Ungdom og diabetes - Pediatrisk Endokrinologi

Hvorfor gruppe ?Gruppe som metode brukes i økende grad bådei forebyggende helsearbeid og innen behandlingog selvhjelp. Fra utviklingspsykologienvet vi at "gruppen" er viktig i ungdomsårene.Normal psykologisk utvikling innebærer oppbyggingav den enkeltes identitet gjennomanerkjennelse og sammenligning med grupperen føler likhet med (10).I tenårene øker aksjonsradius, og den sosialearena utvides. Utfordringer knyttet til å etablerenye venneforhold, å få kjæreste og å finnesin plass i skole og fritidsmiljø påvirker deunges livskvalitet. Ungdom med diabetes kanvære til gjensidig hjelp for hverandre i forholdtil å leve med sykdommen, og gruppetilbudeter en arena der ungdommene møter andre isamme situasjon som de kan utveksle erfaringermed. Målet er å oppmuntre og motivere til atde unge finner sine egne måter å styre blodsukkeret,og at de ikke ubevisst styres av press fravenner og/eller manglende tro på seg selv.Kjernebudskapet, som formidles, er at godblodsukkerregulering gir frihet til:- å slippe løs egne kreative krefter og å ta styringenselv,- å utnytte og ta bedre vare på sin personligefrihet,- å velge sine egne måter å ha det bra på.Ungdommens egenaktivitet vil være de viktigstedelene av gruppetilbudet. Gjennom "summegrupper"to og to, samtale, diskusjoner ogerfaringsutveksling kan ungdommene selv fågjøre seg opp sine egne meninger og lære ågjøre ting på sine egne måter. Det handler om åutvikle ansvar og selvstendighet, og at denenkelte skal sitte igjen med en følelse av frihetog tro på seg selv og sin egen evne til å mestresituasjoner i hverdagen. Det er både et må, enutfordring og en huskeregel for gruppeleder åvære tilstede, se og høre på medlemmenes situasjonog problemer, uten selv å ta ansvar for åfinne løsninger (11).ForeldregrupperNår barn eller ungdom får diabetes representererdette en utfordring for hele familien. Å haen ungdom med en kronisk sykdom som diabeteskan innebære en belastning for foreldrenesom kan vanskeliggjøre den normale frigjøringsprosessi tenårene. I en finsk undersøkelseblant ungdom og foreldre kom det fram at 2/3av foreldrene opplevde at belastningen vedsykdomsdebut var høy, og 40 % av mødrenerapporterte om vedvarende belastning utoverdette (12). Det er ikke lett å være foreldre tilbarn og unge med diabetes. Hver familie måfinne sine måter å leve med sykdommen, mendet er viktig at det legges til rette for at foreldrenekan få støtte og veiledning ikke bare frahelsepersonell, men også gjennom erfaringsutvekslingmed andre likestilte familier.Foreldrene inviteres til å delta i foreldregrupperparallelt med ungdomsgruppene. Innledningsvistar en i disse gruppene gjennom et15-20 minutters innlegg opp et tema som kanvære relevant for foreldre med ungdommermed diabetes. Det benyttes også video, samtbesøk av en ungdom i 20-årene med lang diabeteserfaring,for å få fram aktuelle problemstillingerog å sette fokus på ulike tema som errelevante for foreldre-barn relasjonen i ungdomsårene.Deretter blir det anledning til samtaleog erfaringsutveksling.Foreldresamlingene blir en arena hvor foreldrenemøter andre foreldre med ungdommer isamme alder. Her har de mulighet for å utveksleerfaringer med hverandre og å gi hverandrestøtte og oppmuntring. Gruppemøtene kanogså være en anledning til å ta opp aktuelletema sammen med ungdommen hjemme i forkanteller etterkant av samlingene.Viktige utfordringer for foreldre til ungdommermed diabetes er skiftet fra oppdragerrolletil en rolle som støttespiller og samtalepartner.Vi mener at gruppetilbudet kan medvirke til ennaturlig frigjøringsprosess, hvor foreldre gir fraseg kontroll og styring og gradvis lar ungdommeneoverta ansvaret for eget liv og helse. Deter en vanskelig balanse å gi slipp på kontrollen,men ikke omsorgen.Utvidet individuellkonsultasjonForuten gruppesamlinger trenger den enkelteindividuell oppfølging som best mulig er tilpassetden enkeltes personlighet og livssituasjon.Det er derfor lagt opp til 2 utvidede individuellekonsultasjoner mellom gruppesamlingene(Figur 1).58