Ungdom og diabetes - Pediatrisk Endokrinologi

More documents

Recommendations

Info

liene får tilbud om kontinuerlig undervisningog veiledning i tråd med deres egne ønsker ogbehov. I henhold til Rammeplan for opplæringav personer med diabetes (7) er det minst toretninger innen opplæring: lydighetstankegangenog selvstendighetstankegangen. Gjennomungdomsårene er det forventet at denenkelte i stadig større grad selv tar over ansvaretfor behandling og kontroll. For ungdommeneskal viktige og ofte krevende valg i hverdagentas, og for foreldrene kan det være vanskeligå finne balansen mellom omsorg, overbeskyttelseog kontroll.Hva vet vi om de ungesegne behov slik de selvuttrykker det?Tradisjonelt har oppfølgingen av barn og ungdomvært basert på informasjon, og kunnskapsformidlingi forbindelse med den vanlige polikliniskekontroll hver 3. måned. Å gi nødvendigopplæring om kosthold, aktivitet, injeksjonsteknikk,insulindoser og blodsukkerkontroller avgjørende, men kan også føre til at en ifor liten grad får rettet oppmerksomheten motde unges behov for støtte, hjelp og oppmuntringpå det følelsesmessige plan.I en pilotundersøkelse på medisinsk poliklinikk,Haukeland sykehus ble ungdom i alderen17-25 år spurt om deres synspunkt på oppfølgingsbehoveti tenårene. Over en 8 ukers periodevinteren 2000 var det 19 ungdommer (10gutter) i denne aldersgruppen som kom til konsultasjonved poliklinikken. Av disse var det 13(gj.sn. alder 21,0 år, gj.sn. HbA1c 8,5 %) somdeltok i undersøkelsen. Det var 6 (gj.sn. alder23,5 år, gj.sn. HbA1c 11,1 %) som ikke deltok.Av disse 6 var det 5 som ikke ble forespurt, pgaforglemmelse og travelhet i poliklinikken, og 1som ikke ønsket å delta.Det kom fram at det de unge opplevde at detrenger var informasjon, opplæring og oppfølging,men også frihet, trygghet, støtte og å få taansvar for egen diabetes. De nevnte det å lære åleve et normalt liv med sykdommen, mosjon oginsulin, at de også trenger gode venner, bådemed og uten diabetes, en familie som engasjererseg og tar ansvar, og noen som forstår.Ungdommene ble spurt om hva de mente aten bør vektlegge i vanlige konsultasjonerTabell 1Ungdommene mente at i vanlige konsultasjonerbør en vektlegge:––––––––––––––––––––––––––––––––––- variasjon- det som er viktig der og da, og ikkehva legen mener er viktig- snakke om hvordan ungdom egentlighar det- at dette er en konsultasjon og ikkekontroll- ikke bare de "faste prøvene"- individuelle behov- hverdagsproblemer med diabetes- regulering- spise- og insulinvaner(tabell 1). De er opptatt av å få snakket omhverdagen sin, og vektlegger individuellebehov framfor rutinekontroll. Det var klar meldingfra en av ungdommene: "Det manglerikke på kunnskap hos lege og sykehus, menmåten det formidles på er gammeldags".Å leve med diabetes stiller de unge overforstadig nye situasjoner som de må lære seg åtakle. Tabell 2 viser hvordan de unge svarer påTabell 2Alt i alt mente de at det som betyrmest er:––––––––––––––––––––––––––––––––––- å få lov å leve mest mulig somandre- at en kan leve normalt uten å skilleseg ut- at en har det bra, føler seg vel- god oppfølging, men ingen masing- gode venner- god aksept for sykdommen- å leve normalt med gode resultater iHbA1c- at andre viser forståelse når du følerat du mislykkes eller ikke takler detmer- frihet til å kunne avgjøre selv omHbA1c eller personlig trivsel skal(være) legges til grunn for behandlingen55
spørsmål om hva som betyr mest når alt kommertil alt.I en spørreskjemaundersøkelse blant 222unge med diabetes om individualisering og brukermedvirkning(8) kom det fram at ungdommed diabetes fra 5 ulike behandlingssentra iNorge opplevde å ha stor grad av innflytelse påvalg av insulinregime, hjelpemidler og insulindoser.De opplevde mindre grad av innflytelsepå når de skulle komme på poliklinikken, hvemde skulle snakke med, hva de skulle snakke omog konsultasjonsform. Her ønsket de størreinnflytelse enn hva de opplevde å ha i dag.Hvordan kan vi tilretteleggeen oppfølging mer i trådmed de unges behov ogforutsetninger?Å bli voksen innebærer å lære seg selv å kjenne,å prøve ut sine muligheter og begrensninger.Mange ungdommer søker derfor spenningog eksperimenterer med ulike livsstiler somforbindes med voksenlivet. Eksperimenteringer normal adferd og en viktig del av frigjøringsprosessenog pubertetsutviklingen. Denemosjonelle pubertetsutviklingen kan forsinkesom ikke ungdom får anledning til å prøve utting på linje med annen ungdom i sammealder- og utviklingstrinn (9).For ungdom med diabetes blir det viktig åunngå det som er farlig å eksperimentere med,men ikke hindre det å eksperimentere i segselv. Det blir en utfordring å finne balansenmellom å gi nødvendig informasjon, foreksempel om hvordan alkohol virker inn påblodsukkerreguleringen, uten at det derved skalligge en oppfordring til alkoholbruk.Stiftelsen Helse og Rehabilitering har gittmidler til et prosjekt ved Barneklinikken, Haukelandsykehus, som gjør det mulig å utrede ogsette i verk et alternativt tilbud til ungdom meddiabetes.Et alternativ til tradisjonellpoliklinisk konsultasjonDen erkjennelse som legges til grunn for prosjekteter at den tradisjonelle omsorgsmodellpå essensielle punkter ikke strekker til overforde problemer som knytter seg til ungdom ogdiabetes. Gjennomsnittlig HbA1c i ungdomstidener for høy, og det synes påkrevet at diabetespoliklinikkerfor ungdom prøver ut nyemodeller for konsultasjon, oppfølging, læringog samarbeid.Gjennom et alternativ og supplement til tradisjonellpoliklinisk kontroll prøver vi ut etundervisnings- og veiledningsprogram somstrekker seg over ett år. Oppfølgingstilbudetinnebærer at den enkelte fortsatt kommer tilpoliklinikken ca. hver 3. måned, men form oginnhold i konsultasjonen er annerledes. Denoverordnet målsetting med prosjektet ergjennom en kombinasjon av et mest muligstandardisert læreprogram og et mer individuelttilpasset veiledningstilbud å bidra til at deunge kan utvikle en positiv holdning til framtidigliv, og å finne sin plass i skole og yrkesliv.Både grupperettede og individuelle tiltak erviktige som ledd i en opplærings- og motiva-Figur 1. Etalternativ ogsupplement tiltradisjonellpolikliniskkontroll.56
Page 1: Pediatrisk Endokrinologi 2000;14:54
Page 5 and 6: Hvorfor gruppe ?Gruppe som metode b
Page 7: 3. Bjørgaas M. Hypoglycemia in chi

Ungdom og diabetes - Pediatrisk Endokrinologi

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?