Regionalt utviklingsprogram 2012 (pdf-fil) - Hordaland fylkeskommune
Regionalt utviklingsprogram 2012 (pdf-fil) - Hordaland fylkeskommune
Regionalt utviklingsprogram 2012 (pdf-fil) - Hordaland fylkeskommune
- No tags were found...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong> | 3Forord”Paradoksalt nok er det vekst, reform og endring som gir ekte tryggleik”A. M. LindberghDen positive utviklinga med vekst i næringslivet ser ut til å halde fram også i <strong>2012</strong>. Næringsbarometeret for <strong>Hordaland</strong>,som tek pulsen på næringslivet i fylket, indikerer at optimismen når det gjeld vidare vekst er enno eit hakk høgare enn denvar i 2011. Krisa i resten av Europa ser ikkje ut til å påverke veksten særleg, medan høg aktivitet i oljesektoren ser ut til åvere med å lyfte oppturen.I følgje undersøkinga meiner bedriftsleiarane at den viktigaste faktoren som kan bremse veksten, er tilgangen på kvalifisertarbeidskraft. Dei melder at underskotet på fagarbeidarar er størst, men også etterspurnaden etter høgt utdanna tekniskpersonell er klart høgare enn tilgangen. Med ansvar for den vidaregåande opplæringa, har <strong>fylkeskommune</strong>n eit stortansvar for å skaffe næringslivet nok kvalifiserte medarbeidarar. Dette ansvaret tek vi på alvor og nyttar i <strong>2012</strong> vel 2,6 milliardarkroner til drift av dei vidaregåande skulane i <strong>Hordaland</strong>. Vi planlegg også å nytte vel 2 milliardar til å investere i nyeog betre skulebygg rundt om i fylket i perioden <strong>2012</strong> til 2015.Skal vi lukkast på dette området, er vi likevel avhengige av eit nært og godt samarbeid med bedriftene, både når det gjeldå påverke dei unge sitt yrkesval og med å legge til rette for opplæring i bedrift og då særskilt lærlingplassar. Næringslivethar eit stort ansvar for å marknadsføre spanande yrkesval og karrieremoglegheiter både overfor dei unge og deira foreldre.Så skal vi forsøke å legge til rette for tilstrekkeleg med elevplassar for dei val som elevane til sist gjer.Fylkeskommunen har eit breitt og omfattande ansvar for regional næringsutvikling. Arbeidet skjer i nært samarbeid medvåre partnarar kommunar, regionråd, statlege organ og organisasjonane i arbeidslivet. <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> viserkva innsatsområde og prioriteringar vi legg til grunn i <strong>2012</strong>. Dette skal vere styrande for ressursinnsats og kva prosjekt vivil engasjere oss i. Programmet set også retning for våre partnarar sine prioriteringar i arbeidet med næringsutvikling.Eg ser fram til eit nytt år med spanande og fruktbart samarbeid med alle i arbeidet med regional næringsutvikling i<strong>Hordaland</strong>.Tom-Christer NilsenFylkesordførar
6 | <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong>1Kort om <strong>Regionalt</strong><strong>utviklingsprogram</strong><strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> (RUP) er <strong>fylkeskommune</strong>n sitthandlingsprogram for regional næringsutvikling og lokalsamfunnsutvikling i <strong>Hordaland</strong>. Inntil ny regional næringsplanligg føre er programmet forankra i Fylkesplan for<strong>Hordaland</strong> 2005-2008. Søknadshandsaming og forvaltingav dei økonomiske verkemidla som er lagt direkte inn i<strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong>, ”RUP midlane” (sjå Kap 10), erdelt mellom <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong>, Innovasjon Norge(IN) og dei regionale næringsfonda. Fylkeskommunen handsamarprosjekt og søknader av tilretteleggande karakter,medan søknadar om støtte til bedrifter blir handsama av IN.Dei regionale næringsfonda handsamar mindre søknader ogsøknader av lokal karakter.gjere eit tydlegare skilje mellom beskrivinga av innsatsområdefor prioriterte næringar og bruk av verkemiddelog verktøy,tydeleggjere verkemiddelbruken gjennom eitrevidert budsjett,og synleggjere <strong>fylkeskommune</strong>n sin totale verkemiddelbrukpå området.Ei arbeidsgruppe med representantar frå Næringsseksjoneni <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong>, Innovasjon Norge <strong>Hordaland</strong>og Fylkesmannen i <strong>Hordaland</strong> si landbruksavdeling hararbeidd fram eit forslag. <strong>Regionalt</strong> Næringsforum (RNF) harkome med innspel i prosessen, og har handsama forslagetfrå arbeidsgruppa og kome med si anbefaling til politiskleiing i <strong>fylkeskommune</strong>n. Deretter har programmet vorehandsama av alle sektorutvala før det blei vedtatt av fylkesutvalet23.02.12. Det blei gjort slikt vedtak:1. Fylkesutvalet vedtar <strong>Regionalt</strong> Utviklingsprogram for<strong>Hordaland</strong> <strong>2012</strong>.2. Fylkesutvalet meiner at Kommunal- og regionaldepartementetlegg for sterke føringar på bruken avtilskotta til fylkeskommunane til regional næringsutvikling.Særleg gjeld dette øyremerking av midlar tilkommunale/regionale næringsfond.Kvinne til rors.Foto: Maritimt Forum BergensregionenPrioriteringane og innsatsområda i dette dokumentet(sjå Kap 7, 8 og 9) er styrande for bruken av RUP midlane(Kap. 10). Dei er også retningsgjevande for andre verkemiddeltil næringsutvikling og lokal samfunnsutvikling som<strong>fylkeskommune</strong>n rår over. I tillegg gir RUP føringar forandre offentlege aktørar sitt arbeid innan næringsutviklingog lokal samfunnsutvikling i fylket.RUP <strong>2012</strong> er revidert i høve til tidlegare år. Utviklingsprogrammetomhandlar framleis primært næringsutvikling,men inkluderer også noko tydlegare andre regionale utfordringar,og då særleg knytt til lokal samfunnsutvikling.Det har vore arbeidd spesielt med å;tydeleggjere korleis RUP passar inn i høve til <strong>fylkeskommune</strong>nsine partnarskap og i forhold til andreregionale planar,gjere omtalen av moglegheiter og utfordringar meirpoengtert,3. Budsjettet er retningsgjevande og må nyttast fleksibeltfor å gi rom for nyskapande og innovative prosjekt medstor ringverknad.4. <strong>Regionalt</strong> Utviklingsprogram for <strong>Hordaland</strong> <strong>2012</strong>får slike endringar:- <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong> vil støtteOsterøy vidaregåande skule i arbeidet med ei landslinefor CNC og Robot.Under kap 5. Avsnitt om arbeidskraft.Tillegg:- Det er spesielt stor mangel på fagarbeidarar, eit områdesom <strong>fylkeskommune</strong>n har direkte ansvar for.Under kap 7.3 Maritim.Tillegg innsatsområde:- Etablere eit pilotprosjekt for utprøving av batteriferje.Under kap 7.5 Kulturnæringar.Tilegg innsatsområde:- Etablere Mediabyen på Nøstet- Styrke designkompetansen i næringslivetEndringane i punkt 4 i vedtaket er innarbeidd i denneversjonen av <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong>.
8 | <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong>3Andre aktuelle partnarskap<strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong> har ulike samarbeidsavtalar og partnarskap med ei rekke aktørar som arbeiderinnan regional næringsutvikling. Desse partnarskapa er viktige for gjennomføring av tiltak innan dei prioritertesatsingane i RUP.Innovasjon NorgeI 2010 blei fylkeskommunane medeigar i Innovasjon Norgesaman med Staten, og fekk til saman 49 % av selskapet.Innovasjon Norge <strong>Hordaland</strong> har ansvaret for bedriftsrettatiltak og prosjekt som skal gjennomførast gjennom <strong>Regionalt</strong>Utviklingsprogram, og får delar av RUP midlane tildette. Beløpet blir fastsett i RUP budsjettet (sjå Kap. 10). Idet årlege tildelingsbrevet til IN kjem <strong>fylkeskommune</strong>n mednærare retningslinjer for forvalting av midlane.Fylkesmannen si LandbruksavdelingFylkesmannen og <strong>fylkeskommune</strong>n samarbeider nært omnæringsutvikling i landbrukssektoren, med basis i jordbruk,skogbruk og tilknytte næringar som til dømes matproduksjonog bioenergi. I tillegg er det eit samarbeid innanreiseliv.Partnarskap for lokal samfunnsutviklingI tillegg til det tosidige samarbeidet nemnt over, har <strong>Hordaland</strong><strong>fylkeskommune</strong>, Fylkesmannen si landbruksavdelingog Innovasjon Norge <strong>Hordaland</strong> danna ein regional partnarskapkor ein samarbeider om fleire satsingar innanfor lokalsamfunnsutvikling.Dei viktigaste er:LUK – Lokal samfunnsutvikling i kommunaneLivOGLyst satsingaKommuneprosjektet - Entreprenørskap og lokalnæringsutviklingNettstaden Kom-an.no - Desse satsingane ernærare omtalt i Kap 9.Business Region Bergen (BRB)Fylkeskommunen gjekk i juni 2007 inn som medeigar i BRBog eig 1/3 del av aksjane. Som ein del av avtalen med deiandre eigarane løyver <strong>fylkeskommune</strong>n årleg ca 5 mill krtil BRB, der halvparten er tilskot til drift og resten prosjektmidlar.Det ligg til grunn at prosjektmidlane skal rettastmot utviklingsprosjekt forankra i Strategisk næringsplanfor Bergensregionen 2010-2014. Prosjektmidlane skal ogsåmedverke til å løyse dei prioriterte utfordringane i RUP.Regionråda og regionale næringsfond<strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong> og regionråda har inngått partnarskapsavtalarsom har som mål å styrka det regionalenæringsutviklingsarbeidet i regionen. Regionråda skal somein del av sitt virke driva rådgjeving, rettleiing og informasjonsarbeidmot bedrifter og etablerarar, og medverke tilprosjekt- og utviklingsarbeid i regionen. Fylkeskommunengjer tilskot (vel 1,9 mill kr i <strong>2012</strong>) til regionane for å gjeredette arbeidet, koordinerer arbeidet og medverkar til erfaringsutvekslingmellom regionane.Regionråd i <strong>Hordaland</strong> med partnarskapsavtale.Osterfjord NæringssamarbeidRegionrådet Nordhordland IKSGode Sirklar ASSamarbeidsrådet for Sunnhordland IKSHardangerrådetAurland – Vik - Voss SamarbeidsrådAlle regionråda med partnarskapsavtalar får også årlegtilført midlar til eit regionalt næringsfond. I tillegg får ogsåBjørnefjordsregionen midlar til regionalt næringsfond.Ramma blir fastsett i RUP og går fram av budsjettet i Kap10. Midlane skal nyttast til mindre regionale utviklingstiltakog prosjekt og er søkbare for etablerarar, bedrifter ogregionale utviklingsaktørar. Nærare retningslinjer for brukog rapportering av desse midla blir gitt i dei årlege tildelingsbreva.SIVASIVA og <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong> har ein partnarskapsavtalesom beskriv samarbeidsområde og tema. Ein skalsamarbeide om utvikling av innovasjonsmiljø og om utviklingav fleire næringshagar og inkubatorar. Inkludert i detteer samarbeid om prosjekt som Inunet og Kvinnovasjon. Somein del av samarbeidet bruker <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong>RUP midlar til å støtte drifta av næringshagar og inkubatorar.Norges forskningsrådNorges forskingsråd inngjekk avtale om styrke samarbeidi 2004, med formål å fremje innovasjon og auka verdiskapingai <strong>Hordaland</strong>. Avtalen dannar grunnlaget for forskningsrådetsin representant i <strong>Hordaland</strong>. Det er også tettsamarbeid med forskningsrådet gjennom arbeidet medregionalt forskingsfond.Andre bransjeretta partnarskap.Fylkeskommunen deltek også i ulike bransjeretta partnarskap/bransjeorganisasjonarinnanfor dei prioriterte sektorane.Dei viktigaste er:Fiskeriforum Vest - ein regional marin næringsorganisasjonsom har som si viktigaste rolle å bidra til kompetansebasertnæringsutvikling og styrka samhandlingForum reiseliv - ein møtestad for reiselivsnæringa i<strong>Hordaland</strong> i regi av <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong>Maritim ressursgruppe, - ein møtestad for maritimbransje i Bergensregionen i regi av Maritimt forum forBergensregionen og Bergen Næringsråd.HOG Energi - ein medlemsorganisasjon som har sommål å ivareta <strong>Hordaland</strong> sine samla interesser innanforenergisektoren.Manøver - ein møteplass for kulturnæringane i<strong>Hordaland</strong> i regi av Design Region Bergen.
10 | <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong>forsking her i fylket. <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> skal m.a.vere eit verktøy for å medverke til å føre forskingsresultatvidare til verdiskaping gjennom innovasjon og bedriftsutvikling.Andre planar og prosessarI tillegg til ovannemnte planar er det fleire sektorspesifikkeplanar og strategiar som inngår i arbeidet med RUP.Dei viktigaste er:Fylkesdelplan for små vasskraftverkFylkesdelplan for vindkraft 2000-<strong>2012</strong>Reiselivsstrategi for <strong>Hordaland</strong> 2009-2015RULL- strategi for forvaltning av midlar til rekruttering,utdanning og likestilling i landbruket i <strong>Hordaland</strong> for2011-<strong>2012</strong>Kulturelt <strong>utviklingsprogram</strong> (KUP)Næringshagar i <strong>Hordaland</strong> – strategi <strong>Hordaland</strong><strong>fylkeskommune</strong>Det internasjonale arbeidet i <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong>- Strategi 2009 – <strong>2012</strong>Regional strategi for landbruket i<strong>Hordaland</strong> 2010 - 2011Desse planane og strategiane er kommenterte i Kap 7 ogKap 8 der det er aktuelt.Aktive ferieopplevingar er eit satsingsområde for reiselivet i <strong>Hordaland</strong>. Foto: Flatearth Eidfjord
<strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong> | 115Moglegheiter og utfordringar i detregionale næringsutviklingsarbeidetEin viktig del av arbeidet med ny regional næringsplan for <strong>Hordaland</strong> vil vere å gjennomføre analysar av status, avmoglegheiter og utfordringar, og av utviklingstrendar. Det har difor ikkje vore naturleg å sette i gang eit omfattandeanalysearbeid i samband med utarbeiding av RUP <strong>2012</strong>. For <strong>2012</strong> er nokre langsiktige utviklingstrekk og utfordringarfrå tidlegare vidareført. I tillegg er det fokusert på kva som er dei kortsiktige utfordringane for <strong>2012</strong>.ArbeidskraftNAV forventar uendra eller litt høgare arbeidsløysei <strong>2012</strong>, noko som inneber stram arbeidsmarknad også i<strong>2012</strong>. Store negative utslag av finansuroa kan endradette biletet.Det er forventa nye jobbar innan helse, pleie og omsorg,bygg og anlegg og den delen av industrien somleverer til oljesektoren. Svak vekst internasjonalt vilføre til svakare utvikling for eksportretta industri elles.Innafor alle bransjar og sektorar, både offentleg ogprivat, er det venta auka krav til kompetanse.Den store mangelen på kvalifisert arbeidskraft i nokresektorar utgjer eit press for utflytting av aktivitet til land/område med god tilgong på slik arbeidskraft.Det er spesielt stor mangel på fagarbeidarar, eit områdesom <strong>fylkeskommune</strong>n har direkte ansvar for.Mobiliteten i arbeidsmarknaden er avgrensa og behovetfor ny arbeidskraft må difor i stor grad dekkastgjennom å få nye grupper i arbeid og ved tilflytting.Arbeidsinnvandring medverkar til å løyse flaskehalsari arbeidsmarknaden og dermed til auka vekst, auke ifolketal og fleire nye jobbar.Finanskrisa i Eurosonen gjer det lettare for regionaltnæringsliv å rekruttera arbeidskraft med høgareutdanning frå land i Sør Europa.Næringsbarometeret for 2011 viste stor venta auke inye arbeidsplassar i privat sektor. Dette kan føre tilproblem med skaffe ny arbeidskraft for mange bedrifter.Særleg er det stort sprik mellom tilgang og etterspurnadfor arbeidskraft med høgare tekniskutdanning.Bygg- og anleggsnæringane er mellom dei mest konjunkturfølsamebransjane, og det er difor knytt storuvisse til utviklinga i ba-næringane i <strong>2012</strong>. På nokolengre sikt vil framleis ei av dei største utfordringanevere for rekruttera sysselsette med fagutdanning.Klimautfordringane og berekraftNæringslivet er ikkje berekraftig nok.Klimautfordringane og overgang til fornybar energisetter nye krav til næringslivet.Klimaplanen for <strong>Hordaland</strong> peiker på nye moglegheiterfor næringsutvikling.CO2 satsinga på Mongstad opnar for nye forretningsmoglegheiter.Næringslivet i <strong>Hordaland</strong> er engasjert i ei rekkje ulikeprosjekt knytt til fornybar energi som kan gi spanandemoglegheiter for ny forretningsutvikling.Høg lokal luftforureining i Bergen er ei utfordring ogsåfor lokalt næringsliv.Regionale og lokale utfordringar.Den langsiktige utviklinga er prega av stor ulikskapmellom kommunar og regionar i <strong>Hordaland</strong> kor ”kystbeltet”og særleg kommunane rundt Bergen har hattsterk vekst, noko som er forventa å halde fram.Attraktivitetsanalysen frå Telemarksforsking viser storspreiing i attraktivitet kor dei høgt rangerte kommunanei <strong>Hordaland</strong> som Fjell, Modalen, Lindås, Fusa,Os og Askøy er blant dei som er høgast rangert i landet,medan kommunar som Vaksdal, Granvin og Fedjeer blant dei som er lågast rangert.Det er også stor skilnad i kor sårbart næringslivet er.Indre Hardanger, Kvinnherad, og Stord/Fitjar/Bømlo/Tysnes regionen er blant dei mest sårbare, medanBergensområdet med Bergen/Askøy/Os/Fusa/Sund/Fjell/Øygarden er minst sårbar.Eit attraktivt Bergen aukar ”tiltrekkingskrafta” forfylket totalt sett og gjer positive effektar for mange avnabokommunane.Det er store skilnadar mellom kommunane når detgjeld tiltrekkingskraft på talent, studentar, kreativepersonar, forsking, nye bedrifter og investorar.NOU 2011:3 ”Kompetansearbeidsplassar – drivkraftfor vekst” konkluderar med at konkurransen om kompetansearbeidsplassane er global. Skal vi nå fram idenne konkurransen, må det leggjast til rette der føresetnadene for å vinne er best. I tillegg til Bergensområdet, må det peikast ut nokre robuste arbeidsmarknadsområdeder ei heilskapleg satsing på samferdsel,utdanning, kultur, tettstadutvikling og næringsutviklingmå samvirke for å skape eit attraktivt senter for utviklingog tiltrekking av kompetansearbeidsplassar.<strong>Hordaland</strong> har eit sterkt FoU-miljø, men samspeletmed regionalt næringsliv er ikkje godt nok utnytta.Marknadsutvikling og internasjonalisering.Eksportindustrien i fylket har lange tradisjonar forinternasjonalisering og har vist like stor evne og krafttil omstilling som sine internasjonale konkurrentar.Næringslivet deltek i stadig aukande grad i ein globalmarknad noko som gjer at fokus på nyskaping og innovasjonmå kombinerast med kompetanse på marknadsføringog internasjonale marknader.Globaliseringa er samstundes ei viktig drivkraft forauka nyskaping og innovasjon.Næringsbarometeret for 2011 gav signal om at næringsliveti <strong>Hordaland</strong> var inne i ein ny vekstperiode.Næringsbarometeret viste at både industrien og byggoganleggsnæringa venta stabile eller betra marknadsutsikterog auke i ordretilgongen i 2011.
I perioden januar-oktober 2011 har verdien av eksportenfrå <strong>Hordaland</strong> auka med 23%. Dette skuldastprisauke på raffinerte produkt frå Mongstadanlegget.Alle andre varegrupper har vist nedgong i eksportverdii 2011 i høve til same periode i 2010. Oktober månadhadde størst nedgong.Den internasjonale finansuroa og krisen i eurolandakan få konsekvensar for det eksportretta næringsliveti fylket i <strong>2012</strong>. Det er difor viktig å stimulere til tiltaksom kan styrke næringslivet si internasjonale konkurranseevne,ikkje minst i dei voksande marknadaneutanfor Europa.I sitt økonomibarometer frå 4. kvartal 2011 rapportererNHO ein gjennomgåande negativ trend og gryandepessimisme, sjølv om det enno ikkje er noko kriseoppleving.Dei ser også ei todeling kor petroleumssektorenog til dels også kunnskapsintensiv tenesteyting, er i eingjennomgåande betre situasjon enn resten avnæringslivetInnovasjon, klyngeutvikling og utvikling av næringsmiljø.I <strong>Hordaland</strong> er det fleire sterke næringsmiljø og klyngermed leiande bedrifter internasjonalt og det er sterkeforskings- og utdanningsmiljø. Forskingsbasert nykunnskap er ei viktig kjelde til innovasjon, omstilling ogverdiskaping i både privat og offentleg sektor. Samlagir dette eit godt grunnlag for entreprenørskap, innovasjonog å trekke nye bedrifter til klyngene i fylket.Det er store utfordringar, særleg i dei sentrale delaneav fylket, med å få sett av tilstrekkeleg næringsarealfor å møte det langsiktige behovet eit veksandenæringsliv har.Det er utfordrande å sikre at <strong>Hordaland</strong> får ”sin del” avnasjonale program og satsingar, til dømes Arena-,NCE-, inkubator- og næringshageprogramma.Det er utfordrande å sikre god geografisk spreiing avdesse programma i fylket. Klyngeutvikling kan berreskje der klyngene er lokalisert geografisk, og utviklingav tiltak som næringshagar og inkubatorar kan berreskje der bedriftene samlar seg om slike løysingar.I <strong>Hordaland</strong> er det grunnlag for å arbeide fram bådeARENA-prosjekt i fleire sektorar, t.d. innan berekraftighavbruk, helse/omsorgsteknologi og CO2-fangst/lagring,og fleire næringshagar, særleg i Voss, Hardangerog Sunnhordland.InfrastrukturGode kommunikasjonstilbod og tilgang på næringsareal erto av dei viktigaste rammevilkåra for utvikling av næringsliveti <strong>Hordaland</strong>. Langsiktigheit og forutsigbarheit er viktigefaktorar for næringslivet i utvikling av slike infrastrukturtilbod.Særleg viktig er dette for at store internasjonalekonsern som alt er etablert i fylket skal bli og vidareutvikleverksemda si her og at nye konsern skal etablera seg.Samferdsel og transportinfrastruktur er viktig offentlig tilretteleggingfor å oppnå regional utvikling og vekst og aukaverdiskaping i næringslivet. I <strong>Hordaland</strong> er det mange godeeksempel på kva utvikling av infrastruktur har medverkatil i forhold til busetting og næringsutvikling. Mange nyeviktige prosjekt som vil kunne medvirke til å utvide bo- ogarbeidsmarknadsregionane, sikre og utvikle busetting, samtgje auka vekst og sysselsetting i næringslivet står for tur tilå bli realisert. Viktige døme på dette er HORDFAST sambandet(oppstart 2019), Sotrasambandet (oppstart 2017),Nyborgtunnelen, Arnatunnelen, Ringveg Aust, ny terminalpå Flesland lufthamn, vidareføring av Bybanen mot nordog vest, ny intermodal hamn og logistikksenter og opprustingav Bergensbanen med dobbeltspor gjennom Ulriken,opprusting av ”Vossabanen” og ny Ringeriksbane. Det erein avgjerande føresetnad at disse blir gjennomført slikdei nå er planlagt. Utsetting for disse prosjekta vil hemmeytterligare vekst i næringslivet i <strong>Hordaland</strong>. Som eksempelkan nemnast viktigheita av Sotrasambandet for å kunne taut det fulle potensialet for vekst i subseaklynga i vest.Foto: Geir Ketil Lien, <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong>
14 | <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong>7Sektorar/næringar medsærskilt fokusI tillegg til dei næringane som er peikt på i strategidelen fornæringsplanen (sjå Kap 6), er også kulturnæringar tatt medsom ein sektor kor fylket har særlege føremoner. Tabellenunder gjev eit bilete av kor viktige desse næringane er forfylket.Energiklynga er klart størst, følgt av den maritime klynga.Målt i økonomiske måltal som omsetnad, verdiskapingog driftsresultat er energiklynga større enn alle dei andreklyngene til saman. Tala viser også at den maritime klyngaer svært viktig i <strong>Hordaland</strong>. Sjølv om marin klynge er minsti talet på sysselsette og på føretak, er den stor målt iøkonomiske parametrar som omsetnad og verdiskaping.Reiselivs- og opplevingsklynga har flest føretak og er storpå tilsette og verdiskaping, med klart flest tilsette i forholdtil omsetnad og verdiskaping. Verdiskaping målt i prosentav omsetnad er klart høgast for media- og kulturbasertnæringsliv (34 %) og reiselivs- og opplevingsklynga (36 %).Etter at <strong>fylkeskommune</strong>n fekk eit utvida ansvar for gjennomføringav landbrukspolitikken i samband med regionreformai 2010, er også landbruk kome med som ein av sektoranemed særskilt fokus i RUP. Sysselsettinga i landbruketer i tilbakegang, og er no på ca 3000 tilsette.Under følgjer ein kort omtale av kvar næring, med nokreinnsatsområde med særleg fokus i <strong>2012</strong>.Tabell: Nøkkeltal for dei prioriterte næringane i <strong>Hordaland</strong>, 2009 (tilsette og føretak i antal.Omsetnad, verdiskaping, driftsresultat og årsresultat i milliardar kr)EnergiklyngaDen maritimeklyngaDen marineklyngaMedia- og kulturbasertnæringslivReiselivs- ogopplevingsklyngaTilsette 30 269 20 856 3 866 5 698 14 697Føretak 1 669 1 455 1 171 7 108 4 003Omsetnad 163,95 84,12 24,51 8,44 13,83Verdiskaping 35,50 20,25 4,00 2,94 5,14Driftsresultat 9,71 4,38 1,79 0,26 0,33Årsresultat 12,30 12,35 2,23 2,07 0,55Kjelde: Utarbeidd av Ideas2evidence på oppdrag frå Business Region BergenFørste skip med brenselcelle for strømproduksjon. Eigd av Eidesvik Offshore, som mellom anna har Wärtsilä med på laget.Foto: Eidesvik AS
<strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong> | 157.1 EnergiCO2 -satsinga på Mongstad, klimaforsking i verdsklasse iBergen og Arena NOW gjev <strong>Hordaland</strong> gode føresetnaderfor entreprenørskap og innovasjon innan miljøtilpassaenergiproduksjon.Stimulere til auka leveransar frå verksemder i<strong>Hordaland</strong> både til olje- og gassektoren og til vindsektoreninternasjonalt.Arbeide for å vidareføre arbeidet ved senter for Centrefor Integrated Petroleum Research, CIPR, og sikrekompetansen som er bygd opp ved dette senteret.Sikre fylket sine interesser i samband med ilandføringav olje frå nye felt i Nordsjøen.7.2 Marine næringar<strong>Hordaland</strong> er ein sterk fiskeriregion og eit nasjonalt kunnskapssenterinnan viktige marine tema. Desse føremonaneer grunnlag for styrka berekraftig marin næringsutviklingmed mål om å etablere lønsame distriktsarbeidsplassar.Verksemdene i marin sektor opererer i ho vudsak i ein internasjonalmarknad som krev høg kompetanse og kontinuerleginnovasjon. Teknologiutvikling, berekraft og marknadstilpassaproduksjon er derfor stikkord i ei framtidsrettanæring.<strong>Hordaland</strong> samarbeider med dei tre andre Vestlandsfylkafor koordinering av innsats innan marin sektor. Dette samarbeidet,”VestMarin”, vert leia av <strong>Hordaland</strong> i <strong>2012</strong>.Offshore vind er i kraftig vekst, og bedrifter i <strong>Hordaland</strong> er med ikonkurransen. Foto: Norwind ASOffshore marknaden vil vekse i dei komande åra, både pånorsk sokkel og internasjonalt. Samstundes aukar denglobale konkurransen, ikkje minst frå verft og leverandørari Søraust Asia. Det er difor viktig at leverandørindustrien ifylket styrkar sin posisjon i den internasjonale marknaden.<strong>Hordaland</strong> sin posisjon innafor petroleumsektoren i Noregmå sikrast, både på kort og lang sikt. På kort sikt er detviktig å ivareta fylket sine interesser i samband med ilandføringfrå nye oljefunn i Nordsjøen.Det er viktig å styrkje samarbeidet mellom bedriftene, tilaktuelle FoU-miljø og til andre tilgrensande klynger. Etableringav eit nytt senter for drift og vedlikehald og eit forumfor vidareutvikling av bioenerginæringa vil ha fokus i <strong>2012</strong>.Særlege innsatsområde for <strong>2012</strong> er:Utvikle og ta i bruk kunnskap om berekraft, optimallokali sering og teknologi.Leggje til rette for styrking og vidareutvikling avnæringsklyn ger, møteplassar og kopling til FoU- ogkunn skapsmiljø. Det skal stimulerast til fylkesovergripandeog internasjonalt sam arbeid.Stimulere til auka verdiskaping innan vida reforedling,råstoffutnytting, ingrediensin dustri og marin bioteknologi.Utvikling av nisje- og tradisjonsprodukt, auka bruk avlokal sjømat, koplingar til reiseliv og lokal samfunnsutvikling,og koplingar til andre matsatsingar.Potensialet for småskala vasskraft er stort i <strong>Hordaland</strong>,vindressursane kan temjast og unytta skogressursar kanforedlast til bioenergi og gje grunnlag for lokal verdiskapingmed langsiktig vinst for både miljø og samfunn.Særlege innsatsområde for <strong>2012</strong> er:Stimulere til meir innovasjon og utvikling av nettverkog klynger i energisektoren.Stimulere til auka berekraftig energiproduksjon ogproduksjon av fornybar energi slik som brenselcelleteknologi,småkraftverk, havvind, biovarme og biogass.Arbeida for at kunnskapsmiljøa og bedriftene får ta deli arbeidet rundt ny reinseteknologi for CO2 påMongstad.Leppefisk, nytta i kampen mot lakselus i oppdrettsanlegg.Foto: Inge Døskeland
16 | <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong>7.3 Maritime næringar<strong>Hordaland</strong> har ei komplett maritim klynge kor mange avaktørane er i verdsklasse på sine område. Bergen er denstørste skipsfartsbyen i Noreg, og mange reiarlag har sinehovudkontor her. Den maritime klynga er nest størsteverdiskapar i regionen. Det fins fleire FoU-miljø i regionenmed stor relevans for maritim sektor, men samarbeidet ogsamhandlinga mellom desse miljøa er ikkje god nok.Den internasjonale lågkonjunkturen vil også i <strong>2012</strong> påverkelønsemd og investeringsevne i maritim sektor. Dette vilDet er fatta vedtak i Vestlandsrådet om å utarbeide einkortfatta overordna reiselivsstrategi for Vestlandet i <strong>2012</strong>,med utgangspunkt i fjordfylka sine samla utfordringar ogmed grunnlag i nasjonal reiselivsstrategi.Den krevjande økonomiske situasjonen i Europa medførerat reiselivsnæringa må vera tilpassingsdyktig, både når detgjeld utvikling og pakking av produkttilbod og i marknadsorientering.Tilboda må utviklast i samsvar med turisten sinekrav til ei meir aktiv ferieform. Samstundes må ein leggjetil rette for gode løysingar for kollektivt reisande turistar,særleg når det gjeld tilgjengelegheit.Bergen er den største skipsfartsbyen i Noreg.Foto: Geir Ketil Lien, <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong>igjen påverke ordresituasjonen for verfts- og leverandørindustrien.For å møte desse utfordringane er det viktig åstyrke samarbeidet og utviklinga av sterke klynger i maritimsektor. Vidare må samarbeidet mellom den maritime og denenergibaserte klynga styrkast. Næringa må auka satsingapå ”clean shipping” for å styrka framtidig konkurransekraft,og det må satsast på forsking, utdanning og rekruttering.Særlege innsatsområde for <strong>2012</strong> er:Medvirke til synleggjering av <strong>Hordaland</strong> som detviktigaste maritime senteret i Noreg.Gjennomføre tiltak for å sikre langsiktig rekrutteringtil næringa.Stimulere til auka samarbeid og klyngeutvikling, og tilsamarbeid med tilgrensande næringsklynger.Arbeide for at <strong>Hordaland</strong> skal bli eit føregangsfylkeinnan clean shipping gjennom målretta miljøtiltak ogkoordinering av miljøprosjekt. Etablere eit pilotprosjektfor utprøving av batteriferje.Utvikla ein strategi for nærskipsfart for <strong>Hordaland</strong> somkan vere ein pilot både nasjonalt og internasjonalt.7.4 ReiselivReiselivssatsinga byggjer på Reiselivsstrategien for<strong>Hordaland</strong> 2009 – 2015. Gjennom samarbeid og innovasjonskal det utviklast berekraftige tilbod innan natur- og kulturopplevingarsom medverkar til økonomisk levedyktige reiselivsbedrifterog lokalsamfunn. Ein skal særleg stimulere tilutvikling av aktivitetar og tilbod som kan gje grunnlag forheilårleg reiselivsnæring i dei ulike regionane i <strong>Hordaland</strong>.Destinasjon Voss har utvikla eit topp tilbod innan ekstremsport.Foto: Sverre HjørnevikKonkurransesituasjonen tilseier at reiselivet må vere organisertpå ein mest mogeleg effektiv måte, og i samsvar medretningslinjer for nasjonal og regional satsing.<strong>Hordaland</strong> fylke har eit stort potensiale for vidareutviklingav reiselivspro<strong>fil</strong>ering og næringsutvikling innan matproduksjon,serveringsbransje og kulturbasert oppleving lokaltog regionalt. Tufta på samarbeidet mellom by og distriktvil Bergen søkje status som UNESCO City of Gastronomyi <strong>2012</strong>, og ei slik satsing vil konkretisere byen si rolle somfyrtårn i dette arbeidet.Særlege innsatsområde for <strong>2012</strong> er:Medverke til produktutvikling innan prioriterte områdesom natur- og kulturbaserte attraksjonar og opplevingar.Utvikle tilbod som kan pakkast og som kaninkludere transportløysingar.Medverke til tiltak innan heilskapleg områdeutviklingog utvikling av fellesgode. Dra nytte av effekten avarbeidet som blir gjort knytt til regionale parkar.Utnytte effekten av arbeidet som har sitt utgangspunkti dei regionale parkane i fylket.Styrke samarbeidet mellom reiseliv og landbruk for åvedlikehalde kulturlandskapet, tilgangen på lokaleråvarer og fremje lokal matkultur.Leggje til rette for sterke destinasjonsselskap i fylket,som skal samarbeide godt og vere aktive støttespelararfor reiselivsnæringa.Leggje til rette for Fjord Norge AS si internasjonalemarknadsføring og destinasjonsselskapa sitt samarbeideom marknadsføring nasjonalt.Kompetanse og kvalitetssikring skal vere sentralt iheile reiselivsutviklinga.
<strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong> | 177.5 KulturnæringarKulturnæringane i <strong>Hordaland</strong> har eit stort sysselsettingsogverdiskapingspotensiale. Dei er dessutan katalysator,motor og inspirator for andre næringsområde og spelar ofteei viktig rolle i regionale uviklingsprosessar.I <strong>Regionalt</strong> Utviklingsprogram har satsinga på kulturnæringardei seinare åra vore mykje konsentrert om <strong>fil</strong>m/mediaog design. Det er no behov for å styrkje infrastrukturenrundt næringane, både med omsyn til kommersiell kompetanse,rekruttering, nettverk og utvikling av fullstendigeverdikjeder.2011-2015. Fokusområde er naturbruksutdanninga på deividaregåande skulane, livslang læring og tilbod til vaksne”nye” bønder med ei anna utdanning og karriere.<strong>Hordaland</strong> har eit stort tal driftseiningar innan landbruket,med mange små gardsbruk. Hordland er Noreg sitt størstefruktfylke med ca 40 % av all norsk fruktproduksjon. Deter ei hovudutfordring å bidra til å auke talet på økonomiskberekraftige bruk. Moglegheitene ligg fyrst og fremst i åvidareutvikle fylket sine spesielle føremonar, særleg innanSærlege innsatsområde for <strong>2012</strong> er:Stimulere til auka verdiskaping i kulturnæringane <strong>fil</strong>m/media, design, rytmisk musikk, visuell kunst ogscenekunst ved å styrkje arbeidet med infrastruktur,nettverksorganisering, utvikling av sterkare næringsklyngerog kompetansetiltak.Etablera Mediebyen på Nøstet.Styrke designkompetansen i næringslivet.Stimulere til å ta i bruk nye medieplattformar ogdigitale distribusjonsformar, mellom anna vedkompetanseutvikling på området.Tiltak som gir regionale mediebedrifter moglegheittil å hauste lærdom av internasjonale aktørar ogdermed bli meir konkurransedyktige, samtidig som detblir lagt til rette for nettverksbygging og kompetansedelingmellom lokale, regionale og nasjonale mediebedrifter.Utvikle gode modellar og praksisløysingar knytt tilpublikasjonar og opplæringsprogram til nytte for eksisterandefestivalar, produksjonar og større arrangementi heile fylket.Stimulere til auka verdiskaping basert på kulturarvensom ressurs.Foto: Magne Sandnes, <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong>grovfôrbasert husdyrhald og fruktdyrking. Eit grønt, velsteltog ope kulturlandskap vil også ha stor verdi for reiselivsnæringaog alle som bur i fylket. Mykje av skogen langs kystener hogstmoden og representerer eit stort næringspotensialsom kan utløysast dersom fleire samhandlar.Næringsmiddelindustrien er av stor verdi for sysselsettinga,særleg i distrikta. Medan kjøtvareindustrien er relativt liteni <strong>Hordaland</strong>, er fylket det fjerde største på meierivarer. Eitnytt bergensmeieri er ein sentral føresetnad for arbeidetmed ei ekstraordinær satsing på utviklinga av mjølkeproduksjoneni fylket.Landbruket speler ei viktig rolle som leverandør av bioenergiog småkraft/vasskraft. Energiproduksjon basert påskogsflis vil i svært mange høve vera eit reelt alternativ.Landbruket sit på råstoffressursane og vil kunne delta heiltut i verdikjeda til produksjon av ferdig varme.Særlege innsatsområde for <strong>2012</strong> er:Leggje til rette for at ungdom under 40 år, som vilsatsa og investera innafor grovfôrbaserte produksjonar(mjølk og kjøt) vert hjelpt fram.Vestnorsk <strong>fil</strong>msamarbeid. Innspelt på Sunnmøre og i Nordfjord, medredigering og spesialeffektar i Bergen. Finansiert av <strong>fil</strong>mfondet Fuzz.Foto/Copyright: Scanbox7.6 LandbrukJamn og allsidig rekruttering av unge, både med omsyntil kjønn, alder, utdanning og kompetanse, er særleg viktigfor å nå måla i landbrukspolitikken. <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong>har vedtatt at ”RULL” skal være strategi for rekruttering,utdanning og likestilling i landbruket i <strong>Hordaland</strong> forInformasjon om bioenergi og energiproduksjon basertpå skogsvirke og tiltak retta inn mot det offentlege forå løyse ut anbod og konvertering til fornybar energi.Rekruttering og kompetanseheving forankra i RULL.Sjå infrastruktur i jord- og skogbruk i samband med<strong>fylkeskommune</strong>n som vegeigar for å fjerne flaskehalseri transportsystemet.Stimulere til auka mjølkeproduksjon, mellom anna vedå stø opp om etableringa av eit nytt bergensmeieri,planlagt på Flesland.
18 | <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong>8Verktøykasse for regionalnæringsutviklingFor å nå måla for regional næringsutvikling blir det tatt i bruk eit breitt spekter av verkemiddel for å fremje innovasjon,entreprenørskap, kompetanse og marknadsføring/internasjonalisering. Under følgjer eit kort oversyn overnokre av verkemidla innanfor desse område som vil ha særskilt fokus i <strong>2012</strong>. Dei fleste av desse programma ogverktøya er heilt eller delvis finansiert med midlar over RUP budsjettet. I tillegg har både <strong>fylkeskommune</strong>n og deiandre regionale partnarane ei rekkje ulike verktøy som også er med å fylle måla for regional næringsutvikling.Desse er omtalt i Kap. 11 og Kap. 12.8.1 InnovasjonDet er dei beste på innovasjon som er vinnarane i deninternasjonale konkurransen. Verkemidla for å fremmeinnovasjon kan grovt delast i to. Ordningar for innovasjon i eieinskild bedrift og ordningar mynta på grupper av bedrifter.A: Ordningar for å fremje innovasjon i einskildbedrifter.Den klart største delen av RUP-midlane går til ordningarsom skal fremje innovasjon i einskildbedrifter. Dette gjeldprimært lån og tilskot frå Innovasjon Norge <strong>Hordaland</strong>,og i noko grad tilskot frå regionale næringsfond. I tilleggforvaltar Innovasjon Norge <strong>Hordaland</strong> eit stort spekter avstatlege låne- og tilskotsordningar til einskildbedrifter, m.a.Miljøtilskotsordninga og Skattefunn som begge er sværtviktige for utløysing og gjennomføring av innovasjonsprosjekti <strong>Hordaland</strong>sbedriftene.The HUB Bergen, eit senter for sosialt entreprenørskap blei etablert i 2011Foto: HUB FacebookB: Ordningar for å utvikle samarbeid, nettverk og felles“infrastruktur” for auka innovasjonUtvikling av klynger, der verksemder samarbeider segimellom og med FoU-miljø og offentlege mynde, er eit viktigbidrag til å auke vekstkraft og innovasjon. I <strong>Hordaland</strong> har vifleire klynger med gode resultat, og det er fleire ordningarsom blir nytta i dette arbeidet.I tillegg til dei prosjekta som allereie er etablert er detfleire moglege nye utviklingsprosjekt innafor til dømesberekraftig havbruk, utviklingsprosjekt rundt TestsenterMongstad og innafor helse- og omsorgsektoren. Helse- ogomsorgssektoren er eit døme på ein sektor utanfor deiprioriterte bransjane som kjem til å vekse kraftig framover,og gje store utfordringar både i høve til investeringar, driftog sysselsettingbehov. Dette vil samstundes representereein stor marknad for nye løysingar, både organisatoriske ogteknologiske, og gje grunnlag for innovasjon og verdiskapingi næringslivet.NCE og ARENA programmaNorges Forskingsråd, Innovasjon Norge og SIVA har to fellesprogram for utvikling av regionale FoU- og innovasjonsmiljø,ARENA og NCE (Norwegian Centre of Expertise).Begge skal utvikle samspelet mellom FoU, bedrifter ogmyndigheiter for å få fremje forsking og innovasjon for aukaverdiskaping. ARENA tek utgangspunkt i sterke regionalenæringsmiljø. Nokre få av dei mest internasjonalt konkurransedyktigemiljøa vert vidareførte som NCE.<strong>Hordaland</strong> er det einaste fylke med to NCE, NCE Subseaog NCE Fjord Tourisme. I tillegg er det i dag tre ARENAprosjektder <strong>Hordaland</strong> er tyngdepunkt, ARENA NOW(Norwegian Offshore Wind) innan havvindkraft, MediARENAinnan media/mediatenkologi, ARENA Maritim Clean Tech,miljøvenleg maritim utvikling. Dei fem prosjekta femner om300 bedrifter/institusjonar.Bedriftsnettverk og IFU/OFU ordninganeInnovasjon Norge sin Bedriftsnettverksordning skal utviklekommersielle nettverk mellom 3 eller fleire bedrifter somsamarbeider om t.d. utvikling av felles produktkonsept ev.felles internasjonalt marknadsarbeid. Denne ordninga kanvera forløparen til eit ARENA-prosjekt.Samarbeid om produktutvikling mellom ei leverandørbedriftog ei eller fleire kundebedrifter kan støttast av InnovasjonNoreg med IFU-tilskot (inkl. Skattefunn) og OFU-tilskotdersom kundebedrifta er ein offentleg etat/verksemd.VRI-programmet.Eit viktig tiltak i innovasjonssatsinga er programmet”Vrkemidlar for regional FoU og innovasjon” (VRI), som erForskingsrådet si særskilte satsing på forsking og innovasjoni norske regionar. I samarbeid med Forskingsrådethar <strong>Hordaland</strong> eit eige VRI prosjekt der målet er å betrasamhandlinga mellom forskingsinstitusjonar og verksemderi regionen. Dette skjer gjennom dei to hovudtiltakakompetansemekling og personmobilitet. Gjennom kompetansemeklingfår verksemda kopla utfordringar sine medforskingsbasert kompetanse og ressursar. Personmobiliteter eit tiltak der ein tilbyr hospitering og utvekslingsordningarmellom verksemder og forskings- og utdanningsmiljø.<strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong> har ansvaret for VRI <strong>Hordaland</strong>.
<strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong> | 19<strong>Regionalt</strong> Forskingsfond Vestlandet (RFF)RFF er eit viktig verkemiddel for å få fram gode forskingsbasertenæringsretta innovasjonsprosjekt i eit samarbeidmellom FoU-miljø og bedrifter. Prosjekta skal vera forankrai ein felles strategi for dei tre Vestlandsfylka som igjen erforankra i dei fylkesvise regionale forskingsstrategiane. RFFblir finansiert med midlar frå Forskingsrådet (sjå Kap 11).InkubatorverksemdInkubatorar driv inkubasjon for gründeridear og –selskap,og tilbyr profesjonell forretningsutviklingskompetanse ognettverk, i tillegg til samlokalisering. SIVA har lansert ei nyinkubasjonssatsing frå <strong>2012</strong>, med hovudmål å auka nasjonalverdiskaping gjennom effektivt å identifisera, vidareutviklaKommunal- og regionaldepartementet, og SIVA er nasjonaloperatør for programmet.Det nye næringshageprogrammet er eit veleigna verkemiddelfor regional utvikling, og for å møta konkurransenom kunnskapsarbeidsplassar i ulike regionar i <strong>Hordaland</strong>.På bakgrunn dette, og <strong>fylkeskommune</strong>n sitt eigarskap iprogrammet, vart ”Næringshagar i <strong>Hordaland</strong> - Strategi<strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong>”, vedtatt i fylkesutvalet oktober2011. Denne legg føringar for satsinga på næringshagar i<strong>Hordaland</strong>, både når det gjeld antal, geografisk spreiing,økonomisk støtte, eigarskap og styring.Særlege innsatsområde for <strong>2012</strong>:Fylkeskommunen skal jobba for å få inntil 5 godenæringshagar spreidd rundt i fylket i løpet av programperioden.Det skal stimulerast til nodestruktur, og deter inga hindring med verken fylkesovergripandenæringshagar eller miljø utanfor distriktspolitisk verkemiddelområde.Inkubatorsatsinga skal styrkast, og det skal arbeidastfor at flest mogleg vekstbedrifter kjem levedyktige utav dei ulike inkubatorane.Industriinkubatoren Industriutvikling Vest på Mongstadblei innvia i 2011. Foto: Hans Egil Storheimog kommersialisera gode idear til nye vekstbedrifter, og giny vekst i etablerte verksemder. Satsinga inneber ei gradvissamanslåing av SIVA sine eksisterande inkubatorprogram.Målgruppa for inkubatorsatsinga er sterke innovasjonsmiljøog næringsaktørar der inkubasjon er ein vesentleg aktivitet,t.d. forskingsparkar, kunnskapsparkar, større industribedrifter,klynger og bedriftsnettverk. Fokus skal veranyetablering, nyskaping og vidareutvikling av eksisterandenæringslivDet vil bli satsa på å utvikle nye samarbeids- ogklyngeutviklingsprosjekt, særleg knytt til bedriftsnettverkog ARENA ordningane. Også samarbeids- ogklyngeprosjekt utanfor dei prioriterte bransjane vil bliprioritert om dei har utviklingskraft og stort vekstpotensiale.8.2 EntreprenørskapEntreprenørskap er avgjerande for å få fram nye bedriftersom kan vere med og sikre den framtidige verdiskapinga iheile fylket. Difor vert det satsa på tiltak som fremjar entreprenørskapskulturog entreprenørskapskunnskap.I <strong>Hordaland</strong> er det tre inkubatorar. Atheno AS, Industriutviklingi Sunnhordland, driv distribuert industriinkubatorsom del av verksemda. Satsinga er innan maritim sektor, oginkubatoren har noder på Stord, Bømlo, Tysnes og Kvinnherad.Nyskapingsparken Inkubator er lokalisert i Bergen,og har nystarta bedrifter sprunge ut frå utdannings- ogforskingsmiljøa i <strong>Hordaland</strong> som målgruppe. IndustriutviklingVest AS, industriinkubator på Mongstad, skal leggetil rette for ny industrivekst innan olje- og gassindustrien iNordhordland. Fylkeskommunen gir økonomisk støtte oghar representantar i styret i desse inkubatorane.NæringshageprogrammetNytt Næringshageprogram 2011-2020 er eit distriktspolitiskverkemiddel som skal bidra til auka nasjonal verdiskapingog skal vera eit verktøy for samfunnsutvikling og regionalutvikling. Dette skal skje gjennom tilrettelegging forutvikling av kunnskapsarbeidsplassar innafor eksisterandenæringsliv og etablering av nye bedrifter. Føremålet erå auka næringshagane sin attraktivitet for høgt utdannamenneske, samt styrke næringshagemiljøet si evne somlokalt nettverkssenter og pådrivar for kunnskapsbedrifteri regionen. Fylkeskommunen er programeigar saman medSkrelt & Stelt UB fra Sotra vgs produserar lokale delikatessar av eple,og vant heile 5 prisar under årets fylkesmesse for ungdomsbedrifter.Dei skal representera <strong>Hordaland</strong> i årets NM.Foto: Ungt entreprenøskap <strong>Hordaland</strong>Tilbod til vekstetablerararDet er viktig å leggje til rette for vekstentreprenørar gjennomtilførsel av kompetanse, nettverk og finansiering.Sentrale tilbod via Innovasjon Norge er etablerartilskott ogkompetansetilboda FRAM Tidleg Fase (utviklingsfasen),FRAM Entreprenør (vekstfasen) og Høgvekst-programmetfor “born globals”. “First Step”-programmet som blei prøvd
20 | <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong>ut i Subsea-klynga i 2011, er eit vellukka kompetansetilbodtil vekstetablerarar. Eit viktig tilbod for vekstetablerarar erConnect Vest som tilfører kompetanse/nettverk/investorar,og som tilbyr mentorar via Innovasjon Noreg sin mentorordningfor vekstetablerarar.I tillegg er det viktig med styrking av infrastrukturen, gjennomtil dømes næringshagar, inkubatorar, FoU, utviklingsselskapog kapitalaktørar.8.3 Næringsretta kompetanseKompetanse er ein viktig føresetna og eit berande elementfor verdiskaping og innovasjon. <strong>Hordaland</strong> har mange ogviktige utdannings- og forskingsmiljø, og det er viktig at nykunnskap vert gjort relevant og teken i bruk av næringslivet.Innafor alle bransjar og sektorar, både offentleg og privat, erdet venta eit auka krav til kompetanse.Kommuneprosjektet.Den regionale partnarskapen mellom Innovasjon Norge,<strong>fylkeskommune</strong>n og Fylkesmannen si landbruksavdeling iKommuneprosjektet er retta inn mot etablerarrettleiarari kommunane, regionråda, og andre organisasjonar somarbeidar med næringsutvikling og etablerarrettleiing påvegne av kommunane. Føremålet med prosjektet er å aukekompetansen til kommunane og etablerarrettleiarane for åsikre fleire og betre bedriftsetableringar. Dette skjer blantanna gjennom å tilby ulike typar kurs, lage møteplassar, tildømes Entreprenørskapskonferansen, og leggje til rette forregionale team.Kom-an.noNettsida www.kom-an.no skal vere eit sentralt element iinformasjonsflyten til etablerarar, samt vera eit verktøy foretablerarrettleiarane.Etableraropplæring.Det vert gjennomført ulike etablerarkurs for etableraraneog verksemder som ynskjer å utvikle seg. Desse vert gjennomførtav dei ulike regionråda, med støtte frå blant anna<strong>fylkeskommune</strong>n.Ungt entreprenørskap.Det er viktig å leggje fundamentet for entreprenørskapskulturog entreprenørskapskunnskap så tidleg som mogeleg. Ifølgje den nasjonale handlingsplanen for entreprenørskapi utdanninga skal det vere eit tilpassa tilbod på alle trinnfrå grunnskule til høgskule og universitet. Det inneber atkommunane, <strong>fylkeskommune</strong>n, private skuleeigarar og universitetog høgskular, alle skal tilby denne type kunnskap.Organisasjonen Ungt Entreprenørskap er eit viktig verktøy idette arbeidet.Særlege innsatsområde for <strong>2012</strong> er:Vidareføre og vidareutvikle entreprenørskapsarbeideti fylket gjennom blant anna tiltaka Kommuneprosjektetog kom-an.no.Auka satsing på entreprenørskap med utgangspunkt iklima- og miljøutfordringar.Medverke til å auke talet på vekstentreprenørargjennom å utvikle og støtte dei ulike strukturane oginstitusjonane som arbeidar med tilførsle av kompetanse,nettverk og finansiering til denne målgruppa.Auke talet på vekstentreprenørar i alle bransjar og alledelar av fylket. Kvinner, ungdom og innvandrarar skalha særskilt fokus. Medvirke til å nå nasjonale mål om40 % kvinneandel på dette området.Medverke til at alle skuleeigarar i fylket har eit tilpassatilbod i entreprenørskap.Det blir jobba målretta for å få fleire jenter inn i maritim næring.Foto: Bertina FredheimDet er stor etterspurnad etter kvalifisert arbeidskraft imange bransjar og regionar, og ein må ta grep for å utviklerett kompetanse for å møte dette behovet. Døme på detteer mangelen på fagarbeidarar og ingeniørar innan næringarder <strong>Hordaland</strong> har særlege føremon.Ein viktig premiss for å lukkast er at rekrutteringa til yrkesfagai skulen vert styrkja i samsvar med næringane sinebehov. Samstundes må det arbeidast for å lette overgangentil høgare utdanning for dei som allereie har godkjentfagutdanning med fagbrev, slik til dømes TAF og Y- vegenfungerar.I den grad næringslivet sitt behov for arbeidskraft ikkje kandekkast gjennom utdanning eller gjennom å få nye grupperi arbeid, må behovet dekkast gjennom arbeidsinnvandring tilfylket. Sidan mobiliteten i norsk arbeidskraft på mange områdeer liten, vil det vere viktig å legge til rette for kvalifisertutanlandsk arbeidskraft som søker til fylket.Særlege innsatsområde for <strong>2012</strong> er:Utvikle og bruke vidaregåande skular som lokaleressurssentra for næringsutvikling og lokalsamfunnsutvikling.Medverke til etablering av ei landsline forCNC og robot ved Osterøy vidaregåande skule.Utvikle tiltak som aukar samhandlinga mellom næringslivog utdannings – og kunnskapsinstitusjonane,særleg med sikte på å betre ordningar for kunne gå fråfullført fagopplæring og vidare til høgskuleutdanning.Medverke til etablering og tilpassing av høgare utdanningtil behova innafor dei prioriterte næringane, bådepå bachelor- og masternivå.Vidareutvikle karriererettleiing for elevar og vaksne,med særleg fokus på utdanningsprogram/yrkesopplæringog faget utdanningsval, og med informasjon omarbeidslivet sine rekrutteringsbehov.
<strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong> | 21Legge til rette for utanlandsk kompetansearbeidskraftsom søker til fylket, mellom anna ved å arbeidde for åfå etablert eit eige servicesenter der både arbeidsgivararog arbeidstakarar kan få rettleiing og raskhandsaming av søknader.8.4 Internasjonalisering ogmarknadsorientering<strong>Hordaland</strong> er Noregs største eksportfylke. Det reflektererat store deler av vårt næringsliv har utstrakt samkvem medaktørar frå dei fleste land. Nasjonale grenser får mindre åsei enn før, medan kunnskap om språk, kultur og marknadsvilkårblir viktigare.Ein føresetnad for framtidsretta utvikling inneber å byggjarelasjonar og læra seg spelereglar for internasjonal handel.For bedriftene handlar det ofte om samhandling med utdaningsinstitusjonarog FoU-miljø, og om gjensidig overføringav kunnskap og erfaring gjennom deltaking i industriellenettverk. For det offentlege betyr det m.a. å vera støttespelarog brubyggjar og etablera møtestader for internasjonaltorientert næringsliv og forskingsmiljø. Det er også viktig ålegge til rette for bruk av ulike verkemiddelordningar somstøttar opp under aktivitetar som m.a. gjer det lettare forindustribedrifter å etablere seg i ein internasjonal marknad.I <strong>Hordaland</strong> er det eit aukande fokus på å etablera arenaerog miljø som legg til rette for slik nettverksbygging, innovasjonog klyngeutvikling, til dømes Arena og NCE satsingane.Eit viktig innsatsområde i dette arbeidet er å stimuleratil internasjonalt samkvem. Målet kan vera å søkja komplementærkunnskap for utvikling av ny teknologi eller åstyrkja eiga konkurransekraft.Det er viktig at det offentleg verkemiddelapparatet legg tilrette for å følgje bedriftene dit desse moglegheitene fins,uansett kor dette er. Med den nye rolla <strong>fylkeskommune</strong>nhar fått som medeigar i Innovasjon Norge er det enno viktigareå utnytte Innovasjon Norge sitt internasjonale apparati denne samanheng. Det er også viktig å spele på lag medsatsingane gjennom Business Region Bergen.<strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> er eit verktøy som støttar oppunder aktivitetar som har slike mål. Nokre døme er:Prosjektsamarbeid i ThüringenSamarbeidsavtalen mellom <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong> ogFreistat Thüringen opnar for at bedrifter og FoU – miljø i<strong>Hordaland</strong> kan delta i industrielt orienterte utviklingsprosjekti Tyskland. Prosjekta held eit høgt fagleg nivå og trekkjertil seg partnarar frå mange europeiske land. Pr dato erei rekkje aktørar frå <strong>Hordaland</strong> med i åtte slike prosjekt.INTERREG IVB – EU sitt NordsjøprogramI prosjektet ”Clean North Sea Shipping” er 18 partnarar frå6 land med i arbeidet for å redusera utslepp til luft frå skipsom ligg i hamn. Prosjektet er teknologifokusert og skalgje innspel til arbeidet med å leggja om til ein ”reinare”skipsindustri og meir miljøvenlege hamner. Prosjektet harei ramme på 32,0 mill. kroner. Frå <strong>Hordaland</strong> er Bergenkommune, Bergen og Omland Havnevesen, Gasnor, ogBKK med, i tillegg til <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong> som leiarprosjektet.INTERREG IVC – EU sitt transregionale<strong>utviklingsprogram</strong>I prosjektet ”Eco Regions” er målet å sjå på vellukka regionalpolitiskegrep for å stimulera til at små og mellomstorebedrifter legg om til ein ”grønare produksjon av varer og tenester”,og formidla strategiane til andre partnarar (Capitalitationof good Practice). Prosjektet er teknologiorientert ogvil inkludera utvalde industrimiljø i <strong>Hordaland</strong>. I prosjekteter det med 11 partnarar frå ni land.Vest-Noregs Brusselkontor spelar elles ei viktig rolle sområdgjevar og kunnskapsbase inn mot EU systemet, både foroffentlege og private aktørar i <strong>Hordaland</strong>.I <strong>2012</strong> skal innsatsen særleg rettast slik:Medverke til at bedrifter lukkast internasjonalt. I tilleggtil å halde fokus på EU-marknaden og aktuelle EUprogram, vil det bli auka fokus på interessantemarknadar i andre verdsdelar.Sikre god internasjonal forankring av aktuelle,nasjonale satsingar i fylket som ”Verdiskapingsprogrammetfor regional forsking og innovasjon” (VRI),Regionale forskingsfond (RFF), Norwegian Centre ofExpertise (NCE), og ARENA-prosjekt.Leggja grunnlag for næringsretta prosjekt og utviklingsarbeidsaman med <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong>sine samarbeidsregionar, med fokus på målsettingane i<strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong>.Aker Solutions presenterar nyvinningar på OTC 2011 i Houston Texas, USA.Foto: Tobby S. Tomassen, Business Region BergenStøtta opp under tiltak som stimulerer til auka internasjonalsatsing i alle deler av fylket. Entreprenørar ogungdom vil ha eit særleg fokus.
22 | <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong>9Satsing på lokal samfunnsutviklingEit livskraftig og konkurransedyktig <strong>Hordaland</strong> krev at by og bygd er attraktive å leve og bu i.Innanfor omgrepet lokal samfunnsutvikling finn ein mange ulike utviklingstiltak som fyrst når dei er i godt samspelvil gje gode og varige resultat. Det vert satsa på vidareutvikling og fornying av reiseliv og næringsliv, på gode lokaletenester og på utvikling av tettstader og regionsentra. Funksjonsblanding, gode møteplassar og kulturtilbod kangenerere entreprenørskap, nye aktivitetar og auka trivsel.TettstadsatsingaTettstadsutviklinga skal styrke utviklinga av kommune- ogregionsentra som viktige knutepunkt. Innbyggjarane børinnan rimeleg reiseavstand ha tilgang til kommunesentrasom dekkjer basisbehov, og til regionsentra for eit breiarespekter av handel, tenester og kulturtilbod. Attraktive tettstadermed høg estetisk og funksjonell kvalitet, kan styrkegrunnlaget for næringsutvikling og tilflytting. Funksjoneltmangfald, gode møteplassar, fleire bustader i sentrum ogkulturtilbod kan generere nye aktivitetar og auka trivsel.LUK satsinga”Aktive kommunar - Attraktive lokalsamfunn” er overskriftapå satsinga Lokal samfunnsutvikling i kommunane (LUK)i <strong>Hordaland</strong>, og slår dermed fast at det er lokal forankringog lokale mobiliseringsprosessar som er avgjerande forom ein lukkast i å skape gode leve- og buvilkår for eit breittmangfald av grupper i samfunnet.<strong>Hordaland</strong> tar utgangspunkt i tre kjerneprosjekt som til samanhar som føremål å løfte kommunane sin kompetanseog aktivitet som samfunnsutviklar, programmet LivOGLyst,nettstaden ”www.kom-an.no og Kommuneprosjektet. Programsatsingaer leia av <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong>, i tett ogforpliktande samarbeid med Innovasjon Norge-<strong>Hordaland</strong>og landbruksavdelinga hjå Fylkesmannen. Denne regionalepartnarskapen skal vera pådrivar i lokalsamfunnsarbeidetog mellom anna sjå til at brukarane får ”ei dør” inn motverkemiddelapparatet.Kom-an.no skal utviklast vidare til eit godt verktøyfor kommunane i etablerarrettleiinga og vera ein porttil meir kunnskap for gründerar og eldsjeler. Sjå ogsåomtale under Kap. 8.2.LivOGLyst er den regionale partnarskapen si spissasatsing på lokalsamfunnsutvikling. Programmetskal, med eit mangfald av ulike lokalsamfunnsprosjekt,inspirera og legge til rette for ny verksemd og aukatrivsel i bygde- og bymiljø. Programmet bygger på trepilarar, økonomisk stønad, kompetanseheving ogerfaringsutveksling, og opererer i skjeringspunktetmellom næringsetablering, reiselivssatsing og samfunnsentreprenørskap.I <strong>2012</strong> skal LivOGLyst vidareutviklastsom ei hovudsatsing på lokal samfunnsutvikling.Programmet skal identifisere korleis mobiliseringog trivselstiltak, identitetsskaping, satsing påattraktive bumiljø, sosial inkludering og god tenesteytingvil legge til rette for ny verksemd og attraktivelokalsamfunn.Kommuneprosjektet definerer samarbeidet mellomkommunane og den regionale partnarskapen, og harhovudfokus på entreprenørskap og næringssatsing.Kompetanseheving og teambygging for fyrstelinja erKortreist og lokalprodusert mat.Foto: Gunnar N. Dahl, Fylkesmannen i <strong>Hordaland</strong>og viktige element inn i samarbeidet. Prosjektet eromtalt under kap. 8.2MerkurprogrammetMålstrukturen til programmet er tredelt og retta mot tenesta,butikken og lokalsamfunnet.Programmet skal:Legge til rette for at eit kvalitativt godt tenestetilbodi distrikta kan oppretthaldast gjennom vidareutviklingog styrking av eksisterande servicetilbod.Sikre lokalbefolkninga i distrikta tilgang på ein daglegvarebutikkpå eller like i nærleiken av heimstaden.Lokalsamfunn: Bidra til auka forståing i befolkninga ogmellom politikarane for kva daglegvarebutikken har åseie for lokalmiljøetDet viktigaste verkemiddelet til å nå måla ovanfor er kompetansehevingfor å utøve funksjonen å drive ein daglegvarebutikkog å utføre andre servicefunksjonar. Frå <strong>2012</strong> erdet lagt opp til å utvide Merkur-programmet til å omfattetiltak som vil bidra til å betre drivstofftilgangen til distrikta.Arbeidet i høve til lokalsamfunnet blir stadig viktigare oghar fått større vektlegging. Merkur-programmet vert finansiertmed midlar frå KRD.
<strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong> | 23Verdiskapingsprogrammet forlokale og regionale parkar (VSP)KRD startar arbeidet med Verdiskapingsprogrammet forlokale og regionale parkar (VSP) i <strong>2012</strong>. Ordninga skal medverketil auka verdiskaping og næringsutvikling i avgrensalandskaps- og identitetsområde med særskilde natur- ogkulturverdiar. VSP er ein modell for samarbeid om lokalsamfunnsutvikling og berekraftig bruk av område medviktige natur- og kulturverdiar. Programmet skal fremjeheilskapleg stad- og næringsutvikling og levande lokalsamfunni område med slike verdiar. Det vil være naturleg forfylket å ha ein offensiv strategi for utvikling av naturbasertreise- og næringsliv knytt til dette programmet.Særlege innsatsområde for <strong>2012</strong>:Vidareutvikla det regionale samarbeidet om lokalsamfunnsutvikling mellom <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong>,Innovasjon Norge og landbruksavdelinga hos Fylkesmannenom fellessatsingar som til dømes LUKprogrammet.Medverke til lokalt entreprenørskap og inkluderandelokalsamfunn i byar og bygder, samt til lokalt/regionaltutviklings- og omstillingsarbeid i område som opplevernedlegging av arbeidsplassar og fråflytting.Migrantar, kvinner og unge skal få særleg merksemd isatsinga på lokalt entreprenørskap og næringsutvikling.Nettstaden www.kom-an.no for entreprenørskap oglokal samfunnsutvikling skal utviklast vidare som eitverktøy for eldsjeler, gründarar og for kommunane.Vidareutvikle LivOGLyst-programmet. Sentralt i satsingavil vere tiltak som støtter opp under identitetsskaping,sosial inkludering, trivsel, gode bumiljø og nyverksemd. I <strong>2012</strong> vil LivOGLyst-programmet også rettaauka fokus mot større lokalsamfunn.Stimulere til tiltak som er med på å bygge attraktivetettstader med funksjonelt mangfald, gode møteplassarog fleire bustader i sentrum. I <strong>2012</strong> vil fokusvere retta spesielt mot region- og kommunesentra.Stimulere kulturmiljø, gardsturisme og grøn næringsutviklingsom ein viktig føresetnad for ei god samfunnsutvikling.Satse på VSP som eit utviklingstiltak for naturbasertreise- og næringsliv med utgangspunkt i landskapsparkarog område rundt nasjonalparkane. Satsingaskal fremje heilskapleg nærings- og lokalsamfunnsutviklingi landskapsområde med særskilde natur- ogkulturverdiar.Den nye Strandvegen i Norheimsund sentrum er blitt svært populær som turveg - og med badestrand. Foto: Borghild Storaas Ones
24 | <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong>10Budsjett for RUP <strong>2012</strong>10.1 Nasjonale og regionale føringarMidlane til tiltak under <strong>Regionalt</strong> Utviklingsprogram <strong>2012</strong> eri hovudsak øyremerka statlege overføringar til <strong>fylkeskommune</strong>nfor å styrkja næringsutvikling, busetjing og verdiskaping.Posten blir supplert med løyvingar over fylkesbudsjettet.Fylkeskommunen er vidare pålagt å sette ikkjeutbetalte statlege midlar på ein eigen renteberande kontokor renteinntektene skal nyttast til same føremål som deistatlege midlane. Opptente renter frå tidlegare år er ogsålagt til ramma.For <strong>2012</strong> blir dei økonomiske rammenefor RUP budsjettet som følgjer:2011 <strong>2012</strong> EndringStatlege øyremerkamidlar 80 520 000 73 950 000 - 8,2 %Midlar frå fylkesbudsjettet2 908 000 2 937 000 +1,0 %Opptente renter prutgangen av året 3 550 000Totalt: 83 428 000 80 437 000 - 3,6 %Som det går fram er det ein stor reduksjon i dei statlegemidlane frå 2011 til <strong>2012</strong>. Dette vil få konsekvensar på fleireområde i RUP budsjettet for <strong>2012</strong>.Bruken av dei statlege midlane er bunde opp i statlege retningslinjersom set grenser for korleis midlane kan nyttast.Dei nasjonale måla for verkemiddelbruken er innarbeidd idei regionale måla og dei definerte innsatsområda for RUP.I tillegg er det statlege retningslinjer som legg føringar forverkemiddelbruken, kor dei viktigaste er:Kvinner, unge og innvandrarar er prioriterte målgrupper.Det er ei målsetting at fleire kvinner skal blirentreprenørar og at kvinnedelen blant nye entreprenørarskal aukast til minst 40 %. Fylkeskommunaneblir vidare oppfordra til å arbeide for å nå det nasjonalemålet om at 40 % av innsatsen på dei næringsrettamidlane skal treffe kvinner innan 2013.Fylkeskommunane skal ikkje vere operatør for direktebedriftsretta verkemiddel, men bruke Innovasjon Norgesom operatør.Dei nasjonale midlane skal i hovudsak nyttast innafordet distriktspolitiske virkeområdet, dvs Sone II, Sone IIIog Sone IV i kartet i figur 1 i vedlegget. Nokre av midlanekan nyttast utanfor virkeområdet for å medverketil å løyse ut det totale regionale potensialet for verdiskaping.Midlane skal ikkje nyttast til å finansiera investeringari og/eller drift av statlege, fylkeskommunale ellerkommunale ordinære driftsoppgåver eller lovpålagteoppgåver.Midlane skal normalt ikkje nyttast til direkteinvestering i eigenkapital i verksemder.Fylkeskommunane og andre operatørar av midlane kannytte inntil 5 % av ramma dei forvaltar til delvis å dekkegjennomføringskostnader ved forvalting av midlane.Dei fylkeskommunale midlane kan forvaltast noko friareenn dei statlege midlane. I <strong>fylkeskommune</strong>n sitt budsjett for<strong>2012</strong> legg desse føringane knytt til RUP budsjettet.Fylkesrådmannen legg til grunn at 1 mill kr av Kulturelt<strong>utviklingsprogram</strong> blir finansiert over RUP budsjettet ogsåi <strong>2012</strong>.Satsinga på klimaretta tiltak skal aukast. Ein legg opp tilå øyremerka 1 mill kr av dei fylkeskommunale midlane ogytterlegare 1 mill kr som vert dekka inn ved tilsvarandereduksjon i overføringane til Innovasjon Norge.For <strong>2012</strong> blir etablerararkurs finansiert over RUP budsjettet.Tidlegare vart dette finansiert over ein eigen post i<strong>fylkeskommune</strong>n sitt budsjett.Frå tidlegare ligg det i tillegg politiske vedtak om delvisfinansiering av VRI programmet og om tilskott til NCE Subseaover RUP budsjettet.10.2 Budsjettpostane under RUP <strong>2012</strong>Nedanfor følgjer forklarande kommentarar til dei ulikebudsjettpostane under <strong>Regionalt</strong> Utviklingsprogram i <strong>2012</strong>.Sjølve budsjettet er vist på neste side. Budsjettet er lagtnoko om frå tidlegare år ved at posten ”Tilrettelegging fornæringsutvikling” er endra noko for å samsvare betre meddei justeringane som er gjort i RUP <strong>2012</strong>. For samanlikninger det tatt med budsjett tal frå 2011 der kor det er relevant.A. Bedriftsretta verkemidlarFylkeskommunen overfører til Innovasjon Norge verkemidlarsom er øyremerka bedriftsretta tiltak. Midlane går tileinskildbedrifter og etablerarar som lån og ulike formerfor økonomisk støtte, og nyttast i tråd med prioriteringane iKap. 7 og Kap 8. I oppdragsbrevet frå <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong>til Innovasjon Norge blir krav og forventingar nærarekommentert.Fylkeskommunen ser på dette arbeidet som svært viktig, ogoverfører i <strong>2012</strong> 35,0 mill kr. Dei bedriftsretta virkemidlautgjer 47 % av dei statlege overføringane. Etter vedtak ibudsjettet for <strong>fylkeskommune</strong>n er løyvinga tatt ned med 1mill kr som er overført klimaretta tiltak (sjå punkt B-4).
<strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong> | 25B. Tilrettelegging for næringsutviklingVerkemidlane som er lagt inn under denne hovudposten,rettar seg mot dei sentrale utfordringane i <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong>,og har som siktemål å realisera tyngda avdei prioriterte innsatsområda som er prioritert iKap. 7, 8 og 9.Dei delvis frie midla er skjønnsmessig fordelte påB - 1 Bransjesatsingane,B - 2 Tiltak knytt til ”Verktøykassa for regionalnæringsutvikling”,B - 3 Tiltak innanfor lokal samfunnsutvikling ogB - 4 Klimaretta tiltak. Dette er ei eiga avsetting itråd med vedtak i <strong>fylkeskommune</strong>n sitt budsjett.Det blir lagt til grunn at ein administrativt kan omfordeleinnanfor desse postane avhengig av behov og søknadstilgang,men og slik at satsinga på klimaretta tiltak blir påminst 2 mill kr.Midla skal primært gå til større og meir regionale prosjekt,medan det er meininga at dei regionale næringsfonda skaldekke mindre og meir lokale prosjekt.Delar av denne posten er politisk bundne midlar til uliketiltak og prosjekt.Desse er oppsummert i postane B-5 til B-10.B - 5 NCE Subsea er midlar avsett som ein del av einpartnarskapsavtale vedteke i fylkesutvaletB - 6 VRI programmet er i tråd med vedteke satsing ogi tråd med avtale med Noregs forskingsråd.B - 7 Kulturelt <strong>utviklingsprogram</strong> er ei avsetting i trådmed vedtak i <strong>fylkeskommune</strong>n sitt budsjett.B - 8 FLY-BGO. Tidlegare vedtak var for perioden 2009til 2011, og det er ikkje søkt om nye midlar.B - 9 Entreprenørskapssatsing IN er midlar til einsærskilt innsats frå IN knytt opp mot Kommuneprosjektet.B - 10 Filmfondet FUZZ er midlar avsett etter vedtak ifylkesutvalet for perioden <strong>2012</strong> til 2014.C. Regionale næringsfondI dei statlege overføringane er dette øyremerka midlar tilregionale/kommunale næringsfond med lite rom for omdisponeringtil andre føremål. Midlane skal forvaltast lokalt,og medverke til å løyse ut verdiskapingspotensialet i fylketsine regionar. Midlane skal nyttast i tråd med prioriteringanei <strong>Regionalt</strong> Utviklingsprogram for <strong>Hordaland</strong> <strong>2012</strong> ogtil mindre og lokale prosjekt (sjå over). Midlane er søkbareog skal kunngjerast av regionråda.Det ligg stor eigenverdi i at kommunane, særleg dei minstekommunane, samarbeidar om utviklingsprosjekt. Dette gjevsynergiar både i relasjon til kompetanseutvikling/erfaringsutvekslingog med tanke på å bli utfordra på å tenkje vidareenn sin eigen kommune. Det legg også eit godt grunnlagfor større, og meir kapitalkrevjande tiltak/prosjekt om fleirekommunar står saman.Endeleg fordeling av desse midlane på dei einskilde regionaneskjer som eige sak til fylkesutvalet.D. Omstilling og nyskapingTiltaksområdet ”Omstilling og nyskaping” er eit verkemiddelsom skal nyttast til tiltak i område som står ovanfor omfattandeutfordringar knytt til sysselsetting og omstilling inæringslivet. Sårbare område (kommunar eller regionar) vilvere område med store hjørnesteinsbedrifter, stort innslagav konjunkturavhengige bransjar eller næringsliv prega avomfattande omstrukturering.<strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong> utarbeider ein sårbarheitsanalysekvart tredje år der ein kartlegger kva for kommunar/regionar som er kjenneteikna av slike utfordringar. Analysenfor 2010 syner at store delar av Hardanger og Sunnhordlandhar ein næringsstruktur og ei utvikling som gjer deisærleg sårbare for store og raske endringar i konjunkturarog økonomisk utvikling. Smelteverksindustrien på Husnes,Odda og Ålvik, samt olje- og gassindustrien på Stord erdøme på dette. Erfaringane er at slik industri er konjunkturavhengig,og nedgang i produksjon eller ordreinngangkan utløyse store problem for lokalsamfunna som avhengav verksemda. Desse områda har likevel ofte gode føresetnaderfor å handtere slike utfordringar. Fylkeskommunen,saman med andre partnarar, har også eit kontinuerleg fokuspå dette.Denne ekstraordinære innsatsen som desse midlane gjevrom for, må differensierast ut frå omfang på utfordringaneog kva for problem kvar einskild kommune eller region stårovanfor. Midlane skal brukast i nært samarbeid med deiaktuelle kommunane, og skal utløyse vesentleg meir midlarfrå lokale og regionale private og offentlege finansieringskjelder.Omstillingsløyvinga må sjåast i nær samanhengmed andre verkemiddel innanfor RUP <strong>2012</strong>. Fylkeskommunenvil ha eit særleg fokus på tiltak innan kompetanseheving,innovasjon i eksisterande næringsliv og nyskaping.I <strong>2012</strong> står vi truleg overfor større uvisse når det gjeldden økonomiske utviklinga. Mogeleg finanskrise og nedgangskonjunkturarkan raskt gjere det naudsynt medinnsats i kommunar/regionar som får problem. Dessemidlane vil difor i større utstrekning enn tidlegare år vertaavsett til slike utfordringar som kan kome i løpet av året.Likevel vil ein til ein viss grad kunne stø opp om kommunarsom allereie er inne i omstillingsprosjekt, om dei kan visetil vesentlege resultat så langt og utviklar gode planar forframtidig innsats.Endeleg fordeling av desse midlane på ulike prosjekt ogtiltak skjer som eigen sak til fylkesutvalet.E. Til rådvelde for <strong>Regionalt</strong> NæringsforumDet blir ikkje sett av midlar på denne budsjettposten i <strong>2012</strong>.Prioriterte prosjekt og tiltak blir finansiert over budsjettpostB: Tilrettelegging for næringsutvikling.F. Internasjonalt utviklingsarbeidDet blir ikkje sett av øyremerkte midlar til denne posten i<strong>2012</strong>. Prioriterte prosjekt og tiltak innafor internasjonaltutviklingsarbeid blir finansiert over budsjettpost B: Tilretteleggingfor næringsutvikling.
26 | <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong>10.3 Budsjett <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong> (RUP budsjett <strong>2012</strong>)Oversikta viser fordelinga av dei fylkeskommunale verkemidla som er øyremerka gjennomføring av <strong>Regionalt</strong> Utviklingsprogrami 2009 og 2010, og framlegget til fordeling i 2011.Hovudpost Delpost Budsjett 2011 Budsjett <strong>2012</strong>A: BedriftsrettavirkemidlarA-1: Frie søkbare midlar forvaltaav Innovasjon Norge 39 150 000 35 000 000Sum bedriftsretta midlar 39 150 000 35 000 000Delvis søkbare midlarB-1: Bransjeretta tiltak,B-2: Tiltak innafor”Verktøykassa” for regional næringsutvikling:- Næringshagar og inkubatorar- Andre tiltak og prosjekt20 528 00011 000 0009 437 000B: Tilrettelegging for næringsutvikling,inkl. øyremerkte midlarC. Regionale næringsfondD: Omstilling og nyskapingB-3: Støtte til tiltak og prosjekt innanforlokal samfunnsutvikling, - søkbare midlar 3 000 000B-4: Klimaretta tiltak: 2 000 000Sum delvis søkbare midlar 25 437 000Øyremerkte midlar til konkrete tiltakB-5: NCE Subsea 500 000 500 000B-6: VRI programmet 1 680 000 1 150 000B-7: Kulturelt <strong>utviklingsprogram</strong> 1 000 000 1 000 000B-8: FLY - BGO 1 500 000 0B-9: Entreprenørskapssatsing IN. 850 000 900 000B-10: Filmfondet FUZZ 650 000Sum øyremerkte midlar 4 200 000Totalt til tilrettelegging: 26 058 000 29 637 000Avsette midlar som fordelast gjennomeige vedtak i fylkesutvalet 10 820 000 10 800 000Sum Regionale næringsfond: 10 820 000 10 800 000Avsette midlar som fordelast gjennomeige vedtak i fylkesutvalet 7 000 000 5 000 000Sum Omstilling og nyskaping 7 000 000 5 000 000E: Til rådvelde for Reg. næringsforum Virkemidlar til særskilte tiltak: 300 000 0F: Internasjonalt utviklingsarbeidNæringsretta samarbeid medandre europeiske regionar.600 000 0SUM: TOTAL RAMME RUP 83 928 000 80 437 000
<strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong> | 2711Andre næringsretta utviklingsmidlarfrå <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong>I tillegg til <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> har <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong> avsett virkemidlar på fleire postar i sitt budsjettsom går til ulike tiltak og prosjekt som er knytt til regional næringsutvikling og lokal samfunnsutvikling. Totaltsett gir dette eit breitt og godt fundament for dette arbeidet. Prioriteringane i <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong> erretningsgjevande også for bruken av desse midlane. Nokre av dei mest sentrale er tatt med i tabellen her og mednokre korte kommentarar under.Post, kapittel og liknande. Stikkord for virkemiddelbruken Ramme for<strong>2012</strong> (kroner)<strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong> Sjå dette dokumentet 80 437 000Kompensasjonsmidlane for aukaarbeidsgjevaravgiftBreibandutbygging i <strong>Hordaland</strong>Konsesjonskraftmidlar.Prosjekt og institusjonar med mellombelsedriftstilskottRegionale utviklingstiltak, særleg knytt til kompetanse og infrastruktur.7 kommunar inngår.Utvikling av breiband og digital infrastruktur i det distriktspolitiskeområdet av fylketTil investeringar i større regionale prosjekt som skapar noko uniktfor heile eller delar av fylket.Øyremerka midlar ei rekkje organisasjonar og tiltak som kan medvirketil vekst og utvikling i <strong>Hordaland</strong>49 400 000 1)7 000 000 1)8 863 00018 339 000Landbruksmidlar Kompetanseoppbygging, rekruttering og likestilling i landbruket 1 218 000 1)LUK -Program for lokalsamfunnssatsingClean North Sea ShippingNæringsformål og drift av innovasjonstiltakVRIGjere kommunane enno betre i rolla som samfunnsutviklarar 2 865 000<strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong> sin andel i prosjektet for <strong>2012</strong>. Totalprosjektramme er 35 mill krOmfattar midlar til Oppfinnarprisen, Næringsbarometeret ogstipendiatstilling i entreprenørskap ved HIB.Legge til rette for samarbeid mellom forsking og bedrifter i regionane.1 750 000805 0002 300 000<strong>Regionalt</strong> forskingsfond Vestlandet Skal stimulere til forsking på regionalt prioriterte tema. 30 752 000 2)SUM: 201 428 0001)Tall for 2011.2)Gjeld fylka Rogaland, <strong>Hordaland</strong> og Sogn og FjordaneKompensasjonsmidlanefor auka arbeidsgjevaravgift omfattar kommunane Bømlo,Etne, Kvinnherad, Tysnes, Jondal, Kvam og Modalen. Eieiga styringsgruppe utarbeider ein årleg plan for bruken avmidlane som blir godkjent av fylkesutvalet.Breibandsmidlaneblir fordelt på prosjekt etter søknad frå kommunane og itråd med retningsliner vedteke av fylkesutvalet. Etter at<strong>Hordaland</strong> no har tilnærma 100 % breibandsdekning gårmidlane til utbygging av mobilnettet i område dei kommersielleaktørane ikkje finn dette økonomisk forsvarleg og tiloppgradering av eksisterande breibandsnett.Konsesjonskraftmidlaneblir lyst ut til kommunane og går primært til investeringsformål.I den grad midlane ikkje til nytta i samband medutbygging av nasjonale turistvegar kan det bli ein utlysingsrundei <strong>2012</strong> kor også midlar for 2013 blir lyst ut.Mellombelse driftstilskott og prosjektretta tilskottblir tildelt ei rekkje organisasjonar. Fordelinga skjer i sambandmed den årlege budsjetthandsaminga. Dei størstetilskottsmottakarane er Fjord Norge (4,01 mill kr), andrereiselivsorganisasjonar og tiltak (1,722 mill kr), regionaletiltakskontor (2 mill kr), HOG Energi (1,092 mill kr), BergenVitensenter (3,505 mill kr) og Business Region Bergen(2,563 i driftsstøtte og 2,525 mill kr i prosjektstøtte).Landbruksmidlaneblir nytta til å sette i verk konkrete tiltak knytt til landbruksstrategien”RULL”.
28 | <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong>LUK programmeter ei 5-årig satsing for å gjere kommunane enno betre i rollasom samfunnsutviklarar og midlane går til ulike tiltak og tilå koordinere innsatsen på dette området.Clean North Sea Shippinger eit prosjekt med 50 % finansiering frå Nordsjøprogrammeti regi av EU. Fylkeskommunen er prosjektleiar ogaktørar i <strong>Hordaland</strong> samarbeidar med andre aktørar rundtNordsjøen for å redusera luftforureining og utslepp avklimagassar frå skip.Oppfinnarprisenskal vere med å stimulera til auka kreativitet og innovasjoni fylket. Stipendiatprogrammet er 4-årig med føremålå styrke kunnskap og kompetanse om korleis ein fremjarinnovasjon og entreprenørskap i distrikta.VRIer ei samarbeidsprosjekt mellom <strong>fylkeskommune</strong>n ogForskingsrådet der målet er betre samhandlinga mellomforskingsinstitusjonane og bedriftene. Programmet vil ha eitsærskilt fokus på gryande næringsklynger.<strong>Regionalt</strong> Forskingsfond Vestlandeter eit viktig virkemiddel for å få fram gode forskingsbaserteinnovasjonsprosjekt i samarbeid mellom FoU-miljø ogbedrifter. Prosjekta skal vera forankra i ein felles strategi fordei tre fylka Rogaland, <strong>Hordaland</strong> og Sogn og Fjordane somigjen er forankra i dei fylkesvise regionale forskingsstrategiane.Forskingstema er knytt både til næringslivet og tiloffentleg sektor. Forskingsfondet blir finansiert med midlarfrå Kunnskapsdepartementet.Høgkompetent arbeidskraft til avansert teknologi.Foto: Eidesvik AS
<strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong> | 2912Regionale partnarar sine verktøy ogverkemiddel for næringsutviklingOgså dei andre regionale utviklingsaktørane har næringsretta verkemiddel til fordeling. Felles for dei ulike ordninganeer at <strong>Regionalt</strong> Utviklingsprogram for <strong>2012</strong> er retningsgjevande for bruken av dei. Her følgjer ein tabell med einkort oversikt over aktuelle verkemiddel med ein kort utfyllande tekst for kvar aktør.Innovasjon Norge <strong>Hordaland</strong>Post, kapittel, overført/ til rådveldeStikkord for verkemiddelbrukenRamme<strong>2012</strong>MerknaderBygdeutviklingsmidlar Tilskot til tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringar 23 200 000 Overført frå FMLARentestøtteUtviklingstilskot isentrale strokUtviklingstilskot, risikolåndistrikt, etablerarstipendLågrisikolånRisikolån/GarantiDiverse tilskotTil investeringar innan tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringarTilskot til nyetableringar og SMB med internasjonaltpotensialeTilskot og risikolån til innovasjon og nyskaping distriktsområdetog til etablerarstipend i heile fylketLån med god sikkerheit til fiskeri, landbruk, industri,reiseliv etc.Lån med svak sikkerheit til innovasjon og internasjonaliseringLandedekkande tilskotsordningar med sentral rammetil innovasjon og nyskaping i nye eller etablertebedrifter5 800 000 Tilskotseffekten,Overført frå FMLA3 800 00035 900 000195 000 00050 000 00075 000 000Overført frå <strong>Hordaland</strong><strong>fylkeskommune</strong>Omtrentleg del avsentral ramme, inkl.overføring frå FMLAOmtrentleg del avsentral rammeOmtrentleg del avsentrale rammerIN <strong>Hordaland</strong> har eit breitt tenestespekter innafor områda finansiering, kompetanse, rådgjeving og nettverk som dessemidlane blir nytta til.FinansieringstenesterBygdeutviklingsmidlar, BU-stipend, Rentestønadi landbruketEtablerartilskot til innovative oppstartsbedrifter medstort verdiskapingspotensialUtviklingstilskot – tilskot til innovative utviklingsprosjekt,kompetansetiltak og internasjonaliseringIFU/OFU - Tilskot til Industrielle forskings- ogutviklingskontraktarMiljøteknologiordninga – tilskot til miljøteknologiprosjektRisikolån og garantiar til høvesvis innovasjonsprosjektog til driftskapitalLågrisikolån - primært innan landbruk og fiskeflåtenEU-fond for utviklingsprosjekt i nye EU-landMARUT – støtte til utviklingstiltak maritim sektorMarint verdiskapingsprogram – støtte tilutviklingstiltak innan marin sektorSkattefunn – NFR ordning som blir handsamaav Innovasjon NoregKompetansetenesterFRAM, fleirbedrifts strategiutviklings- ogkompetanseprogramNAVIGATOR, fleirbedriftsprogram - utvikle og implementereinngangsstrategiar i internasjonale marknadarGlobal Entrepreneurship Training - for høgvekstetablerarar/unge vekstbedrifterLeiarmentor (kvinnesatsing) og Mentorteneste forunge etablerararRådgjevingstenesterEU-rådgjeving (European Enterprise Network) – korleisfinne partnarar, teknologi og ta del i EU sine ulikeprogram/finansieringsordningar for våre bedrifterDesign rådgjeving - IsbrytarordningaIPR rådgjeving – rådgjeving om korleis beskytte einforretningsideInternasjonal Vekst – rådgjeving i alle fasar av bedriftasi internasjonaliseringsprosessNettverkstenesterARENA programmet - 3-årig klynge<strong>utviklingsprogram</strong>for potensielle næringsklyngerNCE programmet (Norwegian centre of expertise) -10-årig <strong>utviklingsprogram</strong> for dei internasjonalt mestkonkurransedyktige klyngeneBedriftsnettverk – kommersielt samarbeid mellom3 eller fleire bedrifter
<strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong> | 31Bergen kommunePost, kapittel, overført / til rådvelde Stikkord for verkemiddelbruken Ramme <strong>2012</strong>Næringsretta utviklingsmidlar <strong>2012</strong>Totalt løyvd til kulturbaserte næringar 6 900 000Nettverksorganisasjonar 4 752 000Stimuleringsmidlar 2 090 000Business Region Bergen 10 113 000Business Region Bergen AS (BRB), er Bergen kommune sinviktigaste reiskap for gjennomføring av næringspolitikk ognæringsutviklingstiltak. Oppgåvene som blir utført av BRBer basert på vedtatt Strategisk næringsplan for Bergensregionen2010-2014. Kommunen er også en aktiv bidragsytari fleire av de konkrete tiltaka i denne planen. I tillegg harBRB ansvar for Etablerertenesta til Bergen kommune.Nettverksorganisasjonane er kommunen sine støttespillararinnafor de næringsområda dei representerar. Nettverksorganisasjonanerepresenterer samtidig de næringanesom er prioritert i Strategisk næringsplan og er dermed deinæringane regionen ønskjer å satse særskilt på.Stimuleringsmidlane blir nytta til ulike prosjekt som tildømes Pepperkakebyen, Connect Vest, Matfestivalen,Nyskapingsparken Inkubator, NCE Subsea og The HubBergen. Prosjekta bygger alle opp under dei næringane ellerprioriterte områda kor bergensregionen ønskjer å styrke sinposisjon.Fylkesmannen i <strong>Hordaland</strong>, LandbruksavdelingaPost, kapittel til rådvelde Stikkord for verkemiddelbruken Ramme <strong>2012</strong>BygdeutviklingsmidlarUtviklings- og tilretteleggingsmidlar ved FMLA 3 633 765Bedriftsretta midlar overførd til Innovasjon Noreg 24 940 000Rentestøtte, Låneramme 58 000 000Statlege program Frukt og bær rundt neste sving 2008-<strong>2012</strong> (ramme for 5 år) 10 000 000Bygdeutviklingsmidlar er knytt til regional næringsstrategifor landbruket i <strong>Hordaland</strong>. Landbruksavdelinga forvaltarfelles utviklingsmidlar medan bedriftsretta investerings- ogutviklingsmidlar vert forvalta av Innovasjon Norge <strong>Hordaland</strong>.Også rentestøtte blir overført til Innovasjon Norge somforlvaltar desse midlane. Programmet ”Frukt og bær rundtneste sving” blir administrert av FMLA Sogn og Fjordane.
32 | <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong>13VedleggSoneinndeling for dei distriktspolitiske verkemidlaneSone 1Utafor det distriktspolitiskeverkemiddelområdetLindås FjellØygarden SundMeland OsOsterøy StordAskøy BergenFEDJEAUSTRHEIMRADØYMASFJORDENLINDÅSMODALENVOSSSone 2Midlar til næringsutviklingAustrheim BømloRadøy SveioFusaØYGARDENFJELLMELANDASKØYVAKSDALOSTERØYBERGEN SAMNANGERKVAMGRANVINULVIKEIDFJORDSone 3Som sone 2 + midlar tilbedriftsstøtte/ ”lav sats”Masfjorden KvamFedje VossModalen KvinnheradVaksdal TysnesAustevoll FitjarSamnanger EtneGranvinSUNDOSAUSTEVOLLTYSNESFITJARSTORDFUSAKVINNHERADJONDALODDAULLENSVANGSone 4Som sone 3, menbedriftsstøtte/ “høy sats”Ulvik OddaEidfjord JondalUllensvangBØMLOSVEIOETNESoneinndeling for differensiert arbeidsgjevaravgiftSone 1: Full arbeidsgjevaravgift (14,1%)Sone 1a: Omfatta av kompensasjonsordningfor arbeidsgjevaravgift.10,6% arbeidgjevar-avgift inntil“fribeløpet”, deretter 14,1%FEDJEAUSTRHEIMMASFJORDENMODALENSone 2:Redusert arbeidsgjevaravgift(10,6%)RADØYØYGARDENMELANDLINDÅSVAKSDALVOSSULVIKSone 2MasfjordenFedjeGranvinUlvikUllensvangOddaEidfjordFJELLASKØYOSTERØYBERGEN SAMNANGERKVAMGRANVINEIDFJORDSone 1aEtneBømloKvinnheradModalenJondalKvamTysnesSUNDAUSTEVOLLOSFUSAJONDALULLENSVANGSone 1AskøyAustevollAustrheimBergenFitjarFjellFusaLindåsMelandOsOsterøyRadøySamnangerStordSundSveioVaksdalVossØygardenBØMLOTYSNESFITJARSTORDSVEIOKVINNHERADETNEODDA
<strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> <strong>2012</strong> | 33FedjeÅråsMasfjordnesMoMangerTjeldstøDaleLonevågEideUlvikKleppestøEidfjordTysseKinsarvikSkogsvågJondalEikelandsosenStorebøFitjarUggdalseideRosendalSvortlandEtneSveio
Dei sentrale samarbeidspartnarane i <strong>Regionalt</strong> <strong>utviklingsprogram</strong> er:Fylkesmannen i <strong>Hordaland</strong>, Landbruksavdelinga • Bergen Kommune •LO: LOs distriktskontor <strong>Hordaland</strong> • Fiskeridirektoratet, Region vest •Universitetet i Bergen • Norges forskningsråd • Innovasjon Norge,<strong>Hordaland</strong> • NHO <strong>Hordaland</strong> • Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV)<strong>Hordaland</strong> • KS <strong>Hordaland</strong> • <strong>Hordaland</strong> <strong>fylkeskommune</strong>:Regionalavdelinga, OpplæringsavdelingaRegionalavdelingaAgnes Mowinckels gate 5Postboks 79005020 BergenTelefon: 55 23 92 82 (ekspedisjon)e-post: regional@hfk.nowww.hordaland.noFoto på framsida: Inge DøskelandMai <strong>2012</strong>
Change language