Arbeidslivsdagen - SiO

LEDERSOMMERJOBB 09INNHOLD:Bli kjent - gjør deg kjentSom student ved UiO er du allerede i ferd med å legge et godt grunnlag forå nå dit du kan tenke deg jobbmessig. Hvis du i tillegg kombinerer utdannelsenmed å gjøre deg kjent i arbeidslivet mens du fremdeles er student,øker du sjansen for å finne akkurat den jobben du vil ha.Uavhengig av fagtilhørighet eller hvor langt du har kommet med dine studier,vil det være nyttig å orientere deg inn mot arbeidslivet. Jo bedre dukjenner til aktuelle virksomheter, jo lettere vil det være å kommunisere meddem i en cv og søknad. Bak logoene til virksomhetene finnes det alltid personersom ønsker å snakke med fremtidige arbeidstakere. Hvert år kommerdet flere hundre mennesker fra ulike virksomheter og organisasjoner til UiOfor å presentere seg. Et eksempel på dette er den årlige Arbeidslivsdagen,som du kan lese om bak i magasinet. Bruk dagen til å bli kjent med virksomheteneog la dem bli kjent deg!Arbeidsgivere bruker ofte kun noen minutter på å lese en cv og en søknad.Det vil derfor være et smart trekk å ha gjort seg kjent med arbeidsgiverfør du sender av gårde papirene dine. Ved å etablere kontakt i løpet avstudiene, kan du få verdifull informasjon som du kan bruke når du skriversøknaden. Det er nemlig svært viktig å vise kunnskap om en virksomhet nårdu presenterer deg, og ved direkte møte kan du få informasjon man ikke kanlese seg til på nettet eller via annonser. Har du i tillegg fått kontakt meden person i bedriften, kan det være et konkurransefortrinn.Arbeidsgiver ansetter ikke vitnemål, men personer som har de ønskedekvalifikasjoner. De er opptatt av hva du kan, men også av hvem du er. Etablerderfor kontaktpunkter med arbeidsgiver for å vise hvem du er og hvadu sikter deg mot. Jo bedre kjennskap du har til alle mulighetene som finnesder ute, jo større er sjansen for at du vil finne en arbeidsgiver som passerfor deg og dine ønsker.Lykke til – vi ses på Arbeidslivsdagen 9. oktober!Gisle Hellstenleder, Karrieresenteret ved UiOStart jakten nås. 3Bachelor eller master? s. 4Spennende, utfordrende& interessants. 7Karrieresenteret ved UiO s. 8Slik imponerer du meg! s. 10Arbeidskontrakten s. 12Notisers. 15Hvor er du nå?s. 16Arbeidslivsdagen s. 18Speed-intervjuer s. 20Presentasjoner avdeltakeres. 21PROSPEKT utgis avKarrieresenteret vedUniversitetet i Oslo,postboks 94 Blindern,0314 OsloBesøksadresse:Problemveien 11Frederikke-bygningenTlf. 22 85 32 52www.karrieresenteret.uio.noNr. 12, høstsemesteret 20087000 eks. ISSN 1503-2957Redaksjon/bidragsytere:Ingjerd Espolin Gaarder (red.)Tonje Foosnæs GravåsGisle HellstenMarija-Christin JurinAnders Egge LundellKristin MidttunFrode NyhamnFoto:s.1,2,9,11-13,18-20,80:Arash Nejads.1,4-6,8,15,19: Stein Bjørges.3,7: ©Scanpixs.8: Marius Hauges.8-9: Brian Olquins.10: Ola SætherGrafisk formgivning:Ingjerd Espolin GaarderTrykk: 07Karrieresenteret er etsamarbeidstiltak mellomUniversitetet i Oslo ogStudentsamskipnaden i Oslo.Erfaring viser at de mestspennende sommerjobbene går tidlig,en del konsulentfirmaer har foreksempel søknadsfrist allerede i oktober.Sjansene for å få en relevantjobb neste sommer er derfor størsthvis du starter jakten allerede i høst.Før du begynner er det lurt å finneut hva som faktisk kan være en relevantjobb for deg. Det har gjerne ågjøre med hva dine langsiktige måler. Spør deg selv hva slags arbeidsoppgavereller hvilke områder du kantenke deg å jobbe med. Finn deretterut hvilke typer stillinger som gir degmulighet til dette. Da kan du kommepå sporet av virksomheter som tilbyrslike stillinger. Når du vet noe omhva og hvor du vil, begynner jobbenmed å få jobben! Her er noen tips:Start jakten!Vil du ha relevant sommerjobb neste sommer?Start jakten nå, de første fristene er i høst!Følg med på virksomhetenes hjemmesider. Det er ikke alltidde utlyser sommerjobbene i avisen eller på jobbdatabaser. Det kan også værelurt å ta direkte kontakt med ulike virksomheter for å høre om muligheter forsommerjobb.Har virksomheten egne sommerprosjekter? Virksomheteransetter studenter i sommermånedene av ulike grunner. De vanligste er selvfølgeligfor å opprettholde daglig drift i ferien. Men en stadig mer utbredtstrategi er å sette sommerjobbene inn i et langsiktig rekrutteringsperspektiv. Isommerprosjektene (eller Summer Internships) blir gjerne studenter fra ulikefag satt sammen i team hvor de skal jobbe med ulike prosjekter knyttet til enproblemstilling virksomheten ønsker å få utredet. Prosjektene avsluttes somregel med en rapport eller presentasjon, som kan være grunnlag for viderearbeid. Det er ikke uvanlig at studenter som har deltatt i sommerprosjekter,får videre engasjement eller jobb i en virksomhet.Kom i kontakt med arbeidsgivere. Delta for eksempel på Arbeidslivsdagen9. oktober. Bakerst i PROSPEKT finner du en presentasjon avårets deltakere. Her kan du finne ut hvem som tilbyr sommerjobber/summerinternships. Bruk messen til å få mer informasjon om sommerprosjektene, hvaen summer intern får av arbeidsoppgaver, hva de ser etter hos kandidatenesom får delta, og så videre. På nyåret arrangerer Karrieresenteret en messefor relevante sommer- og deltidsjobber. Da kommer flere virksomheter for årekruttere til sommeren 2009. Sett av torsdag 22. januar i kalenderen, og følgmed på våre nettsider for oversikt over virksomheter som kommer!Dra utenlands. Det finnes mange programmer og studentorganisasjonersom gjør det mulig å kombinere jobb med et utenlandsopphold.• AISEC tilbyr sommerjobber innenfor områdene teknologi, management, utviklingog utdanning.• IAESTE formidler hovedsakelig sommerjobber, men også jobber som gårover ett eller to semestre, innenfor alle realfags- og teknologistudier i alle verdensdeler.• Gjennom Foreningen Norden formidler nordjobb.net sommerjobber til ungdomi Sverige, Danmark, Finland, og på Åland, Island, Grønland og Færøyene,et variert utvalg av jobber, bolig på arbeidsstedet, sosiale og kulturellearrangementer.• eurosummerjobs.com gir info om hvordan du kan finne deg sommerjobb iEuropa. Lengden på jobbene kan variere fra to til tolv uker.3

STUDIER ELLER JOBB: Er du klarfor mer fordypning, eller vil du ut ogprøve kunnskapen i praksis?1 Arbeidsgiver er interessert i hele dinkompetanse, ikke bare den formelle. Tren på å synliggjørehva du har lært både gjennom utdanningen og gjennomandre erfaringer, for eksempel jobb, verv, frivilligengasjement og annet.2 Finn ut hvilke reelle kvalifikasjonskrav det erfor stillingen du vil søke på. Ring gjerne og spør rett uthva som må til for å få jobben. Vær obs på forskjellen påmå-krav (for eksempel ”må ha juridisk embetseksamen”)og bør-krav (”ønskelig med salgserfaring”). Må-kraveneer gjerne litt vanskeligere å komme unna, bør-kraveneer mindre absolutte. Det er ulikt fokus på formell utdanningi ulike bransjer.3 Analyser hvilke oppgaver, ansvar og rollestillingen innebærer. Etter analysen vil du ofte sitte igjenmed noen spørsmål. Ring og avklar disse. Gjør så en vurderingav om du mener dette er en jobb du kan gjøre.Dersom svaret er ja, argumenter godt for dette.4 Fokuser på motivasjon, både i søknad og påintervju. I mange tilfeller kan de mer formelle kravenevite hvilken vei som passer deg. Kanskjeer du en av dem som opplevermanglende motivasjon for å fortsettepå master rett etter bachelor. Dakan det være en idé å ta en pauseog jobbe, få noen andre erfaringerog bruke tid på å finne ut hva duvil. Det kan også gi deg anledningtil å komme på sporet av hva du i såfall vil spesialisere deg i og eventueltskrive oppgave om, og da fullføremaster noen år senere med fornyetmotivasjon.Eller kan det hende at for deg eren kombinasjon av en bachelor fraUiO, en videre utdanning på en annenhøyskole, en master i utlandetvike til fordel for en søker som er den rette personenog som viser troverdig motivasjon. Dette handler om atarbeidsgiver ikke bare vil ha en som kan gjøre jobben, deser etter en som vil gjøre jobben.5 Tenk over hva dine jobbmessige ønsker på litt lengresikt er, og fokuser på hvordan du kan bygge kompetansegjennom ulike jobber og arbeidsoppgaver, kurs ogvidereutdanning eller andre erfaringer. Alle må begynneet sted. Husk at jobblivet er langt, det vil dukke opp muligheterunderveis.Mer omjobbsøking:Plukk opp heftet Basicjobbsøking i Karrieresenteretslokaler, ellerbruk våre nettsiderkarrieresenteret.uio.noeller ved et annet universitet, kursog videreutdanning ved siden avjobb det som passer?Til slutt: Husk at valgene du tarsjelden er hugget i stein. Du harover 40 år foran deg i arbeidslivethvis du er ferdig med en bachelorsom 25-åring. Mye kan skje, mangemuligheter vil åpne seg og veien kanta mange overraskende retninger.Ønsker du noen å sparre medom disse spørsmålene, eller et jobbsøkerkursfor å komme i gang medjobbsøking: Velkommen til Karrieresenteret!Søke jobb som bachelorHer er noen tips til deg som vil ut og søke jobb etter fullført bachelorBASIC JOBBSØKINGJobbsøking fra A til Å for nyutdannede akademikere, utgitt av Karrieresenteret ved UiOFå denførste jobben!Research, søknad,CV og intervjuSlik overbeviserdu arbeidsgiverSpennende,utfordrende& interessantHvor ’spennende’ er egentlig en ’utfordrende’ og ’interessant’ jobb?Annonsene er fulle av klisjeer som kan bety så mangt...Fremoverlent, sulten og proaktiva) Du kler deg dyrt og ser meget opptatt ut. Å selge sandi Sahara er for barn.b) Du er egenmotivert, kan vise til gode resultater ogtrigges av utfordringer og ukjente områder.Teamplayera) Du er likt av alle. Alle liker deg. Blid og fornøyd 24-7.b) Du kjenner dine sterke og svake sider. Vet hvem dufungerer sammen med og hva du trenger for å presteregodt. Du har respekt for andre og kan jobbe tverrfalig.Selvgåendea) Vi planlegger ikke å gi deg noen hjelp eller opplæring,du får ingen grunnlønn og må vente 30 dager på dinførste provisjon.b) Arbeidet er prosjektbasert og du rapporterer jevnlig tilnærmeste overordnede.God evne til problemløsninga) Velkommen til et firma i totalt kaos.b) Du kommer til et firma som gir rom for og setter prispå dine analytiske ferdigheter.Det lille ekstraa) Vi er på jakt etter de 1% beste. Vi skal ha superkvinnen.b) Du er motivert for jobben. Du har tenk igjennomhvilke egenskaper og ferdigheter som kan være spesieltattraktive.Spennende, utfordrende og interessanta) Vi vet ikke hva stillingen innebærer, men vi håper duvil like den...b) Stort rom for tolkning... Kommer det frem hvorfor ogpå hvilke måter?Dynamisk miljøa) Vi har lekerom på jobb og går med caps. Det finnesikke problemer, bare morsomme utfordringer. Vi erKREATIVE.b) Sannsynligvis ganske likt alle andre, men litt opptattav hva som er hipt.Fleksible arbeidstidera) Du arbeider 60 timer per uke og får betalt for 37,5. Viringer, du kommer.b) Du kan styre din egen arbeidstid og få betalt for deninnsatsen du legger inn.Salgstraineea) Egentlig en helt vanlig salgsjobb men vi syntes dethørtes fint ut med ”trainee”.b) Traineestilling med muligheter for opplæring, resultatansvar,kundekontakt, etc.Hva gjør du?Poenget er å se forbi klisjeene og lete etter det reelle innholdet i jobben. Hva vil virksomheten egentlig ha av deg, ogkan du gi det til dem? Er noe uklart tar du kontakt med dem og spør. Du vil som regel få mulighet til å stille spørsmålunder intervjuet. Bruk den. Ta med deg jobbannonsen og be dem tydeliggjøre eventuelle uklare ønsker eller krav.6 7

Karrieresenteret ved UiONår du trenger deltidsjobb.Når du vil komme i kontakt med arbeidsgivere.Når du vil sette opp en god CV.Når du vil kartlegge dine jobbmuligheter. Eller annet.I våre lokalerI våre lokaler kan du:• finne stillingsannonser - hel- og deltid• låne PC• få svar på spørsmål og finne stoff om jobbsøking• melde deg på kurs og veiledning• plukke opp et nytt nummer av Prospekt, og vårthefte Basic JobbsøkingDu treffer også konsulenter fra Manpower i vårelokaler tirsdag kl 10-16 og torsdag kl 12-16.Drop-in hver dag kl 15-16Tilbakemelding på CV og søknad ellerintervjutrening på dagen.Ta med annonse, CV/søknad og møt opp.Møt arbeidsgivere!Karrieresenteret arrangerer jevnlig bransjeogbedriftspresentasjoner, traineepresentasjonerog bedriftsbesøk og jobbmesser.Følg med på våre nettsider for informasjon om tidog sted.JobbsøkerkursKom i gang med jobbsøkeprosessen• hvordan finne jobbene?• hvordan formidle hva du kan til arbeidsgiver?• søknad- og CV-skrivingCV- og søknadskursHvordan skille seg ut i bunken• Du lærer å skrive en god søknad og en målrettet CV!• Øvelser, diskusjon og innspill fra kursholder.IntervjukursUnngå de vanligste nybegynnerfeilene• Forbered deg til jobbintervjuet!• Få trening og gode råd om hvordan du skal taklejobbintervjuet.KarriereveiledningSamtale med en karriereveileder om temaer som:• Hva kan du? Hvilken kompetanse trengerarbeidsgiver?• Hvem er du? Hva vil arbeidsgiver vite om deg?• Hva vil du? Hvilke jobbmuligheter har du?• Hva gjør du - for å få jobben du ønsker deg?Tilbudene på denne siden forutsetter at du hartatt vårt jobbsøkerkurs.Påmelding til våre tilbud i lokalene eller på tlf. 2285 3252.Kalender for høsten 2008 finner du på baksiden av PROSPEKT.karrieresenteret.uio.no12

REKRUTTERINGRekruttereren:Slik imponererdu meg!UiO-kandidater har en tendens til å fokusere for sterkt på det faglige,og tør ikke helt tro på at personlige kvaliteter også tillegges storvekt, mener organisasjonspsykolog Bjørn-Frode Jacobsen.INTER-VJUER:OrganisasjonspsykologBjørn-Frode Jacobsenhar i flere år intervjuet studenterpå Arbeidslivsdagen ved UiO.Jacobsen har de siste årene holdtintervjutrening for studenter på Arbeidslivsdagenved UiO. Han harmøtt flere titalls unge akademikerspirerog dannet seg et solid inntrykkav hvordan de presenterer seg selv.Jacobsen har lang erfaring som lederog personalsjef i næringslivet, og jobbernå som leder av Damsgaard AS ogkonsulent innen blant annet rekrutteringog lederutvikling. Hvordanoppfatter så en erfaren rekruttererkandidatene fra UiOpå jobbintervju?Oghvilkegenerelle tips vil han gi til nyklekkedejobbsøkere? Vi har bedt ham gioss et innblikk i hva en arbeidsgiverser etter når han skal ansette en nymedarbeider, og oppsummere sinelyn-intervjuer med UiO-ere.Vekke og vise interesseHvor lang tid bruker du på å lese enCV og søknad?- Vanligvis leser jeg søkerbunkeni to faser. Først skummer jeg gjennomCV’ene og sorterer dem etterhvorvidt søkerne har den utdanning,erfaring og kompetanse somkreves i stillingen. Deretter leser jegsøknaden til dem som etter førsteutvelgelse er relevante for stillingen,og lar søknaden være en viktig del avgrunnlaget for ytterligere utvelgelse.Denne vurderingen går fort, ca 5–10minutter. Derfor er det viktig atCV’en er oversiktlig og ’to the point’i forhold til stillingen, og at søknadenvekker min interesse ytterligere.Hva legger du vekt på når du leseren jobbsøknad?- Jeg legger vekt på at søkeren presenterersin bakgrunn og personlige profilpå en slik måte at jeg kan tro detteer rett person for jobben. Søknadener egentlig et ’salgsbrev’ og søkerenmå fortelle meg hvorfor hun vil haakkurat denne jobben: At hun harforstått jobben som skal gjøres, og athun er kvalifisert og motivert for åutføre den. Dessuten er det fint omsøkeren også sier noe om hva hunkan tilføre bedriften.Hva skal til for å imponere deg pået jobbintervju - hva må til for at duskal velge en kandidat?- Det som imponerer meg på et jobbintervju,er om kandidaten har evnetil å ’by på seg selv’ og opptre på enfleksibel og tillitvekkende måte. Deter viktig å være ærlig og gi et inntrykkav åpenhet. Kandidaten skalikke være for ’underdanig’, men vil fåskåre fra meg om hun klarer å finnetonen i dialogen, og gjerne være littutfordrende og drivende ved å viseinteresse for bedrift og jobb, og visefrem sine gode egenskaper.Vit hvor du matcherHvilke tre tips vil du gi til alle kandidatersom skal på et jobbintervju?1) Vær forberedt. Finn ut hva somer matchen mellom deg som søkerog innholdet i stillingen. Skaff deggrunnleggende informasjon om bedriften.Bruk dette i intervjusituasjonen.Ha forberedt noen spørsmålsom viser din interesse for stillingenog bedriften.2) Vær presis. Vær bevisst på hvorviktig et godt førsteinntrykk er: Presentasjon,håndtrykk, øyekontakt ogsmil er viktigere enn de fleste tror.Vær blid og hyggelig.3) Vær deg selv. Men kle deg etter denjobben du søker på.UiO-kandidateneIntervjutreningen på Arbeidslivsdagenved UiO de siste årene harvært organisert som halvtimes lynintervjuerpå en fiktiv stilling, somkandidatene har fått informasjonom på forhånd. Etter ‘intervjuet’ harkandidatene fått tilbakemelding påsin innsats fra intervjueren.Hva har imponert deg ved de kandidatenedu har møtt til intervju påArbeidslivsdagen?- Intervjuene har vært gjennomført iløpet av kort tid og i en ’unaturlig’setting. Det som har imponert meger hvor godt forberedt de aller flestelikevel har vært, hvor åpne, lekneog motiverte de har presentert seg,og hvor fleksible de har spilt medi den dialogen vi har skapt. Jeg måogså legge til at de har vært sværtlydhøre for tilbakemeldingene mine.Høflige.Mye om utdanningI hvilken grad evner de å fortellehva de kan til deg? - Og presentererde hele bredden av sine erfaringerog ferdigheter?- Selvsagt blir det mye om utdanning.Det er her de føler seg mesthjemme og trygge. Noen synesdet er litt vanskelig og uvant at deskal snakke om seg selv. Tre goderåd her er: Forberedelse, forberedelse,forberedelse. Noen er derene naturtalenter som klarer åby på seg selv på en troverdig ogtillitvekkende måte. De fleste harnok noen sperrer som kan fjernesved forberedelse og øving.Personlige egenskaperHva synes du om balansen mellomdet å være offensiv, ydmyk og troverdigi intervjusituasjonen?- Du skal være både offensiv og ydmykfor å fremstå som troverdig. Deter mitt inntrykk at mange av dem jeghar intervjuet, vil skåre på å tenkebedre gjennom sine sterke sider ogrelevante personlige erfaringer nårde forbereder seg til et jobbintervju.De fleste av dem jeg har møtt, harmye mer å by på enn de er klar over,og blir kanskje for ydmyke når detgjelder å få frem sine personligeegenskaper og styrker. Det er mangeeksempler på at utstråling, inititativog beslutningsstyrke kan veie oppfor fagsprengthet når en stilling skalfylles.Hva er etter din erfaring den vanligstefeilen nyutdannede akademikeregjør på jobbintervju?- De har som sagt en tendens til åfokusere for sterkt på sine fagligekvalifikasjoner, og tør ikke helt tropå at personlige kvaliteter ogsåtillegges stor vekt. Dette er egentlighelt forståelig, og det er mulig å gjørenoe med det. Mange vil også skårepå å sette sin kompetanse tydeligereinn i den rammen som gjelder for enstilling.Vel verdt å ansetteGi tre gode grunner til at norskearbeidsgivere bør se opp når de fårsjansen til å ansette en UiO-kandidat!- Det er meget vanskelig - å begrenseseg til tre altså! Jeg vil trekke fremfølgende:1) Arbeidsvaner og arbeidsform,evne til kritisk analyse.RESEARCH ER VIKTIG: - Hva vildu si er vår virksomhets største utfordringi årene som kommer?PERSONLIGE SPØRSMÅL: - Hvordantakler du som regel konflikter?2) Selvstendighet - de er vant medtidsfrister og periodevis hardt arbeid,har god selvdisiplin.3) De er motiverte, nysgjerrige fagpersoner.Hvorfor har du i flere år sagt ja tilå komme på Arbeidslivsdagen og giUiO-kandidater intervjutrening?- Fordi det har gitt meg en heltspesielt god opplevelse å møtemotiverte unge mennesker i slikesamtaler. Jeg er nok den som harhatt størst utbytte!10 11

§BASIC JOBBSØKINGLes arbeidskontrakten nøye!Av Runar HombleDu har fått tilbud om din førstejobb og skal undertegne kontraktenmed arbeidsgiver. Hvabør du være klar over når duvurderer avtalen?En arbeidsavtale er i prinsippet åpen for forhandlingerpå lik linje med andre avtaler. Mange virksomheter erimidlertid opptatt av å standardisere avtalene, og du måderfor regne med at arbeidsgivere er tilbakeholdne medå avvike fra standardene. Men tilpasningsvilligheten vilnaturlig nok variere i forhold til hvor attraktiv du er somarbeidssøker.I kontraktsforhandlingene må du derfor først finneut hvorvidt du har en god eller dårlig mulighet til å fåforhandlet fram dine ønsker. Du må også kartlegge hvilkeforhold som er viktigst for deg, og gjøre en avveiningav hvilke krav du ønsker å fremme og hvilke du velger åakseptere på tross av at disse ikke er optimale for deg. Iden forbindelse må du forstå betydningen av de enkelteavtalepunktene.UfravikeligArbeidsmiljøloven fastsetter en rekke minstestandarderfor et arbeidsforhold, for eksempel i forholdMinstekrav til arbeidsavtalen§§til arbeidsmiljø, arbeidstid og oppsigelsesvern. Arbeidsmiljølovener med noen få unntak ufravikelig,slik at arbeidstaker ikke blir bundet av en avtale somstiller vedkommende dårligere enn det loven tillater.Dette betyr at i den grad arbeidstaker blir tilbudt kontraktsvilkårsom på enkelte områder er dårligere ennloven tillater, kan arbeidstaker fritt akseptere disse,og likevel ha sitt vern etter loven i behold. Dette ermest praktisk i forhold til reglene om midlertidige arbeidsforholdog såkalte ”særlig uavhengige stillinger”,se nedenfor.Når inngås avtalen?En arbeidsavtale inngås ved at arbeidsgiver tilbyret mer eller mindre klart angitt arbeid, hvor enkeltegrunnleggende elementer som lønn er klarlagt, og arbeidstakeraksepterer tilbudet. Da foreligger det et arbeidsforhold.Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgiverskal sørge for at det inngås en skriftlig arbeidsavtale inneholdendevisse minstekrav (se egen ramme), snarestmulig og senest innen en måned etter at arbeidsforholdetbegynte.I den grad arbeidsgiver i dette utkastet presenterervilkår som er til ugunst for arbeidstaker og som detikke kunne forventes at arbeidstaker måtte skjønne atville kreves, kan arbeidstaker i prinsippet avvise dissekravene under henvisning til at arbeidsavtalen bleinngått gjennom tilbud og aksept i forbindelse med tilsettingsprosessen,og at de nye kravene er i strid medavtalen som ble inngått da.PresisjonEn arbeidsavtale skal beskrive arbeidsoppgavene ellerangi arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori.Tilsvarende skal avtalen angi arbeidsstedet. I utgangspunktetkan ikke arbeidsgiver gjøre endringer i arbeidsforholdetsom er i strid med avtalen. Arbeidsgiver harderfor en interesse i å angi disse punktene på en mindrepresis måte, slik at endringer kan sies å ligge innenfordet som er avtalt. Hvis virksomheten har lokaler på fleresteder, vil arbeidsgiver uten hinder av oppsigelsesvernetkunne pålegge arbeidstaker å bytte arbeidssted fra foreksempel Lysaker til Alnabru hvis det i arbeidsavtalenheter:Arbeidsgiver har kontorer på Lysaker og Alnabru. Arbeidsstedetskal være på en av disse lokaliseringene, fortiden på Lysaker.Tilsvarende tanker ligger bak formuleringer som åpnerfor endringer av pensjonsordninger. Det må som et utgangspunktantas at arbeidsgivere fritt kan endre en pen-Fortsetter neste side >a) Partenes identitetb) Arbeidsplassen (arbeidsstedet)c) En beskrivelse av arbeidet ellerarbeidstakerens tittel, stillingeller arbeidskategorid) Tidspunktet for arbeidsforholdetsbegynnelsee) Forventet varighet dersomarbeidsforholdet er midlertidigf) Eventuelle prøvetidsbestemmelserg) Den gjeldende eller avtalte lønnved arbeidsforholdets begynnelse,eventuelle tillegg og andre godtgjøringersom ikke inngår i lønnen,for eksempel pensjonsinnbetalingerog kost- eller nattgodtgjørelse,utbetalingsmåte og tidspunkt forlønnsutbetalingh) Arbeidstakerens rett til ferie ogferiepenger og reglene for fastsettelseav ferietidspunkteti) Arbeidstakerens og arbeidsgiverensoppsigelsesfristerj) Lengde og plassering av den avtaltedaglige og ukentlige arbeidstidk) Lengde av pauserl) Avtale om særlig arbeidstidsordningm) Opplysninger om eventuelle tariff avtalersom regulerer arbeidsforholdet§1312

§sjonsordning hvis det i arbeidsavtalen heter:Arbeidstaker er med i arbeidsgivers til enhver tidgjeldende pensjonsordning.Hvis den eksisterende pensjonsordningen er spesieltgod, og dette er et sentralt moment for arbeidstakers valgav arbeidsgiver, kan det kreves at det inntas en omtaleav pensjonsordningen i arbeidsavtalen, og eventuelt ogsåen presisering av at arbeidsgiver ikke ensidig kan forandredenne.FerierettigheterHvis arbeidsavtalen henviser til ferielovens bestemmelser,innebærer dette at ferien bare er fire uker og endag i løpet av et år, og 10,2% feriepenger. Rett til femuker ferie og 12 % feriepenger krever derfor en egenavtale. Slik avtale kan være inngått gjennom tariffavtale,og det kan også hende at arbeidsgiver praktiserer femuker ferie til arbeidstakere for å være konkurransedyktigpå arbeidsvilkår.Lønn under sykdom og i permisjonFolketrygdloven gir på visse vilkår rett til sykepengertilsvarende lønnen din. Det betyr at hvis du blir syk, fårdu i perioden med sykepenger (omtrent ett år) tilsvarendeytelser som om du hadde arbeidet. Trygdelovenssykepengeytelser dekker imidlertid ikke lønnsbortfall forlønninger utover seks ganger folketrygdens grunnbeløp(per i dag utgjør dette i overkant av 400 000 kroner perår). Hvis du tjener eller vil komme til å tjene mer enn6 G, bør du være klar over at dekning ut over trygdensytelser krever et særskilt grunnlag, for eksempel gjennomarbeidsavtale eller tariffavtale i virksomheten. Tilsvarendebegrensning i beregningsgrunnlaget gjelder ogsåi trygdelovens ytelser i forbindelse med foreldrepermisjon.Dette bør derfor behandles på samme måte i arbeidsavtalen.Midlertidig stillingArbeidsmiljøloven tillater kun i særlige tilfeller at arbeidsforholdetgjøres tidsbegrenset. De viktigste unntakenegjelder for vikariater og i stillinger der ”arbeidets karakter”tilsier midlertidighet. Enkelte arbeidsgivere syneså spekulere i å tilby midlertidige tilsettinger for å ”prøveut” arbeidstakere før de tilbys faste stillinger. Hvis detikke foreligger lovlig adgang til slik midlertidighet, kanarbeidstaker påberope seg å være fast ansatt, fordi arbeidstakereikke blir bundet av avtalevilkår som stillervedkommende dårligere enn loven tillater.Særlig uavhengige stillingerArbeidsmiljøloven gir arbeidstakere som omfattes avlovens arbeidstidskapittel rett til overtidsbetaling med ettillegg på minst 40 %. Arbeidstakere med ledende ellersåkalte særlig uavhengige stillinger er imidlertid unntattfra dette kapittelet. Det kan høres forlokkende ut å blitilbudt en slik særlig uavhengig stilling, men realitetener altså at du blant annet normalt mister retten til overtidsbetaling.På grunn av ufravikelighetsregelen blir duimidlertid ikke bundet av en slik avtalebestemmelse hvisstillingen likevel ikke oppfyller kravene til en slik særliguavhengig stilling (i lovens forstand).De særlig uavhengige stillingene vil i utgangspunktetvære overordnede og ansvarsfulle stillinger. Det er ikketilstrekkelig å kunne kontrollere egen arbeidstid og/ellerha fleksibel arbeidstid. En særlig uavhengig stilling måinnebære en tydelig og åpenbar «selvstendighet» eller«uavhengighet» i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaverorganiseres og gjennomføres. Disse arbeidstakernevil normalt selv prioritere sine oppgaver, og selv avgjørehva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, nårarbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres.I skrivende stund arbeider Arbeids- og inkluderingsdepartementetmed et lovforslag som kan endre situasjonenfor de særlig uavhengige stillingene.Utdannelse lønner seg!Nyutdannede akademikere er fortsatt ettertraktet på arbeidsmarkedet. Det viserresultatene fra NifuSteps nyeste kandidatundersøkelse. Undersøkelsen serpå hvordan det har gått med universitets- og høyskoleutdannede et halvt åretter at de tok eksamen våren 2007. Da viser det seg at 83 prosent, eller merenn åtte av ti av alle høyere grads kandidater har fått fast eller midlertidig relevantdeltids- eller heltidsjobb. Det er 10 prosentpoeng høyere enn i 2005, daNifuStep sist undersøkte dette.Det gode arbeidsmarkedet for nyutdannede akademikere har også gitt bedrelønninger. Den gjennomsnittlige lønnsveksten fra 2005 til 2007 var på hele15,3 prosent, noe som er 4,5 prosent mer enn landsgjennomsnittet. Gjennomsnittligbrutto månedslønn for nyutdannede mastergradskandidater lå i 2007 på 30 370 kroner.For de på bachelornivå var tallet 25 300 kroner.Hvis du vil vite mer om hvordan det går med akademikerne, finner du lenke til NifuStepsKandidatundersøkelse 2007 på våre nettsider.Bli proff på researchEn viktig del av ”jobben med å få jobb” er å gjøre god research, og der er internettet uvurderlig hjelpemiddel. Men faren for at nettet sluker både deg ogtiden din på veien til opplysning, er som kjent ganske stor. Da gjelder det åfinne frem til nettsider som kan gjøre reseachen mest mulig effektiv.www.proff.no er en side utviklet for å gi næringslivet lett tilgang til bedriftsinformasjon,men som jobbsøker kan du bruke siden til å komme på sporet avnye interessante virksomheter, eller for å kikke en virksomhet litt nærmere ikortene. Søker du på et firmanavn eller bransje, får du treff på dette med lenketil aktuelle nettsider. Men det beste er at søket samtidig gir lenker til en rekkeandre relaterte bransjer og firma. Nyttig for å finne de mindre og mer ukjente virksomhetene!Du kan også sjekke ut tingenes tilstand i virksomheter du skal søke jobb i ved å se på nøkkeltall,driftsresultat, lederlønninger osv. I tillegg har siden et ”rollesøk” der du kan finne ut hvor enperson er involvert. Hvem skal du møte i intervjuet – søk han eller henne opp her! Skal du foreksempel på intervju hos Storebrand og møte Idar Kreutzer, kan det være greit å vite at han erstyreleder i seks virksomheter og antakelig en ganske travel mann!Runar Homble er advokat i Homble Olsby. Homble Olsbyer et forretningsjuridisk advokatfirma med en spesialiseringinnenfor arbeidslivets juss.Homble er også fast skribent som jobbekspert i Aftenpostensjobbilag på søndager.Fast jobb via bemanningsbyråDersom du er på jakt etter fast jobb, kan det være en idé å kontakte et bemanningsbyrå.For ved siden av å rekruttere til vikariater og engasjementer, viserdet seg at byråene stadig oftere formidler folk til faste stillinger. I en bransjestatistikkfra NHO Service kommer det frem at nesten 10 000 personer fikkfast jobb ved hjelp av et bemanningsbyrå i fjor. Alt i alt formidlet alle landetsbemanningsbyråer nesten 100 000 jobber i fjor.14 15

HVOR ER DU NÅ?FIRE KANDIDATER FRA UiOOM JOBBEN DE HAR I DAGThomas Kjeldahl Nilsson (29)Cand.mag. og ufullførte hovedfagsstudieri informatikkJon Kristian Harvik (31)Master i religionshistorieHege Andersen (28)Master i Didaktikk ogorganisasjonslæringSilje Bekeng (24)Bachelor i Kultur og kommunikasjonHva jobber du med nå?- Jeg arbeider hos Favourite Systems, et sprekt lite firmasom utvikler nye og innovative brukergrensesnitt formobiltelefoner. Her jobber jeg med produktutviklingsamt generell firmabygging. De daglige oppgavene falleroftest innenfor design og arkitektur av programvaren vår,programmering, feilretting,research på ny teknologisamt diverse administrativeoppgaver. Vi er et lite firma,så alle ansatte må bidra litt iden daglige driften.Hvordan fikk du jobben?- Etter noen år i konsulentstillingerhadde jeg lyst tilå skifte miljø. Jeg var lei avstore byråkratiske organisasjoner samt å lage produkterog tjenester som ikke engasjerte meg personlig. En vennav meg som startet eget firma for noen år siden, lurte påom jeg hadde lyst til å jobbe hos ham, og sånn ble det.Hvordan bruker du din utdannelse til daglig?- Utdanningen min ga meg et godt teoretisk fundamenti fagfeltet mitt. I tillegg lærte jeg å jobbe effektivt undertidspress samt å hurtig tilegne meg ny kunnskap (ja,jeg var typen som studerte i skippertak!). Disse treegenskapene er svært nyttige i stillingen min.Ditt beste jobbsøkertips til nyutdannede fra UiO?- Engasjer deg - det kan være gode muligheter for åbygge nettverk i foreninger og organisasjoner tilknyttetfeltet ditt. Du lærer også mer om faget ditt når du blirkjent med kollegaer som allerede har en del erfaring fraarbeidslivet - fagkunnskapen man har fra studietidendekker ikke alt.- Påbegynn en portfolio - lag eller utrett noe jobbrelevant,som så kan refereres til når du søker stillinger. Dersomdu for eksempel er utdannet informatiker, så kan duutvikle et enkelt program eller produkt innenfor feltet duvil jobbe med. Dette kan være en god konkret indikasjonpå hvor flink du er i faget ditt.- Prøv å bli så flink som mulig til å kommunisere skriftligog verbalt - en jobbsøker med ”antenner” scorer høyerepå intervjuer enn en som kun er flink i faget sitt.Hva jobber du med nå?- Jeg jobber som programrådgiver i Ny Sjanse vedKvalifiseringssenteret VIA i Bydel Søndre Nordstrand.Ny Sjanse er et prosjekt som går ut på å kvalifisereinnvandrere for utdanning og arbeidsliv. Som rådgiverfor deltakere i programmet skaffer jeg arbeidspraksis,kompetansegivende kurs og samarbeider medOslo Voksenopplæring. Ved senteret tilbyr vi ogsåundervisning hvor jeg underviser i jobbsøking. Vi gir tettindividuell oppfølging av deltakerne for å kartlegge hvaslags ressurser de har.Hvordan fikk du jobben?- Etter utdannelsen brukte jeg et par måneder på å finneut av hvordan jeg kunne kombinere utdannelsen minmed arbeidserfaringen min. Dette ga meg noe hodebry.Siden jeg har flerkulturell kompetanse fra IKOS ogi løpet av studietiden jobbet med mennesker, gikk detopp for meg at jeg kunne jobbe med flerkulturelt arbeid.Jeg gikk inn på Oslo Kommunes jobbsider og oppdagetutlyste stillinger til Ny Sjanse. Jeg sendte tolv brev rundti Oslo Kommune. Det første intervjuet jeg ble innkalt tilvar ved Kvalifiseringssenteret hvor jeg fikk jobb.Hvordan bruker du din utdannelse til daglig?- Studiene ved Institutt for Kulturstudier og Orientalskespråk ga meg stor kunnskap om andre kulturer. Jeg lærteantropologiske arbeidsmetoder som feltarbeid. Gjennomfeltarbeid lærte jeg intervju ogsamtaleteknikk og ikke minstlytting og tolkning av sosialesituasjoner. I kollokviegrupperog med oppgaveskriving lærtejeg argumentasjon og drøfting.Dette kommer godt med i møtesammenhengernår man skaldrøfte svakheter og styrker veden sak.Ditt beste jobbsøkertips til nyutdannede fra UiO?- Det hjalp å ta kursene ved Karrieresenteret. Intervjuveiledningvar spesielt nyttig. Der lærte jeg å gjenfortellehistorier fra egen jobb og studieerfaring som kunne værerelevant for jobben jeg søkte på. Arbeidsgiver må sitte igjenmed levende bilder av deg. På den måten blir du husket.Hva jobber du med nå?- Jeg arbeider med ledelseog organisasjon i AFFKonsulent AS, som harvirksomhetsområder innenforåpne og bedriftsinterne lederutviklingsprogramog konsulentvirksomhet.Her harjeg ansvaret for utvikling ogdrifting av AFFs elektroniskelederportal Leadership Network og for å gi pedagogiskstøtte til ulike lederutviklingsprogram i regi av AFF. I tillegghar jeg en sentral rolle i AFFs årlige lederkonferanse.Hvordan fikk du jobben?- Min første jobb ga meg ikke de utfordringene jeg ønsket,og etter ett år kontaktet jeg derfor administrerendedirektør Bjørn Helge Gundersen i AFF Konsulent AS ogspurte om det var noen muligheter for meg hos dem – ogdet var det. I min tid som student ved Blindern var jeg på3 x 2 måneders utplassering hos ulike virksomheter. AFFvar en av disse, og jeg hadde således noen kontakter ogkjente ansikter å henvende meg til. Jeg skrev også minmasteroppgave i tilknytning til AFF.Hvordan bruker du din utdannelse til daglig?- Jeg bruker den i mange deler av arbeidshverdagen min,og særlig ved innholdsproduksjon som artikler og andretype tekster. Pedagogikken og læring som sådan anvenderjeg blant annet når jeg er en støttespiller på design til ulikelederutviklingsprogram. De seks årene på universitetetga meg også så mye mer enn en teoretisk ballast. Detbrukes gjerne som en klisjé i mange jobbsøknader atutdannelsen har gitt en gode samarbeids- og analytiskeevner – allikevel tror jeg det er disse, kreativiteten ogblikket for løsninger som betyr mest i arbeidshverdagenmin.Ditt beste jobbsøkertips til nyutdannede fra UiO?- Å ta direkte kontakt med interessante arbeidsgivere ermitt beste tips. Å vise interesse er helt avgjørende, selvom det ikke er utlyst noen stilling.Hva jobber du med nå?- Jeg jobber fra USA som frilanser, og er journalist/skribent, webmoderator, film- og litteraturkritiker,for blant andre VG, Klassekampen, Aftenposten ogVinduet.Hvordan fikk du jobben(e)?- Samtidig som jeg begynte på Blindern, begynte jeg åjobbe i Universitas. Der får man en utrolig bra (og gratis!)journalistutdanning, og et nettverk som hjelper for å fåandre jobber seinere. Når jeg tenker meg om har jeg fåttde fleste jobbene via folk jeg kjenner.Hvordan bruker du din utdannelse til daglig?- Navn og teorier fra studiene dukker opp til daglig ijobben, i ting jeg leserog skriver om. Kultur ogkommunikasjon passet fintpå den måten, faget spennerover mange disipliner, sånnat en ender med å kunne littom mye. Som er viktig forjournalister og denslags. Ogjeg har tatt en del sosiologi,det kan man på en måtebruke 24 timer i døgnet, tilhva det måtte være. Erving Goffman holdt på å ødeleggeevnen min til å fungere sosialt. Men det gikk over. Litt,i alle fall.Ditt beste jobbsøkertips til nyutdannede fra UiO?- I praksis er det litt vanskelig, men: Skru tida tilbaketil studiestart, bli med i en studentforening som drivermed det du har lyst til å jobbe med i framtida, og bruktilsynelatende altfor mye tid på det. Halvstuderte røvereer undervurdert. Mer konkret når det gjelder jobbsøking:Ikke skriv søte og naivistiske ting i jobbsøknaden. Detfunker som oftest ikke. Søt kan du være på intervjuet.16 17

ARBEIDSLIVSDAGEN 9. OKTOBERBli kjent - gjør deg kjentMesse i Idrettsbygningen kl 11-16. Disse møter du på stand:Bransjevise presentasjonerAccentureAgressoAker Solutions ASAlpharmaArbeids- og inkluderingsdepartementetBarclaysBarne- og likestillingsdepartementetBBSBekkBouvetCapGeminiDepartementenes servicesenterDnBNORDet Norske VeritasEdda Mediaesa/European Space AgencyForsvarets forskningsinstituttFinansdepartementetFiskeri- og kystdepartementetGeelmuyden.KieseGjensidigeGlaxoSmithKline ASHewlett-Packard NorgeHøgskolen i OsloIFE - Institutt for energiteknikkJernbaneverketKommunal- og regionaldepartementetKongsberg GruppenKonkurransetilsynetKunnskapsdepartementetLandbruks- og matdepartementetMamutManpowerMcKinsey & CompanyMiljøverndepartementetNoradNordeaNorges BankNærings- og handelsdepartementetOrklaPA Consulting GroupPatentstyretPlan- og bygningsetaten, Oslo kommunePostenPowelPolitiets sikkerhetstjenesteRedd BarnaRiksrevisjonenRoxarSchibstedSenter for statlig økonomistyringSimula Research LaboratorySINTEFSkattedirektoratetSpareBank 1 GruppenStatens strålevernStatistisk sentralbyråStatkraftStatnettStatoilHydroStorebrandTelenorTietoEnatorToll- og avgiftsdirektoratetUtlendingsdirektoratetUniversitetet i OsloUtdanningsetaten, Oslo kommuneUtlendingsnemndaVann- og avløpsetaten, Oslo kommuneAUD. 2 - Eilert Sundts hus, SV-fakultetet:12.30-13.30 McKinsey & Co + Geelmuyden.Kiese13.45-14.45 Posten + TelenorAUD 2, Georg Sverdrups hus (UB):12.30-13.30 DNV + Aker Solutions13.45-14.45 StatoilHydro + Statkraft15.00-16.00 SINTEF + Forsvarets forskningsinstituttAUD 1, Georg Sverdrups hus (UB):15.00-16.00 Departementene + RiksrevisjonenBedriftspresentasjonerArt Café, 2. et i Frederikke-bygningen:12.00-12.30 esa/European Space Agency12.45-13.15 Politiets sikkerhetstjeneste13.30-14.00 Statens strålevern14.15-14.45 Høgskolen i OsloAUD 3, Eilert Sundts hus, SV-fakultetet12.00-12.30 DnBNOR12.45-13.15 Storebrand13.30-14.00 Redd Barna14.15-14.45 UtlendingsnemndaSpeed-intervjuer og informasjon om deltakerneFlere av virksomhetene gjennomfører speed-intervjuer på Arbeidslivsdagen.Les mer om denne muligheten på neste side!Mer informasjon om alle deltakerne, blant annet hva slags kompetanse de erute etter og om de tilbyr sommerjobber, finner du i resten av dette magasinet.18 19

SPEED-INTERVJUER PÅ ARBEIDSLIVSDAGEN:Vis deg fremFlere virksomheter vil gjøre speedintervjuerpå Arbeidslivsdagen.Et speed-intervju er kortere enn et ordinært jobbintervju.For arbeidsgivere er det en effektiv måte å møtemange kandidater på, og for deg som jobbsøker utgjørdet en ekstra mulighet til å få ’en fot innenfor’ og vise degfrem ansikt til ansikt. Speed-intervjuene er første steg ien rekrutteringsprosess.Dersom en arbeidsgiveretter speed-intervjuetvurderer deg som enaktuell kandidat, vildu bli invitert til videresamtaler.Hvordan får du avtale?Virksomhetenes speed-intervjuannonser blir publisertpå Karrieresenterets nettsider 17. september. Der kan dulese mer om hva slags kandidater virksomhetene er påutkikk etter, og hvordan de vil gjennomføre sine speedintervjuer.Virksomheter som skal speed-intervjueAccentureAgressoBouvetFinansdepartementetMcKinsey & Company PowelLes gode råd for jobbintervjuet på s. 14-15 og ta et intervjukurspå Karrieresenteret i forkant, så kanskje du bliren av de heldige som går videre!Jeg fikk jobb!Vegard Hole jobber som førstekonsulenti Finansdepartementet. Førsteskritt på veien dit var speed-intervjupå Arbeidslivsdagen i fjor.Hvordan var speed-intervjuet?- Det gikk veldig fort! Førstpresenterte jeg meg kort påstand, og ble invitert til intervju.Der fikk jeg litt informasjonom en avdeling i Finansdepartementet.Deretter fikkjeg et par faglige spørsmål,blant annet om hva handlingsregelener.Hvordan forberedte du deg?- Jeg hadde laget CV som jeg viste fram på stand. I tilleggba de om å få karakterutskrift. Jeg vil anbefale å øveseg på å gi korte og direkte svar, og prøve å vurdere hvaarbeidsgivere trenger å vite. Det er lite sannsynlig at devil ha svar som en akademisk oppgave når de stiller etspørsmål!Hvorfor bør man gå på speed-intervju?- Mange studenter tenker at hvis de bare hadde kommettil intervju så ville de fått vist hvem de er. Speedintervjueter en vei utenom den store søknadsbunken ien vanlig rekrutteringsprosess. Det er en effektiv måte åsøke jobb på!Les om deltakere på forhåndI resten av dette nummeret finner du presentasjoner av alle deltakerne påArbeidslivsdagen. Bruk dem til å forberede deg, og få mer ut av møtene!Se gjennom og merk deg dem du vil oppsøke på Arbeidslivsdagen,og les gjerne mer på nettsidene til de virksomhetenesom er mest attraktive for deg. Arbeidsgiverne vilofte oppleve det som mer interessant å snakke med kandidatersom har basiskunnskapene i orden, og du økersjansen for å gjøre et godt førsteinntrykk.20