Bjarte (23) kvidde seg - Åpen Kirkegruppe
Bjarte (23) kvidde seg - Åpen Kirkegruppe
Bjarte (23) kvidde seg - Åpen Kirkegruppe
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Vil du snakke med noen?<br />
❚ Kirkens SOS døgntelefon: 815 33 300<br />
❚ <strong>Åpen</strong> kirkegruppe: 986 82 849<br />
(Betjent mandag og fredag kl 16.00-1800)<br />
❚ Homofiles Ungdomstelefon: 810 00 277<br />
(Alle dager kl 18.00-22.00 unntatt lørd.)<br />
❚ Rom for lesbiske, homofile og bifile: 901 62 591<br />
Finne ut litt mer?<br />
❚ Kirkens SOS: www.kirkens-sos.no<br />
❚ <strong>Åpen</strong> kirkegruppe: www.apenkirkegruppe.org<br />
❚ Generell informasjon om homofili: www.llh.no<br />
www.ungdomsutvalget.com<br />
www.homofil.no<br />
Skrive sneglepost eller e-post?<br />
❚ <strong>Åpen</strong> <strong>Kirkegruppe</strong>, LLH-Oslo,<br />
Postboks 6838, St. Olavs plass, 0130 Oslo<br />
❚ post@apenkirkegruppe.org<br />
H<br />
Fint at du er åpen og ærlig.<br />
Vet at dette også kan være<br />
vanskelig. Håper du har noen<br />
du snakker med. Jeg ringer<br />
deg for en videre prat.<br />
Helen Bjørnøy, generalsekretær<br />
i Kirkens Bymisjon<br />
O<br />
R M<br />
OO<br />
For lesbiske, homofile og bifile<br />
Ring: 901 62 591
egnbuen<br />
årg.15 nr.4-2002 temanummer fra Kirkens SOS og <strong>Åpen</strong> <strong>Kirkegruppe</strong><br />
Du er god nok!<br />
<br />
chatter med<br />
.<br />
side 44<br />
Søsteren Søsteren<br />
til Heidi Heidi<br />
kom kom ut av<br />
skapet. skapet.<br />
side side 8<br />
Sms Sms fra flere flere som<br />
har tenkt tenkt på saken: saken:<br />
Biskop Biskop Gunnar, Gunnar, Kristin Kristin<br />
og autofile autofile Jan Erik... Erik...
Hei!<br />
Jeg har funnet ut at<br />
jeg er homofil. Ville<br />
bare få sagt det.<br />
Gratulerer! Få mennesker er<br />
så ærlige med <strong>seg</strong> selv i så<br />
ung alder. Mange er aldri så<br />
ærlige. Den største utfordringen<br />
er bestått! Trenger du<br />
noen å snakke med?<br />
Klem, Stian<br />
Stian Barsnes Simonsen -<br />
Programleder i Reser<br />
Foto: © Nrk
sitter du med et blad i hånda som vi håper du<br />
vil bruke litt tid på å lese. Grunnen til at du har fått<br />
dette bladet er at du er konfirmant, at du er ung-<br />
hei!Nå<br />
dom og at du kanskje blant masse annet også er<br />
opptatt av forelskelse, følelser og seksualitet.<br />
Det har vi også vært, og vi er fortsatt<br />
opptatt av gode følelser, seksualitet og<br />
forelskelse. Den gangen vi var konfirmanter<br />
begynte vi også å stille noen spørsmål<br />
ved våre egne følelser. For oss viste<br />
det <strong>seg</strong> at forelskelsen ble litt annerledes<br />
enn forventet, annerledes fordi den rettet<br />
<strong>seg</strong> mot en person med samme kjønn<br />
som oss selv. Og vi syntes ikke det var<br />
greit! Det ble noen år med mange følelser<br />
og tanker og spørsmål, noen år som<br />
til tider var tunge og ensomme. Det viktigste<br />
vi opplevde var at noen til slutt fortalte<br />
oss at ”Du er god nok som du er!”<br />
Ja, til og med bedre enn god nok – du er<br />
skapt i Guds bilde på lik linje med alle andre<br />
mennesker!<br />
Hvis alle du har rundt deg forteller eller<br />
formidler noe annet, er det ikke så lett å<br />
holde fast på dette. Derfor har vi lyst til å<br />
rope det ut til alle dere: Du er god nok!<br />
Uansett! Om du forelsker deg på den ene<br />
eller andre måten, eller på litt forskjellige<br />
måter for den saks skyld, - så er det like<br />
riktig og like flott. Ingen har lov til å sette<br />
spørsmålstegn ved ditt menneskeverd eller<br />
din evne til å elske!<br />
Noen roper ”æsj” når de ser to gutter eller<br />
to jenter kysse hverandre. Hva er det<br />
som får folk til å rope ”æsj” når to mennesker<br />
viser at de er glade i hverandre?<br />
Noen bruker ”soper” eller ”lesbe” som<br />
skjellsord. Hva er det som gjør at folk føler<br />
<strong>seg</strong> truet av andres gode følelser?<br />
Kanskje du vet mer om dette enn oss?<br />
Eller kanskje kunne du også hjelpe til<br />
med å si stopp når noen mobber, erter eller<br />
viser avsky for folk som er litt annerledes?<br />
Vi har samlet noen historier og noen intervjuer<br />
om det å være ung og forelsket,<br />
eller ikke helt å vite hvem man egentlig<br />
blir forelsket i og fascinert av. Det er historier<br />
om og av mennesker som selv har<br />
kjent på følelsene av å være forvirret og<br />
kanskje engstelige for hva framtiden<br />
skulle bringe. Det er samtidig historier<br />
som viser at det er kjempeviktig å finne<br />
gode venner eller andre trygge personer<br />
som det går an å snakke med. Våre følelser<br />
er jo egentlig ganske private og intime,<br />
- noe vi skal ta vare på og lære oss<br />
å bli kjent med over tid. Derfor er det heller<br />
ikke sikkert at vi skal fortelle alle om<br />
alt vi føler. Men har du et menneske du<br />
har tillit til, - som kanskje kan hjelpe deg<br />
å sortere i følelsene dine hvis du ikke helt<br />
forstår hva som skjer, så er det helt glimrende.<br />
I ditt konfirmantkull er det sannsynligvis<br />
en eller flere som har eller kommer til å<br />
få følelser for en av sitt eget kjønn.<br />
Kanskje er det deg? Eller kanskje en av<br />
dine beste venner eller venninner? Det er<br />
ikke så viktig å finne ut hvem det er, men<br />
det er viktig å vise at det er helt ok å ha<br />
slike følelser.<br />
Vi håper at dette bladet kan hjelpe deg til<br />
å tenke noen nye tanker om hva det betyr<br />
å være litt annerledes. Fokuset i dette<br />
temanummeret vårt er homofili, men det<br />
handler egentlig om menneskeverd for<br />
alle som er litt annerledes på en eller annen<br />
måte. Eller kort sagt, alle! Det er ikke<br />
to av oss som er like, og vi skiller oss alle<br />
ut på en eller annen måte. Selv om vi ofte<br />
bruker mye tid og energi på å gjemme<br />
oss selv vekk og skjule våre særtrekk.<br />
Uansett hvem eller hva du er: Lykke til<br />
med livet ditt! Og en ting vil vi at du skal<br />
ta med deg på veien videre: Du er god<br />
nok! Og vi, og mange med oss, vil glede<br />
oss over å få bli kjent med deg akkurat<br />
som den du er!<br />
Erlend Torjussen<br />
<strong>Åpen</strong> <strong>Kirkegruppe</strong>, leder<br />
Inger Johanne Aas<br />
Kirkens SOS i Oslo, prest<br />
Forsidebildet: Henry Blackham/Scanpix/Corbis. Regnbuen er et medlemsblad ugitt av <strong>Åpen</strong> <strong>Kirkegruppe</strong> (ÅK). Foruten å være undergruppe av Landsforeningen<br />
for Lesbisk og Homofil frigjøring (LLH), arbeider <strong>Åpen</strong> <strong>Kirkegruppe</strong> med spørsmål rundt tema tro og seksualitet, og har temamøter, gudstjenester og<br />
sosialt fellesskap i Oslo, Bergen, Stavanger, Tr.heim, Tromsø, og Kr. Sand.<br />
Regnbuen kommer ut fire ganger pr år. Redaktør er Inger Johanne Aas. Dette nummeret er laget i samarbeid med Kirkens SOS i Oslo med tilskudd fra<br />
Barne og familiedepartementet. Opplaget er på 30.000 og går ut til alle landets menigheter og konfirmanter.<br />
Kirkens SOS er en selvmordsforebyggende krisetelefon, tilgjengelig for samtale hele døgnet. Kirkens SOS tar også imot SOS-meldinger via internett og<br />
svarer på henvendelser innen ett døgn. Krisetelefonnummeret er: 815 33 300 eller gå inn på www.kirkens-sos.no. Dersom du vil snakke med en lesbisk<br />
eller homofil prest kan du ringe Kirkens SOS, ROM for lesbiske, homofile og bifile på tlf.: 901 62 591 og avtale en tid.<br />
3
4<br />
regnbue<br />
«Cyberprest» og «Konfern 15» har begynt å snakke<br />
med hverandre i et chatterom. Det ble litt mye<br />
”støy” i rommet, - så de ble enige om å fortsette<br />
chatten i et privat-rom. Konfern 15 ble litt nysgjerrig<br />
på nicket til Cyberprest – og ville finne ut om det var<br />
en ”ekte” prest han chatta med, eller om det bare<br />
var noen som tulla.<br />
halla !! asl ?<br />
det skjønte jeg ikke<br />
alder, sex (kjønn) og land (by)<br />
ok – jeg er 37, jente og bor i Oslo. Og<br />
du asl ?<br />
37 ??? Du r for gammal for chatten,<br />
hvorfor heter du Cyberprest ?<br />
fordi jeg er prest og ute i cyberspace<br />
orntli prest ?<br />
jepp<br />
jg skal stå t konfirm i kirka<br />
skal du ? Så flott. Åssen syns du det<br />
er ?<br />
d r ok, litt kjedli men d blir sikkert<br />
bedre - vi skal på leir til sommern<br />
det høres bra ut<br />
åssen prest er du ? for eller mot sex?<br />
er vel ikke så viktig åssen prest jeg<br />
er, men jeg er for sex. Jeg tror ikke det er så mange<br />
prester som er mot sex generelt. Men du tenkte kanskje<br />
på noe spesielt ?<br />
alle chatter masse om sex, men vi<br />
kan ikke skrive ordet sex – for da blir vi kasta ut av<br />
chatten, så da finner vi på en masse omskrivinger –<br />
for eksempel se* og sånn, det er morsomt.<br />
hvorfor chatter dere om se* da ?<br />
d r kult å se om noen syns d r pinlig<br />
eller ikke tør å skrive og finne på ord og sånn. R du<br />
Foto: © Marja Airio/Scanpix<br />
chat privat<br />
chat<br />
for all sex ?<br />
det var litt vanskelig. Jeg tror at<br />
seksualitet er en flott gave fra Gud og en evne vi har<br />
som mennesker til å vise hverandre at vi er glade i<br />
hverandre.<br />
Men jeg tror ikke sex er ok hvis ikke begge er enige<br />
om det og ønsker å vise den andre at ”det er deg<br />
jeg er glad i og deg jeg ønsker å dele denne skatten<br />
med”.<br />
nå blei du enormt prestete – men d r<br />
jo sånn dere prater ;-)<br />
hvordan ville du sagt det da ?<br />
……………..<br />
r du der fortsatt ? unnskyld jg måtte<br />
bare ta en priv-talk med han lurte på<br />
om vi skulle gå på treninga sammen.<br />
det var da et voldsomt nick han<br />
hadde. Er en venn av deg?<br />
ja, men jeg gidder ikke trene i dag. D<br />
du sa om å vise hverandre at en r glad i en – jeg syns<br />
kanskje d r litt vanskelig å vite om jg r glad i noen eller<br />
ikke. Kanskje jg ikke blir forelska. r<br />
bare opptatt av alle jentene oxo treninga da.<br />
Jeg tror at du blir forelska også.<br />
Men kanskje ikke enda. Det er ikke sånn at alle blir<br />
forelska når de er 14-15 år gamle. Også kan det jo<br />
hende at du ikke har truffet ”den rette” enda.<br />
den rette ? Hvem skulle det vært. Vi<br />
tenker ikke akkurat på at d skal være sånn for alltid<br />
heller da. Men du, når du r prest så er du vel mot homoer?<br />
Nei, jeg er ikke mot homoer. Det går<br />
ikke an å være mot noen mennesker.<br />
Du kan jo være uenig med folk eller mene at noen<br />
gjør ting som de ikke burde gjøre, men mennesker<br />
er uansett like mye verd. Homofile, lesbiske, bifile og<br />
heterofile har samme evne og mulighet til kjærlig
het.<br />
:-) prestete igjen !! Men d r jo mange<br />
som ikke helt vet om de liker best jenter eller gutter<br />
oxo. Jg syns d r veldig ok å være sammen med<br />
når han ikke r så opptatt av alle jentene<br />
eller treninga. Oxo syns jg d r ok å være sammen<br />
med ei jg kjenner som går på en annen skole. Kan d<br />
hende at jg r forelska i begge to ?<br />
akkurat det vet jeg ikke om du er,<br />
antagelig kjenner du best sjøl hva slags følelser du<br />
har for dem. Det virker som om du har tenkt gjennom<br />
dette en del, - og det er kjempeviktig !<br />
vi hadde en lærer som var homo. Han<br />
fikk ikke lov t å spille orgel i den kirken han jobba i<br />
før. Står d i bibelen at han ikke kunne d ?<br />
Nei, det står ikke noe om det i<br />
Bibelen. Noen få steder i Bibelen er det fortellinger<br />
om at homofile og lesbiske gjør ting som er skadelige<br />
for andre.<br />
Det står mange fortellinger i Bibelen om at heterofile<br />
gjør ting som er skadelige for andre også. Men<br />
ingen av de fortellingene betyr at det de gjør er skadelig<br />
fordi de er heterofile eller fordi de er homofile.<br />
Er du opptatt av hva som står i Bibelen ?<br />
ikke så veldi. Litt. Trodde at alle prester<br />
var mot homoer og at d sto i bibelen. D står i<br />
hvert fall noe om synd. Men du tør ikke gi noe orntli<br />
svar, så du er sikkert mot likevel.<br />
Nei! Jeg er ikke imot homofile eller<br />
lesbiske. Ja, det står noe om synd i Bibelen og det er<br />
nok noen i kirken som mener at det som står om homofile<br />
og lesbiske betyr at det er synd å være homo<br />
eller syndig at mennesker av samme kjønn har se*.<br />
Jeg tror ikke det. Og det er mange andre i kirken<br />
som heller ikke tror det. Jeg tror at Gud har skapt<br />
oss akkurat sånn som vi er. Uansett hvilken seksuell<br />
legning vi har så er vi gode nok for Gud. Gud har jo<br />
Og Gud sa:<br />
”Dette er tegnet<br />
på pakten jeg oppretter<br />
mellom meg og dere og hver levende skapning<br />
som er hos dere, for de kommende ætter i alle<br />
tider: Jeg setter min bue i skyene: og den skal være<br />
et tegn på pakten mellom meg og jorden. Når jeg<br />
samler skyer over jorden, og regnbuen blir synlig i<br />
skyene, da vil jeg komme i hu den pakt som er mellom<br />
meg og dere og hver levende skapning.<br />
(Bibelen, 1.Mosebok kapittel 9, vers 12-15)<br />
Regnbuen har til alle tider vært et symbol for at Gud<br />
vil mennesket vel. Pakten som det fortelles om i<br />
1.Mosebok er et løfte til oss om at Gud har skapt oss<br />
slik vi er, og at Gud elsker sin skapning. Derfor er<br />
også Regnbuen blitt et symbol for mange grupper<br />
mennesker, et symbol på frigjøring fra undertrykkelse,<br />
et symbol for solidaritet og et symbol for<br />
troen på at vi er skapt av kjærlighetens Gud. Hver<br />
gang du ser regnbuen kan du huske på at Gud husker<br />
på deg ! Og at du er god nok !<br />
Hilsen Cyberprest<br />
skapt deg akkurat sånn som du er og vil gjerne få<br />
både passe på deg og hjelpe deg hvis det er noe<br />
som er vanskelig.<br />
Og det har ingenting med hvilken seksualitet du har.<br />
Jeg tror også at det kan være ganske mye vanskeligere<br />
å fortelle til de rundt deg, familie, venner og<br />
sånn, at du er homofil eller bifil, enn det er å fortelle<br />
det til Gud. Gud kjenner deg jo uansett, og er stolt<br />
av deg. Er det ikke fint at vi er skapt med en evne til<br />
å elske hverandre ? Evnen til kjærlighet gjør oss til<br />
mennesker. Ingen har lov til å ødelegge den evnen<br />
som Gud har skapt deg med.<br />
…oj…en hel preken på chatten. D var<br />
ganske fint sagt. Jg veit ikke helt hva jg skal tro.<br />
Men det høres jo ok ut sånn som du sier d. Veit ikke<br />
helt om jg r forelska heller. Men d r kanskje ok å<br />
finne ut av d sånn litt etter hvert. Det er skummelt<br />
oxo. Litt ekkelt. Jg kan ikke helt både tenke på Gud<br />
og tenke på sitringa i magen når vi skal gå i dusjen<br />
etter treninga samtidig. Det er flaut og pinlig :-o<br />
Du skal i hvert fall vite at alt som<br />
skjer med deg og kroppen din er helt vanlige og normale<br />
reaksjoner. Men det er kanskje ikke sånne ting<br />
dere snakker om på chatten eller i vennegjengen?<br />
Og det er ikke syndig å tenke på Gud, - heller ikke<br />
samtidig med at du kjenner varme følelser for noen,<br />
uansett hvem det måtte være. Gud vil at du skal få<br />
det godt, det er det viktigste. Og uansett hva som<br />
skjer så er du GOD NOK !<br />
kan vi prates en annen gang ?<br />
kom hit nå. Han vil jg skal være med på<br />
klubben etter treninga. Jg tror jg blir med på treninga<br />
likevel. Takk for praten ! Klemz<br />
ja vi chattes kanskje. Lykke til. Fint å<br />
chatte med deg. Hade<br />
Takk for viktig beskjed. Vær stolt<br />
over deg selv! Har du noen å<br />
snakke med?<br />
Hvis ikke, kontakt en voksen du<br />
stoler på el Kirkens SOS.<br />
Hilsen biskop Gunnar<br />
Gunnar Stålset, Biskop i Oslo<br />
5
6<br />
- En dag gikk jeg med ei venninne til butikken. Da gikk vi og leide<br />
hverandre for å se hvordan folk ville reagere. Noen biler kjørte nesten<br />
av veien, og i butikken var det flere eldre som stirret skikkelig<br />
på oss. Tenk om vi virkelig var lesbiske, og leide hverandre ute for<br />
første gang? Da hadde det ikke vært noe ok å få sånne blikk!<br />
Tekst:Anne Kolbjørnsdatter Skaare<br />
Foto:Scanpix og Inger Johanne Aas<br />
Venner som er<br />
Kristina og Anne i en prat om forelskelse.<br />
Dette lille eksperimentet ga Kristina<br />
(17) et innblikk i hvordan det kan oppleves<br />
å være synlig som lesbisk. Når hun<br />
nå ser to jenter eller to gutter som<br />
leier hverandre får hun lyst til å smile<br />
til dem, for å vise at hun synes det er<br />
hyggelig at de viser at de er glad i<br />
hverandre.<br />
De aller fleste mennesker kjenner noen<br />
som er homofil eller lesbisk - det er<br />
bare det at mange ikke vet at de gjør<br />
det. Her gjengir vi en samtale mellom<br />
Kristina og Anne (35), som begge er<br />
heterofile. Begge har venner som er<br />
homo. Her snakker de om hvordan de<br />
opplevde å få vite det, og spekulerer<br />
litt på hvordan det ville vært om de<br />
selv var lesbiske.<br />
Brikkene falt på plass<br />
Kristina forteller først hvordan hun reagerte<br />
da hun hørte om ei jente som<br />
kanskje var lesbisk:<br />
K - Det var ei jente i parallellklassen<br />
som mange lurte på om var lesbisk. Vi<br />
hadde bare merket at det var noe spesielt<br />
med henne. Det var ikke bare det<br />
at hun var typisk guttejente – det behøver<br />
jo ikke å bety noe. Men vi lurte veldig.<br />
Jeg tror ikke noen spurte henne direkte,<br />
men en dag fikk jeg høre at hun<br />
hadde stått fram og fortalt at hun var<br />
lesbisk.<br />
A - Hvordan reagerte dere andre på<br />
det? Ble det mye oppstyr?<br />
K - Nei. Etter at hun kom ut med det<br />
ble det ikke noe mer snakk om det. Hun<br />
var den hun alltid hadde vært. Det var<br />
heller det at folk sluttet å være usikre<br />
på henne, så det ble greiere for alle. Alt<br />
falt bare på plass.<br />
A - Jeg tror jeg skjønner den følelsen.<br />
Jeg opplevde noe av det samme med<br />
en kamerat. Vi hadde vært gode venner<br />
i flere år, reist sammen og vært i<br />
samme gjeng. Men det var noe som<br />
gjorde at jeg ikke fikk helt tak på ham.<br />
Jeg hadde ikke tenkt på om han kanskje<br />
var homofil, men en kveld da vi<br />
satt sammen noen venner, fortalte han<br />
det. Da skjønte jeg at jeg kanskje hadde<br />
lurt litt på det likevel. Først ble jeg<br />
overrasket, siden dette var helt nytt.<br />
Men så ble jeg lettet, og jeg kjente, som<br />
du sier, at noe falt på plass. Og vi ble jo<br />
smigret over at han valgte å betro <strong>seg</strong><br />
til oss – at han stolte på oss.<br />
K - Var dere de første han fortalte det<br />
til?<br />
A - Jeg tror han hadde en kamerat som<br />
visste det. Men foreldrene hans visste<br />
det i hvert fall ikke ennå, og han<br />
grudde <strong>seg</strong> nok til å fortelle dem det.<br />
Derfor sa jeg til ham at jeg syntes det<br />
var så fint å merke at jeg ble bedre<br />
kjent med ham da han fortalte det.<br />
Jeg tenkte meg at foreldrene kunne<br />
reagere på samme måte.<br />
Grue <strong>seg</strong> til å fortelle<br />
Kristina lurer på hvordan det er å grue<br />
<strong>seg</strong> til å fortelle en så stor hemmelighet.<br />
Anne synes det er litt urettferdig<br />
at noen skal måtte grue <strong>seg</strong> til å fortelle<br />
noe som er en så viktig del av dem<br />
selv!<br />
A - På en måte er det en så personlig<br />
ting om kjærlighetslivet ditt, som du<br />
ikke forteller til hvem som helst.<br />
Samtidig får du før eller siden behov<br />
for å fortelle, fordi folk forventer at alle<br />
er heterofile. Hvis for eksempel kameraten<br />
min snakker om kjæresten sin,<br />
tror folk automatisk at det er ei jente.<br />
Det må være slitsomt alltid å måtte
homo?<br />
Foto: © Emely/Scanpix/zefa<br />
”rette på” folks forventninger på den<br />
måten.<br />
K - Men det må være godt å få fortalt<br />
det også. Rykter kan være mye verre<br />
enn sannheten. Det er bedre når det er<br />
sikkert, det merket vi hvert fall på skolen<br />
min.<br />
Jeg har alltid tenkt at når du først<br />
er sikker på at du er homofil eller lesbisk,<br />
så er det bare å stå fram. Hvis du<br />
ikke har problemer med det selv, vil<br />
ikke andre ha problemer med det.<br />
Samtidig tror jeg mange sitter med følelsen<br />
av at ingen skjønner dette uansett,<br />
så det er ikke noe vits i å åpne<br />
<strong>seg</strong>. Før jeg hørte om jenta på skolen,<br />
hadde jeg bare lest i blader og hørt historier<br />
om folk som har stått fram eller<br />
ikke turt å stå fram.<br />
A - Jeg skjønner at det er forskjell på<br />
din og min oppvekst – det er tjue år siden<br />
jeg var femten, og da var det ikke<br />
mye snakk om homofile eller heterofile.<br />
Men det er fortsatt viktig å være som<br />
andre, er det ikke det?<br />
K - Joda. Tenk deg at ei av to venninner<br />
får være med i den kule gjengen.<br />
Om gjengen ikke godtar venninna, kan<br />
det godt hende hun dropper henne for<br />
å bli godtatt. Det er klart venninna blir<br />
såret da! Kanskje er det nettopp der-<br />
Flott at du har funnet ut hvem<br />
du er! Har du gode venner å<br />
snakke med? Jeg kjenner<br />
mange unge og voksne som er<br />
homofile og inviterer gjerne deg<br />
og noen av dem til en prat.<br />
Jeg ringer!!<br />
Klem ;-))<br />
Kristin Halvorsen,<br />
Stortingsrepresentant SV<br />
Foto: © Stig M. Weston/SV<br />
for noen er redde – redde for å skille<br />
<strong>seg</strong> ut?<br />
De samme følelsene<br />
Anne lurer på hva som blir annerledes<br />
hvis man er lesbisk. Men Kristina tror<br />
ikke det egentlig er så annerledes:<br />
K - Det er den samme følelsen når du<br />
er forelsket uansett. Men når jeg som<br />
heterofil jente treffer gutter, tenker<br />
jeg på ett eller annet tidspunkt at<br />
kanskje dette kan være noe. Det må<br />
være vanskeligere for ei lesbisk jente<br />
å vite hvem som kan være mulige<br />
kjærester.<br />
A - Jeg har tenkt meg at to gutter eller<br />
to jenter kan ha et kjæresteforhold<br />
med litt friere roller. Som heterofilt<br />
par kan man ikke la være å tenke over<br />
de tradisjonelle gutte- og jenterollene,<br />
selv om man bryter med dem.<br />
To av samme kjønn legger kanskje<br />
mer vekt på hva som passer mest<br />
med personligheten de har. Det kan jo<br />
utfordre oss andre til å gjøre det<br />
samme.<br />
Hvordan ville du reagert hvis ei<br />
jente fortalte at hun var forelsket i<br />
deg?<br />
K - På samme måte som hvis det var<br />
en gutt, tror jeg. Jeg ville blitt litt<br />
stressa, tenkt mye over hva jeg sa og<br />
sånn. Men jeg tror det ville bli lettere<br />
å svare klart til ei jente at jeg ikke er<br />
lesbisk enn å si til en gutt at jeg definitivt<br />
ikke er interessert.<br />
A - Jeg har selv blitt tatt for å være<br />
lesbisk fordi jeg kan si at jeg blir fascinert<br />
av jenter. Noen blir overrasket når<br />
jeg ikke blir fornærmet, men det er jo<br />
bare å si det som det er!<br />
K - Tenk om det hadde vært like enkelt<br />
for alle å bare si det som det er!<br />
7
8<br />
Heidi (lite bilde) har visst om at Tora er lesbisk i snart ti år og er glad<br />
for at Line t.v. og Tora er forlovet.<br />
Da Tora kom ut av skapet<br />
Jeg ser at det fantes visse tegn. Hadde det vært i dag, ville jeg ha<br />
funnet det ut selv. Mens jeg bodde i et rosa rom med dukkehus og<br />
glitterkant rundt speilet, lekte søsteren min med He-Man og She-Ra,<br />
spilte fotball med naboguttene og hadde ei eneste, snauklipt Barbiedukke.<br />
Da jeg en sjelden gang fikk henne med inn i min rosa dukkeverden,<br />
het Barbie alltid Linda Medalen og brydde <strong>seg</strong> døyten om Ken.<br />
Men jeg var altså 12, og tydeligvis ikke<br />
verdens mest oppvakte tolvåring. Jeg<br />
hadde hørt om homofili sånn circa én<br />
gang før Tora bestemte <strong>seg</strong> for å<br />
komme ut av det berømmelige ”skapet”.<br />
Det var da mamma fortalte meg<br />
om en gutt som var glad i en annen<br />
gutt. Og at de var kjærester. Jeg husker<br />
det var ved leggetid, og jeg hadde mest<br />
lyst til å høre en sang. Det interesserte<br />
meg ikke større. Jeg likte jo også gutter<br />
best.<br />
Jeg husker ganske godt den dagen<br />
Tora bestemte <strong>seg</strong> for å slippe ut det<br />
hun hadde stengt inne i <strong>seg</strong> så lenge.<br />
Det var om sommeren, og det var<br />
kveld. Vi hadde tatt inn putene fra verandastolene,<br />
og de lå i en haug på<br />
stuegulvet. Oppå dem lå Tora. Og gråt.<br />
Jeg syntes nok det var trist, men hun<br />
gråt i grunnen en god del, søsteren<br />
min. Det jeg syntes var verre, var at<br />
hun hadde noe å fortelle oss. Noe grusomt,<br />
som vi kom til å hate henne for.<br />
Det var det hun sa, og hva skulle jeg da<br />
tro? En tolvåring med livlig fantasi kom<br />
ganske raskt frem til at hun med stor<br />
sannsynlighet hadde drept noen. Eller<br />
Tekst:Heidi Løland<br />
Foto:Privat<br />
gjort et innbrudd. Jeg kom ikke til å<br />
hate henne, tenkte jeg, men hun måtte<br />
nok i fengsel. Hun ville bli en innsatt i<br />
den unge alder av 16 år.<br />
Så satte jeg i å gråte, jeg også.<br />
Da hun omsider fikk fortalt det hun<br />
hadde på hjertet, var det en lettet lillesøster<br />
som satt i pappas armkrok. Så<br />
lenge det varte. For da skulle alle plutselig<br />
klemme og holde rundt Tora. Si til<br />
henne at alt var ok og at hun ikke<br />
måtte være lei <strong>seg</strong>. For det var det<br />
ingen av oss andre som var.<br />
Mamma gråt litt, husker jeg, men bare<br />
fordi hun syntes det var trist at Tora<br />
gråt. Pappa lo og sa noe om at for en<br />
far med fire døtre var enhver mulighet<br />
for å få en svigerdatter kjærkommen,<br />
og jeg satt der og var glad for at søstera<br />
mi likevel ikke skulle bak lås og slå.<br />
Det er stort sett det jeg husker fra den<br />
dagen. Men jeg tror Tora gråt mindre<br />
fra den dagen av.<br />
Jeg husker første gang jeg fortalte<br />
noen om at min søster er lesbisk. Det<br />
var først fem år etter at hun bekjente<br />
det for oss nærmeste, og rundt den tiden<br />
hun fikk sin første kjæreste. Hun<br />
forsøkte ikke lenger å skjule hvem hun<br />
var for omverdenen, og jeg følte det<br />
var godt å endelig kunne være åpen.<br />
Hver gang vennene mine ymtet frempå<br />
om Tora hadde noen kjæreste, hadde<br />
jeg enten løyet eller fått samtalen over<br />
på noe annet. Ikke fordi jeg skammet<br />
meg eller syntes det var flaut å si sannheten,<br />
men fordi jeg ikke ville si noe<br />
som kunne gjøre Tora lei <strong>seg</strong>. Hun var<br />
fryktelig sårbar, fryktelig lenge.<br />
Nå er det snart ti år siden søsteren min<br />
fortalte oss nærmeste at hun er lesbisk.<br />
Hun er forlovet med ei flott jente og de<br />
bor sammen. Hele familien har blitt veldig<br />
glad i Line, og ingen av oss har<br />
noen gang før sett Tora så lykkelig.<br />
Jeg tenker ærlig talt aldri på at søsteren<br />
min er lesbisk, og jeg har aldri ønsket<br />
henne heterofil. Istedet synes jeg<br />
det er koselig med ei svigerinne, og priser<br />
meg lykkelig for at vi aldri har måttet<br />
slåss om de samme guttene.<br />
Skjønt, jeg vet jeg ville vunnet…
Hva kan skje<br />
- om jeg kommer ut?<br />
Det verste som kan skje: �<br />
• Jeg kan bli mobbet og frosset ut<br />
i lokalmiljøet<br />
• Jeg kan miste venner<br />
• Jeg kan miste kontakten<br />
med foreldrene mine<br />
• Jeg kan bli slått ned på gata<br />
• Jeg kan bli nektet nattverd<br />
i menigheten<br />
• Jeg kan bli nektet å være<br />
ungdomsleder<br />
Det beste som kan skje: ☺<br />
• Jeg vil ikke lenger være engstelig for<br />
å bli avslørt<br />
• Jeg vil få frigjort kreftene jeg bruker på<br />
å skjule meg<br />
• Jeg vil kjenne meg som et<br />
helere menneske<br />
• Familien kan sette pris på å komme<br />
meg nærmere<br />
• Vennene mine kan bli bedre kjent med<br />
meg fordi jeg slipper å ljuge eller trekke<br />
meg unna<br />
• Jeg kan få nye venner i samme<br />
situasjon<br />
• Det å tørre kan i <strong>seg</strong> selv gi meg selvtillit<br />
• Jeg kan oppnå respekt for å være<br />
den jeg er<br />
• Jeg kan bli en positiv rollemodell for andre<br />
• Jeg kan få en kjæreste<br />
Foto: © A. Peisl/Scanpix/zefa<br />
Ting å tenke over hvis<br />
jeg kjenner en som er<br />
homofil eller lesbisk:<br />
• Bruker jeg ”homo” eller ”lesbe” som skjellsord?<br />
• Kan vi fortsatt gi hverandre en klem?<br />
• Kan vi dusje sammen?<br />
• Vil de andre tro at jeg er homofil hvis jeg<br />
snakker med han eller henne?<br />
• «Smitter det ?»<br />
• Er det en hemmelighet at han eller hun er<br />
homse / lesbe, eller er det OK om jeg sier det<br />
til andre?<br />
Gratulerer!<br />
Eg vil høyre alt om det.<br />
Når kan vi møtast?<br />
Are Kalvø, Komiker og forfatter<br />
Foto: © Are Kalvø<br />
�
10<br />
Han planla å seie det til foreldra sine, men greidde det ikkje.<br />
Men så skreiv han eit brev frå jobben. Det var faren som las<br />
brevet først. Han frykta det verste då han las første linja:<br />
”Når de les dette…”, men pusta letta ut når han såg slutten:<br />
”Eg er homofil”.<br />
<strong>Bjarte</strong> sat på jobben då han fekk svaret<br />
frå faren, på faks: ”Dette skal gå bra!<br />
Helsing Pappa”, stod det oppmuntrande.<br />
Sidan sa faren:<br />
”Med ein gong det gjeld nokon i din<br />
eigen familie, er det ikkje lenger dei og<br />
oss, men ein del av oss”.<br />
<strong>Bjarte</strong> Sørheim (<strong>23</strong>), er frå Sotra utanfor<br />
Bergen. No studerer han sosialantropologi<br />
ved Universitetet i Bergen,<br />
og jobbar i matbutikk ved sidan av studiene.<br />
<strong>Bjarte</strong> kjem frå ein kristen familie,<br />
og er sjølv kristen. Foreldra møtte<br />
kvarandre i kristent ungdomsarbeid.<br />
Faren jobbar som organist i kyrkja, broren<br />
har nettopp blitt prest.<br />
<strong>Bjarte</strong> var 20 då han fortalde til foreldra<br />
at han var homofil. Då hadde han<br />
eigentleg visst det sidan han var 13 år,<br />
men han ville ikkje innrømme det for<br />
<strong>seg</strong> sjølv. Sanninga om <strong>seg</strong> sjølv hadde<br />
han pressa langt bak i hovudet, og konsentrert<br />
<strong>seg</strong> om hobbyane sine, musikk<br />
og data, medan han venta på å forelske<br />
<strong>seg</strong> i ei jente. Først då han var 19 år gamal<br />
tok han steget ut for å finne andre<br />
homofile i Bergen.<br />
Sett ned på<br />
- I løpet av ungdomsskulen begynte eg<br />
å skjønne at det var gutar eg likte, og<br />
den gongen, følte eg at det var noko<br />
som var ”riv, ruskande galt”. Eg fatta<br />
ikkje kvifor kameratane snakka så mykje<br />
om jenter, og kva som var så fascinerande<br />
med dei. I ettertid ser eg at eg<br />
hadde vore oppteken av gutar sidan eg<br />
var tolv år. Då var eg på leirskule der<br />
det var ein gut som eg ikkje klarte å ta<br />
augo frå. Eg ville snakke med han, men<br />
var for sky til å tørre, så vi veksla ikkje<br />
eitt ord.<br />
På ungdomsskulen stod <strong>Bjarte</strong> på sidelinja<br />
og såg korleis mange av klassekameratane<br />
snakka om homofili:<br />
- På skulen var det ein gut som<br />
”alle” stempla som homse lenge før<br />
han skjøna det sjølv, kanskje fordi han<br />
var veldig feminin, og alle trudde at det<br />
var eit teikn på at nokon var homofil.<br />
Eg klarte ikkje å identifisere meg med<br />
han - det var heilt uaktuelt for meg å<br />
tenke at eg var som han! Men det eg<br />
fekk med meg, var at det å vere homofil<br />
blei sett ned på, seier <strong>Bjarte</strong>.<br />
Opp gjennom tenåra hadde <strong>Bjarte</strong><br />
gode kameratforhold, og skilte <strong>seg</strong> ikkje<br />
ut på anna måte enn at han heller<br />
spela musikk og dataspel enn fotball.<br />
Alle unge sette kvarandre i båsar, slik<br />
det også er no, seier <strong>Bjarte</strong>:<br />
- Nokre var ”nerdar”, andre ”fotballgutar”,<br />
eg var ein ”guteroms-gut”.<br />
Prinsippet mitt var uansett å ikkje<br />
stikke hovudet fram.<br />
Frå tanke til hinting<br />
Frå <strong>Bjarte</strong> var 13 til han var 19 prøvde<br />
han så godt han kunne å pakke bort<br />
tanken på at han var homse og legge<br />
det langt bak i hovudet:<br />
- Eg hadde alltid eit håp om at eg<br />
skulle forelske meg i ei jente og komme<br />
over ”kneika”. Eg visste jo at det berre<br />
var eit fåtal som følte som eg, og i alle<br />
fall ingen på Sotra! Hadde han ikkje<br />
fortrengt det, hadde han nok kome ut<br />
tidlegare, trur han no. Han sleppte<br />
unna ein del situasjonar som kunne<br />
gjort det tydelegare for han sjølv. Til<br />
dømes var han sjeldan med på festar,<br />
sjølv om han var sosial. Då han var 16<br />
påstod ein kamerat at <strong>Bjarte</strong> hadde<br />
sett så mykje på ei jente at han måtte<br />
vere kjempeforelska i henne. <strong>Bjarte</strong> var<br />
nøgd med at det såg sånn ut.<br />
Homofili var aldri emne i kameratflokken.<br />
Og det var utenkjeleg for kameratane<br />
at nokon av dei kunne vere<br />
homofile, seier <strong>Bjarte</strong>.<br />
<strong>Bjarte</strong> trefte aldri tilfeldig på andre<br />
homofile. Til det var både han og dei<br />
andre redde for å vise kven dei eigentleg<br />
var. I ettertid har han fått vite om<br />
andre homofile som gjekk saman med<br />
han både på barneskule, ungdomsskule<br />
og vidaregåande.<br />
- Dei første to åra på vidaregåande<br />
gjekk eg til og med i klasse med ein gut<br />
som stod fram som homse når eg gjekk<br />
i tredje klasse på ein annan skule, og<br />
berre så vidt hadde tenkt på å stikke<br />
<strong>Bjarte</strong> (<strong>23</strong>) <strong>kvidde</strong> <strong>seg</strong><br />
No er eg ikkje redd lenger!<br />
foten ut av skapet. Alle rundt han blei<br />
overraska – han hadde vore med i kristent<br />
ungdomsarbeid og var skuleflink.<br />
Sjølv om eg visste om han, våga eg ikkje<br />
fortelje om meg sjølv når eg trefte<br />
han.<br />
Det var i tredje klasse på vidaregåande<br />
skule at <strong>Bjarte</strong> begynte å prøve ut det<br />
å seie det til andre. Han starta med å<br />
flette homofili inn i samtalar som eigentleg<br />
ikkje hadde noko med det å<br />
gjere, og han skreiv stilar i novelleform<br />
som handla om homofile. Men læraren<br />
sa ingenting.<br />
I andre klasse på vidaregåande<br />
hadde <strong>Bjarte</strong> sett dokumentarfilmen<br />
”Jeg elsker hvem jeg vil” om unge lesber<br />
og homsar på NRK.<br />
- Filmen hjelpte godt på sjølvkjensla.<br />
Etterpå sa eg til kameraten min<br />
Øystein: ”Eg såg to gutar som kyssa på<br />
fjernsyn!”. ”Gjer det noko då?”, svara
han, og fekk det til å høyrast ut som eg<br />
var ein homo-hatar! Men likevel turte<br />
eg ikkje seie noko om at eg var homofil.<br />
Seinare turte han å fortelje det til<br />
ein annan kamerat, som også hadde<br />
sett filmen. ”Køddar du? Kult då!”, sa<br />
kameraten. <strong>Bjarte</strong> trur den filmen<br />
gjorde mykje for å skape eit positivt bilete<br />
av homofile blant ungdom flest.<br />
Komme ut- fasen<br />
Det er det første skrittet som er slitsamt,<br />
først og fremst å fortelje det tilforeldra,<br />
meiner <strong>Bjarte</strong>.<br />
Eg var redd for at forholdet mellom oss<br />
skulle bli forandra, eller at dei skulle<br />
kaste meg ut frå heimen. Eg visste jo<br />
ikkje korleis dei ville ta det.<br />
Sjølv om han hadde budd <strong>seg</strong> på det<br />
mange gongar, passa det aldri heilt å<br />
seie det direkte til foreldra. Han kjende<br />
det knyte <strong>seg</strong> i magen, og utsette det<br />
om og om igjen. Den første han fortalde<br />
det til, var ei god venninne som<br />
han hadde halde i hop med sidan barnehagen.<br />
Så mykje hadde dei to vore<br />
saman, at alle trudde dei var kjærastar,<br />
sjølv om han alltid nekta på det. Han<br />
var også redd for korleis ho skulle<br />
reagere, men det måtte bli ho først, for<br />
det var henne han stolte mest på av<br />
alle. Det gjekk fint, og sidan har forholdet<br />
mellom dei vore mykje opnare. No<br />
fortel også ho han om forelskingar, og<br />
er dei ute saman, må han redde henne<br />
frå innpåslitne og fulle gutar, ler <strong>Bjarte</strong>.<br />
Etter kvart blei han modigare: Ein sein<br />
kveld kom <strong>Bjarte</strong> frå Kafé Fincken, ein<br />
møtestad for homofile og lesbiske i<br />
Bergen. På bussen møtte han på ei<br />
jente han hadde gått saman med i første<br />
klasse på videregåande. Då ho<br />
spurde kor han hadde vore, svara han<br />
”på Fincken”, og ho sa: ”Men der går<br />
det jo sånne folk. Er du sånn?”. Når<br />
han svara ja, sa ho: ”Kvifor sa du ikkje<br />
noko om det då?”<br />
Ho visste ingenting om kor vanskeleg<br />
det hadde vore tidlegare, og <strong>Bjarte</strong> trur<br />
han hadde avvist det blankt dersom<br />
nokon hadde hevda at han var homse<br />
den gongen.<br />
Den hausten <strong>Bjarte</strong> var 19 år, las han ei<br />
annonse i Bergens Tidende der LLH inviterte<br />
til ”åpent hus”. Der var det<br />
berre ei jente, men ho tok han på ein<br />
kafé der det var fleire homofile gutar.<br />
Dermed hadde <strong>Bjarte</strong> fått eit miljø med<br />
andre homofile. Men framleis var det<br />
vanskeleg å seie noko heime, og det<br />
skulle gå over eit år før han fortalde<br />
dei at det han hadde kalla ”eit skuleprosjekt”,<br />
eigentleg hadde vore samvær<br />
med homofile og lesbiske.<br />
Dei siste tre åra har <strong>Bjarte</strong> kome <strong>seg</strong><br />
meir og meir fri frå prinsippet om å ikkje<br />
stikke hovudet fram. No sit han i<br />
styret i LLH i Bergen, og har blitt intervjua<br />
som representant for dei homofile<br />
og lesbiske i avisa. Etter kvart som han<br />
møtte andre homofile som har gått<br />
gjennom det same som han og funne<br />
ut av <strong>seg</strong> sjølv, føler han at han har<br />
mogna: No er han ikkje redd lenger!<br />
for å stå fram:<br />
Tekst og Foto:<br />
Ingebjørg Jensen<br />
Javel. Topp at du har greid ut om<br />
tingene! I 1850 ville d vært verre.<br />
Nå r d 2003. Da r åpenhet, ærlighet,<br />
mot og styrke 4 viktige egenskaper!<br />
D har du! Call me if u need<br />
me! Mari<br />
Mari Maurstad, Skuespiller<br />
Foto: © Stig B.Hansen/Scanpix
12<br />
Korøvelsen<br />
Tekst:Anne-Brit Sveine<br />
Foto:© Larry Williams/Scanpix<br />
Line skal på Ten-Sing. Egentlig er<br />
det konfirmasjonsforberedelser.<br />
De jobber med en musikal. De har<br />
holdt på i flere måneder, og premieren<br />
nærmer <strong>seg</strong>.<br />
Hun gleder <strong>seg</strong>. Hun slenger på<br />
<strong>seg</strong> jakke og sko og løper til bussen.<br />
På bussen skal hun møte<br />
Marianne, og på Ten-Sing venter<br />
resten av gjengen. De er mange –<br />
seksti stykker!<br />
Hun rekker det akkurat. Andpusten<br />
stempler hun kortet og ser <strong>seg</strong> om<br />
etter Marianne.<br />
- Hei Line!<br />
- Den kjente stemmen får hjertet<br />
til å hoppe i brystet på Line.<br />
Det er Lillian. Lillian går også på<br />
ten-sing. Hun er ikke konfirmant,<br />
hun er to år eldre enn Line og<br />
Marianne. Lillian er vellykket. Line<br />
beundrer henne. Hun synger solo i<br />
musikalen, hun er morsom, og hun<br />
har et nydelig smil som får som-<br />
merfugler til å fly i magen.<br />
- Hei, smiler Line tilbake, så går<br />
hun bort til Marianne som har<br />
holdt av et sete.<br />
- Hvem var det? spør Marianne.<br />
- Jeg synes du rødmer, jeg.<br />
- Hvem skulle jeg rødme for? sier<br />
Line fort.<br />
– Det var Lillian.<br />
Men hun kjenner det. Kjenner varmen<br />
i kinnene. Kjenner at hun antakelig<br />
er ganske rød. Marianne<br />
gjør ikke noe mer ut av det. De<br />
snakker om tekstene de skal kunne<br />
til øvelsen.<br />
Dirigenten er god. Når hun dirigerer,<br />
synger alle med innlevelse – og<br />
nesten helt rent. Det er rart å se<br />
guttene i klassen stå i koret og<br />
synge. En av dem skal synge solo.<br />
Ingen visste at Dag kunne synge<br />
så bra.<br />
I dag øver de på Lillians sang. Line<br />
kaller den det, siden Lillian er solist.<br />
Selv kan hun sangen utenat<br />
for lengst. Hun har prøvd <strong>seg</strong> på<br />
soloen hjemme foran speilet.<br />
Forsøkt å gjøre det som Lillian,<br />
men hun klarer det ikke.<br />
Dette forteller hun ingen om. Hun<br />
vet ikke hva det er, men hun tenker<br />
at det kan ikke være så vanlig å<br />
beundre ei jente som bare er to år<br />
eldre og går i Ten-Sing. Hadde det<br />
enda vært en filmstjerne, eller en<br />
popsanger.<br />
Så er det pause. I dag er det salg<br />
av boller og brus til inntekt for musikalprosjektet.<br />
- Jeg bare må ha en brus, sier<br />
Line. – Jeg er så tørst. Marianne<br />
slår følge.<br />
- Vi setter oss her, sier Marianne,<br />
og peker på en ledig plass.<br />
Marianne gir Line halvparten av<br />
bollen sin, og drikker selvfølgelig<br />
av hennes brus. Lillian kommer<br />
mot dem.<br />
- Du synger så fint, sier Marianne.<br />
Akkurat det Line hadde tenkt å si.<br />
- Takk, det er en veldig fin sang.<br />
Lillian smiler bredt. Hun har pene<br />
tenner. Line smiler tilbake og kjenner<br />
den varme følelsen fra bussen<br />
spre <strong>seg</strong> i kinnene.<br />
- Du Line, jeg skulle spørre deg om
noe, sier Lillian.<br />
Hjertet hopper i brystet. Line strever<br />
med å holde <strong>seg</strong> rolig. Ser spørrende<br />
opp på Lillian.<br />
- Jeg har hørt at du er flink til å tegne.<br />
- Næh … Line stotrer. – Hvem har sagt<br />
det?<br />
- Alle sier det.<br />
- Du er jo det, sier Marianne bestemt.<br />
- Vi ser etter noen som kan tegne plakat<br />
og program til konserten vår.<br />
Lillian ser forventingsfullt på henne.<br />
Line nikker svakt. Hun får ikke fram et<br />
ord.<br />
- Kom. Lillian tar hånden hennes. Det er<br />
utrolig at varme kan spre <strong>seg</strong> så fort,<br />
varme fra hånden til Lillian. – Jeg skal<br />
vise deg.<br />
Line kjenner hvordan hun blir dratt opp<br />
av stolen og gjennom gangen. Lillian<br />
holder hånden hennes, hun holder den<br />
og slipper den ikke, hun vil ha med <strong>seg</strong><br />
Line og vise henne noe. Og Line kjenner<br />
at akkurat nå er hun den viktigste<br />
personen i verden.<br />
Lillian åpner en dør med den hånden<br />
som ikke holder Lines. Bak døren er<br />
ungdomskontoret. Det står et stort<br />
bord i midten, og en pult med PC på foran<br />
vinduet.<br />
På bordet ligger det noen ark på rekke<br />
og rad.<br />
Lillian dytter Line ned i en stol. Line<br />
kjenner trykket fra de varme hendene<br />
til Lillian på skuldrene sine.<br />
- Se her. Lillian tar et av arkene, og begynner<br />
å forklare.<br />
Line hører ikke nøyaktig hva hun sier.<br />
Hun får med <strong>seg</strong> noe med et kors i midten,<br />
og noen symboler. Hun bare ser på<br />
Lillian. Ser på munnen hennes. Ser på<br />
leppene hennes. Lillian er nær, og de er<br />
alene.<br />
Tekst og tegning: Karina Haaland<br />
- Hva synes du? spør Lillian.<br />
- Hm? Line røper at hun ikke<br />
er konsentrert om det Lillian<br />
viser henne.<br />
Lillian fortsetter å se på<br />
henne. Fortsetter å møte blikket<br />
til Line. Line ser tilbake.<br />
Hun har lyst til å trekke blikket<br />
til <strong>seg</strong>. Hun føler <strong>seg</strong> naken<br />
overfor Lillian. Naken og avkledd.<br />
Nå ser Lillian alt. Hun ser<br />
hvordan hjertet dunker, hun ser<br />
hvordan Line har lyst til at Lillian<br />
skal bøye <strong>seg</strong> ennå nærmere henne,<br />
slik at leppene deres kan møtes.<br />
«Hun trekker ikke<br />
til <strong>seg</strong> blikket.<br />
Hun fortsetter å<br />
se. Lillian har<br />
brune øyne.»<br />
Hun trekker ikke til <strong>seg</strong> blikket.<br />
Hun fortsetter å se. Lillian har brune<br />
øyne.<br />
Lillian legger venstre hånd på Lines<br />
høyre skulder. Hun smiler, men viker litt<br />
med blikket.<br />
- Dersom du har andre forslag til hvordan<br />
plakaten kan være, må du si i fra.<br />
Lillian gir Line arkene med ideer. – Du<br />
kan se på dem hjemme hvis du vil.<br />
Line ser endelig på forslagene. Hun ser<br />
tittelen på musikalen, og hun ser at<br />
tegningen Lillian ber henne tegne skal<br />
være blikkfang.<br />
- Det må være noe enkelt, sier Line.<br />
Hun blir forundret over at hun<br />
klarer å snakke.<br />
- Det må være noe som fanger. Hun<br />
klarer også å tenke klart. Hun klarer å<br />
hente tilbake det Lillian fortalte om,<br />
Nei så moro!<br />
Er du sikker? Fortell!<br />
Jan Erik<br />
Jan Erik Andersen,<br />
programleder Autofil<br />
Foto: © Nrk<br />
men hun klarer ikke å temme sommerfuglene<br />
i magen.<br />
Et øyeblikk kan det se ut som om<br />
ingenting har hendt. Line tror at Lillian<br />
ikke merket noe, og blir skuffet. Line<br />
har aldri vært så modig før, men det er<br />
bare en bekreftelse på at det Line føler<br />
ikke er virkelig. Det er ikke sånt som<br />
skal skje.<br />
- Jeg tror vi må gå inn igjen nå, sier<br />
Line.<br />
- Ja, pausen er vel over for lengst.<br />
Lillian plukker med <strong>seg</strong> noen bøker,<br />
og noter fra pulten. Hun gir det til Line.<br />
– Hold dette så skal jeg låse døren.<br />
Line går ut av døren. Hun har med <strong>seg</strong><br />
skissene til plakat, og hun balanserer<br />
bøkene Lillian ba henne bære under armen.<br />
Lillian trekker fram et nøkkelknippe fra<br />
lommen. Før hun stikker nøkkelen inn i<br />
låsen, snur hun <strong>seg</strong> mot Line.<br />
- Du er modig du Line, sier hun, og stryker<br />
henne over kinnet, - fortsett med<br />
det.<br />
13
14<br />
eee<br />
Kjære<br />
UNGDOM<br />
e<br />
Vi har fulgt barna våre gjennom livene<br />
deres, også etter at de fortalte<br />
oss at de var homofile eller lesbiske.<br />
Vi har gjort oss mange tanker om ting<br />
vi skulle ønske våre barn fikk høre når<br />
de gikk ensomme med tanker om å<br />
være homofil eller lesbisk. Vi vil dele<br />
tankene våre med deg som vet eller<br />
tror at du er homofil, lesbisk eller bifil,<br />
og gi deg noen råd på veien.<br />
Dersom du forelsker deg i, eller føler<br />
deg tiltrukket av personer som er av<br />
samme kjønn som deg selv – ikke fortvil!<br />
Dette gjelder fem prosent av befolkningen.<br />
Du er ikke alene, og du er<br />
ikke unormal - bare litt spesiell.<br />
Det er ikke problematisk å forelske<br />
<strong>seg</strong> i mennesker av samme kjønn,<br />
men omgivelsene kan av og til gjøre<br />
det vanskelig.<br />
De fleste av våre homofile/lesbiske<br />
barn har valgt å fortelle ”hemmeligheten”<br />
sin til en person utenfor familien<br />
først. Har du en god venn/venninne,<br />
en bror eller søster eller en<br />
annen person du kan stole 100% på,<br />
så fortell hva du føler til ham eller<br />
henne, for å slippe å ha alle tanker og<br />
følelser helt for deg selv. Det er alltid<br />
godt å ha noen å støtte <strong>seg</strong> til, og det<br />
er tungt å gå alene.<br />
Prøv å snakke med foreldrene dine så<br />
snart du er moden for det. Dersom du<br />
synes det er for skremmende å stå<br />
ansikt til ansikt med dem – skriv et<br />
brev og forklar.<br />
Du må nok forvente en eller annen<br />
slags reaksjon fra foreldrene dine.<br />
Dette er ikke en livssituasjon alle ville<br />
ha ønsket for deg. Framtiden noen<br />
har sett for <strong>seg</strong> - deg som en ”vanlig”<br />
mann eller kvinne med hus, barn og<br />
ektefelle – blir brått en ganske annen.<br />
Som regel takler foreldrene det bra<br />
og aksepterer at de nå har en sønn eller<br />
datter som er homofil eller lesbisk.<br />
I begynnelsen kan noen av oss foreldre<br />
føle skuffelse. Ikke fordi vi ikke er<br />
glad i deg, men fordi vi må forholde<br />
oss til framtiden din på en annen<br />
måte. Det kan medføre at vi kan virke<br />
Vi som skriver dette brevet til deg er foreldre<br />
som har homofile og lesbiske barn.<br />
avvisende, og en del av oss opplever<br />
en sorgreaksjon.<br />
Noen foreldre er redde for at barna<br />
deres vil få et vanskeligere liv enn de<br />
ville fått dersom de var heterofile. Vi<br />
bekymrer oss for alt som kan skje<br />
med barna.<br />
Du har kanskje visst om dine følelser<br />
lenge før du sier noe til dine foreldre,<br />
og kan derfor være utålmodig, og ønske<br />
at de umiddelbart skal akseptere<br />
at du er homofil eller lesbisk. Det kan<br />
nok være lurt å gi foreldrene dine tid<br />
til å bearbeide disse nye følelsene –<br />
de trenger også en modningsprosess,<br />
akkurat som du trengte det. Mange av<br />
oss foreldre kjenner ingen homofile,<br />
eller foreldre til homofile, og føler oss<br />
frustrerte fordi vi ikke har utenforstående<br />
å snakke med. Vi må tenke nytt<br />
og ta stilling til noe vi kanskje ikke har<br />
vært så veldig opptatt av før. For<br />
noen foreldre tar dette lang tid, for<br />
andre kort tid. Det viser <strong>seg</strong> at de<br />
fleste foreldre blir fortrolige med at<br />
du er homofil eller lesbisk etter en tid.<br />
Uansett gjør det godt for begge parter<br />
og få bearbeide følelser og tanker,<br />
og gå gjennom modningsprosessen<br />
sammen.<br />
Mange av oss hadde god nytte av informasjon,<br />
bøker og brosjyrer som<br />
forteller noe om homofili, og foreldrene<br />
dine kan trenge din hjelp til å<br />
finne fram til egnet materiale.<br />
Foreldrene dine kan muligens signalisere<br />
at de tror dette er en fase som<br />
vil gå over av <strong>seg</strong> selv, kanskje på<br />
grunn av din unge alder. Men noen<br />
foreldre opplever ”komme ut-fasen”<br />
som en lettelse og at det blir en bekreftelse<br />
på noe de i grunnen har<br />
visst lenge.<br />
Skulle du møte total avvisning og<br />
ingen forståelse verken fra mor eller<br />
far, anbefaler vi at du tar kontakt med<br />
nærmeste <strong>Åpen</strong> kirkegruppe eller<br />
Landsforeningen for lesbisk og homofil<br />
frigjøring (LLH). Ikke gå alene med<br />
disse tankene og følelsene. Det gjør<br />
vondt å bli avvist, så ikke vær redd<br />
for å ringe – det<br />
Gratulerer! Du har tatt et viktig<br />
steg - fortalt noen at du er homofil!<br />
Jeg håper det ikke endrer<br />
så mye - vi er glade i deg for den<br />
du er!<br />
Per Kristian Foss, Finansminister<br />
og selv homofil.<br />
Foto: © Lise Åserud/Scanpix/STR<br />
er viktig å ha noen å snakke med. Du<br />
kan prøve å avtale et møte, og hvis du<br />
har lyst, ta med deg foreldrene eller<br />
en god venn/venninne til en uformell<br />
samtale og informasjon. Venner, foreldre<br />
og søsken kan ha godt av å være<br />
med og snakke med andre om at du<br />
er homofil eller lesbisk – uansett hvordan<br />
de takler det.<br />
Noen av oss foreldre har opplevd at<br />
våre homofile barn har stått fram ”offentlig”<br />
så tidlig som på ungdomsskoletrinnet.<br />
Det viser <strong>seg</strong> at mange medelever<br />
i denne alderen kan være<br />
umodne og selv usikre på sin egen<br />
seksualitet. Det å komme ut av skapet<br />
på ungdomsskoletrinnet kan dessverre<br />
føre til mobbing. Uvitenhet skaper<br />
redsel.<br />
Du vil muligens oppleve at omverdenen<br />
får problemer med sin opplevelse<br />
av deg når du har fortalt at du er homofil<br />
eller lesbisk. De føler kanskje at<br />
du ikke kan være den du var tidligere<br />
– du er på en måte ny og samtidig den<br />
du alltid har vært. Rådet er: vær deg<br />
selv, - med en hemmelighet mindre å<br />
bære på.<br />
Det å være homofil eller lesbisk betyr<br />
egentlig bare at livet ditt blir litt annerledes<br />
enn det som er ”vanlig”.<br />
Vi vet at lesbiske og homofile som aksepterer<br />
<strong>seg</strong> selv, og tenker med<br />
stolthet på hvem de er, ofte lettere får<br />
aksept fra sine venner, sin familie, på<br />
skolen og i arbeidslivet. Om du er homofil<br />
eller heterofil - forelskelse og<br />
kjærlighet føles helt likt!<br />
LYKKE TIL MED LIVET DITT!<br />
Hilsen mødre og fedre med homofile<br />
og lesbiske barn, som er sammen i en<br />
foreldrenettverksgruppe i Stavanger.
Tekst og tegning: Karina Haaland<br />
�kl<br />
Saker og mennesker<br />
Av og til kan det være vemmelig å høre<br />
på at folk diskuterer en sak som egentlig<br />
handler om mennesker. Særlig hvis en<br />
føler sjøl at en er en av de menneskene som blir omtalt<br />
som sak. Da går det an å tenke på at Jesus alltid<br />
hadde mennesket i fokus. Han gjorde aldri mennesket<br />
om til en sak. Han snakket med det enkelte mennesket<br />
akkurat sånn som mennesket var, - han inkluderte alle<br />
som sine venner og han sa: La ikke hjertet bli grepet<br />
av angst. Tro på Gud og tro på meg. I Guds hus er det<br />
mange rom. Det fins rom for alle mennesker hos Gud.<br />
Cyberprest<br />
Alle fargene<br />
Det er nok ikke helt tilfeldig at Regnbuen, som er symbolet<br />
på at Gud ønsker oss som hele og sanne mennesker,<br />
også har så mange farger. Det må bety at Gud<br />
er fargerik og raus. Hver enkelt av oss er en farge i<br />
Guds skaperverk. Når noen finner på å trekke fra noen<br />
farger eller viske bort noen nyanser, - da ødelegges og<br />
lider hele skaperverket.<br />
Cyberprest<br />
Til hele verden?<br />
Om du føler at du har lyst til å fortelle til hele verden<br />
at du er homofil eller lesbisk er det ikke sikkert at hele<br />
verden er klar for å høre det. Vær ganske sikker på at<br />
de du forteller det til vil synes det er ok. Kanskje du<br />
kan fortelle det til en som selv er homofil eller lesbisk<br />
først. Vent med å ”stå fram” til ”hele verden” til du<br />
vet at du har en eller flere som kan støtte<br />
deg hvis det skulle trengs.<br />
Cyberprest<br />
�<br />
Din største gave til menneskeheten<br />
er å være den du virkelig er.<br />
Sitert fra Stephen Paul:<br />
Livskilder, J. W. Cappelens Forlag.<br />
P<br />
Forsøk på å<br />
tilpasse <strong>seg</strong><br />
Jeg skal føye<br />
meg inn<br />
og ikke spørre<br />
hvorfor jeg skal det<br />
og jeg skal ikke spørre<br />
hvorfor jeg ikke skal spørre<br />
Hei! Flott at d tør si at d er h.<br />
Ikke la d knekke av hva andre<br />
tror og synes om d. Snakk m en<br />
fortrolig: forelder, nær venn eller<br />
konfirmantlæreren din.<br />
Rose Marie Køhn, Biskop i Hamar<br />
Foto: © Geir Olsen/Scanpix<br />
Hver gang<br />
du gir slipp<br />
på noe som<br />
begrenser<br />
deg, gir du<br />
plass til<br />
noe som<br />
er bedre.<br />
<<br />
Erich Fried. Fritt oversatt<br />
fra tysk v/ Randi Solberg<br />
D<br />
Hva er å Leve?<br />
Å Leve<br />
er å kjenne varmen<br />
i badevannet mitt<br />
Å Leve<br />
er å kjenne munnen min<br />
mot dine åpne lepper<br />
Å Leve<br />
er å kjenne raseriet<br />
over Urettferdigheten i vår verden<br />
Varmen i badevannet<br />
er ikke nok<br />
Jeg må også plaske rundt i det<br />
Munnen min mot leppene dine<br />
er ikke nok<br />
Jeg må også kysse dem<br />
Raseriet over Urettferdigheten<br />
er ikke nok<br />
Vi må også utforske den<br />
og gjøre noe<br />
med den<br />
Det er å Leve<br />
Erich Fried. Fritt bearbeidet<br />
fra tysk v/ Randi Solberg<br />
15
BlyantSpissen<br />
Tekst:Randi O.Solberg<br />
16<br />
Tenk deg... at du er akkurat så<br />
gammel som du er. At du har akkurat<br />
den bakgrunnen som du har.<br />
Den samme familien. Den samme<br />
skolen. De samme lærerne. De<br />
samme vennene.<br />
Så begynner noe å skje.<br />
Du kjenner at det kribler. Du blir<br />
kald og varm på en gang. Når hun<br />
ser på deg. Når du møter blikket<br />
hennes. Når du tør å møte blikket<br />
hennes. Hun kunne jo komme til å<br />
ane hva som skjer i deg. Du forsøker<br />
å være på samme sted som<br />
henne. Være i nærheten av henne.<br />
Høre stemmen hennes. Når du er<br />
alene, lukker du øynene og ser<br />
henne for deg. Du ser smilet hennes.<br />
Håret. Øynene. Bevegelsene.<br />
Du blir varm bare av å tenke på<br />
henne. Det brenner inni deg. En<br />
deilig følelse. En skremmende følelse.<br />
Tenk om hun ikke føler det<br />
samme for deg. Likevel klarer du<br />
ikke å holde deg borte. Du dulter<br />
til og med litt tilfeldig til henne,<br />
bare for å kunne røre ved henne.<br />
Ett eneste lite øyeblikk. Ennå har<br />
du ikke fortalt det til noen. Ikke til<br />
noen.<br />
Flere av de andre i gjengen din forelsker<br />
<strong>seg</strong> også. Du skjønner det<br />
utfra hvordan de oppfører <strong>seg</strong>. Du<br />
kjenner det igjen fra deg selv. Det<br />
rare er... Ja, det går langsomt opp<br />
for deg. Det rare er... Det virker<br />
som om de andre forelsker <strong>seg</strong> i<br />
gutter...<br />
Du oppfatter etter hvert at noe er<br />
galt. Noe er riv ruskende galt. Og<br />
siden alle de andre synes å være<br />
like, må det jo være deg det er noe<br />
galt med. Den sniker <strong>seg</strong> inn.<br />
Følelsen av at du har noe å skjule.<br />
Noe som ikke tåler dagens lys. Og<br />
nesten ikke nattens mørke, heller.<br />
Du kan ikke fortelle det til de an-<br />
dre. De kunne komme til å le av<br />
deg. Og det som verre er. Stenge<br />
deg ute. Ikke ville ha noe med deg<br />
å gjøre. Du er annerledes.<br />
I skolegården hører du stadig ungdommer<br />
som roper skjellsord til<br />
hverandre. Skjellsord. De ordene<br />
andre bruker om Sånne som deg.<br />
Sånne om deg...<br />
s<br />
Og du føler deg truffet. «De ser<br />
det på meg..», tenker du. «Jeg er<br />
sikker på at de ser det på meg. At<br />
jeg er Sånn.»<br />
For ikke å snakke om alle vitsene<br />
som fyker forbi. Vitser som sjelden<br />
taler til din fordel. De er ikke laget<br />
for å bygge opp om din selvtillit.<br />
Hvorfor skulle de vel det? Sånne<br />
som deg er vel ikke stort verdt.<br />
Det er sjelden lærerne griper inn.<br />
Vitsene og skjellsordene er jo så<br />
uskyldige. Og de er ikke rettet mot<br />
noen spesielt.<br />
Du hører om en undersøkelse<br />
gjordt for noen få år siden. Norske<br />
ungdommer skulle gradere ulike<br />
grupperinger av ungdommer på<br />
en skala utfra om de likte gruppen<br />
eller det de driver med. På topp<br />
havnet idrettsungdom. Sånne som<br />
deg havnet nederst på popularitetsskalaen.<br />
Sammen med satanister<br />
og nynazister. Da hjelper det<br />
ikke stort om du er best på fotballaget.<br />
For, tenk om de visste...<br />
Tenk deg... at du interesserer deg<br />
for historie. Om du gjør det eller<br />
ikke, oppdager du at frem til midten<br />
av 1800-tallet var det dødsstraff<br />
i Norge..... for mennesker<br />
som var Sånn omtrent som deg.<br />
Nå var det ikke en lov som var hyppig<br />
i bruk, men likevel. Og frem til<br />
1970-tallet eksisterte det fortsatt<br />
fengselsstraff. På midten av 70tallet<br />
ble Sånne som deg friskmeldt<br />
i psykiatrisk sammenheng.<br />
Man antar ikke lenger at du er syk<br />
fordi du er slik du er. Men en god<br />
del mennesker synes ikke å ha fått<br />
med <strong>seg</strong> dette. Til og med i offentlige<br />
debatter hevdes det direkte<br />
eller indirekte at Sånne som deg<br />
nok ikke kan være helt friske. Når<br />
alt kommer til alt. Slikt gjør undere<br />
for selvtilliten!<br />
Tenk deg.... at du har tatt mot til<br />
deg. Du har turt å nærme deg<br />
henne som du er så forelsket i.<br />
Med bankende hjerte og svette<br />
hender slår du - nesten sjokkert -<br />
fast at hun har sagt ja til å bli med<br />
på kino. Og det utvikler <strong>seg</strong>. Dere<br />
holder hverandre i hendene, ser<br />
hverandre sjenert inn i øynene,<br />
stjeler - og gir - de første kyssene.<br />
Nærheten vokser.<br />
Du er redd for å fortelle det<br />
hjemme. Du vet ikke hvordan foreldrene<br />
dine vil reagere. Men én<br />
dag velger du endelig å ta sjansen.<br />
Du tar henne med hjem. Litt forlegen,<br />
men stolt og forelsket presenterer<br />
du henne for foreldrene dine.<br />
Du vet at foreldrene dine har vært<br />
veldig hyggelige og positive overfor<br />
kjærestene som søsknene dine<br />
har tatt med hjem. Selv er du så<br />
opptatt av henne at du ikke oppdager<br />
at foreldrene dine utveksler<br />
megetsigende blikk. Senere kommer<br />
det. Ikke; «Så hyggelig hun er.<br />
Vi er så glade for at du har funnet<br />
en så fin kjæreste.» Nei, mer i<br />
denne retningen; «Det er nok bare<br />
en fase, skal du se. Det går nok<br />
over, vennen min. Alle kan oppleve<br />
usikkerhet med tanke på hvem de<br />
er i din alder.» Og når du fastholder<br />
at du ikke er i tvil: «Vi som alltid<br />
har kunnet være så stolte av<br />
deg. Til nå!» og «Hva vil naboene<br />
si...?»<br />
Tenk deg... at du får med deg diskusjonene<br />
i Kirken. Statskirken.<br />
Folkekirken. Kirken for alle. Du hører<br />
ungdomsgruppeledere, prester<br />
og biskoper diskutere om Sånne<br />
som deg i det hele tatt er verdig til<br />
å motta nattverd, ha lederverv innen<br />
kristne organisasjoner eller å<br />
arbeide i Kirken. Bibelvers svirrer<br />
gjennom luften. Sitater. Noen hevder<br />
til og med at ordene ikke kan<br />
tolkes annerledes enn det som<br />
ordrett står der. Da hjelper det<br />
ikke at det finnes kristne også i andre<br />
land som har en annen forståelse<br />
av Bibelen. For eksempel i<br />
Sverige, Danmark, Nederland og<br />
en del områder i Tyskland. Alle vet<br />
jo at Bibelen opprinnelig ble skrevet<br />
på norsk. Og at den må leses<br />
ordrett inn i den norske hverdag.<br />
Du skjønner raskt at det finnes<br />
noen som mener at de har patent
på hvordan Bibelen skal forstås.<br />
Kanskje de ser for <strong>seg</strong> en fremtidig<br />
emailadresse:<br />
eva.i.edenshage@evigliv.org eller<br />
Holger.Himmel@Evigheten.com?<br />
De kunne kanskje opprette en hjemmeside<br />
hvor man kan gå inn og sjekke om<br />
man er så heldig å høre til de utvalgte,<br />
- www.Paradis.no.<br />
Til og med Himmelrike ligger nemlig i<br />
Norge. Alle vet jo at Paradis ligger i<br />
Bergen, - og da glemmer vi heller baksiden<br />
av eviglivmedaljen, - nemlig at<br />
Hell ligger hinsides Trondheim. Bare et<br />
godt steinkast fra Nidelven.<br />
På Kirkemøter feller Biskoper tårer i<br />
tur og orden, fordi de ser <strong>seg</strong> nødt til å<br />
stenge deg ute. Ihvertfall når det gjelder<br />
mange stillinger i Kirken, Den norske.<br />
Det gjør så vondt for dem, stakkars.<br />
Det må du da forstå!<br />
Tenk deg... at lille Du er i ferd med å<br />
true hele Den norske kirkes enhet. Og<br />
ikke bare det. Samholdet i alle verdens<br />
kirker er truet, hvis man skal tro flertallet<br />
av de norske biskoper. Ja, selve<br />
verdensfreden henger i en tynn tråd.<br />
Av den enkle grunn at du forelsker deg<br />
i en jente.<br />
Du hører en Imam i Oslo påstå at Slike<br />
som deg ikke finnes blandt muslimer.<br />
«Merkelig», tenker du. «Jeg vet da om<br />
diverse muslimer som er temmelig Slik<br />
som jeg.»<br />
Tenk deg... at du har lyst til å tilbringe<br />
noen år i utlandet. Finne en jobb på et<br />
eksotisk sted. Så hører du via Amnesty<br />
International eller andre aktivister at<br />
Sånne som deg kan risikere bøter, pisking<br />
og stokkeslag i mange land.<br />
Fengselsstraff på 10-20 år, ja, opptil<br />
livsvarig fengsel. Til og med dødsstraff<br />
i en del land. Oppdagelsen stjeler noe<br />
av din eksotiske glød.<br />
Tenk deg... at du og Hun velger å holde<br />
sammen. En gang ønsker dere kanskje<br />
å få barn. Dere kan ikke adoptere på<br />
linje med andre. Man kan jo ikke overlate<br />
ansvaret for barn til Slike som<br />
dere. Av en eller annen grunn er alle<br />
andre mer skikket til å ta <strong>seg</strong> av barn<br />
enn det du er, - fordi du forelsker deg i<br />
jenter... Man må jo tenke på barnas<br />
beste. Barna ville sikkert bli ertet på<br />
skolen, siden Samfunnet ikke er modent<br />
for å la mennesker få være Slik de<br />
er. Dessuten kan man ikke helt stole på<br />
Slike som deg. Det er naturligvis ikke<br />
smittsomt å være Sånn, men kanskje<br />
er det litt smittsomt likevel.<br />
Tenk deg... at du velger å trosse alle<br />
disse holdningene. Du oppdager at det<br />
også finnes mange mennesker som<br />
har helt andre holdninger til Sånne<br />
som deg. De senere årene har det oppstått<br />
nye familiemønstre i samfunnet<br />
vårt. Et mangfold av samlivsformer.<br />
Det gjør livet enklere for mange. Og<br />
mennesker er i stand til å lære. Til å utvikle<br />
<strong>seg</strong>. Også venner, foreldre, lærere<br />
og ungdomsledere. Og du selv. Og du<br />
oppdager at det finnes en mengde<br />
mennesker som er omtrent Sånn som<br />
deg. Ihvertfall når det gjelder hvem de<br />
forelsker <strong>seg</strong> i. Mange «kjendiser»<br />
står frem og sier at de er Sånn; politikere,<br />
forfattere, sangere og skuespillere.<br />
I inn- og utland. Du hører om<br />
prester, leger, tannleger, økonomer, lærere,<br />
bygningsarbeidere, journalister,<br />
ingeniører, ungdomsarbeidere, sykepleiere,<br />
psykologer.<br />
Du ser rollefigurer som er Sånn som<br />
deg. I filmer, på TV, - tidligere fremstilt<br />
som nevrotiske individer proppfulle av<br />
angst. Nå ofte åpne, sterke og sympatiske<br />
personer.<br />
Likevel, -du er ikke blendet. En topppolitiker<br />
står fram. Og får flere siders<br />
oppslag i avisene med overskrifter i<br />
sotsvart trykk. Bare fordi han «står<br />
fram». Altså er det ikke så selvfølgelig<br />
likevel. Ellers ville det vel ikke vært en<br />
NYHET! Og hvorfor skulle han ellers ha<br />
ventet mange år med å stå fram.<br />
Tenk deg... at det forskes om deg. Folk<br />
lurer på hvorfor du er Som du er. Det<br />
må jo ha skjedd noe ett eller annet<br />
sted. En feil, kanskje. Men man finner<br />
det ikke helt ut. Så forsker man på<br />
hvordan du har det. Og det er jo fint.<br />
Det er fint at folk bryr <strong>seg</strong>. Og en del<br />
Slike som deg har det ikke så bra. Sier<br />
de også selv. De har det faktisk mye<br />
verre enn de fleste. Selvmordsforsøk,<br />
alkohol, ensomhet og angst. Fremfor<br />
alt angst for fordommer og for å bli<br />
ekskludert fordi de er Slik de er. Sånne<br />
som deg opplever vold dobbelt så ofte<br />
som normale mennesker. Det er kanskje<br />
ikke så rart om Slike som deg kan<br />
få problemer med å akseptere <strong>seg</strong><br />
selv..?<br />
Men det viser <strong>seg</strong> også at 9 av 10<br />
Sånne som deg opplever at livet er<br />
ganske ok. Som gruppe har de faktisk<br />
gjennomsnittlig høyere utdannelse<br />
enn normalbefolkningen. Og det er jo<br />
interessant. Det er artig å vite hva<br />
slags utdannelser og yrker Slike som<br />
du velger. Det er jo noe spesielt med<br />
dere. Dere er jo ikke helt normale. Det<br />
viser <strong>seg</strong> at Dere ikke bare har høyere<br />
utdannelse, - Dere har også høyere<br />
inntekt, større deltagelse i kultur- og<br />
fritidsaktiviteter og sosiale nettverk.<br />
Det hadde du ikke trodd, vel? Der har<br />
du noe å slå i bordet med neste gang<br />
noen i gjengen har en nedsettende<br />
kommentar!<br />
Den norske stat ønsker å ta ansvar for<br />
fortidens overgrep og nåtidens diskriminering<br />
av Sånne som deg. I en<br />
Stortingsmelding som kom for ca. 2 år<br />
siden står det at «den diskriminering<br />
som også i dag finner sted, er i strid<br />
med våre verdier, og kan ikke under<br />
noen omstendighet aksepteres.»<br />
Tenk deg.... at du lever i et samfunn<br />
hvor det ikke er så klare regler for<br />
hvordan man skal se ut, hva man skal<br />
ha på <strong>seg</strong> for å være «in» og moderne,<br />
hvordan man skal oppføre <strong>seg</strong>, hvem<br />
man skal forelske <strong>seg</strong> i. Ikke at det ikke<br />
skal være regler for hvordan mennesker<br />
skal behandle hverandre, men at<br />
det skal være mulig for alle å være slik<br />
de er. Slik Gud har skapt hver enkelt.<br />
Det er tøft å være annerledes. Tøft,<br />
både i betydningen vanskelig og flott.<br />
Dersom det ikke skal være tillatt å<br />
være annerledes, er det samfunnet det<br />
er noe galt med. Det er synd på de som<br />
ikke klarer å glede <strong>seg</strong> over mangfoldet<br />
blandt oss mennesker. Tenk så kjedelig<br />
og trist det ville være hvis alle<br />
skulle løpe rundt og være like? Grått i<br />
grått. Vi mennesker kan sammen gjøre<br />
så uendelig mye godt. Når bare alle får<br />
lov til å være slik de er. Det er jo nettopp<br />
de ulike fargene som gjør regnbuen<br />
til det den er. Det hadde ikke<br />
vært helt det samme med en regnbue i<br />
svart og hvitt.<br />
Tenk deg... at det er helt ålreit (ikke<br />
bare Noen ganger...) å være akkurat<br />
Den du er. Sånn som du er. Du kan<br />
være stolt av det. Og glede deg over at<br />
andre er slik som de er. De utfyller deg.<br />
Og du utfyller dem.<br />
Det er ålreit at du som gutt forelsker<br />
deg i en jente. Selv om vennene dine<br />
og flertallet ikke skulle gjøre det.<br />
Det er nemlig helt ålreit....<br />
Å være Hetero<br />
Tross alt<br />
17
Vår Benum, Eva Friis og Asle<br />
Offerdahl: Vite for å forstå: ti<br />
artikler om homoseksualitet og<br />
lesbiske og homofiles livsvilkår i<br />
Norge i dag. Utgitt av LLH<br />
(Landsforeningen for lesbisk og<br />
homofil frigjøring) i 1997.<br />
(Fagartikler skrevet for helsearbeidere<br />
og pedagoger, men kan<br />
også leses av andre.)<br />
18<br />
Karin Boye: Dikter. Utgitt på<br />
Bonnier forlag; flere utgaver.<br />
(Karin Boye var selv lesbisk eller<br />
bifil, og flere av hennes dikt<br />
kan tolkes til å inneholde et homofilt<br />
tema.)<br />
Ole Fredrik Einarsen, Paul Leer-<br />
Salvesen og Halvor Moxnes:<br />
Skapt sånn: en håndsrekning til<br />
homofile og deres nærmeste.<br />
Utgitt på Land og folk i 1982.<br />
Gerd Brantenberg: Ved fergestedet<br />
og For alle vinder. Utgitt<br />
på Aschehoug, første gang i<br />
1985 og 1989. (Bøkene er andre<br />
og tredje bok i en serie på tre<br />
romaner, men begge kan godt<br />
leses alene. Vi følger hovedpersonen<br />
Inger, som finner ut at<br />
hun er lesbisk.)<br />
Ragnfrid Trohaug: Okkupert<br />
kjærleik. Utgitt på Samlaget i<br />
2000. (Roman.)<br />
Jorunn Voll: Du skal ikkje elske:<br />
lesbisk kjærleik i kristen-Noreg.<br />
Utgitt på Samlaget i 1993. (Satt<br />
sammen av intervjuer med kvinner<br />
som er lesbiske og kristne.)<br />
Hans Petter Laberg: Biter av en<br />
historie. Utgitt på Cappelen i<br />
1996. (Roman, særlig for jenter.<br />
En vár og vakker og litt trist bok<br />
om å være forelsket.)<br />
Henning Gärtner og Astrid<br />
Urdal: Barfot. Utgitt på<br />
Gyldendal i 2002. (Unge homofile<br />
skriver om <strong>seg</strong> selv. Se også:<br />
www.barfot.no)<br />
Anders Gåsland: Alltid freidig.<br />
Utgitt på Gyldendal i 1993.<br />
(Selvbiografi.)<br />
Stephen C. Paul: Livskilder: ord<br />
til ettertanke og vekst. Utgitt på<br />
Cappelen i 1992. (Dikt.)<br />
Per Bjørner Myrbostad: Når<br />
tausheten roper: en kristen homofil<br />
beretter. Utgitt på<br />
Aschehoug i 2000.<br />
Gudmund Vindland: Villskudd:<br />
sangen til Jens og<br />
Stjerneskudd: sangen til Arne.<br />
Utgitt på Forfatterforlaget, første<br />
gang i 1973 og 1989.<br />
(Romaner.)<br />
Monica Wegling: Trine [hjerte]<br />
Marit: en bok om ungdom og<br />
(homo)seksualitet. Utgitt av<br />
Sosialistisk opplysningsforbund<br />
i 2000.<br />
Bø
INTERNETTSIDER OM<br />
”SKEIV” LITTERATUR:<br />
• www.skeivbok.no<br />
• www.rainbows-end.no<br />
• www.barfot.no<br />
• www.stud.ntnu.no/studorg/llh<br />
/homonidaros/info/litteratur.html<br />
ker<br />
Tenk å kunne lese ei bok om det nydeligste jeg vet, om<br />
kjærlighet som min egen! Tenk om jeg kunne finne ei<br />
slik bok, holde ei sånn bok i handa, ta den med hjem<br />
og lese den på senga. Finnes det sånne bøker da?<br />
Ja, det finnes mange sånne bøker. De er der i bokhandlerne,<br />
men best av alt; de er der i bibliotekene,<br />
helt gratis. Men hvordan skal du finne akkurat disse<br />
bøkene? Og tenk om noen ser hva du plukker fram?<br />
Og tenk om bibliotekaren begynner å lure når du står<br />
i skranken og skal låne med deg boka hjem?<br />
Visste du at bibliotekarer har taushetsplikt? Det betyr<br />
at de skal holde kjeft om hvem som låner hva på<br />
biblioteket. Visste du at du for eksempel kan slå opp<br />
på eller søke på ordene ”lesbisk” og ”homofil” og finne<br />
bøker om temaet i hylla på den måten? Be en av de<br />
som jobber der om å lære deg å finne fram til bøkene.<br />
Kanskje er det ikke så vanskelig som du tror?<br />
Kanskje våger du til og med å spørre rett ut ”Har<br />
dere noen av bøkene på denne lista?” Bøkene våre,<br />
bøkene om oss, står der og venter på deg. Lykke til!<br />
Foto: © H. Benser/Scanpix/zefa<br />
19