Takker av etter 10 år i sjefsstolen - Norske Kvinners Sanitetsforening

TEMA: N.K.S. GrefsenliaEt godt sted å værenår livet blir for brattVed N.K.S. Grefsenlia er målet å få eldre som sliter psykisk til å villeleve og takle livet. Institusjonen har også en boenhet som sikrer folkmed alvorlig psykiske lidelser et hjem med trygge rammer ogomsorg.Tekst: BEATE FRAMDALFoto: Per-ÅGE ERIKSEN– Jeg er stolt av å få være leder avGrefsenlia, sier Guri Ingvaldsen, sominntok direktørstolen tidligere i år.I over 100 år har sanitetskvinner drevetinstitusjon på Grefsen, og den førstesaken var kampen mot tuberkulosen.Historien startet i 1909 da Kristianiasanitetsforening ble de nye eierne avGrefsen Folkesanatorium, og her var detdrift frem til 1970. Det samme året startetOslo og Aker krets bygging av hjem ogdaghjem på Grefsen, med plass tilhenholdsvis 50 og 30 pasienter. Prislappenlød på fire millioner kroner.Alltid foranSanitetskvinnene har alltid vært flinke tilå se behov som andre ikke ser, og utviklegode tilbud i tråd med behovet.NKS Grefsenlia tilbyr i dag døgn- ogbehandlingsplasser innen alderspsykiatri.Videre har man bo- og omsorgstilbud tilpersoner med langvarige psykiskelidelser. I 2012 ble det også etablert tilbudtil pasienter med Huntingtons sykdom.Ingen endestasjonAlderspsykiatrisk er delt inn i to avdelinger.Grefsenlia har tre fast ansattepsykologer. I tillegg kommer to psykiatereog en somatisk lege en dag i uken.– Avdeling 1 er en liten enhet med fem– Jeg er stolt av å få være leder av denne flotteinstitusjonen, sier Guri Ingvaldsen.pasienter. Dette er personer som krevertett oppfølging, og som ikke kan være istore grupper. De som er på denneavdelingen har ofte alvorlige og sammensattepsykiske lidelser, slik at hjemmetiltaki bydelen der de bor ikke er tilstrekkelig.Alvorlighetsgraden er varierende.Mange er også suicidale. Flere blir innlagtfor utredning av en demenstilstand.Pasientene blir henvist fra spesialisthelsetjenesten,hvor de enten er innlagt påen annen institusjon eller følges opppoliklinisk. Mange kommer også fra hjemmet.Fastlegen kan henvise til DPS(distriktspsykiatrisk senter) som vurdererom pasienten har behov for å bli henvisttil et opphold på Grefsenlia. Noen avpasientene som henvises har kanskje hattpsykiske lidelser tidligere, og hos andrehar de psykiske lidelsene debutert i godtvoksen alder. Vi er likevel ikke noenendestasjon. Folk blir skrevet ut, enten tilhjemmet med nødvendig oppfølging derde bor, eller til en omsorgsbolig. Flestepartenav de som henvises avdeling 1skrives ut til lokalt sykehjem grunnetalvorlig og sammensatt psykisk ogsomatisk tilstand. Dette er vurderingersom tas opp på et bred faglig nivå isamarbeid med aktuelle instanser ipasientens bydel eller kommune. Det eret stort fokus på tilrettelagt ettervernetter utskrivelse. I tillegg gis det ogsåveiledning og samtaler til pårørende etterbehov, opplyser avdelingens psykolog,Ingeborg Aarseth.Sorg, tap og angstAvdeling 2 består av 14 pasienter fra 65 årog oppover. Denne avdelingen har TineHøye som sin psykolog.– Pasientene skrives som regel ut etteret opphold fra tre til seks måneder, sierhun.Dette er en «lettere» avdeling, mengrunnene til innleggelse her er mye av desamme som på avdeling 1. Utløsendeårsaker til at et langt liv blir for bratt ermange.– Årsaksbildet er sammensatt, sier deto psykologene.Tap, tapsopplevelse og tilpasning til tapstår sentralt. Det dreier seg om tap avnære pårørende, tap av sosialt nettverk,tap av posisjon, tap av mening med livet,tap av innhold i hverdagen og ikke minsttap av fysisk helse og funksjonsevne.Alvorlig fysisk helsesvikt er en av mangeviktige faktorer som kan utløse depresjoni alderdommen.– Funksjonsnedsettelse er en vanligårsak. Frykt for døden kan utløse angst,sier Høye og Aarseth.Pasientene kan også ha slitt medpsykiske lidelser i yngre alder uten åkomme i kontakt med psykiatrien. Mangekan, takket være en strukturert hverdagog sosialt nettverk gjennom jobb ogforpliktelser, fungere godt. Når pensjonsalderkommer kan situasjonen endre segog psykiske plager aktualisere seg istørre grad. Behovet for hjelp fra psykiskhelsevern kan da melde seg.Psykologene Tine Høye (tv) og Ingeborg Aarseth har ansvar for hver sin avdeling.PilleryddingDet er ikke uvanlig av pasientene kommerinn med et stort overforbruk av medikamenter.– Vi får inn eldre som sliter medpilleavhengighet. I mange tilfeller er detgreit å få ryddet opp i «medisinskapet»,og så får de beholde de medikamentenesom er nødvendige for helsen, sier TineHøye.Hver pasient får sin egen individuellebehandlingsplan.– Det kan være kombinasjonsbehandlingsom samtaleterapi, miljøterapiog medikamentell behandling.Miljøterapien har fokus på sosialstimulering. Mange har vært isolert. Vihar felles aktiviteter. På arbeidsstua kanvi vekke opp igjen tidligere aktivitetersom strikking. Vi prøver å finne ut hvasom løfter pasienten. Når de skal ut fraoss er det en vei videre, og den må vi hafokus på, sier Høye.Foruten behandling er det også viktig åforebygge ved å lære pasientene ulikemestringsteknikker, slik at de også selvkan avverge en eventuell depresjon. Åarbeide med pasienten slik at den får enforståelse av hva som aktiverer egenpsykisk lidelse er et mål og har etforebyggende perspektiv.Gla'historierMange av pasientene som har værtinnlagt på Grefsenlia kommer seg videreog får hjelp til å finne en vei ut av psykisksmerte.– Vi har flere gla'historier å vise til.Folk har truffet hverandre her, og holdtkontakten i ettertid. Et par fant hverandreher, og de har det fortsatt bra sammen.Vi møtte en gang på dem når vi var utepå et handlesenter, sier avdelingssykepleier,Karin Skråmm, på avdeling 2.6 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 7

TEMA: N.K.S. GrefsenliaGode naboerBernt (54) og Teresa har vært naboer i seks år og trives godti leilighetene og med hverandre. – I en vanlig blokk ville det blittbåde utrygt og ensomt for meg, sier Teresa.Teresa er kreativ og dette synes i bådesøm og bilder. Et bilde hun forærte FabianStang ble belønnet med personlig takkebrev.Denne kjolen har Teresa designet og syddfor hånd.BoenhetenBoenheten ved NKS Grefsenlia AS har et bo- og omsorgstilbud sominngår som en del av Oslo kommunes forpliktelser med henhold til åsikre egnede boliger, og tilrettelagt omsorg og oppfølging for personermed psykiske lidelser. Beboerne er mennesker med behov for omsorg,oppfølging og behandling, som kommunen og spesialist helsetjenestenikke kan tilby alene.Boenheten har leiligheter til 12 personer, og per i dag bor det kvinnerog menn i alderen 23 til 71 år der, og gjennomsnittet er i begynnelsen av40-årene. Boenheten er ikke en behandlingsinstitusjon, men et bo- ogomsorgstilbud som er bemannet med to personale på dag og kveld, medmulighet for å tilkalle sykepleier på natten. Beboerne tildeles enprimærkontakt, og personalets hoved fokus er å formidle trygghet ogforutsigbarhet, samt bidra til trivsel og mestring. Personalet har enmotiverende, støttende og ansvarliggjørende holdning i forhold tilbeboernes ressurser, samt beboernes ansvar for egne valg.En trivelig prat er det alltid rom for.Fra venstre: Leder av boenheten, LiseMyhre, Bernt, Teresa og miljøarbeider,Martin Ballesteros.N.K.S. Grefsenlia har 12 plasser i etheldøgns bo- og omsorgstilbud forpersoner med langvarige psykiskelidelser. Leiekontrakter inngås for enperiode på tre år, med mulighet for åfornye leieforholdet når de tre årene eromme.Forutsigbarhet– Det gjør at jeg slipper å leve med etpress på meg at jeg må ut. Forutsigbarheter viktig for å føle seg trygg, sier Teresa,som har flere innleggelser i psykiatrien.Hun påpeker at mens alle ser fysiskeskader som at du har brukket armen, ogat du da slipper å forklare at du ikke erhelt frisk, gjelder ikke det samme forpsyksiske lidelser .– Psykiske lidelser er ikke alltid likesynlige, sier Teresa, som stortrives bådepå Grefsenlia og med naboene på detsjette året.Alle på boenheten kjenner hverandreog da trenger man ikke å forklare så mye.Viktig oppfølgingTeresa er ganske sikker på at for henne erdet uaktuelt å bo helt alene i en vanligblokk eller hus.– Jeg tror ikke jeg hadde klart meg heltalene, da jeg er avhengig av å ha noen åsnakke med, og som kan hjelpe meg medsmå og store ting. Jeg har problemer medå oppsøke et offentlig kontor uten følge.Når jeg får angst eller blir deprimert ogvil skade meg selv, er det alltid noen jegkan ta kontakt med. Når ting skjer får jegveldig god oppfølging, sier Teresa.Fritt og trygt– Dette er et trygt og godt sted for meg åbo, og her har jeg nå bodd i syv år, sierBernt og inviterer oss på hjemmebesøk.Leiligheten er lys, moderne og lettstelt.En verandadør leder ut til en hyggeliguteplass med bord og stoler.– Jeg sitter ute for å få litt frisk luft ogen røyk. Inne i mellom kan jeg også tameg en øl, sier Bernt.Aktiviteter54-åringen steller leiligheten selv, ogliker best å lage frokost og kveldsmat påeget kjøkken.– Men middag er det godt å få ferdiglaget. Den kan jeg spise sammen med deandre, men jeg foretrekker å hente den ogspise hjemme, sier Bernt.Han synes det er hyggelig å være ute,og tar gjerne små handleturer på egenhånd.– Jeg er glad i musikk, og hører mye påP3, sier han.Det å delta på fellesaktiviteter kommerhelt an på dagsformen.– Jeg har begynt å være med igjen.Felleskaffen på ettermiddagen stiller jegpå, sier 54-åringen.På dager han er sliten, er det bare å talivet med ro og ikke gjøre så mye.– Jeg er veldig glad for å haTeresa som nabo, forsikrer han.Flere behovDet kan være mange og sammensatte årsaker til at folk ikke mestrer åbo alene.– Felles for alle som bor her er alvorlige psykiske lidelser, men hvordet er store individuelle forskjeller i funksjons- og mestringsnivå, ogbehov for oppfølging, veiledning og bistand. Personalet harkoordinerings ansvar for ansvarsgrupper og individuell plan forbeboerne, og inngår samarbeidsavtale med og utarbeider tiltaksplan forhver enkelt beboer. Beboerne kan tilbys individuelle samtaler ved behov,veiledning, praktisk bistand og individuell oppfølging vedrørende ADL,økonomi og korrespondanse, timeavtaler med lege, fastlege ellerbehandler. Beboerne tilbys kjøp av middag hver dag, og kan delta påfelles kaffe stund hver ettermiddag. Det arrangeres felles turer toganger per uke. Turene er tilpasset beboernes egne ønsker og behov.Beboerne har tilbud om å benytte seg av treningsrom i hovedbygg treganger per uke, og tilbys også individuelle turer og aktiviteter ved behov.Beboere kan også, etter avtale med N.K.S. Grefsenlia og den aktuellebydel, tilbys tilleggstjenester mht. praktisk bistand og individuelloppfølging, opplyser Myhre, som er avdelingsleder for boenheten.Livskvalitet– Vi er opptatt av livskvalitet og verdighet. Vi har fokus på trygghet,forutsigbarhet, trivsel og mestring, og legger stor vekt på å gi bistandsom er tilpasset den enkelte beboerens behov. Vi ønsker å møtebeboerne med holdninger og handlinger som er preget av respekt,empati, medmenneskelighet og likeverdighet, og å «møte den andre derhan er» og gi helhetlig omsorg til den enkelte beboer, sier hun.8 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 9

TEMA: N.K.S. GrefsenliaEn skulder som måtte opereres flere ganger bidro til at kneika ble forbratt for den ellers spreke 67-åringen.Nedtur ble opptur– Det føles godt å få tilnoe, sier Sølvi. Strikkedepulsvarmere med en sirligperlerad er blitt til i løpet avtimene på arbeidsstua.Gir livet mening– Her lytter de til hva jeg sier. Når du blir tatt på alvor føler du at duer verdt noe, sier Sølvi (66).Tidligere i år ble 66-åringen reddet i sisteliten på Legevakten, etter en selvpåførtlivstruende tilstand.– Jeg tok for mye piller, sier hun.Tid nokEtter opphold på to andre institusjoner,kom hun til N.K.S. Grefsenlia, og påAllmenn- og alderspsykiatrisk avdeling 1.– Dette er en liten avdeling som passerbest for meg, jeg orker ikke når det blirfor stort og for mange å forholde seg til,forklarer 66-åringen, som har flerehjerneslag bak seg og nå er avhengig av ågå med en krykke.Hun roser assisterende avdelingslederBente Storruste og psykolog IngeborgAarseth for at de alltid er tilstede.– Når jeg spør om noe er det aldrisnakk om at jeg må vente eller får beskjedom «ikke nå». Bente har alltid tid nok,sier Sølvi.AktiviteterSølvi fremhever spesielt aktivitetene somviktig for å finne meningen med livet igjen.– Det å være på arbeidsstua er noe jeghar stor glede av. Etter at jeg kom hit harjeg blant annet begynt å strikke, sier66-åringen.Uken på avdelingen består ikke bare avterapi, behandling og psykologsamtaler.Litt liv og røre må også til i hverdagen– og sosial samvær, selvsagt.Ut på turHver torsdag er det ut på tur, og fastutfluktpost annenhver torsdag erLinderud senter.– De andre torsdagene går turenetil forskjellige steder. Jeg har vært påBlaafarveværket, Hadeland Glassverk,Oscarsborg og på Teknisk Museum.Det er også andre tilbud som for eksempelfilmkveld. I helgene er det bowling ogbingo. Fredag er det Ukeslutt, med kaffe,kake eller fruktsalat. Alle disse aktivitetenegjør at det er oppbyggende å væreher. I tillegg får vi god mat, og det er viktignår en ikke har god matlyst, sier Sølvi.Trygghet66-åringen trives med livet igjen, og dettakker hun personalet for.– Jeg har snakket med psykologen oghun har forsikret meg om at jeg kan søkeom et opphold til her, og det er godt formeg å vite. En psykiater sa at jeg haddevunnet førstepremien i Lotto da jeg fikkplass her, sier Sølvi.Å få en depresjon i kjølvannet av enfunksjonssvikt eller funksjonsnedsettelseer ikke uvanlig. 67-åringen ble rammethardt da helsen gjorde at han ikke lengerkunne gå på jobben som betyr mye forham.– Jeg er utdannet ingeniør fra OsloFagskole, og jobber som heismontør. Jegtrives så godt i jobben at jeg har søkt om åfå slippe å gå av før jeg er 70 år, smiler han.Men først må han komme over kneikaog runde bakketoppen.Godt ivaretatt– Før jeg kom til Grefsenlia var jeg noenmåneder på en annen institusjon i et annetfylke, men det oppholdet gjorde lite formeg. Han hadde hørt så mye bra omGrefsenlia. Derfor ble det søkt om plassfor meg, og jeg var heldig og kom hit.– Våre fagteam vil på best mulig måte sørge for at alle våre pasienter får en individuell og tilrettelagtbehandling og oppfølging, sier avdelingssykepleier Karin Skråmm ved alderspsykiatrisk avdeling 2.– Oppholdet har vært en stor opptursiden jeg kom inn den 25. juni, og det ernok også fordi avdelingen har et godtbehandlingstilbud. Jeg har ikke noe åklage på. Beliggenheten gjør at du kan seover hele Oslo, og rundt her er det flottturterreng. Samtidig ligger Grefsenliasåpass sentralt at jeg kan ta en tur ned tilbyen, jeg kan besøke venner eller de kanbesøke meg, sier 67-åringen.Travle dagerTurer i skog og mark betyr mye.– Jeg er glad i å plukke bær, og harsørget for at det blir blåbærsyltetøy tilfredagens vaffelservering, sier han.Felles måltider er sosialt og innbyr tilprat og latter rundt bordet.– For du skjønner, det går an å le selvom man er deprimert, forklarer han.67-åringen synes dagene går fort.Starter med morgenmøte– Dagen starter i stuen med et fellesmorgenmøte for alle pasientene ogpersonalet. På møtet snakker vi om dageni dag og utveksler praktisk informasjon. Såtar vi for oss kulturdelen i Aftenposten. Vihar høytopplesning av artikler som er avinteresse. Vi tar også opp aktuelle temaerog snakker om disse. Det kan for eksempelvære årstiden vi er inne, eller en merkedag.Dagen møtes også med et oppbyggendeordtak. Så er det frokost kl. 9.30Etter den starter dagen for pasientene.Våre fagteam vil på best mulig måtesørge for at alle våre pasienter får enindividuell og tilrettelagt behandling ogoppfølging. Dette ved hjelp av miljøterapi,gruppetilbud, individuelle samtaler,pårørende samtaler og samarbeidsmøter.Vi legger stor vekt på brukermedvirkning,opplyser avdelingssykepleier KarinSkråmm, som har arbeidet ved Grefsenliasiden 1991 og stortrives på jobben.10 Fredrikke nr. 3 / 13Fredrikke nr. 3 / 13 11

Fylkesfokus Nord-trøndelagPå Damskipsbrygga i Levanger kan du møte «hele» verden. Påmenyen står inkludering, kaffe, trivsel, grilltallerken, felleskap,verdens beste kaker og underholdning.Tekst: BEATE FRAMDALFoto: THERESE BJØRNSEN KIRKESÆTHERFYLKESFOKUSNord-TrøndelagEn kafé for hele verdenLekent møte: Det er ikke alle som liker å sitte lenge til bords. Her møter barna hverandre i leken.Det yrer på brygga i Sjøgata 19. Før halvfem skal det dekkes bord og benker bådeute og inne. Menyen skal forberedes,kaffen skal traktes og grillen skal tennesopp. Vertskapet er ikke helt sikre på hvormange som kommer. Siste uken før skoleslutter alltid hektisk, slik at mange kanvære for opptatte til å prioritere kafébesøk.Sola som har ligget gjemt bak en skyhele dagen har tydeligvis bestemt seg forå kaste glans over brygga, da kan jo altskje…– Vi dekker på et par bord til ute, detkan bli fullt hus, lyder det fra dugnadsgjengen.Allerede før den siste benken ersatt på plass ankommer de førstegjestene.Fullt husSiden april har sanitetskvinner i Levangerog andre frivillige laget liv i byen med ååpne kafé for alle smaker, på tvers avalder og geografi. Og det på en helt vanligtorsdag ettermiddag.– Det var et ønske om å starte enmøteplass på tvers av kultur og generasjonersom gjorde at vi ville starte kafé,sier Kathrine Ingebrigtsen som både eraktiv i Levangers Unge Sanitetsforening(LUS) og Røde Kors.BraksuksessMange tente på ideen, men de var ogsåspent på hvordan kafeen ville bli mottatt.– Det har gått overall forventning. Pååpningen var detrundt 150 menneskerher. Vi har besøk avmellom 70 og 100gjester i alle aldre ogflere nasjonaliteter,sier Ina Kollerud iLUS.Hun kan konstatereat de har lyktesmed sitt verdenskonsept.– Det er storvariasjon både i alderog kultur, noe som er veldig positivt. Formange er det viktig å komme hit slik at dekan få praktisert norsk på en sosial ognaturlig måte, sier Ina Kollerud.Menyen vil variere fra torsdag tiltorsdag, men målet er blant annet å tilbymat fra nasjonene representert ved LeiraMottak.En annen ambisjon er å kunne tilbyforskjellige typer kulturinnslag.– Vi har vært i kontakt med musikkstudenterpå HiNT (Høgskolen i Nord-Trøndelag journ.anm.), som kan brukekafeen som konsertscene, sier InaKollerud i LUS.FacebookAlle som ønsker å være med på prosjektetkan kontakte LUS, og hittil har det ikkeSnortrekking: På dette verdenskartet kangjestene sette en stift i sitt hjemland og trekke ensnor opp til Levanger.vært noe problem å skaffe folk til å jobbe ikafeen.Kafé Verden har sin egen side påFacebook, og står også oppført påhjemmesiden til Levanger kommune.Kafeen er et samarbeidsprosjektmellom Levangers Unge Sanitetsforening(LUS), Frivilligsentralen, Flyktningetjenesteni Levanger kommune, Leiramottak og Levanger Røde Kors. Sammenskal de og andre frivillige styre denukentlige kafeen, som skal bygge påfrivillighetens ånd.12 Fredrikke nr. 3 / 13Fredrikke nr. 3 / 13 13

Fylkesfokus Nord-trøndelagMed 90 foreninger og over 5500 medlemmerer Nord-Trøndelag Norges største sanitetsfylke.I 2013 har arven etter Fredrikke seilt i solgangsbrisog sørget for at kløveren blomstrer, som den ikkehar blomstret på lenge.FYLKESFOKUSNord-TrøndelagTekst: beate framdalFoto: TRINE BINDE BRATBERG, STEINKJER AVISAHer møtes hele verden med god mat, godt felleskap og moro for de som er små. Kathrine har fått avløsning fra serveringen og bistår med å slenge tau.Fire over kafébordet:Marna Granås:– Så sant jeg får det til,er jeg her. Dette er etveldig fint tiltak.Leif HåvardBrøkkan:– Dette er et positivttiltak, som jeg av og tilbenytter meg av. Kafeenhar et veldig inkluderendemiljø. I tillegg erdet god servering.Suzanne Tabire:– Her er jeg så ofte jegkan. Noen ganger hjelperjeg til med serveringen.Kafeen er en god og sosialmøteplass, og her får jegogså snakket norsk.Margrethe Lauvstadog Anna Oline (på armen)– Vi er her nesten hver gang.Her er det hyggelig å være, ogdu treffer mange spennendemennesker på Kafé Verden.Det er fint for ungene.Det gror i arven etterFredrikke– Lærerikt, morsomt og travle dager,oppsummerer fylkesleder Undis Westerhusåret så langt. Westerhus, har i tilleggtil sanitetsarbeid, sittet i stemmerettsjubileumskomiteentil Steinkjer kommune.Fylkeslederen i Nord-Trøndelag kan setilbake på et spennende år på flere måter.Nord-Trøndelag• Levangers Unge Sanitets forening– høsten 2011• I nderøy Unge Sanitetskvinner– høsten 2012• S teinkjer Unge Kvinners Sanitetsforening– 2013• Verdal Unge KvinnersSanitetsforening – 2013• Frosta unge sanitetskvinner – 2013Kløveren lever som aldri før, og nå bæresden av rundt 400 yngre kvinner – fordeltpå fem nye foreninger (se faktaboks).Stemmeretts jubileet, der N.K.S. sinstifter, Fredrikke Marie Qvam, er en av defire store som sørget for at norskekvinner fikk rett til å stemme ved Stortingsvalgeti 1913, har for alvor sattsanitetskvinnene på kartet – igjen.Ikke et liv utenUndis Westerhus har vært sanitetsdamesiden først på åttitallet, og det har gjort enforskjell i livet.– Da jeg flyttet fra Steinkjer og tilJådåren, Beitstad, var det en selvfølge atjeg meldte meg inn i det lokale sanitetslaget,da ble jeg også kjent med folk. Veientil vervet som fylkesleder startet med atjeg ble valgt inn i fylkesstyret, først somvara, og så ble jeg nestleder, sier hun.For tre år siden takket hun ja til åoverta som fylkesleder i Nord-Trøndelag.Sammen med sin kollega i Rogalandskifter hun på å lede landets størstefylkeslag i N.K.S.– Etter nyetableringene tror jeg nok atvi nå er størst, med våre 90 foreninger ogrundt 5500 medlemmer, konstatererWesterhus fornøyd.Hun er stolt av engasjementet til deyngre sanitetskvinnene, og synes de erkjempeflinke.– Jeg er også stolt av mitt eget styresom har sett verdien av at det dannes nyeforeninger og hvor viktig det er at vi erpositive til dette arbeidet. Skal det groetter oss, må det komme nye inn, og herspiller fylkesstyret en viktig rolle for ogsåå skape fremtiden, påpeker Westerhus.Kongelig besøkHun har all grunn til å være fornøyd.Etablering av nye foreninger og vervingav medlemmer har så langt gitt hyggeligresultater. Stemmerettsjubileet har bragt14 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 15

Fylkesfokus Nord-trøndelagOg tallet er 15 når de nesten15 000 innbyggerne i Verdal nåhar fått ny sanitetsforening.FYLKESFOKUSNord-TrøndelagTEKST OG FOTo: BEATE FRAMDALstorfolk og fint folk til Kongensgate i dennordtrønderske hovedstad, Steinkjer. IKongensgate står bysten av FredrikkeMarie Qvam.– Det var spesielt å få lov til å hilseKronprins Haakon velkommen til Steinkjerog til møte med saniteten, det vil sielleve damer. En fra hvert lokallag iSteinkjer kommune, pluss to damer fraden nystartede Steinkjer Unge KvinnersSanitetsforening. Kronprinsen hadde sattav 20 minutter til dette møtet. Kvelden iforveien hadde vi sanitetsdamer hattmøte, der vi gikk gjennom hva representantenefra de enkelte foreningene skullesi. Dette for å sikre at alle fikk sagt litt omseg selv, uten at det var to foreninger somsa det samme, sier Undis Westerhus.I likhet med de aller fleste av oss harogså kronprinsen vokst opp med ensanitetskvinne i familien.Kvinner og barn, unge og eldreTradisjonen tro er det kvinner og barn,unge og eldre som står høyt på lista nårsanitetskvinnene i Nord-Trøndelag setterdagsorden for sine gjøremål.I likhet med andre fylker driver de ikkelenger store helseinstitusjoner, men deter mer enn nok av oppgaver å ta fatt i.Institusjoner og eiendommer teller idag; en barnehage, åtte sanitetshus, etgrendehus, to rødkløverhus, et bo-senter,et kløvertun med leiligheter og boenheter,et varmebasseng, et helsebad, et kurbadsom også er opptreningsinstitusjon med54 senger og eldre-leiligheter, en hyttemed utleiemuligheter og et veiledningssentertil pårørende for rusavhengige.– Rødkløverhusene ligger i henholdsvisNamsos og Levanger. Avstandene i dettefylket gjør at det er behov for pasient- ogpårørende hotell. I gjestebøkene leser vimange hyggelig hilsener fra de som harbenyttet seg av tilbudet, sier Undis.I mai ble det også holdt en stor kvinnekonferanseder kvinners helse- oglivsvilkår gikk som en rød tråd gjennomprogrammet.– Foreløpig har vi en del ugjort når detgjelder integrering av minoritetskvinner,men dette er et arbeidsområde som er iferd med å bli godt ivaretatt av de yngre ide nye foreningene. Det er alleredeigangsatt nye og spennende tiltak, sierWesterhus.I forbindelse med Stemmerettsjubileetmøtte kronprins Haakon Magnus sanitetsforeningene.– Det har vært travle og lærerike dager, sierfylkesleder Undis Westerhus.Ny giv i «Lottobygda»– Vi har latt oss inspirere av responsensom Levanger og Steinkjer har opplevd,sier Anne Segtnan, som til tross for sineunge alder allerede har lang fartstid somsanitetskvinne fra Vinne sanitetslag.OptimistiskeI praksis betyr det at Verdal UngeSanitetsforening ser optimistisk påfremtiden når det gjelder antallmedlemmer.– Vi hadde oppstartsmøte onsdag28.august. Folk var kjempepositive, sierAnne Segtnan, Birgitte Skjørholm Dillanog Lena Olsen.Gode rykter ferdes fort over kommunegrensenei Nord-Trøndelag, og arvenetter Fredrikke skinner over hele fylket.Hele kommunen– Da vi hørte at det var etablert en ungsanitetsforening i nabokommunen,Levanger, fikk vi også lyst til å starte enher i Verdal. Her er det riktignok 14foreninger fra før, men vi har lyst til ågjøre noe nytt. Vi ba om et møte medprosjektleder Anja Helland i Ny Giv,sier trekløveret.Etter dette møtet var det gjort,kommunen som har mistet sin Lottobygd-statusfra 1990-tallet, er tilbake ivinnerekka over steder som får nysanitets forening.I likhet med andre nystartede foreninger,ser heller ikke Verdal Unge Sanitetsforeningdet logiske i at sanitetsforeningenefølger gamle skolekretser som nåer nedlagt.Alle vinner når Verdal Unge Sanitetsforening nå er kommet i gang. Fra venstre: Lena Olsen, AnneSegtnan og Birgitte Skjørholm Dillan– Vi er en forening for hele kommunen,sier Segtnan.IntegreringForeløpig har de ikke laget noehandlings program, da jentene ikke vilkomme med en plan som er lagt påforhånd for så å tre den nedover hodetpå medlemmene.– Vi har satt i gang fem arbeidsgrupper.Det som er helt klart er atintegrering blir ett viktig arbeidsområde.Verdal har ikke noe asylmottak per i dag,men det er en bosettingskommune, sierSegtnan, Skjørholm Dillan og Olsen.De eksisterende foreningene stiller medlokaler.– Vi håper å lære litt om sanitetsarbeidav de andre foreningene, blant annet måvi lære å binde fastelavnsris, sier de tre.16 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 17

intervjuet Sølvi LundgaardEtter ti år som organisasjonsleder i N.K.S. trer SølviLundgaard av i høst. Nå er det den lokale sanitetsforeningensom skal nyte godt av hennes engasjement.Avtroppende ledermed framtidstro– Jeg tror på sanitetskvinnenes framtid mer enn noen gang, sieravtroppende organisasjonsleder Sølvi Lundgaard. Hun har slett ikketenkt å la kløveren glippe ut av sine virksomme fingre.Tekst: Marianne J. SeipFoto: Per-Åge EriksenEtter ti år i lederstolen i Norges størstekvinneorganisasjon takker Sølvi Lundgaardav når N.K.S. sitt landsmøte trersammen i hennes hjemby Lillehammer iseptember. Den som tror det er for å tråinn i pensjonistene rekker og roe ned, kanbare tro om igjen.– Pensjonist, nei! Jeg må ha noe å holdepå med, sier hun. Og joda, det er jo fint åfå bedre tid til barn og barnebarn, menSaniteten skal fortsatt få sin andel avSølvi Lundgaard.– Jeg stiller til valg i valgkomiteen oghar også sagt ja til å stille som kandidat tilledervervet i Lillehammer sanitetsforening,sier hun. For Norske KvinnersSanitetsforening er en organisasjon dengodeste Lundgaard ikke har tenkt å snuryggen.– Vi har en framtid – jeg tror på det merenn noen gang. Norge trenger frivillige.Hvis vi la ned virksomheten, ville det blittmerkbart med en gang, sier Sølvi somikke er i tvil om hva som gleder hennessanitetshjerte mest.– Det aller mest gledelige de sisteårene, er etableringen av nye, ungeforeninger og den jobben som gjøres iprosjektet Ny giv, sier hun.Om revitaliseringenI mai 2003, bare åtte måneder etter atlandsmøtet hadde valgt henne til 1.nestleder i N.K.S., satt Sølvi Lundgaardmed ett i lederstolen i Norges størstekvinneorganisasjon etter at daværendeorganisasjonsleder måtte fratre. Hunovertok en organisasjon med lange ogstolte tradisjoner, men som samtidig ikkekunne hvile på laurbæra.– Vi måtte tenke nytt. Ikke minst for åstyrke oss som nasjonal organisasjon.Det første vi gjorde var å innføre sentraltinnkrevet kontingent. Det var en vanskeligsak, men helt nødvendig som ledd i åskape forståelse for at vi alle er en del avet stort fellesskap, sier hun. I de ti årenehun har sittet i lederstolen, er det mye detdet har handlet om: Å skape en robustnasjonal organisasjon der alle de 750foreningene i by og bygd drar i sammeretning og – i tillegg til å være ressurser isine nærmiljø – står samlet bak et større,felles mål. Det ble snart klart at Sanitetskvinnenemåtte modernisere mer enn detorganisatoriske. Det har vært en langferd.– Jeg har klart å «bruke opp» mangegeneralsekretærer, humrer Lundgaard.Nåværende generalsekretær Anne-KarinNygård er den fjerde i rekken i Lundgaardstid. Hun tiltrådte i 2007.– Vi hadde i mange år snakket om at vimåtte revitalisere organisasjonen. MedAnne-Karin fikk vi en generalsekretærsom var kompetent og villig til å påta segoppgaven med å utvikle innholdet iorganisasjonen – sakene vi skal jobbemed på bakgrunn av vår formålsparagraf,Sølvi Lundgaard• født: 1947 – 66 år• AKTUELL: Avtroppende organisasjonSlederi N.K.S. etter ti år i lederstolen20 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 21

Forskning «Mor, medmor og jordmor»– Jeg er vanvittig takknemlig for atSanitetskvinnene satser på dette, sier BenteDahl. Interessen for doktorgradsprosjektet «mor,medmor og jordmor» har vært stor både i Norge oginternasjonalt.Forskjellenligger i detaljene– Det er sjelden lesbiske gravide møtes med holdninger som tartydelig avstand fra homofili. Forskjellen ligger i små detaljer, det kanvære smil, blikk og ordbruk, sier forsker og jordmor Bente Dahl. Ihennes doktorgradsavhandling «Mor, medmor og jordmor» ser hunpå hvordan lesbiske gravide blir møtt i fødselsomsorgen.Tekst og foto: Ingvild Koløen– Mange av de lesbiske parene jeg harsnakket med beskriver en ambivalens imøtet med helsepersonell. Denneambivalensen er det vanskelig å settefingeren på. I mange tilfeller handler detom at helsepersonell er usikre påhvordan de skal håndtere situasjonen,sier Dahl. Men det skjer ting og holdningeneer i ferd med å endres, bådeinnenfor forskningen og i praksis. SidenDahl leverte sin masteroppgave i 2006 ogfrem til i dag, har det vært en utvikling påforskningsfeltet med flere kvalitativestudier om temaet. Også i fødselsomsorgenblir helsepersonell stadig mer vant tilå forholde seg til en mer variert gruppe.Det er ikke lenger uvanlig at et foreldreparkan bestå av to mødre.– På barselavdelingen på Ullevåluniversitetssykehus har de et skilt somopplyser om visittiden for «far og medmor»,det hadde ikke skjedd for 10 årsiden, påpeker Dahl.«På barselavdelingen på Ullevål universitetssykehushar de et skilt som opplyser om visittiden for «far ogmedmor», det hadde ikke skjedd for 10 år siden».Bente DahlStor interesseBente Dahl er utdannet jordmor og er idag ansatt som høgskolelektor vedFakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo ogAkershus (HiOA). I februar 2014 skal hunlevere doktorgradsavhandlingen som erfinansiert gjennom N.K.S.’ forsknings- ogutviklingsfond.– Jeg er vanvittig takknemlig for atSanitetskvinnene satser på dette. Somvoksen kvinne med et smalt tema, villenok søknaden min forsvunnet i søkerbunkenved mange andre forskningsinstitusjoner,sier forskeren. Til tross foret smalt tema, har interessen for forskningenhennes vist seg å være stor.– Jeg er heldig. Artiklene jeg harskrevet har jeg fått publisert i anerkjentefagtidsskrifter. Jeg har også fått delta påforskningskonferanser over hele verden.Masterstudien ble presentert i Jerusalem,og doktorgradsprosjektet har jegblant annet presentert i Dublin, København,Seattle, Durban og flere steder iNorge. Dahl understreker at oppmerksomhetentyder på at det er behov for merforskning, og hun er veldig glad for å fåbidra.– Homoseksualitet er et tema somfortjener plass i alle helsefaglige utdanninger.Som høgskolelektor ved HiOA fårjeg lov til å trekke dette inn i undervisningen,jeg har også undervisningstimer påjordmorutdanningen i Bergen og Vestfold.Mer kunnskap gjør studentene bedrerustet til å møte lesbiske kvinner på engod måte. Og det er det jeg vil, at forskningenmin kan bli brukt i praksis, sierDahl. Kunnskap om lesbiske gravide kanogså ha overføringsverdi til hvordanandre gravide kvinner, som skiller seg fra«normalen», mottas den kan også kommetil nytte i andre deler av helsevesenet.Mor, medmor og jordmorDoktorgradsavhandlingen «Mor, medmorog jordmor» bygger videre på masteroppgavenfra 2006, der Dahl intervjuet sekslesbiske par om deres møte med fødselsomsorgen.I doktorgraden har hungjennomført tre delstudier, der hun 1) harintervjuet 11 jordmødre om dereserfaringer, 2) har gjennomført et teoretiskarbeid der hun tolker 13 kvalitativestudier på nytt, og 3) har intervjuet 11medmødre om egne opplevelser. Dahlserfaring er at de fleste lesbiske kvinneneer fornøyd med hvordan de blir tatt håndom, men det er noen som har negativeopplevelser.– Det er ofte opplevelser av at det ernoe som ikke er helt ok, men det ervanskelig å vite hva det handler om. Detkan komme av at den de møter harmotforestillinger, men det kan ogsåhandle om personlighet eller det kan rettog slett være at den de møter bare har endårlig dag, sier Dahl. Noen kvinnerforteller om jordmødre eller annethelsepersonell som ikke nevner med etord at de er et lesbisk par. Dette skaperen usikker situasjon der noe forblir usagt.I andre tilfeller fortelles det om helsepersonellsom spør litt for mye, slik at det atde er gravide kommer i bakgrunnen fordet at de er lesbiske.– Det å skulle ha et barn anses som noeprivat. Når du i tillegg er lesbisk, kanspørsmålene bli mange. Det kan rett ogslett bli litt for mye, selv om det ofte er ibeste mening helsepersonell spør, sierDahl. Hun legger til at lesbiske kvinnerofte er ressurssterke kvinner som ihovedsak er åpne om sin seksualitet ogsitt parforhold.– I hvert nye møte må de gjøre enavveining om hvor mye de skal fortelle omegen legning og hvor åpne de skal være.Da er det veldig godt når den de møter serat de er et lesbisk par, anerkjenner de fordet og ikke stiller flere spørsmål enn deter behov for.Inkludert på fødestuaI noen situasjoner kan det være godt åvære to kvinner. Jordmødrene i Dahlsstudie har erfart at lesbiske kvinnerkjenner partneren sin på en annen måteenn menn kjenner kona si. På fødestuaglir medmødrene inn. De vet ofte mer omhva som skjer med kroppen til partneren,og er flinkere til å være der og støtte dem.Flere medmødre har opplevd å få fordelersom fedrene ikke får, for eksempel kan defå bli værende når fedre blir vist tilventerommet. Dahl mener det er viktig formedmødrene å bli inkludert underfødslene, at de får gjøre ting som å klippenavlestrengen og stelle barnet for førstegang.– For medmødrene er det viktig å blianerkjent og få en første tilknytning tilbarnet. Som medmor er deres rolleovenfor barnet ikke forhåndsdefinert, ogdet blir desto viktigere at de får en rollefor barnet allerede under fødselen.24 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 1 / 13 25

organisasjonsnyttFjæra som kan bli til«fem høns»Landsstyret bestemte i fjor at fastelavnsrisetskulle få et skikkelig løft. I tillegg tilde flotte risene som sanitetskvinner overhele landet lager og selger, ble detutviklet boller, kopper og kunst med defargerike fjærene alle forbinder medN.K.S. Rundt om i landet ble det også pyntettrær med ekstra store fjær, som ble enfargerik måte å markedsføre foreningenpå i nærmiljøet.Nye medlemmerFlere medlemmer, nye samarbeidspartnereog masse oppmerksomhet er fasitenetter at Tromsø sanitetsforening sørgetfor et fastelavnstre som strålte i alle sinefarger mot den hvite snøen.– Vi satte treet opp i Tromsdalen som eret veldig populært utfartssted for bådesmå og store. I dette flotte friluftsområdetligger det også en barnehage. Stedethar bålplass og lavvo, og her holder Guttapå skauen til. De var interessert i å hjelpeoss. Et flott tre ble hugget, og Guttapå skauen hjalp oss med salget. De fikkbetalt i form av støtte til å få satt oppbenker langs turveien, sier LillianSkogvik, leder i Tromsø Sanitetsforening.Vakte oppsiktIvrige barn og voksne støttet sanitetskvinnene,og fjærsalget gikk fjærlett.– Det ble et flott tre, som sto helt fremtil påske. Fjæra holdt seg i snø og regn, ogblåste tørr igjen i vinden, sier Skogvik.Det største «fastelavnsriset» i Tromsøvakte oppsikt og oppmerksomhet rundtarbeidet til Sanitetskvinnene.Nye medlemmer– Vi fikk så mange gode tilbakemeldingerpå alt det arbeidet som gjøres, ogforeningen har fått nye medlemmer. Guttapå skauen ville ha oss med på et samarbeidom en eldrefestival. Den gikk avstabelen 4. juli. I vår forening kommer vitil å gjøre dette også neste fastelavn, sierSkogvikBåde fjær og buskHole Sanitetsforening solgte først fjæra,og til slutt ble bjørka solgt til Sundvollenhotell.Her ble «kjempefastelavnsriset»stående med fjær og kløveren lenge etterat Fastelavnssøndag var over.– Jeg mener vi fikk rundt 1500 kronerfor treet, og i tillegg kommer inntekteneav fjærsalget, sier Solveig Berg, leder avHole Sanitetsforening.Hun legger til at i tillegg til inntektenefra salget av treet, fikk Hole markedsførtseg og sanitetskvinnene. Ringerikesstørste fastelavnstre ble sentralt plassertpå Sundvollen hotell.– Det var mange mennesker sompasserte og så bjørka med fjærene, sierBerg.Foreningen hadde reserveplanen klarhvis de ikke hadde lykkes å selge «riset».– Da hadde vi bestemt oss for å kjøreopp på sykehjemmet og glede de gamlemed det, sier Solveig Berg.Populære trær: Bilde t.v.: Hole Sanitetsforeningsolgte først fjærene og så hele treet til et hotell.Bilde t.h.: Tromsø Sanitetsforening dro treet påscooter til Tromsøs mest populære utfartssted.SosialtMens den flotte bjørka til Sunnylvensanitetsforening ble til ett fyrverkeri avfarger og fjær, serverte sanitetskvinnenekaffe og vafler.– Det var en koselig dag, og vi fikkmange hyggelig tilbakemeldinger, sierleder Ruth Nygård Frøysa. Foreningenhadde inntatt Peer Gynt-hallen påHellesylt i Møre og Romsdal med bjørka,som mot slutten av dagen ble et flott skue.– Vi solgte fjærene for 20 kronerstykket, og tjente gode penger på salget.Både voksne og barn, og spesielt barna,syntes det var kjekt å henge på fjær selv,sier Frøysa.Treet ble stående nesten helt frem tilpåske.Sanitetsforeningene Skogbygda, Vågå og Nordherad gikk sammenom å lage dette flotte treetBollen og krusene har fått enmoderne fjær-look. Bollene har godplass, så det er ingen grunn til å sparepå go'sakene. Koppene har plass tilbåde kakao og krem. Eller te..?Kjøpes i Kløverbutikken– I år vil alle fastelavnsproduktene ligge i Kløverbutikken,og vil da bli ekspedert av Artisti. Dette forå kvalitetssikre transporten og distribusjonen, sierøkonomisjef Heidi KristiansenVårt viktigste symbolFastelavnsriset sprer farge og glede inorske hjem i vintermørket. Det har detgjort siden Norske Kvinners Sanitetsforeningbragte skikken til landet i 1946.For mange nordmenn er fastelavnsriset selve symbolet påsanitetskvinnene. De vet at salget av bjerkeris medfargerike fjær går til å finansiere organisasjonens arbeidlokalt og nasjonalt. Og de vet at kløvermerket som hengerpå riset er en garanti for at inntektene brukes til å gjøre enforskjell for andre.Fastelavninntektene har vært og er helt sentrale for atsanitetskvinnene skal finansiere sin innsats for andre, ogstøtte viktige formål.Et stort løft– I 2012 ble det solgt fastelavnsris og produkter for om lagåtte millioner kroner. Vi mener det er et potensial for åmangedoble inntektene. Det viktigste i den sammenhengener at flere får vite hva de støtter gjennom sanitetskvinnenesfastelavnsaktiviteter. For å gi arbeidet for kvinnerslivsvilkår et løft har sanitetskvinnene bestemt oss for at2013 skulle være året da vi revitaliserte fastelavnstradisjonen,og vi bærer den også inn i 2014. Vi vil at fremtidigegenerasjoner skal ha et sterkt forhold til denne tradisjonenog til N.K.S., sier organisasjonsleder i N.K.S. Sølvi Lundgaard.Hun påpeker at det er viktig for sanitetskvinnene at folkogså i framtida knytter fastelavn til organisasjonensarbeid, og således sikrer videre inntekter til vårt arbeid.Sanitetskvinnene har en tradisjon for å se det ingen andreser og å sette inn støtet på områder der det offentligetilbudet ikke strekker til.Alle kan bidra!For å gi fastelavnsaktivitetene et løft er det avgjørende athele organisasjonen er med på laget. I tillegg til å fortsettemed den fantastiske jobben som gjøres med å sørge for atNorge får klassiske fastelavnsris, kan foreningene bidragjennom å kjøpe og selge de nye produktene.Oppmerksomheten rundt fastelavn gir også en finanledning til å verve nye medlemmer.34 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 35

organisasjonsnyttVil at gutter skalsnakke om voldKriblende av engasjement og kreative ideer har unge sanitetskvinnerstiftet nye foreninger landet rundt de siste månedene.Mye liv med ny givSanitetskvinnene skal arrangere guttekonferanser med voldsom tema, der hovedmålet vil være forebygging av vold, seksuelltrakassering og mobbing.Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.)ønsker å bidra til en god og alternativlæringsarena for unge, og tilbyr derfor enalternativ skoledag, med fokus på blantannet grensesetting og holdninger.– Noe av det viktigste vi kan gjøre for åforebygge vold, er å sørge for godelæringsarenaer for både jenter og gutter.Vi tar opp temaer knyttet til vold ogsnakker åpent om dem, sier fagkonsulentfor integrering Liselotte Langnes Øyen,som er ansvarlig for planlegging oggjennomføring av guttekonferansene.En annerledes skoledagSanitetskvinnene har lang erfaring i åarrangere jentekonferanser med uliketemaer som er spesielt relevant for jenter.Denne gangen ønsker N.K.S. å arrangereguttekonferanser om vold for gutter i 6. og7. klasse.Konferansene arrangeres som enannerledes skoledag med fokus på vold.Gjennom denne dagen vil guttene fåinformasjon om voldsutfordringen isamfunnet i dag. Gjennom ulikeworkshops vil de bli mer bevisste påhvordan vold kan bekjempes.– Vi ønsker å fokusere på temaer somseksuell trakassering, språkbruk,holdninger i forhold til en selv og verdenrundt, kommentarer om kropp og utseendeog sosiale medier og mobiltelefonsom arena for hets og sjikane, fortellerFysisk aktivitet: Sist høst arrangerte N.K.S. sammen med Vålerenga mot rasisme en jentekonferanseom fysisk aktivitet og riktig kosthold. Denne gangen ønsker sanitetskvinnene å arrangere konferanser forgutter med vold som tema.Langnes-Øyen.Programmet for konferansen er endaikke spikret, men eksempler på kurs somer aktuelle er sinnemestring, kropp ogseksualitet, selvforsvar og holdninger.Det vil også bli holdt foredrag om uliketemaer knyttet til vold som har somhensikt å skape debatt blant guttene.Bryte tabuer i tidlig alderVold er et alvorlig samfunnsproblem iNorge. Antall voldtekter, partnerdrap ogandre overgrep har statistisk sett økt medårene. Det er veldig viktig med forebyggingav denne problematikken i tidligalder, dette gjelder både blant gutter ogjenter. Det er viktig at de unge får merkunnskap om dette alvorlige temaet, ogdet er viktig at de lærer seg å snakkeåpent om vold. Det er viktig å brytestillheten og bryte tabuer.– Erfaringene fra jentekonferanseneer at jentene er mer komfortable med ådiskutere temaer når det bare er jentertilstede. Vi har tro på at også guttene ermer komfortable med å diskutereenkelte temaer når det bare er gutter tilstede, og det finnes få slike arenaer forgutter, påpeker fagkonsulent Langnes-Øyen.Med guttekonferansene ønskerSanitetskvinnene å tilby en trygg arenafor guttene der de lærer seg å snakke omvold og blir bevisste på sine egne holdninger.Det er et viktig tiltak som kan bidra tilå skape en holdningsendring i samfunnetog forebygge vold i fremtiden.– Det som har vært en positiv overraskelse er hvor lett det er å få unge kvinner engasjert isaniteten bare man når dem, sier prosjektleder Anja H. HellandRett før sommeren ble Steinkjer UngeKvinners Sanitetsforening stiftet medover 120 nye, unge medlemmer på enkveld som kokte av iver, latter og engasjement.Noen steder er det alleredeetablert unge foreninger, og mange flereer nå i emning.Ny givDette er et resultat av det ettårigeprosjektet «Ny giv» som startet i februar iår. Anja Hartløff Helland jobber på heltidfor å starte nye foreninger, og reiserlandet rundt for å bistå med dette.– N.K.S. er en fantastisk organisasjonsom har så mange muligheter for ungekvinner i dag. Det ønsker jeg å formidle,sier Helland, som i tillegg til å jobbe iprosjektet er leder for Levangers UngeSanitetsforening, som ble stiftet forhalvannet år siden.En aktiv høst i vente– Det som har vært en positiv overraskelseer hvor lett det er å få unge kvinnerengasjert i saniteten bare man når dem.Og så er utfordringen mange stedernettopp det å nå dem. Men jeg har veldigtro på de stedene vi har satt opp møter tilhøsten. Der er det gjerne positive,engasjerte og etablerte sanitetskvinnersom har tatt initiativ til at jeg skal komme,og som virkelig ønsker at det skal groetter dem. Det er så artig og det blir enveldig spennende høst, sier prosjektlederen.Datoer høsten 2013• 27. august, Trondheimi Sør-Trøndelag• 28. august, Verdal i Nord-Trøndelag• 4. september, Sarpsborg i Østfold• 5. september, Halden i Østfold• 10. september, Svolvær i Nordland• 11. september, Narvik i Nordland• 12. september, Tromsø i Troms• 3. oktober, Snåsa i Nord-Trøndelag• 14. oktober, Jøa i Nord-Trøndelag• 15. oktober, Namdalseidi Nord-Trøndelag• 21. oktober, Orkdal i Sør-Trøndelag• 23. oktober, Kolvereidi Nord-Trøndelag• 6. november, Melhusi Sør-Trøndelag• 12. november,Namsos i Nord-Trøndelag• 19. november, Sandefjord i Vestfold• 20. november, Tønsberg i Vestfold• 21. november, Manglerud i Oslo• 14. januar, Mosjøen i NordlandIkke satt dato: StjørdalEr du interessert?Ta kontakt med Anja Hartløff Hellandfor mer informasjon.E-post:anja.helland@sanitetskvinnene.noMobil: 99 43 57 8336 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 37

Mange bærer rød knapp. Da regjeringen la fram sin handlingsplan motvold i nære relasjoner i august, hadde både Grete Faremo og Inga MarteThorkildsen den røde knappen på.Rød knapp ruller videreSelv om valget nå er bak oss, ruller Rødknapp-kampanjen STOPP VOLD MOTKVINNER videre. 25. november inviterer vitil halvdagskonferanse.Tekst: Marianne J. SeipFoto: N.K.S.Da de åtte organisasjonene bak kampanjenlanserte Rød knapp i januar, var måletå holde kampanjen i gang fram motstortingsvalget. Samarbeidet er sværtvellykket, og responsen på kampanjen harvært god. Derfor har styringsgruppabesluttet å videreføre kampanjen ogsåetter stortingsvalget.– Vi har siden mai gjennomført aksjoneri Oslo den 25. i hver måned. Det vil vifortsette med fram til 25. november somer den internasjonale dagen for avskaffelseav vold mot kvinner, sier generalsekretæri N.K.S. Anne-Karin Nygård somsitter i styringsgruppen sammen medrepresentanter fra de syv andre organisasjonene.HoldningsendringKampanjen planlegger nå en halvdagskonferansei Oslo på nettopp 25.november. Det er nedsatt en gruppe somarbeider med dette. I tillegg arbeider firearbeidsgrupper med å tette den rødeknappens fire hull. Hullene representererutfordringer knyttet til hjelpetilbud,forebygging, rettigheter og kunnskap.– I tillegg til at vi har knyttet til ossRød knapp-kampanjen øker oppmerksomhetrundt temaet vold mot kvinner. Her blir Anne-KarinNygård intervjuet av NRK.fagfolk i disse arbeidsgruppene, er et avde fremste målene ved denne kampanjenå sette fokus på volden. Noen ynder åpåpeke at det å bære en rød knapp ikkestanser volden. Det er selvsagt helt riktig.Men knappen er et viktig symbol og kanbidra til at folk blir mer bevisste. Knappenkan ikke stoppe volden, men godeholdninger kan, sier Nygård.Rød knapp-kampanjen gjennomfører månedlige aksjoner i Oslo. Her fraaksjonen på Oslo S i juni.Rød knapp-kampanjenSTOPP VOLD MOT KVINNER• Er et samarbeid mellom Krisesentersekretariatet, Den norskekirke, Reform, Pensjonistforbundet,hovedorganisasjonen Virke,JURK, Islamsk råd Norge og N.K.S.• Har som mål å mobilisere til nulltoleransefor vold mot kvinner• Røde knapper kan bestillesved å ringe sekretariatet på24 11 56 20 eller sende e-post tilrodknapp@sanitetskvinnene.noKnappene selges for kostpris tilforeningene i pakker a 50 stkfor kr 250.Bred oppslutningRød knapp-kampanjen hadde på forsommerenen felles kronikk med tittelen «Dethaster, Støre» på trykk i en rekke norskeaviser, mens over 6000 personer følgerkampanjens side på Facebook. 100.000knapper er delt ut over hele landet, ogmange profilerte personer bærer knappen– blant dem H.K.H. KronprinsHaakon, en rekke ledende politikere,samfunnstopper og kjendiser.– Vi har mange knapper på lagerog håper sanitetskvinner over helelandet vil arrangere månedlige aksjonerutover høsten, gjerne sammen medlokale representanter fra de andreorganisasjonene bak kampanjen.Vi håper å se riktig mange sanitetskvinnerpå konferansen 25. november, sierAnne-Karin Nygård.VÅR BESTSELGERMED 200,- VELKOMSTRABATT!Kvalitet fraAtelierGSFasongstrikket cardigansett somfaller ekstra fl atterende med glatteavslutninger. Den deilige kvaliteten ermyk som kasjmir og herlig lettstelt.Langermet jakke med lengde tilhoftene, og kortermet genser som ernoe kortere.100% polyakryl. Maskinvask.Esklusivt hos AtelierGSCardigansettet fås i to lengder; normal(67 cm) passer til deg som er over 165cm. Kortmodellen (63 cm) passer tildeg som er mindre enn 165 cm. Forbegge modellene er ermene og lengdentilpasset proporsjonalt for å oppnå bestmulig passform.Cardigansett398,-Bestill GRATIS katalog38 Fredrikke nr. 3 / 13Våre komplette kjøpsbetingelser finner du på www.ateliergs.no AtelierGS lagrer kundeopplysninger for å kunne oppfylleFredrikkekunderelasjonernr.og sende3 /tilbud13om egne39fiolettkongeblåførpris 598,-+ FRI FRAKTHØSTENSMOTEBestill på telefon:37 25 16 00Eller send kupongen til:AtelierGS, Pb. 1726, 0061 OsloTilbudet gjelder til den 31/12 2013 eller så lenge lageret rekker.FRA398,-førpris 598,-+ FRI RETURFRAKT Ja takk!www.ateliergs.noNei takk, men send meg gjerne sesongens nye katalog GRATIS!Fornavn, etternavn: _____________________________________________________________________Adresse: _____________________________________________________________________________Postnr., poststed: _______________________________________________________________________Tlf: _________________________________________________________________________________Ja, jeg ønsker å få tilsendt AtelierGS nyhetsbrev:Min e-post-adresse: ______________________________________________________________________Velg din størrelse:Normalstørrelse med lengde 67 cm forstrikkejakke & 63 cm for genser■ 38 ■ 40 ■ 42 ■ 44 ■ 46 » 398,-■ 48 ■ 50 ■ 52 ■ 54 » 479,-Jeg bestiller cardigansettet for kun fra 398,- (førpris 598,-).AtelierGS betaler for frakt.Kortstørrelse med lengde 63 cm forstrikkejakke & 59 cm for genser■ 19 ■ 20 ■ 21 ■ 22 ■ 23 » 398,-■ 24 ■ 25 » 479,-og andres produkter. For kontroll, rettelser eller sletting av kundeopplysninger, ta kontakt med AtelierGS, Pb. 1726, 0061 Oslo, tlf. 37 25 16 00.0395/0396Velg din farge:■ kirsebær | Best.nr 2317-900■ fiolett | Best.nr 3294-200■ kongeblå | Best.nr 2299-502

organisasjonsnyttSett på facebookHer får du noen smakebiter på hva sanitetsforeningenerundt om i landet poster på facebook.SUKS – Steinkjer UngeKvinners Sanitetsforening:Sanitetsnorge rundtOslo Sanitetsforening:Hos Oslo Sanitetsforening betyronsdag Kvinneprat på Tvers!Hver onsdag samles det en flottgjeng her i Solskinnsveien for å læreog lære bort om det norske språk oghvordan det er å bo i Norge. Herfinner du god stemning, herligesamtalepartnere og mye nyttiginformasjon!Vea Sanitetsforening:Fekk så lyst te å dela dette bildet meddåkker. Dette er Vea Sanitetsforeninganno 1940 som skal på tur. Utruligt atalle fekk plass i den bussen.Velkommen tilbake til et nytthøstsemester, damer!Vea Sanitetsforening/Kari Marie H. DanielsenDa er vi i gang, boden klargjøres for Steinkjermartnan,Kirsti og Ida ordner så boden bliriøynefallende og lett å finne. Dere finner oss påhjørnet av Kongensgt./Elvegata under helemartnan. Vi har kaffe, vafler og katta-i-sekken.Velkommen til den triveligste, mest iøynefallende,mest meningsfulle martnadsboden skaldu være.Sesam-gruppen æret stemmerettsjubileet ved å ta påseg sine flotte folkedrakter.100 år med stemmerett100 åri OsStiftinga av Os Sanitetsforeningskjedde 25. mars 1913, etterinitiativ av ordføraren. Dugandesanitetskvinner og deira arbeidgjorde foreninga til ein viktigsamfunnsbyggjar. Vi feirajubileet med fest i vårt eige Kløvertun,med seminar om Voldmot kvinner og gav ut eitjubileumshefte om foreninga.Organisasjonen sin leiar, SølviLundgaard, var til stades, nokovi sette stor pris på.Innsendt avAnne Karin Lepsøy11. juni 2013 – 100-års-dagen for norske kvinners stemmerett ble behørig markerti Kristiansand. Byens nyeste konserthus, Kilden, var stedet for konferanse bådeformiddag og kveld. Det var lagt opp til et rikholdig program som spente overhistoriske foredrag til forskning om «Kvinner og politikk». Ungdomspolitikereble utfordret på sitt syn i likestillingsspørsmål.Innsendt av Sigrid S. HoltanFikk skryt av FaremoLevangers Unge Sanitetsforening møtte justisminister GreteFaremo, sammen med flere andre relevante aktører, der temaetfor møte var «Vold i nære relasjoner». Sanitetskvinnene fremhevetarbeidet vi alle kan gjøre i lokalsamfunnene våre, ved å se barn ogenkeltindivider, å være ei god «nabokjerring». Faremo skrøt flereganger av det arbeidet sanitetskvinnene gjør landet rundt.– Når departementet samarbeider med sanitetskvinnene når manlangt flere enkeltindivider enn man ellers ville gjort, sa Faremo.Innsendt av Anja Helland40 Fredrikke nr. 3 / 13Fredrikke nr. 3 / 13 41

sanitetsnorge rundtGavesjekkBjerkvik Sanitetsforening var på Vikensenteret i Barduog overrakte en gavesjekk pålydende 5000 kroner.Senteret er et sted for psykiatri og sjelesorg.Innsendt av Thora EidissenSelvforsvarskursHelgerød Sanitetsforening i Sandefjordarrangerte selvforsvarskurs for 7. klassejenteneved Helgerød og Unneberg skoleri Sandefjord. Vi fikk leder av SandefjordTaekwon-Do Klubb til å undervise. Hanholder ekstra kurs i selvforsvar: 12 jenterfikk en fin opplæring i både teori ogpraksis. Jentene var meget fornøyde ogmente at dette var både gøy og veldiglærerikt.Innsendt av Else Sommerro Nilsen,Helgerød SanitetsforeningBrandbu rundet 100 årBrandbu sanitetsforening er den aller eldste sanitetsforeningenpå Hadeland, og kunne den 25.april se tilbakepå 100 år med det å gjøre en forskjell for andre. I forbindelsemed feiringen lanserte foreningen boka som har fåtttittelen:«100 år med omsorg og giverglede».På jubileumsbildet,f.v.: Aud Egge,Solveig KalstadBrenden, fylkeslederJorun Granli, lederAnne Dahl, AnneMarie Solstad, AnneLise BergHeimeverns-øvelseHV-08 avholdt stor øvelse for troppene i Haugesundsdistriktet i uke 23. Dennehandlet om sikring av anlegg og derav også gassledningen til kontinentet.Øvelsen var arrangert i samarbeid med politiet til stor felles nytte. Distriktsrådetfor HV-08 var invitert som observatører 4. og 5. juni. I distriktsrådetsitter Vilma Karin Andersen fra N.K.S. Rogaland og Nana Finnes fra N.K.S.Vest-Agder. 1400 personer deltok i øvelsen inkludert HV-soldater og deresinnsatsstyrke, Osprey/Varg-troppen, i tillegg til mannskaper fra politiet.Innsendt av Nana FinnesJentefest og stemmerettDrammens storstue var fylt med damer da sanitetsforeningenei området inviterte til jentefest, i anledningstemmerettsjubileet. Hanne Krogh stilte sammen medDrammen operakor, Per Gynt-jentene fra Fjell skole ogSJÅTS ungdomskor fra Sjåstad. N.K.S. Buskeruds fylkesleder,Anne Britt Hauge, holdt også en appell for Rødknapp-kampanjen: Stopp vold mot kvinner. I forbindelsemed Lierdagene gikk Lier Sanitetsforening i prosesjon,der de hadde tatt på seg klær anno 1913, for å markereat det er 100 år siden norske kvinner fikk lov til å stemme.På bildet: Kirsti Akselsen, leder, Unni Pedersen, kasserer, ThoraEidissen, nestleder, bak styremedlem Edith Kristiansen. Torhild Visteog Anne Kristin Sagmo tok i mot gaven på vegne av senteret.Sprek 100-åringBotne og Holmestrand sanitetsforening feiret sitt100-års jubileum 27.12.12. Det ble en flott markeringav en sprek jubilant.Innsendt av Kjellaug Tronrudkatti på sokkelPå oppfordring fra Storting og regjering om åfinne fram til, og feire lokale, helter og heltinneri tillegg til feiringa av de fire store bestemteHamar sanitetsforening seg for å hedre byensstore heltinne. Katti Anker Møller fra Hamar,og senere Fredrikstad, ble kalt «Mødrenesforkjemper». Hun blir av mange betraktet somden feministen som i sin tid fikk utrettet mest.Stikkord for hennes engasjement var blant annetmødrehjem. Hun kjempet også for rettigheter tilugifte mødre, og for å bedre forholdene for barnfødt utenfor ekteskap. I god sanitetskvinneåndkjempet hun for de som trengte at noen så dem– mennesker uten rettigheter.Styret i jubileumsåret, f.v.: Marit Moen, nestleder, Randi Bakkeland, leder,Elisabeth Aas, kasserer, Vesla Svendsen, styremedlem, Kjellaug Tronrud,sekretær og styremedlemmene Magnhild Hansen og Karin Engen.Turer i 2012:Februar RørosmartnanMars ParisApril HollandMai BornholmJuni LofotenVi gratulerer100 år06.10 – Oppegård sanitetsforening, N.K.S. Akershus24.10 – Ås Sanitetsforening, N.K.S. Akershus26.10 – Lista Sanitetsforening, N.K.S. Vest – Agder04.11 – Skedsmo Sanitetsforening, N.K.S. Akershus05.11 – Leka Sanitetsforening, N.K.S. Nord-Trøndelag09.11 – Åkra Sanitetslag, N.K.S. Rogaland17.11– Skjeberg Sanitetsforening, N.K.S. Østfold90 år01.10 – Finneidfjord Sanitetsforening, N.K.S. Nordland28.10 – Hemmingsjord Sanitetsforening, N.K.S. Troms05.11 – Nordfjordeid Sanitetsforening, N.K.S. Sogn ogFjordane23.11 – Eidsvoll Sanitetsforening, N.K.S. Akershus75 år10.11 – Hårvik Sanitetsforening, N.K.S: NordlandAnders Lunde tilbyr:19/2 Rørosmartnan, 3 dgr.JuliSept.Okt.SeefeldEvert Taube SpelenSaima KanalRüdesheimTallinnUSA, Rundtur i Midtvesten m.Norsk Høstfest i MinotBerlinAnders Lunde tilbyr i 2010:Anders Lunde tilbyr i 2010:19/2 Rørosmartnan, 3 dgr. Juli Juli Stiklestad Stiklestad med med12/4 Holland, 12/4 Holland, 7 dgr. 7 dgr.Trondheim, 3 dgr. 3 dgr.Turer30/5i 2013:Sommer 30/5 Sommer i Tyrol (Seefeld) i Tyrol (Seefeld) Juli Juli Peer Peer Gynt Gynt Spelet Speletmed Pasjonsspillet med Pasjonsspillet i i ved Gålåvannet, ved Gålåvannet, 3 dgr. 3 dgr.27/8 Rüdesheim,Oberammergau,Oberammergau, Rhin – Moseldalen,9 dgr.9 dgr. 2/10Sep.Sep. Spania,RundturRundtur Costai Midtvesten,i Brava, Midtvesten, 14 dgr.7 dgr. Juni Bornholm, 4 dgr. 15/11 Julemarked Minnesota, i Liseberg, Sør-Dakota Göteborg, ogJuni Bornholm, 4 dgr.Minnesota, Sør-Dakota og14/9 Cognac Juni og Helgeland Paris, 12 dgr. og Lofoten, 9 dgr. 3 dgr. Nord Dakota med NorskJuni Helgeland16/7 EvertogTaubeLofoten,Spelen,9 dgr.3 dgr.NordHøstfestDakotai Minot,med Norsk27/9 USA, Midtvesten m. Norsk Høstfest 24/11 Julemarked i Rostock, 14 5 dgr. dgr.16/7 Evert Taube Spelen, 3 dgr. Høstfest i Minot, 14 dgr.i Minot, Nord Dakota, 14 dgr.BE OM PROGRAM !OPPLAND ARRANGEMENT ASTlf.: 61 12 06 00 www.opplarr.no42 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 43

sanitetsnorge rundtMarkerte flyktningdagenVadsø Sanitetsforening deltok med stand på Vadsø Torg iforbindelse med markeringen av verdens flyktningdag2013. Tema for verdens flyktningdag var «Do1Thing» –gjør én ting. De politiske partiene bidro med appeller forsine synspunkter på asyl-og flyktningpolitikken i Norge.Kirkens Nødhjelp holdt innlegg om flyktningsituasjonen iSyria. Åshild Pedersen og Snefrid Nilsen, fra sanitetsforeningeni Vadsø, hadde en flott stand hvor de informerteom N.K.S. sitt arbeid. Verdens Flyktningdag er en viktigmarkering som sanitetskvinnene i Vadsø støtter opp om.Innsendt av Tone Persen, Vadsø SanitetsforeningSammen i flaggborgI forbindelse med stemmerettsjubileet fikk sanitetskvinnenefra Rindal på Nordmøre tilbud om å gå iflaggborgen 17. mai. På fylkesårsmøtet ble detbestemt innkjøp av banner som ble brukt på dennedagen. Medlemmer av saniteten iførte seg bunad, ogstilte opp og gikk samlet under kløverbanneret.Innsendt av Kari Moe, Rindal SanitetsforeningGaven som redder livStavanger Sanitetsforening sitt Bo- og aktivitetssenterhar vært i drift i 17 år. Her er det 21 eldre-leiligheterog et varmtvannsbasseng som er i bruk fra morgen tilkveld. Av hensyn til sikkerheten var det ønskelig meden ny båre som var lett å håndtere, og som fløt i vannet– hvis ulykken skulle være ute. Et «frieri» til naboforeningene,og så var det gjort. Sanitetskvinnene fraMadla, Hinna og Kvernevik stilte opp. Ny båre kom påplass.Fra v: Greta Reve, daglig leder, Borgny Opsahl, (Hinna Sanitetsforening),Mark Flaigh, vaktmester, Olaug Svendsen (KvernevikSanitetsforening.) og Astrid Else Berg fra Madla Sanitetsforening.Innsendt av Grete Sønneland ReveAlder ingen hindringÅsgårdstrand sanitetsforening har tatt initiativet til åkomme i bedre form og med mål å delta i Jentebølgen,som er et mosjonsløp på 5 km. Det første året deltok vii Sandefjord, men de tre siste årene har vi stilt til starti Tønsberg. Åtte medlemmer var påmeldt fra vår forening.Dette resulterte i flott pokal for flest påmeldte frasamme forening. Med unntak av et sykdomsforfall,kom alle i mål. To av sanitetskvinnene som kom overmålstreken var damer på 81 år. Dette er vi stolte av.Innsendt av Reidun Grelland,Åsgårdstrand sanitetsforening• Meråker Sanitetsforenings Kurbad A/S ligger i vakre omgivelser ifjellbygda Meråker, -kun 45 minutter fra Værnes.• Vi har lange tradisjoner med å gi døgnintensiv tverrfaglig spesialisertrehabilitering. Vi har avtale med HMN-RHF innen diagnosegruppenerevmatologi, ortopedi, hjerneslag, post polio og lymfeødem.Vi driver i tillegg habilitering i grupper for unge funksjonshemmede.Startet av fru direktør JansenDet ble feiret på Sem Menighetshus med over 50 gjester,både medlemmer og innbudte. Fylkeslederen i N.K.S.Vestfold, Anne Marie Jahre Larsen, kom og overrakte engave. Det var fru direktør Jansen ved tønnefabrikken ogfru stasjonsmester som tok initiativet til å etablereforeningen. 100 år senere jobbes det fortsatt godt forlokalmiljøet. Blant annet har foreningen gitt bidrag tilincestsenteret, Det støttes godt opp om N.K.S. sineforsknings- og utviklingsfond. Sem sanitetsforening hari det siste fått mange nye og unge medlemmer.Innsendt avNestleder Bente Ilestad, Sem SanitetsforeningVellykket grendestevneSandstad Sanitetsforening inviterte alle sanitetsforeningerpå Hitra til grendestevne søndag 9. juni. Vistartet med gudstjeneste i Sandstad kirke, og så vardet duket for middag. Det ble en hyggelig ettermiddagmed mange glade og feststemte gjester. Sosialtsamvær blir det aldri for mye av. 60 sanitetskvinnersørget for en hyggelig søndag i godt fellesskap.Innsendt av Lillian Mellemsæther,Sandstad sanitetsforeningENERGIPÅFYLL?Unn deg to dager med PIPPI POWEREt inspirasjonskurs for å styrke deg selv!7.- 8. nov. For kvinner i pedagogiske yrker9.- 10. nov. Energipåfyll for pensjonisterEtter 4 vellykkede kurs får vi igjen besøk av denettertraktede foredragsholderen og forfatteren av ‘PippiPower’, Gitte Jørgensen (www.gittejoergensen.dk).Høyaktuelle tema enten du er 25 eller 75 år. Lær bl.a. åbevar din energi, skape positivt fokus, følge egne behov,oppnå mål, godta deg selv, være DEG! …Siste frist for påmelding: 24. oktoberVi holder til 4 mil sør for Brønnøysund, og er behjelpeligmed skyss hvis det trenges. Nedre aldersgrense er 16 år.Et perfekt gaveidé – vi lager personlig gavekort!.Meget fordelaktige priser på kurs og overnatting!For priser, kursbeskrivelse eller påmelding, kontakt:Nordnorsk Pensjonistskole, 8920 SømnaTlf. 75 02 92 80 / E-post: post@nnps.nowww.nordnorsk-pensjonistskole.no44 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 45

sanitetsnorge rundtNorske kvinners sanitetsforeningFlott jubileumØrland Sanitetslag deltok i kommunens feiring avstemmerettsjubileet med et kulturarrangementden 11.06.13 i Ørland Kultursenter. Samme dagåpnet en utstilling som viste hva saniteten står for.Her ble det stilt ut gamle gjenstander fra vårt lillemuseum i kultursenteret. Foreningen hadde ogsålaget en egen roll-up om Fredrikke Marie Qvam somstår i utstillingen. Stemmerettsjubileet er en finanledning for sanitetskvinnene til å vise seg frem.Innsendt av Toril ReitanFikk hverdagshelt-prisFikk hverdagshelt-pris Åsnes Sanitetsforeninger tildelt prisen, «Hverdagshelten», som FlisaRotary Club deler ut hvert år. Egentlig er detenkeltpersoner som vanligvis mottar prisen,men man gjorde et unntak for sanitetsforeningen.Leder Synnøve Bakke mottok prisen med stortakk, og hun ga uttrykk for glede over alt detpositive som hadde skjedd i foreningensjubileumsår. Blant annet mottok foreningenen testamentarisk milliongave.Innsendt av Hans Didrik BakkeSynnøve Bakke med detflotte diplomet som følgerutmerkelsen.Arbeidet til N.K.S.Norske Kvinners Sanitetsforening er Norges størstekvinneorganisasjon med om lag 50 000 medlemmer.Arbeidet vårt er synlig i lokalsamfunn over hele landet,gjennom arbeidet til 750 sanitetsforeninger.Organisasjonen mottar ikke statsstøtte, og er livssynsnøytralog parti politisk uavhengig. N.K.S. ble stiftet i 1896.Støtt N.K.S.Du eller din virksomhet kan støtte vårt arbeid gjennommedlemsskap, men også gjennom gaver og donasjoner.Som medlem, samarbeidspartner eller giver bidrar dutil at N.K.S. kan utvikle sitt arbeid for kvinner lokalt,nasjonalt og internasjonalt med det mål å bidra til ettrygt og inkluderende samfunn.Svar på vanlige spørsmål:Hva forventes det av medlemmer?Medlemskapet har i seg selv betydning for N.K.S. sin virksomhet,både fordi medlemstallet gir tyngde, og fordi kontingentinntekteneer viktige både lokalt og sentralt. Du velger selv hvor aktiv du vilvære. Vi har stor forståelse for at våre medlemmer kan være innei livsfaser der det ikke er rom for innstats i en frivillig organisasjon.Selv om du ikke er aktiv, kan du gjerne delta på møter ilokalforeningen og på åpne temamøter.Hvem kan bli medlemmer i N.K.S.?Vi ønsker oss medlemmer i alle aldre, men er du under 18 år mådu ha underskrift fra foresatte. Og selv om vi kaller oss enkvinneorganisasjon, er menn som støtter vårt arbeid, hjerteligvelkomne som medlemmer.kontakt ossHvordan melder jeg inn nye medlemmer?Du kan melde inn nye medlemmer ved å bruke verveskjema pånettsidene www.sanitetskvinnene.no eller ringe N.K.S. påtelefonnummer 24 11 56 20, eller sende en e-post tilmedlemsservice@sanitetskvinnene.noLivsfrisk 100-åringDen 4. mai feira Sunnylven sanitetslag at detvar 100 år sidan laget vart skipa. Dette gjordevi med ei flott markering i kunst og kultursenteretPeer Gynt Galleriet på Hellesylt, ogmed mange feststemte til stades. Lagsboka«Ei hjelpande hand og eit smil attpå» fortel detmeste om dei fyrste 100 åra til laget. Så langthar vi vore aktive i revitaliseringa av fastelavn,og vi har hatt fokus på saker som kvinnehelse,og Rød knapp-kampanjen: Stopp vold motkvinner. Målet vårt er at arbeidet for NorskeKvinners Sanitetsforening skal bli like rikt ogspanande dei komande åra.Innsendt av Kari Hauso Stadheim,Sunnylven sanitetslag* UNGARNS VARME TERMALKILDEVANN *Terapi- veitsog Helsereiser‣ Fly Oslo – Budapest tur/retur. (Muligheter for utreise fra andre flyplasser).‣ Overnatting i dbl.rom ved Kurhotell Imperial *** med halvpensjon. (Enkeltromstillegg)‣ Fire varme termalkildevannsbasseng, fra 32 – 40 grader. Tre vanlige vannbasseng.‣ Daglig massasje/behandling. Varmtvannstrening ledet av fysioterapeut.‣ Trygghet, trivsel og sosialt fellesskap er høyt prioritert. To norske reiseledere er med,bor på hotellet og er tilgjengelige under hele oppholdet. Flere frivillige utflukter arrangeres.Feiret stemmerettenDe fire sanitetsforeningene i Sarpsborg kommune markerte 100-årsdagen for stemmerett for kvinner med flott spesialdesignet kake påtorget. Senere på dagen kunne man ønske velkommen til et fullsattsanitetshus der vold mot kvinner sto som tema, med orienteringom Rød-Knapp-aksjonen. På programmet sto også en debatt derpolitikerne blant annet måtte svare for hvorfor det stadig blirfærre kvinner på valglistene, og hva som gjøres med det.Innsendt av Torunn HofgaardHjertelig velkommen til å ta kontakt for uforpliktende informasjon:41 76 42 79 95 99 45 20post@tveitshelsereiser.nowww.tveitshelsereiser.noVi i N.K.S. vil gjerne at du skal værefornøyd med Fredrikke, og at du skalføle at du får den informasjonen duhar behov for enten du er medlem,samarbeidspartner, støttespiller eller«bare» interessert. Ta gjerne kontaktmed oss i sekretariatet!Telefon: 24 11 56 20E-post: post@sanitetskvinnene.noPostadresse: Munthesgt. 33, 0260 OsloFredrikke: Telefon: 24 11 56 20,e-post: fredrikke@sanitetskvinnene.noMedlemsservice: Telefon: 24 11 56 32,e-post: medlemsservice@sanitetskvinnene.noPresseservice/informasjonsavdeling:Telefon: 24 11 56 25 og 24 11 56 42e-post: info@sanitetskvinnene.nowww.sanitetskvinnene.noHva er kontonummeret til N.K.S.?Kontonummer: 6005.05.69244Vi får flere Fredrikke-blader i min husstand, eller vi får ingen.Hva gjør vi?Send en e-post eller et brev til N.K.S. og oppgi navn og adresse,så skal vi sørge for at dere får bladet som ønsket.Bruk medlemsnettet!På www.sanitetskvinnene.no har vi et eget medlemsnettfor våre medlemmer. Her finner du viktig informasjonom organisasjonen – om våre arbeidsområder og våremedlemsfordeler. Du finner også viktig informasjonsom for eksempel påmeldingsfrister og informasjonom interne arrangementer, og sidene inneholder enegen verktøykasse for tillitsvalgte og andre som ønskerinformasjon om materiell og viktige dokumenter.Du logger deg inn på medlemsnettet til N.K.S. i høyrekolonne på forsiden til www.sanitetskvinnene.no.Brukernavn: nksPassord: nks46 Fredrikke nr. 3 / 13 Fredrikke nr. 3 / 13 47

B-AbonnementNorske Kvinners SanitetsforeningMunthesgate 330260 OsloØnsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mere enn ett eksemplar?Ta kontakt med oss på post@sanitetskvinnene.no eller på telefon 24 11 56 32. Referér til medlemsnummeret du finner på bladet.FilmaktuellesanitetskvinnerSolveig Sætersdal (87) ermedlem av Hamar Sanitetsforeningog ivrig volleyballspiller,sammen med resten avlaget er det nå laget film omfriskusene som er i alderenfra 66 år til 98 år.Optimistene: Disse damene dukker opp på en kino nær deg. Volleyballspiller og Sanitetskvinne Solveig Sætersdal spiller i filmen Optimistene som handler omvolleyball-laget som hun spiller på.13 norske filmer har kinopremière i høst.Blant disse er dokumentaren om volleyballdamerfra 66 til 98 år på «landskamp»i Sverige. Vil du ha litt boblende livsglede ihøstmørket så er det bare å løpe og se.Filmen er støttet med midler fraNorske Kvinners Sanitetsforening.Denne filmen bærer filmhøstenskanskje mest naturlige tittel, Optimistene,selv om den nesten 100 år gamle hovedpersonenog sanitetskvinnen, GoroWergeland, dessverre døde før sommeren.Optimistene handler om en gjeng meddamer i alderen 66 til 98 år, som hvermandag i over førti år har trent volleyballsammen, uten at de noen gang har spilten ordentlig kamp.Bare moroNå skal damene for første gang lære segordentlige volleyballregler, og dra tilSverige for å spille en «landskamp»mot noen eldre herrer som kaller seg«Krutgubbarna».Solveig Sætersdal (87) og medspillernehadde aldri trodd at de skulle ende opp påfilmlerretet. Volleyball-reglene har deheller aldri brydd seg noe om. Spillet harhandlet om en gjeng damer som har detmoro og sosialt.– Men det gikk da fint å ha filmgjengenrundt oss, sier Solveig Sætersdal, tilAftenposten.Bak filmen står regissør GunhildWesthagen Magnor. Hun fikk ideen dahennes mor begynte å spille volleyballsom 75-åring.Og selv om dokumentarfilmens historiehandler om damenes reise og «landskamp»i Sverige, ligger det mer under. Dethandler blant annet om livsglede.Optimistene ble vist som avslutningsfilmunder årets Filmfestivali Haugesund.