HEDRET OG ELSKET - TVU-INFO

Informerer sjøfolk, havfiskere og fangstfolk - nr. 8 - 2005Erna Christie:HEDRETav KongenOG ELSKETav norske sjøfolk i AberdeenVåre medlemmer blir tilbudt arbeidsavtaler • juridisk bistand • stønad • kurstilbud • medlemsbladNorsk Sjømannsforbund er tilsluttet LO • NTF • ETF • ITF

innholdOrgan forNorsk SjømannsforbundAnsvarlig redaktør:Forbundsleder Erik BratvoldISSN: 1501-462295. årgangProduksjon og redaksjon:Stifelsen Fri FagbevegelseLO MediaPB 231 Sentrum, N-0103 OSLOMøllergt. 39,N-0179 OSLO.Redaktør:Roy Ervin SolstadTlf.: 23 06 33 75Faks: 23 06 33 66E-post:loggen@lo-media.noTrykkeri:PDC TangenOpplag: 13.0008 nummer per årAnnonsepriser:1/4 side:- 6.0001/2 side:-12.0001/1 side:-18.000eller etter nærmere avtaleUtgivelsesplan 2006LOGGEN 1/2006Materiellfrist: 20. januarLevering post: 9. februarLOGGEN 2/2006Materiellfrist: 24. februarLevering post: 16. marsLOGGEN 3/2006Materiellfrist: 18. aprilLevering post: 4. maiLOGGEN 4/2006Materiellfrist:Levering post:2. juni22. juniLOGGEN 5/2006Materiellfrist: 28. juliLevering post: 17. augustLOGGEN 6/2006Materiellfrist: 25. augustLevering post: 14. septemberLOGGEN 7/2006Materiellfrist: 29. septemberLevering post: 19. oktoberLOGGEN 8/2006Materiellfrist: 10. novemberLevering post: 30. novemberIkke en gang toppen av isfjellet. Ti mann uten gyldigemønstringspapirer på en norskregistrert båt sertifisertfor fire, og med svært mangelfullt redningsutstyr.– Dette er ikke en gang toppen av isfjellet, sier HaraldSærsten i Sjømannsforbundet.Side 4 og 5Kampen om kosten. Den rødgrønne regjeringen holdt påå snuble i Per-Kristian Foss sin budsjettsnubletråd. Menda både NOPEF og sjømannsorganisasjonene truet medstreik, og fikk hele LO i ryggen, fikk man beholde skattefritaketfor kostpenger for sjøfolkene.Side 6, 7 og 8Havfiskeflåtens dag. En flunkende ny ringnottråler, politiske-og næringslivsskjendiser til tross. Kaos på havfiskeflåtensdag i Oslo ble det først da landslagstreneren ifotball, Åge Hareide dukket opp.Side 10, 11, 12 og 13Fiskeribekymringer. Stopp i struktureringen og frykt forat kvotefordelingen skal endres har skapt bekymringblant havfiskeflåten. Loggen har snakket med den nyefiskeriministeren, Helga Pedersen, og hun kan i det minstedelvis berolige næringa.Side 16, 17, 18, 19 og 20Sjøfolkenes «Mor Theresa». I 27 år har Erna Christiejobbet på de norske sjøfolkenes møtested i Aberdeen iSkottland. På «Velferden» har hun tatt imot de mangenorske sjøfolken som er innom den skotske havnebyen.Den 16. november ble hun hedret av Kongen.Side 21, 22, 23, 25 og 25Kvinne på randen… av fagbrev som matros. Anne K.Lauvvik, bedre kjent som «Litlå» har jobbet i Stavangerskesiden hun sluttet på videregående for 13 år siden. Nå harhun bestemt seg for å ta fagbrev som matros. På kurset iBergen var hun eneste kvinne.Side 26 og 27Vil ha det i baken. Statnett Transport sin beredskapsbåtElektron kan snart bli skiftet ut. I stedet for en diger baugport,kan det bli et supplylignende skip hvor all lastenlosses og lastes bakfra. Loggen har vært om bord både iSkottland og hjemme i Drammen.Side 29, 30, 31, 32 og 33Vil verve sjøfolk. I ni år jobbet Anne-Beth Skrede i NorskSjømannsforbund. Nå er hun ansatt som maritim rådgiveri Verdens Naturfond, WWF. Men fremdeles vil hun ha taki sjøfolk. WWF trenger nemlig frivillige til en oljevernberedskapsstyrkelangs kysten.Side 34 og 35Sjøfolk på nett. I Møre og Romsdal sitter Thor Pedersen(bildet) og ønsker seg flere tillitsvalgtsutvalg på nettsidenwww.tvu.no. I Vestfold sitter de to ildsjelene OddvarLarsen og Ragnar Iversen og lager internettsider tilegnetnorsk skipsfartshistorie.Side 40 og 41Ny-gammel hurtigrute. I 1982 ble et flunkende nytthurtigruteskip sjøsatt. MS Midnatsol var navnet. Nå erden blitt erstattet av en større og nyere hurtigrute medsamme navn. Den gamle er blitt omdøpt til MS Lyngen, ogskal være reserveskip for de ordinære hurtigrutene.Side 42 og 43AnnetLeserbrev, ........................................................................................... side 14 og 15Fagbrevkurs for kranførere, ............................................................. side 36 og 37Hederstegn og dødsfall, ................................................................... side 44 og 45Solstads slagside, ......................................................................................... side 462 Loggen 8/05

lederÅ stokke beina rettSå endte likevel den rød-grønne koalisjonen medå stokke beina riktig gjennom den snubletrådensom Bondevik-regjeringen hadde lagt ut i form avkostpengeskatt.Den Høyre-dominerte, avtroppende regjeringenhadde nok tungt for å svelge at sjøfolkhadde vært med å tatt dem så grundig ved nesen atde måtte forlate regjeringskontorene. Det er ikkelett å finne andre grunner. Det var en sak et samletStorting hadde avvist bare tre måneder før, så detkan ikke ha blitt foreslått igjen fordi de egentligtrodde det ville gå igjennom. Forslaget om skatt påkostpenger – eller som Finansdepartementet kaltedet for å tildekke hva det egentlig gjaldt, «skatt påhyretillegg for sjøfolk» – kan dermed bare forståessom et leggspark rettet mot sjøfolk fra Bondevik,Sponheim og Solberg på veg ut i opposisjon.Vi kan ikke akkurat si det var imponerende avden påtroppende Stoltenberg-regjeringen å laseg lure inn i snubletråden i første runde. De klartepå den måten nesten helt å overskygge sin vinnersak,innføringen av nettolønnsordning for alle konkurranseutsatteskip i NOR, ved å ikke tilbakeviseBondevik-regjeringens barnslige spark mot sjøfolk.Det er med glede og stor lettelse vi konstaterer atde rød-grønne partienes representanter i Stortingetvar våkne nok til å sette foten ned. Det blirriktignok gjort den formelt korrekte og omstendeligevegen. De pålegger regjeringen å komme tilbakemed inndekning ved revidert nasjonalbudsjett tilvåren. Men partiene er klare, og det er eneste størreendring Stortinget gjør av Stoltenberg-regjeringensnye budsjett.RIGMUND STORØYkort & godtFELLES FORBUNDSSTYREMØTE MEDSJØOFFISERSFOBUNDET. Forbundsstyretga tilbakemeldinger omframtidige samarbeidsformer til arbeidsgruppasom diskuterer nærmereformalisert samarbeid mellom NSF ogNSoF, og stilte seg positive til et fellesmøtefor forbundsstyrene i de toorganisasjonene.SAMARBEID MED NORGES FISKAR-LAG. Etter en anbefaling fra den rådgivendefiskerikomitéen, oppnevnteforbundsstyret en arbeidsgruppe forå videreføre samtalene med NorgesFiskarlag om eventuelt framtidigformalisert samarbeid. Til nå har detbare vært ført innledende samtaler.Arbeidsgruppa er satt sammen avJohnny Hansen, leder, Tormod Storås,Ann Jorunn Olsen og Ole G. Koch.Øysten Rabben er varamedlem.HEIMSTAD I REFERANSEGRUPPE.Norsk Sjømannsforbunds Line Heimstaddeltok 18. november på et møteutenriksdepartementets referansegruppefor EUs maritime politikk.Hovedsaker fra møtet var blant annetstatus for kommisjonens arbeid medEUs grønnbok om maritim politikk ogpresentasjon av det norske posisjonspapirettil EUs grønnbok.EKSTRA STILLING PÅ VESTLANDET.Region Vest hadde sendt over enforespørsel om forbundet kan setteinn en sterkere innsats på skipsbesøki Stavanger- og Haugesund-området.Forbundsstyret gikk inn for å sette igang en forsøksordning på et halvtår, der man tilsetter en person påheltid til skipsbesøk. Administrasjonenfikk fullmakt til å finne den rettepersonen.DET VAR TIDER DET. Tidligere harLoggen hatt på trykk historiske bildersom medlemmene i Sjømannsforbundethar sendt inn. De siste numrenehar det dessverre ikke vært en delav bladet. Som før tar vi gjerne imotbilder og tekst til ”Det var tider det”-sidene. Adressene, enten det dreierseg om e-post eller vanlig postadresse,finner du på side 2.KJEMPER FOR OBLIGATORISK TIL-LEGGSPENSJON. De tre sjømannsorganisasjonenemøtte mannsterkeopp under finanskomiteens åpnehøring angående Lov om obligatorisktjenestepensjon. Budskapet var klart:Det er av avgjørende betydning atsjøfolk sikres en tilleggspensjon pålinje med alle andre yrkesgrupper.– Vi ber Stortinget legge klare føringerfor regjeringen som tilsier at ogsåsjømenn skal omfattes av pliktig tjenestepensjonsordning,sa Sjømannsforbundets1. nestleder, RigmundStorøy, som førte ordet på vegne avorganisasjonene.Finansdepartementet har kommetmed forslag til forskrift som giradgang til å gjøre unntak fra kravetom at alle arbeidstakere skal sikresobligatorisk tjenestepensjon. Sjømannsorganisasjoneneadvarer motdette:– Unntaket fra ordinær pensjonsalderkan ikke legitimere å fratasjømenn rett til en bedre pensjonetter fylte 67 år. Dersom forskriftengjennomføres vil sjøfolk være deneneste gruppen som det ikke er etablerten privat pensjonsordning forfra fylte 67 år, sa Storøy.Organisasjonene pekte videre på atsjømenn vil bli hardt rammet hvis deti framtiden blir nødvendig å reduserealderspensjonen fra folketrygden avhensyn til utgiftene.– Vi vil få en ny klasse «fattige»pensjonister, påpekte representantenefor de tre sjømannsorganisasjonene.Saken skal opp til behandling i Stortinget2. desember.EKSTRAKURS I STAVANGER. Grunnetstor påmelding setter Maritimt Opplæringskontor(MO) Sørvest opp etekstra praksiskandidatkurs til våren.Dette blir 4–6. april i Stavanger.Kursdatoene for praksiskandidatkursi regi av MO Sørvest i 2006 blirdermed: 7–9. februar i Ålesund, 21–23. mars i Bergen og altså 4–6. aprili Stavanger. På kurset i Bergen er detkun få plasser igjen. Påmeldingsfristenfor alle kursene er 1. januar 2006.LOMMEALMANAKKEN UTSATT.Grunnet misforståelse mellom Sjømannsforbundetog Emil Moestue ASer ikke forbundets lommealmanakkklar. Forhåpentligvis vil den ligge vednummer 1/2006 av Loggen.Loggen 8/05 3

* Manglende redningsutstyr * Uten gyldige papirNorsk «mangelble nektet å gå fra kaiBåten hadde et mannskap på ti, men redningsutstyr bare til fire. Ingen avmannskapet hadde gyldig mønstring på den norskregistrerte lastebåtenMS Sunko. Det var bare to av forholdene som gjorde at Sjøfartsdirektoratet7. november nektet båten å gå fra kai, Nå skal den flagges ut til Nord-Korea.Roy Ervin Solstadres@lo-media.noBåten ble fram til 24. oktoberi år ble eid av Rederi FinnOlsen AS i Bodø og nå eies avSaga Shipping og Trading Corporationi Oslo. Under det uanmeldtetilsynet som ble gjennomført mensbåten lå til kai i Mo i Rana i Nordland,ble det avdekket en rekkebrudd på forskriftene.Ingen mønstretDen norskregistrerte båten hadde tipersoner om bord, men kun skipperenog overstyrmannen var norske.Ingen av dem var mønstret gjennomnoe mønstringskontor, og var hellerikke innmeldt til maritimt A/A-registerfor gjeldende fartøy. Skipperenhadde ikke sertifikater eller helseattestom bord, mens overstyrmannenhadde gyldige sertifikater oghelseattest om bord på båten. Beggenordmennene var for øvrig ansatt irederiet som eide båten fram til 24.oktober.Resten av mannskapet var fraIndia, men heller ikke de var klarertav norske mønstringsmyndigheter.Riktignok hadde de pass, men i ogmed at ingen av mannskapet på tivar mønstret for MS Sunko, var fartøyetper definisjon uten mannskapved ankomst Mo i Rana.Ifølge bemanningsoppgaven skalbåten ha en besetning på fire medfører, overstyrmann, maskinpasser/lettmatros og kokekyndig/matros.Elendig sikkerhetRapporten fra skipsinspektørene tilSjøfartsdirektoratet som Loggen harfått tilgang til, er rystende lesning.• Tross ti-mannsbesetning på MSSunko, er det kun én seksmannsredningsflåte om bord.• Resten av redningsutstyret er tilpassetbemanningsoppgaven somsier fire personer. Ergo var det ikkeutstyr til 60 prosent av mannskapet.• Det har ikke vært avholdt redningsøvelsemed gjeldende besetning.Siste øvelse var i november 2004.• Ingen er blitt gjort kjent med hvorredningsutstyret befinner seg, ogmannskapet har derfor heller aldriprøvd utstyret.• Ingen er informert om sine plikterved uhell og/eller evakuering.• Nødbelysningen fungerer ikke.I tillegg har båten fått pålegg omå rense magnetkompasset, da dettevar møkkete og derfor ikke i god nokstand.Dårlig innkvarteringBåten har seks enmanns-lugarer ombord, og nordmennene hadde tatthver sin lugar. Dermed gjenstod firelugarer som de åtte inderne måttedele. I rapporten står det at fire avinderne derfor måtte sove på smalesittebenker i lugarene.Ikke bare har det vært trangt, mensiden det ikke er montert mekaniskventilasjon så «må man anta at inneklimaetpå disse lugarene ikke harvært tilfredsstillende med to sovendepersoner», står det i rapporten som erdatert 8. november.Forferdelig drikkevannSjøfartsinspektørene ba også Mattilsynetkomme på befaring, siden manantok at heller ikke de hygieniskeforholdene var slik de burde være.Antagelsene viste seg å holde stikk.Også etter den inspeksjonen fikk MSSunko pålegg.• Slitte benkeplater og skap i byssamå skiftes ut.• Det må foretas en grundig rundvask• Esker og kasseroller skal ikke stådirekte på gulvet.Det ble også foretatt en prøve avdrikkevannet om bord på båten, ogresultatet av den prøven var nedslående.Det forteller ved Hilde Myrensom er førsteinspektør ved Mattilsyneti Nord-Helgeland.– Sjøfartsdirektoratet ville ha ossmed som fagpersoner, blant annet tilå se på byssa. Vi tok også vannprøverfra springen i byssa. Og vannetvar horribelt, fastslår Myren.Både E-coli- og tarmbakterier fraspringen ble målt til å ha et nivå påmer enn 200.4 Loggen 8/05

er * Fire sov på sittebenker * Elendig drikkevannlapp»– Det er ekstremt mye. Denmetoden vi benytter teller bare bakterieropp til 200. Det kan med andreord ha vært veldig mye mer enn 200,sier hun.– Hva skal det være for at vannetskal være godkjent som drikkevann?– Da skal det være null slike bakterier,sier hun.Flagges utIfølge Rana Blad skal MS Sunkonå flagges ut til Nord-Korea, menbåten blir liggende til utflaggingen eri orden. Det bekrefter overingeniørØyvind Iversen ved Sjøfartsdirektoratetsstasjon i Sandnessjøen.– Vi har bedt om å få komme ombord i skipet når de har alle papirenei orden, og før de legger fra kai, sierhan.Resten av påleggene er nå utbedretpå MS Sunko, og fire av inderne ersendt hjem. Tross mange manglervar det bare manglende rednngsflåteog at besetningen ikke var i henholdtil gjeldende bemanningsoppgavesom gjorde at Sjøfartsdirektoratetkunne holde båten tilbake.Det har ikke lyktes Loggen åkomme i kontakt med rederiet SagaShipping og Trade Corporation.– Ikke en gang toppen av isfjelletForbundssekretær Harald Særsten i Norsk Sjømannsforbund erikke overrasket over forholdene på MS Sunko. – Slik går det nårblårussen styrer næringa, sukker han.Særsten sier at drømmen om lett-tjente penger gir seg slike utslag, også påskip med norsk flagg.– Dette er ikke en gang toppen av isfjellet, og skyldes blant annet fordårlig kontroll av båtene. Sjøfartsdirektoratet lovte å intensivere de uanmeldtetilsynene om bord på båtene, men når rapporten viser at de harhatt med seg politi om bord, kan ikke dette karakteriseres som et uanmeldttilsyn, sier Harald Særsten.Ukjent med Nord-KoreaITF-assistent i Oslo, Erling C. Ween sier han aldri har hørt omnoen som har flagget ut til Nord-Korea.– Den står ikke på lista over bekvemmelighetsflagg, og i mine åtte år i ITFhar jeg har aldri hørt om noen som har flagget ut til det landet, sier han.Vanligvis mottar ITF søknad om tariffavtale fra båter på bekvemmelighetsflaggsom videresendes til hovedkontoret i London, men fra MSSunko er det ikke kommet noe.– Det er en del som ikke kjenner til den ordningen, sier Ween.Dårlige forhold som på MS Sunko er ikke noe nytt for ITF.– Det opplever vi ukentlig, selv om det er sjelden på norskeide båterunder bekvemmelighetsflagg. Båter under nasjonalt flagg, slik som MSSunko er nå, har vi ingenting med å gjøre, avslutter Erling C. Ween.Loggen 8/05 5

«MATSKATTEN»T Freder ikke regjerFinansminister KristinHalvorsens forsøkpå å innføre skatt påkostpengene til sjøfolkene,viser at selvikke den rødgrønneregjeringen kan regnemed fire år med klapppå skuldrene.Roy Ervin Solstadres@lo-media.noDet sier første nestleder iNorsk SjømannsforbundRigmund Storøy til Loggen.En ting var at Bondevik-regjeringenforsøkte seg på et spark på leggen tilden yrkesgruppen som hadde ønsketdem på hodet ut av regjeringskontorene.Noe helt annet var at den regjeringensjømannsorganisasjonene drokysten rundt for å støtte, opprettholdtden forrige finansministerenPer Kristian Foss sitt forslag.– UtroligStorøy ble svært overrasket daKristin Halvorsen la fram sitt førstestatsbudsjett.– Jeg trodde egentlig ikke det varsant. Særlig med bakgrunn i det somskjedde i juni da et samlet Stortingavviste regjeringen Bondevik sittforslag om det samme. Å opprettholdedet forslaget ville bare slå tilbakepå regjeringen, sier Storøy.At forslaget kom fra en politikerfra Sosialistisk Venstreparti, gjordedet enda mer uforståelig.– Det er helt utrolig at en finansministerfra SV går inn for en ordningmed skatteskjerpelse for lavtløntemens man samtidig gir store skattelettelsertil de som tjener mest, sierhan oppgitt.Intet paradoksResultatet av at forslaget om åinnføre skatt på kostpengene forsjøfolk og ansatte på sokkelen medførteat samtlige tre sjømannsorganisasjonerog Norsk Olje- og PetrokjemiskFagforbund, NOPEF sendte utRigmund Storøy sier den rødgrønne regjeringen vil få høre det om dekommer med flere tøvete forslag, slik som å skattlegge kosten til sjøfolkene.(Foto: Roy Ervin Sostad)varsel om politisk streik, henholdsvis17. og 18. november, med NOPEFsom førstemann ut.– Det er ikke noe paradoks at viville gå til streik mot den regjeringensom vi kjempet for å få innsatt. Selvikke den rødgrønne regjeringen kanvære fredet for tøvete forslag. Denvi kvittet oss med var jo enda verre.Regjeringen til Jens Stoltenberg kanman i det minste snakke til, understrekerhan.Løpende orientertDet ble imidlertid fort klart at det påStortinget ble jobbet iherdig for å fåreversert forslaget fra regjeringen.– Allerede onsdag fikk vi beskjed6 Loggen 8/05

ingenom at noe var på gang, og torsdagfikk jeg melding om at det ble jobbetpå høyttrykk, forteller Storøy.Da han landet på Gardermoenpå vei tilbake fra Tromsø, lå detmelding på mobiltelefonen at flertalleti finanskomitéen hadde lagt tilen merknad i budsjettet der det stårat flertallet ber regjeringen vurderespørsmålet på nytt.Kommer igjenIfølge Storøy betyr dette at detformelt sett vil bli skatt på kosten deseks første månedene av 2006.– I og med at man avregnes skattfor hele året, tror jeg at det i realitetenikke vil bli skatt på kosten nesteår, sier han.Med merknaden fra det rødgrønneflertallet i finanskomitéen, regnerStorøy med at det ikke kommer skattpå kosten i denne stortingsperiodenover hodet.– Men gjør det det, så vet vi at deter et bevisst valg fra den rødgrønneregjeringen, poengterer han.Han er derimot overbevist om atdet kommer nye slag om matskattensenere.– Det er helt garantert, men ikkede første fire årene, sier han.Ripe i SV-lakkenStorøy tror faren for politikerforaktvar medvirkende til at flertallet ifinanskomitéen la ved merknadensom sjøfolkene sa seg fornøyd med.– Det har gått rykter om at Apville reversere allerede nå, men at SVsatte seg imot fordi det ville være enripe i lakken for partileder og finansministerKristin Halvorsen. Uansetttror jeg at de rødgrønne etter å hablitt konfrontert med alt de sa oglovet i valgkampen hadde vanskeligfor å la være å fjerne skatten påkosten for sjøfolk og ansatte på sokkelen,sier Storøy.LO-press viktigHan tror også at Gerd Liv Valla ogLO sitt press på regjeringen var avgjørende.– LO har bidratt sterkt til at flertalletsnudde, og det presset var nokviktigere enn at sjømannsorganisasjoneneog NOPEF truet med streik.Et tretimers politisk markering gårfort over. Støtten fra LO har nokveid tyngre, sier han.Arnesen som sitter i forsvarskomitéenberømmer sine partikollegaeri finanskomitéen for at man fikkigjennom merknaden om å fjerneden såkalte matskatten. Litt har hangjort selv også.– Ja, jeg kan bekrefte at jeg har engasjertmeg i saken og tatt den opp ipartiets gruppemøte, sier Arnesen.Tidligere har han vært svært klarpå at han finner det vanskelig åskulle forsvare at sjøfolk og ansattepå sokkelen skal ha skatt på kostensin, mens stortingsrepresentanteneselv ikke blir skattlagt.Etter det Loggen har grunn til åBendiks HaraldArnesen(Arkivfoto: RoyErvin Solstad)ENGASJERTE SEGSjømannen på Stortinget, Bendiks Harald Arnesen fra Arbeiderpartietbekrefter at han har engasjert seg i spørsmålet om skattlegging avkosten for sjøfolk og ansatte på norsk sokkel.Sandal fornøydMedlem i finanskomitéen, ReidarSandal fra Arbeiderpartiet erglad flertallet ble enige om å beregjeringen revurdere skatt påkosten.tro, var det nettopp det momentetBendiks Harald Arnesen tok opp pågruppemøtet.– Folk spør meg hvorfor sjøfolkskal betale skatt av kosten sin mensstortingsrepresentanter ikke skalha det. Jeg blir svar skyldig, menkanskje dere kan hjelpe meg å finneet godt svar? skal han har spurt sinepartikollegaer.Men Arnesen vil ikke si hva han sai Aps gruppemøte på Stortinget.– Gruppemøtene er lukkedemøter. Jeg kommenterer ikke hva jeghar sagt der, understreker BendiksHarald Arnesen.Reidar Sandal (Foto: Roy Ervin Solstad)Han vil derimot verken bekrefte elleravkrefte at hans eget parti var klaretil å reversere forslaget allerede i behandlingeni høst.– Det jeg kan si er at vi har diskutertsaken, og vår konklusjon er at viber regjeringa kommet tilbake til deti revidert statsbudsjett til våren. Deter jeg glad vi fikk til, sier Sandal.Han legger vekt på at flertallet hartatt inn over seg det faktum at Stortingetved tidligere anledninger, sistved behandlingen av revidert statsbudsjettfor 2005, avviste et tilsvarendeforslag fra regjeringen Bondevik.– Man må huske at vi bare haddetre uker på oss fra den nye regjeringentok over til et nytt budsjett blelagt fram. Dette var så langt som vikom nå. Til våren vil det komme etnytt vedtak, og da vil ikke kosten forsjøfolk og pendlere lenger være noetema, understreker Reidar Sandal.Loggen 8/05 7

«MATSKATTEN»T Forsvarte matskattenBondevikregjeringens forslagtil budsjett ble møtt medvantro i sjømannsorganisasjonene.Verre ble det daden rødgrønne regjeringen«glemte» å fjerne matskatten.Roy Ervin Solstadres@lo-media.noMen før det kom så langthadde de tre sjømannsorganisasjonenevært i åpenhøring i finanskomitéen og lagt framsitt syn på at skatt på kostpengenevar foreslått innført nok en gang.RepriseFor følgende kunne man lese i forslagettil budsjett for 2006:I tillegg foreslår Regjeringen pånytt å fjerne skattefritaket for fri kostfor ansatte på kontinentalsokkelen oghyretillegg for sjøfolk og ansatte på flytendeinnretninger. Disse endringenevil bidra til økt likebehandling mellomulike grupper arbeidstakere.Et forslag som Foss har kommetmed før. Slik så det ut i forslaget tilstatsbudsjett for 2005.Det foreslås også å fjerne fradragetfor forsørgelse, skattefritaket for frikost for ansatte på kontinentalsokkelenog skattefritaket for hyretilleggfor sjøfolk og ansatte på flytende innretninger.(Hyretillegg er godtgjørelsefra arbeidsgiver til kost i perioden påland). Innstrammingene må ses i sammenhengmed lettelsene i beskatningenav lønnsinntekt.I juni stemte Stortinget mot å leggeskatt på kosten til sjøfolkene, menuten at Per-Kristian Foss og restenav Bondevik-regjeringen så ut til å tasignalene.I en felles pressemelding gikkderfor de tre sjømannsorganisasjonenehardt ut mot budsjettforslaget, ogkalte det både frekt og utidig. Så daStortingets finanskomité skulle holdeåpne høringer om statsbudsjettet for2006, stilte Arnljot Muren fra Detnorske maskinistforbund, AsbjørnFurnes fra Norsk Sjøoffisersforbundog Johnny Hansen fra Norsk Sjømannsforbundopp med nykvessedekniver. Klare til å slakte regjeringenBondevik sitt budsjettforslag.26 gangerTotalt fikk de tre ti minutter, inkludertspørsmålsrunde, til rådighet, sådet gjaldt å snakke så kort og konsistJohnny Hansen (t.v.) fra Norsk Sjømansforbund, Arnljot Muren fra Den norskemaskinistforening og Asbjørn Furnes fra Norsk Sjøoffisersforbund la fram sittsyn på forslaget til statsbudsjettet for finanskomiteen i Stortinget.som mulig. Generalsekretæren iMaskinistforbundet, Arnljot Murensparte ikke på kruttet.– Sjøfolkene har i mange år gåttfra skanse til skanse. Fra 1996 harskiftende regjeringer hatt sjøfolkenesrammevilkår oppe til debatt hele 26ganger. Og det er klart at når man fra1996 og fram til i dag har hatt detteoppe til debatt så mange ganger, såsliter det på det vi holder på med, saMuren til finanskomitéen.SkatteskjerpelseMuren mente at den snubletråden regjeringenBondevik nå la opp til medå komme med forslaget om skatt påkost enda en gang, ville skape storereaksjoner blant sjøfolkene.– Denne saken var oppe i juni 2005,for bare fem måneder siden. Da varsjøfolkene i harnisk. Dette forslagetdet vil gi en radikal skatteskjerpelse.For å hente inn det tapte må sjøfolkeneha en lønnsvekst på 3,5-5 prosent,fortsatte han.Generalsekretæren pekte på atdette ville ramme lavtlønnsgrupperi distriktene ekstra hardt, og ikkeminst forringe konkurransesituasjonenfor sjøfolkene.Overraskende omkampSjøoffisersforbundets representant,Asbjørn Furnes varslet krav om kompensasjondersom skatt på kost bleinnført.– Det var en stor overraskelse atBondevik-regjeringen legger opp tilomkamp på den saken som de taptei Stortinget sist sommer. Går detteigjennom i Stortinget, så må vi nødvendigviskreve dette kompensert. Ogdet vil vi gjøre allerede til våren hvisdenne skatteskjerpelse for vår del bliren realitet, sa Furnes.ProvokasjonSaksbehandler Johnny Hansen fraNorsk Sjømannsforbund fortalte atde hadde undersøkt om det var detsamme forslaget som sist.– Vi har prøvd å se om det er detsamme forslaget som lå til behandlingav revidert statsbudsjett, menregistrerer at det er det ikke. For deter kun sjøfolk og sokkelarbeideresom er omhandlet. Pendlere og andresom var omfattet av det opprinneligeforslaget er nå tatt vekk. Og det er påen måte det som gjør at vi føler ossveldig provosert, og spesielt når vi serpå at alle andre er lovt skattelette fraden avgående regjeringen, sa Hansen.Ble hørtSenterpartiets Per-Olaf Lundteigenlurte på hvor lenge sjøfolkene haddehatt fri kost, og fikk svar fra ArnljotMuren.– Dette ligger i sjømannslovgivningen.Vi kunne godt ha utarbeidet enmer utdyping av hva dette handlerom, men vi ber om at man for detkommende budsjettår at lar denneballen ligge nede, avsluttet Muren.Flertallet i finanskomitéen hørtetil slutt på sjømannsorganisasjonene,men ikke før de var blitt presset avbåde LO sentralt, NOPEF og sjømannsorganisasjonene.Dermed ble det ikke noe av den tillysteNOPEF-streiken 17. novemberog dagen etter for sjømannsorganisasjonene.(FOTO: ROY ERVIN SOLSTAD)8 Loggen 8/05

Oppfølgingsseminar i HurdalDen 18. til 19. oktober arrangerte Norsk Sjømannsforbund region Sør-Østoppfølgingsseminar på Hurdalsjøen Hotell og Konferansesenter. Her er helegjengen samlet. Fra venstre: Kari-Anne Rosenlund – OVDS, Ole Rivelsrud- veileder, Kjell Berg – gjesteforeleser, Terje Hals – MRF, Jahn Cato Bakken– Color Line, Sissel Kinn Berg – TFDS, Johny Gulbrandsen – Nesodden– Bundefjorden, Anne Hammer – Knutsen OAS, Oddvar Hagen – Nesodden– Bundefjorden, Georg Rokstad – DOF Management, Hilmar Eriksen– Helgelandske, Petter Haugerud – Color Line, Tove Andreassen – veileder,Leif Bergesen – TFDS, John Sæterli – OVDS, Vigdis Ludvigsen – Fjord Line,Johan Sætre – HSD, Gunnar Amland – Eidesvik, Rolf N. Andersen – TFDS,Erling Herøy – HSD, Jan Erik Andreassen – Color Line, og Trond HelgeHenriksen – Namsos Trafikk. (Foto: Privat)Praksiskandidatkurs våren 2006Praksiskandidatkurs i matros/motormannfaget faget blir arrangertfølgende datoer:Opplæringskontoret i Tromsø: Tlf: 77 67 77 50 mail: firmapst@omf-nord.noTromsø: Matros 25.–26. februarBodø: Matros 31. mars– 2. aprilOpplæringskontoret i Ålesund: Tlf: 70 10 14 24 mail: post@maritimefag.noÅlesund: Matros 07.–09. februarMotormann 14.–16. marsMatros 21.–23. marsOpplæringskontoret i Haugesund: Tlf : 52 70 89 20 mail: post@maropp.noBergen: Matros 21.–23. marsStavanger: Matros 04.–06. aprilOpplæringskontoret i Tønsberg: Tlf: 33328360 mail: omf@omf.noTønsberg: Matros/motormann 11.–13 februarMeld deg på til nærmeste opplæringskontor.Påmeldingsfist er fredag den 13. januar.Årsmøte region sørøstRegion Sør - Øst skal avholde årsmøte 2006 på Oslo Kongressenter,Folkets Hus i Oslo mandag den 8. mai 2006 klokka 12.Valg av delegaterMedlemsmøte med valg av delegater til landsmøtet i Norsk Sjømannsforbundhøsten 2006 finner sted samme dag og sted klokka 15.KonferanseRegionkonferansen 2006 avholdes på Color Fantasy og finner sted de6–8. mai 2005.«Da guttunger dro til sjøs»Lasse Trædal, Aschehoug, 54 siderKort og godt54 sider er ikke mye når man skal tafor seg den store norske sjømannshistorien,men Lasse Trædal har laget enlettlest bok som bør treffe målgruppa,nemlig ungdom midt i blinken. Bokaforteller historien til unggutter somdro til sjøs tidlig i tenårene. Historieneer godt og spennende fortalt gjennomde som var med, og gir innblikk ien verden som for mange er sværtfremmed.Lasse Trædal har for øvrig skreveten tilsvarende bok som heter «Dastorindustrien kom til Norge», ognå jobber han på en 300 siders boksom har arbeidstittelen «Til sjøs» ogomhandler de som dro til sjøs etterkrigen. Den boka kan du lese mer ompå side 38 i dette nummeret av Loggen.SjøfolkenesSeniorklubb BergenKlubben er åpen for sjøfolk somer eller har vært medlem av:NORSK SJØMANNSFORBUNDSeniorklubben 2006For 2006 er det satt opp følgendemøteplan for SjøfolkenesSeniorklubb første halvår.Møtene finner sted påRegionskontoret i Bergen ogstarter klokken 12.30.Onsdag 25. JanuarOnsdag 22. FebruarOnsdag 29. MarsOnsdag 26. aprilOnsdag 31. mai.Vel møtt!Loggen 8/05 9

DEN ALLER STØRHAVFISKEFLÅTENS F E S DAGKun en time før arrangementetstartet la Teigenes til kai.Åge Hareide og Knut Teige ble intervjuet på direkten av NRK Ukeslutt.Den som var mest i fokus var utvilsomt ÅgeHareide.10 Loggen 8/05

STE STJERNAFakta:Navn: F/V TeigenesEier: Teigenes ASByggested: Northern Shipyard,Gdansk, PolenDNV-klasse: 1A1 fiskefartøyKallesignal: LNTYBruttotonnasje: 2883Lengde: 75,4 meterBredde: 15,6 meterLastekapasitet: 2000 kubikkmeterNormalbesetning: 9Lugarplass: 20Hovedmotor: Caterpillar 3600 kWHjelpemotorer: Caterpillar 1298 kWog Caterpillar 1910 kWNormal hastighet: 15 knopÅge Hareide, Finn Bergesen jr og FredericHauge får ha oss unnskyldt, men ingenav dem kunne måle seg med den størstehedersgjesten på havfiskeflåtens dag i Oslo12. november.Roy Ervin Solstadres@lo-media.noRiktignok var det landslagstrenereni fotball for menn,Åge Hareide som fikk mestoppmerksomhet av pressen, sidenhan hadde valgt å legge en av de sistetimene før avspark i kvalifiseringskampenmot Tsjekkia på Ullevaalforan neste års VM til båtbesøkpå kaia i Oslo. Som hissige kleggsummet de rundt sunnmøringenmed mikrofoner, kameraer, penn ogpapir.Rett fra GdanskOg hadde det ikke vært for atbesøket skyldtes at Hareide i sinungdom hadde spilt fotball mot bådeKnut og Sigurd Teige, eierne av F/VTeigenes, og dermed fikk en omvisningpå den flunkende nye båten, såhadde brorparten av journalisteneneppe oppdaget at det lå en båt påkaia i det hele tatt. Tross at den vardiger, gul, grønn og hvit og stjalmesteparten av utsikten fra stedet deførst begynte å kaste seg over landslagssjefen.Båten kom til Oslo rett fra verftet iGdansk i Polen, og enkelte mente atden fremdeles luktet maling. Mangebenyttet sjansen til å ta en titt på denover 75 meter lange ringnottråleren,en båttype som ikke altfor ofte liggertil kai i hovedstaden.HavfiskerfarVed siden av båten hadde Fiskebåtredernesforbund rigget opp et 300kvadratmeter stort telt der selve programmetskulle foregå. Inne i teltetvar det dekket til fest med fiskemat,god drikke og store skjermer somviste ulike sider ved livet om bord ihavfiskeflåten. Arrangementet somforegikk i strålende høstvær må halokket mange til cruisekaia nedenforAkershus festning, for etter bare korttid var det ikke et stolsete å oppdrivei teltet til Fiskebåtredernes forbund.Og til tross for at det rundt ÅgeHareide kunne virke slik, så var detikke bare pressefolk til stede.Det var Fiskebåtredernes forbundsom hadde invitert Hareide tilhavfiskeflåtens dag i Oslo, og sidenHareide likevel var i byen i forbindelsemed landskampen takket hanja. Havfiske var for øvrig ikke noeukjent felt for Hareide, siden farenvar havfisker.Kulturelt innslag var det også på havfiskeflåtens dag. Detstod Annbjørg Lien for.Fiskarlagets leder Reidar Nilsen ønsket Knut og SigurdTeige lykke til med den nye båten.➠Loggen 8/05 11

HAVFISKEFLÅTENS F E S DAGHareide fikk en kjapp omvisning på Teigenes. Her er han på brua sammen med Knut Teige (i den andre stolen). Bakdem står henholdsvis Sigurd Teige og Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåtredernes forbund. Til høyreer informasjonslederen i det samme forbundet, tidligere NRK-journalist Arill Riise. Som ung spilte Hareide mot bådeSigurd og Knut Teige.Det ble fort trangt i teltet der det meste av programmetpå havfiskeflåtens dag foregikk. Mange måtte bli ståendeunder hele seansen da det ikke var stoler nok til alle.Bellonas Frederic Hauge, Audun Maråk fra Fiskebåtredernesforbund og statssekretær i utenriksdepartmentet Knut Skograndlot ikke sjansen gå fra seg til en uformell prat.12 Loggen 8/05

Ga bort trøyeDen tidligere NRK-journalistenArill Riise er nå informasjonslederfor Fiskebåtredernes forbund. Sunnmøringenvar i det smørblide hjørnetog geleidet den ene etter den andreopp på scenen for å si noen velvalgteord om fotball, havfiskenæringen ogF/V Teigenes. Omtrent i den rekkefølgensiden Hareide var førstemannpå podiet før han måtte springe forå finne igjen Doffen, Litj-Ivers ogresten av landslagspillerne.Før han forsvant rakk han å lovebort en signert landslagstrøye til F/VTeigenes, og å si noen ord om at hanikke utelukket å gå tilbake til fiskerinæringaden dagen trenerkarrierener over. Det må ha vært velvalgteord, for folk klappet i hvert fall dahan gikk.Vil ha nettolønnSå kom de en etter en opp på scenen.Administrerende direktør i Fiskebåtredernesforbund Audun Maråk toktak i den politiske situasjonen rundtnettolønnsordningen.– Grunnet nettolønnsordningstjeler offshore-flåten folk fra havfiskeflåten,understreket han, og la ikkeskjul på at han også ønsket seg entilsvarende ordning.Samtidig fremhevet han de norsketrålernes betydning for å sikre råderettenpå norsk sokkel.InvitasjonDen neste som overtok stafettpinnenvar statssekretæren i utenriksdepartementet,Knut Skogrand. Hanstrålte som en sol da han kunneframføre frasen «på vegne av regjeringen».– Jeg er såpass ny i jobben at jegsynes det er litt stas, sa han til latterfra salen.Da han hadde fått vent seg tiltanken på at han faktisk kunnesnakke på vegne av regjeringenframholdt han viktigheten av havfiskeflåtenfor de nasjonale interessene.– Vi vil invitere fiskerinæringentil å være med å utvikle norsk nordområdepolitikk,sa Skogrand til enlydhør forsamling.Må ikke bli soveputeOg at nordområdepolitikken erviktig fastholdt også styreleder i Fiskebåtredernesforbund, Sigurd Teige.– Vi har advart mot det russisketyvfisket i 15 år, sa han, og viste tilat norske fiskere årlig taper minst enhalv milliard kroner på det ulovligefisket i Barentshavet.Litt mer overraskende for menigmannvar det kanskje at FredericHauge fra Bellona deltok. Også hanmåtte i ilden hos Arill Riise. MiljøvernerenHauge tok opp utfordringenman har i nordområdene medstadig større fokus på petroleumsutvinning.– Olje og gass må ikke bli en soveputefor annen næring, sa FredericHauge.BeklageligNoen som glimret med sitt fravær,var faktisk Norsk Sjømannsforbund,til tross for at forbundet organisererhavfiskere. Første nestlederRigmund Storøy skylder på kortvarsel.– Vi fikk invitasjonen så sent at videssverre ikke kunne omrokkere alleredelagte planer, men det er sterktbeklagelig at vi ikke var til stede,innrømmer han.Sjømat hører hjemme når det ersnakk om fiskebåter, og sild i mangevarianter stod på menyen.Havfiskeflåtens dag er en happening for både politikere og næringsliv. Her erstatssekretær i UD Knut Skogrand sammen med tidligere fiskeriminister SveinLudvigsen og NHOs administrerende direktør Finn Bergesen jr.Loggen 8/05 13

leserbrevForbedret lønnsystem?Viser til oppslaget i Fiskaren onsdag16.11.05 ang. Aker Seafood ASA’sforslag til «nytt forbedret lønnsystemmed garantier» som er presentert fortrålerne i tidligere West Fish og NordicSea, samt båtene i Hammerfest Industrifiske.Ettersom «katta er kommet ut avsekken» synes jeg det er på sin plassat fiskernes meninger også blir gittuttrykk for i denne sammenhengen.Det er ikke tvil om at stemningenrundt om i flere av båtene er til å ta åføle på, det være seg like mye usikkerhetsom eder og forbannelse, det harfaktisk så vidt meg bekjent forekommetoppsigelser i protest mot forslagetallerede.For oss tillitsvalgte er det reagertsterkt på at dette forslaget blir presentertfor kun en «gruppe» fartøyer ikonsernet, Stamsund og Melbu er foreløpigholdt utenom i denne prosessen.I tillegg skapes det frykt og uroligheterrundt at dette blir presentert for enkeltindividene rundt på de ulike fartøyene,midt i en tariffperiode, og ikke for tariffpartenei en så omfattende sak somen total omlegging av lønnssystemet.Det er i tillegg tariffstridig av rederietå presentere et slikt forslag som er tilforringelse av gjeldene tariff.Forslaget som presenteres inneholderingen konkrete fremtidsplaner, noesom nesten gjør det umulig å forutsihvilken effekt dette vil kunne få fordet enkelte fartøy. Og for fartøyenesom i utgangspunktet er i minus meddet tallmaterialet som blir presentert,sier det seg selv for at dette er totaltutelukkende å lukte på. (Det er eksempelvisikke reelt å operere med 360driftsdøgn i året, noe som «demper»den reelle satsen pr. døgn og favorisererden foreslåtte, slik at avvikende erstørre en det som presenteres.)Med dagens utgangspunkt, der manallerede får en lønnsnedgang, vil detvære helt utelukkende å binde segopp i en avlønningsform som gjør atman bare får ta del i ca 40 prosent aven eventuell verdiøkning av fangstenkontra 90 prosent slik systemet er idag. Vi har ingen problemer med å sefordelene med faste garantier, forutsigbarhet,stabilitet osv, men man måvære klar over at fiskeryrket i alle århar vært avlønnet med provisjon avfangstverdien etter fangstmengde oginnsats. Og med tanke på den struktureringsprosessen man nå har værtigjennom, og som for såvidt pågår, harman på de fleste fartøyene i rederietoppnådd både forutsigbarhet og stabilitetgjennom økning av driftsgrunnlaget.At rederiet påtar seg mer avrisikoen ved evt. kvotereduksjoner ogprisnedganger, blir ikke holdbare argumenterfor mannskapene fartøyenenår det er snakk om en nedjustering avlønnen.Det man også må være klar over,og som problematiserer en eventuellendring i dagen system, er at det er velingen fartøy som har samme utgangspunktetfor en omlegging av dennestørrelsesordenen. I et rederi med såstore avvik i flåtegruppen med tankepå driftsform, driftsdøgn, kvotefaktorerog tilhørende kvotetrekk, bemanningsstørrelse, fersk / frys osv. har viproblemer med å se at det skal væremulig å finne en felles sats pr.døgn sombli riktig og ikke minst rettferdig formannskapene på de ulike fartøyene.Dette begrunnet med store avviki fellesutgiftene mellom fersk / frys,men også internt i samme flåtegruppe.Det er også ulike strukturtrekk (kvotetrekk ) i forhold til ulike kvotefaktorer,noe som gjør at det er vidtforskjellige grunnlag før en endeligdelingsfangst. Man kan heller ikkefinne et skjæringspunkt mellom tariffog forslaget som blir korrekt medså store forskjeller, dette punktet vilvariere sterkt både mellom fartøyene,men også mellom hver enkelt stillingombord.Med bakgrunn i at det vises til en tildels kraftig lønnsoppgang på enkelteav ferskerne i redreriet, samt at det vilbli en gjennomsnittlig lønnsoppgangpå kr 69 pr.døgn, vil undertegnedepresisere at dette er en helt urealistiskmåte å fremstille forslaget på. Vil noken gang vise til forskjellen mellomfartøyene, og synes det er helt urealistiskå sette de ulike fartøygruppeneopp mot hverandre på en slik måte.Frysebåtene i rederiet, både Båtsfjordog Nordfjordtrål, som blir presentertsom toppbåtene har lik og faktisklavere kvotefaktorer en det enkelte avKurs iSandefjordDen 15-17. november avholdtNorsk Sjømannsforbund regionsørøst kurs i Tale- og kommunikasjonsteknikk.Deltagerne påkurset var fra OVDS, Color Line,Fjord Line, TFDS, HSD, Helgelandskeog Olympic Shipping. Veilederevar Ole Rivelsrud og JørnPettersen, mens Kåre Karlsen fraEl & IT innledet til debatt.Foran fra venstre: Ole Rivelsrud, Kari-Anne Rosenlund (OVDS), Monica Ziegler Bjelland (Color Line), Mette Hansen(Fjord Line) og Sissel Kinn Berg (TFDS). Midterste rekke fra venstre: Erling Herøt (HSD), Torbjørn Olsen (ColorLine), Jan Erik Andreassen (Color Line), Cato Christensen (Color Line) og Jørn Pettersen. Bak fra venstre: KåreKarlsen og Hilmar Eriksen (Helgelandske). Steven Andresen (Olympic Shipping) var ikke tilstede på bildet.14 Loggen 8/05

ferskerne opererer med pr. dags dato,men har helårsdrift og 30 ansatte somjobber 1:1 system. I motsetning til ferskernesom drifter fra 150 – 260 døgnavhengig av behovet til landindustrien,med hovedsakelig ett mannskap på 13mann hvor det suppleres med vikareretter behov. Hvilket betyr at det bliretter min mening vanskelig å skalprate om snittlønn i denne sammenhengen,slik presentasjonen oppfattesvil den eventuelle lønnsnedgangen påfrysebåtene, og ferskerne med tilnærmethelårsdrift finansiere den eventuelleoppgangen på ferskerne det visestil i forslaget. En eventuell lønnsoppgangi denne flåtegruppen bør kommei form av reell verdiøkning ved økningi ant. fangstdøgn, kvantum eller priserpå ferskt råstoff, ikke ved at enkeltmannskaper skal finansiere dette forfartøyene som supplerer landindustrienmed billig råstoff.Det understrekes at samtligemannskaper på de ulike fartøyene eravlønnet etter tariff mellom FiskebåtredernesForbund og de ulike organisasjonenesom representeres ombordpå båtene.Slik at hvis rederiet har som målmed dette forslaget å få en jevnerelønn mellom mannskapene på de ulikefartøyene, bør man først og fremstfokusere på de faktorene som fører tildifferansene som de viser til, les driftsdøgn,strukturtrekk, og fellesutgifter,ikke en total omlegging av avlønningsmodellen.En oppsigelse av eksisterende særavtaler,avtaler som i all hovedsakskriver seg til økte hyrer for offiserersom kompensasjon for ulike arbeidsoppgaver,(dette er iverksatt og vilføre til en lønnsnedgang fra 60 000 krog oppover fra årsskiftet for de dettegjelder, uavhengig av den nye avtalen)kan etter vår mening ikke ses som entilnærming av mannskapene slik rederietpresenterer. Nedbemanningen detvises til er også et ledd i denne tilnærmingen,det det her dreier seg om eren nedbemanning fra 18 – 15 mann påBåtsfjord når fabrikken er tilrettelagtslik at det lar seg gjennomføre og eruproblematisk. Derimot er nedbemanningenpå ferskerne til 12 mann destomer omdiskutert, og sannsynligvis istrid med Sjøfartsdirektoratets reglerfor maskinhold. Det dreier seg omå kutte 1.maskinist – stillingen oginnføre E – 0 anlegg / vaktsystem pådisse båtene, denne ombyggingen skalvist nok være i gang, og kan se ut tiler på kant med loven når det gjelderlovpålagte stillinger ombord, kravenetil vakthold/arbeids –hviletidsbestemmelser,samt driftsforskriften for dissefartøyene.Man mener derfor at alt somheter fellesutgifter og strukturtrekkminimum bør fjernes i sin helhet, førman kan tilnærme seg et felles utgangspunktmellom fartøyene, og forat man i det hele tatt skal være interesserti å diskutere dette videre.Fordelene som det vises til medlavere prosentsats på fellesutgiftene,blir lite utslagsgivende i forhold tillønnsnedgangen det her snakkes om.Muligheten til å føre opp minstefradrag,spises opp ved at man veden overgang til bare 40% lott basertinntekt vil svekke fordelen man harved fiskerfradraget pr. idag, det eringen fiskere som vil oppnå fullt fiskerfradragved denne ordningen. Slikat den fordelaktige argumentasjonenfra rederiets side ang. forslaget, er noken gang på viddene i forhold til realitetene.En annen ting som er viktig åmerke seg, og som for øvrig er nevnttidligere er at det fremkommer ingenfremtidsplaner i dette forslaget, mendet ble forespeilet at det ville bli enøkning i ant. driftsmåneder for ferskflåten,da vil satsene det vises til værelangt fra så «lukrativ» som det kan seut som i presentasjonen.Ett av argumentene som ble bruktfra rederiets side var at man ved enovergang til dette « nye » lønnssystemetvil øke mulighetene til rederiet forå kunne øke driftsgrunnlaget ytterligere,fornye flåten, eller forbedre deneksisterende flåten. Noe som i hvertfalletter vår mening understreker hensiktenmed dette forslaget, strukturtrekketsom ble tariffestet med virkning fra01.01.05 er ikke tilstrekkelig for konsernet,til tross for at det er blitt evigvarendekvoter, mannskapene skal ytterligerened i lønn. Slik at vår konklusjoner at dette er en ren spekulasjon i å påen måte binde opp mannskapene i etlønnssystem, der mange av fartøyenegår ned i lønn med dagens driftsopplegg,og i tillegg får ta liten del i deneventuelle økningen som måtte kommei form av enten økte kvoter, fiskepriser,eller økt strukturering.Ann Jorunn OlsenTillitsvalgt M/Tr NordfjordtrålTVU-styremøteDen første onsdagen i november ble det avholdt styremøtei TVU for OSM/Teekay. Styremøte ble avholdtpå Rica Hotel Norge i Kristiansund. Til stede var lederAnne Berit Nordhaug, nestleder Jan Lundgren, styremedlemTerje Bergersen, varamedlem Jan A. Finneide,OSM-senior maritim koordinator Svein Ålefjær ogmaritim personalsjef Tor Lillestø i OSM.Foran fra venstre: Jan A. Finneide, Svein Ålefjær,Anne Berit Nordhaug og Tor Lillestø. Bak fravenstre: Terje Bergersen og Jan Lundgren.Loggen 8/05 15

ErklæringenStopp iDen rødgrønne regjeringensuttalte målsetningom å stoppeomstrukturering ved atkvoter kan samles påfærre båter, blir ikkegodt mottatt av NorskSjømannsforbund. Demener det vil medføreustabilitet og stillstandgrunnet usikre rammebetingelser.Roy Ervin Solstadres@lo-media.noSaksbehandler Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund har studert hva SoriaMoria-erklæringen sier om fiskeri. Ikke alt blir satt like stor pris på.(Foto: Roy Ervin Solstad)Nestleder i SjømannsforbundetRigmund Storøy hevderat til tross for at det vil innebærefærre arbeidsplasser til sjøs, såbidrar en slik strukturering også tilstørre, sikrere og bedre båter.– Det er bedre med 1200 gode arbeidsplasserenn 2000 dårlige, sierhan.Soria Moria-erklæringen:Fiskeri- og havbrukspolitikkVi vil føre en ny og helhetlig kystpolitikk. Kyst og fiskeripolitikkenskal bidra til langsiktig miljømessig forsvarligverdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra tilrettferdig fordeling av ressursene. Regjeringen er opptattav å beholde en variert eierskapsstruktur. Det er viktigå ta vare på de lokalt forankrede selskapene i fiskeri oghavbruksnæringen. Regjeringen vil opprettholde Råfisklovenog Deltakerloven.Vi vil sikre langsiktig nasjonal råderett og styring overde marine ressursene og havområdene våre. Gjennomlovverket og reguleringer skal fellesskapet sikres styringog kontroll over ressurser og fordeling av fisken i havet,marine organismer og oppdrettede arter. Det uregulertefisket, særlig i Barentshavet, er et alvorlig miljø- og økonomiskproblem, og må stoppes.Verdiskapningen av våre nasjonale fiskeressurser skali størst mulig grad komme kystsamfunn som er avhengigav fiskeriene, til gode. Kystnært fiske og økt markedstilbudpå fersk fisk er en viktig del av denne strategien.Regjeringen ser det som en styrke at næringen har enstruktur der aktørene varierer i størrelse. Regjeringenvil legge til rette for en fiskeflåte som bidrar til aktivitetog sysselsetting langs hele kysten, og som kan sikre industrienhelårig stabil tilgang på råstoff.Regjeringen mener at strukturtiltak for fiskeflåten måutformes i tråd med målene om å sikre fiskeressursenesom felles eiendom, sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitetlangs hele kysten og samtidig sikre en flåte somer moderne, variert og lønnsom. Regjeringen vil sette iverk en bred utredning for å vurdere hvordan de struk-16 Loggen 8/05

struktureringskaper usikkerhet i fiskerinæringaSaksbehandler Johnny Hansen iNorsk Sjømannsforbund mener denrødgrønne regjeringa med sitt utspillom å stoppe struktreringa går helt ifeil retning.– Det finnes ingen annen måteenn større kvoter på færre båter. Viønsker oss definitivt ikke tilbake til ågjøre fiskeindustrien til en subsidienæring.Det vi trenger er helårlige,gode og attraktive arbeidsplasser,poengterer han.Av samme grunn blir han bare sittendeog riste på hodet av regjeringserklæringensmål om å en fornyelseav kystflåten.– Hvordan skal de få den flåtenfornyet, når de samtidig vil stoppeden struktureringen som vil girammebetingelser næringa trengerfor å satse, spør han retorisk, ogpeker samtidig på at behovet foren samling av flere kvoter på færrebåter, er størst i kystflåten.Har du 250 millioner?Hansen kaller også erklæringenspunkt om rekruttering for ren kystromantikk.– De sier det skal opprettes rekrutteringskvotereller andre ordningersom sikrer ungdom en vei inn i fiskerinæringa,men det gjelder nokneppe en som vil begynne i havfiskeflåten.Det er nok neppe bare åtroppe opp hos Helga Pedersen og beom 250 millioner til en båt med tilhørendekvote, sukker han oppgitt.For han er i liten tvil om hva slagsarbeid på fiskebåt som vil være mestattraktiv.– For det første har jeg stor respektfor sjarkfiskerne, men en ungdomsom kan velge mellom en liten trangbåt og ugunstige arbeidstider motjobb på en større fiskebåt hvor manfår egen lugar og ordnede arbeidsforhold,er jeg ikke i tvil om hva villevelge, understreker han.Utviklingen på petroleums-sektoreni Nord-Norge, mener Hansenogså vil få betydning for rekrutteringentil yrke.– Tidligere var å ro fiske en enkelmåte å skaffe seg jobb for ungdomlangs kysten i Nord-Norge. MedSnøhvit-utbyggingen og videre utbyggingav olje og gassforekomstenei Nord-Norge, så vil det bli mangeandre type jobber ungdommene kanvelge, sier han.Sosiale rettigheterMen tross enkelte ankepunkter moterklæringen, er det stort sett greitifølge Hansen og Storøy. Verre erdet at kanskje det viktigste punktetfor fiskere ikke er nevnt med et ord ierklæringa.– Problemet er at fiskernes sosialerettigheter ikke er omhandlet overhodet.Slik det er nå, er fiskerneselvstendige næringsdrivende, selvom de i realiteten har et ansettelsesforholdtil en båt. Det burde være enhovedoppgave for Arbeiderpartietog Sosialistisk Venstreparti å sikrefiskernes sosiale rettigheter, sierRigmund Storøy.Argumentet som har vært bruktfor å regne fiskere som selvstendignæringsdrivende selv om de er en avmange på samme båt, er at lønna erknyttet til lotten, det vil si hvor myefisk man får. Storøy mener det ikkeer spesielt for fiskere.– Det er ingen forskjell på fiskereog lott og provisjonsbasert lønn påland, og selv om man har provisjonsbasertlønn, er man som regel ikkeselvstendig næringsdrivende, sierStorøy.Han forteller at Sjømannsforbundetved flere anledninger har tattdette opp med myndighetene, utenresultat.turtiltakene som er gjennomført, virker i forhold til dissemålene. Mens utredningen pågår må adgangen til omsetningav kvoter og rettigheter fristilt fra fartøy fryses.Det skal oppnevnes et bredt sammensatt, hurtigarbeidendeutvalg hvor interessene både til lokale og regionalefolkevalgte myndigheter langs kysten, næringens organisasjoner,fagmiljøene og andre samfunnsinteresser errepresentert. Utvalget skal også gjennomgå spørsmåletom tidsavgrensing for alle konsesjoner, rettigheter ogdeltakeradgang.Driftsordningene for kystflåten videreføres inntil Regjeringenhar besluttet hvilke tiltak som skal iverksettesfor kystflåten under 15 meter.Regjeringen vil:• trekke opp en nasjonal strategi for utvikling av fiskerinæringasom bygger på vårt fortrinn ved tilgangpå ferskt råstoff av høy kvalitet. Leveranse av fersktråstoff må ha prioritet i forhold til leveranse av råstoffsom er frosset på havet.• at fiskeressursene må forvaltes med sikte på høyestmulig langsiktig ressursuttak innenfor bærekraftigerammer, og et mest mulig stabilt uttak fra år til år. Vivil at kvoteåret skal gjøres mer fleksibelt. Ressurskontrollenmå styrkes, det må være krav til meldeplikt omnår og hvor fangst fra større fartøy skal landes, og hyppigerekontroller om bord.• at fi skeressursene ikke skal privatiseres. Ingen skalkunne eie en fast andel av den til enhver tid fastsattekvoten. Regioner og kommuner, sammen med aktivefiskere, skal kunne eie fartøy med kvoterettigheterinnenfor dagens deltakerlov. Leveringsvilkårene måhåndheves strengt slik at konsesjoner ved grove bruddblir inndratt.• at fi skeforedlingsindustrien skal sikres stabil tilgangpå råstoff. Langsiktige avtaler innenfor rammene avråfiskloven kan bare settes til side for å sikre leveransefra små fartøy som ikke kan levere annet sted. Fiskeråstoffetskal som hovedregel foredles ved anlegg på land.Regelverket for produksjon om bord skal være mestmulig likt regelverket for produksjon på land.Forts. s. 18Loggen 8/05 17

Erklæringen– Har ikke legitimitetNeste høst vil et nytt utvalg legge fram sitt forslag til strukturpolitikkfor fiskeflåten. Den nye fiskeriministeren Helga Pedersenmener den gamle ordningen ikke har hatt legitimitet nok.Roy Ervin Solstadres@lo-media.noLoggen møter regjeringensyngste medlem, fiskeri- ogkystminister Helga Pedersenfra Vestertana i Finnmark i syvendeetasje i Grubbegata 1 i Oslo. Det ersnart en måned siden Soria Moriaerklæringenble lagt fram, og littmindre tid siden Jens Stoltenbergringte opp sin partikollega og daværendefylkesordfører i Finnmark.I erklæringen setter regjeringenbremsene på for den strukturendringentidligere fiskeriminister SveinLudvigsen startet. Ved å samle flerekvoter på færre båter, ville man gjørenæringa mer lønnsom.Vil ikke konkluderePedersen har fått kritikk for å leggeinn en pause i denne ordningen, mendet er en kritikk som ikke biter påfinnmarkingen. Hun forteller at dethar kommet såpass med innsigelsermot ordningen, at hun føler seg tryggpå at legitimiteten ikke var tilstrekkelig.– Hvem er det som har klaget?– Først og fremst kystflåten, menvi har også blitt kontaktet av en trålreder,hevder Pedersen.Resultatet av klagene har værtat regjeringen nå nedsetter et egetstrukturutvalg som neste høst skallegge fram sitt syn på en ny strukturordning.Men hva den nye ordningen vilinnebære, ønsker hun ikke å si noeom.– Vi har nettopp startet arbeidetmed å sette sammen utvalget og å fåpå plass mandatet det skal ha, så jegvil ikke forskuttere hva utvalget vilkonkludere med, sier hun.RekrutteringskvoterErklæringen nevner også rekrutteringskvotersom et ledd for å fåflere til å velge seg et yrke som fisker,men det skal gjelde kun for de minstebåtene. Dermed blir det vanskeligå troppe opp på fiskeriministerenskontor og be om rekrutteringskvotestor nok til at få banklån til en 250millioners fiskebåt.– Nei, når det gjelder rekrutteringskvoterer det kystflåten og dealler minste båtene vi tenker på, sierHelga Pedersen.Nei til nettolønnHavfiskeflåten mener selv de slitermed mannskapsmessig konkurransei forhold til offshore-flåten, myetakket være sistnevnte er omfattet avnettolønnsordningen. Det misforholdetønsker ikke fiskeriministeren ågjøre noe med.– Det er ikke naturlig å sammenlignede to næringene. Offshoreflåtener utsatt for internasjonal konkurranse.Det er ikke havfiskeflåten,sier hun bestemt.Ikke ekstra tyvkvoteEn av de største utfordringenefor den nye fiskeriministeren er åkomme overfisket og tyvfisket i Barentshavettil livs, men hun vil ikkeat det skal komme den norske delenav kvotene i Barentshavet til gode atrussiske trålere bedriver tyvfiske.Forts. fra s. 17• kongekrabben er en fremmed art i norsk fauna. Vi vilgå gjennom evalueringsrapporten om forvaltningenav kongekrabbe når den foreligger, samt gjennomgåmandatet for å sikre at spørsmål om fritt fiske i norskforvaltningssone blir vurdert.• opprette rekrutteringskvoter eller andre ordninger somsikrer ungdom en vei inn i fiskerinæringen. Regjeringenvil legge til rette for å få ungdom til å søke fag innenfiskeri- og havbruk.• at dagens distriktskvoteordning forsterkes og tas meraktivt i bruk. Nasjonale myndigheter skal årlig kunneavsette inntil 10 prosent av den nasjonale kvoten tillanding og bearbeiding i spesielt utsatte distrikter forå sikre sysselsettingen i industrien. Fartøy i alle delerav landet som ønsker å levere fisk for bearbeiding i denaktuelle regionen, skal behandles likt. Regionale myndighetertilbys å fordele disse landingene til de områderog virksomheter som i kortere eller lengre tid har behovfor slike spesielle virkemidler.• sikre en desentralisert mottaksstruktur gjennom fortsattstøtte til mottaksstasjoner og styrke bevilgningentil føringstilskuddet.• sette i verk et program for fornyelse av kystfiskeflåten.• gi investeringstilskudd gjennom Innovasjon Norge forinvesteringer innen kystflåten.• videreføre kondemneringsordninger.• gjøre en aktiv innsats overfor myndighetene i våre nabolandog i det internasjonale reguleringsutvalget for åhindre overfiske og uregulert fiske, særlig i Barentshavet,i Nordsjøen og i internasjonale farvann.• at Fiskeridirektoratet og kystvakten må sikres økteøkonomiske ressurser for å stoppe uregulert fiske.18 Loggen 8/05

Fiskeriminister Helga Pedersen vilikke forskuttere hva strukturutvalgetkommer fram til neste høst.(Foto: Roy Ervin Solstad)– Den dagen man justerer kvotenei Barentshavet på grunn av tyvfisket,ville man samtidig legitimerttyvfisket, og det vil vi aldri gjøre.Vi kommer til å bruke mye tid medRussland og EU på å komme overfiskettil livs, og vi har også satt avpenger i budsjettet til ressurskontroll,sier hun.Ingen endringDerimot vil det ikke bli gjort endringerav kvotefordelingen mellom denkystgående og den havgående flåten.– Vi trenger både store og små fartøyer,og vi legger ikke opp til noenomfordeling mellom fartøygruppene,men det er viktig at fiskeriressursenefordeles slik at vi sikres aktivitetlangs hele kysten. Og den kanskjeviktigste forskjellen på den nye ogden gamle regjeringen er at vi har etmye sterkere samfunnsperspektiv,understreker Pedersen.Det samfunnsperspektivet skalblant annet brukes til å tildele distriktskvoter,der inntil ti prosent avkvotene skal fordeles. Foreløpig erdet usikkert hvordan dette skal gjennomføres.I begynnelsen av novembersa Helga Pedersen til Møre ogRomsdal Fiskarlag at målet ikke varå vri fordelingen av fangstgrunnlagetmellom ulike fartøygrupper.– Målet er å få kanalisert påforhånd fastsatte andeler av råstoffettil på forhånd fastsatte områder for åsikre sysselsetting på land, sa HelgaPedersen.• etablere et system med offisiell kvalitetsmerking avnorske fiskeprodukter.• utvikle et verdiskapingsprogram for fisk, med spesiellfokus på fersk fisk, og sette i verk en nasjonal satsing påfangstbasert havbruk og oppdrett av nye arter. Formåleter å utvikle nye og mer forbrukervennlige produkter,utvikle gode logistikkløsninger, øke kunnskapeneom internasjonale markedsmuligheter, drive markedstilpassetutviklingsarbeid og å styrke markedsarbeidet iNorge og internasjonalt.• opprette et eget statlig investeringsfond for marinsektor som skal kunne gå inn med eierinteresser i oppdrettog i foredling av marine produkter.• arbeide for å gjøre oppdrettsnæringa bærekraftig.• ha økt marin forskningsinnsats og styrking av marintinnovasjonsprogram, for å legge til rette for forskning,utvikling av nye produkter, og marin teknologi.• gjennomgå konkurranseforholdene i havbruksnæringen.Det forutsettes et tak for eierskap som er vesentliglavere enn i dag. Eventuelt nye konsesjoner bør ha sommål å styrke små og mellomstore aktører.• åpne for styringsvirkemidler som fórkvoter med videre,for å sikre langsiktig balanse i produksjonen av oppdrettslaks.• gjennom Innovasjon Norge åpne for at havbruksnæringenkan sikres muligheter for risikoavlastning i oppstartsfasenved utvikling og introduksjon av nye arter ioppdrett.• flytte fordeling og refordeling av oppdrettskonsesjonertil regionalt folkevalgt nivå. Regjeringen vil vurderehvorvidt konsesjonsavgiften skal tilfalle kommunersom stiller arealer til disposisjon for nye konsesjoner.Loggen 8/05 19

Landsstyret raser mot Ap i nord:– UgjennomtenktDe tre nordligste fylkeslagenei Arbeiderpartiet ønsker å takvoter fra autolineflåten tilkystflåten. Det er et utspill somblir hoderystende avvist avlandsstyret i Sjømannsforbundet.om fiskeriressurseneRoy Ervin Solstadres@lo-media.no– Dette er et nytt forsøk på å gjørefiskerressursene til politisk handelsvare,sier landsstyret i en uttalelse.En halv milliardIfølge uttalelsen som ble enstemmigvedtatt på landsstyretmøte på hurtigrutaMidnatsol 16. november, vilen omlegging av kvotefordelingenslik Ap-fylkeslagene i Nord-Norgeønsker, medføre en omfordeling avrundt 35.000 tonn fisk.Det utgjør en førstehåndsverdi påca. 500.000 kroner.– Konsekvensene av dette kan ikkestyrene ikke ha tenkt gjennom. Skalfisk fra autolineflåten overføres tilkystfartøyene vil dette nødvendigvisgå ut over den øvrige havfiskeflåten.Kystflåten har allerede, via denforrige fiskeriminister, fått anledningtil å fiske på havfiskeflåtens kvoter,uttaler landsstyret.Ødelegger balansenDe hevder at dersom anmodningenfra de tre fylkespartiene i Ap tas tilfølge, vil det ødelegge den hårfinebalansen i fordelingen av fiskeressursene.– Dette er en fordeling det er bredenighet om blant fiskernes fagorganisasjoner,understrekes det.Flere av rederiene i havfiskeflåtenhar den senere tid strukturert seg forå få lønnsom drift og sikre arbeidsplassene.I denne sammenhengenmener landsstyret i NSF at utspilletfra Aps fylkeslag i Nord-Norgekommer svært utidig.– En omfordeling av kvotene viluten tvil sette viktige arbeidsplasserbåde på sjø og land i fare, påpekerlandsstyret.Ikke rør kvoteneNSF har allerede signalisert sinmisnøye med den midlertidigestoppen i strukturordningen. Landsstyretmener at dersom en omfordelingav kvotene skal innføres må manførst få på plass nye strukturordninger– og la dem få et minimum av tidtil å virke.– Vi vil sterkt oppfordre den nyefiskeriministeren til ikke å røre vedfordelingen av fiskerressursene, ogsist men ikke minst, fiskernes fagorganisasjonermå selv ha et ønske omen ny fordelingsdebatt, fastholdesdet.Politisk spillMed sin uttalelse ber Norsk Sjømannsforbundslandsstyre om atfiskeriministeren ikke gjør våre medlemmersframtid om til et politiskspill.– Verken fiskeren eller fisken ertjent med å bli ofret i et politisk spillom kvoter mellom landsdelene,konkluderer landsstyret i Norsk Sjømannsforbund.20 Loggen 8/05

– Sjøfolkeneer mitt livErna Christie eretter hvert blitt67 år gammel,men har ingenplaner om å gi segsom alle norskesjøfolks «mor» iAberdeen. Følgmed Loggentil Skottland.Loggen 8/05 21

«Erna bryr seg om onår på døgnet det mMange møter Erna om bord på båten sin. Her er hun medaviser til maskinist Øystein Miland på Eletron.Seks kvelder i uka kan norske sjøfolk komme til «Velferden»for å se norsk TV.Roy Ervin Solstadres@lo-media.noDet er mandag ettermiddag iAberdeen. Denne grå byensom ligger på vestsiden avNordsjøen. Rett på utsiden av denflere kilometer lange stranda liggersupply-båtene og venter på tur tilå komme seg inn i havna der RiverDee sender sitt ferskvann rett i havet.Stein på steinVinden pisker i ansiktet, mensskyene heldigvis holder på de vannmassenede ser ut til å inneholde.Som båtene er jeg også på vei nedtil havna, men jeg skal verken losseseller lastes. I stedet setter jeg kursmot Regent’s Quay (uttales «ki»),gata som strekker seg nesten fraparkeringshuset Shiprow og utoverlangs kaia.På den ene siden av gata er det granittgråbygninger, noe for øvrig helebyen er full av. Det er en grunn tilat byen kalles Granittbyen. Faktiskfinnes verdens nest største granittbygningi Aberdeen. På den andresiden av gata strekker et taggetegjerde seg. Et slikt gjerde man etterhvert finner på alle havner som skalholde uvedkommende ute.22 Loggen 8/05

Med hjelm og refleksvest er hun daglig på farten fra denene norske båten til den andre.– Bare de ikke kaller meg bestemor, er det ok, mener Erna.67 år gammel har hun ingen planer om å bli pensjonist.ss sjøfolka uansettåtte være.»Pensjonert skipper Jostein GjendemSiden 1977Bak de mange sprinklene kan manlett få øye på supplybåter fra norskerederier som Eidesvik, Farstad ogandre. Selv skal jeg til nummer 41, etmindre hus innelukket i en bakgård.På ringeklokka på utsiden står detNorwegian Government Seamen’sService, men blant de mange norskesjøfolkene som kommer innom,kalles det bare velferden. Her er detåpent seks dager i uka fra klokka 18til 22. Kun lørdag er det stengt.Her inne regjerer Erna Christiesom hun har gjort i mer enn 15 år.Selv om det nærmer seg 30 år sidenhun begynte. I 1977 da hun begyntepå velferden var det tre-fire ansattepå velferden i Aberdeen. Siden 1990da hun overtok som daglig leder harhun vært nesten helt alene. Bortsettfra Erna er det en norsk student somtar noen kvelder for henne. I tillegghjelper barnebarnet hennes til.Fra LarvikDenne mandags ettermiddagen erdet Erna som er på jobb, og selv omjeg er på døra allerede kvart overfem, så smiler hun og ønsker megvelkommen inn. Etter et øyeblikk erkaffen på bordet, og unnskyldningenom at jeg som førstereis til Aberdeen➠Loggen 8/05 23

Skipper Frode Einebærholm (til venstre) og matros KjellSandvik på Edda Fram setter pris på å få Erna på besøk.For siste gang er Jostein Gjendem med Far Fosna iArberdeen. – Erna har betydd alt for oss, sier han.ikke visste om åpningstidene blirgodtatt uten protester.Foruten kontoret til Erna, er detto store rom som de besøkende påvelferden kan bruke. Selve oppholdsrommetdomineres av sofaer der sjøfolkenekan slappe av med norsk TV.I det andre rommet kan de sammefolkene få utløp for noen av konkurranseinstinktenesine. Der står etdigert biljardbord. Et bord det ikkevar helt lett å få i hus.– Det var helt umulig å få inn døra,så det vi gjorde var å fjerne vinduetog få en truck til å løfte bordet rettinn, erindrer Erna på et totalt aksentfrittnorsk.Erna Christie er norsk som noen,født og oppvokst samme by somThor Heyerdahl, men Erna dro aldripå flåte eller sivbåter i varmere strøkav verden. Ferden hennes gikk fraLarvik til Aberdeen så langt tilbakesom på 60-tallet.Ikke bestemor!Her har hun giftet seg, men detnorske statsborgerskapet har hunbeholdt.– Det kommer jeg aldri til å endre,og jeg må jo hjem til Larvik en gang iåret, smiler hun.Smiler er for øvrig noe hun gjørofte. Enten hun snakker om familien,Norge eller sjøfolkene som kallerhenne for mor.– Så lenge de ikke kaller meg bestemor,er det greit, sier hun, og blirmøtt med gapskratt fra de fem-sekssjøfolkene som etter hvert har ankommetvelferden.Må innomI en avishylle som kunne fått selv etmiddels norsk bibliotek til å rødmeav misunnelse ligger det lokalaviserfra hele Norge. Hver mandag ogtorsdag kommer det ferske aviserover Nordsjøen. Noen havner i avishylla,og noen tar Erna med seg nårhun skal på båtbesøk på dagtid.Ole Christian Grorud har tidligerejobbet som kokk i Båtsfjord i Finnmark.Nå lager han mat om bordpå lastebåten MV Elektron. Selvom han har vært på velferden en delganger tidligere, må han et stykketilbake for å finne sist han var her.– Velferden er kjempebra. Vi måinnom Erna minst en gang per turtil Aberdeen, sier Grorud mens hanblar i gjesteboka for velferden.Fakta:Navn: Erna ChristieAlder: 67Bosted: AberdeenYrke: Daglig leder for Sjøfartsdirektoratetsavdeling for kultur ogfritid i Aberdeen.Aktuell: Tildelt Kongens Erindringsmedalje1. november.Dette er en utmerkelse som gis tilnorske borgere i utlandet, som isitt lokalmiljø har gjort en spesiellog verdifull innsats for Norgeog nordmenn. Overrekkelsenforegikk i det norske generalkonsulateti Edinburgh i midten avnovember.Ikke før han er kommet tilbake tilhøsten 2000 finner han igjen sitt egetnavn.– En gang jeg var her, havnet jegpå sykehus. Da ordnet Erna opp,minnes han, mens han holder segoppdatert med et halvt blikk på SiriLill Mannes og TV2-nyhetene, oget halvt blikk på lokalavisa fra Øst-Finnmark, Finnmarken.– Det er greit med norsk TV, ogErna kommer jo med norske avisertil oss på båten, forteller han.Slott og whiskyMen det er ikke bare nyhetsoppdateringensom gjør velferden viktigfor sjøfolkene. For selv om sofaenepå velferden er mer enn gode nok,så prøver Erna å få dem opp og utså ofte som mulig. Hver søndag arrangererhun sightseeingturer tilattraksjoner i nærheten. Enten maner interessert i slott eller whisky, erAberdeen et strålende utgangspunkt.I den store, sølvgrå syvseteren medrattet på høyre side, tar hun med segsjøfolk på tur.– Ofte ender vi på destilleriet tilGlenfiddich, sier hun.En annen populær aktivitet erbowling. I bowlinghallen i Aberdeenhøres det ofte norsk tale, og da kandu være sikker på at det er norskesjøfolk som prøver å gjøre det bestmulig i nordisk mesterskap. Desom deltar leverer listene sine inntil Erna, og hun sender dem videreinn, slik at de blir tatt med i konkurransen.– Jeg tror rekorden her i Aberdeener på over 230 poeng, sier hun.Hver sommer avholdes også dennordiske idrettsuka. Stort sett er detnordmenn som deltar der også, menbåde svenske og danske båter hardeltatt tidligere.Bryr segNår det gjelder båtbesøk, er detderimot båter med norsk besetningsom blir prioritert. Loggen ble medErna på tur i havna i Aberdeen, ogom bord på flere av båtene som lå tilkai. Overalt ble Erna tatt imot medåpne armer.– For oss betyr Erna alt, sierJostein Gjendem, kaptein på sin allersiste tur med supplybåten Far Fosna.I slutten av oktober gikk Gjendemover i pensjonistenes rekker. Han harvært stamgjest hos Erna siden 1984.– Hun bryr seg om oss sjøfolkauansett når det måtte være. Hun harvært en uvurderlig støtte, og det erpå det menneskelige nivået Erna erså bra. Er det noe du lurer på, så kan24 Loggen 8/05

Flott fest for ErnaDet ble et meget vellykket arrangement da stasjonsjefen vedvelferdsstasjonen i Aberdeen, Erna Christie, mottok H.M.Kongens Erindringsmedalje i gull den 16. november.Erling Willy Isaksenloggen@lo-media.noKokk om bord på Havila Faith, HugoLauritzen forsøker å lokke Erna medlunsj, men hun vil videre til neste båt.|du bare spørre Erna. Hun hjelperalltid til. Slik er det ikke en gangpå rederikontoret vårt her i byen,sukker Gjendem.Hedret av kongenOg at sjøfolkene virkelig setter prispå Erna Christie ble dokumentertden 1. november. Da ble hun tildeltKongens erindringsmedalje. En prissom ble overrakt henne på generalkonsulateti Edinburgh 16. november.Erna visst ingenting.– Jeg fikk en telefon fra konsulatet.Der fortalte konsulen selv at hanhadde en gledelig nyhet. Det varen stor overraskelse og ikke minsten stor ære å bli tildelt en slik pris.Jeg skjønner jo at sjøfolkene setterpris på det jeg har gjort siden de hararbeidet for at jeg skulle få denneutmerkelsen, sier hun stolt.Etter at det ble kjent at hun skullefå en slik heder fra Kongen, hardet vanket både gratulasjoner ogklemmer.– Nå i ettertid har jeg fått viteat mange har visst at det har værtjobbet for at jeg skulle få en slik utmerkelse,men de har klart å holdedet hemmelig, smiler hun før hun.En livsstilMen selv med Kongens Erindringsmedaljehengende på brystet,kommer hun ikke til å gi seg medå jobbe for og med norske sjøfolk iAberdeen. Med hjelm og selvlysendeog neongul refleksvest vil Erna fortsattvære et vanlig syn på de mangekaiene i den skotske havnebyen.– Det er blitt en livsstil å gå på kaiaog prate med sjøfolkene. Faktisk måjeg vekk når jeg har ferie. Er jeg heri Aberdeen går jeg på kaia uansett,gliser hun. Jeg har fått forespørselom jeg kan holde på til jeg er 70,og det kommer jeg nok til å gjøre.Havna og sjøfolkene er livet mitt,sier Erna Christie i Aberdeen.Medaljen tildeles personersom har gjort«en særskilt og verdifullinnsats for Norgeog nordmenn, og sombør påskjønnes».Den ble overrakt avden norske generalkonsulen,Arne Sivertsen, inærvær av familien ogen rekke representanterfor norske og lokalehavnemyndigheter ogshippinginteresser.Ikke minst satteErna pris på at mer enn60 av «gutta» hennesfra skip som lå i havnkunne være med påarrangementet. Detvar nettopp de ansattei supplyflåten i Nordsjøensom sto bak forslagetom en påskjønnelsetil Erna.På den store dagenfikk mannskap fra skipene Olympic Pegasus, Olympic Orion, SkandiChieftain, Kingfisher, Edda Fram og Aquarius anledning til å være tilstede,men allerede neste dag kom flere gamle kjenninger til havn.Og for Erna var det rene triumferden fra skip til skip! Overalt hvor defikk høre at Erna var om bord, kom de myldrende fram for å gratulere.– Tenk om jeg kunne få en slik medalje hver dag – for så mangeklemmer har jeg aldri fått før!, var Ernas strålende kommentar..Erna Christie og generalkonsul i Skottland, ArneSivertsen. (Foto: Erling Willy Isaksen)Av Ernas fire døtre har to flyttet til Larvik, mens to er bosatt i Aberdeen.Begge var tilstede under utdelingen. Det samme var to av barnebarna.Foto: Erling Willy Isaksen.Loggen 8/05 25

«Litlå» vil ta fagSpør du etter Anne K. Lauvvik i lokalene til rederiet Stavangerske,vil trolig bare økonomikontoret vite hvem du prater om. Den 32 årgamle billetøren om bord på Fjorddrott har blitt kalt «Litlå» siden hunbegynte i rederiet i 1992. Nå skal hun ta fagbrev.Roy Ervin Solstadres@lo-media.noEtter å ha tatt handel ogkontor på videregående,begynte «Litlå» i Stavangerske.Der likte hun seg sågodt at hun har blitt værende.Siden 1997 har hun jobbet påFjorddrott, en hurtigbåt somgår mellom Stavanger og Saudalengst nordøst i Ryfylke.BillettørMen det var ikke der karrierenstartet. Den begynte på ferja somgikk til og fra hjemstedet Lauvviki Sandnes kommune. Men selvetter mer enn 13 år på sjøen, harhun vanskelig for å se på seg selvsom sjømann.– Det er jo gått inflasjon i detuttrykket, sukker hun.For ikke vil hun kalle seg matrosheller.– Nei, jeg liker bedre å bli kaltbillettør, smiler hun.Godt arbeidsmiljøLikevel startet hun i begynnelsenav november på teorikurs for å tafagbrev som matros.– Teorien skal jeg nok klare, ogpraksisen går nok bra. Jeg harflinke folk som lærer meg opp påjobben, skryter hun.Skryter gjør hun også av arbeidsmiljøetom bord i Fjorddrott.– Det er mange innbarka sjøfolkder, ler hun og forteller at hunhar mange gode venner blant kollegaene.IngeniørstudierMen selv om hun aldri har gruetseg til å gå på jobb, og stortrives iden jobben hun har, ser hun ikkefor seg noen lang framtid somsjømann.– Jeg tviler på at jeg blirgammel på sjøen, og jeg har lyst åprøve noe annet, innrømmer hun.Derfor tar «Litlå» forkurs i fysikkog matte for å kunne begynnepå ingeniørstudier. Målet er å fåjobb i Nordsjøen.Så to dager hver uke sitter hunpå skolebenken og pugger matematikkog fysikk.Nå blir det enda mer puggingfram mot teorieksamen til fagbrevet9. desember.Kursdeltagerne i Bergen (fra venstre): Anne K.«Litlå» Lauvvik, Helge Kristensen, Thomas Olsen, Kjell-Inge Schjelderup, BjørnHareide, Ove Ophaug, Kåre Tresnes, Ove Kaland, Norleif Træet, Asbjørn Monsvik, Gunnar Amland, Frode Johansen, ArneM. Andal, Elmer P. Thorsen, Håkon Karlsen, Geir Jonny Farstaddal, Richard Pilskog, Dagfinn Rakvåg, Inge Iversen, RolfErik Riksfjord, Irene Valen (lærer), Jarle Jacobsen (maritimt opplæringskontor i Haugesund) og Tommy Haugsnes (lærer).26 Loggen 8/05

evAnne K. Lauvvik, eller bare «Litlå»som hun er mer kjent som skal tafagbrev som matros, selv om hundrømmer om jobb i Nordsjøen.(Begge foto: Roy Ervin Solstad)Loggen 8/05 27

Teorikurs forPRAKSISKANDIDATERNSF Region Sør-Øst vil i samarbeid med opplæringskontoret for maritimefag Sør-Øst Norge og Færder videregående skole, maritim avdelingpå Korten i Tønsberg, kjøre teorikurs for å hjelpe forbundsmedlemmersom ønsker å ta fagbrev som matros eller motormann.Kurset holdes 11-13. februar 2006 på Færder videregående skole,maritim avdeling på Korten i Tønsberg.• Øvre grense for antall deltakere er ca. 15 per kurs.• De som går opp til fagprøve må avlegge tverrfaglig teorieksamenetter gammel fagplan ut 2006. Etter den tid er det stor mulighet forat eksamen vil bli langt mer omfattende.• Teorieksamen kan bare avlegges to dager hvert år, nemlig ca 12. juniog ca 12. desember, og må være bestått for en kan avlegge praksisprøven.• Bestått fagprøve med både teori og praksis er inngangsbillett til fagskolen,og et videre løp mot en offiserskarriere.• Fagbrev gir rett til høyere hyre, og er et fortrinn ved innskrenkninger.• Medlemmer som hører til NSF Region Sør-Øst, og har minst fem årsdokumentert fartstid som matros eller motormann, kan søke.• Det blir ordnet med innkvartering i Tønsberg for de som trenger det.Søknadsfrist: 10. januar 2006Søknaden sendes:NSF Region Sør-Øst, Jernbanealléen 13, 3210 Sandefjord.Frist for oppmelding til teorieksamen (som avholdes 9. juni) er15. januar 2006.Interesserte kan gå inn på OMFs hjemmeside www.omf.no for å lesemer om fagplan, møtested, overnatting etc.Ta sjansen – bevis dine kunnskaper – lykke til!HJELPEFONDFOR FISKERE 2005Fiskerimedlemmer som enten erlangtidssykemeldte, i økonomiskevanskeligheter, skadet, eller pensjonisterkan søke om midler fraHjelpefond for fiskere.Søknadsskjema fås tilsendt vedhenvendelse til Norsk Sjømannsforbund,Region Nord, Tromsø –telefon 77 61 37 50.Søknadsfrist er 5. desember 2005Kurs i regionnordTrygderettigheter oghovedavtalenRegion Nord arrangerer kurs itrygderettigheter og hovedavtalen21–23. februar 2006 på HotelGrand i Bodø.Påmelding snarest eller senest 31.januar 2006 til regionkontoret iTromsø, tlf. 77 61 37 50.Mediahåndtering,forhandling m.m.Region Nord arrangerer kurs ihvordan håndtere media, forhandlingog diskusjonstemaersamt protokollskriving13–17. mars 2006 på SAS-hotelleti Tromsø.Påmelding snarest eller senest 27.februar 2006 til regionkontoret iTromsø tlf. 77 61 37 50 12345678 12345678912345678OLA NORDMANNHGLOfavør gir gode medlemsfordelerfor deg og familien- Spar opptil kr 16.000,- i året!Du kan få fordeler på:ForsikringerKredittkortBankfordelerBolig- og bilfordelerTelefon/internettFerie og fritidRegn ut hvor mye du kan spare, bruk fordelskalkulatoren på www.lofavor.noLes mer på www.lofavor.noAnnonse_LOfavorFordel_desember_A4tredjedel.indd 1 09.11.2005 08:36:22

Ro-Roro din båtDen russiske båten Elektron ble kjent i høstfor at den stakk av fra den norske kystvakta iBarentshavet. Den norske ro-ro båten Elektronville trolig ikke klart å stikke fra noe som helst.Loggen 8/05 29

«Vanligvis ville vi brukt 12–1men det ser ut som vi får motvFakta:Navn: M/V ElektronEier: Statnett-TransportType: Ro-Ro (Roll on – Roll off)Register: NORByggeår og sted: 1969 i TrondheimLengde: 77,2 meterBredde: 14 meterDyptgående: 3,05 meterDødvekt: 733 tonnLastekapasitet: 488 tonnMarsjfart: 11,5 knopMannskap: 6 (kaptein, styrmann,maskinist, kokk og to matroser)I april fylte Elektron 36 år, men den flatbunnede lastebåtentil Statnett seiler fremdeles Nordsjøen rundt med base iDrammen. Aller helst med medvind.Roy Ervin Solstadres@lo-media.no30 Loggen 8/05

5 timer til Middlesbrough,ind, så da tar det sikkert 20.»Kaptein Sverre Bekjorden, ElektronMotvinden i Nordsjøen venterfor Elektron på vei sørover fraAberdeen til Middlesbrough.(Alle foto: Roy Ervin Solstad)Noen påstår sikkert at 36år ikke er noen alder, menfor båter så regnes det forgammelt. Faktisk så gammelt atdet er på tide med utskiftning. ForElektron som eies og drives av Statnett-Transportsom beredskapsbåt,så skal det tas en avgjørelse om densframtid allerede 7. desember. Dastår bygging av ny båt på styretssaksliste.SupplyDen båten som driftes nå er 77 meterlang og har en diger baugport. Gåralt som planlagt, blir den nye båten85 meter lang og får akterrampe istedet.– Den er tegnet som en supplybåt,forteller Sverre Bekjorden, kapteinpå Elektron.Han sier de 12 som jobber på båtenhåper på et positivt styrevedtak.– Det er lagt fram et forprosjekt forstyret, der tegninger og alt er klart,og vi håper jo på en ny båt, innrømmerhan.Selv har han flere ønsker hangjerne skulle ha oppfylt. Bekjordener nemlig inne i et ettårsvikariat somkaptein på båten.– Det er jo spennende å se hva detblir til, sier han.Stamper i motvindLoggen traff Bekjorden og resten avmannskapet på fem (to matroser, enmaskinist og en styrmann) på hansskift i Aberdeen i oktober. Da haddebåten vært en tur i Kalundborg iDanmark. Fra Aberdeen skulleden videre til Middelsbrough, førden igjen skulle til Kalundborg ogtilbake til basen i Drammen.Det var meldt rimelig hard vind,og med en båt som er dønn flat underog stikker bare tre meter dypt, såskal man være heldig med vindretningenfor å få noe særlig fart påbåten.– Får vi motvind, så står den bareog stamper, forteller Bekjorden.Og det er nettopp motvind som ermeldt.– Vanligvis ville vi brukt 12-15timer til Middlesbrough, men det serut som vi får motvind, så da tar detsikkert 20, sukker han.Eget «buss-skur»På kaia i Aberdeen er det foreløpigstille for matrosene Roy Pedersenog Ottar Johnsen. Krana som skalløfte ut de fire kveilene med gule rør,er opptatt med å losse en annen båt.Det ser ikke ut til å plage dem nevneverdig.Sammen med maskinistØystein Miland og styrmann AudunGården tar de plass i «buss-skuret»sitt helt fremst på lastedekket. Derkan de sitte ly av vær og vind og rulleseg en røyk.Over 13 knopOg vind og vær er det ofte nok av påandre siden av Nordsjøen. En ting erå få den rett i fleisen, slik de fryktetpå vei ned til Middlesbrough. Noehelt annet er å få den i ryggen. For påvei fra Middlesbrough til Danmarkgikk det fort. Styggfort.– Båten har marsjfart på 11,5 knop.Over en åttetimersperiode overNordsjøen på vei til Kalundborgmålte vi over 13 knop i gjennomsnitt,skryter Bekkejorden imponert.Hjemme bestNoen dager senere er Elektrontilbake til sin faste hjemplass, Brakerøyaved Drammen. Kontrastentil været i Aberdeen er slående. Dervar det 10-12 iskalde varmegrader ogvind som nærmest slo en i ansiktet.I Drammen har det første glimtet avvinter kommet. Det er seks kuldegraderdenne mandagen i oktober,men solen skinner fra skyfri himmel.Baugporten er åpnet og over lastedekketkommer Roy Pedersen ogOttar Johnsen gående.– Neimen, er du her også, gliser deto bredt, mens de fortsetter arbeidetmed å gjøre klar Elektron til nestetur.Til St. KildaI messa blir Loggen invitert på sommerturtil St. Kilda, en liten øy yttersti havgapet på vestsiden av Hebridene.– Der har vi vært mange ganger,forklarer de.På en bærbar datamaskin viserde fram bilder tatt fra en av turenetil St. Kilda. Der ligger den 36 årgamle båten nærmest tørrskodd påstranda.Neste gang kanskje med Loggenom bord.➠Loggen 8/05 31

Kaptein Sverre Bekjorden på Elektron i samtale med agent Brian Ross fraUnion Transport.Styrmann Audun Gården (til venstre)og matrosene Roy Pedersen (imidten) og Ottar Johnsen tar i et taknår båten losses.Sjøfartsdirektoratets representant i Aberdeen, Erna Christie kom på besøk oghadde med seg lokalaviser til maskinist Øystein Miland og kokk Ole ChristianGrorud.Elektron ved kai på Brakerøya i Drammen. Nå kan det bli avløsning for den 36år gamle båten.Uer står på menyen til Ole ChristianGrorud. Det er populært.32 Loggen 8/05

Elektron stikker bare tre meter dypt.På den skotske øya St.Kilda går båteninn på flo sjø, og blir liggende nestentørt når vannet synker. (Foto: Privat)Matrosene Roy Pedersen (nederst) ogOttar Johnsen er veteraner om bordpå Elektron.Øystein Miland og Ole Christian Grorud tar en prat med en av havnearbeidernei Aberdeen rett før avgang.Loggen 8/05 33

Vil ha sjøfolk tilVerdens Naturfond vil bygge opp en base av frivillige til en oljevernberedskapsstyrkelangs kysten, og norske sjøfolk bes om å delta.Roy Ervin Solstadres@lo-media.noD3000 frivilligeFiskeb¿l, og nye kurs er planlagt tilen tidligere Þ skeren og forbundssekret¾reni Norskvinteren.OgsŒ i Norge vil det v¾re behov forSkrede jobber nŒ som maritim rŒd-for Verdens Naturfond, WWF.Men sj¿folkene har hun ikke glemt.givervil hun verve dem til frivillig olje-NŒvernberedskap.Flere kurshun.Ren kystoljevernere hvert Œr. Neste kursblir trolig i Vard¿ i februar 2006, sier150i dette arbeidet.– I Finland har man en base på 3000lykkesfrivillige. Jeg ser ingen grunn til atman skal ha mindre ambisjoner her iNorge, sier hun.Sj¿mannsforbund Anne-BethÐ Vi satser pŒ Œ holde fem-seks kursmange frivillige, og Skrede har storŒrlig, og gjennom dem utdanne rundttro pŒ at ÇRen KystÈ-prosjektet skalProsjektet har fŒtt tittelen ÇRenSelv om det ikke er noen direktekystÈ og ble presentert 16. november.Ð BŒde Exxon Valdez- og Prestigeulykkenehar f¿rt til mye fokus pŒkrav for Œ bli med i frivillighetsstyrken,sŒ mener Skrede man b¿r haoljevernberedskap, og vi fŒr mangeBakgrunnen er den ¿kende oljetransportenfra Nordvest-Russland somgod fysikk for Œ delta.hun.Kommunalt ansatthenvendelser fra folk som vil hjelpe.forventes Œ ¿ke til mellom 100 og 200Ð fjerne oljes¿l er tungt, sŒ manDette er et tilbud til dem, sier Skrede.b¿r nok ha normalt god fysikk, sierVerdens Naturfond startet arbeidetmillioner tonn i 2015. Ved en eventuellulykke har man begrenset med tidtil Œ fŒ fjernet oljen fra kysten. NŒrmed Œ fŒ i stand en frivilllig oljevernberedskapsstyrkei fjor. Det f¿rsteoljen f¿rst har havnet i fj¾ra, er detfra WWF sentralt, men styrken vilkurset ble avholdt denne h¿sten ii f¿rste rekke tilgang til mannskaperBasen med frivillige vil bli hŒndtertsom begrenser effektiviteten av oppryddingsarbeidet.Over 70 prosent avbli l¿nnet lokalt.ble tatt opp av frivillige og Þ skere,oljen som ble fjernet etter "Prestige"Ð Ved aksjoner vil de frivillige fŒ etmidlertidig ansettelsesforhold i kommunen.Da vil de fŒ l¿nn, men ikkeikke av den profesjonelle beredskapsstyrken.betalt for tapt arbeidsfortjeneste,forteller Anne-Beth Skrede.om det forhŒpentligvis ikkevil bli behov for de frivilliges innsats,Selvkan det bli ß ere oppgaver pŒ styrken.Ð Vi hŒper jo det ikke skjer noe,Kystverket har signalisert at de¿nsker at frivillige i denne menkan delta pŒ deres ¿velser, avslutter Anne-Beth styrkeni Verdens Naturfond, WWF. SkredeSlik ser vervebrosjyren til WWF ut.Anne-Beth Skrede i WWFvil ha sjøfolk til organisasjonensoljevernberedskapsstyrke.(Foto: Roy Ervin Solstad)34 Loggen 8/05

oljeberedeskapLoggen 8/05 35

Operasjonelt og Teknisk Fagutvalg Kran & Løft:KRANFAGBREVøker sikkerhetenFor ett år siden ble operasjonelt og teknisk fagutvalg kran & Løft i logistikkjeden(OTF) opprettet. Mandatet for fagutvalget er å fremme trygge sikkerhetsholdningerfor all operatører i petroleumsindustrien. Det var Samarbeid for Sikkerhet(SfS) som tok initiativ til at de ulike aktører som jobber innenfor fagområdetkran og løft koordineres i en organisasjon. I november arrangerte OTF sin førstekrankonferanse i Trondheim med om lag 100 deltakere.Greta Dalenloggen@lo-media.no– De siste ti årene har det værtmange dødsulykker i forbindelsemed løfteoperasjoner i bransjen.Dette kan vi ikke akseptere. Ulykkenemå reduseres. Med større fokuspå sikkerhet håper vi at en kanunngå ulykkene og sikre operatørenetrygge arbeidsplasser. Det finnesulike standarder i bransjen og vi måjobbe for å få en lik standard, fortellerleder i OTF, Jack Oterhals.Han ønsker at den årlige konferansekan være med på å sette fokuspå sikkerhet blant personell som erinvolvert i løfteoperasjoner, deres arbeidsgivereog alle aktører i bransjen.Samtidig ønsker OTF å presenteredet arbeidet som er utført i fagutvalgog arbeidsgruppene, samt at en fårinnspill fra de som jobber i bransjen.– Ved å utveksle erfaringer kan vigjøre kran og løfteoperasjoner endasikrere, sier Oterhals.– Det må en holdningsendringtil, presiserer kranfører Jarl SteinarOdinsen, utnevnt av Norsk Sjømannsforbundtil å sitte i styringskomiteen,fagutvalget og krangruppai OTF. – Opplæring og holdningsendringgjelder også våre medlemmersom er kranførere, sier han.OrganiseringOperasjonelt og Teknisk FagutvalgKran & Løft i Logistikkjeden forpetroleumsindustrien gjelder alleoperasjoner knyttet til leverandør,base, fartøy, flyttbar enhet, fastinstallasjon, flytende installasjon,prosessanlegg på land og undervannsinstallasjoner.Det vil si flerehundre kranførere i landet. OTF erorganisert med en styringskomité,fagutvalg og for øyeblikket fire arbeidsgrupper.Styringsgruppa skalgi overordnede retningslinjer forfagutvalget samt å sikre at anbefaltetiltak i industrien blir gjennomført.Styringsgruppa har representanterfra OFS, NOPEF, OLF, NR og NSF.I fagutvalget tar en sikte på å settesammen gruppa av fagpersonell medlik representasjon av operasjonellog teknisk kompetanse blant operatørersom jobber i bransjen. De firearbeidsgruppene tar for kranfagbrev,en gruppe jobber med G20-erfarneoperatører, en gruppe jobber med etkompetanseregister samt en gruppejobber med standardisering.Først med kranfagbrevBjørn Ove Kaland er kranfører medfagbrev. I 2004 tok han fagbrevet idet første kullet som ble uteksaminertved Rogaland Kranskole. 22-åringen jobber i ConocoPhillips hvorhan også var lærling. Han forteller atutdannelsen var lærerik og interessantog at han i dag er veldig glad forat han er fagarbeider.– Jeg føler at jeg som fagarbeiderstår bedre rustet som kranfører, detgjelder å være mer fokusert på sikkerhetfordi det var en veldig viktigdel av utdannelsen. Samtidig har jegflere bein å stå på ved å ha et fagbrev.Jeg kan også ta en jobb på land omframtida tilsier det. Med fagbrevkan jeg også utdanne meg innenforhøgskolesystemet hvis jeg ønskerdet. Det var interessant å høre atOTF jobber med at kranfagbrev kandanne grunnlag for en høgskoleutdanning,sier Bjørn Ove Kaland.Fagbrev gir god kompetanseKranfaggruppa har jobbet i flereår for at det skal være mulig å tafagbrev uten å være lærling. Opplæringslovens§ 3-5 gir en rett til det.Som praksiskandidat må en dokumenterefullført og bestått en av firegodkjente læreplaner på VKI-nivå(Videregående utdanning). I tilleggmå en fylle kravene i læreplan forkranfaget VKII og dokumentereminst fem års godkjent praksis ifaget. I dag er det Rogaland Kursog Kompetansesenter i samarbeidmed Rogaland Kranskole som gjennomførerfagopplæringen. Per OveØkland, operativ kontakt K & L iStatoil er en som tar tatt kranfagbrevuten å være lærling. Han vil avkrefteat det er vanskelig for en kranførersom har jobbet en god del år å takranfagbrev.– Det er en kjempegod utdannelsesom de fleste kranførere vil klare.Livserfaring veier opp for de læreplanersom kreves etter VKI-nivå,mener Økland og han sier videre atdet ikke nødvendigvis tar lang tid.36 Loggen 8/05

Fagutvalg i OTF: foran fra venstre: Morten Stadheim, Kjell Jarle Johnsen, Alf Petter Bråstein, Bjørn Johannessen, ArildEriksen og Jarl Steinar Odinsen. Bak fra venstre: Bo Kenneth Berg, Sigurd Førsund, Vidar Gjerstad, Bjørn Hoel, JackOterhals og Per Ove Økland. (Begge foto: Greta Dalen)Fagbrevet er lagt opp slik at en bl.a.kan ta det som nettstudier. Kranfagbrevetgir en god kompetanse.– I kranfaggruppa jobber vi forat det skal være mulig med ulikeinngang til kranfagbrevet. Vi vetat det er flere som har fagbrev somfor eksempel matros, men som ogsåjobber som kranfører og at det måvære mulig å få til et fagbrev også forkran. Vi ønsker en bransje der allehar fagopplæring. Fagbrev er inngangbillettenfor å studere videre forde som ønsker det, forteller Per OveØkland.– Vi vet at det blir flere og flere spesialfartøyerog mer spesialiserte fartøyersom krever en god utdannelse.Samtidig med at en får flere bein åstå på i bransjen sikrer en seg sjøl ogsine kollegaer ved å ta kranfagbrev,sier Jarl Steinar Odinsen som nok engang vil presisere at dette gjelder allesjøfolk som jobber som kranførere.Fagbrev kan være aktueltArnt Ove Lunde fra Østensjørederi er kranfører og matros. GeirMidtbø, Ugland rederi, har fagbrevsom matros og er kranfører utenfagbrev. Begge er organisert i NSFkan tenke seg å ta fagbrev som kranfører.– Det høres veldig interessant ut,konstaterer de to kranførerne og vetat bransjen sikrer etter fagarbeider.Begge vet at de også med fagbrevkan utføre en sikrere jobb når de fåren god utdannelse.Fra venstre Arnt Ove Lunde, Geir Midtbø og Jarl Steinar Odinsen i NSF synesdet er viktig med kompetanseheving og holdningsendring blant kranførere iforbundet.Loggen 8/05 37

Etter flere måneder på land kan endelig Stein-Ove Viseth Olli juble. I midten av desemberblir altagutten matroslærling på den splitternye supplybåten MS Tromsfjord.Roy Ervin Solstadres@lo-media.no– Det blir bra å få seg lærlingplass,og artig å endelig kunne begynne åjobbe. Nå skal jeg si farvel til vennenemine, smiler han på telefon Alta.Ny båtDet var siste helgen i oktober VisethOlli fikk den gledelige beskjeden,men på båt kommer han ikke førmidt i desember.– Båten er helt ny, og blir levert fraverftet i Flekkefjord 15. desember,forteller daglig leder for opplæringskontoretfor maritime fag i Tromsø,Bjørn-Eirik Johnsen til Loggen.Båten Olli skal gå læretiden på ereid av Troms Offshore. Selskapetoppstod av restene av TFDS Offshoresom ble solgt til supplyrederietSolstad på Vestlandet.– De ansatte kjøpte restene avdet som ble igjen, og har bygd segopp. Nå har de bestilt to båter, ogen av dem skal Viseth Olli på, sierJohnsen.Spesielt årI motsetning til tidligere år har opplæringskontoretslitt med å få plassertalle lærlingene sine.– Jeg har ikke hatt tid til å tenkepå hva det skyldes, men det er etspesielt år. Dette er første året siden1996 vi ikke får plassert ut samtlige.Fremdeles har vi fire-fem kvalifisertemotormennlærlinger som ikke harfått plass, sier han.Johnsen bekrefter også at det ikkeer noen automatikk i å få fast jobbetter læretiden.– Tidligere ble det sagt at når manjobbet på sjøen kunne man bo hvorman ville. Slik er det ikke lenger. Nåsetter rederiene nærmest passerspissenpå det stedet de holder til, og såtegner de en sirkel rundt det stedet.Bor man utenfor, får man ikke jobb,sier Bjørn-Eirik Johnsen.FikktilHer er neste års julegavePå en øy utenfor Tvedestrandsitter Lasse Trædal og skriverpå en 300 siders bok om de somdro til sjøs etter 2. verdenskrig.Den blir utgitt neste høst.Roy Ervin Solstadres@lo-media.noDermed er det bare å finne frampenn og papir og notere øverst påønskelista for 2006.Det er Aschehougs forlag som skalgi ut boka, som baserer seg på sjøfolkenesegne fortellinger.Tar opp intervjuene– Egentlig kunne jeg bare stukketmikrofonen ut av vinduet her jegbor, for det bor mange gamle sjøfolkher, ler Lasse Trædal på telefon fraSørlandet.Mikrofonen har vært kanskje detviktigste arbeidsredskapet hans i derundt 20 intervjuene han har gjortmed sjøfolk som dro til sjøs etter 2.verdenskrig.En mikrofon han har tatt med segtil Arendal, Tromøya, Grenlandsområdetog Oslo.– Jeg har snakket med Sjømannsforbundetspensjonistlag i Oslo, ogde har satt meg kontakt med aktuellepersoner, forteller han.UtenriksTrædal har utelukkende konsentrertseg om utenriks handelsfart, rettog slett for å begrense omfanget.Likevel blir boken på rundt 300sider.– I tillegg til intervjuene, så blir detmasse bilder. Sjøfolk kjøpte seg oftefotografiapparat og knipset i vei, såboka blir rikelig illustrert med amatørbilder,sier han.Lasse Trædal er til daglig lærer påungdomsskolen i Tvedestrand, menhar i høst hatt tre måneders permisjonfra jobben for å skrive boka.Til sjøsForeløpiger det mestmenn hanhar snakketmed, ogkommerderfor meden liten utfordring.– Jeg harlitt lite stoff om kvinner som seiltetil sjøs i kortere eller lengre perioderetter 2. verdenskrig, og vil gjerne hakontakt med dem, sier han.Og nettopp «Til sjøs» er den foreløpigetittelen på boka.– Det kommer nok en undertittelogså, og jeg håper at vi finner en merslående tittel, innrømmer han.Ingen sjømannPå tross av at Trædal allerede har enbok om sjøfolk på samvittigheten,og nå altså jobber med den neste, harhan lite sjømannserfaring selv.– Det eneste er vel at jeg har tattferja over Sognefjorden noen ganger,smiler den utflyttede sogningenLasse Trædal.38 Loggen 8/05

plasssluttLys blå himmel er i ferd med å erstatte de mørke skyene på horisonten for Stein-Ove Viseth Olli. I desember starter hanlæretiden. (Foto: Roy Ervin Solstad)TelegrafistenSpør du en under 30 hva telegrafisten er fornoe, er trolig svaret en film av Erik Gustavson.Spør du Gudmund Solstad, bør du ta deg godtid, siden svaret kan bli både langt og innholdsrikt.Roy Ervin Solstadres@lo-media.noSolstad har nemlig skrevet bok om telegrafisteneshistorie i Norge. En historie som strekker seg fra 1.januar 1855 da den første telegraflinjen ble åpnetmellom Drammen og Oslo.Sammen med bidragsyterne Charles Remø, AntonLeine og Rolf Huldal, har Gudmund Solstad tatt forseg 150 år med telegrafist- og radiotelegrafisthistorie.Han glemmer verken Marconi eller Morse, menviser også at utviklingen av telegrafen startet førSamuel Morsefikk fart påsakene. Bokagir også enoversikt overtelegrafisteneskår til sjøs, oget eget kapitteler viet situasjonenfor radiotelegrafisteneunder krigen.I tilleggfår hver avskribentenefortelle om sintelegrafisthistorie.GudmundSolstad harheller ikkeglemt de filminteresserte. Gustavsons film Telegrafistener selvfølgelig nevnt.Boka Telegrafisten 1855 – 2005 har GudmundSolstad gitt ut på eget forlag.Loggen 8/05 39

Tilbyr TVU-portal til hele landetHjemmesiden WWW.TVU.NOer ment å være portalen fortillitsvalgtutvalg i Norsk Sjømannsforbund.Enn så lenge erdet bare TVU-fisk og MRF-TVUsom bruker portalen.Roy Ervin Solstadres@lo-media.noThor Pedersen som drifter sidene tilMøre og Romsdal Fylkesbåter harvært med å utvikle sidene sammenmed Øystein Fahle.Vil fylle kartet– Når man går inn på tvu.no såligger kun TVU-fisk og vår side der.Tanken har vært å fylle hele Norgeskartetmed linker til andre TVUhjemmesider,sier Thor Pedersen.Men skal man bli en del av tvu.no,må man betale.– Det er Øystein Fahle som harlaget sidene, og han tar 10.000kroner for å lage ferdig dem, fortellerPedersen.WebbasertSelve driftingen av sidene må imidlertidTVUene stå for selv, men dethele er nettbasert. Det betyr at manfra hvilken som helst internettoppkobletdatamaskin kan legge inntekst og bilder på sin egen TVU-side.Thor Pedersen har vært med å utvikle www.tvu.no. Nå håper han fleretillitsmannsutvalg vil skaffe seg nettsider på TVU-portalen.(Foto: Roy Ervin Solstad)– Fordelen er at man kan nå sineegne medlemmer på et blunk. Sideneer interaktive og med et eneste klikkkan man sende e-post til samtligemedlemmer i eget rederi, noe somgjør det lett å nå medlemmene selvom de er spredt over store områder,forteller han.Pedersen og Fahle begynte alleredei 2002 med internettsidene, mendet er god plass til mange flere. Kapasitetenpå serveren er stor.Rask supportNoen voldsomme datakunnskaperer heller ikke nødvendig.– Øystein står for den tekniskesupporten. Alt vi trenger å gjøre er ålegge ut artikler og bilder. Dessutener det slik at dersom man ønskerseg noe til sidene, så er det bare å takontakt med ham. Da fikses det somregel på kort tid, sier Thor Pedersentil Loggen.Ny runde med kurs i TønsbergFra venstre: Dag Johansen,Henrik Thomsen, RichardMoen, Hans J. Mehlum,Richard Robsahm, JørgenHansson, Terje Gulvik, PoulMikkelsen, Frank Rove,Hans Petter Marthinsen,Trond Egil Delås, EspenTorgersen, Per Lunde, BjørnHauptmann, Roger Andersen,Vidar Karlsen, TorilRemøy, OMF, Ole Rivelsrud,NSF, Lisbeth Andersson.(Foto: Roy Ervin Solstad)Opplæringskontoret for maritime fag i Tønsberg ogNorsk Sjømannsforbund startet 24. oktober detandre fagbrevkurset i Tønsberg. Denne gangen var det13 motormenn og tre matroser som deltok. Totalt på deto kursene har det vært 16 matroser og 16 motormenn,mens det var plass til hele 60 totalt. Men uten deltagerefra Color Line, ville det neppe blitt noen kurs overhodet.Ifølge Ole Rivelsrud fra Norsk Sjømannsforbund ogToril Remøy fra Opplæringskontoret for maritime fag iTønsberg, er kun seks-sju deltagere av totalt 32 på de tokursene fra andre rederier enn ferjerederiet.Som sist ble kurset avholdt på Færder Videregåendeskole i Tønsberg. Teorieksamen avholdes før jul, mensden praktiske prøven kan tas på nyåret.40 Loggen 8/05

På www.lardex.netkan du fordype deg i etunikt historisk materiale.(Foto: Omar Jørgensen)Unik nettportal for skipsfartI et knøttlite arbeidsrom sitterto ildsjeler fra Sandefjord ogforer verden med norsk skipsfartshistorie.Omar Jørgensenloggen@lo-media.noOddvar Larsen (46) og RagnarIversen (62) bruker mesteparten avsin fritid på sin baby, lardex.net. Herfinner man en omfattende databasesmekkfull av bilder og historikk fraVestfolds viktigste industrigren.– Sandefjords, ja hele fylketsvelferd bygger på hvalfangst ogskipsfart, sier Ragnar Iversen.Faktisk har byen hatt uvurderligbetydning for skipsfartsnasjonenNorge, legger han til.Sammen med kameraten Oddvarsatte han seg ned foran pc’n høsten2004 for å korrigere bildet manhadde av Anders Jahre. Selv varhan akkurat blitt uføretrygdet etteret langt liv på sjøen. Og da skipskollegaenOddvar også måtte blilandkrabbe av helsemessige årsakerble ideen om databasen klekket ut.Ragnar jobber nå nesten fulltid iprosjektet mens Oddvar kombinererhobbyen med sin nye jobb på land.– Vi var lei av all den negativeomtalen Jahre spesielt og skipsfartgenerelt ble utsatt for og ønsket å fokuserepå alt det positive rederne hargjort, forklarer Iversen.Etter hvert som de begynte å samleinn historisk materiale skjønte deraskt at her kunne man ikke barekonsentrere seg om Jahre. Mange avlandets mest kjente rederier har aneri Sandefjord.– Og når vi snakker om skipsfarti et historisk perspektiv kommerman heller ikke unna Framnæs Mek.Verksted. Direktør Christen Christensenvar byens eiendomsbaronog hans bedrift bidro sammen medrederiene til den voldsomme velstandenregionen dro nytte av i modernetid, sier Iversen.Nettsiden har nå passert over50.000 besøkende og stadig flerebidrar med bilder og opplysninger.– Utviklingen har gått veldig fort.Det er ikke lenge siden vi måtteutvide kapasiteten fordi det var såmange inne og lastet ned filmer samtidigat serveren knelet. Vi holderderfor på å bygge opp en ny databasemed bedre søkerverktøy, sier OddvarLarsen. Mens Iversen er selvlært erhan selv IT-utdannet og står for myeav det tekniske arbeidet.I tillegg til det historiske klipparkivethar nettstedets forum vist segsærdeles populært.– Vi har faste besøkende fra så velØsten som USA hver bidige dag. Fårogså hyggelige tilbakemeldinger fragutta om bord. Flere enn forventetfølger med fra sjøen, sier Larsen,som oppdaterer databasen hvermorgen fra klokka 05.30 til 07.30.Ildsjelene lover at www.lardex.neter kommet for å bli, men legger ikkeskjul på at de er på jakt etter noensnille onkler.– Filmsnuttene vi har lagt ut erbare en brøkdel av hva vi sitterinne med i form av smalfilm. Menoverføringen fra smalfilm til dvd erkostbar. Derfor kunne vi for eksempeltenke oss å selge reklameplasseller komme fram til andre finansieringsmåter,avslutter RagnarIversen.Loggen 8/05 41

Lyngen med egen1200 mennesker møtte fram da hurtigruteskipetMS Lyngen seilte inn til Lyngseidet. Skal stedet fåanløp av cruiseskip, må det anlegges kai og andrehavnefasiliteter.John Gustavsenloggen@lo-media.noDa Lyngen-ordfører Werner Kiil foret par år siden forespurte ledelseni Troms Fylkes Dampskipsselskap(TFDS) om å gi en av hurtigrutenenavnet Lyngen, var reaksjonen øyeblikkeligpositiv.Rederiet hadde et reserveskip, MSMidnatsol, som skal tjene som erstatternår de ordinære skipene entener på andre oppdrag eller inne forreparasjon.Lyngen er etvelkjent navn iflåten til TFDS.Det første blesjøsatt i 1889,det andre bygd i1930/31 og kjentsom en stormfuglav en lokalbåt.Det var derfor enminnerik stundda hun som døpteMS MidnatsolII i Ulsteinviki 1982, ElisabethGiæver fraHavnnes, kunnedra ned det andrenavneskiltet slikat det nye kunneskinne i hvittfra den brattebaugen, "Lyngen".Fakta:Styreleder Ole Lund i TFDS tokstore ord i sin munn under omdøpningsseremonien:– Det er naturlig og en glede ågjendøpe MS Midnatsol til MSLyngen på den vakreste plassen iNorge.Lyngen kommuneEtablert: 1930Innbyggere: 3200Areal: 894 km2Næringer: fiske, jordbruk,industri, reiselivKjent for: Lyngsalpene oglyngshestenIgjen på cruisekartetHistorikeren Einar Richter-Hanssensom har skrevet første bind avLyngens historie, forteller at cruisetrafikkenmot Nordkapp på alvorkom i gang på slutten av 1880-tallet.Det var ikke så vanskelig for handelsmannGiæver å skape begeistringfor Lyngenfjorden da han kunneMS LyngenByggeår: 1982, ombygd 1988Tonnasje: 6167 bruttoregistertonnLengde: 108 meterBredde: 16,5 meterMotor: 2 stk. Ulstein BergenDiesel á 3200 HK. 2355 kW ved750 o/min.vise til Lyngsalpene som stiger rettopp av havet i en høyde av over 1800meter. Etter å ha dreid styrbord påkurs nord kunne skipene seile tettopp under de stupbratte fjellene påveg inn mot tettstedet Lyngseidet.Her hadde reindriftssamene fra Karesuando-traktenesin sommerleir påEidebakken, også kalt «Fjellfinnbakken»på folkemunne.Da så RichardWith i 1893 startetopp hurtigrutene,var det ikke merenn naturlig atsommerens seilasgikk inn Lyngen.Ordfører Kiilhar håp om athurtigruter ogcruiseskip på nykan ta i bruk Lyngenfjordensom ennordlig variant avGeirangerfjorden.Den kaldekrigen rammetkommunenerundt Lyngenfjorden,og det bleforbudt å seile innmed cruiseskip. InabokommunenStorfjord var det også fotoforbud forfolk som kom landeveis. Den vakreÅrøya ble militarisert, men kan nåbenyttes av sivile, noe som gir Lyngennye muligheter.– Lyngen er ikke mindre eksotisk,sier en entusiastisk ordfører somogså kan vise til en kommune medbåde sammensatt befolkning, variertnæringsliv og stort potensial.TFDS planlegger nye alternativbåde hva gjelder hurtigrutefarta ogcruiseseilasene. Ole Lund kunneforsikre befolkningen om at Lyngenvil komme på det nye turistkartet.TFDS må finne nye alternativ nårselskapet skal legge løpet for framtidasreiseliv og kysttrafikk.MS Lyngen ved kai i Lyngseidet.(Foto: Håvard Nesheim)– Selv om vi ikke skulle kommefast inn på hurtigrutas seilingsliste,må vi tro at Lyngen blir en del avcruiset som går til Svalbard, sier ordførerKiil.Nye tiltakDersom Lyngen skal komme pådet nye trafikkartet, må en treffe enrekke nye tiltak, blant annet når detgjelder kai.– Det finnes flytekaier som kanknyttes sammen, og slike må vi kunneskaffe, sier Lyngen-ordføreren.En seksjon på 39 meters lengdeog 12 meters bredde har en bæreevne42 Loggen 8/05

hurtigrutepå 420 tonn. I tillegg må kommunenkunne tilby reiselivsopplevelser.Gründeren Ola Giæver har hotellbyggingpå prosjektlista.Det er fortsatt samer som hversommer kommer med sine rein tilLyngen og som er åpne for samarbeid.I tillegg har Lyngen planer omå ta i bruk Solhov folkehøgskole,kjent fra TV-suksessen Eldrebølgen.Lyngen er i ferd med å utvikleen egen turistplan. Kommunen vilogså inne kort tid ha møte med ulikeselskap som har med cruisetrafikk ågjøre. Skal seilasene på Lyngen blivellykkede, må kommunen kunne bypå mer enn vakker natur, også uliketyper kulturopplevelser. Mangeforfattere har skildret Lyngen, et avOrdfører Werner Kiil,(i permisjon fra regionsekretærjobbeni NSF) gudmor ElisabethGiæver og styrelederOle Lund TFDS.(Foto: Arne Teigen)de stedene i landsdelen som er mestomtalt i internasjonal litteratur ifølge ordfører Werner Kiil.Loggen 8/05 43

Seniortreff i OsloDen første torsdagen i hver måned samles pensjonertesjøfolk seg på kantina i Maritimt Hus i Oslo.Foruten sosialt lag, kaffe og kaker, inviteres oftegjester til å holde foredrag. Novembersamlingen bleet møte med en gammel kjenning. Anne-Beth Skredefra Verdens Naturfond, WWF, fortalte om arbeidetorganisasjonen gjør, og prosjektet ren kyst, der hunvil ha med sjøfolk til en beredskapstjeneste i tilfelleoljesøl langs kysten. Det prosjektet kan du lese merom på side 34 og 35.Anne-Beth Skrede fra WWF. (Foto: Roy Ervin Solstad)Tidligere i høst kom det en telefon til Loggen fra en damesom insisterte på å få lese et dikt over telefonen. – Dettediktet må du ta med i bladet, sa hun. Dessverre hadde hunikke mulighet til å få diktet kopiert, så diktet ble diktertover telefonen. Det kan derfor hende at det er noen feil,men det håper jeg blir unnskyldt. (red.)The First sight of the seaAv Bernhard BartonOh! I shall not forget until memory departWhen first I beheld it the glove of my heartThe wonder awe the delight that stole over meWhen it’s bellowly boundlessness open before meAs I stood on its margin or roamed on its strandI felt new ideas within me expandof glory and grandeur And known till that hourand my spirit was mute in the presence of powerin the surf-beaten sands that encircled it roundin the bellows retreat and the breakers reboundin its white-drifted foam, and its dark heaving greeneach moment I gazed some fresh beauty was seenthus while I wondered on oceans bleak shoreand surveyed its vast surface and heard its wave roarI seemed wrapped in a dream of romantic delightAnd haunted by majesty, glory and mightDødsfallKokk og stuert Peder Bruun fra Oppegård,døde 17. april i år. Bruun ble født28. juni 1924, og har jobbet ved mangeav Sjømannsforbundets avdelinger iinn- og utland. Han begynte som aspiranti Oslo-avdelingen 1. august 1951,deretter fulgte i rask rekkefølge:• Assistent, Skiensfjorden, 15. januar 1952• Assistent, Oslo, 1. august 1953• Formann, Narvik, 14. april 1954• Assistent, Hamburg, 8. august 1955• Formann (bestyrer), Rotterdam, 1. mai 1964• Formann (bestyrer), Hamburg, 1. september 1965• Formann, Trondheim, 1. januar 19791. september 1987 pensjonerte Peder Bruun seg frajobben på sin siste arbeidsplass M/S Drafn.Hvalfanger Kaare Olav Kjæraas fraSandefjord, døde 4. juli i år. Kjæraas,født 22. november 1920, var tillitsmannpå Fl/k Thorshammer og jobbetfor Norsk Sjømannsforbund på beggesider av Atlanteren.• Assistent, Tønsberg, 1. november 1948• Assistent, Liverpool, 1. juli 1949• Formann (bestyrer), New Orleans, 1. september 1950• Formann, Skiensfjorden, 1. januar 1961• Formann, Sandefjord, 1. september 1965Kaare Olav Kjæraas var også politikonstabel i Kongsvingerfram til 7. juli 1941. Da ble han arrestert og sattpå Grini fra 1. desember 1941 til 8. august 1943. Hanpensjonerte seg 1. oktober 1982.Maskinassistent Willy Johan Syversenfra Fredrikstad døde 27. juni iår. Han ble født 14. juni 1926, og harjobbet for Sjømannsforbundet.• Avdelingsaspirant og assistent,Fredrikstad, 15. oktober 1953• Avdelingsassistent, Oslo, 15. november1960• Avdelingsformann, Fredrikstad, 1. oktober 1962Willy Johan Syversen pensjonerte seg 1. september1987.dødsfall· Jørgine Johansen, Oslo. Født 17. mai 1915. Død 13. november2005. Medlem siden 1. august 1945.· Tor Einar Kongsbak, Hammerfest. Født 11. juli 1970. Død 29.august 2005. Medlem siden 1. desember 1996.· Torbjørn Kongsbakk, Hammerfest. Født 23. april 1938. Død16. november 2005. Medlem siden 1. desember 1966.· Hans Midthaug, Averøy. Født 12. april 1918. Død 19. november2005. Medlem siden 1. mai 1949.· Jens Notøy, Ask. Født 8. februar 1915. Død 12. april 2005.Medlem siden 1. januar 1950.· Olivia Godøy Rishaug, Vartdal. Født 9. mai 1918. Død 16.oktober 2005. Medlem siden 1. april 1973.· Tormod Reidulf Løvik, Lauvstad. Født 10. juli 1950. Død 29.oktober 2005. Medlem siden 1. februar 1990.· Thor Hansen, Narvik. Født 1. oktober 1945. Død 7. november2005. Medlem siden 1. juli 1997.44 Loggen 8/05

Edvin Ramsvik 75 årDen 3. november fylte vår tidligere forbundsleder 75 år. Han ble medlem i1948. Etter å ha seilt både på selfangst og som matros og båtsmann i utenriksfart,ble han «head-hunted» som aspirant – senere assistent – av Haugesundavdeling. I mai 1962 ble han bestyrer av Antwerpen avdeling. Ti årsenere, i juli 1972 ble han formann i Trondheim avdeling, før han knapt tre årderetter, i februar 1975 ble tariffsekretær ved hovedkontoret.I januar 1981 ble han nestleder og i juli 1988 forbundsleder. Han ble gjenvalgtsom forbundsleder på landsmøtet i 1990. Trass i alvorlig sykdom stohan på helt til han gikk av med pensjon 1. november 1993.Han har deltatt i et utall av innen- og utenlandske utvalg og konferanserder sjøfolkenes interesser skulle ivaretas. Antwerpen-seilerne og medlemmenei Trondheimsområdet vil huske ham for alle etterkravssaker, og ikkeminst når det gjelder trygder og sosiale rettigheter han ordnet opp i.Etter den tragiske «Scandinavian Star»-ulykken var media fulle av beretningerom passasjerenes skjebne. Men sjøfolkene ble ikke nevnt. Det varRamsvik som sørget for at disse kom hjem og fikk sitt tilgodehavende.Gratulerer med overstått 75-årsdag!Rigmund StorøyUtdeling av hederstegnDen 9. november var det utdelingav hederstegn på Hotel City i Fredrikstadfor medlemmer fra Østfoldmed 25 og 40 års fartstid i Norsk Sjømannsforbund.Der fikk Egil Baltzersenog Terje Nilsen hederstegn for40 års medlemsskap, mens RagnarHenriksen fikk for 25 år i forbundet.Han hadde med seg døtrene ToneWarchol og Line Eriksson.Uka etterpå, det vil si den 17. novembervar det utdeling av hederstegnpå andre siden av Oslofjorden.På Rica Hotel i Sandefjord fikkTore Kaltvedt overrakt hederstegnfor 25 års medlemsskap i Norsk Sjømannsforbundav nestleder i regionsørøst, Jahn Cato Bakken.Fra venstre: Egil Batzersen, RagnarHenriksen og Terje Nilsen.Ragnar Henriksen flankert avdøtrene Tone Warchol (til venstre) ogLine Eriksson.Jahn Cato Bakken (til venstre) ogTore Kaltvedt.JURIDISKtelefonservicehver fredagHver fredag mellom kl. 09.00og kl. 10.00 kan Norsk Sjømannsforbundsmedlemmerkostnadsfritt ta telefonen ogbe om juridisk bistand i sakerav privat karakter.• Medlemmer som benytterseg av forbundets servicetilbudmå oppgi fullt navn ogfødselsnummer. Før de tartelefonen, må de ha tenktigjennom hva de vil spørreom og ha eventuelle sakspapirerfor hånden.• Forbundet påtar seg ikkeansvar eller kostnader vedvidere forfølgelse av sakersom tas opp. Det må bæresav medlemmet selv.Ordningen gjelder ikke sakerknyttet til tjeneste forhold.Slike saker behandles fortsattetter vanlige regler,som er gjengitt annet sted iMedlemsbladet.• Ordningen med juridisk telefonservicefor forbundetsmedlemmer er basert på enavtale med Advokatene iLykkeberg.• Advokatene står til disposisjonhver fredag frakl. 0900 til kl. 1000 påtelefon 69 36 73 00.Loggen 8/05 45

Solstads slagsideTerrorberedskapJeg gikk i sirkler på stuegulvet. Heletiden kastet jeg stjålne blikk på telefonenpå stuebordet.Uten at det så ut til å hjelpe. Den varlike død som Christopher Columbus.Kanskje hadde han ikke nummeret mitt likevel? Ikkefor det, jeg hadde ikke nummeret til Jens heller, men imotsetning til ham, stod jo mitt i telefonkatalogen.Helt siden valgresultatet var klart, hadde jeg prøvd åsette meg inn i tankegangen til den kommende statsministeren.Statsrådskabalen han skulle få på plass, måtteha både geografisk spredning, LO-tilknytning, aldersspredningog ikke minst mange kvinner. I tillegg villeikke etniske innslag vært dumt.He-he. Jeg lo for meg selv, for bortsett fra det medkvinner, så burde jeg være et førstevalg for den kommendestatsministeren. De siste ti årene har jeg bodd iRogaland, Sogn og Fjordane, Vestfold, Oslo, Østfold,Finnmark og Buskerud. Nesten halvparten av fylkene ilandet ville vært fornøyd med meg som statsråd.Også LO-tilknytningen var solid. En gang holdt jegnemlig et innlegg på en faglig-politisk kongress, ogselveste Yngve Hågensen påstod etterpå at han haddehørt hva jeg hadde sagt. Jeg tror til og med at hanklappet meg på skulderen i pausen. Det har nok ikkeen gang Gerd-Liv opplevd.At jeg til og med er yngre enn Trond Giske burde talttil min fordel.Likevel var triumf-esset mitt den etniske tilknytningen.Jeg står i samemanntallet.Jeg så at media mente Jonas Gahr Støre nærmest varklar som utenriksminister, men alt han hadde gjort heri livet var å springe rundt med bøsser med røde kors på.Han nådde meg ikke en gang til anklene.Jeg hadde solid bakgrunn. Tysk, fransk og engelskhadde jeg fra skoletiden, og jeg kan skåle på ungarsk ogsi velkommen på finsk. Passet mitt var helt nytt også,med god plass til mange nye stempler på vei gjennompasskontrollen.Gahr Støre. Media skjønner jo ingenting.Egentlig kunne jeg nok vært aktuell som både kulturministereller utdanningsminister også. Jeg er joutdannet lærer, og både synger og spiller gitar.Nå måtte det vel ringe snart.Egentlig var det bare en grunn til at det ikke komnoen telefon. For i Arbeiderpartiets medlemsarkiv stårikke navnet mitt.Uten at det har stoppet noen fra å havne i regjeringfør.Han ville jo sikkert tilby meg medlemskap umiddelbart.Det pleide å være greit nok det.Man ble jo gal av slik venting. Nå var det like før jegringte til Jens selv.Noen påstår at telefonterror er når man plages av telefonoppringninger.Det er for pingler. Mye verre er detå ikke bli ringt opp.Og den verste telefonterroristen er Jens Stoltenberg.Landets nye statsminister.For det kom aldri noen telefon, og det er kanskje likegreit.Jeg hadde jo svart nei.Husk å oppgi korrekt adresse!Får du ikke medlemsbladet? Forklaringen er dasannsynligvis at vi ikke har din korrekte adresse.Kontakt i såfall Norsk Sjømannsforbund,medlemsservice, Rosenkrantzgate 15–17,postboks 2000 Vika, 0125 Oslo. Telefon 22 82 58 00.(Også når det gjelder adresseendring.)Aktivitetsplan NSFDiverse fastsatte møter, konferanser og kurs for NorskSjømannsforbund, med forbehold om enkelte endringer.Desember01–02: (Vest) Internasjonal Konferanse – HotellScandic, Kokstad07: (Vest) Kontordag Haugesund (Tore Steine)– Folkes Hus15–17: (Vest) Fiskerikonferanse, Tvu-Fisk, RegionVest – First Hotell Marin, BergenFebruar 200607–10: Forbundsskolen Trinn 1 – RandsvangenHotell. Påmeldingsfrist: 17. januarMai 200602–05: Forbundsskolen Trinn 2 – HurdalssjøenHotell. Påmeldingsfrist: 11. april06–08: (Sør-Øst) Regionkonferanse– «Color Fantasy», Oslo-Kiel-Oslo08: (Sør-Øst) Medlemsmøte – valg avlandsmøtedelegater – Oslo kongressenter– Folkets Hus, Oslo. Møtestart kl 15.0008: (Sør-Øst) Regionsårsmøte – Oslo kongressenter – Folkets Hus, Oslo. Møtestart kl 12.0029 – 01.6: Veiledersamling for forbundsskolen– Maritimt Hus, Oslo/«Color Fantasy»,Oslo-Kiel-OsloAugust 200629–01.9: Forbundsskolen Trinn 1 – RandsvangenHotell. Påmeldingsfrist: 8. augustSeptember 200625–28: Landsmøte 2006 - Rica Park Hotel,SandefjordFORBUNDSSKOLENFastsatt kursprogram for 2006Trinn 1, 07.-10. februar, Randsvangen Hotell.Påmeldingsfrist 17. januar.Veiledere Tove Andreassen og Roy Arne Rimestad.Trinn 2, 02.-05. mai, Hurdalsjøen Hotell.Påmeldingsfrist 11. april.Veiledere Ole Rivelsrud og Marianne Magnussen.Trinn 1, 29/08-01/09, Randsvangen Hotell.Påmeldingsfrist 8. august.Veiledere Jørn Pettersen og Anne Kvithyll.Påmelding med navn, adresse og fartsområde(innenriks, utenriks eller fiske) sendes tilNorsk SjømannsforbundPostboks 2000 VikaN-0125 OSLOAdministrasjonssekretær Torill Evensen ved Sjømannsforbundetshovedkontor (telefon 22825800) kan ginærmere opplysninger om Forbundsskolen.46 Loggen 8/05

Norsk Sjømannsforbund - Maritimt HusPostboks 2000 Vika N-0125 OSLO • Besøksadresse: Rosenkrantzgate 15-17 N-0160 OSLOTelefon: 22 82 58 00 • Telefaks: 22 33 66 18 • Bankgiro 9001-06-16300.Internett: www.sjomannsunion.no • E-post: firmapost@sjomannsunion.noÅpningstid for sentralbord og resepsjon: 08.30–15.30.Telefonnummer dir. innvalg mobilForbundsleder Erik Bratvold 22 82 58 01 90 79 54 971. nestleder Rigmund Storøy 22 82 58 02 90 57 49 142. nestleder Kjell Berg 22 82 58 03 91 53 65 38Forbundssekr. Harald Særsten 22 82 58 04 90 74 72 65Forbundssekr. Jacqueline Smith 22 82 58 27 97 18 97 19Adm.sjef Svenn Ola Prestmarken 22 82 58 10 95 08 07 20Info.ansvarlig Morten Øen 22 82 58 06 92 40 75 91Saksbehandler Arvid Dale 22 82 58 11 91 38 42 77Saksbehandler Geir Hagerupsen 22 82 58 05 90 01 64 24Saksbehandler Svenn-Tore Falch 22 82 58 21 92 43 78 88Saksbehandler Hellen Solhaug 22 82 58 22 97 15 04 94Saksbehandler Johnny Hansen 22 82 58 08 91 18 55 77Saksbehandler Line Heimstad 22 82 58 40 41 45 96 10Saksbehandler Kurt-Inge Angell 22 82 58 33 90 82 69 26Saksbehandler Bjørg Borger 22 82 58 16 91 74 19 11Avdelingsleder Gunn Hansen 22 82 58 18 99 53 20 20ITF-assistent Erling C. Ween 22 82 58 25 90 50 60 84Forbundsstyret - seilende:Tormod Storås, Stavanger - 41 47 71 80Anita Furuvik, Hundhamaren - 95 76 28 83Knut Nikolaysen, Skottland - +44-0802-237175Paul Jan Pedersen, Rognan - 94 77 47 38Kaare Mathisen, Larvik - 97 69 09 01Arne Ringstad, Tjørvåg - 95 76 66 76Landsstyremedlemmer (i tillegg til forbundsstyret):Marlén Hauge, Sandnessjøen - 90 91 16 14Jørn Halsen, Sandnessjøen - 91 71 33 93Anne Berit Nordhaug, Grimstad - 92 80 11 72Ann Jorunn Olsen, Laukvik - 90 93 46 67Harry Danielsen, Borgen - 90 13 68 89Ragnar Ugland, Haugesund - 91 89 31 36Rolf Erik Riksfjord, Molde - 90 20 86 77Ole Kvadsheim, Essex, England - +44-1255-422673Regionledere:Oddmund Helgesen,Tromsø (Nord) - 91 81 93 97Roy Nilsen, Seierstad (Midt-Norge) - 91 30 65 80Gunnar Amland, Vedavågen (Vest) - 99 71 48 31Tommy Wedel, Horten (Sør-Øst) - 95 94 51 80Kontrollkomiteen:Odd Rønning (leder), Vanvikan - 90 18 25 65Gunhild Lie, Haugesund - 97 11 73 39Oddvar Hagen, Nesoddtangen - 99 64 67 72Regionkontorer:BERGEN: Region Vest - Sjømennenes Hus,Østre Muralm. 1b, 5012 Bergen.Kontortid 1000-1500. Telefon 55 90 73 80. Faks 55 90 73 81.Tore Steine privat 56 14 33 76 - 90 72 57 53.TROMSØ: Region Nord - Søndre Tollbugate 3A, PB 144,9252 Tromsø. Telefon 77 61 37 50 - 77 61 37 51.Faks 77 61 37 55. Konto 9019-07-00150.Einar Tønsberg privat 77 64 02 63 - 99 29 53 73.SANDEFJORD: Region Sør-Øst - Jernbanealléen 13,3210 Sandefjord. Telefon 33 46 33 49. Faks 33 47 31 39.Ole Rivelsrud privat 33 48 22 33 - 90 55 92 45.ÅLESUND: Region Midt-Norge - Tollbugate 8,6002 Ålesund. Telefon 70 12 13 85. Faks 70 12 87 67.Fredd Nilsen privat 70 27 52 94 - 90 57 84 94.Forbundskontor:MIAMI: Norwegian Seafarers' Union, 1001 North AmericaWay, Room 101, Miami, Fla. 33132 USA.Telefon +1-305-371-3120. Faks +1-305-371-2211.Johan Øyen privat +1-305-365-1080- +1-305-491-5469 (mobil)Nina Espeli Allen +1-305-318-8107 (mobil).E-post: nsumiami@nsu.orgNorsk Sjømannsforbunds kontakter:Haugesund: Kirkegt. 166, 5525 Haugesund.Tel. 55 90 73 80 (Regionkontoret).Kontordager mellom klokken 1100 og 1300 førsteonsdag i måneden.Sotra: Oskar Ekren, Kallestadvik, 5382 Skogsvåg.Tel. 56 33 60 82. Faks: 56 32 11 66. Mobil 95 70 75 74.Kristiansund: Georg Rokstad, Storskarven 1,6514 Kristiansund. Tel. 71 67 47 76. Faks 71 67 58 98.Mobil 91 62 79 73.Skottland: Knut Nikolaysen, 22 Burnside Place, Ferryden,Montrose DD10 9RB, Skottland. Tel. +44-1674-675274.Faks +44-1674-673582. Mobil +44-0802-237175.Yokohama, Japan: Terje Grimsrud, Kashiwaba Mansion7B, Kashiwaba 95-7, Naka-ku, Yokohama 231-0866.Telefon/telefaks +81-45-681-3415.Mobil +81-803-207-9021.E-post: terjejap@crux.ocn.ne.jpRegionenes kontakter:Namsos: Roy Nilsen, 7815 Seierstad.Tel. 74 27 55 72 - 91 30 65 80.Brønnøysund: Bjørnar Pedersen, 7982 Bindalseidet.Tel. 75 03 14 23. Faks 75 03 17 03 . Mobil 97 59 95 80.Sandnessjøen: Jørn Halsen, Oskar Bråtensgt. 3,8800 Sandnessjøen. Tel. 75 04 17 06.Leangkollen:Quality Hotel Leangkollen, Bleikeråsen 215, 1387 Asker. Tel.66 76 70 00. Faks 66 76 70 77.BeredskapstelefonNorsk Sjømannsforbund har avtale med Sjømannskirken/Norskkirke i utlandet om at medlemmene iforbundet kan benytte deres døgnkontinuerligeLoggen 8/05 47

B-BLADReturadresse: Norsk Sjømannsforbund,Postboks 2000 Vika, N-0125 Osloi frontlinjen for norske sjøfolk● Stiftet 25. september 1910. I 1933 sluttet Norsk Matros og Fyrbøterunion og Norsk Stuert ogKokkforbund lag. Da fikk forbundet sitt nåværende navn. I 1934 ble havfiskere og fangstfolkorganisert i forbundet. Senere på 30-tallet kom radiooffiserer og elektrikeremed.● Organiserer sjøfolk, havfiskere og fangstfolk.● Har tariffavtaler for dekk-, maskin- og catering-ansatte i innenriks ogutenriks fart. Dessuten for radiooffiserer, elektrikere, stuerter/forpleiningssjefer- og for havfiskeflåten.● Tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge (LO), Nordisk Transportarbeiderføderasjon (NTF), Europeisk Transportarbeiderføderasjon (ETF) ogInternasjonal Transportarbeiderføderasjon (ITF).● Samarbeider med LO-forbundene, andre norske sjømannsorganisa sjoner ogfagforbund verden over, i saker av felles interesse.SOM MEDLEM AV FORBUNDET HAR DU:orden på lønns- og arbeidsvilkårenerett til juridisk bistand i faglige tvisterrett til stønad under arbeidskonflikterkollektiv hjemforsikring og gruppelivsforsikringavtalefestet effekt-erstatningavtalefestet ulykkes- og dødsforsikringrett til å delta i en omfattende kursvirksomhet