Bjarte (23) kvidde seg - Åpen Kirkegruppe

Vil du snakke med noen?
❚ Kirkens SOS døgntelefon: 815 33 300
❚ Åpen kirkegruppe: 986 82 849
(Betjent mandag og fredag kl 16.00-1800)
❚ Homofiles Ungdomstelefon: 810 00 277
(Alle dager kl 18.00-22.00 unntatt lørd.)
❚ Rom for lesbiske, homofile og bifile: 901 62 591
Finne ut litt mer?
❚ Kirkens SOS: www.kirkens-sos.no
❚ Åpen kirkegruppe: www.apenkirkegruppe.org
❚ Generell informasjon om homofili: www.llh.no
www.ungdomsutvalget.com
www.homofil.no
Skrive sneglepost eller e-post?
❚ Åpen Kirkegruppe, LLH-Oslo,
Postboks 6838, St. Olavs plass, 0130 Oslo
❚ post@apenkirkegruppe.org
H
Fint at du er åpen og ærlig.
Vet at dette også kan være
vanskelig. Håper du har noen
du snakker med. Jeg ringer
deg for en videre prat.
Helen Bjørnøy, generalsekretær
i Kirkens Bymisjon
O
R M
OO
For lesbiske, homofile og bifile
Ring: 901 62 591

egnbuen
årg.15 nr.4-2002 temanummer fra Kirkens SOS og Åpen Kirkegruppe
Du er god nok!
chatter med
.
side 44
Søsteren Søsteren
til Heidi Heidi
kom kom ut av
skapet. skapet.
side side 8
Sms Sms fra flere flere som
har tenkt tenkt på saken: saken:
Biskop Biskop Gunnar, Gunnar, Kristin Kristin
og autofile autofile Jan Erik... Erik...

Hei!
Jeg har funnet ut at
jeg er homofil. Ville
bare få sagt det.
Gratulerer! Få mennesker er
så ærlige med seg selv i så
ung alder. Mange er aldri så
ærlige. Den største utfordringen
er bestått! Trenger du
noen å snakke med?
Klem, Stian
Stian Barsnes Simonsen -
Programleder i Reser
Foto: © Nrk

sitter du med et blad i hånda som vi håper du
vil bruke litt tid på å lese. Grunnen til at du har fått
dette bladet er at du er konfirmant, at du er ung-
hei!Nå
dom og at du kanskje blant masse annet også er
opptatt av forelskelse, følelser og seksualitet.
Det har vi også vært, og vi er fortsatt
opptatt av gode følelser, seksualitet og
forelskelse. Den gangen vi var konfirmanter
begynte vi også å stille noen spørsmål
ved våre egne følelser. For oss viste
det seg at forelskelsen ble litt annerledes
enn forventet, annerledes fordi den rettet
seg mot en person med samme kjønn
som oss selv. Og vi syntes ikke det var
greit! Det ble noen år med mange følelser
og tanker og spørsmål, noen år som
til tider var tunge og ensomme. Det viktigste
vi opplevde var at noen til slutt fortalte
oss at ”Du er god nok som du er!”
Ja, til og med bedre enn god nok – du er
skapt i Guds bilde på lik linje med alle andre
mennesker!
Hvis alle du har rundt deg forteller eller
formidler noe annet, er det ikke så lett å
holde fast på dette. Derfor har vi lyst til å
rope det ut til alle dere: Du er god nok!
Uansett! Om du forelsker deg på den ene
eller andre måten, eller på litt forskjellige
måter for den saks skyld, - så er det like
riktig og like flott. Ingen har lov til å sette
spørsmålstegn ved ditt menneskeverd eller
din evne til å elske!
Noen roper ”æsj” når de ser to gutter eller
to jenter kysse hverandre. Hva er det
som får folk til å rope ”æsj” når to mennesker
viser at de er glade i hverandre?
Noen bruker ”soper” eller ”lesbe” som
skjellsord. Hva er det som gjør at folk føler
seg truet av andres gode følelser?
Kanskje du vet mer om dette enn oss?
Eller kanskje kunne du også hjelpe til
med å si stopp når noen mobber, erter eller
viser avsky for folk som er litt annerledes?
Vi har samlet noen historier og noen intervjuer
om det å være ung og forelsket,
eller ikke helt å vite hvem man egentlig
blir forelsket i og fascinert av. Det er historier
om og av mennesker som selv har
kjent på følelsene av å være forvirret og
kanskje engstelige for hva framtiden
skulle bringe. Det er samtidig historier
som viser at det er kjempeviktig å finne
gode venner eller andre trygge personer
som det går an å snakke med. Våre følelser
er jo egentlig ganske private og intime,
- noe vi skal ta vare på og lære oss
å bli kjent med over tid. Derfor er det heller
ikke sikkert at vi skal fortelle alle om
alt vi føler. Men har du et menneske du
har tillit til, - som kanskje kan hjelpe deg
å sortere i følelsene dine hvis du ikke helt
forstår hva som skjer, så er det helt glimrende.
I ditt konfirmantkull er det sannsynligvis
en eller flere som har eller kommer til å
få følelser for en av sitt eget kjønn.
Kanskje er det deg? Eller kanskje en av
dine beste venner eller venninner? Det er
ikke så viktig å finne ut hvem det er, men
det er viktig å vise at det er helt ok å ha
slike følelser.
Vi håper at dette bladet kan hjelpe deg til
å tenke noen nye tanker om hva det betyr
å være litt annerledes. Fokuset i dette
temanummeret vårt er homofili, men det
handler egentlig om menneskeverd for
alle som er litt annerledes på en eller annen
måte. Eller kort sagt, alle! Det er ikke
to av oss som er like, og vi skiller oss alle
ut på en eller annen måte. Selv om vi ofte
bruker mye tid og energi på å gjemme
oss selv vekk og skjule våre særtrekk.
Uansett hvem eller hva du er: Lykke til
med livet ditt! Og en ting vil vi at du skal
ta med deg på veien videre: Du er god
nok! Og vi, og mange med oss, vil glede
oss over å få bli kjent med deg akkurat
som den du er!
Erlend Torjussen
Åpen Kirkegruppe, leder
Inger Johanne Aas
Kirkens SOS i Oslo, prest
Forsidebildet: Henry Blackham/Scanpix/Corbis. Regnbuen er et medlemsblad ugitt av Åpen Kirkegruppe (ÅK). Foruten å være undergruppe av Landsforeningen
for Lesbisk og Homofil frigjøring (LLH), arbeider Åpen Kirkegruppe med spørsmål rundt tema tro og seksualitet, og har temamøter, gudstjenester og
sosialt fellesskap i Oslo, Bergen, Stavanger, Tr.heim, Tromsø, og Kr. Sand.
Regnbuen kommer ut fire ganger pr år. Redaktør er Inger Johanne Aas. Dette nummeret er laget i samarbeid med Kirkens SOS i Oslo med tilskudd fra
Barne og familiedepartementet. Opplaget er på 30.000 og går ut til alle landets menigheter og konfirmanter.
Kirkens SOS er en selvmordsforebyggende krisetelefon, tilgjengelig for samtale hele døgnet. Kirkens SOS tar også imot SOS-meldinger via internett og
svarer på henvendelser innen ett døgn. Krisetelefonnummeret er: 815 33 300 eller gå inn på www.kirkens-sos.no. Dersom du vil snakke med en lesbisk
eller homofil prest kan du ringe Kirkens SOS, ROM for lesbiske, homofile og bifile på tlf.: 901 62 591 og avtale en tid.
3

4
regnbue
«Cyberprest» og «Konfern 15» har begynt å snakke
med hverandre i et chatterom. Det ble litt mye
”støy” i rommet, - så de ble enige om å fortsette
chatten i et privat-rom. Konfern 15 ble litt nysgjerrig
på nicket til Cyberprest – og ville finne ut om det var
en ”ekte” prest han chatta med, eller om det bare
var noen som tulla.
halla !! asl ?
det skjønte jeg ikke
alder, sex (kjønn) og land (by)
ok – jeg er 37, jente og bor i Oslo. Og
du asl ?
37 ??? Du r for gammal for chatten,
hvorfor heter du Cyberprest ?
fordi jeg er prest og ute i cyberspace
orntli prest ?
jepp
jg skal stå t konfirm i kirka
skal du ? Så flott. Åssen syns du det
er ?
d r ok, litt kjedli men d blir sikkert
bedre - vi skal på leir til sommern
det høres bra ut
åssen prest er du ? for eller mot sex?
er vel ikke så viktig åssen prest jeg
er, men jeg er for sex. Jeg tror ikke det er så mange
prester som er mot sex generelt. Men du tenkte kanskje
på noe spesielt ?
alle chatter masse om sex, men vi
kan ikke skrive ordet sex – for da blir vi kasta ut av
chatten, så da finner vi på en masse omskrivinger –
for eksempel se* og sånn, det er morsomt.
hvorfor chatter dere om se* da ?
d r kult å se om noen syns d r pinlig
eller ikke tør å skrive og finne på ord og sånn. R du
Foto: © Marja Airio/Scanpix
chat privat
chat
for all sex ?
det var litt vanskelig. Jeg tror at
seksualitet er en flott gave fra Gud og en evne vi har
som mennesker til å vise hverandre at vi er glade i
hverandre.
Men jeg tror ikke sex er ok hvis ikke begge er enige
om det og ønsker å vise den andre at ”det er deg
jeg er glad i og deg jeg ønsker å dele denne skatten
med”.
nå blei du enormt prestete – men d r
jo sånn dere prater ;-)
hvordan ville du sagt det da ?
……………..
r du der fortsatt ? unnskyld jg måtte
bare ta en priv-talk med han lurte på
om vi skulle gå på treninga sammen.
det var da et voldsomt nick han
hadde. Er en venn av deg?
ja, men jeg gidder ikke trene i dag. D
du sa om å vise hverandre at en r glad i en – jeg syns
kanskje d r litt vanskelig å vite om jg r glad i noen eller
ikke. Kanskje jg ikke blir forelska. r
bare opptatt av alle jentene oxo treninga da.
Jeg tror at du blir forelska også.
Men kanskje ikke enda. Det er ikke sånn at alle blir
forelska når de er 14-15 år gamle. Også kan det jo
hende at du ikke har truffet ”den rette” enda.
den rette ? Hvem skulle det vært. Vi
tenker ikke akkurat på at d skal være sånn for alltid
heller da. Men du, når du r prest så er du vel mot homoer?
Nei, jeg er ikke mot homoer. Det går
ikke an å være mot noen mennesker.
Du kan jo være uenig med folk eller mene at noen
gjør ting som de ikke burde gjøre, men mennesker
er uansett like mye verd. Homofile, lesbiske, bifile og
heterofile har samme evne og mulighet til kjærlig

het.
:-) prestete igjen !! Men d r jo mange
som ikke helt vet om de liker best jenter eller gutter
oxo. Jg syns d r veldig ok å være sammen med
når han ikke r så opptatt av alle jentene
eller treninga. Oxo syns jg d r ok å være sammen
med ei jg kjenner som går på en annen skole. Kan d
hende at jg r forelska i begge to ?
akkurat det vet jeg ikke om du er,
antagelig kjenner du best sjøl hva slags følelser du
har for dem. Det virker som om du har tenkt gjennom
dette en del, - og det er kjempeviktig !
vi hadde en lærer som var homo. Han
fikk ikke lov t å spille orgel i den kirken han jobba i
før. Står d i bibelen at han ikke kunne d ?
Nei, det står ikke noe om det i
Bibelen. Noen få steder i Bibelen er det fortellinger
om at homofile og lesbiske gjør ting som er skadelige
for andre.
Det står mange fortellinger i Bibelen om at heterofile
gjør ting som er skadelige for andre også. Men
ingen av de fortellingene betyr at det de gjør er skadelig
fordi de er heterofile eller fordi de er homofile.
Er du opptatt av hva som står i Bibelen ?
ikke så veldi. Litt. Trodde at alle prester
var mot homoer og at d sto i bibelen. D står i
hvert fall noe om synd. Men du tør ikke gi noe orntli
svar, så du er sikkert mot likevel.
Nei! Jeg er ikke imot homofile eller
lesbiske. Ja, det står noe om synd i Bibelen og det er
nok noen i kirken som mener at det som står om homofile
og lesbiske betyr at det er synd å være homo
eller syndig at mennesker av samme kjønn har se*.
Jeg tror ikke det. Og det er mange andre i kirken
som heller ikke tror det. Jeg tror at Gud har skapt
oss akkurat sånn som vi er. Uansett hvilken seksuell
legning vi har så er vi gode nok for Gud. Gud har jo
Og Gud sa:
”Dette er tegnet
på pakten jeg oppretter
mellom meg og dere og hver levende skapning
som er hos dere, for de kommende ætter i alle
tider: Jeg setter min bue i skyene: og den skal være
et tegn på pakten mellom meg og jorden. Når jeg
samler skyer over jorden, og regnbuen blir synlig i
skyene, da vil jeg komme i hu den pakt som er mellom
meg og dere og hver levende skapning.
(Bibelen, 1.Mosebok kapittel 9, vers 12-15)
Regnbuen har til alle tider vært et symbol for at Gud
vil mennesket vel. Pakten som det fortelles om i
1.Mosebok er et løfte til oss om at Gud har skapt oss
slik vi er, og at Gud elsker sin skapning. Derfor er
også Regnbuen blitt et symbol for mange grupper
mennesker, et symbol på frigjøring fra undertrykkelse,
et symbol for solidaritet og et symbol for
troen på at vi er skapt av kjærlighetens Gud. Hver
gang du ser regnbuen kan du huske på at Gud husker
på deg ! Og at du er god nok !
Hilsen Cyberprest
skapt deg akkurat sånn som du er og vil gjerne få
både passe på deg og hjelpe deg hvis det er noe
som er vanskelig.
Og det har ingenting med hvilken seksualitet du har.
Jeg tror også at det kan være ganske mye vanskeligere
å fortelle til de rundt deg, familie, venner og
sånn, at du er homofil eller bifil, enn det er å fortelle
det til Gud. Gud kjenner deg jo uansett, og er stolt
av deg. Er det ikke fint at vi er skapt med en evne til
å elske hverandre ? Evnen til kjærlighet gjør oss til
mennesker. Ingen har lov til å ødelegge den evnen
som Gud har skapt deg med.
…oj…en hel preken på chatten. D var
ganske fint sagt. Jg veit ikke helt hva jg skal tro.
Men det høres jo ok ut sånn som du sier d. Veit ikke
helt om jg r forelska heller. Men d r kanskje ok å
finne ut av d sånn litt etter hvert. Det er skummelt
oxo. Litt ekkelt. Jg kan ikke helt både tenke på Gud
og tenke på sitringa i magen når vi skal gå i dusjen
etter treninga samtidig. Det er flaut og pinlig :-o
Du skal i hvert fall vite at alt som
skjer med deg og kroppen din er helt vanlige og normale
reaksjoner. Men det er kanskje ikke sånne ting
dere snakker om på chatten eller i vennegjengen?
Og det er ikke syndig å tenke på Gud, - heller ikke
samtidig med at du kjenner varme følelser for noen,
uansett hvem det måtte være. Gud vil at du skal få
det godt, det er det viktigste. Og uansett hva som
skjer så er du GOD NOK !
kan vi prates en annen gang ?
kom hit nå. Han vil jg skal være med på
klubben etter treninga. Jg tror jg blir med på treninga
likevel. Takk for praten ! Klemz
ja vi chattes kanskje. Lykke til. Fint å
chatte med deg. Hade
Takk for viktig beskjed. Vær stolt
over deg selv! Har du noen å
snakke med?
Hvis ikke, kontakt en voksen du
stoler på el Kirkens SOS.
Hilsen biskop Gunnar
Gunnar Stålset, Biskop i Oslo
5

6
- En dag gikk jeg med ei venninne til butikken. Da gikk vi og leide
hverandre for å se hvordan folk ville reagere. Noen biler kjørte nesten
av veien, og i butikken var det flere eldre som stirret skikkelig
på oss. Tenk om vi virkelig var lesbiske, og leide hverandre ute for
første gang? Da hadde det ikke vært noe ok å få sånne blikk!
Tekst:Anne Kolbjørnsdatter Skaare
Foto:Scanpix og Inger Johanne Aas
Venner som er
Kristina og Anne i en prat om forelskelse.
Dette lille eksperimentet ga Kristina
(17) et innblikk i hvordan det kan oppleves
å være synlig som lesbisk. Når hun
nå ser to jenter eller to gutter som
leier hverandre får hun lyst til å smile
til dem, for å vise at hun synes det er
hyggelig at de viser at de er glad i
hverandre.
De aller fleste mennesker kjenner noen
som er homofil eller lesbisk - det er
bare det at mange ikke vet at de gjør
det. Her gjengir vi en samtale mellom
Kristina og Anne (35), som begge er
heterofile. Begge har venner som er
homo. Her snakker de om hvordan de
opplevde å få vite det, og spekulerer
litt på hvordan det ville vært om de
selv var lesbiske.
Brikkene falt på plass
Kristina forteller først hvordan hun reagerte
da hun hørte om ei jente som
kanskje var lesbisk:
K - Det var ei jente i parallellklassen
som mange lurte på om var lesbisk. Vi
hadde bare merket at det var noe spesielt
med henne. Det var ikke bare det
at hun var typisk guttejente – det behøver
jo ikke å bety noe. Men vi lurte veldig.
Jeg tror ikke noen spurte henne direkte,
men en dag fikk jeg høre at hun
hadde stått fram og fortalt at hun var
lesbisk.
A - Hvordan reagerte dere andre på
det? Ble det mye oppstyr?
K - Nei. Etter at hun kom ut med det
ble det ikke noe mer snakk om det. Hun
var den hun alltid hadde vært. Det var
heller det at folk sluttet å være usikre
på henne, så det ble greiere for alle. Alt
falt bare på plass.
A - Jeg tror jeg skjønner den følelsen.
Jeg opplevde noe av det samme med
en kamerat. Vi hadde vært gode venner
i flere år, reist sammen og vært i
samme gjeng. Men det var noe som
gjorde at jeg ikke fikk helt tak på ham.
Jeg hadde ikke tenkt på om han kanskje
var homofil, men en kveld da vi
satt sammen noen venner, fortalte han
det. Da skjønte jeg at jeg kanskje hadde
lurt litt på det likevel. Først ble jeg
overrasket, siden dette var helt nytt.
Men så ble jeg lettet, og jeg kjente, som
du sier, at noe falt på plass. Og vi ble jo
smigret over at han valgte å betro seg
til oss – at han stolte på oss.
K - Var dere de første han fortalte det
til?
A - Jeg tror han hadde en kamerat som
visste det. Men foreldrene hans visste
det i hvert fall ikke ennå, og han
grudde seg nok til å fortelle dem det.
Derfor sa jeg til ham at jeg syntes det
var så fint å merke at jeg ble bedre
kjent med ham da han fortalte det.
Jeg tenkte meg at foreldrene kunne
reagere på samme måte.
Grue seg til å fortelle
Kristina lurer på hvordan det er å grue
seg til å fortelle en så stor hemmelighet.
Anne synes det er litt urettferdig
at noen skal måtte grue seg til å fortelle
noe som er en så viktig del av dem
selv!
A - På en måte er det en så personlig
ting om kjærlighetslivet ditt, som du
ikke forteller til hvem som helst.
Samtidig får du før eller siden behov
for å fortelle, fordi folk forventer at alle
er heterofile. Hvis for eksempel kameraten
min snakker om kjæresten sin,
tror folk automatisk at det er ei jente.
Det må være slitsomt alltid å måtte

homo?
Foto: © Emely/Scanpix/zefa
”rette på” folks forventninger på den
måten.
K - Men det må være godt å få fortalt
det også. Rykter kan være mye verre
enn sannheten. Det er bedre når det er
sikkert, det merket vi hvert fall på skolen
min.
Jeg har alltid tenkt at når du først
er sikker på at du er homofil eller lesbisk,
så er det bare å stå fram. Hvis du
ikke har problemer med det selv, vil
ikke andre ha problemer med det.
Samtidig tror jeg mange sitter med følelsen
av at ingen skjønner dette uansett,
så det er ikke noe vits i å åpne
seg. Før jeg hørte om jenta på skolen,
hadde jeg bare lest i blader og hørt historier
om folk som har stått fram eller
ikke turt å stå fram.
A - Jeg skjønner at det er forskjell på
din og min oppvekst – det er tjue år siden
jeg var femten, og da var det ikke
mye snakk om homofile eller heterofile.
Men det er fortsatt viktig å være som
andre, er det ikke det?
K - Joda. Tenk deg at ei av to venninner
får være med i den kule gjengen.
Om gjengen ikke godtar venninna, kan
det godt hende hun dropper henne for
å bli godtatt. Det er klart venninna blir
såret da! Kanskje er det nettopp der-
Flott at du har funnet ut hvem
du er! Har du gode venner å
snakke med? Jeg kjenner
mange unge og voksne som er
homofile og inviterer gjerne deg
og noen av dem til en prat.
Jeg ringer!!
Klem ;-))
Kristin Halvorsen,
Stortingsrepresentant SV
Foto: © Stig M. Weston/SV
for noen er redde – redde for å skille
seg ut?
De samme følelsene
Anne lurer på hva som blir annerledes
hvis man er lesbisk. Men Kristina tror
ikke det egentlig er så annerledes:
K - Det er den samme følelsen når du
er forelsket uansett. Men når jeg som
heterofil jente treffer gutter, tenker
jeg på ett eller annet tidspunkt at
kanskje dette kan være noe. Det må
være vanskeligere for ei lesbisk jente
å vite hvem som kan være mulige
kjærester.
A - Jeg har tenkt meg at to gutter eller
to jenter kan ha et kjæresteforhold
med litt friere roller. Som heterofilt
par kan man ikke la være å tenke over
de tradisjonelle gutte- og jenterollene,
selv om man bryter med dem.
To av samme kjønn legger kanskje
mer vekt på hva som passer mest
med personligheten de har. Det kan jo
utfordre oss andre til å gjøre det
samme.
Hvordan ville du reagert hvis ei
jente fortalte at hun var forelsket i
deg?
K - På samme måte som hvis det var
en gutt, tror jeg. Jeg ville blitt litt
stressa, tenkt mye over hva jeg sa og
sånn. Men jeg tror det ville bli lettere
å svare klart til ei jente at jeg ikke er
lesbisk enn å si til en gutt at jeg definitivt
ikke er interessert.
A - Jeg har selv blitt tatt for å være
lesbisk fordi jeg kan si at jeg blir fascinert
av jenter. Noen blir overrasket når
jeg ikke blir fornærmet, men det er jo
bare å si det som det er!
K - Tenk om det hadde vært like enkelt
for alle å bare si det som det er!
7

8
Heidi (lite bilde) har visst om at Tora er lesbisk i snart ti år og er glad
for at Line t.v. og Tora er forlovet.
Da Tora kom ut av skapet
Jeg ser at det fantes visse tegn. Hadde det vært i dag, ville jeg ha
funnet det ut selv. Mens jeg bodde i et rosa rom med dukkehus og
glitterkant rundt speilet, lekte søsteren min med He-Man og She-Ra,
spilte fotball med naboguttene og hadde ei eneste, snauklipt Barbiedukke.
Da jeg en sjelden gang fikk henne med inn i min rosa dukkeverden,
het Barbie alltid Linda Medalen og brydde seg døyten om Ken.
Men jeg var altså 12, og tydeligvis ikke
verdens mest oppvakte tolvåring. Jeg
hadde hørt om homofili sånn circa én
gang før Tora bestemte seg for å
komme ut av det berømmelige ”skapet”.
Det var da mamma fortalte meg
om en gutt som var glad i en annen
gutt. Og at de var kjærester. Jeg husker
det var ved leggetid, og jeg hadde mest
lyst til å høre en sang. Det interesserte
meg ikke større. Jeg likte jo også gutter
best.
Jeg husker ganske godt den dagen
Tora bestemte seg for å slippe ut det
hun hadde stengt inne i seg så lenge.
Det var om sommeren, og det var
kveld. Vi hadde tatt inn putene fra verandastolene,
og de lå i en haug på
stuegulvet. Oppå dem lå Tora. Og gråt.
Jeg syntes nok det var trist, men hun
gråt i grunnen en god del, søsteren
min. Det jeg syntes var verre, var at
hun hadde noe å fortelle oss. Noe grusomt,
som vi kom til å hate henne for.
Det var det hun sa, og hva skulle jeg da
tro? En tolvåring med livlig fantasi kom
ganske raskt frem til at hun med stor
sannsynlighet hadde drept noen. Eller
Tekst:Heidi Løland
Foto:Privat
gjort et innbrudd. Jeg kom ikke til å
hate henne, tenkte jeg, men hun måtte
nok i fengsel. Hun ville bli en innsatt i
den unge alder av 16 år.
Så satte jeg i å gråte, jeg også.
Da hun omsider fikk fortalt det hun
hadde på hjertet, var det en lettet lillesøster
som satt i pappas armkrok. Så
lenge det varte. For da skulle alle plutselig
klemme og holde rundt Tora. Si til
henne at alt var ok og at hun ikke
måtte være lei seg. For det var det
ingen av oss andre som var.
Mamma gråt litt, husker jeg, men bare
fordi hun syntes det var trist at Tora
gråt. Pappa lo og sa noe om at for en
far med fire døtre var enhver mulighet
for å få en svigerdatter kjærkommen,
og jeg satt der og var glad for at søstera
mi likevel ikke skulle bak lås og slå.
Det er stort sett det jeg husker fra den
dagen. Men jeg tror Tora gråt mindre
fra den dagen av.
Jeg husker første gang jeg fortalte
noen om at min søster er lesbisk. Det
var først fem år etter at hun bekjente
det for oss nærmeste, og rundt den tiden
hun fikk sin første kjæreste. Hun
forsøkte ikke lenger å skjule hvem hun
var for omverdenen, og jeg følte det
var godt å endelig kunne være åpen.
Hver gang vennene mine ymtet frempå
om Tora hadde noen kjæreste, hadde
jeg enten løyet eller fått samtalen over
på noe annet. Ikke fordi jeg skammet
meg eller syntes det var flaut å si sannheten,
men fordi jeg ikke ville si noe
som kunne gjøre Tora lei seg. Hun var
fryktelig sårbar, fryktelig lenge.
Nå er det snart ti år siden søsteren min
fortalte oss nærmeste at hun er lesbisk.
Hun er forlovet med ei flott jente og de
bor sammen. Hele familien har blitt veldig
glad i Line, og ingen av oss har
noen gang før sett Tora så lykkelig.
Jeg tenker ærlig talt aldri på at søsteren
min er lesbisk, og jeg har aldri ønsket
henne heterofil. Istedet synes jeg
det er koselig med ei svigerinne, og priser
meg lykkelig for at vi aldri har måttet
slåss om de samme guttene.
Skjønt, jeg vet jeg ville vunnet…

Hva kan skje
- om jeg kommer ut?
Det verste som kan skje: �
• Jeg kan bli mobbet og frosset ut
i lokalmiljøet
• Jeg kan miste venner
• Jeg kan miste kontakten
med foreldrene mine
• Jeg kan bli slått ned på gata
• Jeg kan bli nektet nattverd
i menigheten
• Jeg kan bli nektet å være
ungdomsleder
Det beste som kan skje: ☺
• Jeg vil ikke lenger være engstelig for
å bli avslørt
• Jeg vil få frigjort kreftene jeg bruker på
å skjule meg
• Jeg vil kjenne meg som et
helere menneske
• Familien kan sette pris på å komme
meg nærmere
• Vennene mine kan bli bedre kjent med
meg fordi jeg slipper å ljuge eller trekke
meg unna
• Jeg kan få nye venner i samme
situasjon
• Det å tørre kan i seg selv gi meg selvtillit
• Jeg kan oppnå respekt for å være
den jeg er
• Jeg kan bli en positiv rollemodell for andre
• Jeg kan få en kjæreste
Foto: © A. Peisl/Scanpix/zefa
Ting å tenke over hvis
jeg kjenner en som er
homofil eller lesbisk:
• Bruker jeg ”homo” eller ”lesbe” som skjellsord?
• Kan vi fortsatt gi hverandre en klem?
• Kan vi dusje sammen?
• Vil de andre tro at jeg er homofil hvis jeg
snakker med han eller henne?
• «Smitter det ?»
• Er det en hemmelighet at han eller hun er
homse / lesbe, eller er det OK om jeg sier det
til andre?
Gratulerer!
Eg vil høyre alt om det.
Når kan vi møtast?
Are Kalvø, Komiker og forfatter
Foto: © Are Kalvø
�

10
Han planla å seie det til foreldra sine, men greidde det ikkje.
Men så skreiv han eit brev frå jobben. Det var faren som las
brevet først. Han frykta det verste då han las første linja:
”Når de les dette…”, men pusta letta ut når han såg slutten:
”Eg er homofil”.
Bjarte sat på jobben då han fekk svaret
frå faren, på faks: ”Dette skal gå bra!
Helsing Pappa”, stod det oppmuntrande.
Sidan sa faren:
”Med ein gong det gjeld nokon i din
eigen familie, er det ikkje lenger dei og
oss, men ein del av oss”.
Bjarte Sørheim (23), er frå Sotra utanfor
Bergen. No studerer han sosialantropologi
ved Universitetet i Bergen,
og jobbar i matbutikk ved sidan av studiene.
Bjarte kjem frå ein kristen familie,
og er sjølv kristen. Foreldra møtte
kvarandre i kristent ungdomsarbeid.
Faren jobbar som organist i kyrkja, broren
har nettopp blitt prest.
Bjarte var 20 då han fortalde til foreldra
at han var homofil. Då hadde han
eigentleg visst det sidan han var 13 år,
men han ville ikkje innrømme det for
seg sjølv. Sanninga om seg sjølv hadde
han pressa langt bak i hovudet, og konsentrert
seg om hobbyane sine, musikk
og data, medan han venta på å forelske
seg i ei jente. Først då han var 19 år gamal
tok han steget ut for å finne andre
homofile i Bergen.
Sett ned på
- I løpet av ungdomsskulen begynte eg
å skjønne at det var gutar eg likte, og
den gongen, følte eg at det var noko
som var ”riv, ruskande galt”. Eg fatta
ikkje kvifor kameratane snakka så mykje
om jenter, og kva som var så fascinerande
med dei. I ettertid ser eg at eg
hadde vore oppteken av gutar sidan eg
var tolv år. Då var eg på leirskule der
det var ein gut som eg ikkje klarte å ta
augo frå. Eg ville snakke med han, men
var for sky til å tørre, så vi veksla ikkje
eitt ord.
På ungdomsskulen stod Bjarte på sidelinja
og såg korleis mange av klassekameratane
snakka om homofili:
- På skulen var det ein gut som
”alle” stempla som homse lenge før
han skjøna det sjølv, kanskje fordi han
var veldig feminin, og alle trudde at det
var eit teikn på at nokon var homofil.
Eg klarte ikkje å identifisere meg med
han - det var heilt uaktuelt for meg å
tenke at eg var som han! Men det eg
fekk med meg, var at det å vere homofil
blei sett ned på, seier Bjarte.
Opp gjennom tenåra hadde Bjarte
gode kameratforhold, og skilte seg ikkje
ut på anna måte enn at han heller
spela musikk og dataspel enn fotball.
Alle unge sette kvarandre i båsar, slik
det også er no, seier Bjarte:
- Nokre var ”nerdar”, andre ”fotballgutar”,
eg var ein ”guteroms-gut”.
Prinsippet mitt var uansett å ikkje
stikke hovudet fram.
Frå tanke til hinting
Frå Bjarte var 13 til han var 19 prøvde
han så godt han kunne å pakke bort
tanken på at han var homse og legge
det langt bak i hovudet:
- Eg hadde alltid eit håp om at eg
skulle forelske meg i ei jente og komme
over ”kneika”. Eg visste jo at det berre
var eit fåtal som følte som eg, og i alle
fall ingen på Sotra! Hadde han ikkje
fortrengt det, hadde han nok kome ut
tidlegare, trur han no. Han sleppte
unna ein del situasjonar som kunne
gjort det tydelegare for han sjølv. Til
dømes var han sjeldan med på festar,
sjølv om han var sosial. Då han var 16
påstod ein kamerat at Bjarte hadde
sett så mykje på ei jente at han måtte
vere kjempeforelska i henne. Bjarte var
nøgd med at det såg sånn ut.
Homofili var aldri emne i kameratflokken.
Og det var utenkjeleg for kameratane
at nokon av dei kunne vere
homofile, seier Bjarte.
Bjarte trefte aldri tilfeldig på andre
homofile. Til det var både han og dei
andre redde for å vise kven dei eigentleg
var. I ettertid har han fått vite om
andre homofile som gjekk saman med
han både på barneskule, ungdomsskule
og vidaregåande.
- Dei første to åra på vidaregåande
gjekk eg til og med i klasse med ein gut
som stod fram som homse når eg gjekk
i tredje klasse på ein annan skule, og
berre så vidt hadde tenkt på å stikke
Bjarte (23) kvidde seg
No er eg ikkje redd lenger!
foten ut av skapet. Alle rundt han blei
overraska – han hadde vore med i kristent
ungdomsarbeid og var skuleflink.
Sjølv om eg visste om han, våga eg ikkje
fortelje om meg sjølv når eg trefte
han.
Det var i tredje klasse på vidaregåande
skule at Bjarte begynte å prøve ut det
å seie det til andre. Han starta med å
flette homofili inn i samtalar som eigentleg
ikkje hadde noko med det å
gjere, og han skreiv stilar i novelleform
som handla om homofile. Men læraren
sa ingenting.
I andre klasse på vidaregåande
hadde Bjarte sett dokumentarfilmen
”Jeg elsker hvem jeg vil” om unge lesber
og homsar på NRK.
- Filmen hjelpte godt på sjølvkjensla.
Etterpå sa eg til kameraten min
Øystein: ”Eg såg to gutar som kyssa på
fjernsyn!”. ”Gjer det noko då?”, svara

han, og fekk det til å høyrast ut som eg
var ein homo-hatar! Men likevel turte
eg ikkje seie noko om at eg var homofil.
Seinare turte han å fortelje det til
ein annan kamerat, som også hadde
sett filmen. ”Køddar du? Kult då!”, sa
kameraten. Bjarte trur den filmen
gjorde mykje for å skape eit positivt bilete
av homofile blant ungdom flest.
Komme ut- fasen
Det er det første skrittet som er slitsamt,
først og fremst å fortelje det tilforeldra,
meiner Bjarte.
Eg var redd for at forholdet mellom oss
skulle bli forandra, eller at dei skulle
kaste meg ut frå heimen. Eg visste jo
ikkje korleis dei ville ta det.
Sjølv om han hadde budd seg på det
mange gongar, passa det aldri heilt å
seie det direkte til foreldra. Han kjende
det knyte seg i magen, og utsette det
om og om igjen. Den første han fortalde
det til, var ei god venninne som
han hadde halde i hop med sidan barnehagen.
Så mykje hadde dei to vore
saman, at alle trudde dei var kjærastar,
sjølv om han alltid nekta på det. Han
var også redd for korleis ho skulle
reagere, men det måtte bli ho først, for
det var henne han stolte mest på av
alle. Det gjekk fint, og sidan har forholdet
mellom dei vore mykje opnare. No
fortel også ho han om forelskingar, og
er dei ute saman, må han redde henne
frå innpåslitne og fulle gutar, ler Bjarte.
Etter kvart blei han modigare: Ein sein
kveld kom Bjarte frå Kafé Fincken, ein
møtestad for homofile og lesbiske i
Bergen. På bussen møtte han på ei
jente han hadde gått saman med i første
klasse på videregåande. Då ho
spurde kor han hadde vore, svara han
”på Fincken”, og ho sa: ”Men der går
det jo sånne folk. Er du sånn?”. Når
han svara ja, sa ho: ”Kvifor sa du ikkje
noko om det då?”
Ho visste ingenting om kor vanskeleg
det hadde vore tidlegare, og Bjarte trur
han hadde avvist det blankt dersom
nokon hadde hevda at han var homse
den gongen.
Den hausten Bjarte var 19 år, las han ei
annonse i Bergens Tidende der LLH inviterte
til ”åpent hus”. Der var det
berre ei jente, men ho tok han på ein
kafé der det var fleire homofile gutar.
Dermed hadde Bjarte fått eit miljø med
andre homofile. Men framleis var det
vanskeleg å seie noko heime, og det
skulle gå over eit år før han fortalde
dei at det han hadde kalla ”eit skuleprosjekt”,
eigentleg hadde vore samvær
med homofile og lesbiske.
Dei siste tre åra har Bjarte kome seg
meir og meir fri frå prinsippet om å ikkje
stikke hovudet fram. No sit han i
styret i LLH i Bergen, og har blitt intervjua
som representant for dei homofile
og lesbiske i avisa. Etter kvart som han
møtte andre homofile som har gått
gjennom det same som han og funne
ut av seg sjølv, føler han at han har
mogna: No er han ikkje redd lenger!
for å stå fram:
Tekst og Foto:
Ingebjørg Jensen
Javel. Topp at du har greid ut om
tingene! I 1850 ville d vært verre.
Nå r d 2003. Da r åpenhet, ærlighet,
mot og styrke 4 viktige egenskaper!
D har du! Call me if u need
me! Mari
Mari Maurstad, Skuespiller
Foto: © Stig B.Hansen/Scanpix

12
Korøvelsen
Tekst:Anne-Brit Sveine
Foto:© Larry Williams/Scanpix
Line skal på Ten-Sing. Egentlig er
det konfirmasjonsforberedelser.
De jobber med en musikal. De har
holdt på i flere måneder, og premieren
nærmer seg.
Hun gleder seg. Hun slenger på
seg jakke og sko og løper til bussen.
På bussen skal hun møte
Marianne, og på Ten-Sing venter
resten av gjengen. De er mange –
seksti stykker!
Hun rekker det akkurat. Andpusten
stempler hun kortet og ser seg om
etter Marianne.
- Hei Line!
- Den kjente stemmen får hjertet
til å hoppe i brystet på Line.
Det er Lillian. Lillian går også på
ten-sing. Hun er ikke konfirmant,
hun er to år eldre enn Line og
Marianne. Lillian er vellykket. Line
beundrer henne. Hun synger solo i
musikalen, hun er morsom, og hun
har et nydelig smil som får som-
merfugler til å fly i magen.
- Hei, smiler Line tilbake, så går
hun bort til Marianne som har
holdt av et sete.
- Hvem var det? spør Marianne.
- Jeg synes du rødmer, jeg.
- Hvem skulle jeg rødme for? sier
Line fort.
– Det var Lillian.
Men hun kjenner det. Kjenner varmen
i kinnene. Kjenner at hun antakelig
er ganske rød. Marianne
gjør ikke noe mer ut av det. De
snakker om tekstene de skal kunne
til øvelsen.
Dirigenten er god. Når hun dirigerer,
synger alle med innlevelse – og
nesten helt rent. Det er rart å se
guttene i klassen stå i koret og
synge. En av dem skal synge solo.
Ingen visste at Dag kunne synge
så bra.
I dag øver de på Lillians sang. Line
kaller den det, siden Lillian er solist.
Selv kan hun sangen utenat
for lengst. Hun har prøvd seg på
soloen hjemme foran speilet.
Forsøkt å gjøre det som Lillian,
men hun klarer det ikke.
Dette forteller hun ingen om. Hun
vet ikke hva det er, men hun tenker
at det kan ikke være så vanlig å
beundre ei jente som bare er to år
eldre og går i Ten-Sing. Hadde det
enda vært en filmstjerne, eller en
popsanger.
Så er det pause. I dag er det salg
av boller og brus til inntekt for musikalprosjektet.
- Jeg bare må ha en brus, sier
Line. – Jeg er så tørst. Marianne
slår følge.
- Vi setter oss her, sier Marianne,
og peker på en ledig plass.
Marianne gir Line halvparten av
bollen sin, og drikker selvfølgelig
av hennes brus. Lillian kommer
mot dem.
- Du synger så fint, sier Marianne.
Akkurat det Line hadde tenkt å si.
- Takk, det er en veldig fin sang.
Lillian smiler bredt. Hun har pene
tenner. Line smiler tilbake og kjenner
den varme følelsen fra bussen
spre seg i kinnene.
- Du Line, jeg skulle spørre deg om

noe, sier Lillian.
Hjertet hopper i brystet. Line strever
med å holde seg rolig. Ser spørrende
opp på Lillian.
- Jeg har hørt at du er flink til å tegne.
- Næh … Line stotrer. – Hvem har sagt
det?
- Alle sier det.
- Du er jo det, sier Marianne bestemt.
- Vi ser etter noen som kan tegne plakat
og program til konserten vår.
Lillian ser forventingsfullt på henne.
Line nikker svakt. Hun får ikke fram et
ord.
- Kom. Lillian tar hånden hennes. Det er
utrolig at varme kan spre seg så fort,
varme fra hånden til Lillian. – Jeg skal
vise deg.
Line kjenner hvordan hun blir dratt opp
av stolen og gjennom gangen. Lillian
holder hånden hennes, hun holder den
og slipper den ikke, hun vil ha med seg
Line og vise henne noe. Og Line kjenner
at akkurat nå er hun den viktigste
personen i verden.
Lillian åpner en dør med den hånden
som ikke holder Lines. Bak døren er
ungdomskontoret. Det står et stort
bord i midten, og en pult med PC på foran
vinduet.
På bordet ligger det noen ark på rekke
og rad.
Lillian dytter Line ned i en stol. Line
kjenner trykket fra de varme hendene
til Lillian på skuldrene sine.
- Se her. Lillian tar et av arkene, og begynner
å forklare.
Line hører ikke nøyaktig hva hun sier.
Hun får med seg noe med et kors i midten,
og noen symboler. Hun bare ser på
Lillian. Ser på munnen hennes. Ser på
leppene hennes. Lillian er nær, og de er
alene.
Tekst og tegning: Karina Haaland
- Hva synes du? spør Lillian.
- Hm? Line røper at hun ikke
er konsentrert om det Lillian
viser henne.
Lillian fortsetter å se på
henne. Fortsetter å møte blikket
til Line. Line ser tilbake.
Hun har lyst til å trekke blikket
til seg. Hun føler seg naken
overfor Lillian. Naken og avkledd.
Nå ser Lillian alt. Hun ser
hvordan hjertet dunker, hun ser
hvordan Line har lyst til at Lillian
skal bøye seg ennå nærmere henne,
slik at leppene deres kan møtes.
«Hun trekker ikke
til seg blikket.
Hun fortsetter å
se. Lillian har
brune øyne.»
Hun trekker ikke til seg blikket.
Hun fortsetter å se. Lillian har brune
øyne.
Lillian legger venstre hånd på Lines
høyre skulder. Hun smiler, men viker litt
med blikket.
- Dersom du har andre forslag til hvordan
plakaten kan være, må du si i fra.
Lillian gir Line arkene med ideer. – Du
kan se på dem hjemme hvis du vil.
Line ser endelig på forslagene. Hun ser
tittelen på musikalen, og hun ser at
tegningen Lillian ber henne tegne skal
være blikkfang.
- Det må være noe enkelt, sier Line.
Hun blir forundret over at hun
klarer å snakke.
- Det må være noe som fanger. Hun
klarer også å tenke klart. Hun klarer å
hente tilbake det Lillian fortalte om,
Nei så moro!
Er du sikker? Fortell!
Jan Erik
Jan Erik Andersen,
programleder Autofil
Foto: © Nrk
men hun klarer ikke å temme sommerfuglene
i magen.
Et øyeblikk kan det se ut som om
ingenting har hendt. Line tror at Lillian
ikke merket noe, og blir skuffet. Line
har aldri vært så modig før, men det er
bare en bekreftelse på at det Line føler
ikke er virkelig. Det er ikke sånt som
skal skje.
- Jeg tror vi må gå inn igjen nå, sier
Line.
- Ja, pausen er vel over for lengst.
Lillian plukker med seg noen bøker,
og noter fra pulten. Hun gir det til Line.
– Hold dette så skal jeg låse døren.
Line går ut av døren. Hun har med seg
skissene til plakat, og hun balanserer
bøkene Lillian ba henne bære under armen.
Lillian trekker fram et nøkkelknippe fra
lommen. Før hun stikker nøkkelen inn i
låsen, snur hun seg mot Line.
- Du er modig du Line, sier hun, og stryker
henne over kinnet, - fortsett med
det.
13

14
eee
Kjære
UNGDOM
e
Vi har fulgt barna våre gjennom livene
deres, også etter at de fortalte
oss at de var homofile eller lesbiske.
Vi har gjort oss mange tanker om ting
vi skulle ønske våre barn fikk høre når
de gikk ensomme med tanker om å
være homofil eller lesbisk. Vi vil dele
tankene våre med deg som vet eller
tror at du er homofil, lesbisk eller bifil,
og gi deg noen råd på veien.
Dersom du forelsker deg i, eller føler
deg tiltrukket av personer som er av
samme kjønn som deg selv – ikke fortvil!
Dette gjelder fem prosent av befolkningen.
Du er ikke alene, og du er
ikke unormal - bare litt spesiell.
Det er ikke problematisk å forelske
seg i mennesker av samme kjønn,
men omgivelsene kan av og til gjøre
det vanskelig.
De fleste av våre homofile/lesbiske
barn har valgt å fortelle ”hemmeligheten”
sin til en person utenfor familien
først. Har du en god venn/venninne,
en bror eller søster eller en
annen person du kan stole 100% på,
så fortell hva du føler til ham eller
henne, for å slippe å ha alle tanker og
følelser helt for deg selv. Det er alltid
godt å ha noen å støtte seg til, og det
er tungt å gå alene.
Prøv å snakke med foreldrene dine så
snart du er moden for det. Dersom du
synes det er for skremmende å stå
ansikt til ansikt med dem – skriv et
brev og forklar.
Du må nok forvente en eller annen
slags reaksjon fra foreldrene dine.
Dette er ikke en livssituasjon alle ville
ha ønsket for deg. Framtiden noen
har sett for seg - deg som en ”vanlig”
mann eller kvinne med hus, barn og
ektefelle – blir brått en ganske annen.
Som regel takler foreldrene det bra
og aksepterer at de nå har en sønn eller
datter som er homofil eller lesbisk.
I begynnelsen kan noen av oss foreldre
føle skuffelse. Ikke fordi vi ikke er
glad i deg, men fordi vi må forholde
oss til framtiden din på en annen
måte. Det kan medføre at vi kan virke
Vi som skriver dette brevet til deg er foreldre
som har homofile og lesbiske barn.
avvisende, og en del av oss opplever
en sorgreaksjon.
Noen foreldre er redde for at barna
deres vil få et vanskeligere liv enn de
ville fått dersom de var heterofile. Vi
bekymrer oss for alt som kan skje
med barna.
Du har kanskje visst om dine følelser
lenge før du sier noe til dine foreldre,
og kan derfor være utålmodig, og ønske
at de umiddelbart skal akseptere
at du er homofil eller lesbisk. Det kan
nok være lurt å gi foreldrene dine tid
til å bearbeide disse nye følelsene –
de trenger også en modningsprosess,
akkurat som du trengte det. Mange av
oss foreldre kjenner ingen homofile,
eller foreldre til homofile, og føler oss
frustrerte fordi vi ikke har utenforstående
å snakke med. Vi må tenke nytt
og ta stilling til noe vi kanskje ikke har
vært så veldig opptatt av før. For
noen foreldre tar dette lang tid, for
andre kort tid. Det viser seg at de
fleste foreldre blir fortrolige med at
du er homofil eller lesbisk etter en tid.
Uansett gjør det godt for begge parter
og få bearbeide følelser og tanker,
og gå gjennom modningsprosessen
sammen.
Mange av oss hadde god nytte av informasjon,
bøker og brosjyrer som
forteller noe om homofili, og foreldrene
dine kan trenge din hjelp til å
finne fram til egnet materiale.
Foreldrene dine kan muligens signalisere
at de tror dette er en fase som
vil gå over av seg selv, kanskje på
grunn av din unge alder. Men noen
foreldre opplever ”komme ut-fasen”
som en lettelse og at det blir en bekreftelse
på noe de i grunnen har
visst lenge.
Skulle du møte total avvisning og
ingen forståelse verken fra mor eller
far, anbefaler vi at du tar kontakt med
nærmeste Åpen kirkegruppe eller
Landsforeningen for lesbisk og homofil
frigjøring (LLH). Ikke gå alene med
disse tankene og følelsene. Det gjør
vondt å bli avvist, så ikke vær redd
for å ringe – det
Gratulerer! Du har tatt et viktig
steg - fortalt noen at du er homofil!
Jeg håper det ikke endrer
så mye - vi er glade i deg for den
du er!
Per Kristian Foss, Finansminister
og selv homofil.
Foto: © Lise Åserud/Scanpix/STR
er viktig å ha noen å snakke med. Du
kan prøve å avtale et møte, og hvis du
har lyst, ta med deg foreldrene eller
en god venn/venninne til en uformell
samtale og informasjon. Venner, foreldre
og søsken kan ha godt av å være
med og snakke med andre om at du
er homofil eller lesbisk – uansett hvordan
de takler det.
Noen av oss foreldre har opplevd at
våre homofile barn har stått fram ”offentlig”
så tidlig som på ungdomsskoletrinnet.
Det viser seg at mange medelever
i denne alderen kan være
umodne og selv usikre på sin egen
seksualitet. Det å komme ut av skapet
på ungdomsskoletrinnet kan dessverre
føre til mobbing. Uvitenhet skaper
redsel.
Du vil muligens oppleve at omverdenen
får problemer med sin opplevelse
av deg når du har fortalt at du er homofil
eller lesbisk. De føler kanskje at
du ikke kan være den du var tidligere
– du er på en måte ny og samtidig den
du alltid har vært. Rådet er: vær deg
selv, - med en hemmelighet mindre å
bære på.
Det å være homofil eller lesbisk betyr
egentlig bare at livet ditt blir litt annerledes
enn det som er ”vanlig”.
Vi vet at lesbiske og homofile som aksepterer
seg selv, og tenker med
stolthet på hvem de er, ofte lettere får
aksept fra sine venner, sin familie, på
skolen og i arbeidslivet. Om du er homofil
eller heterofil - forelskelse og
kjærlighet føles helt likt!
LYKKE TIL MED LIVET DITT!
Hilsen mødre og fedre med homofile
og lesbiske barn, som er sammen i en
foreldrenettverksgruppe i Stavanger.

Tekst og tegning: Karina Haaland
�kl
Saker og mennesker
Av og til kan det være vemmelig å høre
på at folk diskuterer en sak som egentlig
handler om mennesker. Særlig hvis en
føler sjøl at en er en av de menneskene som blir omtalt
som sak. Da går det an å tenke på at Jesus alltid
hadde mennesket i fokus. Han gjorde aldri mennesket
om til en sak. Han snakket med det enkelte mennesket
akkurat sånn som mennesket var, - han inkluderte alle
som sine venner og han sa: La ikke hjertet bli grepet
av angst. Tro på Gud og tro på meg. I Guds hus er det
mange rom. Det fins rom for alle mennesker hos Gud.
Cyberprest
Alle fargene
Det er nok ikke helt tilfeldig at Regnbuen, som er symbolet
på at Gud ønsker oss som hele og sanne mennesker,
også har så mange farger. Det må bety at Gud
er fargerik og raus. Hver enkelt av oss er en farge i
Guds skaperverk. Når noen finner på å trekke fra noen
farger eller viske bort noen nyanser, - da ødelegges og
lider hele skaperverket.
Cyberprest
Til hele verden?
Om du føler at du har lyst til å fortelle til hele verden
at du er homofil eller lesbisk er det ikke sikkert at hele
verden er klar for å høre det. Vær ganske sikker på at
de du forteller det til vil synes det er ok. Kanskje du
kan fortelle det til en som selv er homofil eller lesbisk
først. Vent med å ”stå fram” til ”hele verden” til du
vet at du har en eller flere som kan støtte
deg hvis det skulle trengs.
Cyberprest
�
Din største gave til menneskeheten
er å være den du virkelig er.
Sitert fra Stephen Paul:
Livskilder, J. W. Cappelens Forlag.
P
Forsøk på å
tilpasse seg
Jeg skal føye
meg inn
og ikke spørre
hvorfor jeg skal det
og jeg skal ikke spørre
hvorfor jeg ikke skal spørre
Hei! Flott at d tør si at d er h.
Ikke la d knekke av hva andre
tror og synes om d. Snakk m en
fortrolig: forelder, nær venn eller
konfirmantlæreren din.
Rose Marie Køhn, Biskop i Hamar
Foto: © Geir Olsen/Scanpix
Hver gang
du gir slipp
på noe som
begrenser
deg, gir du
plass til
noe som
er bedre.
<
Erich Fried. Fritt oversatt
fra tysk v/ Randi Solberg
D
Hva er å Leve?
Å Leve
er å kjenne varmen
i badevannet mitt
Å Leve
er å kjenne munnen min
mot dine åpne lepper
Å Leve
er å kjenne raseriet
over Urettferdigheten i vår verden
Varmen i badevannet
er ikke nok
Jeg må også plaske rundt i det
Munnen min mot leppene dine
er ikke nok
Jeg må også kysse dem
Raseriet over Urettferdigheten
er ikke nok
Vi må også utforske den
og gjøre noe
med den
Det er å Leve
Erich Fried. Fritt bearbeidet
fra tysk v/ Randi Solberg
15

BlyantSpissen
Tekst:Randi O.Solberg
16
Tenk deg... at du er akkurat så
gammel som du er. At du har akkurat
den bakgrunnen som du har.
Den samme familien. Den samme
skolen. De samme lærerne. De
samme vennene.
Så begynner noe å skje.
Du kjenner at det kribler. Du blir
kald og varm på en gang. Når hun
ser på deg. Når du møter blikket
hennes. Når du tør å møte blikket
hennes. Hun kunne jo komme til å
ane hva som skjer i deg. Du forsøker
å være på samme sted som
henne. Være i nærheten av henne.
Høre stemmen hennes. Når du er
alene, lukker du øynene og ser
henne for deg. Du ser smilet hennes.
Håret. Øynene. Bevegelsene.
Du blir varm bare av å tenke på
henne. Det brenner inni deg. En
deilig følelse. En skremmende følelse.
Tenk om hun ikke føler det
samme for deg. Likevel klarer du
ikke å holde deg borte. Du dulter
til og med litt tilfeldig til henne,
bare for å kunne røre ved henne.
Ett eneste lite øyeblikk. Ennå har
du ikke fortalt det til noen. Ikke til
noen.
Flere av de andre i gjengen din forelsker
seg også. Du skjønner det
utfra hvordan de oppfører seg. Du
kjenner det igjen fra deg selv. Det
rare er... Ja, det går langsomt opp
for deg. Det rare er... Det virker
som om de andre forelsker seg i
gutter...
Du oppfatter etter hvert at noe er
galt. Noe er riv ruskende galt. Og
siden alle de andre synes å være
like, må det jo være deg det er noe
galt med. Den sniker seg inn.
Følelsen av at du har noe å skjule.
Noe som ikke tåler dagens lys. Og
nesten ikke nattens mørke, heller.
Du kan ikke fortelle det til de an-
dre. De kunne komme til å le av
deg. Og det som verre er. Stenge
deg ute. Ikke ville ha noe med deg
å gjøre. Du er annerledes.
I skolegården hører du stadig ungdommer
som roper skjellsord til
hverandre. Skjellsord. De ordene
andre bruker om Sånne som deg.
Sånne om deg...
s
Og du føler deg truffet. «De ser
det på meg..», tenker du. «Jeg er
sikker på at de ser det på meg. At
jeg er Sånn.»
For ikke å snakke om alle vitsene
som fyker forbi. Vitser som sjelden
taler til din fordel. De er ikke laget
for å bygge opp om din selvtillit.
Hvorfor skulle de vel det? Sånne
som deg er vel ikke stort verdt.
Det er sjelden lærerne griper inn.
Vitsene og skjellsordene er jo så
uskyldige. Og de er ikke rettet mot
noen spesielt.
Du hører om en undersøkelse
gjordt for noen få år siden. Norske
ungdommer skulle gradere ulike
grupperinger av ungdommer på
en skala utfra om de likte gruppen
eller det de driver med. På topp
havnet idrettsungdom. Sånne som
deg havnet nederst på popularitetsskalaen.
Sammen med satanister
og nynazister. Da hjelper det
ikke stort om du er best på fotballaget.
For, tenk om de visste...
Tenk deg... at du interesserer deg
for historie. Om du gjør det eller
ikke, oppdager du at frem til midten
av 1800-tallet var det dødsstraff
i Norge..... for mennesker
som var Sånn omtrent som deg.
Nå var det ikke en lov som var hyppig
i bruk, men likevel. Og frem til
1970-tallet eksisterte det fortsatt
fengselsstraff. På midten av 70tallet
ble Sånne som deg friskmeldt
i psykiatrisk sammenheng.
Man antar ikke lenger at du er syk
fordi du er slik du er. Men en god
del mennesker synes ikke å ha fått
med seg dette. Til og med i offentlige
debatter hevdes det direkte
eller indirekte at Sånne som deg
nok ikke kan være helt friske. Når
alt kommer til alt. Slikt gjør undere
for selvtilliten!
Tenk deg.... at du har tatt mot til
deg. Du har turt å nærme deg
henne som du er så forelsket i.
Med bankende hjerte og svette
hender slår du - nesten sjokkert -
fast at hun har sagt ja til å bli med
på kino. Og det utvikler seg. Dere
holder hverandre i hendene, ser
hverandre sjenert inn i øynene,
stjeler - og gir - de første kyssene.
Nærheten vokser.
Du er redd for å fortelle det
hjemme. Du vet ikke hvordan foreldrene
dine vil reagere. Men én
dag velger du endelig å ta sjansen.
Du tar henne med hjem. Litt forlegen,
men stolt og forelsket presenterer
du henne for foreldrene dine.
Du vet at foreldrene dine har vært
veldig hyggelige og positive overfor
kjærestene som søsknene dine
har tatt med hjem. Selv er du så
opptatt av henne at du ikke oppdager
at foreldrene dine utveksler
megetsigende blikk. Senere kommer
det. Ikke; «Så hyggelig hun er.
Vi er så glade for at du har funnet
en så fin kjæreste.» Nei, mer i
denne retningen; «Det er nok bare
en fase, skal du se. Det går nok
over, vennen min. Alle kan oppleve
usikkerhet med tanke på hvem de
er i din alder.» Og når du fastholder
at du ikke er i tvil: «Vi som alltid
har kunnet være så stolte av
deg. Til nå!» og «Hva vil naboene
si...?»
Tenk deg... at du får med deg diskusjonene
i Kirken. Statskirken.
Folkekirken. Kirken for alle. Du hører
ungdomsgruppeledere, prester
og biskoper diskutere om Sånne
som deg i det hele tatt er verdig til
å motta nattverd, ha lederverv innen
kristne organisasjoner eller å
arbeide i Kirken. Bibelvers svirrer
gjennom luften. Sitater. Noen hevder
til og med at ordene ikke kan
tolkes annerledes enn det som
ordrett står der. Da hjelper det
ikke at det finnes kristne også i andre
land som har en annen forståelse
av Bibelen. For eksempel i
Sverige, Danmark, Nederland og
en del områder i Tyskland. Alle vet
jo at Bibelen opprinnelig ble skrevet
på norsk. Og at den må leses
ordrett inn i den norske hverdag.
Du skjønner raskt at det finnes
noen som mener at de har patent

på hvordan Bibelen skal forstås.
Kanskje de ser for seg en fremtidig
emailadresse:
eva.i.edenshage@evigliv.org eller
Holger.Himmel@Evigheten.com?
De kunne kanskje opprette en hjemmeside
hvor man kan gå inn og sjekke om
man er så heldig å høre til de utvalgte,
- www.Paradis.no.
Til og med Himmelrike ligger nemlig i
Norge. Alle vet jo at Paradis ligger i
Bergen, - og da glemmer vi heller baksiden
av eviglivmedaljen, - nemlig at
Hell ligger hinsides Trondheim. Bare et
godt steinkast fra Nidelven.
På Kirkemøter feller Biskoper tårer i
tur og orden, fordi de ser seg nødt til å
stenge deg ute. Ihvertfall når det gjelder
mange stillinger i Kirken, Den norske.
Det gjør så vondt for dem, stakkars.
Det må du da forstå!
Tenk deg... at lille Du er i ferd med å
true hele Den norske kirkes enhet. Og
ikke bare det. Samholdet i alle verdens
kirker er truet, hvis man skal tro flertallet
av de norske biskoper. Ja, selve
verdensfreden henger i en tynn tråd.
Av den enkle grunn at du forelsker deg
i en jente.
Du hører en Imam i Oslo påstå at Slike
som deg ikke finnes blandt muslimer.
«Merkelig», tenker du. «Jeg vet da om
diverse muslimer som er temmelig Slik
som jeg.»
Tenk deg... at du har lyst til å tilbringe
noen år i utlandet. Finne en jobb på et
eksotisk sted. Så hører du via Amnesty
International eller andre aktivister at
Sånne som deg kan risikere bøter, pisking
og stokkeslag i mange land.
Fengselsstraff på 10-20 år, ja, opptil
livsvarig fengsel. Til og med dødsstraff
i en del land. Oppdagelsen stjeler noe
av din eksotiske glød.
Tenk deg... at du og Hun velger å holde
sammen. En gang ønsker dere kanskje
å få barn. Dere kan ikke adoptere på
linje med andre. Man kan jo ikke overlate
ansvaret for barn til Slike som
dere. Av en eller annen grunn er alle
andre mer skikket til å ta seg av barn
enn det du er, - fordi du forelsker deg i
jenter... Man må jo tenke på barnas
beste. Barna ville sikkert bli ertet på
skolen, siden Samfunnet ikke er modent
for å la mennesker få være Slik de
er. Dessuten kan man ikke helt stole på
Slike som deg. Det er naturligvis ikke
smittsomt å være Sånn, men kanskje
er det litt smittsomt likevel.
Tenk deg... at du velger å trosse alle
disse holdningene. Du oppdager at det
også finnes mange mennesker som
har helt andre holdninger til Sånne
som deg. De senere årene har det oppstått
nye familiemønstre i samfunnet
vårt. Et mangfold av samlivsformer.
Det gjør livet enklere for mange. Og
mennesker er i stand til å lære. Til å utvikle
seg. Også venner, foreldre, lærere
og ungdomsledere. Og du selv. Og du
oppdager at det finnes en mengde
mennesker som er omtrent Sånn som
deg. Ihvertfall når det gjelder hvem de
forelsker seg i. Mange «kjendiser»
står frem og sier at de er Sånn; politikere,
forfattere, sangere og skuespillere.
I inn- og utland. Du hører om
prester, leger, tannleger, økonomer, lærere,
bygningsarbeidere, journalister,
ingeniører, ungdomsarbeidere, sykepleiere,
psykologer.
Du ser rollefigurer som er Sånn som
deg. I filmer, på TV, - tidligere fremstilt
som nevrotiske individer proppfulle av
angst. Nå ofte åpne, sterke og sympatiske
personer.
Likevel, -du er ikke blendet. En topppolitiker
står fram. Og får flere siders
oppslag i avisene med overskrifter i
sotsvart trykk. Bare fordi han «står
fram». Altså er det ikke så selvfølgelig
likevel. Ellers ville det vel ikke vært en
NYHET! Og hvorfor skulle han ellers ha
ventet mange år med å stå fram.
Tenk deg... at det forskes om deg. Folk
lurer på hvorfor du er Som du er. Det
må jo ha skjedd noe ett eller annet
sted. En feil, kanskje. Men man finner
det ikke helt ut. Så forsker man på
hvordan du har det. Og det er jo fint.
Det er fint at folk bryr seg. Og en del
Slike som deg har det ikke så bra. Sier
de også selv. De har det faktisk mye
verre enn de fleste. Selvmordsforsøk,
alkohol, ensomhet og angst. Fremfor
alt angst for fordommer og for å bli
ekskludert fordi de er Slik de er. Sånne
som deg opplever vold dobbelt så ofte
som normale mennesker. Det er kanskje
ikke så rart om Slike som deg kan
få problemer med å akseptere seg
selv..?
Men det viser seg også at 9 av 10
Sånne som deg opplever at livet er
ganske ok. Som gruppe har de faktisk
gjennomsnittlig høyere utdannelse
enn normalbefolkningen. Og det er jo
interessant. Det er artig å vite hva
slags utdannelser og yrker Slike som
du velger. Det er jo noe spesielt med
dere. Dere er jo ikke helt normale. Det
viser seg at Dere ikke bare har høyere
utdannelse, - Dere har også høyere
inntekt, større deltagelse i kultur- og
fritidsaktiviteter og sosiale nettverk.
Det hadde du ikke trodd, vel? Der har
du noe å slå i bordet med neste gang
noen i gjengen har en nedsettende
kommentar!
Den norske stat ønsker å ta ansvar for
fortidens overgrep og nåtidens diskriminering
av Sånne som deg. I en
Stortingsmelding som kom for ca. 2 år
siden står det at «den diskriminering
som også i dag finner sted, er i strid
med våre verdier, og kan ikke under
noen omstendighet aksepteres.»
Tenk deg.... at du lever i et samfunn
hvor det ikke er så klare regler for
hvordan man skal se ut, hva man skal
ha på seg for å være «in» og moderne,
hvordan man skal oppføre seg, hvem
man skal forelske seg i. Ikke at det ikke
skal være regler for hvordan mennesker
skal behandle hverandre, men at
det skal være mulig for alle å være slik
de er. Slik Gud har skapt hver enkelt.
Det er tøft å være annerledes. Tøft,
både i betydningen vanskelig og flott.
Dersom det ikke skal være tillatt å
være annerledes, er det samfunnet det
er noe galt med. Det er synd på de som
ikke klarer å glede seg over mangfoldet
blandt oss mennesker. Tenk så kjedelig
og trist det ville være hvis alle
skulle løpe rundt og være like? Grått i
grått. Vi mennesker kan sammen gjøre
så uendelig mye godt. Når bare alle får
lov til å være slik de er. Det er jo nettopp
de ulike fargene som gjør regnbuen
til det den er. Det hadde ikke
vært helt det samme med en regnbue i
svart og hvitt.
Tenk deg... at det er helt ålreit (ikke
bare Noen ganger...) å være akkurat
Den du er. Sånn som du er. Du kan
være stolt av det. Og glede deg over at
andre er slik som de er. De utfyller deg.
Og du utfyller dem.
Det er ålreit at du som gutt forelsker
deg i en jente. Selv om vennene dine
og flertallet ikke skulle gjøre det.
Det er nemlig helt ålreit....
Å være Hetero
Tross alt
17

Vår Benum, Eva Friis og Asle
Offerdahl: Vite for å forstå: ti
artikler om homoseksualitet og
lesbiske og homofiles livsvilkår i
Norge i dag. Utgitt av LLH
(Landsforeningen for lesbisk og
homofil frigjøring) i 1997.
(Fagartikler skrevet for helsearbeidere
og pedagoger, men kan
også leses av andre.)
18
Karin Boye: Dikter. Utgitt på
Bonnier forlag; flere utgaver.
(Karin Boye var selv lesbisk eller
bifil, og flere av hennes dikt
kan tolkes til å inneholde et homofilt
tema.)
Ole Fredrik Einarsen, Paul Leer-
Salvesen og Halvor Moxnes:
Skapt sånn: en håndsrekning til
homofile og deres nærmeste.
Utgitt på Land og folk i 1982.
Gerd Brantenberg: Ved fergestedet
og For alle vinder. Utgitt
på Aschehoug, første gang i
1985 og 1989. (Bøkene er andre
og tredje bok i en serie på tre
romaner, men begge kan godt
leses alene. Vi følger hovedpersonen
Inger, som finner ut at
hun er lesbisk.)
Ragnfrid Trohaug: Okkupert
kjærleik. Utgitt på Samlaget i
2000. (Roman.)
Jorunn Voll: Du skal ikkje elske:
lesbisk kjærleik i kristen-Noreg.
Utgitt på Samlaget i 1993. (Satt
sammen av intervjuer med kvinner
som er lesbiske og kristne.)
Hans Petter Laberg: Biter av en
historie. Utgitt på Cappelen i
1996. (Roman, særlig for jenter.
En vár og vakker og litt trist bok
om å være forelsket.)
Henning Gärtner og Astrid
Urdal: Barfot. Utgitt på
Gyldendal i 2002. (Unge homofile
skriver om seg selv. Se også:
www.barfot.no)
Anders Gåsland: Alltid freidig.
Utgitt på Gyldendal i 1993.
(Selvbiografi.)
Stephen C. Paul: Livskilder: ord
til ettertanke og vekst. Utgitt på
Cappelen i 1992. (Dikt.)
Per Bjørner Myrbostad: Når
tausheten roper: en kristen homofil
beretter. Utgitt på
Aschehoug i 2000.
Gudmund Vindland: Villskudd:
sangen til Jens og
Stjerneskudd: sangen til Arne.
Utgitt på Forfatterforlaget, første
gang i 1973 og 1989.
(Romaner.)
Monica Wegling: Trine [hjerte]
Marit: en bok om ungdom og
(homo)seksualitet. Utgitt av
Sosialistisk opplysningsforbund
i 2000.
Bø

INTERNETTSIDER OM
”SKEIV” LITTERATUR:
• www.skeivbok.no
• www.rainbows-end.no
• www.barfot.no
• www.stud.ntnu.no/studorg/llh
/homonidaros/info/litteratur.html
ker
Tenk å kunne lese ei bok om det nydeligste jeg vet, om
kjærlighet som min egen! Tenk om jeg kunne finne ei
slik bok, holde ei sånn bok i handa, ta den med hjem
og lese den på senga. Finnes det sånne bøker da?
Ja, det finnes mange sånne bøker. De er der i bokhandlerne,
men best av alt; de er der i bibliotekene,
helt gratis. Men hvordan skal du finne akkurat disse
bøkene? Og tenk om noen ser hva du plukker fram?
Og tenk om bibliotekaren begynner å lure når du står
i skranken og skal låne med deg boka hjem?
Visste du at bibliotekarer har taushetsplikt? Det betyr
at de skal holde kjeft om hvem som låner hva på
biblioteket. Visste du at du for eksempel kan slå opp
på eller søke på ordene ”lesbisk” og ”homofil” og finne
bøker om temaet i hylla på den måten? Be en av de
som jobber der om å lære deg å finne fram til bøkene.
Kanskje er det ikke så vanskelig som du tror?
Kanskje våger du til og med å spørre rett ut ”Har
dere noen av bøkene på denne lista?” Bøkene våre,
bøkene om oss, står der og venter på deg. Lykke til!
Foto: © H. Benser/Scanpix/zefa
19