liste over publikasjoner og andre utvalgte skriftlige arbeider

1AmS-BibliografiArkeologisk museum i Stavanger 1975-2005 (ikke ferdig oppdatert for 2005)ForordPublisering utenfor AmS av de ansatte på museet er løpende blitt rapportert i Årsberetning for1979-1997 og 2001 samt i tertialsrapporter de senere årene. Det er flere ganger i historien tilArkeologisk museum i Stavanger (AmS) laget bibliografier over deler av virksomheten, foreksempel resultatene av Ulla/Førre-undersøkelsene (Pedersen 1981, Selsing 1990). Flere gangerhar det også vært diskutert å lage en bibliografi over for eksempel naturvitenskapelige arbeider.Deler av en slik bibliografi foreligger (Griffin 1987). I forbindelse med at AmS forsknings- ogutviklingsarbeid (FoU) ble evaluert 2004-2005 ble denne bibliografi utarbeidet. Den omfattervitenskapelige og populærvitenskapelige trykksaker publisert utenfor museet samt utvalgteupubliserte manuskripter for den perioden museet har vært et selvstendig statlig museum, 1975-2005.Fullstendige lister over museets serier (AmS-Skrifter, AmS-Varia, AmS-Småtrykk, AmS-Tilvekst, AmS-Rapport og AmS-NETT) finnes på AmS-hjemmesidewww.ark.museum.no. De er tilgjengelige i museumsbutikken og for AmS-Skrifter,AmS-Varia og AmS-Rapports vedkommende står de også på baksiden av de enkeltepublikasjoner. Det finnes egne registre for museets populærvitenskapelige tidsskriftFrá haug ok heiðni for periodene 1960-1979 (Skjelstad 1980) og 1980-1995(Bakkevig et al. 1996).Bibliografien har følgende inndeling:1. Per-reviewed vitenskapelige arbeider s. 22. Andre publiserte vitenskapelige arbeider på engelsk/internasjonalt språk s. 63. Andre publiserte vitenskapelige arbeider på norsk/nordisk s. 104. Publiserte museumsfaglige utredninger og rapporter s. 175. Upubliserte vitenskapelige arbeider s. 206. Upubliserte utredninger, registreringer og rapporter s. 227. Populærvitenskapelige arbeider s. 30Listen er satt opp alfabetisk innenfor hver gruppe og for hver forfatter kronologisk. Der det ermer enn en forfatter er publikasjonen satt opp under førsteforfatter (også selv om førsteforfatterikke har vært ansatt på AmS). Bibliografien inneholder bare publikasjoner fra den periodenforfatterne har vært ansatt på AmS. Den er elektronisk tilgjengelig på AmS hjemmeside og bliroppdatert minst en gang om året.Lotte SelsingRedaktørArkeologisk museum i Stavanger, 4. januar 2005Oppdatert 21. februar 2006ReferanserBakkevig, S., Skare, T., Brønnick, B. & Johansen, I. 1996: Register for Frá haug ok heiðni1980-1995. Frá haug ok heiðni 1/1996, 3-33.

2Griffin, K. 1987: Liste over vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler skrevet avnaturvitere ved Arkeologisk museum i Stavanger og prosjektansatte naturvitere i perioden1968-1986. Upublisert notat, AmS arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.Pedersen, E.S. 1981: Bibliografi for Ulla/Førre-undersøkelsene. Upublisert notat, AmS arkiv,Arkeologisk museum i Stavanger, 7 s. (usignert).Selsing, L. 1990: Artikler og foredrag i Ulla/Førre-undersøkelsene. Ajourført og revidert etterliste utarbeidet av Einar Solheim Pedersen (1981). Upublisert notat, AmS arkiv, Arkeologiskmuseum i Stavanger, 8 s.Skjelstad, R. 1980: Register for ”Frá haug ok heiðni” 1960-1979. Frá haug ok heiðni1/1980, 5-57.LISTER OVER PUBLIKASJONER OG ANDRE UTVALGTE SKRIFTLIGEARBEIDER1. Peer-reviewed vitenskapelige arbeiderBakke, B. & Magnussen, G. 1990: Transfere and Preservation of soil profiles.Norwegian archaeological review 23, 1-2, 144-149.Bakkevig, S. 1980: Phosphate analysis in archaeology - Problems and recent progress.Norwegian archaeological review 13, 2, 73-100.Bakkevig, S. 1983: Reply to comments. (on "Phosphate analysis in archaeology - Problems andrecent progress”). Norwegian archaeological review 16, 1, 55-59.Bakkevig, S. 2004: Rock art preservation: improved and ecology-based methods can giveweathered sites prolonged life. Norwegian archaeological review 37, 2, 65-81.Bakkevig, S. 2005: Reply to comments on Sverre Bakkevig: Rock art preservation: improvedand ecology-based methods can give weathered sites prolonged life. Norwegianarchaeological review 38, 1, 60-67.Bakkevig, S., Griffin, K., Prøsch-Danielsen, L., Sandvik, P.U., Simonsen, Aud, Soltvedt, E.-C.& Virnovskaia, T. 2002: Archaeobotany in Norway: Investigations and methodologicaladvances at the Museum of Archaeology, Stavanger. I Viklund, K. (red.): Nordicarchaeobotany – NAG 2000 in Umeå. Archaeology and environment 15, 23-48.Bang-Andersen, S. 1996: Coast/inland relations in the Mesolithic of southern Norway. IRowley-Conwy, P. (red.): Hunter-gatherer land use. World archaeology 27, 3, 427-443.Bang-Andersen, S. 2003: Encircling the living space of Early Postglacial reindeer hunters in theinterior of southern Norway. I Larsson, L., Kindgren, H. & Kerlund, A. (red.): Mesolithic onthe move. Oxbow books, London, 193-204.Bang-Andersen, S. 2003: Southwest-Norway at the Pleistocene/Holocene transition.Norwegian archaeological review 26, 1, 5-25.Blystad, P. 1981: An inter-till organic sediment of Early or Middle Weichselian agefrom Setesdalen, southwestern Norway. Boreas 10, 363-367.Blystad, P. & Anundsen, K. 1983: Late Weichselian stratigraphy at Hjelmeland,southwest Norway. Norsk geologisk tidsskrift 63, 277-287.Blystad, P. & Selsing, L. 1988: Deglaciation chronology of the mountain areabetween Suldal and Setesdal, southwestern Norway. Norges geologiskeundersøkelse 413, 67-91.Blystad, P. & Selsing, L. 1989: Some erroneous radiocarbon dates of lacustrinesediments. Norsk geologisk tidsskrift 60, 201-208.

Blystad, P., Thomsen, H. & Simonsen, A. 1983: Finds of a nearly complete LateWeichselian polar bear skeleton, Ursus maritimus Phipps, at Finnøy, southwesternNorway. Norsk geologisk tidsskrift 2-3.Edvardsen, H., Elvebakk, A., Øvstedal, D.O., Prøsch-Danielsen, L., Schwenke, J.T. & Sveistrup,T. 1988: A peat-producing Empetrum heath in coastal North Norway. Arctic and alpineresearch 20, 3, 299-309.Fuglestvedt, I. 1997: Comments to: “Arne Johan Nærøy: Spatial patterns in intra-site analysis:an interpretative perspective”. Norwegian archaeological review 30, 1, 11-14.Griffin, K. 1987: Hans Arne Jensen: Seeds and other diaspores in soil samples from Danishtown and monastery excavations, dated 700-1536 AD. Norwegian archaeological review 20,125-126.Griffin, K. 1994: The usage of wild berries in the mediaeval and postmediaeval household inNorway. Botanical journal of Scotland 46, 4, 521-526.Griffin, K. 1997: The usefulness of fossil plant remains in the reconstruction of environment andinterpretation of early towns. I Miller, U., Clarke, H., Hansson, A.-M. & Johansson, B.M.(red.): Environment and Vikings. Scientific methods and techniques. PACT. 55/Birka studies4, 123-136.Griffin, K. & Sandvik, P.U. 1991: Plant remains from medieval Trondheim, Norway. Actainterdisciplinaria archaeologica VII, 111-115.Høgestøl, M. & Prøsch-Danielsen, L. 2006: Impulses of agro-pastoralism in the 4thand 3rd millennia BC on the south-western coastal rim of Norway. Environmentalarchaeology 11, 1, 17-32.Johansen, A.B. 1979: Comment on Marshack: Upper Paleolithic symbol systems onthe Russian plain. Current anthropology 20, 299-300.Juhl, K. 2002: Theoretical and methodological aspects of investigating stone built structures ofancient farms and field systems. I Viklund, K. (red.): Nordic archaeobotany – NAG 2000 inUmeå. Archaeology and environment 15, 111-131.Juhl, K. & Markestad, P. 1991: Lies, damned lies and statistics. Norwegianarchaeological review 24, 2, 113-122.Kalela-Brundin, M. 1996: The narrom ring of 1784 in tree-ring series of Scots pine(Pinus sylvestris L.) in southwest Norway – a possible result of volcanic eruptionsin Iceland. Palaeoclimate research 20, 107-118.Kalela-Brundin, M. 1997: Haze in Norway and Sweden in 1601 – a result of avolcanic eruption? Dendrochronologia 15, 199-203.Kalela-Brundin, M. 1999: Climatic information from tree rings of Pinus sylvestris L.and a reconstruction fo summer temperatures back to AD 1500 in Femundsmarka,eastern Norway using PLS analysis. The Holocene 9, 1, 59-77.Kalela-Brundin, M. 1999: Climate information from tree rings. Silvestria 107.Kastellet, E., Nesje, A. & Pedersen, E.S. 1998: Reconstructing the palaeoclimate of Jæren,Southwestern Norway, for the period 1821-1850, from historical documentary records,Geografiska annaler 80 A-1, 51-65.Kleppe, E.J. 1986: Ritual use of beads: a case study of Shilluk traditions related toarchaeological observations. Archaeological ”objectivity” in interpretation. Bind2. The world archaeological congress, Allen & Unwin, London.Kleppe, E.J. 1989: Divine kongdoms in northern Africa. Material manifestations ofsocial institutions. I Hodder, I. (red.): The meanings of things. Material cultureand symbolic expression. One world archaeology. Boston, Allen & Urwin,London.3

Kleppe, E.J. & Rueslåtten, H. 1993: On the provenance of bucket-shaped pottery.Acta archaeologica 64, 2, 293-300.Lillehammer, G. 1989: A child is born. Child's world in an archaeologicalperspective. Norwegian archaeological review 22, 2, 89-105.Lindstrøm, T.C. & Kristoffersen, S. 2001: “Figure it out!”. Psychological perspectives onperception of Migration Period animal art. Norwegian archaeological review 34, 2, 65-84.Mook, R. 1983: Anmeldelse av Wishman, Erik Hauff, 1979: «Studiet av Ryfylkesklimahistorie i sein- og postglasial tid». Norwegian archaeological review 16, 2,123-127.Myhre, B. 1993: The beginning of the Viking Age – some current archaeological problems. IFaukes, A. & Perkins, R. (red.): Viking revaluations: Viking society centenary symposium.Viking society, London, 182-216.Myhre, B. 1997: Boathouses and naval organization. I Jørgensen, A.N. & Clausen, B.L. (red.):Military aspects of Scandinavian society in a European perspective, AD 1-1300. Publicationsfrom the National museum. Studies in archaeology and history 2. København,Nationalmuseet, 169-183.Myhre, B. 1998: The archaeology of the Early Viking Age in Norway. I Clarke, H.B.,Mhaonaigh, M.N. & Floinn, R.O. (red.): Ireland and Scandinavia in the Early Viking Age.Dublin, Four courts, 3-36.Myhre, B. 1999: Together or apart – the problem of nucleation and dispersal of settlements. IFabech, C. & Ringtvedt, J. (red.): Settlement and landscape. Proceedings of a conference inÅrhus, Denmark, May 4-7 1998, Århus, 125-130.Myhre, B. 2000: The Early Viking Age in Norway. I Jansen, S.S. & Randsborg, K. (red.):Vikings in the west. Acta archaeologica 71, 35-48.Myhre, B. 2001: Comments on Skre, D.: The social context of settlement in the first millenniumAD. Norwegian archaeological review 34, 1, 1-12.Myhre, B. 2003: Iron Age in Scandinavia. I Helle, K. (red.): The Cambridge History ofScandinavia Vol. 1. Prehistory to 1520. Cambridge University Press, Cambridge, 60-93.Prøsch-Danielsen, L. 1993: Prehistoric agriculture revealed by pollen analysis, plough-marksand sediment studies at Sola, south-western Norway. Vegetation history and archaeobotany2, 233-244.Prøsch-Danielsen, L. 1996: Vegetation history and human impact during the last 1500 years atLista, the southernmost part of Norway. Based primarily on professor Ulf Hafsten’s materialand diary from 1955-1957. Norsk geografisk tidsskrift 50, 1-18.Prøsch-Danielsen, L. 1997: New light on the Holocene shore displacement curve on Lista, thesouthernmost part of Norway. Based primarily on professor Ulf Hafstens material from 1955-57 and 1966. Norsk geografisk tidsskrift 51, 83-101.Prøsch-Danielsen, L. 2001: The environmental aspects and palynological signals of the ”fairycircles”-ancient earthworks linked to the coastal heathland in south-western Norway.Environmental archaeology 6, 39-57.Prøsch-Danielsen, L. & Høgestøl, M. 1995: A coastal Ahrensburgian site found at Galta,Rennesøy, Southwest Norway. I Fisher, A. (red.): Man and sea in the Mesolithic. Oxbowmonograph 53, Oxbow books, Oxford, 132-130.Prøsch-Danielsen, L. & Sandgren, P. 2003: The use of pollen, magnetic and carbon analyses inidentifying agricultural activity and soil erosion from the Neolithic to the Iron Age – a studyof two lake sediment cores from Jæren, south-western Norway. Environmental archaeology8, 33-50.4

Prøsch-Danielsen, L. & Simonsen, A. 1988: Principal components analysis of pollen, charcoaland soil phosphate data as a tool in prehistoric land-use investigation at Forsandmoen,Southwest Norway. Norwegian archaeological review 21, 2, 85-102.Prøsch-Danielsen, L. & Simonsen, A. 2000: Palaeoecological investigations towards thereconstruction of the history of forest clearances and coastal heathlands in south-westernNorway. Vegetation history and archaeobotany 9, 189-204.Prøsch-Danielsen, L. & Øvstedal, D.O. 1994: Vegetation history of Molinia heaths in Tysvær,Rogaland, western Norway. Nordic journal of botany 14, 5, 557-568.Sageidet, B.M. 2005: Soil pollen analysis of a podzol and a clearance cairn, confirms BronseAge agriculture at Orstad, Southwestern Norway. Journal of Nordic Archaeological Science15, 57-76.Sageidet, B.M. 2005: Sub-local differences in Late Holocene land use at Orstad, Jæren in SW-Norway, revealed by soil pollen stratigraphy. Environmental archaeology 10, 1, 51-71.Sandvik, P.U. 2000: Siobhán Geraghty: Viking Dublin: Botanical evidence from FishambleStreet. National museum of Ireland C 2, Royal Irish academy, Dublin 1996, 115 pp. ISBN 1-874045-44-5. Norwegian archaeological review 33, 1, 61-63.Sellevold, B. & Næss, J.-R. 1987: Iron Age people of Norway. Norwegianarchaeological review 20, 1, 45-50.Selsing, L. 1981: Stress analysis on conjugate normal faults in unconsolidated Weichselianglacial sediments from Brorfelde, Denmark. Boreas 10, 275-279.Selsing, L. 1982: Radiocarbon dating of a mammoth tusk fragment from Brorfelde, Denmark.Bulletin geological society Denmark 31, 151-157.Selsing, L. 1986: The First Human Impact and its Relationship to the Time of Deglaciation andthe Forest-Limit Variations in the Mountain Areas in Southern Norway. I Kønigsson, L.-K.(red.): Nordic Quaternary Biology and Ecology. Striae 24, 137-142.Selsing, L. 1996: The climatic interpretation of Holocene megafossils of pine (Pinus sylvestrisL.) from the mountain area of southern Norway; the importance of the precession incontrolling Holocene climate. Palaeoclimate research 20, 147-156.Selsing, L. 1998: Interdisciplinary palaeoclimatic research at the Museum of Archaeology,Stavanger, Norway. Palaeoclimate research 23, 63-69.Selsing, L. 1998: Subfossils of Scots pine (Pinus sylvestris L.) from the mountain area of SouthNorway as basis for a long tree-ring chronology. Norsk geografisk tidsskrift 52, 89-103.Selsing, L., Foldøy, O., Løken, T., Pedersen, E.S. & Wishman, E. 1991: A preliminary history ofthe Little ice age in a moutain area in SW-Norway. Norsk geologisk tidsskrift 71, 223-228.Selsing, L. & Kleman, J. 1989: Late Weichselian glacial stratigraphy in the Brorfelde area,Denmark, based on statistical analysis of different till parameters. Geologiska föreningens iStockholm förhandlingar 111, 11-20.Selsing, L. & Mejdahl, V. 1994: Thermoluminescence dating of sediments of Late Holocene agefrom Sola, Norway. Boreas 23, 92-104.Selsing, L. & Simonsen, Aud 1986: Using dBASE II for retrieval of radiocarbon data.Radiocarbon 28, 1055-1059.Selsing, L. & Wishman, E.H. 1984: Mean summer temperatures and circulation in a south-westNorwegian mountain area during the Atlantic period, based upon changes of alpine pineforestlimit. Annals of glaciology 5, 127-132.Soltvedt, E.-C. 2000. Carbonised cereal from three Late Neolithic and two BronzeAge sites in western Norway. Environmental archaeology, the journal of humanpalaeoecology 5, 49-62.Sørheim, H. 2004: Borgund and the Borgundfjord fisheries. The Bryggen papers,main series 5, 107-133.5

6Sørheim, H. 2004: Lead mortuary crosses found in Christian and heathen gravesin Norway. Mediaeval Scandinavia 14, 195-227.Thomsen, H. 1981: Late Weichselian shorelevel studies on Nord Jæren,southwestern Norway. Geologiska föreningens i Stockholm förhandlingar.Thomsen, H. 1982: Shore-level studies on Nord-Jæren, south-west Norway. PACT 7,157-171.Vinsrygg, S. 1980: An interpretative view on Gjessing’s use of analogy. Norwegianarchaeological review 13, 2.Wanner, H., Brazdil, R., Frich, P., Frydendahl, K., Jonsson, T., Kington, J., Pfister,C., Rosenørn, S. & Wishman, E. 1994: Synoptic interpretation of monthly weathermaps for the late Maunder Minimum (1675-1704). I Frenzel, B. (red.): Climatictrends and anomalies in Europe. Paläoklimaforschung 13, 402-424.Wishman, E. 1990: Aeolian activity on Jæren, Southwest Norway, during historic andpre-historic times. A meteorological approach. Norwegian archaeological review23, 1-2, 105-113.Wishman, E. 1994: A possible modern analogy to atmospheric circulation and climatein Western Norway during the «Medieval warm epoch» and «The little ice agecold epoch». Paleoklimaforschung 13, 377-387.Wishman, E., Frenzel, B. & Weiss, M.M. (red.) 1998: Documentary climatic evidencefor 1750-1850 and the fourteenth century. Paläoklimaforschung 5, 1-191.Øverås, J., Ulvund, M.J., Bakkevig, S. & Eiken, R. 1979: Poisoning in sheep induced by themushroom Cortinarius speciocissimus. Acta. vet. Scandinavica 20, 148-150.2. Andre publiserte vitenskapelige arbeider på engelsk/internasjonalt språkBakkevig, S. 1981: Results obtained in the field by the use of phosphate spot test in Norway,and the cost and utility compared to other methods. Revue d’Archeometrie 5, 81-88.Bakkevig, S. 1982: Three-dimensional field mapping of phosphate content in archaeologicalsites. PACT-Journal, 7-II, 279-284.Bakkevig, S. 1987: Macrofossil retrieval by salt water flotation: results from Forsandmoen, SW-Norway. 4th Nordic conference on the application of scientific methods in archaeology,Haugesund, october 7th-11th 1987. Abstracts, 14-15.Bakkevig, S. 1991: Charred seeds from a prehistoric village in SW-Norway. Methods ofretrieval and results from the Bronze Age. I Hajnalová. E. (red.): Paleoethnobotany andarchaeology. International work-group for paleoethnobotany 8th symposium. Nitra-NovéVozkany 1989. Acta interdisciplinaria archaeologica VII. Slovak academy of science,Institution of archaeology, Nitra, 29-36.Bakkevig, S. 1992: Prehistoric cereal raising at Forsandmoen, SW-Norway. Changes in thetransition between Bronze Age and Iron Age. Laborativ arkeologi 6, 49-55.Bakkevig, S. 1995: Neue makrofossile Beiträge zur Kenntnis des vorhistorischenGetreideanbaus in Südwestnorwegen. I Kroll, H. & Pasternak, R. (red.): Res archaeobotanica- 9 th Symposium IWGP, Kiel 1995, 5-15.Bakkevig, S., Griffin, K., Prøsch-Danielsen, L., Selsing, L., Simonsen, A., Thomsen, H. &Wishman, E. 1987: Environmental changes in Rogaland, Southwest Norway, during the last13500 years. A regional synthesis- IGCP-158B. IGCP-158B symposium at Höör, Sweden,18-26 May 1987. Lundqua report 27, 169-172.Bakkevig, S. & Løken, T. 1987: Archaeological prospection by phosphate analysis: results fromForsandmoen and Sola, SW-Norway. 4th Nordic conference on the application of scientificmethods in archaeology, Haugesund, 7-11 October 1987, abstracts, 13-14.

Bang-Andersen, S. 1983: On the use of ochre among prehistoric hunter/gatherer groups inSouthern Norway. Mesolithic miscellany 4, 2, Madison, 10-12.Bang-Andersen, S. 1987: Surveying the Mesolithic of the Norwegian highlands. A case study oftest-pits as a method for site discovery and delimitation. I Rowley-Convy, P., Zwelebil, M. &Blankholm, H.P. (red.): Mesolithic Northwest Europe: recent trends. University of Sheffield,Sheffield, 33-45.Bang-Andersen, S. 1989: Mesolithic adaptations in the Southern Norwegian highlands. IBonsall, C. (red.): The Mesolithic in Europe. John Donald publishers ltd., Edinburgh, 338-350.Bang-Andersen, S. 1990: The Myrvatn group. A Preboral find-complex in Southwest Norway. IVermeersch, P. & Peer, P. van (red.): Contributions to the Mesolithic in Europe. Studiapraehistorica Belgica V, Leuven, 215-226.Bang-Andersen, S. 1995: The Mesolithic of Western Norway: prevailing problems andpossibilities. I Fischer, A. (red.): Man and sea in the Mesolithic. Coastal settlement above andbelow present sea level. Oxbow monograph 53, 107-111. OxfordBang-Andersen, S. 1995: Mesolithic man and the rising sea spotlighted by three tapestransgressedsites in SW Norway. I Fischer, A. (red.): Men and sea in the Mesolithic. Coastalsettlement above and below present sea level. Oxbow monograph 53, 113-121. OxfordBang-Andersen, S. 1996:The colonization of Southwest Norway. An ecological approach. ILarsson, L. (red.): The earliest settlement of Scandinavia and its relationship withneighbouring areas. Acta archaeologica Lundensia 8°, 24, 219-234.Bang-Andersen, S. 1998: Why all these white and shiny stones? On the occurrence of non-flint,lithic material on Mesolithic inland sites in South-western Norway. I Holm, L. & Knutsson,K. (red.): Third flint alternatives conference at Uppsala. Occasional papers in archaeology16, 39-54.Bang-Andersen, S. 1999: The first reindeer hunters in the southern Norwegian mountains. IThévenin, A. (red.): L' Europe des derniers chasseurs. Épipaléolithique et Mésolithique.Documents préhistoriques 11, 341-346. ParisBang-Andersen, S. 1999: The rock art of Rogaland, SW-Norway: composition, consideration,conservation. NEWS 95 – International rock art congress proceedings. Symposium 6-8C:rock art conservation and site management. Torino 1995. /// HTML - CD ROM editionWIN'95/MAC System 7.0. - NESTCAPE / IE ///. TorinoBang-Andersen, S., Prøsch-Danielsen, L. & Thomsen, H. 1987: Wetland archaeology in theSouthern Norwegian highlands. Newswarp 2, Exeter, 17-19.Dommasnes, L.H., Kleppe, E.J. & Næss, J.-R. 1998: Women archaeologists inretrospect. The Norwegian case. I Diaz-Andreu, M. & Stig Sørensen, M.L. (red.):Excavating women. A history of women in European archaeology. Routledge,London, New York.Engelstad, E., Mandt, G. & Næss, J.-R. 1993: Equity issues in Norwegianarchaeology. (innlegg AAA, San Fransisco 1992). K.A.N. 13-14, 67-77. (Ogsåtrykkt i Nelson, M.C., Nelson, S.M. & Wylie, A. (red.): Equity Issues for womenin archeology. Archaeological papers of the American anthropoligical association5, 139-145.)Griffin, K. 1988: Plant remains (Gamlebyen, Oslo), chapter B. I Schia, E. (red.): Dearkeologiske utgravninger i Gamlebyen 5, Oslo, 15-108.Griffin, K. 1989: Macro fossil analysis of material from a neolithic site, Rognlien in Telemark.Appendiks 6. I Mikkelsen, E. (red.): Fra jeger til bonde. Utviklingen av jordbrukssamfunn iTelemark i steinalder og bronsealder. Universitetets oldsaksamlings skrifter, Ny rekke 11,422-423.7

Hauken, Å.D. 1991: Gift-exchange in Early Iron Norse society. I Samson, R. (red.):Social approaches to Viking studies. Cruithue press, Glasgow, 105-112.Kalela-Brundin, M., Cook, E., Kriffa, K., Colenutt, M., Grudd, H., Hesse, I.,Luckman, B., Sanford, B., Savage, M., Thomas, C., Timonen, M., Wimmer, R. &Xiong, L. 1994: Standardization trials on Douglas fir chronologies from OnionSaddle/ Upper Pinery Canyon area, Chiricahua mountains, Arizona. Rapport fra”Fifth annual dendroecology fieldweek”, 22.-28. mai.Kleppe, E.J. 1979: Research on Debbas Upper Nile province. Nyame Akuma. Anewsletter of African archaeology 15. Calgory, Canada.Kleppe, E.J. 1986: Religion expressed through bead use. An ethnoarchaeologicalstudy of Shilluk, southern Sudan. I Steinsland, G. (red.): Words and objects.Towards a dialogue between archaeology and history of religion. Oslo, 78-90.Kleppe, E.J. 1986: The past lives on the present. Debbat el Eheima revisites. I Krause,M. (red.): Nubische Studien. Tagungsakten der 5. Internationalen Konferenz derInternational sosiety for Nubian studies, Heidelberg, 22.-25. september 1982.Mainz am Rhein, 109-112.Kleppe, E.J. 1986: The prehistory of Southern Sudan. Approaches made before 1950.I Krause, M. (red.): Nubische Studien. Tagungsakten der 5. InternationalenKonferenz der International sosiety for Nubian studies, Heidelberg, 22.-25.september 1982. Mainz am Rhein, 113-122.Kleppe, E.J. 1988: Divine kongdoms in northern Africa. Material manifestations ofsocial institutions. I Indrelid, S., Kaland, S. & Solberg, B. (red.): Festskrift tilAnders hagen. Arkeologiske skrifter 4, Historisk museum, Universitetet i Bergen,426-431.Kleppe, E.J. 1991: My history, your history or the history? Acta humaniorauniversitatis Bergensis 1K, 109-115.Kleppe, E.J., Næss, J.-R., Rasmussen, B. & Kjeldsen, G. 1991: 66 abstracts ofresearch papers published in Nordic Archaeological Abstracts 1991, 290 s.Komber, J. 2001: New aspects on the development of houses from the Mesolithic to the VikingPeriod in Northern Europe. I Brandt, J.R. & Karlsson, L. (red.): From huts to houses –Transformations of ancient societies. Proceedings of an international seminar organized bythe Norwegian and Swedish institutes in Rome, 21-24 September 1997. Skrifter utgitt avSvenska institutet i Rom, 4º, LVI, Stockholm, 203-210.Kristoffersen, S. 2003: Bridal jewels - in life and death. I Anfinset, N., Sætersdal, T. & Østigård,T. (red.): Prehistory in a global perspective. BAR (British archaeological report).Lillehammer, A. 1990: Boards, beams and garrel-hoops: contacts between Scotlandand the Stavanger area in the seventeenth century. I Simpson, G.G. (red.):Scotland and Scandinavia. Edinburgh.Lillehammer, G. 1983: Grave rituals at the Kvassheim burial ground. I Lauvskar, O.& Welinder, S. (red.): STAR II. Studenttextbook and Star examples. Rapportserie30. NAVFs EDB-senter for humanistisk forskning, Bergen, 80-95. (S.Welinderforberedte manuskriptet til publisering).Lillehammer, G. 1983: The chronology of the Kvassheim burial ground. I Lauvskar,O. & Welinder, S. (red.): STAR II. Studenttextbook and Star examples.Rapportserie 30. NAVFs EDB-senter for humanistisk forskning, Bergen, 37-55.(S. Welinder forberedte manuskriptet til publisering).Lillehammer, G. 1996: Death, family and gender. Life’s starting point? K.A.N. 21, 61-82.8

Lillehammer, G. 2000: The world of children. I Sofaer-Deverenski, J. (red.) Childrenand materiale culture. London, Routledge, 17-26.Lillehammer, G. 2002: Archäologie und Kindheit. I Alt, K.W. & Kemkes-Grottenthaler, A. (red.): Kinder welten. Anthropologie-Geschichte-Kulturvergleich.Böhlau Verlag, Köln, Weimar, Wien, 78-94.Lillehammer, G. 2005: Archaeology and children. K.A.N. 24, 18-35.Løken, T. 1987: The settlement at Forsandmoen - an Iron Age village in Rogaland, SW-Norway.Studien zür Sachsenforschung 6, 155-168.Løken, T. 1999: The longhouses of Western Norway from the Late Neolithic to the 10thCentury AD: representatives of a common Scandinavian building tradition or a localdevelopment? I Skjelderup, H, & Storsletten, O. (red.): Grindbygde hus i Vest-Norge. NIKUseminarom grindbygde hus, Bryggens Museum 23-25.03.98. NIKU Temahefte 30, 52-64.Myhre, B. 2002: The significance of Borre. I Fladmark, M. (red.): Heritage and identity. Dorset,Donhead publishing, 19-34.Myhre, B. 2003: Germaanse koningrijken aan de grens van twee keizerrijken. I Walburd, J.(red.): Koningen van de Noordzee, 250-850. Vitgeverij Noordboek te Groningen, Groningen,41-54.Myhre, B. 2004: Agriculture, landscape and society ca. 4000 BC-AD 800. I Almås, R.(red.): Norwegian history of agriculture. Tapir academic press, Trondheim, 14-79.Nitter, M.. 1994: Classification of the atmospheric circulation over the North-Atlantic 1881-1992 by a statistical method. Det 19. Nordiske meteorologmøte,6-10 juni 1994, Kristiansand.Reprints av foredrag, 45-50.Nitter, M. 1994: Map pattern classification by statistical methods. The meeting of the comissionon climatology of the International geograhical union, 15-20 August 1994, Brno, CzechRepublic. Proceedings, 426-432.Nærøy, A.J. 2000: Stone age living spaces in Western Norway. British archeologicalreports, International series 857, 219 s., 4 app.Næss, J.-R., Rasmussen, B. & Kjeldsen, G. 1992: 28 abstracts of research paperspublished in Nordic Archaeological Abstracts 1992, 294 s.Opedal, A. 1996: A.W. Brøgger and the Norwegianization of the prehistory of NorthNorway. Acta borealia 13, 35-46.Sageidet, B.M. 2005: A geoarchaeological study of processes that formed the culturallandscape at Orstad, Jæren, SW-Norway, in prehistoric times. Dr. Scientiarumthesis 2005:17.Sellevold, B. & Næss, J.-R. 1991: Human bones in bogs. I Wik, B. (red.): Sentrum –periferi. Sentra og sentrumsdannelser gjennom førhistorisk og historisk tid.Gunneria 64, 429-443.Selsing, L., Brundin, M.K., Griffin, K., Pedersen, E.S., Wishman, E. & Nitter, M. 1993:Subatlantic climate in SW-Norway. I Larsen, E. & Mørkved, B. (red.): Past global changes(Pages). NAVF-report, IGBP/Pages, Norwegian national committee for environmentalresearch.Selsing, L. & Wishman, E.H. 1978: An approach to the understanding of the summer-climate7000-6000 BP in Ryfylke, Southwest-Norway. I Frydendahl, K. (red.): Proceedings of thenordic symposium on climatic changes and related problems. Klimatiske meddelelser 4, Detdanske meteorologiske institut. København, 145-153.Sørheim, H. 2002: The first cross-timbered houses of Norway? I Helmig, G., Scholkmann, B. &Undermann, M. (red.): Centre - Region - Periphery. Medieval Europe. Basel 2002. Vol. I. 3 rdinternational conference of Medieval and later archaeology. Hertingen, Sveits, 363-370.9

10Vinsrygg, S. 1981:The concept of time in the study of archaeology. Unioninternational de ciencias prehistoricas y protohistoricas, X congreso, resumenesde communicaciones, seccion I, Methodologia, Mexico.Wishman, E. H. 1995: Digitizing Norwegian logbooks 1867-1899: A final round toreach the objectives of the international conference of 1853 in Brussels onobtaining meteorological data from the ocean. I Pirkko H. (red.): Proceedings ofthe SILMU conference held in Helsinki, Finland, 22.-25. Aug. 1995, 187-192.Woodruff, S.D., Wishmann, E., Silva, F., Lubker, S. & Nitter, M.1998: Incorporation of theNorwegian ship logbook collection into COADS. I Diax, H.F. & Woodruff, S.D. (red.):Proceedings of international workshop on digitization and preparation of historical surfacemarine data and metadata, 15-17 September 1997, Toledo, Spain, WMO publication, 6 s.Woodruff, S., Wishman, E., Nitter, M., Lubker, S. & Silva, F. 1999: Plans forincorporation of the Norwegian ship logbook collection into COADS.Proceedings of international workshop on digitization and preparation ofhistorical surface marine data and metadata., 15-17 September 1997, Toledo,Spain. I Diaz, H.F. & Woodruff, S.D. (red.). WMO publication.3. Andre publiserte vitenskapelige arbeider på norsk/nordiskBakke, B., Auestad, J., Bakkevig, S., Bang-Andersen, S., Borgarp, C., Høgestøl, M., Kjeldsen,G. & Walderhaug, O. 2000: Bergkunst i Rogaland. I Hygen, A.-S. (red.): Fire år medbergkunstprosjektet 1996-1999. Riksantikvarens rapporter 29-2000, 107-131.Bakkevig, S. 1979: Sanking av viltvoksende planteføde - underjordiske plantedeler. Viking XLII,69-77.Bakkevig, S. 1981: Vegetasjon og naturgrunnlag i Tveitaneset naturreservat, Rogaland. Blyttia39, 107-113.Bakkevig, S. 1982: Fenologiske undersøkelser av et stølsområde i Ryfylkeheiene. DetKongelige norske Videnskabers Selskap, Rapport, Botanisk serie 1982, 8, 94-101.Bakkevig, S. 1982: Virkningen av brann på jordsmonn og vegetasjon i oseanisklynghei. Stavanger museum årbok 1981, 115-125.Bakkevig, S. 1983: Fosfatanalyse som forundersøkelsesmetode - noen norskeerfaringer. Metodkonferensen 1981, Stockholm, Riksantikvarieämbetet och Statenshistoriska museer, Rapport 1983, 1, 38-46.Bakkevig, S. 1984: Giftige planter i Rogaland. I: Giftige planter ogplanteforgiftninger hos dyr i Rogaland. Rogaland veterinærforenings seminar påUtstein Kloster 25.-26. mai 1984, 10-12.Bakkevig, S. 1997: Fosfatundersøkelse av en steinalderboplass på Auve vedSandefjord. I Østmo, E., Hulthén, B., Isakson, S., Hufthammer, A.K., Sørensen, R.,Bakkevig, S. & Thomsen, M.S.: Auve. Bind II, Tekniske og naturvitenskapeligeundersøkelser, Norske oldfunn XVII, 69-72.Bakkevig, S. 2004: Både strandkvann og fjellkvann kan gi blemmer på huden.Orebladet 2004/1, 13-15.Bang-Andersen, S. 1986: De mange sjøers land. Et bidrag til Jærens landskapshistorie.Stavanger museum årbok 1985, 55-68.Bang-Andersen, S. 1986: Veden de fant - bålene de brant. Vedanatomianalyse som metode tilrekonstruksjon av nærmiljøet rundt steinalderboplasser i høgfjellet. Viking XLIX 1985/86,15-29.

Bang-Andersen, S. 1988: En reinsdyrgrav i Setesdalsheiene. I Indrelid, S., Kaland, S. &Solberg, B. (red.): Festskrift til Anders Hagen. Arkeologiske skrifter 4, Universitetet i Bergen,91-105.Bang-Andersen, S. 1992: Rennarsundet - en nyoppdaget bergmaling med veidemotiver iSandnes kommune, Rogaland. Viking LV, 55-76.Bang-Andersen, S. 1995: Den tidligste bosetning i Sørvest-Norge i nytt lys.Steinalderkonferansen i Bergen 1993. Arkeologiske skrifter 8, 65-80.Bang-Andersen, S., Auestad, J., Bakke, B., Bakkevig, S., Borgarp, C., Høgestøl, M., Kjeldsen,G. & Walderhaug, O. 2000: Bergkunst i Rogaland. I Fire år med bergkunstprosjektet.Riksantikvarens rapporter 29, 107-131.Braathen, H. 1980: Hvor gammel er øksekultur? I Indrelid, S., Kaland, S. &Solberg, B. (red.): Festskrift til Sverre Marstrander på 70-årsdagen.Universitetets oldsaksamlings skrifter, Ny rekke 3.Drajby, B. & Komber, J. 1999: Rekonstruktion af Kongehallen fra Lejre. I Rasmussen, M.(red.): Hal og højsæde i vikingetid. Et forslag til rekonstruktion af kontehallens arkitektur ogindretning. Teknisk rapport 5, Historisk-arkæologisk forsøgscenter, Lejre, 9-20.Foldøy Solli, O. 1977: Eilert Sundt som forbilde for aksjonsforskning. Tradisjon 7, 103-118.Fredriksen, G. 1980: Treskjæring i jernalder. I Indrelid, S., Kaland, S. & Solberg, B.(red.): Festskrift til Sverre Marstrander på 70-årsdagen. Universitetetsoldsaksamlings skrifter, Ny rekke 3.Fuglestvedt, I. 1995: Karmsundet i steinalderen. I Lillehammer, A. (red.): Eit forskningsprosjektpå Avaldsnes. Rapport frå Arkeologisk museum i Stavanger oktober 1994. Karmøykommune, Skole- og kulturetaten, 14-22.Fuglestvedt, I. & Hernæs, P. 1996: Rituell kommunikasjon i yngre jernalder. I Krøger,F. (red.): Nordsjøen – handel, religion og politikk. Karmøyseminaret 1994-1995,Stavanger, 140-150.Gjerland, B. 1988: Stildrag ved vestnorske bergartsøksar. I Indrelid, S., Kaland, S. &Solberg, B. (red.): Festskrift til Anders Hagen. Arkeologiske skrifter 4, Historiskmuseum, Universitetet i Bergen, 214-224.Griffin, K. & Sandvik, P.U. 1989: Frukter, frø og andre makrofossiler. Funksjonerog aktiviteter belyst gjennom analyser av jordprøver. Fortiden i Trondheimsbygrunn: Folkebibliotekstomten. Meddelelser 19, 1-108.Griffin, K., Hansson, A.M. & Sandvik, P.U. 2004: Hva jorden gjemmer.Naturvitenskapelige undersøkelser i forbindelse med hagearkeologi. IEspeland, E. (red.): Spor i jord. Parken og hagen på Bogstad restaureres.Foredragene ved seminarene "Hagearkeologi - spor i jord, Bogstad 2003 og 2004”.Bogstad Stiftelse, Oslo, 80-89.Gudmundsson, S., Kloster, Ø. & Bakkevig, S. 2000: Barlindforgiftning hos storfe.Norsk veterinærtidsskrift 7, 548-549.Hauken, Å.D. 1988. Vestlandskitteln som gåva. Funktion och syfte. I Indrelid, S.,Kaland, S. & Solberg, B. (red.): Festskrift til Anders Hagen. Arkeologiske skrifterfra Historisk museum 4, Universitetet i Bergen, 381-389.Hauken, Å.D. 1995: Romertid i Norge. Forskning de siste 20 år. I Sørheim, H. (red.): NAM1993. Foredrag ved det Norske arkeologmøtet i Ålesund 1993. Sunnmøre Museum, Ålesund,20-23.Hauken, Å.D. 1995: Eldre jernalder ved Karmsundet. I Lillehammer, A. (red.): Eitforskningsprosjekt på Avaldsnes. Rapport frå Arkeologisk museum i Stavanger oktober 1994.Karmøy kommune, Skole- og kulturetaten, Kopervik, 42-66.11

Hemdorff, O. 1995: Bosetningsspor på Avaldsnes. I Lillehammer, A. (red.): Eitforskningsprosjekt på Avaldsnes. Rapport frå Arkeologisk museum i Stavanger oktober 1994.Karmøy kommune, Skole- og kulturetaten, 93-97.Hofseth, E.H. 1980: Bronsedolken fra Lesjafjell. I Indrelid, S., Kaland, S. & Solberg, B. (red.):Festskrift til Sverre Marstrander på 70-årsdagen. Universitetets oldsaksamlings skrifter, Nyrekke 3.Hofseth, E.H. 1981: Loven om våpenting sett i lys av arkeologisk materiale.Universitetets oldsaksamlings årbok 1981.Høgestøl, M., Berg, E. & Prøsch-Danielsen, L. 1995. Strandbundne Ahrensburg- og Fosnalokaliteterpå Galtahalvøya, Rennesøy kommune, Sørvest-Norge. Arkeologiske skrifter 8.Historisk museum, Universitetet i Bergen, 44-64.Haavaldsen, P. 1984: Den bosetningshistoriske forskningstradisjon i Norge. Enforskningshistorisk skisse. Viking XLVII-1983, 165-182.Haavaldsen, P. 1988: Elgesem. Reallexikon der Germanischen Altertumskunde. Bind7 L. 112, Walter de Grevyter, Berlin.Jacobsen, H. & Larsen, J.H. 2005: Hundorp og Gudbrandsættens maktsymboler. I Engen, A. &Stauri, R. (red.): Hundorp. Tusenårsstaden i Oppland. Det norske samlaget, Oslo, 14-51.Johansen, A.B. 1977: 1) Hvorfor tverrvitenskap? 2) Erfaring med planlegging og oppstarting avtverrvitenskapelige prosjekter, på bakgrunn av arbeidet i Hardangerviddaprosjektet fortverrfaglig kulturforskning (HTK) og 3) Om avslutning av tverrvitenskapelige prosjekter,basert på erfaringene fra Hardangerviddaprosjektet (HTK). I Omholt, T. (red.): Planleggingog gjennomføring av tverrfaglige prosjekter. Seminarrapport. Norges almenvitenskapeligeforskningsråd, Oslo, 12-25, 30-35 og 101-103.Johansen, A.B. 1979: Kring prosjektet Norrlands tidiga bebyggelse. Fornvännen 74,126-129.Johansen, A.B. 1979: G. Gjessing: Ideer omkring førhisoriske samfunn og Chr.Keller: Arkeologi – virkelighetsflukt eller samfunnsforskning. Bokmelding.Historisk tidsskrift, 196-202.Kalela-Brundin, M. 1995: Dendrokronologi på Karmøy. I Lillehammer, A. (red.): Eitforskningsprosjekt på Avaldsnes. Rapport frå Arkeologisk museum i Stavanger oktober 1994.Karmøy kommune, Skole- og kulturetaten, Kopervik, 107.Kjeldsen, G. 1997: Dokumentasjon av bergkunst. Mål og metoder. I Lødøen, T.K.,Mandt, G. & Riisøen, K.H. (red.): Sikring av bergkunst, problemer – metoder –tiltak. Bergkunstrapporter fra Universitetet i Bergen 1, Arkeologisk institutt,Bergen museum, 13-20.Kjeldsen, G. 2005: Bronsealderens bergkunst på austre Åmøy i Rogaland. I Kleppe, E.J. &Nitter, M. (red.). K.A.N. 25, 29-39.Komber, J. 1999: Utvikling av langhus med buete vegger. I Rasmussen, M. (red.): Hal oghøjsæde i vikingetid. Et forslag til rekonstruktion af kongehallens arkitektur og indretning.Technical raport 5, Historisk-arkæologisk forsøgscenter, Lejre, 21-30.Komber, J. 1999: Statisk analyse og materialliste for den bærende konstruktionen. I Rasmussen,M. (red.): Hal og højsæde i vikingetid. Et forslag til rekonstruktion af kongehallens arkitekturog indretning. Technical raport 5, Historisk-arkæologisk forsøgscenter, Lejre, 59-61.Kristoffersen, S. 2001: Kvåle. I Müller, R. (red.): Realleksikon der GermanischenAltertumskunde 17. Walter de Greuter. Berlin og New York, 507-513.Kristoffersen, S. 2003: Folkevandringstidens dyreornamentikk i Sørvestnorge. Hikuin 29, 2002,143-162.Kristoffersen, S. 2003: Selvbevisste Vestlands-damer i folkevandringstiden? Bondemotstand ogsjølvkjensle på Sørvestlandet. Seminarrapport Utstein kloster 2002, Haugaland akademi.12

Kristoffersen, S. 2003: Ting og tid. Et eksempel fra Trygsland i Vest-Agder. I Rolfsen, P. &Stylegar, F. (red.): Snartemofunnene i nytt lys. Universitetets kulturhistoriske museer skrifter2, Universitetet i Oslo, 133-145.Lillehammer, A. 1995 (red.): Eit forskningsprosjekt på Avaldsnes. Rapport frå Arkeologiskmuseum i Stavanger oktober 1994. Karmøy kommune, Skole- og kulturetaten, 107.sLillehammer, A. 1995: Karmsundet i mellomalderen og nyare tid. I Lillehammer, A.(red.): Eit forskningsprosjekt på Avaldsnes. Rapport frå Arkeologisk museum iStavanger oktober 1994. Karmøy kommune, Skole- og kulturetaten, 98-99.Lillehammer, G. 1985: Arkeologisk kvinneforskning. Nye problemstillinger oginnfallsvinkler. K.A.N 1, 38-44.Lillehammer, G. 1986: Barna i Nordens forhistorie. Drøft metodegrunnlaget ogkildenes bærekraft. (Prøveforelesning til magistergraden i nordisk arkeologi).K.A.N. 2, 3-21.Lillehammer, G. 1988: Innledning temaet "Arkeologisk kvinneforskning". K.A.N. 6,48-51.Lillehammer, G. 1988: Kvassheimgravfeltet - ved porten til Leia. Arkeologiskeskrifter 4, 367-380.Lillehammer, G. 1988: Kvinnebønder i Nordens forhistorie. K.A.N. 7, 45-55.Lillehammer, G. 1988: Kvinner i yrkessammenheng. Å skrelle løk i fornminnevernetskjøkkenavdeling. K.A.N. 6, 21-35.Lillehammer, G. 1990: Kjerringa mot strømmen. K.A.N. 9-10, 37-53.Lillehammer, G. 1994: Forvaltning i et feministisk perspektiv. K.A.N. 17-18, 136-174.Lillehammer, G. 1995: Prolog til K.A.N.s 10 års jubileum. K.A.N. 19-20, 3-7.Lillehammer, G. 1995: Kultur for alle - alle kultur. Vern og virke 1994, 52-55.Lillehammer, G. 2000: Historieformidling og historiebevissthet. Den utfordrendefortellingen om den fjerne fortiden. http:wwwl.his.no/historiedidaktikk, 1-11.Lillehammer, G. 2003: Konflikter i landskapet. Kulturminnevern og kulturforståelse:Analyse av alvedans og utmarksmiljø i Hå kommune, Rogaland, SV-Norge.Doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen, 1-283.http://www.ark.museum.no/AmS-NETT/GL-doktoravh.pdfLillehammer, G. 2005: Kulturminnevernforskning – hvor nyttig? Primitive tider 7,81-94 med etterfølgende diskusjonsinnlegg fra Jens Flemming Krøger, AtleOmland, Perry Rolfsen og Birgitte Skar på sidene 95-109 og avsluttet med GreteLillehammers: Kommentar til kommentarene, sidene 110-114.Lillehammer, G. 2005: 2005: Bønder i solnedgang. I Kleppe, E.J. & Nitter, M. (red.).K.A.N. 25, 60-75.Lillehammer, G. & Næss, J.-R. (red.) 1988: Seminar-rapport: Arkeologiskkvinneforskning og kvinner i kulturminnevernet. K.A.N. 6, 1-117.Lillehammer, G. & Prøsch-Danielsen, L. 2001: Konflikt som kontakt. Kulturminnet alvedans påJæren. I Skar, B. (red.): Kulturminner og miljø. Forskning i grenseland mellom natur ogkultur. Norsk institutt for kulturminneforskning, Oslo, 35-63.Lindblom, I. 1980: Etterundersøkelse og restaurering av en hellekiste fra yngre steinalder iHurum, Buskerud. I Indrelid, S., Kaland, S. & Solberg, B. (red.): Festskrift til SverreMarstrander på 70-årsdagen. Universitetets oldsaksamlings skrifter, Ny rekke 3.Lindstrøm, T.C. & Kristoffersen, S. 2001: ”Figure it out !” Psykologiske perspektiver pådyreornamentikk fra folkevandringstiden. Forskningsrapport for Institutt forsamfunnspsykologi, Det psykologiske fakultet. Universitetet i Bergen, 53-67.Lundström, I. & Næss, J.-R. 1993: Bevarandearkeologi. Et ämnes syn på sittkällmateriale. Mueseiarkeologi 3, 186 s.13

Lundström, I. & Næss, J.-R. 1988: Arkeologin skapar själv sina kallor. Første del av”Bevarandearkeologi”. Et emnes syn på sitt kallmaterial. Museiarkeologi 1, 29 s.Løken, T. 1975: Utgravning på gravfelt ved Løvik, Aukra, Møre og Romsdal. DKNVS Museetrapport, arkeologisk serie 1974:7, 41 s.Løken, T. 1977: Mølen - et arkeologisk dateringsproblem og en historisk identifikasjonmulighet.Universitetets oldsaksamling årbok 1975/1976, 67-85.Løken, T. 1978: Nye funn fra et gammelt gravfelt. Kan gård og gravplass gå tilbake til eldrebronsealder? Viking XLI, 133-165.Løken, T. 1980: Grålum i Tune, Østfold: Et keltertids flatmarksgravfelt. I Indrelid, S., Kaland,S. & Solberg, B. (red.): Festskrift til Sverre Marstrander på 70-årsdagen. Universitetetsoldsaksamlings skrifter, Ny rekke 3, 65-72.Løken, T. 1983: EDB i fornminneforvaltningen ved et arkeologisk museum. Humanistiske data1983/1, Bergen, 32-41.Løken, T. 1983: En ny type gårdsanlegg på Forsand i Rogaland. I Olafsson, G. (red.): Hus, gårdoch bebyggelse. Föredrag från det XVI nordiska arkeologmøtet, Island 1982. Reykjavik,81-92.Løken, T. 1984: Et folkevandringstids landsbyanlegg på Forsandmoen, Forsand i Rogaland. ILiedgren, L. & Widgren, M. (red.): Gård och kulturlandskap under järnåldern.Kulturgeografiskt seminarium 2/84, Stockholm, 59-77.Løken, T. 1984: Utforskning av jernalderens gårdanlegg i Norge - fra forskningsfront tilbakevje. Foredrag på det norske arkeologmøtets symposium i Trondheim 1983. DKNVSRapport, Arkeologisk serie 1984, 1, 81-87.Løken, T. 1987: Forsand i Rogaland: Forhistorisk jordbruksbosetning i et langtidsperspektiv.Jord og gjerning 1987. Årbok for norsk landbruksmuseum, 45-62.Løken, T. 1988: Driftsformer i folkevandringstidsgården i Rogaland. Viking L, 79-97.Løken, T. 1988: Forsandmoen - et samfunn i blomstring og krise gjennom folkevandringstid. INäsman, U. & Lund, J. (red.): Folkevandringstiden i Norden. En krisetid mellem ældre ogyngre jernalder. Århus universitets, Århus, 169-186.Løken, T. 1990: Rogalands bronsealderboplasser - sett i lys av områdets kulturelle kontakter.Rapport fra Det. 5. Nordiske bronsealdersymposium. I Poulsen, J. (red.): Regionale forhold inordisk bronsealder. Jysk arkeologisk selskabs skrifter 24, 141-148.Løken, T. 1991: Forsand i Rogaland - lokalt sentrum i de sørlige ryfylkefjordene? I Wik, B.(red.): Sentrum – periferi. Sentra og sentrumsdannelser gjennom førhistorisk og historisk tid.Den 18. nordiske arkeolog-kongress, Trondheim 28.9-4.9.1989. Gunneria 64, 207- 221.Løken, T. 1991: Utviklingen av det grindbygde hus i vestnorsk forhistorie. I Rauset, S. (red.):Bygningshistorie og bygningsvern. FOK-rapport fra NAVF-seminar 14-16 mars 1990, Oslo,63-76.Løken, T. 1992: Forsand og jernalderens landsbyanlegg i Rogaland - ressursbakgrunn ogstruktur. I Myrvold, S., Christensen, A. & Bergset, Å. (red.): Gård - tettsted - kaupang - by.Nytt fra Utgavningskontoret i Bergen (N.U.B.) 3, 53-69.Løken, T. 1995: Romertid i Norge - boliger og bosetningsstruktur. I Sørheim, H. (red.):Foredrag ved det Norske arkeologmøtet i Ålesund 1993. Sunnmøre museum, Ålesund, 24-41.Løken, T. 1998: Bofaste bønder eller jordbrukere på flyttefot? Hus og bosetning i bronsealderenpå Opstad, Tune i Østfold, vurdert på bakgrunn av de siste 20 års bosetningsforskning. IØstmo, E. (red.): Fra Østfolds oldtid. Foredrag ved 25-års jubileet for Universitetetsarkeologiske stasjon Isegran. Universitetets oldsaksamling skrifter, Ny rekke 21, 133-157.Løken, T. 1998: Det forhistoriske huset i Rogaland - belyst ved flateavdekkende utgravninger.Bebyggelsehistorisk tidskrift 33, 169-184.14

Løken, T. 2001: Oppkomsten av den germanske hallen - Hall og sal i eldre jernalder i Rogaland.Viking LXIV, 49-86.Løken, T. & Særheim, I. 1990: Førhistorisk landsby på Forsandmoen - med samanhengandebusetnad frå yngre bronsealder til folkevandringstid - kastar nytt lys over eldre norskbusetningshistorie. NORNA - symposiet på Hamar juni 1988. I Schmidt, T. (red.): Namn ogeldre busetnad. NORNA-RAPPORTER 43, Uppsala, Sverige, 175-195.Mandt, G. & Næss, J.-R. 1986: Hvem skapte og gjenskaper vår fjerne fortid? Strukturog innhold i norsk arkeologi i perspektivet hvor mannlig er vitenskapen? K.A.N. 3,3-28.Myhre, B. 1993: Rogaland forut for Hafrsfjordslaget. I Vea, M.S. (red.): Rikssamlingen ogHarald Hårfagre. Historisk seminar på Karmøy, Karmøy kommune, Kopervik, 41-64.Myhre, B. 1994: Haugbrott eller gravplyndring i tidlig kristningstid? I Hansen, J.I. & Bjerva,K.G. (red.): Fra hammer til kors. Schibsted, Oslo, 68-85.Myhre, B. 1994: Kommentar til Erlend Porsmoses innlegg om historiske strukturer i landskapet.I Rauset, S. (red.): Agrarsamfunnets materielle kultur. Museumsverket 4, 43-46.Myhre, B. 1995: Skipsgravene på Karmøy. I Lillehammer, A. (red.): Eit forskningsprosjekt påAvaldsnes. Rapport frå Arkeologisk museum i Stavanger oktober 1994. Karmøy kommune,Skole- og kulturetaten, Kopervik, 79-90.Myhre, B. 2000: Landbruk og landskap i Sør-Norge i jernalderen. I Almås, R. & Gjerdåker, B.(red.): Norges landbrukshistorie til år 2000. Møte mellom fag og næring. Rapport 15.00 fraSenter for bygdeforskning, Trondheim, 11-56.Myhre, B. 2003: Borregravfeltet som historisk arena. Viking LXV, 51-78.Myhre, B. 2004: Borregravfeltet som historisk arena. Årbok for Det norskeVidenskaps-Akademiet 2002, 312-333.Myhre, B. 2004: Undersøkelse av storhauger på Borre i Vestfold. I Larsen, J.H. &Rolfsen, P. (red.): Halvdanshaugen - arkeologi, historie og naturvitenskap.Universitetets kulturhistoriske museer, Skrifter 3, 203-226.Myhre, B. 2005: Byllepest, systemkollaps eller samfunnsendring på 500-tallet? ILanghelle, S.I. (red.): Menneskene og maktene – når gamle sanningar ikkje gjeldlenger. Seminarrapport Utstein Kloster 2004, Haugaland akademi, Omega trykk,Stavanger, 62-73.Myhre, B. 2005: Kriger i en overgangstid. I Bergsvik, K.A. & Engevik jr., A. (red.):Fra funn til samfunn. Jernalderstudier tilegnet Bergljot Solberg på 70-årsdagen.Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter. Nordisk 1, 279-306.Myhre, B. 2005: Produksjon av bergkrystallperler i Suldal- og Røldalsheiene i yngrejernalder. I Kleppe, E.J. & Nitter, M. (red.). K.A.N. 25, 76-91.Myhre, L.N. 1995: Bronsealderen ved Karmsundet. I Lillehammer, A. (red.): Eitforskningsprosjekt på Avaldsnes. Rapport frå Arkeologisk museum i Stavangeroktober 1994. Karmøy kommune, Skole- og kulturetaten, 23-41.Nielsen, K.H. & Kristoffersen, S. 2003: Germansk dyrestil (Salin stil I-III). Ethistorisk perspektiv. Hikuin 29, 2002, 15-74.Nitter, M. 2005: Når det blir varmere og våtere. Nasjonale klimascenarier,konsekvenser og utfordringer i ulike tidskategorier. I Kleppe, E.J. & Nitter, M.(red.). K.A.N. 25, 92-110.Næss, J.-R. 1984: Gravskikkforskningens skiftende skjebne. Om å være i tiden. IStenvik, L. (red.): Motiver for våre valg. Arkeologisk serie 1984:1, DKNVSmuseet,89-110.Næss, J.-R. 1985: Arkeologisk kvinneforskning: kildeproblem. K.A.N. 1, 45-51.Næss, J.-R. 1985: Tankegruppens bakgrunn og perspektiv. K.A.N. 1, 6-15.15

Næss, J.-R. 1986: Inntrykk fra den første nordiske TAG-konferansen i Helsingør,desember 1985. K.A.N. 2, 63-65.Næss, J.-R. 1988: Innledning til temaet ”Kvinner i fornminnevernet” (s.10-20) og”Oppsummering” (s. 94-98). I Lillehammer, G. & Næss, J.-R. (red.): Arkeologiskkvinneforskning og kvinner i fornminnevernet. K.A.N. 6.Næss, J.-R. 1991: Om maskering av makt og ukjente? Kulturbarrierer i nordiskarkeologi. Arkeologi og makt. Report series 40, Lunds universitet, Institutt forarkeologi, 13 s.Næss, J.R. 2005: Lotte 60 år. I Kleppe, E.J. & Nitter, M. (red.). K.A.N. 25, 8-13.Næss, J.-R. & Sellevold, B. 1990: Graver fra historisk tid: Vitenskapelig kilde- ogforvaltningsproblem. Med spesiell vekt på ”kristne graver” fra middelalderen.Collegium medievale, Supplement 3, 40 s.Opedal, A. 1997: Båtgraver – rituell kommunikasjon som politisk strategi? Eteksempel fra Karmøy på 800-tallet. I Krøger, F. (red.): Rikssamlingen.Høvdingemakt og kongemakt. Karmøyseminaret 1996, 88-106.Prøsch-Danielsen, L. 1987: Einerbakker på Ra-morenen i S-Norge. Nordisk bygd. Det nordiskekulturlandskapsforbundet 2, 22-33.Prøsch-Danielsen, L. 1987. Vegetasjonsutviklingen på Tromlingene etter siste istid. I Sævre, R.(red.): Natur og kulturkvaliteter på Raet utenfor Arendal. Rapport 1/1987,Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen i Aust-Agder, 17-24.Prøsch-Danielsen, L. 1995: Vegetasjonshistorie og strandforskyvning. I Lillehammer, A. (red.):Eit forskningsprosjekt på Avaldsnes. Rapport frå Arkeologisk museum i Stavanger oktober1994. Karmøy kommune, Skole- og kulturetaten, Kopervik, 100-103.Prøsch-Danielsen, L. 1996: Vegetasjonshistorisk undersøkelse av felt med rydningsrøyser påForsand gnr. 41 bnr.6, Forsand i Rogaland. NIKU-Oppdragsmelding 10, 1-31.Prøsch-Danielsen, L. 1996: Forsandmoen i Rogaland - arkeologi og naturvitenskap avdekkerbosetning og kulturlandskap gjennom 2000 år. Jord og gjerning. Årbok for Norsklandbruksmuseum 1994/1995, 36-49.Prøsch-Danielsen, L. 1999: Ressursbrukshistorie belyst gjennom pollenanalyse. I Daugstad, K.(red.): Bergverksbyens omland. Om ressursbruk, vern, kultur og natur i Rørosområdet. NIKUTemahefte 29, 179-200.Rønne, O. 1995: Merovingertid ved Karmsundet. I Lillehammer, A. (red.): Eitforskningsprosjekt på Avaldsnes. Rapport frå Arkeologisk museum i Stavanger oktober 1994.Karmøy kommune, Skole- og kulturetaten, 67-78.Sageidet, B.M. 2005: Fra vegetasjonshistorie som hjelpevitenskap til tverrfaglig samarbeid medarkeologien. I Kleppe, E.J. & Nitter, M. (red.). K.A.N. 25, 111-125.Sandvik, P.U. 2000: Aktivitetar og plantebruk belyst ved botaniske analysar. Utgravningen iErkebispegården. NIKU Temahefte 13, 110 s.Sellevold, B. & Næss, J.-R. 1987: På kryss og tvers. EDB-registrering av tverrfagligeanalyser av arkeologiske funn av menneskeskjeletter. Humanistiske Data 1, 4-11.Sellevold, B. & Næss, J.-R. 1989: Jernalderens mennesker i FOKUS. I EDB iHumaniora 1988. Humanistiske data 1-2, 299-309Selsing, L. 1980: Dødisområdet ved Brorfelde, Nordvest-Sjælland. Dansk geologisk foreningårsskrift 1979, 85-97.Selsing, L. 1987: Stavanger lufthavn, Sola, som tilholdssted for jegere/fangstfolk/fiskere i yngresteinalder. Resultater fra de geologiske undersøkelsene. Riksantikvarens rapporter 17, 10-19.Selsing, L. 1995: "Forørkning" ved Karmsundet? I Lillehammer, A. (red.): Eitforskningsprosjekt på Avaldsnes. Rapport frå Arkeologisk museum i Stavanger oktober 1994.Karmøy kommune, Skole- og kulturetaten, Kopervik, 103-106.16

17Soltvedt, E.-C. 1991: Makrofossiler fra Skrivarhelleren. I Prescott, C. (red.):Kulturhistoriske undersøkelser i Skrivarhelleren. Arkeologiske rapporter 14,Universitetet i Bergen, 130-132.Soltvedt, E.-C. 1992: Makrofossilanalyse fra Kotedalen. I Hjelle, K.L., Hufthammer,A.K., Kaland, P.-E., Olsen, A.B. & Soltvedt, E.-C.: Kotedalen - en boplassgjennom 5000 år. Bind 2. Naturvitenskaplige undersøkelser. Universitet Bergen,123-137.Soltvedt, E.-C. 1994: Hvilke planter sanket og utnyttet menneskene på Kollsnes iforhistorisk tid? I Nærøy, A.J. (red.): Troll-prosjektet, arkeologiske undersøkelserpå Kollsnes, Øygarden k., Hordaland, 1989-1992. Arkeologiske rapporter 19,Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen, 219-237.Soltvedt, E.-C. & Mydland, L. 1995: Kornfunn fra to neolittiske/eldre bronsealdersboplasser på Rennesøy, Rogaland, SV Norge. Arkeologiske skrifter 8, BergenMuseum, Universitetet i Bergen.Sørheim, H. 2003: Ildsteder og de første laftehusene. I Skevik, O. (red.): Middelaldergården iTrøndelag. Foredrag fra to seminar. Stiklestad nasjonale kultursenter AS, Verdal, 91-125.Sørheim, H. 2004: Kristent kors i feil grav! Kors av bly i kristne og hedenske graver. IGudmundsson, G. (red.): Current issues in Nordic Archaeology. Proceedings of th21st conference of Nordic archaeologists, 6-9 September 2001, Akureyri, Iceland.Society of Icelandic Archaeologists. Reykjavik, 107-112.Sør-Reime, G. 1988: Religion i forhistorien – funksjon og materialt uttrykk. IIndrelid, S., Kaland, S. & Solberg, B. (red.): Festskrift til Anders hagen.Arkeologiske skrifter 4, Historisk museum, Universitetet i Bergen, 140-146.Vinsrygg, S. 1979: Merovingartid i Nord-Noreg. Arkeologiske avhandlinger 2,Universitetet i Bergen.Vinsrygg, S. 1979: Reiskap for samlarar. Viking XLII, 27-68.Vinsrygg, S. 1981: Om tidsaspektet i agrarristningene. Varia 1, Universitetetsoldsaksamling, Universitetet i Oslo.Vinsrygg, S. 1988: Kvinneperspektiver og forskningspolitiske utfordringer sett fraståstedet den tredje verden. K.A.N. 6, 62-78.Wishman, E. 1985: Topografiske temperaturforskjeller i Suldal, Nord-Rogaland, juniseptember1975-1979. Klima 8, 5-28.4. Publiserte museumsfaglige utredninger og rapporterBakke, B. 1994: Konserveringssamarbeid i Rogaland. Norsk museumsutviklingsSkriftserie 1994/3, 22 s., 3 vedlegg.Bakke, B. 1994: Museumsplan for Rogaland. Handlingsplan for konservering.Rogaland fylkeskommune, Allservice, Stavanger, 21 s.Bakke, B. 1997: Avstøyping av helleristningar som dokumentasjons- ogformidlingsmetode. I Lødøen, T.K., Mandt, G. & Riisøen, K.H. (red.): Sikring avbergkunst, problemer – metoder – tiltak. Bergkunstrapporter fra Universitetet iBergen 1, Arkeologisk institutt, Bergen museum, 21-26.Bakke, B. 1998: Restverdiredning. Museumsamlinger, arkiver og verneverdigebygninger. Norsk museumsutvikling 1994/1-2, 29 s.Bakke, B. 2001: Kulturminnevern i Zambia. Norske Konserves årg. 12, 2001/1, 13.Bakke, B. & Magnussen, G. 1984: Kvartærgeologiske profiler (snitt). Avstøpning vedhjelp av polyuretan-skum. Museumsnytt 3, 17-19.Bakkevig, S. 1975: Ballongfotografering. Et hjelpemiddel ved kartlegging og botaniskeregistreringer. Forskningsnytt 7, 29-32.

Bakkevig, S. 1980: Praktisk yrkesorientering i museene. Museumsnytt 4, 164-166.Bakkevig, S. 1981: Verneverdige skogsområder i Saudafjorden. Rapport 15, Universitetet iBergen, Botanisk Institutt, 39 s.Bakkevig, S. 1989: Trenger vi oppsplitting av museumsforeninger eller sammenslåing?Pedimus, 2, 57-59.Bakkevig, S. & Forsberg, A. 1991: Veiledning i fosfatanalyse. MuseumshåndbokaNKKM/NNML, 223.4 (2 s.).Bang-Andersen, S. 2001: Kjente synlige automatisk fredete kulturminner i Rogaland – ettilbakeblikk. I Holme, J. (red.): Kulturminnevern. Bind 1. Økokrims skriftserie 12, 180-181.Bjørkhaug, E.I. & Olsen, D.T. 1992: Postrutiner. Den norske museumshåndboka.Edvardsen, G., Gansum, T., Sønsterud, K.E. & Ulriksen, E. 1997: Mindrearkeologiske undersøkelser i Vestfold 1996. Oppdragsmelding 33, Nirsk instituttfor kulturminneforskning (NIKU), 30 s.Gansum, T. 1997: Arkeologisk sjaktovervåking og undersøkelser i Nedre Langgate,Tjømegaten og Pelagoskvartalet, Tønsberg. Oppdragsmelding 31, Norsk instituttfor kulturminneforskning (NIKU), 37 s.Gansum, T. 1997: Arkeologiske undersøkelser og overvåking i Nedre Langgate 30E,Tønsberg. Problematikk omkring typer og bruk av kvistnagler. Oppdragsmelding32, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), 54 s.Gansum, T. & Sønsterud, K.E. 1997: Mindre arkeologiske undersøkelser i Telemark1996. Oppdragsmelding 34, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), 31 s.Hernæs, P. 1990: Hæren og fornminnevernet. Miljøverninfo fra DistriktskommandoØstlandet, Hamar, 23 s.Hofseth, E.H. 1980: Hva kan museene gjøre for de synshemmede? Museumsnytt2/1980.Hofseth, E.H. 1981: Kulturminner i Joravassdraget, Oppland. Varia 6, Universitetetsoldsaksamling, Oslo.Hofseth, E.H. 1981: Kulturminner i Vegårdsvassdraget, Aust Agder. Varia 7,Universitetets oldsaksamling, Oslo.Hofseth, E.H. 1984: En vurdering av Sperstadutvalgets behandling av 10 årsmidlertidig vernede vassdrag (Verneplan III). Materialisten 1-2/1984.Hofseth, E.H., Lauritsen, E.M. & Nordheim, K. 1985: Museums and the handicapped.Adepting the museum for the blind and weak sighted. Association of Norwegianeducators.Høgestøl, M. 1984: Kulturminner registrert og utgravd i forbindelse med utbyggingav Lomen kraftverk, Vestre Slidre, Oppland, del 3. Universitetets oldsaksamling,Universitetet i Oslo.Johansen, A.B. 1980: Opp eller ned for norsk arkeologi. Nicolay 33.Johansen, K., Lillehammer, G. & Hygen, A.-C. 1994: Frigivningsmyndighetensplassering til Riksantikvaren. Prøveordningen 1993-1994-rapport. Riksantikvarensnotater 2/1994, 1-63.Kleppe, E.J. 1987: Kvinder i arkæologi og kvinder i forhistorien. Bibliografi overnorske publikationer 1974-1987. K.A.N. 5, 91-95.Kleppe, E.J. 1990: Landsbyliv ved Den hvide Nil. En arkæologs dagbog. K.A.N. 9-10,56-82.Kleppe, E.J. 1991: Minderne har jeg da lov at ha. K.A.N. 11, 39-46.Kleppe, E.J. 1994: Ullandhauggarden. I Anne-Christine Larsen (red.): Kongehallenfra Lejre – et rekonstruktionsprojekt. Teknisk rapport 1, Lejre, Historiskarkæologiskforsøgscenter.18

Kleppe, E.J. 1996: The iron age farm – an on site museum.n The first reconstructionof a prehistoric habitation site in Norway. I Johansen, E. & Resi, H.J. (red.):ICMAH Stavanger 1995. XVIIth general conference of the international council ofmuseums 17. International committee for museums of archaeology and history.Dubliseringstjenesten, Universitetet i bergen, Bergen, 41-47.Kleppe, E.J. & Resi, H.G. (red.) 1996: ICMAH Stavanger 1995. XVIIth generalconference of the international council of museums 17. International committeefor museums of archaeology and history. Dubliseringstjenesten, Universitetet ibergen, Bergen, 1-78.Lillehammer, G. 1991: Utstilling som prosess - museum på utstilling. Museumsnytt 2,26-27.Lillehammer, G. 1992: Museoteket - publikumsarkiv og magasin –Hakkebakkeskogens utfordring. I Espeland, E. & Schrøder Vesterskjær, S. (red.):Gjenstanden. Verdi og virkning. NKKMs fagseminar 1991, Oslo, 35-40.Lillehammer, G. 1994: Camera Archaeologica - arkeologisk brønnpissing, poetiskrallarliv eller? Nicolay 64A,1, 32-34.Lillehammer, G. & Hygen, A.-C. 1992: Frigivningsmyndighetens plassering tilRiksantikvaren. Prøveordningen 1992 -rapport. Riksantikvarens notater1/1992,Oslo, 1-111.Lundström, I. 1980: Inför handikapåret 1980. Leder. SMF-Nytt 16/1980.Lundström, I. 1980: Basutställning som tvärfackligt projekt. Fortid och framtid 19/1980.Lundström, I. 1980: Musearne och de handikappade. Svenska museer 3/1980.Lundström, I. 1981: Ett arbetsmuseum växer fram – om Lidköpings hantverks- ochsjöfartsmuseum. Svenska museeu 3/1981.Lundström, I. 1981: Fortid – arkeologisk basutställning på Stockholm Stadsmuseum.Svenske museer 3/1981.Lundström, I. 1982: Information – arkeologiskt dilemma med många bottnar. Svenskamuseer 2/1982.Lundström, I. 1982: Ett steg på väg – två utställningar med genomfördhandikappanpassning. Svenska museer 3/1982.Lundström, I. 1983: Visst har vi attityder. Funderingar kring en bok om produktion avutstållninger. Svenske museer 3/1983.Lundström, I. 1984: Fyndhantering – problem med många bottnar. Kulturminnesvård3/1984.Lundström, I. 1984: Har du klave, får du ku. En utstilling om en planlagt utstilling.Pedimus 1/1984.Lundström, I. & Engeström, M.B. von 1982: Arkeologisk verksamhet och amatörer.SMF-Nytt 14/1982. Stockholm.Lundström, I. & Engeström, M.B. von 1983:Var tid har sin sanning – arkeologi i taktmed sin tid? Västergötlands fornminneförenings tidsskrift 1983-1984.Lundström, I. & Næss, J.-R. 1981: Vad mer kan en forskare begära…Kulturminnevård 6/81, 47-48.Løken, T. 1975: Topografisk - arkeologisk registrering. Lunner, Oppland. Universitetetsoldsakssamling, Oslo.Myhre, B. 1996: Archaeological museums and the public. I Johansen, E. & Resi, H.J. (red.):ICMAH Stavanger 1995. XVIIth general conference of the international council of museums17. International committee for museums of archaeology and history. Dubliseringstjenesten,Universitetet i bergen, Bergen, 27-32.Myrvold, L. 1979: Sunday trip to the past. ICOM-MPR-News/ Tribune libre 1.19

Myrvold, L. 1979: ICOM-Museum public relation CMPR. ICOM-Nytt 2/1979.Myrvold, L. 1980: AmS-Småtrykk. Museumsnytt 1/1980.Myrvold, L. 1982: Fra system til kaos – og vice versa. Vandreutstillinger i fokus.Pedimus 1/1982.Myrvold, L. 1982: Museum-PR ICOM/ Museum public relations. Pedimus 2/1982.Myrvold, L. 1983: Bli medlem i ICOM/ Museum public relations. Pedimus 3/1983.Myrvold, L. 1983: Museene og de funksjonshemmede – et eksempel fra Tate gallery.Pedimus 4/1983.Myrvold, L. 1983: How to write polular – an attempt to reach other people in a waythey understand. ICOM/ MPR public view.Myrvold, L. 1983: ICOM 1983 i London. Norsk ICOM-Nytt 9.Myrvold, L. 1985: Ingebjørg elsket meg da jeg var i Stavanger. Forum for offentligeinformasjonsmedarbeidere – 10 års jubileumsbrosjyre.Myrvold, L. 1985: Museum public relations - rapport fra studiereise, Danmark. NorskICOM-Nytt 12.Myrvold, L. 1986:New York; New York – what a wonderful town. Norsk ICOM-Nytt16.Myrvold, L. 1990: MPR – Museum public relations. Norsk ICOM-Nytt 25.Myrvold, L. 1990: Museum public relations. Norsk ICOM-Nytt 26.Myrvold, L. 1993: Marketing and public relations. Norsk ICOM-Nytt 1993/3.Møllerop, O. 1980: Styre eller styres. Nicolay 33.Møllerop, O. 1988: Fornminnevern. Fra kildevern til landskapsvern. I Indrelid, S.,Kaland, S. & Solberg, B. (red.): Festskrift til Anders hagen. Arkeologiske skrifter4, Historisk museum, Universitetet i Bergen, 21-27.Nitter, M. & Hanssen, B. 2003: Partnerskap som en mulig strategi for å snurealfagskrisen? Museumsnytt 4.Næss, J.-R. 1983: Universitetsutdanning i konservering (s. 101-108). Anførsel (s. 9).Særuttalelser (s. 34-35, 37, 81 og 93-100). Kolsrud et al. (red.): Konservering avgjenstander ved norske museer. NOU 1983/33.Næss, J.-R. 1984: Konserveringskunnskap. Et undervisningsfag på mange nivå.Konserveringsutdanning. NOU 1983:33. Museumsnytt 1/84, 34-36.Næss, J.-R. 1985: Konservering av gjenstander ved norske museer. En kommentar tilMille Stein fra Jenny Rita Næss. Dugnad, tidsskrift for etnologi 1, 58-61Næss, J.-R. 1991: Norwegian museums and the European heritage. Europarådetsrapport om ”Museums and the European heritage: Treasures or tools?”Salzburg, 24-28 september. 5 s.Næss, J.-R. 1994: Bokmelding. ”Tanker omkring feministisk museumskritikk”.Nordisk museologi 2, 132-136Sørheim, H. 1998: Folk og fylker i fjerne tider. Bokmelding. Heimen, Lokalhistorisk tidskrift1998/3, 217-218.Sørheim, H. 1998: Forskningssituasjonen i Norge. I Almerud, P. (red.): Museivetenskapligforskning i Norden 1. Dansk magisterforening, Museifackförbundet, Félag íslenskra fraedakjaradeild,Forskarforbundet for museer og kulturminnevern og DIK-förbundet, Stockholm,14-17.Sør-Reime, G. 1984: Faste fornminner og formidling = storhaugar og helleristningar –to døme på formidlingsorientert forskning. DKNVS-Museet, Arkeologisk serie1984:1.Tysdal, O. 1980: Kurs imuseologi/ museumspedagogikk ved Stavanger lærerskole.Museumsnytt 4/1980.20

21Tysdal, O. 1982: Lærerskolestudenter lager undervisningsopplegg. Norsk skoleblad23.Tysdal, O. 1983: Hva med lærerhøgskolene? Rapport fra Norsk museumspedagogiskforenings seminar på Lillehammer 26.-27. april 1983.Tysdal, O. 1984: Museumsformidlere og utdanning. Museumsnytt 1/1984.Vinsrygg, S. 1980: Det integrerte museum. Museumsnytt 4/1980.5. Upubliserte vitenskapelige arbeiderBakkevig, S., Dahl, J., Griffin, K., Prøsch-Danielsen, L., Selsing, L., Simonsen, A.,Thomsen, H. & Wishman, E. 1987: Environmental changes in Rogaland, South-West Norway, during the last 13.500 years. Joint meeting for IGCP Project158A+B Palaeohydrology of the temperate zone and INQUA Eurosiberiansubcommission for the study of the Holocene: lake, mire and river history. Lund,Sweden (abstract and poster). Upublisert.Bang-Andersen, S. under forberedelse: Charcoal in hearths: A key to the reconstruction of thepalaeo-environment of Mesolithic dwelling sites. Archaeology and environment. Umeå.Borgarp, C. 1995: Blästring i ett nötskal, ”nya” rensmedel på gamla mjuka metaller?Upublisert avhandling, Institutionen för kulturvård, Göteborgs universitet (ISSN 1101-3303).Foldøy Solli, O. 1976: Egersund Bind 1. Et bylandskap på midten av 1800-tallet (122 s.).Egersund Bind 2. Presentasjon av bygningene (124 s.). Upublisert avhandling, Universitetet iBergen.Ingebretsen, N.E. 1997: Bonde, leilending eller husmann? En studie avbosetningsenheter fra tidlig- og høymiddelalder i Sør-Rogaland. Upubliserthovedfagsoppgave, Universitetet i Bergen.Kastellet, E. 1996: Historiske klimadata som kilde til rekonstruksjon av klima påJæren i perioden 1821-1850. Upublisert hovedfagsoppgave, Universitetet iBergen. Ekstern veileder Einar Solheim Pedersen.Kjeldsen, G. 1993: Norske helleristninger. Et studium av figursammensætningen påhelleristningslokaliteten Østre Åmøy i Vest-Norge. Upublisert hovedfagsoppgave, ÅrhusUniversitet, 103 s., figurer, tabeller, appendix, katalog.Kjeldsen, G. 2003: En vurdering av skandinaviske passasjerferger som et aktuelt mål forterrorisme. Upublisert mastergradsoppgave i samfunnssikkerhet, Høgskolen i Stavanger, 140s.Komber, J. i trykken (2003): Rekonstruksjoner og nasjonal identitet. Artikkel basert på foredragholdt under Snartemo-seminaret 1999. Universitetet i Oslo.Komber, J. i trykken (2003): Viking Age architecture in space and time. Artikkel basert påforedrag holdt under Kongressen Ruralia IV, Bad Bederkesa, Tyskland 2002. Universitetet iPraha.Kristoffersen, S. i trykken (2002): Symbolism in rites of transitions in Iron Age Norway. IBouvrie, S. de & Wedde, M. (red.): Celebrations, sanctuaries and the vestiges of cultpractices. Papers from the Norwegian institute in Athens 6.Lillehammer, G. 1986: Long barrows as symbolic expression of life and death. An analysesfrom Jæren, Southwestern Norway. Archaeological ”objectivitiy” in interpretation. Volume2. Prelimenary report of the 1th World Archaeological Congress 1986 Southampton andLondon. Allen & Ulwin. London, 7 s.Lillehammer, G. 1994: Gendering the landscape. An environmental approachtowards the management of the cultural landscape. Foredrag ved WorldArchaeological Congress, India, 7 s.

Lillehammer, G. 1996: Kontakt - konflikt: Kulturminnevern og kulturforståelse.Analyse av utmarkmiljø i Hå kommune i Rogaland. Prosjektbeskrivelse til NFRprogrammet”Kulturminner og miljø”, 15 s.Løken, T. 1981-1994: Begrunnelser for 13 14 C-søknader om 185 dateringer avForsandmateriale fra perioden 1981-1990. Upublisert manuskript, Topografisk arkiv,Arkeologisk museum i Stavanger, 57 s. og 23 figurer.Løken, T. 1988: Romertidsbebyggelsen i Forsand. Upublisert manuskript til seminaret"Romertiden i Norden”. Isegran april 1988. 12 s. + litteratur + 6 figurer.Løken, T. 1988: Settlement pattern in a south-norwegian fjord-area. Villages and single situatedfarms at Forsand, Rogaland. Upublisert manuskript, 58 s. + litteratur + 15 figurer.Løken, T. 1989: Bronsealderen i Vest-Norge. Upublisert manuskript. 40 s. + figurer.Løken, T. 1991-94: Utgravningsrapport for Forsandprosjektet 1980-1990. 1143 s. + 350 A3plantegninger, 3336 fyllskifteark for undersøkte strukturer samt tilsvarende som database,funndatabase over 2988 funn, digitaliserte tegninger for alle 247 hus med tilhørendesnittegninger, dateringsrapporter for 230 14 C-dateringer. Topografisk arkiv, Arkeologiskmuseum i Stavanger.Løken, T. 1992: Definisjoner av 18 hustyper på Forsand. Upublisert manuskript, 24 s.Løken, T. 1992: Endringer i bosetningens lokalisering, omfang og struktur på Forsandmoengjennom vel 2000 år. En skisse. Upublisert manuskript 38 s. og 16 fig.Løken. T. 1993: Endringer i bosetningens lokalisering, omfang og struktur på Forsandmoengjennom vel 2000 år: En skisse. Upublisert manuskript, 38 s.Løken, T. 1997-98: Forsandmoens jordbruksbosetning i bronsealder og eldre jernalder –Materialpublikasjon. Manuskript på engelsk om 101 av 247 hus, 167 s.Løken, T. 1999: Villages, single situated farms, chieftain’s farms and strongholds in Rogaland,SW-Norway during the first millennium AD. Upublisert manuskript til foredrag holdt vedRuralia III, Maynoth, Irland, september 1999, 15 s. og 25 fig.Løken. T. 2002: Høvding, bonde og ufri – Sosiale forhold i Rogaland i eldre jernalder.Upublisert manuskript til foredrag holdt på seminaret ”Bondemotstand og sjølvkjensle påSørvestlandet”, Utstein, 14 s. og 16 fig.Mörner, N.-A., Salvesen, H. & Wishman, E. 1990: Report No. 1 of the NorthwestEuropean Group on Historical Data on Climate. Upublisert rapport,Administrativt arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.Nitter, M.1991: Studie av vertikal variasjon av vind i Bergensområdet. Upubliserthovedfagsoppgave i meteorologi, Universitetet i Bergen.Nitter, M. 1999: Variability in the atmospheric circulation of the North Atlantic region in theperiod 1881-1993. Upublisert doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen.Arne Johan Nærøy: Stone Age Living Spaces in Western Norway, bind I og II.Upubliserg doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen, 440 s.Ogilvie, A. & Jónsson, T. 1997: Symposium on Climate and Environmental History ofNorthern Europe and the North Atlantic Region over the past 1000 years,Reykjavik, August 4 and 5. In honour of Knud Frydendahl and Erik Wishman.North European Group of Historical Climatology. Vedurstofa Islands. Upublisert.Pedersen, E.S. 1979: Tre bygdesamfunn rundt Ryfylke- /Setesdalsheiene. Befolkningsmessige,økonomiske og sosiale forhold i Valle, Suldal og Hjelmeland 1800-1900. Upubliserthovedfagsoppgave, Universitetet i Bergen, 170 s.Sellevold, B. & Næss, J.-R. 1984: Rapport over forprosjektet ”Jernalderensmennesker”. A88.39.036. Foreløpig prosjektrapport utlånes av NAFV –RHF.22

23Sellevold, B. & Næss, J.-R. 1986: Ancient bones - moderen methods. Anthropologicalexaminations of archaeological skeletal remains. Antatt for publisering i B.A.R.(som gikk inn like etter manuskriptet var antatt, 51 s.Selsing, L. 1977: En kvartærgeologisk undesøgelse over dannelsesmiljøet og stratigrafien iBrorfeldeområdet, nordvest-Sjælland, Danmark. Tekstbind (134 s.) og figurbind (111figurer) Upublisert hovedfagsoppgave, Universitetet i Bergen. Biblioteket Arkeologiskmuseum i Stavanger.Tysdal, O. 1990: Befolkningsutviklingen i Sandnes og deler av Høyland 1801 til 1875.Upublisert hovedfagsoppgave, Universitetet i Bergen.6. Upubliserte utredninger, registreringer og rapporterBakke, B. 1992: Foreløpig “manual” til bruk for landets "Restverdiredning",Brannvesenet i Norge. Upublisert, men sendt til landets brannvesener foropphengning.Bakke, B. 1998: Tekst til de nye utstillingene på Høyanger industristadmuseum.Dokumentasjonsmateriale (på papir og elektronisk) i arkivene på Høyangerindustristadmuseum.Bakke, B. & Eide, E. 1982-1984: Kompendium til bruk på konserveringskurs formuseer; “Instruks, arbeid med Epoksy produkter”. “Konservering av kobber,messing og bronse”. “Registrering av museumsgjenstander”. “Preventivkonservering”. “Miljøsikring ved konservering av tre”. “En orientering ommuseumslys”. “Forsterking av tre”. “Konservering av lær”. Upublisertekompendier til museene i Rogaland, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum iStavanger.Bakke, B., Heldal, I., Høgestøl, M. & Long, C. 2000: A feasibility study to assess andspecify the needs of the National heritage conservation commission Livingstoneand Lusaka. Institutional co-operation between national heritage conservationcommission of Zambia and Norwegian directorate for cultural heritage. Upublisertrapport 31. oktober 2000 til NHCC fra Riksantikvaren, 21 s.Bakkevig, S. & Løken, T. 1985: Rapport om fosfatkartering på Forsandmoen, gnr. 37 og 41,Forsand k., våren 1984. Upublisert rapport, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum iStavanger.Bertelsen, R., Lillehammer, A. & Næss, J.-R. 1978: Arkeologi i Norge. Står detvirkelig bra til? Upublisert innstilling til Norsk arkeologmøtes årsmøte, Bryne, 15s.Binns, K.S., Løken, T., Mikkelsen, E., Olsen, J.M.H., Resi, H.G. & Schia, E. 1988:EDB-register for arkeologiske funn og faste fornminner. Rapport av den arkeologiskeinterimskommisjons EDB utvalg, 39 s.Brendalsmo, J., Vibe-Muller, I.-H. & Næss, J.-R. 1986: Spørsmål vedrørendeosteologi i norsk arkeologi: Med spesiell vekt på bevaring av dethumanosteologiske kildematerialet. Upublisert utredning til Den arkeologiskeinterimkommisjon, august 1986. Begrenset distribusjon, 109 s.Dalaker, K.B., Griffin, K. & Næss, J.-R. 1997: Handlingsplan for oppdrag ved AmS1997-2001. Upublisert manuskript.Espedal, O. & Næss, J.-R. 1978: Fornminner og skjøtselplan forlandskapsvernområde Jærstrendene. Upublisert notat til Miljøverndepartementettil bruk ved utarbeidelse av Skjøtselplan for Jærstrendene, 28 s.

Floor, J. & Næss, J.-R. 1982: Klassifisering av arbeidsoppgavene ved AmS 1982.Utgjør hovedstammen i uferdig manuskript, 1983: Museumsoppgaver. Enklassifikasjon av arbeidsoppgaver ved et arkeologisk museum i Norge, ca.30 s.Foldøy, O. & Griffin, K. 1986: Paleobotaniske analyser fra Øvre Langgate 65/67, Tønsberg. IBlohme, M. & Runeby, C. (red.): Innberetning over de arkeologiske utgravningene i ØvreLanggate 65/67. Tønsberg. Upublisert rapport, bilag, 5 s.Frøiland, Ø., Næss, J.-R. & Tysdal, O. 1991: Museumsutdanning i Norge. Kurs ogstudietilbud 1985-1989. En 5 årsrapport. Norsk museumspedagogisk forening.Stavanger, 123 s.Griffin, K. & Foldøy, O. 1986: Botaniske analyser av jordprøver fra Baglergaten 2/4. IBrendalsmo, J.: Innberetning over de arkeologiske utgravningene i Baglergaten 2-4,Tønsberg, 1981-1982. Tønsberg. Upublisert rapport, Riksantikvarens utgravningskontor iTønsberg, 11 bilag.Griffin, K. & Sandvik, P.U. 2000: Analysar av plantemakrofossilar frå Skeie gnr. 5 bnr. 10 og36 Stavanger kommune, Rogaland. AmS oppdragsrapport 2000/2, Topografisk arkiv,Arkeologisk museum i Stavanger, 49 s.Hauken, Å.D. 1991: Høyt prioriterte fornminner i Gjesdal kommune. Forslag til skjøtselsplanog tilrettelegging. Upublisert rapport for Gjesdal kommune, 30 s.Heggehougen, B. & Ytterdal, A. 2003: Ledaal, Stavanger. Konservering ogrestaurering av lerretsstrukne veggfelt med tapetborder og suprapporter iAltanværelset, Bysalen og Festsalen. Upublisert rapport, Topografisk arkiv,Arkeologisk museum i Stavanger.Jordet, K. & Næss, J.-R. 1983: C) definisjoner (s. 9-13) og utarbeidelse av kartene (s.30-32). I Kolsrud et al. (red.): Konservering av gjenstander ved norske museer.NOU 1983/33, 213s.Kleppe, E. Johansen & Selsing, L. 1981: Hver tid sin forskning. Grundlagsmateriale og forslagtil presentasjon i De nye udstillinger på Arkeologisk museum i Stavanger. Upublisertmanuskript, Arkeologisk museum i Stavanger.Kristoffersen, S. 2002: Rapport om dokumentasjon og analyse av myra i Kongsgård, Eiganesgnr. 58, Stavanger k., Rogaland. AmS oppdragsrapport (B) 2002/4, Topografisk arkiv,Arkeologisk museum i Stavanger.Lillehammer, G. 1988: Rapport om prøvestikking etter steinalder i Lundetjørndeponiområde. Fagrapport om kulturminner i “Landdeponi for avgangmasser.Analyse av miljøkonsekvensene. Ragrapporter”. Ingeniør A.B. Berland A/S,Sandvika for Titania A/S.Lillehammer, G. 1994: Kystens kvinner - kystens bønder. Foredrag ved AmSforedragsserie til utstillingen "Den sterke kvinnen", 13 s.Lillehammer, A. & Næss, J.-R. 1985: Omorganisering av kulturminnevernet i Norge.Oppbygging av et sentralt statleg fagorgan. Merknader. Brev av 8/3-85 tilMiljøverndepartementet, 9 s.Løken, T. 1975: Registreringsrapport Øvre Otra vassdraget. Upublisert rapport, Topografiskarkiv, Universitetets oldsaksamling, Oslo, 1-35.Løken, T. 1976: Utgravningsrapport Øvre Otra vassdraget. Upublisert rapport, Topografiskarkiv, Universitetets oldsaksamling, Oslo, 38 s.Løken, T. 1989: Stolpehullsarkeologi - et komplisert puslespill. Hus V nytolket. Upublisertmanuskript. 8 s. + figurer.Løken, T. 1990: Rapport om publikumsrettete tiltak på Forsand-utgravningen sommeren 1990.AmS arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger, 21 s.24

Løken, T. 2000: Jernalderbosetning på Utsira. Presentasjon av et mulig forskningsprosjekt.Upublisert manuskript til foredrag holdt på seminaret ”Spor i jord, spor i ord”. Utsteinfebruar 2000, 6 s.Løken, T., Bakkevig, S. & Hansen, H. 1990: Fortidslandsbyen Forsand - eitgjenreisingsprosjekt. AmS arkiv, Stavanger – Forsand, 28 s. Upublisert mangfoldiggjortrapport.Løken, T. & Hemdorff, O.H. 1991: Forprosjekt: Bosetning i et sørskandinavisk sentralområde,studert ved hjelp av områdets jordbruksboplasser. Upublisert manuskript, AmS arkiv, 6 s.Mauritsen, M. & Næss, J.-R. 1979: Plan for opplæring av konserveringspersonell vedAmS. Upublisert stensiltrykk, 51 s.Møllerop, O., Bjørnholdt, M., Eide, E., Næss, J.-R. & Simonsen, A. 1978: Organisasjon ogstyring ved AmS. Upublisert komiteinnstilling, ca.50 s.Møllerop, O., Foldøy, O., Lillehammer, A., Pedersen, E.S., Selsing, L. & Vestrheim, T. 1990:Regler for organisering av virksomheten ved Arkeologisk museum i Stavanger. Upublisertrapport, Administrativt arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger, 12 s.Møllerop, O., Foldøy, O., Selsing, L. & Vestrheim, T. 1991: AmS fram mot år 2000. Strategiskplan. Upublisert notat, Administrativt arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.Nitter, M. under arbeid (2003): Stavangerområdets naturforhold. I Høgestøl, M. & Prøsch-Danielsen, L. (red.): Bergkunstfelt i Stavanger området. Dokumentasjon, sikring ogtilrettelegging.Nitter, M., Selsing, L. & Sjurseike, R. 2001: Dreiebok: Klima i forhistorien – metoder,muligheter og begrensninger. Utvikling av IKT-basert undervisning i arkeologi vedHøgskolen i Stavanger. Førstedel av fase 3. Upublisert rapport, Administrativt arkiv,Arkeologisk museum i Stavanger.Næss, J.-R. 1975: Graven var nærmeste nabo. I Hennum, G. & Hagen, A. (red.): Deførste nordmenn. Da landet ble befolket. Skipsted forlag, Oslo, 102-103.Næss, J.-R. 1975: Arkeologmøtets historie. Upublisert notat om et opplegg til Norskarkeologmøtes historie skrevet på bestilling fra styret i Norsk arkeologmøte, 11 s.Næss, J.-R. 1975: Forelesningsrekke utarbeidet til bruk på feltkurset formagistergradsstudenter på Hun. Arrangert av Universitetets oldsaksamling,Universitetet i Oslo, Historisk Museum, Universitetet i Bergen og Tromsømuseum, Universitetet i Tromsø: 1) Kursopplegget. Mål og midler. Hva er enfeltleder? 2) Funnbehandling og funndokumentasjon. 3) Verbaldokumentasjon. 4)Museumsregistrering. Arkiver og kartotek. 5) De arkeologiske museersantikvarvirksomhet og en del problemer i samme forbindelse. Upublisertemanuskripter.Næss, J.-R. 1975: Forslag til opprettelse av skoletjeneste. Upublisert notat tilStavanger kommune fra AmS. 13 s.Næss, J.-R. 1975: Museumsutvikling. Innledningsforelesningen ved kurs imuseumspedagogikk, Stavanger Lærerskole. Upublisert manuskript.Næss, J.-R. (bidragsyter) 1975-78: Verneverdige områder i Rogaland. Registreringerutarbeidet og utgitt av de respektive regionplanråd. 4 bind med kart og plansjer.Upubliserte stensiltrykk: 1) Dalane. Bind 1, arbeidsdokument 3/1975, 114 s., 2)Nord-Rogaland. Bind 2, sept. 1977, 94 s., 3) Jærregionen. Bind 3, 1977, 118 s. og4) Ryfylkeregionen. Bind 4, oktober 1978, 94 s.Næss, J.-R. 1976: Fornminneregistreringene og Økonomisk Kartverk. Et tilbakeblikkog fremtidsplaner. Utarbeidet for Den arkeologiske interimkommisjon. Upublisertnotat til Miljøverndepartementets ressursplankontor, 30 s.25

Næss, J.-R. 1976: Forslag til romprogram for AmS. Innstilling fra komite tilutredning av en disposisjonsplan for utnyttelse av Storgaten 27 tilmuseumsforhold. Ca. 60 s. hvorav 20 s. tabeller, resten utfyllende kommentarer.Revidert 1979, 1987 og 1990 som Romprogram ved AmS. Arkeologisk museum iStavanger, komiteinnstilling juli 1979. Revidert mai 1990, 40s.Næss, J.-R. 1976: Min mening – samt formidlingsmodell. Om de nyepermanentutstillingene ved AmS. Upublisert notat, 6s.Næss, J.-R. 1976: Stavanger Museum og regelverket til fornminneloven av 1905.Oppdrag fra styret for AmS til internt bruk, 5 s.Næss, J.-R. 1976: Tilbake til gamle dager. Norske museers landsforbund. Manuskriptinnsendt til Museumsnytt, refusert. 8 s.Næss, J.-R. 1979: Redegjørelse om norske forhold. Upublisert innlegg på samnordiskmøte om arkeologiske bibliografispørsmål. Kungliga vitterhets akademin,Stockholm 17. oktober 1979, 10 s.Næss, J.-R. 1980: Arkeologistudiet i Norge – utdannelse for forskning og/ellerpraktisk arkeologi. Uferdig manuskript, 38 s.Næss, J.-R. 1981: Arkeologisk konservering i Norge – en historikk. Utarbeidet forKolsrud-utvalget. Upublisert manuskript.Næss, J.-R. 1983: Hva det dreier seg om? “Oppfølgingsgruppas” forsøk påoppsummering. I Næss, J.-R. & Tysdal, O. (red.): Museumsformidlere ogutdanning. Rapport fra seminar på Lillehammer 26.-27. april 1983. Norskmuseumspedagogisk forening, Stavanger, 105-123.Næss, J.-R. 1983: Tanker/planer for museumsutdanning i Norge. I Næss, J.-R. &Tysdal, O. (red.): Museumsformidlere og utdanning. Rapport fra seminar påLillehammer 26/4-27/4 1983, 60-75.Næss, J.-R. 1984: Museer om kulturtilbud i fritidssamfunnet. I Taksdal, A. (red.):Museumsformidling i et fritidssamfunn Rapport fra årsmøteseminaret i Skien1984. Trondheim, 11-28.Næss, J.-R. 1985: Bakgrunnsmateriale til bruk for tenkegruppa. Geilo, 13.-15. mai1985. Arkeologisk kvinneforskning og kvinner i arkeologisk forskning.Upublisert, 80s.Næss, J.-R. 1991: Utredning til Kulturdepartementet om basiskurs imuseumskunnskap. Forslag til prøveprosjekt NMP/AmS. Upublisert manuskript.Næss, J.-R. 1993: Archaeology outside the establishment. I Prescott, C. & Solberg, B.(red.): Nordic TAG report from the third Nordic TAG conference 1990. HistoriskMuseum, Universitetet i Bergen.Næss, J.-R. 1993: Stillingsbetenkninger og stillingsbeskrivelser for avdelingsleder forforskning, utadrettet virksomhet og fornminnevern. Upublisert manuskript.Næss, J.-R. 1993: Utredning til Riksantikvaren angående spørsmål om utvidelse avmiddelalderkirken på Ogna. Upublisert manuskript.Næss, J.-R. 1994: Forarbeid til bibliografi over de ti første norske kvinneligearkeologer. Upublisert manuskript.Næss, J.-R., Selsing, L. & Sleire, T.D. 1991: AmS-håndboka. Upublisert håndbok. 2 bind,alfabetisk stikkordsregister 29 s., mer enn 200 dokumenter og 6 bilag.Pedersen, E.S. 1979: Notat 13/9-1979 til Arkeologisk museum om «Climate andhistory conference» i Norwich og om en eventuell klimahistorisk undersøkelse påAmS. Upublisert notat, Administrativt arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.Prøsch-Danielsen, L. & Selsing, L. 1985: Geologi, vegetasjonshistorie og kronologi. ISelsing, L. (red.): Arkeologisk utgravning på Stavanger lufthavn, Sola, Sømme26

gnr. 15, Sola kommune, Rogaland. Upublisert rapport til oppdragsgiver,Arkeologisk museum i Stavanger, 9-13.Reistad, M., Vik, A.F. & Nitter, M. 1992: Verifikasjon av værvarsler for Snorre feltet.Det Norske meteorologiske institutt, Værvarslinga på Vestlandet, Snorre fielddevelopment project, Kontrakt nr. KO-PP-92-004 Værvarsling.Rønne, O. & Løken, T. 1998: Innberetning om utgravning i 1994 i forbindelse medutvidelse av skoleområde på Forsand, Berge, 37/5, Forsand kommune. Upublisertrapport, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger, 13 s. +dokumentasjonsmateriale.Sageidet, B.M. 2000: Partikkeltransport i jorda. Upublisert semesterarbeide i jordfysikk (JF320), Norges landbrukshøgskole, vår 2000.Sageidet, B.M. 2002: Fra vegetasjonshistorie som hjelpevitenskap til tverrfaglig samarbeid medarkeologien. Upublisert hjemmeoppgave i arkeologi og miljøhistorie, vår 2002.Sageidet, B.M. 2002: Oversikt over de mest relevante stratigrafiske metoder som benyttes/ kanbenyttes i norske kvartærgeologiske studier. Upublisert hjemmeoppgave i stratigrafiskeprinsipper, høst 2002.Sandvik, P.U. 1999: Analysar av makro-og mikrofossilar i jordprøver frå tomta for Statens hus,Trondheim kommune, Sør-Trøndelag, TA-98/16. AmS oppdragsrapport 1999/7, Topografiskarkiv, Arkeologisk museum i Stavanger, 16 s.Sandvik, P.U. 1999: Analysar av plantemakrofossilar i jordprøver frå den arkeologiskeutgravinga på Sørbø gnr. 45, bnr. 1 og 2-4, Sandnes kommune, Rogaland. AmSoppdragsrapport 1999/2, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger, 19 s.Sandvik, P.U. 1999: Analysar av plantemakrofossilar i jordprøver frå Sandved, Skeiane gnr. 40,bnr. 246 og Brueland gnr. 41, bnr. 22, Sandnes kommune, Rogaland. AmS oppdragsrapport1999/8, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger, 31 s.Sandvik, P.U. 1999: Analyse av makrofossilar i jordprøver fra den arkeologiske utgravinga påSolasplitten, Jåttå gnr. 16, bnr. 6 og 7, Stavanger kommune, Rogaland. AmSoppdragsrapport 1999/1, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger, 6 s.Sandvik, P.U. 2000: Analysar av makrofossilar i jordprøver, identifisering av treverk og 14 C-datering frå ein konstruksjon frå Klosterøya (Gimsøy), Skien kommune, Telemark. AmSoppdragsrapport 2000/6, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger, 10 s.Sandvik, P.U. 2001: Analysar av plantemakrofossilar frå Krosshaug-Loen, Austbø gnr. 7 bnr.26, 1049 Stavanger kommune, Rogaland. AmS oppdragsrapport 2001/6, Topografisk arkiv,Arkeologisk museum i Stavanger, 26 s.Sandvik, P.U. 2000: Analysar av plantemakrofossilar i jordprøver frå Nedre Langgate 40,Tønsberg kommune, Vestfold. AmS oppdragsrapport 2000/5, Topografisk arkiv, Arkeologiskmuseum i Stavanger, 22 s.Sandvik, P.U. 2001. Analysar av plantemakrofossilar og pollen og 14 C-dateringar frå Prinsensgate 49, “Lille Stiftsgården”, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag. AmS oppdragsrapport2001/4, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger, 25 s.Sandvik, P.U. 2001. Tilrettelegging og dokumentasjon av prøvemateriale til 14 C-datering fråPrinsens gt. 32-34, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag. AmS oppdragsrapport 2000/5,Topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger, 10 s.Sandvik, P.U. & Ramstad, S. 2002: Undersøkingane i Byparken og Breiavatent, Eiganes gnr.58, Stavanger kommune 2002. AmS oppdragsrapport 2002/10, Topografisk arkiv,Arkeologisk museum i Stavanger, 44 s., 3 vedlegg.Selsing, L. 1982: Rapport fra feltarbeid i området Suldal, Nord-Rogaland - Øvre Setesdal, Aust-Agder. Tema: Dagens furuskoggrense i utvalgte fjelldaler. Rapport til Borregård A/SForskningsfond, 9 s.27

Selsing, L. 1983: Vegetasjonshistorisk rapport fra Hamrabø, Suldal kommune, Rogaland.Upublisert rapport, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger, 32 s.Selsing, L. 1983: Arkeologisk museum i Stavanger - en tverrfaglig institusjon. Foredrag på møtefor norske pollenanalytikere og diatomologer Oslo, 6.-7. januar 1983. Upublisert manuskript.Selsing, L. (red.) 1985: Arkeologisk utgravning på Stavanger lufthavn, Sola, Sømme gnr. 15,Sola kommune, Rogaland. Upublisert rapport til oppdragsgiver, Arkeologisk museum iStavanger, 1-22.Selsing, L. 1986: 14C-dateringer utført i forbindelse med Ulla/Førre-undersøkelsene.Upublisert dateringsliste, Arkeologisk museum i Stavanger, 5 s.Selsing, L. 1990: Artikler og foredrag i Ulla/Førre-undersøkelsene. Ajourført etter listeutarbeidet av Einar Solheim Pedersen. Upublisert rapport, Arkeologisk museum i Stavanger,8 s.Selsing, L. 1990: Statistikk for naturhistoriske samlinger 1988. Brev inkl. statistikk til Statensmuseumsråd underskrevet av O. Møllerop, parafert L. Selsing. (Første statistikk overnaturvitenskapelige samlinger på Arkeologisk museum i Stavanger.)Selsing, L., Bakke, B. & Bang-Andersen, S. 1982: Om Reisestøttekomitéens (RK) arbeide.Upublisert rapport, Administrativt arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger, 5 s.Selsing, L., Bjørnholt, M., Kleppe, E.J. & Sirevåg, B.I.S. 1990: Museumsbutikk. Upublisertrapport, Administrativt arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger, 6 s.Selsing, L., Lillehammer, A., Prøsch-Danielsen, L., Skar, B. & Wishman, E. 1986 og 1987:Grunnlagsmateriale for utstilling på Stavanger lufthavn Sola. Arkeologisk museum iStavanger. Upublisert rapport, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.Selsing, L. & Simonsen, Aud 1985: The adaption of dBASE II for retireval of radiocarbon data.Guide for searching in «C14»: edb-register for radiocarbon datings. Poster presentasjon,12th International radiocarbon conference, Trondheim, Norway, 10 s. Upublisert guide.Selsing, L., Aartun, M. & Hofseth, E.H. 1984: Politikk for omsetning av museumskopier(suvenirer), jfr. sak 50/82 i Samordningsrådet (SR). Upublisert rapport, Administrativt arkiv,Arkeologisk museum i Stavanger, 9 s.Soltvedt, E.-C. 1992: Etnobotaniske makrorester i prøver fra utgravninger på Kolsnesi Øygarden kommune, Trollprosjektet. AmS oppdragsrapport 1991/1, Topografiskarkiv, Arkeologisk museum i Stavanger, 29 s. (Publisert i Nærøy, A.J. 1994 (red.):Troll-prosjektet, arkeologiske undersøkelser på Kollsnes, Øygarden k., Hordaland,1989-1992. Arkeologiske rapporter 19. Arkeologisk institutt, Universitetet iBergen.)Soltvedt, E.-C. 1993: Makrofossilanalyse av prøver fra strukturer på Myklebust, Eidk., Sogn og Fjordane. AmS oppdragsrapport 1993/1, Topografisk arkiv,Arkeologisk museum i Stavanger, 5 s.Soltvedt, E.-C. 1993: Makrofossilanalyse, Ystabø gnr. 43, Talgje, Finnøy k.Upublisert innberetning, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.Soltvedt, E.-C. 1993: Makrofossilanalyse, Østabø gnr. 43, Talgje, Finnøy k.Upublisert innberetning, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum Stavanger.Soltvedt, E.-C. 1993: Makrofossilanalyse av prøver fra Slåtten og Tefre, Førde, Sognog Fjordane. AmS oppdragsrapport 1993/2, Topografisk arkiv, Arkeologiskmuseum Stavanger, 16 s.Soltvedt E.-C. 1994: Analyserapport av prøver fra Skjæraberget, gnr. 26/bnr. 6, Håkommune, Rogaland. AmS oppdragsrapport, Topografisk arkiv, Arkeologiskmuseum i Stavanger.Soltvedt E.-C. 1994: Bø, Løten, Hedmark, Tab. 2, lok. 18. Ams oppdragsrapport,Topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.28

Soltvedt E.-C. 1994: Makrofossilanalyse av prøver fra strukturer på lok. 14 og lok.17, Hamna, Skatestraumen, Bremanger k., Sogn og Fjordane. AmSoppdragsrapport 1994/4, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.Soltvedt, E.-C. 1994: Makrofossilanalyse av prøver fra hustomt I, II, III og V, Valum,Hamar k., Hedmark. AmS oppdragsrapport 1994, Topografisk arkiv, Arkeologiskmuseum Stavanger.Soltvedt, E.-C. 1994: Makrofossilanalyse av prøver fra lokalitet 3 på Midtøy iKarmsundet. AmS oppdragsrapport, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum iStavanger.Soltvedt, E.-C. 1995: Analyse av planterester fra Trekantsamband-prosjektet. Lok. 32,113, 116, 6, 50, 55 og 103. AmS oppdragsrapport 1995/1, Topografisk arkiv,Arkeologisk museum i Stavanger.Soltvedt, E.-C. 1995: Analyserapport av kornfunn fra lok. 2, Lærdal, Sogn ogFjordane. AmS oppdragsrapport 1995, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum iStavanger, 5 s.Soltvedt, E.-C. 1995: Kongsgården, Stavanger, Rogaland. AmS oppdragsrapport,Topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.Soltvedt, E.-C. 1994: Makrofossilanalyse av planterester i prøver fra Hjelle, Stryn,Sogn og Fjordane. AmS oppdragsrapport 1994/4, Topografisk arkiv, Arkeologiskmuseum i Stavanger.Soltvedt, E.-C. 1995: Plantemakrofossiler. Høgevollen, Eigersund kommune,Rogaland. AmS oppdragsrapport, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum iStavanger.Soltvedt, E.-C. 1996: Makrofossilanalyse prøver fra hustomt på Åker (fase I og II)Åker, Hamar k., Hedmark. AmS oppdragsrapport 1996, Arkeologisk museumStavanger.Soltvedt, E.-C. 1996: Makrofossilanalyse av prøver fra Lee, Sogn og Fjordane. AmSoppdragsrapport, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.Soltvedt, E.-C. 1997: Makrofossilanalyse av prøver fra arkeologiske feltundersøkelser1995, Utstien Kloster gnr. 54/ bnr. 25, Rennesøy k., Rogaland. AmSoppdragsrapport 1997/1, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum Stavanger, 3 s.Soltvedt, E.-C. 1997: Makrofossilrapport av prøver fra arkeologiskefeltundersøkelser i Hornes, Førde, Sogn og Fjordane. AmS oppdragsrapport1997/2, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum Stavanger, 4 s.Soltvedt, E.-C. 1997: Forkullete planterester i prøver fra lokaliteter undersøkt iGardermoenprosjektet. AmS oppdragsrappraport 1997/3, Topografisk arkiv,Arkeologisk museum Stavanger.Soltvedt, E.-C. 1997: Makrofossilrapport av prøver fra Rør S gnr. 3/ bnr. 1,Dobbeltsporprosjektet 1996, Rygge k., Østfold. AmS oppdragsrapport 1997/4,Topografisk arkiv, Arkeologisk museum Stavanger.Soltvedt, E.-C. 1997: Makrofossilrapport av prøver fra Veien kulturminnepark,,Bråten gnr.48/1, Ringerike k., Buskerud. AmS oppdragsrapport 1997/7,Topografisk arkiv, Arkeologisk museum Stavanger.Soltvedt, E.-C. 1997: Makrofossilanalyse av prøver fra Håbakken, Time kommune,Rogaland. AmS oppdragsrapport, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum iStavanger.Soltvedt, E.-C. 1998: Forkullete planterester fra prosjektet “Modernisering avVestfolkbanen”, Tømmerås, gnr. 24 bnr. 2,7 og Ås Østre, gnr. 41, Ås Vestre gnr.29

3040 bnr. 1, Sande kommune, Vestfold. AmS oppdragsrapport 1999/1, Topografiskarkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.Soltvedt, E.-C. 1991 : Plantemakrofossiler fra Gamlebyen, Oslo. Upublisertmanuskript.Storemyr, P. & Meeks, A. 2002: Nidaros cathedral, Trondheim, Norge: Conservation of muralpaintings and paint on sonework in the choir’s north aisle vault. Expert-Center fürDenkmalpflege Zürich/ Archaeological museum Stavanger, 51 s. www.expert-center.chVinsrygg, S., Selsing, L., Færevåg, T. & Møllerop, O. 1987: Målstruktur for AmS. Upublisertrapport, Administrativt arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.Wishman, E.H. 1982: Sandsavatnet i Suldal: Et eksempel på en uregulert innsjøsgunstige virkning på den nærliggende stølen Stråpa-Sandsa. Norsk HydrologiskKomite. Upublisert kompendium fra seminar om vassdragsreguleringersinnvirkning på lokalklimaet, Røros 30.11.-2.12.1981. NVE, Statskraftverkene,Oslo, 5 s.+fig.Wishman, E. 1983: Rapport 22.8.1983 til NAVF om «Symposium on ice and climatemodelling», Evanston, USA, 27. juni-1. juli 1983. Upublisert rapport,Administrativt arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.Wishman, E. 1985: Forvaltning og bruk av meteorologiske og klimarelaterte data vedArkeologisk museum i Stavanger. Upublisert manuskript laget for internt seminar28. januar 1985, Administrativt arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.Wishman, E. 1987: Forslag om å gjøre Arkeologisk museum til et forvaltningsorganfor paleoklimatologiske og historisk meteorologiske data i Rogaland. Upublisertnotat, Administrativt arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger.Wishman, E. 1988: Referat etter deltakelse i «Congress on climate and development»,Hamburg, 7.-10. november 1988. Upublisert notat, Administrativt arkiv,Arkeologisk museum i Stavanger.Wishman, E. 1989: Program og referat fra møte på DNMI 11.-12. april 1989 omAmS’ prosjekt om etablering av en historisk klimatologisk database påArkeologisk museum i Stavanger. Upublisert notat, Administrativt arkiv,Arkeologisk museum i Stavanger.Wishman, E. 1996: Translation to English of the instructions following the officialNorwegian logbooks 1867-1899. Version 1 and Version 2. Brev datert 7. mai 1996to COADS, v/Dr. Scott Woodruff. Administrativt Arkiv, Arkeologisk museum iStavanger.Wishman, E & Ingvaldsen, B. 1995: Manual for maritim klimahistorisk database(«Marklim»). 1. utgave. Upublisert rapport, Administrativt arkiv, Arkeologiskmuseum i Stavanger, 67 s.Ytterdal, A. 1989: S.M. 3113. Årdalskrusifikset. Restaureringsrapport. Topografiskarkiv, Arkeologisk museum i Stavanger, 109 s.Ytterdal, A. 2002: Ledaal, Stavanger Museum fargeundersøkelser 1999-2001. AmS-Oppdragsrapport (B) 2002/6, Topografisk arkiv, Arkeologisk museum i Stavanger,30 s. + 4 vedlegg.7. Populærvitenskapelige arbeiderAndersen, T.S. & Skår, A.K. 2005: Nettpresentasjon av de skilta fornminnene iRogaland. www.fornminner.noBakkevig, S. 1975: Arboretet på Milde. Godbiter fra samlingene 44, Universitetet i Bergen, 17.Bakkevig, S. 1975: Mikrofotografering uten fotoapparat. Naturen 6, 243-246.

31Bakkevig, S. 1976: Hardhendt beskjæring av kristtorn kan gi økt avkastning. Bondevennen 79.årg. 48, 1156-1157.Bakkevig, S. 1976: Nå blomstrer kristtornen. Bondevennen 79. årg., 23/24, 623.Bakkevig, S. 1977: Bøkealléen som ble til en hel skog. Bygd og by i Rogaland 1976, 22-26.Bakkevig, S. 1977: Liv på steinen. Stavanger turistforenings årbok 1976, 81-87.Bakkevig, S. 1979: Bare blåbær? Stavanger turistforenings årbok 1978, 87-91.Bakkevig, S. 1979: Nyttevekster fra fortid og nåtid. Frå bygd og by i Rogaland 1978, 66-96.(Også utgitt som særtrykket Småtrykk 4, 31 s.).Bakkevig, S. 1979: Tverrsnitt gjennom Rogalands flora. I Aadnöy, A. (red.): Bygd og by iNorge: Rogaland. Gyldendal, Oslo, 66-91.Bakkevig, S. 1983: Botanikk for fjellvenner. Stavanger turistforenings årbok 1982, 3-110.(Også utgitt som særtrykk, 108 s.).Bakkevig, S. 1989: Kongsmat fra Karmøys natur. I Sør-Reime, G. (red.): Avaldsnes. Norgeseldste kongesete. Dreyer Bok, Stavanger, 117-126.Bakkevig, S. 1990: Et botanisk grenseland. Stavanger turistforenings årbok 1989, 61-62.Bakkevig, S. 1991: Planter i vegkanten. Rygjavegen 4, 8-9.Bakkevig, S. 1991: Planter på nye veger. Rygjavegen 3, 12-13.Bakkevig, S. 1993: Rekonstruksjon av ard klar til bruk. Spor 8, 16, 19.Bakkevig. S. 1993: Ut og inn med blomsterprakten. Norsk hagetidend 10, 551-553.Bakkevig, S. 1994: Tang og tare på Tungenes. Randaberg kommune, Randaberg, 59 s.Bakkevig, S. 1994: Torvmyra - naturens eget hermetikkglass. I Taksdal, A., Undheim, S.N. &Watne, E. (red.): Torvbée og tydling. Hå kommune, Hå, 18-26.Bakkevig, S. 1994: Tretomat - en hurtigvoksende og dekorativ plante for store vinduer. Norskhagetidend 1994/1, 32.Bakkevig, S. 1996: Lyssiv - et lysende eksempel på en nyttevekst. Våre nyttevekster 2, 39-45.Bakkevig, S. 1996: Noen fjellplanter er giftige. I Olsen, K.H. (red.): Trollbundet. Fjellbok forbarn og unge. Stavanger turistforenings årbok 1995, 148-149.Bakkevig, S. 1997: Kortsiktig strømsparing eller langsiktig miljøvern. Rygjavern 1997/1, 6.Bakkevig, S. 1997: Stavnheimsmyra i et vidt perspektiv. Rygjavern 1997/4, 6.Bakkevig, S. 1998: Planter i fosserøyken. Stavanger turistforenings årbok 1997, 60-61.Bakkevig, S. 1998: Søterot. Stavanger turistforenings årbok 1997, 59.Bakkevig, S. 1999: Blokkebær – et godt skogsbær med dårlig rykte. Stavanger turistforeningsårbok 1998, 184-185.Bakkevig, S. 2001: Er det snart slutt på at plantene vokser? Blyttia 59, 1, 64.Bakkevig, S. i Løken, T. & Bakkevig, S. 1994: Forsand i Ryfylke: 3000 år gamle hus reises påny. På norske vinger 5, 35-38.Bakkevig, S. & Ree-Pedersen, P. 1990: Rogalandsherbariet - bakgrunn og utvikling. Stavangermuseum årbok 1989, 61-70.Bang-Andersen, S. 1976: Et fangstanlegg for villrein i Undeknut-traktene. Stavangerturistforenings årbok l975, 109-113.Bang-Andersen, S. 1981: Jæren i de eldste tider. I Lye, K.A. (red.): Jærboka. Bind 3, 53-84.(Også publisert 1981 i AmS-Småtrykk 9, 1-34.)Bang-Andersen, S. 1982: Heiene i arkeologisk lys. I Hallandvik, J.-E. (red.): Boka om heiene.Vest-Telemark-Setesdal-Ryfylke. Kultur og tradisjon. Grøndahl & Søn forlag, Oslo, 31-46.Bang-Andersen, S. 1982: Tretthidler. Stavanger turistforenings årbok 1981, 50-55.Bang-Andersen, S. 1984: Håheller har vært brukt siden steinalderen. Stavanger turistforeningsårbok 1983, 14-15.Bang-Andersen, S. 1985: Bindemidlet. Skalks gæstebog, 73-74.

Bang-Andersen, S. 1985: Det har vært gardsdrift i Viglesdalen i 300 år. Stavangerturistforenings årbok 1984, 115.Bang-Andersen, S. 1985: Dyregrava ved Nøvletjørn. Stavanger turistforenings årbok 1984, 65.Bang-Andersen, S. 1985: Ferdsel over fjellet i eldre tid. Stavanger turistforenings årbok 1984,94-95.Bang-Andersen, S. 1985: Flaskehalsen ved Gyvatnet. Stavanger turistforenings årbok 1984, 91.Bang-Andersen, S. 1985: Kulturminner i området sør for Holmavatnet. Stavangerturistforenings årbok 1984, 50-51.Bang-Andersen, S. 1985: Stråpa-Sandsa - en tradisjonsrik boplass. Stavanger turistforeningsårbok 1984, 77.Bang-Andersen, S. 1987: På gjengrodde tufter i Fidjadalføret. Stavanger turistforenings årbok1986, 18-31.Bang-Andersen, S. 1988: 10.000 år i fjellet. Et hundreårsjubileum i arkeologisk perspektiv.Stavanger turistforenings årbok 1987, 8-17.Bang-Andersen, S. 1991: De første fotefar i Sirdalsheiene. Stavanger turistforenings årbok1990, 24-33.Bang-Andersen, S. 1991: De første spor etter mennesker. Den norske turistforenings årbok1990, 28-31.Bang-Andersen, S. 1992: Fra land til land i Hjelmeland. Stavanger turistforenings årbok 1991,52-53.Bang-Andersen, S. 1992: På gamle tufter i Viglesdal. Stavanger turistforenings årbok 1991,145.Bang-Andersen, S. 1992: Tidløs stein. Jærteikn 1, Varhaug, Hå kommune, 12-13.Bang-Andersen, S. 1994: Biter i et uløst puslespill: Hva funn og fornminner forteller ommennesker i Vindafjord i forhistorisk tid. Vindetreet. Sogeskrift for Vindafjord 1994, 6-13.Haugesund.Bang-Andersen, S. 1994: De gamle fjellvegene. Stavanger turistforenings årbok 1993, 130.Bang-Andersen, S. 1994: En bortskutt pil i Høgaloftsmarka. Stavanger turistforenings årbok1993, 165.Bang-Andersen, S. 1994: Handelsstedet Hylen. Stavanger turistforenings årbok 1993, 71.Bang-Andersen, S. 1994: Mannen i Såtedalen. Stavanger turistforenings årbok 1993, 123.Bang-Andersen, S. 1994: Ritland - Suldals navle. Stavanger turistforenings årbok 1993, 95.Bang-Andersen, S. 1994: Steinalderfunn ved Mosvatnet. Stavanger turistforenings årbok 1993,104.Bang-Andersen, S. 1996: På spor etter tidligere fjellgårder. Stavanger turistforenings årbok1995, 74-75.Bang-Andersen, S. 1996: 6000 år gammel ”tyggi”. Stavanger turistforenings årbok 1995, 112-113.Bang-Andersen, S. 1996: En eldgammel fangstmetode. Stavanger turistforenings årbok 1995,150-151.Bang-Andersen, S. 1998: Hylen – et tidligere knutepunkt. Stavanger turistforenings årbok 1997,114-115.Bang-Andersen, S. 1998: På andre spor. Et innspill i diskusjonen om eldre steinalder i Vest-Norge. Arkeo 1998/2, 3-9.Bang-Andersen, S. 1999: De første villreinjegere. I Frøstrup, J.C. (red.): I villreinens rike.Setesdal vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal austhei. Friluftsforlaget, Arendal, 86-100.Bang-Andersen, S. 1999: Husmannsplassen ved Kubbetjørn. Stavanger turistforenings årbok1998, 40-41.32

Bang-Andersen, S. 1999: Ragnhildsnuten gir både innsikt og utsikt. Stavanger turistforeningsårbok 1998, 142-143.Bang-Andersen, S. 1999: Storaberget har den best bevarte bygdeborgen. Stavangerturistforenings årbok 1998, 96-97.Bang-Andersen, S. 2000: Fortidas spor langs Bjerkreimsvassdraget. Stavanger turistforeningsårbok 1999, 166-167.Bang-Andersen, S. 2001: Et streiftog i Gjesdals fortid. Stavanger turistforenings årbok 2000,22-25.Bang-Andersen, S. 2001: Fodnabergheio. Stavanger turistforenings årbok 2000, 51.Bang-Andersen, S. 2001: Kulturhistorie ved Myrvatnet. Stavanger turistforenings årbok 2000,158-161.Bang-Andersen, S. & Kjos-Hanssen, O. 1979: På spor etter de eldste mennesker i høgfjellet.Stavanger turistforenings årbok 1978, 30-45. (Også publisert i AmS-Småtrykk 3, 30-45.)Bang-Andersen, S. & Thomsen, H. 1993: Spor etter mennesker og natur på Hå i steinalderen.Hå kommune, Hå, 28 s.Bang-Andersen, S. & Thomsen, H. 1993: Traces of man and nature at Hå in the Stone Age.Stavanger, Hå kommune, Hå, 28 s.Berthelsen, R., Lillehammer, A. & Næss, J.-R. 1978: Arkeologi i Norge – står detvirkelig bra til? Kommentar til Humaniora-utredningen, del 9. Forskningsnytt 2,37-39.Bjørvatn, K., Bang, G. & Kleppe, E.J. 1988: Tenner og tannfragmenter fortellerhistorie. Analyser fra tre gravfunn i Den hvide Nildal, Sør-sudan. Den norsketannlegeforenings tidende 98, 140-147.Dahl, J.M. 1979: Rogalands geologi. I Aadnöy, A. (red.): Bygd og by i Norge:Rogaland. Gyldendal, Oslo.Foldøy Solli, O. 1975: Bru i Sjernarøy. Stavanger Aftenblad 30. januar.Foldøy,O. 1982: Hvem har egentlig rett - Spock eller tradisjonen? Stavanger Aftenblad 9. juli.Foldøy, O. 1982: Jo-joen - er den 2500 år gammel? Bokomtale. Rogalands avis 10. desember.Foldøy, O. 1982: Levestandard og livsstandard. Slit og ansvar i bondekvinners hverdag. Dugnad1982/2-3, 77-86.Foldøy, O. 1983: Når både mor og far jobber ute. Bokomtale Stavanger Aftenblad 10. desember.Foldøy, O. 1984: Gammelt bymiljø i fare. Stavanger Aftenblad 24. juli.Foldøy, O. 1984: Ysteriet på Jensafeta. Stavanger turistforenings årbok 1984, 41.Foldøy, O. 1984: Stavanger sentrum - vernetanker i motvind. Verd å verne 1984/3, 2-4.Foldøy, O. 1984: Kvanndalen var ”den beste seterdal” i Suldal. Stavanger turistforenings årbok1983, 39.Foldøy, O. 1985: Bygningsvern på Jæren. Verd å verne 1985/3, 2-3.Foldøy, O. 1985: Bygningsvern i Klepp. Brosjyre utarbeidet for Klepp kommunes kulturstyre,Klepp kommune i samarbeid med Fortidsminneforeningen Rogaland, avdeling Jærinfo,Bryne, 16 s.Foldøy, O. 1985: Tragedie å rive Sandvigå 27. Stavanger Aftenblad 21. januar.Foldøy, O. 1985: Verneverdige bygg i Stavanger. Stavanger Aftenblad 27. juni.Foldøy, O. 1986: Aude-Motland best sted for Jærmuseet. Stavanger Aftenblad 28. april.Foldøy, O. 1986: Dødsstøtet for Sandvigå 27. Stavanger Aftenblad 19. august.Foldøy, O. 1987: At opspore og vedlikeholde norske fortidsminder. Fortidsminneforeningen iRogaland gjennom 75 år. Stavanger museums årbok, 33-61.Foldøy, O. 1987: Fra katedral og kloster til gardshus og bymiljø: Rogaland avdeling avFortidsminneforeningen er 75 år. Verd å verne 1987/1, 3-4.33

Foldøy, O. 1987: Hus skal reddes. Fond skal verne hus. Reportasje i Stavanger Aftenblad 13.februar.Foldøy, O. 1987: Jubileumsfondet: Et viktig instrument i bevaringen av våre mest verdifullebygninger. Verd å verne 1987/1, 12-13.Foldøy, O. 1987: Mye hærverk i Sandnes. Stavanger Aftenblad 27. juni.Foldøy, O. 1987: Rønne ble prakthus. Reportasje i Stavanger Aftenblad 26. september.Foldøy, O. 1988: Bergsgard forbilledlig byantikvar. Stavanger Aftenblad 17. februar.Foldøy, O. 1988: Bjørklund berget for ettertiden. Reportasje i Stavanger Aftenblad 6. oktober.Foldøy, O. 1989: Bygningsvern og nostalgi. Verd å verne 1989/1, 14-15.Foldøy, O. 1989: Fylkesplan for kulturminner i Rogaland. Rogaland fylkeskommune,Stavanger, del 1, 168 s. og del 2: 122 s.Foldøy, O. 1992: Fra skrap til smykke. Reportasje. Stavanger Aftenblad 22. august.Foldøy, O. 1993: Historien bak Flatens bygg. Stavanger Aftenblad 31. mars.Foldøy, O. 1995: Stølene skaffet mat til garden. I Trollbundet. Fjellbok for barn og unge.Stavanger turistforenings årbok 1994, 90-91.Foldøy, O. 1995: Sommerjobb på stølen. I Trollbundet. Fjellbok for barn og unge. Stavangerturistforenings årbok 1994, 94-95.Foldøy, O. 1996: Det åpne museum. Om museotek og vekslende utstillinger på AmS. MABBAS–Föreningen för museernas arkiv-, biblioteks, och bildarkivanställda 1, Linköping, 6-15.Foldøy, O. 2004: Rogaland Folkemuseum - et museum på rot. Stavanger MuseumsÅrbok 113 (2003), 5-39. (Artikkelen ble opprinnelig skrevet i 1977-78).Foldøy Solli, O. & Johansen, A.B. 1979: Fornuftig heiebruk. Stavanger turistforenings årbok1978, 133-138. (Også utgitt som AmS-Småtrykk 3, 1979).Foldøy, O., Lillehammer, A. & Utne, B. 1988 (red.): Kunst – kultur og historie. Jan HendrichLexow 70 år. Stavanger museum, Fortidsminneforeningen og Rogaland historie- ogættesogelag. Dreyer bok, Stavanger, 390 s.Foldøy, O. & Lundström, I. 1997: Den starka kvinnans öde genom historien. Svenska dagbladet29. april. Også publisert 1998: Skriftlig och muntlig kommunikation. Lärobok i svenska förgymnasiet, Natur och kultur, Stockholm, 102-106.Foldøy, O. & Lundström, I. 1997: Det angår inte alla kvinnor, gäller inte mannen. Sydsvenskadagbladet 30. april.Foldøy, O. & Lundström, I. 1997: Utställningar är aldrig neutrala. Dagens nyheter 11. juni.Foldøy, O., Lundström, I. & Pilvesmaa, M.-L. 1998: Fra enten eller til både og. Sanningen harsina sidor. Utstillingskatalog. Utstilling laget i samarbeid mellom Statens historiska museum,Stockholm og Arkeologisk museum i Stavanger. SHM-Katalog 327, 18 s. (Også utgitt somAmS-Småtrykk 44).Foldøy Solli, O. & Pedersen, E.S. 1978. Stølsbruket i Ryfylkeheiene, Stavanger turistforeningsårbok 1978, 105-132.Frøyland, Ø., Næss, J.-R. & Tysdal, O. 1986: Første statusrapport fra utdanningsvalget:Museumsutdanning i Norge. Kurs og studietilbud. Pedimus 1/86, 12-20.Frøiland, Ø., Næss, J.-R. & Tysdal, O. 1987: Andre statusrapport frautdanningsvalget: Museumsutdanning i Norge. Kurs og studietilbud. Pedimus1/87, 32-50.Frøiland, Ø., Næss, J.-R. & Tysdal, O. 1988: Statusrapport fra NMPFsutdanningsutvalg: Museumsutdanning i Norge, 3. statusrapport. Pedimus 2/88, 32-53.Frøiland, Ø., Næss, J.-R. & Tysdal, O. 1989: Statusrapport fra NMPFsutdanningsvalg: Museumsutdanning i Norge. Kurs og studietilbud 1988. Pedimus3-4/89, 29 s.34

Gansum, T. 1997: Flere funn fra Gokstad. Kulturminner 5.5, Sandar historielag,Sandefjord, 4 s.Gansum, T. 1997: Flere funn fra Gokstad. Nicolay 71, 28-34.Gjerland, B. 1989: Avaldsnes i steinalderen. I Sør-Reime, G. (red.): Avaldsnes.Norges eldste kongesete. Dreyer bok, Stavanger, 28-43.Griffin, K. 1986: Bær og nøtter, frukt og frø. Del av artikkelserie «Trondheim gjennom 1000år». Adresseavisa 9. september.Griffin, K. 1992: Bær og nøtter, frukt og frø. I Christophersen, A. (red.): I kongers kaupang ogbispers by - arkeologi forteller byhistorie. Trondheim, 155-158.Griffin, K. & Høeg, H.I. 1990: Lundetjern, natur- og kulturhistorie. Ilmenitten 38, 36-39.Haraldsen, T. 1982: Bygdeborg …? Nicolay 38.Hatleskog, A.-B. 1990: Sunnhordland i yngre jernalder. Busetnad, erverv og samfunnstilhøve.Sunnhordland årbok 1990, band 71, 30-48.Hatleskog, A.-B. 1991: Yngre jernalders busetnad i Sunnhordland og Hardanger. Arkeo 1991/1,23-28.Hemdorff, O.H. 2003: Fra fangstfolk til vikinger. Hundvåg i 10.000 år. I Almås, A.,Lunde, L. & Østbø, J.I. (red.): Før i tiå. Fra Hundvåg og Øyane. Hundvåg ogØyane historielag, Stavanger, 19-27.Hernæs, P. 1997: Karmøys historie – som det stiger fram. Fra istid til 1050. Karmøykommune, Kopervik, 262 s.Hofseth, E.H. 1981: Den som sover, synder. Kulturminner og vasskraftsutbygging.Nicolay 35.Hofseth, E.H. 1984: Meningsfylte streker for de innvidde. På norske vinger 5/1984.Hofseth, E.H. 1985: Klesdrakt i eldre jernalder. Lydbok finansiert av Norskkasettavgiftsfond.Hofseth, E.H. 1985: Klesdrakt i yngre jernalder. Lydbok finansiert av Norskkasettavgiftsfond.Hofseth, E.H. 1985: Og så svinger vi på seidelen igjen – SKÅL. På norske vinger2/1985.Hofseth, E.H. 1985: Viva på Hå. På norske vinger 6/1985.Høgestøl, M. 1992: Arkeologiske undersøkelser i Rennesøy. Hvem, hva, hvor 1992.Høgestøl, M. & Weber, B. 1984: Fra fiskeplass i yngre bronsealder til husmannsplassi nyere tid. Årbok for Valdres 1983.Haavaldsen, P. 1983: Virik. Et gardsanlegg fra eldre jernalder på Østlandet. Nicolay41.Haavaldsen, P. 1984: Merkverdige drikkeskikker, rangler, leirgjøker eller lys frafortiden. Nicolay 42.Haavaldsen, P. 1985: Et gravfelt fra vikingtid på Huseby. I Møller, V. (red.): Sandarb. III, Sandefjord.Haavaldsen, P. 1989: Kongsgarden på Avaldsnes. I Sør-Reime, G. (red.): Avaldsnes.Norges eldste kongesete. Dreyer bok, Stavanger, 72-77.Haavaldsen, P. 1989: Kulturminner på Avaldsnes. I Sør-Reime, G. (red.): Avaldsnes. Norgeseldste kongesete. Dreyer bok, Stavanger, 6-13.Johansen, A.B. 1979: Våre første 10 000 år. I Aadnöy, A. (red.): Bygd og by i Norge:Rogaland. Gyldendal, Oslo, 118-160Kleppe, E.J. 1988: Utställingen som medium. Populär arkeologi 6, 3, 32-34.Kleppe, E.J. & Lundström, I. 1980: Basisutstilling i støpeskjeen. Museumsnytt2/1980.35

Kleppe, E.J. & Lundström, I. 1980: Handikappvennlig utstilling eller utstilling foralle. Museumsnytt 2/1980.Kleppe, E.J. & Lundström, I. 1980: Tankar och ideer kring en basutställning. SMF-Nytt 11/1980.Kleppe, E.J. & Lundström, I. 1980: Att nå fram – ett kommunikationsproblem på fleraplan. SMF-Nytt 16/1980.Kleppe, E.J. & Lundström, I. 1981: Viktig å nå frem med utstillingene. Kulturnytt1/1981.Kloster, L., Bjerved, L., Omland, I., Sørby, H., Bergsgard, U. & Næss, J.-R. 1975:Verd å se i Rogaland. Arkeologisk-antikvarisk arkitektur-guide. (JRN forfattetforminnetekstene samt s. 21-25 til og med middelalder). StavangerArkitektforening, Fortidsforeningen og Stavanger museum, Arkeologisk avdeling,130 s.Kristoffersen, S. & Fredriksen, P.D. 2004: Med runer og forgylte dyr. I Østmo, E.(red.): Før Norge ble Norge - fra istid til jernalder. Schibsted forlag, Oslo, 110 –117.Kristoffersen, S. & Skår, A.K. 2002: Liv som ble levd for lenge siden. Fortellinger om Vistegutten.http://wwwl.his.no/historiedidaktikk.Lillehammer, A. 1982: Bygdebok for karmøy, Skudenes og Skudeneshavn.Bygdebokutvalger i Karmøy, Karmøy.Lillehammer, A. 1982: Bokmelding av Jakob T. Larsen: Fana bygdebok 1. Fra deeldste tider til 1665. Historisk tidsskrift 3/1983.Lillehammer, A. 1990: Anders Frøholm: Valdres bygdebok 1, del A. GeirBeiterusten: Valdres bygdebok 1, Østre Slidre A og B. Bokmelding. Heimen 2.Lillehammer, A. 1989: Hanseatisk kontor på Avaldsnes? I Sør-Reime, G. (red.):Avaldsnes. Norges eldste kongesete. Dreyer bok, Stavanger, 92-95.Lillehammer, A. 1989: Gjestgjevarstaden Gloppe. I Sør-Reime, G. (red.): Avaldsnes.Norges eldste kongesete. Dreyer bok, Stavanger, 112-115.Lillehammer, A. 1991: Soga om Sauda. Bind 3, Aase grafiske A/S, Stavanger.Lillehammer, A. 1994: Fra jeger til bonde – inntil 800 e.Kr. Norgeshistorie bind 1.Aschehougs forlag, Oslo.Lillehammer, G. 1983: Tvangstrøyer - elskovsløyer? Arkeologisk museum iStavanger presenterer i Stavanger Aftenblad sommerserie.Lillehammer, G. 1985: Fortidens kvinner fram fra skjulestedet. Nytt frakvinneforskning 5, 18-22.Lillehammer, G. 1988: K.A.N. Tidsskrift for kvinner i arkeologi i Norge. Anmeldelse.Acca 2, 16. Stockholm.Lillehammer, G. 1990: Barn av sin tid. Arkeo 1, 9-12.Lillehammer, G. 2000: Bønder i solnedgang. Lokal mobilisering avlokalbefolkningens kulturhistorie – kunnskap, formidling, dialog. Foredrag vedkurset ”Kulturmiljön i ett dynamisk samhälle”. Nordisk vidareutbildning,Nordregio – Nordisk Ministerråd, 13 s.Lillehammer, G., Nitter, M., Pedersen, E.S., Sageidet, B.M., Selsing, L. & Sjurseike,R. 2003: Mennesker og klima i fortiden og fremtiden. Kronikk i StavangerAftenbland 26. september.Løken, T. 1976: Branngraver fra bronsealder og keltertid. Nicolay 24, 3-9.Løken, T. 1990: Forsandmoen i Rogaland. I Lautin, I. & Kristiansen, I. (red.): Hvem Hva Hvor1991, 162-163.36

Løken, T. 1992: En folkevandringstids gård - langhus og grophus på Bertnem i Overhalla. Spor14, 2, 26-28.Løken, T. 1993: Storståtliga bronsåldershus eftertäddes av by i Forsand. Populär arkeologi1993/4, 12-15.Løken, T. 1995: 4000 år med trehus i Rogaland. I Sørby, H. (red.): Hus i Rogaland gjennom4000 år. Sølvberget magasin 1995/2, Stavanger, 7-14.Løken, T. 1995: Nybyggt bronsåldershus i Stavanger. Populär arkeologi 1995/4, 32-34.Løken, T. 1997: Det forhistoriske huset. I Schjelderup, H. & Brekke, N.G. (red.): Hus påvestkysten gjennom 4000 år. Fortidsminneforeningen, Norsk kulturråd,Kulturlandskapssenteret i Hordaland og Bergen arkiteksskole (BAS), Stavanger, 6-17.Løken, T. & Bakkevig, S. 1994: Forsand i Ryfylke: 3000 år gamle hus reises på ny.På norske vinger 5, 35-38.McIntosh, J. 2001 [Fagkonsulent norsk utgave: Helge Sørheim]. Arkeologi. I serien:Oppdag verden. Oslo.Myhre, B. 1996: Roskipet som maktsymbol. Borreminne 1996, Horten, 21-28.Myhre, B. 2000: Germanske kongedømmer ved grensen mellom to emperier.Nordsjøens konger, år 250-850. Katalog til utstillingen ”Kings of the North Sea”.Esbjerg museum/ Arkeologisk museum i Stavanger, 41-54.Myhre, B. 2000: Germanic kingdoms bordering on two empires. Catalogue for theexhibition ”Kings of the North sea”. Tyne and Wear museums in Newcastle uponTyne, 41-54.Myhre, B. 2002: Landbruk, landskap og samfunn 4000 f.Kr.- 800 e.Kr. NorgesLandbrukshistorie I, 4000 f.Kr. – 1350 e.Kr. Jorda blir levevei. Oslo, Det norskesamlaget, 11-213.Myhre, B. 2004: Gård og bosetning i eldre jernalder. I Østmo, E. (red.): Før Norgeble Norge - fra istid til jernalder. Schibsted, Oslo, 90-101.Myhre, B. i trykken: Borre i Vestfold. Norsk arkeologisk leksikon.Myhre, B. & Gansum, T. 2003: Skipshaugen på Borre 900 e.Kr. Borrefunnet1852/2002. Midgard historisk senter, Horten, 112 s.Myrvold, L. 1982: Pepper og sjokolade, øl og tobakk. Bokomtale. Pedimus 1/1982.Myrvold, L. 1983: Å gjøre det vanskelige begripelig. Bokomtale. Pedimus 2/1983.Møllerop, O. 1989: Avaldsnes i jernalder – Flagghaugen. I Sør-Reime, G. (red.):Avaldsnes. Norges eldste kongesete. Dreyer bok, Stavanger, 64-71.Møllerop, O. 1989: Avaldsnes i vikingtid. I Sør-Reime, G. (red.): Avaldsnes. Norgeseldste kongesete. Dreyer bok, Stavanger, 65-71.Nitter, M., Hanssen, B. & Lunde, I. 2003: Den skal tidlig krøkes som god forsker skal bli.http://www.ark.museum.no/AmS-NETT/MN-nov03.pdfNitter, M. & Selsing, L. 2002: Hva vet vi om klima i forhistorien. Kronikk iStavanger Aftenblad 27. mars.Næss, J.-R. 1981: På kant med gyldne gubber i arkeologien. Nicolai 36, 6-15.Næss, J.-R. 1983: Norsk arkeologi i støpeskjeen; trenger vi handlingsprogram?Nicoaly 42, 4-14.Næss, J.-R. 1983: Bokomtale: ”Med utstillingsspråk på avveie? Utstillingsspråk” avGöran Carlson og Per-Uno Åberg. Pedimus 1983/1, 6-11.Næss, J.-R. 1984: Bokomtale: Søren Halden: ”Behövs det förflutna? En om detgåtfulla vardagslivet. Stockholm, 1983. Pedimus 1984/1, 32-34..Næss, J.-R. 1984: Bokomtale: ”Den kultiverade maniskan” av Jonas Frykman ogOrvar Löfgren, Stockholm 1980. Pedimus 1984.Næss, J.-R. 1988: Museer som produkt - museer som prosess. Pedimus 3/88, 22-25.37

Omdal, S.E. (red.) 2004: Den lengste historia. Rogaland 10 000 f.Kr.-1350 e.Kr.Utfyllande artiklar frå Arkeologisk museum i Stavanger. Wigestrand, Stavanger,166 s. Faglig redaktør Bjørn Myhre. Forfattere fra Arkeologisk museum iStavanger: S. Bakkevig, S. Bang-Andersen, Å.D. Hauken, O.H. Hemdorff, M.Høgestøl, P. Haavaldsen, N.E. Ingebretsen, G. Kjeldsen, S. Kristoffersen, G.Lillehammer, T. Løken, B. Myhre, M. Nitter, A.J. Nærøy, E.S. Pedersen, L.Prøsch-Danielsen, H. Sørheim,Pedersen, E.S. 1978: Jordbruksutviklingen i Hjelmeland på 1800-tallet, Artikkelserie itre deler i lokalavisa i mars. Strandbuen.Pedersen, E.S. 1981: Bare en steinblokk. Stavanger Aftenblad i juli i serien “AmSpresenterer”.Pedersen, E.S. 1982: Stølsbruket i heiene. I Hallandvik, J.-E. (red.): Boka om heiene.Vest-Telemark-Setesdal-Ryfylke. Kultur og tradisjon. Grøndahl & Søn forlag, Oslo,94-108.Prøsch-Danielsen, L. 1986: Arkeologi på flystripa. På norske vinger 1986/1, 41-42.Prøsch-Danielsen, L. 1991: Pollenkorn forteller historie. Hva geologi ogpollenanalyse forteller om Saudas forhistorie. I Lillehammer, A.: Soga om Sauda.Bygdebok før 1880. Bind 3, Sauda kommune, Aase Grafiske A/S, 23-41.Prøsch-Danielsen, L. 1995. Lista i støpeskjeen - landskapsendringer gjennom 15.000år. Fylkeskonservatoren i Vest-Agder, Trykkerihuset Skipnes, Trondheim, 32 s.Prøsch-Danielsen, L. 2002: Skärgårdshavet – folk och land. Nordisk bygd 14, 4-7.Prøsch-Danielsen, L. 2005: Historien om vann og våtmarksområder på Lista.Listamuseets årbok 2005, 42-63.Prøsch-Danielsen, L. 2005: Artikkel i Stavanger Aftenblad 19. januar 2005, oppslag iForskningsnytt på internett januar 2005, oppslag på Norges geologiskeundersøkelses hjemmeside januar 2005.Sandvik, P.U. 1998: Når plantene fortel historia. Spor 1998/1, 48-49.Selvik, S.F. & Sandvik, P.U. 1999: Botanikk i bygrunnen. I Fremstad, E. (red.):Planter i Trondheim gjennom 1000 år. Tapir forlag, Trondheim,10-20.Selsing, L. 1979: Gamle furustubber i fjellet. Stavanger turistforenings årbok 1978,71-85. (Også trykt i AmS-Småtrykk 3, 71-85.)Selsing, L. 1985: Enestående steinalderfunn på Sola. Rygjavegen 12, 12-13.Selsing, L. 1987: Enestående steinalderfunn på Stavanger lufthavn, Sola – undervegen til det nye terminalbygget. Terminalavisen (utgitt i forbindelse medåpningen av det nye terminalbygget på Stavanger lufthavn, Sola, februar).Selsing, L. 1987: Mennesker og natur i 7000 år. Stavanger lufthavn - Sola 50 år,1947, 29.-30. mai 1987. Jubileumsblad.Selsing, L. 1989: Tegn på gunstigere klima. Geologi for fjellvandrere. Stavangerturistforenings årbok 1988, 90-91.Selsing, L. 1996: Naturforholdene langs pilegrimsleden i middelalderen. I Beverfjord, A., Hage,T., Haraldsen, T.H., Kollandsrud, M. & Møyner, K. (red.): Natur, kultur og tro imiddelalderen. En artikkelsamling. Riksantikvaren, Direktoratet for naturforvaltning, Oslo,80-92.Sørheim, H. 2002: Kultur på kultur. Gamalt frå Suldal. Årsskrift frå Suldal sogelag 4,48-54.Sørheim, H. 2003: Sølvskatten frå Sløgstad. Bygdeminne. Årsskrift for 2003, 20.Stranda Sogelag, Stranda, 97-99Sør-Reime, G. 1989 (red.): Avaldsnes. Norges eldste kongesete. Dreyer bok,Stavanger, 128 s.38

Sør-Reime, G. 1989: Rehaugene og Ringen-Avaldsnes i bronsealderen. I Sør-Reime,G. (red.): Avaldsnes. Norges eldste kongesete. Dreyer bok, Stavanger, 44-55.Thomsen, H. 1979: Hva landskapet forteller. I Aadnöy, A. (red.): Bygd og by i Norge:Rogaland. Gyldendal, Oslo.Thomsen, H. 1985: Museer og gjenstander som støver ned. Stavanger aftenblad.Thomsen, H. 1985: Helleristningene på Åmøy og landskapsvern. Stavanger aftenblad.Thomsen, H. 1985: Fosfatkartlegging. Stavanger aftenblad.Thomsen, H. 1986: Landskapet forteller sin historie. Stavanger turistforenings årbok1985.Thomsen, H. 1988: Jærlandskapet forandrer seg. Tilrettelagt for undervisning påungdomstrinnet og videregående skole. Hå kommune, Hå, 77 s.Thomsen, H. 1989: Her lå kanten av isbreen. Stavanger turistforenings årbok 1988,62-63.Thomsen, H. 1989: Store grussletter. Stavanger turistforenings årbok 1988, 66.Thomsen, H. 1989: Dødislandskap. Stavanger turistforenings årbok 1988, 67.Thomsen, H. 1989: Buktende løsmasserygger. Stavanger turistforenings årbok 1988,68-69.Thomsen, H. 1989: Hunnedalen-Ørsdalen. Stavanger turistforenings årbok 1988, 96-97.Vinsrygg, S. 1982: Om tidsforståing, Aust-Afrika og Vesten. Norkontakt, Noradsinformasjonsblad, desember.Wishman, E. 1978: Litt om paleoklimatologi, anvendelsesområder, problemer ogmetoder. Været 3, 8-13.Wishman, E. 1979: Vær og klima. I Aadnöy, A. (red.): Bygd og by i Norge: Rogaland.Gyldendal, Oslo.Wishman, E. 1986: Gud bevare oss for 11. mars! Været 4, 115-124.Wishman, E. 1989c: Vinter og sommer i Rogaland Arboret. Streiftog i RogalandArboret. Rogaland Arboret, 47-53.39