvinger kommune iplanperioden (2010 -2014). Se under for utfyllende kommentarer. Måloppnåelsen er vurdertsom 1= stor sjanse for måloppnåelse, 2= middels sjanse for måloppnåelse, 3=liten sjanse formåloppnåelse.12Mål-parameter Dagens tilst. Korts. mål Langs. mål Styrings-verktøy MåloppnåelseBestandsstørrelse(Vinterbestand) 1238 1050 950 Nedskyting 1Jaktuttak pr. år(2007 -2009) 446 Øke 400 Økt avskytning 1Andel felt kalv avtotalfelling(2007 – 2009) 32 % 30 % 30 % Redusere kalveuttaket 2Andel felt okser 1 ½ årog eldre av totalfelling(2007 – 2009) 37 % 30 % 30 % Felle færre okser 2Sett elg pr. dagsverk(2007 – 2009) 0,48 0,45 0,40 På kort sikt nedskyting 1Sett ku pr. okse(2007 – 2009) 2,26 2,0 2,0 Øke okseandelen 2Andel ku med kalvNedskyting. Felle lavere andel(2007 – 2009) 54 % 55 % 58 % kyr i høyproduktiv alder 1Sett kalv pr. kalvkuNedskyting. Felle lavere andel(2007 – 2009) 1,22 1,25 1,30 kyr i høyproduktiv alder 1Sett kalv pr. ku 0,66 0,7 0,7 Nedskyting. Felle lavere andel(2007 – 2009) kyr i høyproduktiv alder 1Slaktevekt, hannkalv(2002 – 2008) 73 75 76 Økt avskyting 2Slaktevekt, hunnkalv(2002 – 2008) 67 68 69 Økt avskyting 2Slaktevekt, åringsokse(2002 -2008) 144 145 146 Økt avskyting 2Slaktevekt, åringsku(2002 – 2008) 140 142 143 Økt avskyting 2Fallvilt inkl. trafikk(2007 – 2009) 57 Redusere 25 Ved reduksjon av bestanden 2Annen avgang (rovdyrm.m. pluss fallvilt) 70 Redusere 50 Ved reduksjon av bestanden 2

6.3 Utfyllende kommentarerDagens tetthet av elg i Kongsvinger kommuneer vurdert som høy og av den grunn har virelativt mange trafikkulykker. Ved bruk avmetoden skissert i 4.1.1 ble vinterbestandeni perioden 2007-2009 beregnet til 1238elg. På lengre sikt ønsker vi å stabiliseretettheten på 950 dyr. Vi forventer at redusertbestandstetthet vil medføre en reduksjon iantall elg sett pr. jegerdagsverk, men finnerdet vanskelig å anslå hvor stor nedgangen vilbli uten mer erfaring. Vi ønsker å reduserebestanden ved økt avskytning i løpet avplanperioden. Samtidig ønsker vi å reduserekjønnsskjevheten i bestanden til om lag 2kyr pr. okse. Dette ønsker vi å oppnå vedå redusere avskytningen av eldre okser,samtidig som vi holder avskytningen avkalv og åringsdyr som i dag. Om vi antarat kalveproduksjonen pr. ku forblir som nåville dette gi grunnlag for en årlig observertkalvandel i bestanden på 32 %. Dagensobserverte kalveandel er om lag 32 %.På lengre sikt vil en slik bestand kunne gigrunnlag for en årlig avskytning av 400 elgpr år. En forutsetning er at vi ikke får merpredasjon av ulv enn hva vi opplever i dag.Hvis predasjonstrykket øker vil vi måtteredusere avskytningen ytterligere. Som følgeav redusert vinterbestand forventer vi ogsåen reduksjon i antallet elg som dør i trafikken.Innenfor planperioden er ambisjonen åredusere antallet trafikkdrepte elg fra 57 til30, gitt at snøforholdene ikke endrer segdramatisk. Nedgangen forventes å kommesom en følge redusert bestandstetthet, og itillegg vil vi gjennomføre nødvendige tiltaksom for eksempel siktrydding etc. for åredusere andelen elg som påkjøres når denkrysser veg.En reduksjon i bestandsstørrelse kan ogsåpåvirke beitetrykket og bestandskondisjonen.Ambisjonen er å øke slaktevektene for kalvog åringsdyr i planperioden og reduserebeitetrykket. Vi er imidlertid usikre påhvor mye slaktevektene vil respondere pånedgangen i bestandstetthet som følge avlite erfaringsgrunnlag. Det samme gjelderbeitetrykket. Kongsvinger kommune ønskeri utgangspunktet ikke å fore dyr. Vi vilgjennomføre systematiske beitetakseringerf.o.m. 2010.Det er et viktig sentralt mål å gjennomføreelgjakta så humant som mulig, og desamme holdningene ønsker vi å etterstrebei Kongsvinger kommune. Det betyr at viønsker færrest mulig skadeskytinger medpåfølgende ettersøk og mulig tap av verdifullejaktobjekt. I løpet av de tre siste åra har deti gjennomsnitt blitt rapportert inn 3 ettersøkunder jakta, hvilket utgjør 0,67 % av antalletelg skutt. Ambisjonen bør likevel være åredusere antallet ettersøk på sikt. Dette kan13Foto: Geir Flakken

est gjennomføres ved at jaktlagene tar denødvendige grep for å øke skyteferdigheter ogkvaliteten på skyterutinene innad i lagene.6.4. Krav til bestandsplanområdeneAlle bestandsplaner i planperioden må ta hensyntil de føringene som følger av dette dokumentet,med enkelte lokale variasjoner. I allhovedsak bør derfor bestandsplanene avspeilemålene som framkommer i Tabell 1. Det betyrat bestandsplanområdene bør legge opp til enforvaltning med sikte på å redusere bestandenmed ca. 6 % i den neste 5- års perioden,samtidig som kjønnsforholdet dreies i retningav flere okser og færre kyr.Vi ønsker spesielt at valdene i midtre delav kommunen gjennomfører en bestandsreduksjon.I Nord-østre del av kommunen ertettheten svakere. I en nedskytningsfase kandet være spesielt vanskelig å samtidig dreiekjønnsraten i favør av flere okser. Valdene børderfor legge opp til en bevisst økt avskytningav elgkyr for at målene skal nås.Valdene bør være i størrelsesorden 100 000dekar. Mindre vald tildeles kvote etter § 15 iForskrift om forvaltning av hjortevilt og bever.Valdene må delta i beitetakst innenfor sitt områdei den utstrekning kommunen finner detnødvendig for å få gjennomført en takst ettermetoden til Solbraa eller lignende.Viltfondsmidler kan nyttes aktivt i en oppstartfasetil å fremme ei best mulig forvaltningog ressursutnytting. Ved bruk av fondetskal en prioritere elgvald og interkommunaleløsninger med god organisering og bestandsplaner.I tillegg til å samordne forvaltningen med dekommunale målene, skal bestandsplanområdenefortsette registrering og innsamlingenav nøkkeldata fra felte og sette elg i nesteplanperiode (Tabell 2). Dette innbefatterdaglige registreringer av sett og felte elgpå jaktlagsnivå, og innsending av skjema tilkommunen strakt etter jaktslutt. Kommunenvil sørge for at data blir punchet og lagt inni hjorteviltregisteret. I tillegg er det ønskeligjaktlagene fortsetter praksisen med å veie alleslakt av kalv og åringsdyr, og at disse registrerespå tilsendte skjema. Registrering avslaktevekter er ikke forskriftsfestet fra sentralthold, men kan forskriftsfestet fra kommunen.Inntil videre ønsker vi imidlertid at dettegjøres på frivillig basis.6.4.1 Årlig revisjonRettighetshaversiden bør sammen med kommunenhvert år ta en evalueringsrunde,etter avsluttet jakt, for å se på om man er pårett vei i forhold til de målene man har sattseg. Er eventuelle endringer i slaktevektenepå rett vei, er ku/okseforholdet på rett vei osv.Etter ett år kan det være vanskelig å evaluere,men man kan se trender. Ser man at det bærergalt av sted, må man ta nødvendige grep ogbruke sterkere medisin neste høst.6.4.2. Rullering av bestandsplanerRullering av bestandsplan betyr at man lageren ny bestandsplan for kommende2-5 års - periode. Det viktigste utgangspunktetfor rullering av en bestandsplan er enevaluering av den foregående, og det er daviktig at målene som er satt er etterprøvbare.I den kommunale hjorteviltplanen er dette etsærdeles viktig poeng.6.4.3. Tiltak for å nå langsiktige mål ogmål i bestandsplanperiodenJegerne er de som i praksis står forforvaltningen av elgstammen. En forutsetningfor å kunne lykkes med en forvaltning slik14Tabell 2. Fordeling av arbeidsoppgaver i neste planperiode.Arbeidsoppgave valdet / jaktfeltet KommunenSett elg data Registrere antall Legger inn data iobservasjoner ogHjorteviltregisteretjaktinnsats på dagnivåFellingsstatistikk Registrere fellingsresultat Legger inn data ipå dagnivåHjorteviltregisteretSlaktevekter Jaktlagene veier dyrene, Legger inn data iog fører disse på skjema HjorteviltregisteretBeitetilbud / beiteskaderUtføres av jegere, grunneiere Kan utføres av kommuneninnenfor valdet

man ønsker, er derfor at jegerne gjør denjobben de gjør gjennom jakting på engod og målrettet måte. Man bør derfor ikommunen årlig legge opp til en viltsamlingder man i fellesskap går gjennom resultatenefra årets jakt sammen med jegerne. Manfår da utvekslet erfaringer, og sett på omman jobber seg mot de målene som ersatt i den kommunale hjorteviltplanen ogi bestandsplanene. Ønsker man å hevekompetansen ytterligere blant jegerstanden,er det veldig nyttig om man legger opp tilkurs i løpet av vinterhalvåret, slik at alle ergodt skolerte på den teoretiske siden til nesteårs jakt.7.0 Formalia7.1 Hjorteviltåret, datoer, frister,rapporteringJaktåret starter 1. april i år en og avsluttes31. mars i år to. Gjennom året er det en delviktige datoer som kommunen og vald -ansvarlig representant må forholde seg til.et produkt fraValdansvarlig representant:I forskrift om forvaltning av hjortevilt ogbever, defineres valdansvarlig representantsom på følgende måte: Et hvert valdskal ha en representant som er ansvarligfor valdet, og som opptrer på vegne avjaktrettshaverne overfor kommunen ellervillreinnemnda i saker som berører valdet.Vedkommende plikter innen 1. April åmelde til kommunen eller villreinnemndaalle endringer som har skjedd med valdetsgrenser, eiendomsforhold eller tellende areal/ vannlengde i løpet av siste jakt år.15Foto: Geir Flakken

Viktige datoer å forholde seg til:Dato: Hva: Hvem:1. april Melding til kommunen om eventuelle Valdansvarligendringer i valdet (§10)representant1. april Forslag til endring av minstearealfremmes overfor kommunen (§5)Hvem som helst1. mai Forskrift om minsteareal fastsettes (§5) Kommunen15. mai Søknad om godkjenning av vald Valdansvarligsendes til kommunen (§9)representant15. juni Godkjenning av vald for jakt på elg (§11) KommunenFoto: Fjellanger Widerøe15. juni Fellingstillatelsene er sendt til valdansvarlig KommunenElgjakt og representant forvaltning (§13)* i Namsos kommune:10 dager Rapportere årets fellingsresultat Valdansvarligetter siste av elg (§17)* representantjaktdag30 dager Rapportere årets fellingsresultat Kommunenetter siste for kommunen (§17)*jaktdagGjøremål som er merket *, skal gjennomføres hvert år.Foto: Geir FlakkenProdukter og tjenester fra NINA naturdata as:– NINA naturdata as leverer Grunnpakke sett elg ogGrunnpakke sett hjort.– Vi tilbyr kurs i innlegging av data og kurs i tolkningav data.– NINA naturdata tilbyr foredrag om Hjorteviltregisteret.– Vi påtar oss innlegging og kvalitetssikring av sett elgogsett hjort-data i Hjorteviltregisteret som enkonsulenttjeneste.Andre produkter og prosjekter:– Natur2000 (Database for kartlegging av biologisk mangfold).– Kommunale Hjorteviltplaner.– Interregprosjekt knyttet til framtidig forvaltningsstrategifor store rovdyr.– Elgprosjektet for Nord-Trøndelag, Bindal og Rissa2005–2010.– Datakilder: Hjorteviltregistret, Statistisk sentralbyrå ogkommunen.– Design, layout og trykk: DesignTrykk AS ©NINA naturdata as – Postboks 7 – 7898 Limingen – tlf. 74 33 53 00 – fax. 74 33 53 01 - www.ninanaturdata.no